C. DE ENKELTE UTGIFTS- OG INNTEKTSKAPITLER

KAP 1 SVALBARD KIRKE

Kirken betjener alle bosettinger på øygruppen, også de russiske i Barentsburg og Pyramiden og den polske i Hornsund. Det er faste gudstjenester i Svalbard kirke, mens øvrige bosettinger besøkes ellers. Kirken utfører alminnelige kirketjenester, som dåp og vigsler, og driver i tillegg et utstrakt korarbeid.

Kirken har et nært samarbeid med skolen og sykehuset. Kirkens peisestue blir benyttet som samlingspunkt i Longyearbyen, blant annet gjennom kirkekaffe, åpent hus og turistbesøk.

Kirken utfører 3 årsverk. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og utgifter til menighetsarbeid, reiseutgifter, kontorutgifter, vedlikehold og drift av tjenestebil og snøscooter, bolig til kateket, anskaffelse av kombibil og innredning av nytt kontor. Det arbeides med sikte på at Sysselmannen skal overta regnskapsføreransvaret for kirken, jf omtale under kap 5 Sysselmannen..

KAP 2 TILSKUDD TILl SVALBARDRÅDET OG KULURELLE FORMÅL

Post 50 Tilskudd til lærerlønnsutgifter m.m.

Det er for 1999 foreslått en rammeoverføring fra svalbardbudsjettet kap 2 Tilskudd til lærerlønn, kulturelle formål m.m, post 50 Tilskudd til lærerlønnsutgifter, til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kap 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, post 01 Driftsutgifter på statsbudsjettet. Dette medfører at Justisdepartementet kap 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskudd reduseres med tilsvarende beløp. Denne overføringen vil samle alle utgifter til Longyearbyen skole på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Kapitteloverskriften er foreslått endret som følge av dette.

Post 70 Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard

Det foreslåtte beløpet skal - i tråd med praksis - fordeles mellom de norske og russiske bosettingene. Det foreslås at Svalbardrådet får bevilget 785 000 kroner til støtte til velferdsformål. Det er en forutsetning at midlene blir fordelt slik at de også kommer den norske befolkningen i de andre norske bosettingene til gode. Velferdsarbeidet i Ny-Ålesund er foreslått støttet med 25 000 kroner. Til de russiske bosettingene i Barentsburg og Pyramiden er det foreslått satt av 100 000 kroner.

I tillegg til bevilgninger på denne budsjettposten disponerer stiftelsen "Handel med ansatte" i samsvar med Bergverksordningen for Svalbard § 30 overskuddet fra handelsvirksomheten til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på Svalbard til kultur- og velferdsformål. Stiftelsen fordelte 2,2 mill. kroner til slike formål i 1997.

Det er også over Kulturdepartementets budsjett for 1999 foreslått avsatt midler til velferdstiltak på Svalbard. Det er over kap 320 Allmenne kulturformål post 78 Ymse faste tiltak foreslått et tilskudd på 115 000 kroner til kulturtiltak på Svalbard. Norsk Kulturråd forvalter tilskuddet, som kanaliseres gjennom Svalbardrådet. Videre er det over kap 326 Bibliotek og litteraturformål post 78 Ymse faste tiltak foreslått å bevilge 122 000 kroner til bibliotektjeneste på Svalbard. Svalbard Samfunnsdrift AS har driftsansvar for Longyearbyen Folkebibliotek, men Svalbardrådet yter tilskudd til driften.

Post 71 Tilskudd til Svalbardrådet

Svalbardrådet er opprettet i henhold til instruks 12 august 1981. Svalbardrådet velges av og blant befolkningen i Longyearbyen og Svea og det holdes valg hvert annet år. Svalbardrådet skal etter instruksen være et rådgivende organ for den lokale og sentrale administrasjon, men kan treffe vedtak i saker der avgjørelsesmyndigheten er lagt til Svalbardrådet. Spørsmålet om Svalbardrådets myndighet skal utvides er for tiden under utredning og vil bli tatt opp i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

Det foreslås å bevilge 840 000 kr til Svalbardrådet. Tilskuddet skal blant annet dekke lønns- og driftsutgifter. For 1999 er bevilgningen foreslått økt sammenlignet med tidligere år for å gi muligheten til blant annet delvis avlønning av leder i Svalbardrådet og til kostnader forbundet med åpne møter.

