A. INNLEDNING

---

1. Generelt om Svalbard

Svalbard omfatter alle øyer, holmer og skjær mellom 10 og 35 grader østlig lengde og 74 og 81 grader nordlig bredde. Samlet landareal er ca 62 700 km². Rundt 54 % av øygruppen er dekket av isbreer. Med sine 39 000 km² er Spitsbergen den største av øyene. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard.

Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 ga Norge suvereniteten over øygruppen og etter 1925 har Svalbard vært en del av Kongeriket Norge. Norsk lovgivning gjelder imidlertid ikke fullt ut for øygruppen. Etter svalbardloven § 2 gjelder norsk strafferett, privatrett og lovgivningen om rettspleien uten videre for Svalbard om ikke annet er bestemt. Andre lover gjelder ikke for Svalbard, med mindre det er gjort uttrykkelig vedtak om det. Det kan også gis særskilte bestemmelser for Svalbard, blant annet er det gitt en egen bergverksordning, egne miljø- og kulturvernregler og en egen turistforskrift for Svalbard. Alle som besøker Svalbard eller oppholder seg på øygruppen plikter å følge de lover og regler som gjelder. Statens interesser på Svalbard ivaretas av Sysselmannen, som er regjeringens øverste representant på øygruppen.

Med unntak av de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya ligger alle bosettingene på Spitsbergen. Totalt var det pr 1 januar 1998 ifølge befolkningsregisteret for Svalbard 2 998 fastboende på øygruppen. Tallet for de norske bosettingene var 1 746. Av disse bodde 1 698 i Longyearbyen, 27 i Ny-Ålesund, 2 på Isfjord radio, 8 på Bjørnøya, 7 i Svea og 4 på Hopen. I tillegg var det 3 overvintrende fangstfolk. Pr august 1998 var det 383 barn i Longyearbyen. Aldersfordelingen var 107 i gruppen 0-6 år og 276 i gruppen 7-18 år.

I de utenlandske bosettingene var det pr 1 januar 1998 registrert totalt 1252 bosatte. Av disse bodde 791 i Barentsburg, 451 i Pyramiden og 10 i Hornsund. Det har senere vært stor fraflytting fra Pyramiden etter at gruvedriften ble lagt ned fra 1998.

Det arbeides med tiltak for å gjøre befolkningsregisteret mer oppdatert. Befolkningsregisteret ble innført 4 februar 1994. I den tiden registeret har vært i funksjon, har det vist seg at registeret ikke fungerer tilfredsstillende, først og fremst fordi fraflytting ikke blir meldt.

Kulldrift er den enkeltnæringen på Svalbard som har flest sysselsatte. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) står for den norske kullvirksomheten og driver en gruve ved Longyearbyen (gruve 7) og en i Svea. Det ble utført ca 230 årsverk i SNSK i 1997. Det russiske selskapet Trust Arktikugol driver kullvirksomhet i Barentsburg. Selskapets gruvevirksomhet i Pyramiden ble avsluttet i april 1998.

De senere årene har det vært en økende aktivitet innen privat næringsvirksomhet. I 1997 utførte denne sektoren ca 465 årsverk. Næringsvirksomheten på Svalbard er nå mer variert enn for få år siden. I tillegg har det vært en økende virksomhet innen forskning og høyere utdanning, først og fremst knyttet til Longyearbyen og Ny-Ålesund.

I tillegg til Sysselmannen er flere andre statsetater og offentlige organer representert på Svalbard. Svalbardrådet, som er sammensatt av representanter for den norske befolkningen, fungerer som rådgivende organ i saker som angår Svalbard, også overfor lokale myndigheter. Det holdes valg til Svalbardrådet hvert annet år. Valget høsten 1992 var det første etter en ny valgordning med politiske lister som i stor grad følger samme mønster som kommunevalg på fastlandet. Rådet har vedtaksmyndighet i enkelte saker og disponerer midler til velferdsarbeid, kulturformål mv. Våren 1996 ble det igangsatt et arbeid med å utrede en styringsmodell for Longyearbyen som gir befolkningen muligheten til økt demokratisk innflytelse i lokalsamfunnet. De forslag dette arbeidet har munnet ut i, vil bli lagt fram i den nye stortingsmeldingen om Svalbard, som er under utarbeidelse.

