Personopplysningsloven § 3

Foreleggelse av spørsmål vedrørende personvern og ytringsfrihet

Vi viser til brev 16. mars 2004 der Kommunal- og regionaldepartementet ber Lovavdelingen om å vurdere anførsler fra privatpersoner om forståelsen av personopplysningsloven og forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 (ytringsfrihet).

Det er Datatilsynet som fører tilsyn med brudd på personopplysningsloven, mens klager over tilsynets avgjørelser behandles av Personvernnemnda. Tilsynsmyndighetene skal være uavhengige av departementet, noe som var begrunnelsen for at man i personopplysningsloven flyttet klagebehandlingen fra Justisdepartementet til Personvernnemnda. Som ledd i tilsynsarbeidet ligger det til Datatilsynet å ta stilling til hvordan loven er å forstå når den skal anvendes i praksis. Dette understrekes særlig i personopplysningsloven § 46, som gir tilsynet kompetanse til å vedta pålegg om at behandling av personopplysninger i strid med loven skal opphøre.

Det vil være prinsipielt uheldig dersom Lovavdelingen avsier uttalelser om anvendelsen av loven i enkeltsaker på en måte som griper inn i tilsynets saksfelt. Vår uttalelse ville dessuten kunne være misvisende dersom Datatilsynet har et annet syn på lovanvendelsen. Lovavdelingen har på denne bakgrunnen vært varsom med å avgi uttalelser om anvendelsen av loven, og i stedet lagt vekt på å samle erfaringer om hvordan loven virker i praksis slik at etterkontrollen av loven i 2005 blir mest mulig fruktbar.

Disse hensynene gjør seg gjeldende også i saken her. Vi vil derfor nøye oss med å gi en kortfattet oversikt over hvilke av personopplysningslovens bestemmelser som får anvendelse, og hvordan bestemmelsene er å forstå. Dersom det er behov for en vurdering av hvordan loven skal anvendes på de konkrete sakene som er omtalt i henvendelsen hit, ber vi Kommunal- og regionaldepartementet vurdere å forelegge saken for Datatilsynet.

Det sentrale spørsmålet i forhold til personopplysningsloven er om loven gjelder for den som legger ut personopplysninger på internett. Dette er i utgangspunktet elektronisk behandling av personopplysninger, jf. § 3 første ledd bokstav a) jf. § 2 første ledd nr. 1 og 2. Det er likevel mulig at unntaket i § 3 annet ledd fører til at loven ikke gjelder i disse tilfellene: Loven gjelder ikke for behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål. I forarbeidene til loven er bestemmelsen blant annet kommentert slik, jf. Ot.prp. nr. 92 (1998-99) side 102:

”Bakgrunnen for unntaket er at også privatpersoner i stor grad gjør bruk av elektroniske hjelpemidler som f eks PC'er til ulike personlige eller familiemessige gjøremål og fritidsaktiviteter, som f eks å skrive brev eller dagbok, sende og motta korrespondanse, føre adresselister eller laste ned informasjon fra nettverk. De fleste slike aktiviteter vil være elektronisk behandling av personopplysninger, og dermed i utgangspunktet falle innenfor lovens saklige virkeområde. Det vil imidlertid kunne fremstå som et uønsket inngrep i den enkeltes privatliv om man skulle gi behandlingsregler som åpner for kontroll med slik behandling av personopplysninger som vedkommende foretar som privatperson. Samtidig er det klart at personvernkonsekvensene av denne formen for behandling gjennomgående vil være beskjedne, slik at lovregulering er unødvendig og ville virke unødig ressurskrevende. Annet ledd unntar derfor slik behandling fra lovens virkeområde.”

Det er samme sted uttalt at også hjemmesider på nettet kan omfattes av unntaket. Om hjemmesidene har en så privat karakter at dette blir utfallet, må vurderes konkret. I denne vurderingen må det også tas hensyn til lovens formål, jf. § 1.

Dersom det legges til grunn at unntaket ikke gjelder, slik at loven i utgangspunktet får anvendelse, må det også vurderes om saksforholdet faller inn under § 7 som gjør unntak fra deler av loven av hensyn til ytringsfriheten, jf. nærmere proposisjonen side 107 flg. Forholdet til EMK artikkel 10 må trekkes inn i denne vurderingen.

Vi nevner for fullstendighetens skyld at lovligheten av å legge ut personopplysninger på internett ikke bare må vurderes i forhold til personopplysningsloven, men også etter reglene i straffeloven om ærekrenkelser (loven kapittel 23) og reglene om krenkelse av privatlivets fred (§ 390).