Bevilgningen under denne posten vil komme i tillegg til bevilgningen under post 70 som Svalbardrådet vil disponere til støtte til velferdsformål . Det er således samlet sett foreslått å bevilge 1 625 000 kroner til Svalbardrådet over svalbardbudsjettet for 1999.

KAP 5 SYSSELMANNEN
(jf kap 3005)

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard og skal ivareta den norske stats interesser på øygruppen med tilhørende territorialfarvann, herunder Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten. En rekke statsoppgaver som på fastlandet er lagt til forskjellige myndigheter, er samlet hos Sysselmannen, jf svalbardloven § 5. Han har samme myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også politimester, herunder leder av den lokale redningstjeneste og øverste brannvernmyndighet, namsmann, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten. Videre er Sysselmannen tillagt oppgaver på en rekke områder, blant annet innen naturforvaltning og kulturminnevern, og er registerfører for befolkningsregisteret for Svalbard.

Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet. I saker der Sysselmannen utøver myndighet etter delegasjon fra andre departementer er han faglig underlagt vedkommende departement. Det ble i 1997 utført 20,5 årsverk ved sysselmannsbestillingen.

Sysselmannsbestillingen har hatt en jevn vekst de senere årene, både på grunn av flere oppgaver og på grunn av større kompleksitet i oppgavene. Sysselmannsbestillingen står overfor stadig nye utfordringer som følge av nye nasjonale mål for øygruppen, særlig innen natur- og kulturminnevern, jf St meld nr 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard, og som følge av vesentlige endringer i svalbardsamfunnet. Mange utfordringer er knyttet til utviklingen av turismen, stor forskningsetablering og en sterk utbygging av infrastrukturen. I tillegg er det igangsatt flere omfattende forskrifts- og utviklingsarbeider der sysselmannsbestillingen er trukket inn.

For å implementere økonomireglementet for staten hos Sysselmannen, har det vært arbeidet med nye økonomiinstrukser for Sysselmannen. Disse forventes å være ferdige i løpet av høsten 1998. Videre arbeides det med innføring av konsernkontoordningen og nytt økonomisystem ved bestillingen. Statlig regnskapssentral er valgt og videre fremdrift skjer i samarbeid med den.

Som følge av innføringen av økonomireglementet, har Justisdepartementet og Sysselmannen i samarbeid med de aktuelle fagdepartementer utredet muligheten for at Sysselmannen kan overta regnskapsføreransvaret for kap 1 Kirken og kap 11 Bergmesteren for Svalbard. Dette forutsetter unntak fra økonomiregelverket på visse punkter. Ordningen vil tidligst kunne iverksettes fra 1. januar 1999.

Sysselmannens arbeid i forhold til år 2000-problematikken angår både etatens interne utstyr og tiltak Sysselmannen må iverksette overfor samfunnet for øvrig av beredskapshensyn. Hos Sysselmannen er to separate lokalnettverk med tilhørende pc-er og annet utstyr, telefonsentral, callingsentral, brannalarm, eget sambandsutstyr og GPS-radioer berørt av problematikken. Det er iverksatt kartlegging av hvilke systemer som er år 2000-kompatibel, og nødvendig oppgradering/utskifting av utstyr vil bli foretatt. Det er konstatert at lokalnettet som politiavdelingen benytter ikke håndterer overgangen til år 2000. Sysselmannen samarbeider med Politiets Datatjeneste om dette, og er i den forbindelse tatt med i prosjektet Lokal IT.

I forhold til de beredskapsmessige oppgaver år 2000-problematikken reiser, har Sysselmannen vært i kontakt med sentrale lokale aktører for å kartlegge i hvilken grad disse er forberedt på overgangen. Dette vil i nødvendig grad bli fulgt opp videre.