2. Overordnede mål for svalbardpolitikken

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St meld nr 40 (1985-86) Om Svalbard. Målene er lagt til grunn for senere stortingsmeldinger og ved den årlige behandlingen av svalbardbudsjettet, og må sies å ha befestet seg som mål for norsk svalbardpolitikk. Målene er:

• en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
• korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevet
• bevaring av ro og stabilitet i området
• bevaring av områdets særegne villmarksnatur
• opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Målene ligger innenfor de generelle mål i norsk politikk om sikring av landets sikkerhet og integritet, ivaretakelse av internasjonale rettsregler og forpliktelser og arbeid for internasjonal avspenning og fred. De har sikker forankring i nasjonale interesser og holdninger. De generelle målene for svalbardpolitikken er også i samsvar med de traktatmessige forpliktelser Norge påtok seg da suvereniteten over øygruppen ble internasjonalt anerkjent, og tjener til å møte de internasjonale forventninger som stilles. I en tid da Arktis tiltrekker seg økende interesse, bidrar svalbardpolitikken til at utviklingen i nordområdene kan skje på en fredelig måte og at konflikter unngås.

Det er viktig å se de nevnte målene i sammenheng. En konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet innenfor rammen av traktatens bestemmelser har vært en forutsetning for at de øvrige traktatparter har tillit til at øygruppen ikke blir utnyttet i strid med traktatens bestemmelser.

Våren 1996 ble det igangsatt et arbeid med ny stortingsmelding om Svalbard. Forrige generelle melding om Svalbard ble lagt fram i 1986. Med bakgrunn i den utviklingen Svalbard har gjennomgått siden den gang, legges det opp til en gjennomdrøftelse av norsk politikk for øygruppen i årene som kommer.

3. Bakgrunnen for et eget svalbardbudsjett

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det fremmes et eget svalbardbudsjett.

Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til Svalbardformål. Staten har årlig betydelige utgifter blant annet til støtte til næringsdrift og forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. Forslag til bevilgninger på øvrige departementers budsjetter for 1999 er omtalt nærmere i pkt 5 nedenfor, jf vedlegg 1.

Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. De virksomheter som finansieres over svalbardbudsjettet angår i hovedsak den statlige administrasjonen av Svalbard. Dette er dels virksomhet på Svalbard underlagt Justisdepartementet og dels virksomhet underlagt andre fagdepartement.

Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet, jf St prp nr 1 (1998-99) Justisdepartementet kap 480 og svalbardbudsjettet kap 3035. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter fra Svalbard med utgiftene. Siden den gangen har det vært nødvendig med tilskudd for å dekke underskuddet for den virksomhet som finansieres over svalbardbudsjettet. I perioden 1993-1998 er det bevilget følgende tilskudd til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets budsjett (angitt i 1 000 kroner):

Tilskuddsbeløpene er omregnet til 1998-nivå i henhold til generelle prisindekser, etter samme prinsipp som ved de årlige prisomregningene. Det høye tilskuddsbeløpet i 1996 skyldtes tilleggsbevilgninger til Sysselmannen på grunn av flyulykken på Svalbard i august 1996 og bevilgning til nytt administrasjonsbygg for Sysselmannen, etter at det gamle brant i november 1996. Utgiftene til oppbyggingen ble imidlertid ikke utgiftsført før i 1997, se budsjettets del C kap 20 Statens bygninger i Longyearbyen.

4. Hovedpunkter i forslaget til svalbardbudsjett for 1999

Budsjettrammen for 1999 er på 86,188 mill. kroner. Dette er en reduksjon på ca 0,3 mill. kroner eller vel 0,3 % i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

Den største inntektsposten på svalbardbudsjettet er tilskuddet fra statsbudsjettet, som dekker budsjettunderskuddet, jf over i punkt 3. I forslaget for 1999 er tilskuddet foreslått til 60,518 mill. kroner. Dette utgjør 70,7 % av de samlede inntektene. I budsjettet for 1998 var tilskuddet 61,822 mill. kroner. Dette utgjorde 71,5 % av de samlede inntektene.

Andre viktige inntektsposter er skatter og avgifter fra Svalbard. Kap 3030 post 70 Skatter mm. er for 1999 anslått til 20 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner eller 8,1 % i forhold til vedtatt bevilgning for 1998.

Utmål er et avgrenset område der utmålshaveren for en gitt periode har enerett til å utnytte geologiske ressurser. Årsavgiften for å opprettholde et utmål er 6 000 kroner. I 1997 sa selskapene fra seg 82 utmål, og det ble delt ut 14 nye. Pr 1 januar 1998 ble det opprettholdt 452 utmål. Interessen for å drive prospektering på Svalbard varierer, og er for tiden lav. Det er usikkert om og eventuelt når den kan forventes å ta seg opp igjen. Det er forventet inntekter fra utførselsavgift, årsavgift og utmålsgebyr på tilsammen 2,4 mill. kroner for 1999.

Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett, jf oversikt over fordelingen av utgiftene på postnivå i budsjettets del B. De største utgiftspostene er Sysselmannens transporttjeneste (kap 6), som blant annet inkluderer utgifter til redningshelikopter, Sysselmannen (kap 5) og Statens bygninger i Longyearbyen (kap 20). Følgende oversikt viser utviklingen i utgiftene og inntektene (eksklusive tilskuddet fra statsbudsjettet, jf over) som er bevilget over svalbardbudsjettet i perioden 1993-1998:

 

 

Utgiftene er omregnet fra nominelle tall. Det er bare driftsutgifter, post 01 (tidligere postene 01 og 11) som er tatt med i datagrunnlaget. Det er benyttet regnskapstall for perioden 1993-97 og tall fra Blå bok for 1998. Tallene er justert til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester. Økningen i merverdiavgiften, som er lagt inn i indeksene, gjelder ikke på Svalbard. Denne feilkilden antas oppveid av andre spesielle forhold, blant annet store fraktomkostninger ved innkjøp til Svalbard. Inntektene er ikke prisomregnet, da dette i hovedsak er skatter og avgifter og disse i tråd med vanlig praksis ikke prisomregnes.

For 1999 er det til Svalbardformål foreslått bevilget totalt netto ca 360 mill. kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, jf vedlegg 1, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter, jf vedlegg 1. Tilsvarende tall var i 1998 ca 370 mill. kroner.

5. Forslag til bevilgninger til svalbardformål fra andre departementer over statsbudsjettet (jf budsjettets vedlegg 1)

5.1. Nærings- og handelsdepartementet

For 1999 er det foreslått å bevilge til sammen 142,5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK), Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD), Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU), Kings Bay A/S og Norsk Romsenters Svalsat-prosjekt. Dette er en nedgang på 6,5 mill. kroner sammenlignet med i 1998.

Det foreslås å bevilge 62 mill. kroner til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK). I 1997 produserte SNSK til sammen netto 386 440 tonn kull. Dette er 156 800 tonn mer enn i 1996. Prisnivået på kull var gjennomgående noe lavere i 1997 enn i 1996. Ved årsskiftet 1997/98 hadde selskapet 233 ansatte, mot 231 ansatte året før. SNSK hadde i 1997 driftsinntekter på ca 132 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca 61 mill. kroner. Tilsvarende tall i 1996 var 125 mill. kroner og 82 mill. kroner.

Stortinget ga 19. juni 1995 sin tilslutning til regjeringens forslag om et nytt driftsopplegg for SNSK. Opplegget innebar at produksjonen i gruve 3 ved Longyearbyen av driftsøkonomiske årsaker ble stanset i 1996, ett år tidligere enn opprinnelig forutsatt. I stedet ble det forutsatt regulær produksjonsdrift i Svea fra 1997. Regulær drift i Svea skulle kombineres med noe redusert drift i gruve 7 ved Longyearbyen, slik at den samlede produksjonen i gjennomsnitt ikke oversteg 300 000 tonn pr år etter at den nødvendige omleggingen hadde funnet sted. Bemanningen i SNSK ville med et slikt driftsopplegg gradvis kunne reduseres fra ca 260 ansatte i 1995 til omlag 210 personer. Med et årlig produksjonsvolum på ca 220 000 tonn fra Svea og ca 80 000 tonn fra gruve 7 antok selskapet i 1995 at Sveagruva hadde reserver for 12-13 års drift og at Gruve 7 kunne drives fram mot 2020.

SNSK informerte Nærings- og handelsdepartementet i januar 1998 om at det siden høsten 1997 har inntruffet betydelig fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet. De vanskelige markedsforholdene har gjort det nødvendig for selskapet å iverksette enkelte umiddelbare tiltak for å tilpasse driftskostnadene til reduserte salgsinntekter. Dette omfatter blant annet omlegging av driften i gruve 7, midlertidig høyere produksjon i Svea og nedtrapping av bemanningen ved naturlig avgang. I gruve 7 er produksjonen i de mest kostnadskrevende områdene innstilt til fordel for produksjon i områder som har god kvalitet og som er ferdig oppfart. Driftsplanene er likevel slik at de gjenstående ressursene ikke er avskåret fra en eventuell drift i framtiden. Dersom kullprisene holder seg på et lavt nivå i tiden framover, ser selskapet for seg en avvikling av gruve 7 allerede ved utgangen av 2001. Det vil bli foretatt en bred vurdering av den norske kulldriften i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

SNSK har med virkning fra 1. januar 1997 overdratt alle boligene til Store Norskes Boligstiftelse. Samtidig gikk man over til at de ansatte skulle betale husleie for boligene.

Det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) og Svalbard Næringsutvikling AS (SNU). Svalbard Samfunnsdrift AS er morselskap i et konsern med tre heleide datterselskaper; Svalbard Næringsbygg AS, Svalbard Næringsutvikling AS og Svalbard Service Senter AS.

De største enkeltprosjektene for Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) i 1997 var utbygging av fjernvarmenettet, arealplanlegging og tilrettelegging av nye tomteområder. Ved utgangen av 1997 var det 78 ansatte i SSD. Hele konsernet hadde ved årsskiftet 142 ansatte.

SSD forhandlet høsten 1997 med konsernets ansatte om å føre driftskostnadene for boligmassen over på leieboerne. Endringene ble gjennomført med virkning fra årsskiftet 1997/98. Etter mange år med høy innsats på vedlikeholdssiden har SSD´s boligmasse ifølge selskapet en standard som i årene fremover vil gi lavere vedlikeholdskostnader. Samtidig er driften effektivisert. I den kommende stortingsmeldingen om Svalbard skal boligpolitikken for Longyearbyen vurderes.

Hovedoppgaven for Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) er å arbeide for etablering av ny lønnsom privat virksomhet på Svalbard. De arbeidsplassene som skapes forutsettes å være stabile og i størst mulig grad ha helårig virksomhet som utgangspunkt. SNU har også en sentral oppgave med å yte veiledning til næringslivet på Svalbard.

I 1997 var Svalbard preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen, der det ble utført til sammen ca 960 årsverk. Dette er ca 240 flere årsverk enn i 1990. De fleste årsverkene i Longyearbyen utføres innen privat virksomhet. De senere års økning i aktiviteten i privat sektor har bidratt til at Longyearbyen har blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning. En undersøkelse fra SNU viser at lønnsomheten i de private foretakene i Longyearbyen er på linje med eller bedre enn i norsk næringsliv for øvrig.

Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene. Ifølge statistikk utarbeidet av SNU ble det registrert til sammen 44 948 gjestedøgn ved hoteller og gjestehus i Longyearbyen i 1997, mot 48 001 i 1996 og 32 695 i 1995. I Ny-Ålesund ble det i 1997 registrert 1 053 gjestedøgn knyttet til turisme, kurs og konferanser, mot 1 504 i 1996 og 2 758 i 1995. I tillegg ble det i Ny-Ålesund i 1997 registrert 11 886 gjestedøgn knyttet til forskning, mot 8 950 i 1996 og 8 500 i 1995. Det russiske kullselskapet Trust Arktikugol tilbyr overnatting og servering i Barentsburg og Pyramiden.

Dette krever en planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å sikre at hensynet til miljøvern og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt. Det kan i den forbindelse nevnes at forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard av 18. oktober 1991 ble satt i kraft 1. januar 1992. Målet med forskriften er å verne om Svalbards naturmiljø og kulturminner, medvirke til at det eksisterende regelverket på disse og andre områder blir etterlevd og ivareta tryggheten til de reisende. Med virkning fra 1. januar 1998 er det vedtatt endringer i forskriftens regler om melde- og forsikringsplikt for å tilpasse regelverket til de erfaringer som er gjort i den tiden forskriften har vært i kraft. I tillegg har Sysselmannen iverksatt informasjonstiltak rettet mot turister, der man særlig har fokusert på isbjørnfaren.

Videre er det foreslått å bevilge 27 mill. kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer, inkludert 25 mill. kroner til finansiering av nytt messe- og servicebygg. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 18 ansatte ved utgangen av 1997.

I 1996 ble vedtektene for Kings Bay AS endret. Formålsparagrafen fastslår nå at selskapets virksomhet særlig skal ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. To av styrets medlemmer velges etter forslag fra henholdsvis Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet. I 1998 skiftet selskapet navn fra Kings Bay Kull Compani AS til Kings Bay AS.

Den økende interessen for etablering og utvidelse av forskning på stedet stiller krav til hvordan selskapet legger forholdene til rette. Forskningsaktivitet og tilrettelegging av infrastrukturen gis prioritet i samsvar med intensjonene i strategisk plan for stedet, utviklet av selskapet og Norsk Polarinstitutt i fellesskap. Annen næringsvirksomhet må tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten krever. Norske, tyske, britiske, italienske og japanske forskningsinstitusjoner har etablert seg permanent på stedet. I tillegg benytter andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive permanent forskning.

Sommeren 1996 startet byggingen av en nedlesestasjon for satellitter i polarbaner i nærhet av Longyearbyen (Svalsat-prosjektet). Stasjonen begynte prøvedrift i 1997, og skal ferdigstilles ved årsskiftet 1998-99. Prosjektet blir ledet av Norsk Romsenter og skal etter planen utføre tjenester for internasjonale satellittorganisasjoner, blant annet Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen (EUMETSAT) og NASA. Totalkostnadene for Svalsat ble anslått til 70 mill. kroner, jf St prp nr 1 (1995-96), hvorav en direkte statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner ble forutsatt dekket ved øremerket tilskudd over Norsk Romsenters budsjett. Det er så langt avsatt 23,1 mill. kroner til Svalsat-prosjektet i årene 1996-98. For 1999 er det foreslått å bevilge 3,5 mill. kroner til Svalsat-prosjektet over kap 922 Norsk Romsenter post 70 Tilskudd. Den resterende andelen av det anslåtte statlige bidraget, dvs inntil 1,4 mill. kroner, foreslås gitt som tilsagnsfullmakt i 1999.