Det er for 1999 foreslått å bevilge 16, 875 mill. kroner over kap 5 Sysselmannen. I tillegg er det over Miljøverndepartementets budsjett kap 1470 foreslått bevilget 1,5 mill. kroner som tilskudd til miljøvernarbeidet hos Sysselmannen. Av dette gis det i form av en posteringsfullmakt 0,55 mill. kroner til lønnsmidler for miljøvernsjefen, jf kap 3005 Sysselmannen. Den samlede bevilgningen til kap 5 Sysselmannen blir således 17,425 mill. kroner. Det resterende av Miljøverndepartementets bevilgning på kap 1470 er prosjektmidler og vil i hovedsak bli gitt i form av belastningsfullmakter. Disse skal således utgiftsføres Miljøverndepartementet.

Fra 1 januar 1997 ble kulturminneforvaltningen for Svalbard overført fra Tromsø museum til Sysselmannen. Det foreslås at utgiftene til de to stillingene innen kulturminneforvaltningen, som hittil er lønnet over kap 9 Kulturminner, av praktiske grunner fra 1999 blir overført til kap 5 Sysselmannen. Kap 9 Kulturminner er foreslått redusert som følge av dette.

Sysselmannen disponerer betydelige utstyrs- og transportressurser, som er nødvendig for å kontrollere og holde oppsyn med den 63 000 km 2 store øygruppen. Utstyrsparken inkluderer blant annet terrenggående beltevogner, småbåter, snøscootere, biler, rednings- og feltutstyr, sambandsutstyr og oljeberedskapsutstyr. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke nødvendige utgifter til vedlikehold og fornyelse av dette utstyret. Sammen med helikopter og skip, jf kap 6, er utstyrsparken nødvendig også ut fra Sysselmannens ansvar for redningsberedskapen på øygruppen.

KAP 3005 SYSSELMANNEN
(jf kap 5)

Kapitlet korresponderer med kap 5. Inntektene omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. Bøter inndrives av Statens Innkrevingssentral, men inntektsføres Sysselmannen. Inntektene under dette kapitlet varierer fra år til år og det er derfor vanskelig å gi et presist anslag.

Regnskapstallet for 1997 omfatter fullmakter fra Miljøverndepartementet. I tallet for Blå bok for 1998 er slike fullmakter ikke tatt inn. For 1999 framgår posteringsfullmakten fra Miljøverndepartementet som gjelder avlønning av miljøvernsjefen, av bevilgningsforslaget, både av kap 5 og kap 3005, jf omtalen i kap 5 Sysselmannen. Eventuelle lønnstilskudd fra Miljøverndepartementet ut over miljøvernsjefsstillingen vil bli gitt som posteringsfullmakter og vil bli inntektsført kap 3005.

KAP 6 SYSSELMANNENS TRANSPORTTJENESTE
(jf kap 3006)

Avstandene på Svalbard er store. Det finnes ikke offentlige kommunikasjonsmidler for intern transport på øygruppen. For å kunne utøve den oppsynsvirksomhet som er nødvendig for norsk suverenitetshåndhevelse, er Sysselmannen helt avhengig av helikoptre og skip. Disse transportmidlene er også helt nødvendige for en effektiv redningstjeneste og for ambulanse- og syketransport, også utenfor Svalbards territorialfarvann. Transportmidlene brukes dessuten til naturoppsyn og forebyggende arbeid mot miljøkriminalitet. Uten helikopter og skip vil det ikke være mulig å føre et effektivt tilsyn med verneområder, kulturminner, jakt, ferdsel og turisme også i de fjerne delene av øygruppen.

Kapittel 6 dekker stasjonering og drift av to tjenestehelikoptre. Sysselmannen har avtale med Airlift AS, som stiller et Super Puma helikopter med avansert redningsutstyr og et Bell 212 helikopter med redningsutstyr til Sysselmannens disposisjon. Avtalen fastsetter at utleie til andre brukere skal inntektsføres Sysselmannen, jf kapittel 3006.

Videre dekker kapittel 6 utgifter til leie av tjenestefartøy med helikopterdekk. Det er inngått avtale med Ramfjord Invest KS om leie av M/S Polarsyssel, som er et isgående fartøy på 500 b.r.t, syv måneder hvert år. Bevilgningen under dette kapitlet er foreslått økt for 1999 på grunn av at satsene både for stasjonering og bruk av helikoptrene og for leie av M/S Polarsyssel i henhold til kontraktene har økt.

KAP 3006 SYSSELMANNENS TRANSPORTTJENESTE
(jf kap 6)

Kapitlet korresponderer med kap 6 og viser forventede inntekter ved utleie av de transportmidler som Sysselmannen disponerer. Etter avtale med nåværende leverandører av transporttjenester, skal Sysselmannen ha inntektene dersom disse benyttes av andre.

Ved en inkurie var beløpene på post 01 og 02 byttet om i svalbardbudsjettet for 1998. Denne feilen ble rettet opp ved behandlingen av Innst S nr 252 (1997-98).

KAP 7 TILFELDIGE UTGIFTER

Bevilgningen under denne posten disponeres av Justisdepartementet. Posten skal dekke informasjonstiltak, støtte til utredninger og lignende prosjekter, utgifter knyttet til arbeidet med ny stortingsmelding om Svalbard, mindre uforutsette utgifter mm. Det er foreslått satt av 408 000 kroner til slike utgifter.

For 1999 er det videre foreslått å bevilge 400 000 kroner som delvis kompensasjon for ekstrautgifter forbundet med frambringelse av post til Ny-Ålesund. Justisdepartementet påtok seg som en midlertidig ordning for 1998 å dekke denne utgiftsposten, oppad begrenset til 480 000 kroner. Det foreslås også for 1999 å bevilge et tilskudd til dette formålet i påvente av at spørsmålet om dekning av utgifter til samfunnspålagte tjenester på Svalbard blir drøftet i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

KAP 9 KULTURMINNETILTAK

Kulturminnevernet er en del av et samlet miljøvern på Svalbard. Kulturminnevernet skal samle og ivareta kunnskap om kulturminner på Svalbard, verne, vedlikeholde og forvalte kulturminnene i samsvar med forskrifter og vedtatte planer, og informere om Svalbards kulturhistorie, kulturmiljø og vernetiltak i tilknytning til dette.

For å ivareta disse oppgavene, arbeides det med å fullføre revisjonen av kulturminneplanen for Svalbard og iverksette denne, iverksette tiltak i Longyearbyen og Ny-Ålesund etter verneplanen for tekniske og industrielle kulturminner, videreføre og følge opp arealplanene, da med særlig vekt på de russiske bosettingene, og utarbeide områdeplaner og vedlikeholdsplaner.

Videre arbeides det med videreføring av det holdningsskapende informasjonsarbeidet. Serien med informasjonshefter, som startet med Hiorthamn og Fredheim, skal etter planen utvides med to nye hefter i 1999. I tillegg kommer spesielle informasjonstiltak som er en del av verneplanen for gruveområdet i Ny-Ålesund.

Som en del av et helhetlig miljøovervåkingssystem for Svalbard, ble et program for kulturmiljø utviklet i 1997. Dette er inne i en igangsettings- og gjennomføringsfase på strategisk utvalgte steder på Svalbard.

For maritime kulturminner vil utredningsarbeidet komme så langt i 1998 at systematiske tiltak kan settes i verk i 1999.

Arbeidet med vedlikehold og kontroll med bygninger og andre kulturminner må videreføres i 1999. Revisjonen av kulturminneplanen har vist at dette arbeidet bør intensiveres.

Til og med budsjettåret 1998 vil 2 årsverk knyttet til kulturminnevern bli dekket over kap 9 Kulturminnetiltak. Utgifter knyttet til disse stillingene er fra 1999 foreslått dekket over kap 5 Sysselmannen, slik at kap 9 Kulturminnetiltak gjenstår som et rent tiltakskapittel for kulturminneforvaltningen. Bevilgningen på dette kapitlet er derfor foreslått redusert.

KAP 11 BERGMESTEREN
(jf kap 3011)

Bergverksordningen for Svalbard, gitt ved kgl res 7 august 1925, og utfyllende regler for petroleumsvirksomheten, danner basis for den virksomheten Bergmesteren på Svalbard utøver og de mål virksomheten arbeider etter.