Videre har Andøya Rakettskytefelt AS bygd opp et rakettskytefelt for oppskyting av vitenskapelige raketter fra Ny-Ålesund (Svalrak). Investeringene er i størrelsesorden 7,4 mill. kroner og er finansiert over Andøya Rakettskytefelts budsjett og ved bruker- og lånefinansiering.

5.2. Miljøverndepartementet

I tråd med St meld nr 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard er miljøvernforvaltningen på øygruppen styrket i perioden 1996-1998. Det er opprettet en miljøvernavdeling hos Sysselmannen under ledelse av en miljøvernsjef, og det er overført to stillinger knyttet til kulturminneforvaltningen fra Tromsø museum til Sysselmannen. Det er etablert nære styringsordninger mellom Sysselmannen og den sentrale miljøvernforvaltningen. Miljøverndepartementet har delegert beslutningsmyndighet etter miljøvernforskriftene for Svalbard til Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn. Det er for 1999 foreslått bevilget 1,5 mill. kroner over Miljøverndepartementets kap 1470 Tilskudd til Sysselmannens miljøvernarbeid, lønns- og driftsmidler til miljøvernsjefstillingen. Spørsmålet om å videreføre denne ordningen vil bli drøftet i forbindelse med ny stortingsmelding om Svalbard.

Regjeringen nedsatte i 1996 et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. I St meld nr 22 (1994-95) la regjeringen til grunn at miljøvernlovgivningen som utgangspunkt bør gi et minst like sterkt vern av miljøet på Svalbard som på fastlandet, og at det på grunn av Svalbards unike miljøverdier i enkelte tilfeller kan være behov for et strengere vern. Dette sluttet Stortinget seg til, jf Innst S nr 11 (1995-96). Miljøvernlovutvalget for Svalbard skal etter planen legge fram sin utredning i 1999.

Videre har Miljøverndepartementet fastsatt en forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på øygruppen. Planen skal sikre at man med basis i miljømessige rammekrav kanaliserer de ulike formene for turisme til områder der ferdsel kan gjennomføres uten at naturmiljøet blir truet.

Det er for 1999 foreslått å bevilge 5,5 mill kroner over kap 1410 Polarforskning, jf vedlegg 1. Det faktum at Svalbard er det lettest tilgjengelige høyarktiske området i verden, de klimatiske forholdene og den velutviklede infrastrukturen gjør øygruppen spesielt attraktiv for forskning. Interessen for forskning i polarområdene er stadig stigende, både nasjonalt og internasjonalt. Årsakene er i første rekke økt innsikt i den sentrale rollen polarområdene har for å forstå de globale miljøproblemene, deres ressurspotensiale og deres verdi som relativt urørte referanseområder. Svalbard utgjør et særlig verdifullt ressursgrunnlag for naturvitenskapelig grunnforskning.

Det er en norsk målsetting å utvikle Svalbard til en ledende internasjonal base for polarforskning, der Norge er både en viktig deltager i forskningen og vertskap for internasjonale forskningsmiljøer. Flere utenlandske forskningsinstitusjoner har etablert vitenskapelige stasjoner i Ny-Ålesund. Dette gjelder Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Også Kina har vist interesse for å etablere forskningsvirksomhet her. Polen og Russland har egne forskningsstasjoner på Svalbard. Den norske forskningsinnsatsen på Svalbard er nærmere omtalt under kap 1471 Norsk Polarinstitutt i Miljøverndepartementets St prp nr 1 (1998-99). Den mest oppdaterte oversikten over all forskning som utføres på Svalbard finnes i Norsk Polarinstitutts publikasjon "Research in Svalbard", som kommer ut hvert år. Her samles data om all forskningsaktivitet som innmeldes til Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt.

Norges forskningsråd er som strategisk forskningsorgan tillagt et særskilt ansvar for prioritering av, samordning av og årlig rapportering om polarforskningen. Rapporteringen skal blant annet omfatte ressurstilgang, aktivitetsomfang og en kvalitativ vurdering av norsk polarforskning. Rapporten skal videre konkludere med eventuelle nødvendige tiltak for å styrke polarforskningen og samordne den bedre.

Som oppfølging av St meld nr 42 (1992-93) Norsk polarforskning utarbeidet Forskningsrådet i 1996 "Strategisk plan for norsk forskning i Arktis" og "Strategisk plan for forskning på de norske ekspedisjonene til Antarktis".