Bergmesteren for Svalbard har som overordnet mål å arbeide for at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. For å nå dette målet vil Bergmesteren i 1999 hovedsakelig bruke bevilgningen under kap 11 til aktiviteter under følgende delmål:

1. Arbeide for en effektiv og korrekt forvaltning av Bergverksordningen, herunder se til at regelverket blir fulgt og utøve effektiv kontroll av virksomhet med tilknytning til Bergverksordningen.
2. Fremme bergverksnæringen blant annet gjennom informasjon og markedsføring av Svalbard som prospekteringsområde, økt satsing på service overfor interesserte, og arbeide for å fremme samarbeid med andre offentlige etater om undersøkelse av forekomster både på mineral- og petroleumssektoren.
3. Være sakkyndig organ overfor offentlige myndigheter og andre grupper som har interesse for bergverks- og petroleumsvirksomhet på Svalbard.

Det ble i 1997 utført 2 årsverk ved Bergmesterens kontor. Den foreslåtte bevilgningen skal i tillegg til lønnsutgifter hovedsakelig gå til dekning av leie- og driftsutgifter til Bergmesterens kontorlokaler og boliger og reiseutgifter.

Det arbeides med sikte på at Sysselmannen skal kunne overta regnskapsføreransvaret for Bergmesteren for Svalbard, jf omtalen under kap 5 Sysselmannen.

På grunn av lavere aktivitetsnivå på Svalbard har Bergmesteren siden 1995 som en forsøksordning gitt ut utmålskart gratis for å øke interessen for bergverksdrift og dermed gi grunnlag for fremtidige søknader om nye utmål på Svalbard. I en periode med nedgang i antallet utmål og redusert interesse for prospektering er dette ansett som enda viktigere enn tidligere. Ordningen foreslås videreført i 1999, med den følge at det ikke foreslås noen bevilgning under inntektskapittel 3011. Tiltaket vil imidlertid bli vurdert i forhold til utviklingen av antallet nye utmål.

KAP 17 REFUSJON TIL NORSK POLARINSTITUTT

Refusjonen til Norsk polarinstitutt skal gi delvis dekning av utgiftene ved instituttets forvaltningsrelaterte virksomhet i svalbardområdet.

Refusjonen utgjør bare en liten del av de totale utgiftene til Norsk Polarinstitutts virksomhet på Svalbard, jf vedlegg 1. Beløpet blir ført til inntekt i statsregnskapet under kap 4471 Norsk polarinstitutt.

KAP 18 FYR OG RADIOFYR MV

Bevilgningen skal dekke innkjøps- og vedlikeholdsutgifter til navigasjonshjelpemidler for sjø- og lufttrafikken, blant annet 11 fyrlykter, 29 navigasjonslys, seilingsmerker og radar- og radiofyr. Anleggene drives og vedlikeholdes av Norsk polarinstitutt. Fyrtjenesten søkes kombinert med instituttets sommerekspedisjon til Svalbard og Jan Mayen for å dra fordeler av fellesopplegg. Kapitlet dekker lønnskompensasjon for engasjert personale, driftsutstyr, blant annet batterier, fyrlamper og annet teknisk utstyr, og utgifter knyttet til befaringene.

KAP 20 STATENS BYGNINGER I LONGYEARBYEN
(jf kap 3020)

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, Sysselmannens administrasjonsbygg og ca 130 boligenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya. Driftsutgifter for Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus dekkes over Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap 2445 Statsbygg på statsbudsjettet, jf vedlegg 1. De øvrige eiendommene dekkes over dette kapitlet.

Bevilgningen skal dekke utgifter til vedlikehold og drift av bygningsmassen, herunder inventar, lys, varme, vann, renovasjon, veier og veibelysning. Videre dekkes lønns- og driftskostnader, reiser og transport for Statsbyggs lokale administrasjon. Det ble i 1997 utført 8,8 årsverk ved Statsbyggs kontor i Longyearbyen, herav 4,8 årsverk som dekkes over kap 20.

Post 31 Kontorbygg Sysselmannen, kan overføres

I forbindelse med at Sysselmannens administrasjonsbygg ble totalskadet av brann i november 1996, anslo Statsbygg kostnadene ved nybygget til 28,5 mill. kroner. Bygget ble ferdigstilt i desember 1997, og det er ikke foreslått nye bevilgninger for 1999.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Den foreslåtte bevilgningen skal gå til lyd- og tilleggsisolering av leiligheter i Longyearbyen og utendørs arbeider ved Sysselmannens nye administrasjonsbygg.