På oppdrag fra Miljøverndepartementet la Forskningsrådet i 1997 fram utredningen "Organisering av forskningen på Svalbard". Et av forslagene i denne utredningen er å opprette et koordinerings- og samarbeidsorgan mellom Forskningsrådet, de viktigste forsknings- og utdanningsaktørene og samfunnsinstitusjonene på Svalbard. Med virkning fra mars 1998 ble Svalbard Science Forum (SSF) opprettet, i første omgang for en prøveperiode på 2 år. SSF har fast sekretariat i Longyearbyen. Videre utarbeidet Forskningsrådet i 1998 "Strategisk plan for videreutvikling av Svalbard som forskningsplattform".

Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og et avdelingskontor og et stort feltlager i Longyearbyen. Avdelingen i Longyearbyen består av 18 medarbeidere og vil ligge på dette nivået også i 1999. Instituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 1999 anslått at ca 58 mill. kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap 1471 Norsk polarinstitutt er relatert til Svalbard, jf vedlegg 1. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet, se del C nedenfor.

Polarinstituttet har inngått samarbeidsavtaler blant annet med Japan, Frankrike og Italia for å stimulere til økt internasjonal forskningsaktivitet. Ny-Ålesund har fått status som Large Scale Fasility innenfor EU`s forskningsprogram.

En godt utbygd infrastruktur på Svalbard, som inkluderer de felt- og materielltjenester Polarinstituttet yter, er en viktig forutsetning for å styrke forskningsvirksomheten på øygruppen. Norsk Polarinstitutt har gjennom de siste årene bygd ut sin felt- og materiellservice på Svalbard og tilbudet er i økende grad gjort tilgjengelig for norske og utenlandske forskere som har aktivitet på øygruppen. Det er inngått et nært samarbeid med Sysselmannen og UNIS når det gjelder leveranse av materiell og tjenester. Polarinstituttet har sammen med Sysselmannen bygd opp et kommunikasjonsnett på øygruppen.

Polarinstituttet vil gjennom Statsbygg som byggherre ferdigstille en ny norsk forskningsstasjon i Ny-Ålesund første kvartal i 1999. Dette er samtidig et ledd i en større satsing på norsk forskning på Svalbard, med oppbygging både i Ny-Ålesund og i Longyearbyen. I dette inngår også radioteleskopet ved Statens kartverks geodesimålestasjon i Ny-Ålesund, som ble åpnet i 1995, og luftmålestasjonen på Zeppelinerfjellet i Ny-Ålesund. Det er for 1999 foreslått bevilget 10,4 mill. kroner til Kartverkets Svalbardrelaterte oppgaver, jf vedlegg 1.

5.3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningen kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktivitet og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til forskerinitiert forskning og forskningsprogrammet "Arktisk lys og varme". For 1999 er det foreslått 3,5 mill kroner til dette forskningsprogrammet. Videre har Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. 60 % av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet ved UNIS er forskning. Departementet gir også grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt (FNI).

EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. En ny stor forskningsradar ble åpnet i Longyearbyen i august 1996. Radaren har som formål å granske prosesser i atmosfæren, herunder nordlyset, ozonutviklingen osv. Svalbard er et ideelt sted for denne type forskning. Radaren har også viktige praktiske bruksområder for navigering, satellittposisjonering, telesamband osv.

Siden høsten 1993 har det vært utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen. 210 studenter fulgte undervisningen eller arbeidet med hovedfags- og doktorgradsoppgaver ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) i 1997. UNIS er et samarbeidstiltak mellom de fire universitetene i Norge og er organisert som en stiftelse. Studietilbudet består i studieretningene arktisk biologi, arktisk geofysikk, arktisk teknologi og arktisk geologi. Disse fagene er valgt for å benytte Svalbards naturgitte forutsetninger. Det er for 1999 foreslått bevilget 30 mill. kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap 281 til utstyr og drift av UNIS.

Utgiftene til Longyearbyen skole bevilges over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat. For å samle bevilgningene til Longyearbyen skole på ett budsjettkapittel, er det i forbindelse med budsjettet for 1999 foreslått overført kr 940 000 fra svalbardbudsjettets kap 2 Tilskudd til lærerlønn, kulturelle formål m m, post 50 Tilskudd til lærerlønnsutgifter, til statsbudsjettets kap 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, jf. omtale i budsjettets del C. Longyearbyen skole hadde 195 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 1997-98.

Barn og unge som for kortere eller lengre tid oppholder seg på Svalbard har av mange årsaker spesielle oppvekstvilkår. Det er ansett som viktig å legge forholdene til rette slik at svalbardsamfunnet selv kan iverksette tiltak for barn og unge i samsvar med behovene i de ulike aldersgruppene. Svalbardrådet og Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) er, sammen med foreldrene, sentrale aktører i dette arbeidet i Longyearbyen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen over budsjettet til Meteorologisk institutt. For 1999 er det foreslått bevilget 8,15 mill kroner til de meteorologiske stasjonene.