KAP 3020 STATENS BYGNINGER
(jf kap 20)

Kapitlet korresponderer med kap 20. Inntektene refererer seg i all hovedsak til leieinntekter for bruk av lokaler i Post- og bankbygget og diverse andre inntekter, blant annet fra overnattinger i Statsbygg Nords kontorbygg og salg av utrangert og kassert materiell og utstyr. Det er budsjettert med lavere inntekter for 1999 enn tidligere pga. endringer i bruken av Post- og bankbygget.

KAP 22 LIGNINGSFORVALTNINGEN FOR SVALBARD

Lov av 29 november 1996 nr 68 har regler om skatt til Svalbard på formue og inntekt, herunder ligningsforvaltningen for Svalbard. I tillegg til å utføre ligning etter svalbardskatteloven, skal ligningsforvaltningen beregne kullavgift etter lov om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard av 17 juli 1925 nr 2.

Ved kgl res 12 desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget ligningskontor med kontorsted Svalbard. Ligningskontoret ble etablert i Longyearbyen i september 1998. Den foreslåtte bevilgningen skal gå til lønns- og driftsmidler for Ligningskontoret.

Ligningsrådet for Svalbard, som ble opprettet i medhold av den tidligere skattelov for Svalbard fra 1925, skal i henhold til overgangsreglene i kgl res av 12 desember 1997 gjennomføre likningen for 1997 (og tidligere år) samt oppgjør etter den tidligere lønnstrekkordningen. Rådet vil deretter bli avviklet.

På grunn av disse endringene i ligningsforvaltningen for Svalbard er navnet på kapitlet foreslått endret.

KAP 3030 SKATTER OG AVGIFTER

Post 70 Skatter m.m.

Post 70 gir et anslag over forventede skatteinntekter fra Svalbard for 1999. Av administrative årsaker er det vanskelig å anslå skatteinntektene nøyaktig. For 1999 er det forventet en viss økning i skatteinngangen sammenlignet med tidligere år, både fordi man på grunnlag av gjennomførte eller planlagte nyetableringer og utvidelser forventer en økning i antallet sysselsatte, og fordi skattesatsen for lønnsinntekt ble hevet med virkning fra 1. januar 1998, jf ny lov om skatt til Svalbard 29. november 1996. Anslaget er imidlertid noe usikkert , blant annet på grunn av endringer i nærings- og arbeidstakersammensetningen på Svalbard.

Post 71 Utførselsavgift

Utførselsavgift innkreves i henhold til lov om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard av 17. juli 1925. Inntektene fra utførselsavgiften er avhengig av utskipet kvantum av kull og kullprisen på verdensmarkedet.

Post 72 Utmålsgebyr, årsavgift

Inntektene under denne posten er knyttet til avgift ved begjæring og opprettholdelse av utmål, nedfelt i Bergverksordningen for Svalbard av 7. august 1925. Interessen for å drive prospektering har gått ned de siste årene.

Pr 1. januar 1998 opprettholdt selskapene 452 utmål, hvorav 291 avgiftspliktige. Dette er en nedgang på 68 utmål, som alle er avgiftspliktige, siden 1. januar 1997. Det forventes imidlertid en ytterligere reduksjon i avgiftspliktige utmål, og det legges derfor inn en reduksjon i inntektsanslaget for 1999.

KAP 3035 TILSKUDD FRA STATSBUDSJETTET

Dette inntektskapitlet tilsvarer det tilskuddet som er foreslått bevilget på Justisdepartementets budsjett kap 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd. Nedgangen i forhold til 1998 skyldes rammeoverføringen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet angående Longyearbyen skole, jf kap 2 over, og at Sysselmannens administrasjonsbygg er ferdigfinansiert.

Justis- og politidepartementet

tilrår:

1. Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om bevilgning av utgifter kroner 86 188 000 og inntekter kroner 86 188 000 for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 1999 i overensstemmelse med fremlagte forslag I.
2. Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak som nevnt i forslag II-III.