5.4. Samferdselsdepartementet

I 1997 reiste i alt 54 463 passasjerer over Svalbard lufthavn. I 1996 var antallet 61 308. Til sammenligning ble det registrert 32 784 passasjerer i 1993. Utenlandsk rutetrafikk opphørte da Aeroflot innstilte sine faste avganger i 1991. Det foretas imidlertid enkelte charterflyvninger.

Det er for 1999 foreslått bevilget 17,9 mill. kroner til driftsutgifter knyttet til Svalbard lufthavn, Longyear. Videre er det foreslått bevilget 11,6 mill kroner til investeringer ved flyplassen. Samtidig forventer en inntekter fra flyplassen på 15,7 mill. kroner. Utbedring av rullebanen skulle ha vært ferdigstilt i 1999, men er utsatt i påvente av nærmere undersøkelser av setningsforholdene. Av større investeringer er det for 1999 foreslått bevilget 3,0 mill. kroner til 2 DME-anlegg. Videre er det foreslått 2,0 mill. kroner som startbevilgning til prosjektering av et nytt ekspedisjonsbygg med tilhørende fly- og landsideanlegg. Dette tiltaket er foreløpig ikke kostnadsberegnet.

Telenor AS tilbyr telenett og teletjenester til Svalbard. Teletrafikken til og fra øygruppen går via satellittsamband, og Telenor er pålagt å sørge for slikt samband. Telenors tilbud til Svalbard inngår i de spesielle samfunnspålagte oppgaver som Telenor er pålagt i konsesjon. Fra 1. januar 1999 tilbys tjenestene på kommersielt grunnlag.

Særlovselskapet Posten Norge BA, som ble etablert fra 1. desember 1996, viderefører det tidligere Postverkets samfunnspålagte oppgaver på Svalbard i tråd med forutsetningene ved omdanningen. Som en midlertidig ordning for 1998 påtok Justisdepartementet seg å dekke utgiftene til frakt av post mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Også for 1999 foreslås det bevilget et tilskudd til dekning av disse utgiftene over svalbardbudsjettets kap 7 Tilfeldige utgifter, jf del C nedenfor. Spørsmålet om framtidig håndtering av dette vil bli tatt opp i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

5.5. Barne- og familiedepartementet

Lov om barnetrygd er gjort gjeldende for personer som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdlovens § 2-3 og som oppholder seg på Svalbard. Det ble i 1997 utbetalt barnetrygd til om lag 225 barn bosatt på Svalbard. For 1999 er det forventet at i underkant av 3,2 mill. kroner vil gå til dekning av utgifter til barnetrygd for bosatte på Svalbard over kap 845 Barnetrygd post 70 Tilskudd.

Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre er på samme måte som barnetrygdloven gjort gjeldende for Svalbard. Budsjetterte kostnader til kontantstøtte bygger på anslag. Det er for 1999 foreslått bevilget 1,3 mill. kroner til kontantstøtte for bosatte på Svalbard over kap 844 Kontantstøtte til småbarnsforeldre post 70 Tilskudd.

Barne- og familiedepartementet gir økonomisk støtte over sitt budsjett til drift av barnehager. Barnehageloven gjelder ikke på Svalbard. Driftstilskudd blir derfor ikke automatisk utløst ved godkjenning som for barnehager på fastlandet, men etter departementsvedtak i hvert enkelt tilfelle. Driftstilskuddet utbetales gjennom Sysselmannen. Det er i dag to ordinære barnehager i Longyearbyen, henholdsvis Longyearbyen barnehage og Kullungen barnehage. Det er også familiebarnehagedrift i Longyearbyen. Det statlige tilskuddet til barnehagedrift vil i 1999 utgjøre omlag 2,1 mill. kroner.

Lov om barneverntjenester gjelder i utgangspunktet ikke på Svalbard, men det er gitt en egen forskrift som gir deler av loven anvendelse på øygruppen. Forskriften regulerer fordelingen av ansvar og dekning av utgifter til barneverntiltak overfor barn under 18 år som oppholder seg på Svalbard. De oppgaver som barnevernloven legger til den kommunale barneverntjenesten er etter forskriften for Svalbard lagt til Sysselmannen. Disse oppgavene skal Sysselmannen utføre i samråd med SSD. Videre har fylkesnemnda i Troms, Troms fylkeskommune og fylkesmannen i Troms fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte bosatte på Svalbard. SSD sørger for dekning av tiltak etter barnevernloven ved bevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet. Det ytes statsrefusjon for utgifter til tiltak som iverksettes og gjennomføres på fastlandet.

5.6. Sosial- og helsedepartementet

Longyearbyen sykehus utfører helsetjenesten til den norske befolkningen på Svalbard. Institusjonen har som overordnet mål å gi tilfredsstillende helsetjeneste til den fastboende befolkningen og alle som ferdes på og rundt øygruppen. Bevilgningene til sykehuset dekkes over Sosial- og helsedepartementets kap 738 Helsetjenesten på Svalbard. For 1999 foreslås det bevilget 10,7 mill. kroner til helsetjenesten på Svalbard. Samtidig er det forventet inntekter på ca 1,3 mill. kroner knyttet til helsetjenesten på Svalbard. De russiske bosetningene i Barentsburg og Pyramiden har egen helsetjeneste som er egenfinansiert, jf reglene i bergverkslovgivningen for Svalbard.

På grunn av endringer i samfunnsforholdene har behovet for helsetjenester endret seg. Longyearbysamfunnet er endret fra et "mannssamfunn" til et "familiesamfunn". Videre er kommunikasjonsmulighetene med fastlandet over tid bedret. Disse endringene i rammebetingelsene er fulgt opp med blant annet økt vekt på forebygging og primærhelsetjeneste. Det vises til omtale i svalbardbudsjettet for 1998.

Sykehuset fungerer på samme måte som et helsesenter på fastlandet og har lokalsykehusfunksjoner. Videre er sykehuset et akuttmedisinsk beredskapssykehus, og sykehusets personell skal, innenfor sin beredskapsordning, bemanne Sysselmannens redningshelikopter ved ambulanseoppdrag. Ved større ulykker på øygruppen og i farvannene rundt Svalbard, må det tilkalles bistand fra fastlandet. Helsetjenesten på Svalbard er ikke dimensjonert for omsorg og pleie som befolkningen forventer på fastlandet. Sykehuset må derfor avslå forespørsler om slike tjenester.

5.7. Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, Sysselmannens administrasjonsbygg og ca 130 boenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya.

Driftsutgiftene for Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus dekkes over kap 2445 Statsbygg. Det er for 1999 foreslått bevilget 2,4 mill. kroner til skolebygninger i Longyearbyen og 0,95 mill. kroner til Longyearbyen sykehus.

Ved innføring av husleieordningen for statlige eiendommer 1. januar 1993 ble de statlige eiendommene Statsbygg forvaltet på Svalbard holdt utenfor ordningen. Der hvor Statsbygg i etterkant har brukt ordinære fullmakter til kjøp og bygging, betales imidlertid leie til Statsbygg på vanlig måte. Dette gjelder lager- og verkstedbygg for Statens forurensingstilsyn og Sysselmannen og boligene som har kommet til de siste tre årene.

I 1998 ble det startet bygging av en ny forskningsstasjon for Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund, finansiert innenfor Statsbyggs fullmakter, jf. omtale under pkt 5.2 over.

De øvrige eiendommene Statsbygg forvalter, dekkes over svalbardbudsjettet kap 20, jf omtalen i del C nedenfor.

5.8. Finans- og tolldepartementet

Ny lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996. Loven trådte ikraft 1. januar 1998. Loven avløste tidligere skattelov for Svalbard av 15. juni 1925.

Hovedhensikten med ny svalbardskattelov var å få tidsmessige regler som tar hensyn til de særlige behovene på Svalbard. I den nye loven videreføres hovedprinsippet om at personer som er bosatt på Svalbard og selskaper som er hjemmehørende der på visse vilkår skal ha alminnelig skatteplikt til Svalbard, men det er foretatt enkelte endringer i kriteriene for dette. Den nye loven inneholder også visse endringer i forhold til gjeldende reglene om begrenset skatteplikt til Svalbard. Etter den nye loven skal personer og selskaper ha begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet under opphold på Svalbard, og for formue og inntekt av fast eiendom der. Hovedtrekkene i tidligere skattelov om fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue til Svalbard er videreført i den nye loven, men det er foretatt en rekke presiseringer og justeringer. I den nye loven ble de alminnelige bestemmelsene om ligningsforvaltning og skatteinnkreving i stor grad gjort gjeldende for Svalbard. Det legges imidlertid fortsatt opp til at skattenivået på Svalbard skal være vesentlig lavere enn på fastlandet.

Ved kgl res av 12 desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget ligningskontor med kontorsted på Svalbard. Ligningskontoret ble åpnet i Longyearbyen i september 1998. Bevilgningene til Lingningskontoret går over svalbardbudsjettet, se omtalen av kap 22 Ligningsforvaltningen for Svalbard i del C nedenfor.

I henhold til overgangsreglene i forskriften skal likningen for 1997 (og tidligere år), og oppgjør etter den tidligere lønnstrekksordningen gjennomføres av Ligningsrådet for Svalbard, som har eget kontorsted ved Oslo likningskontor. Ligningskontoret for Svalbard skal deretter avvikles. Det vises til omtalen i del C nedenfor.