1. Hovedinnledning

---

1.2 HOVEDINNSATSOMRÅDER I 1999

På bakgrunn av Regjeringens justispolitiske utgangspunkt vil man i 1999 vektlegge følgende fire hovedinnsatsområder:

1. Redusert kriminalitet

2. Trygghet og rettssikkerhet

3. Åpenhet og demokrati

4. Human asyl- og flyktningpolitikk

1.2.1 Redusert kriminalitet

Kriminalitet er handlinger som er i strid med gjeldende lov og som er belagt med straff. I Norge og mange andre land skilles det mellom to hovedtyper av kriminalitet og lovbrudd - forbrytelser og forseelser. Både forseelser og forbrytelser regnes som straffbare forhold. Forbrytelser regnes som de mest alvorlige lovbruddene og det er disse som representerer den største utfordringen for justissektoren.

Årsakene til kriminalitet er kompliserte og sammensatte. Utviklingen i retning av et mer komplisert og uoversiktlig samfunn med fokus på materielle verdier, har bl.a. resultert i en større grad av normoppløsning og svekket moral. Brudd på familiebånd og oppløsning av de sosiale nettverk rundt den enkelte rammer mange, og vil for noen kunne føre til så store sosiale problemer at det blir mer nærliggende å ty til kriminelle handlinger. Alkohol- og narkotikamisbruk er et stort problem. I tillegg til de skadene misbrukeren selv påføres, rammer det familiemedlemmene og nærmiljøet. En stor andel av kriminelle handlinger begås i beruset tilstand.

Kriminaliteten kan forebygges og motarbeides på mange måter. Kriminalitetsbekjempelse er mer omfattende enn spørsmålet om økte politimannskaper og strengere straffer. Vel så viktig er utviklingen av den enkeltes holdninger til rett og galt. Holdningsskapende virksomhet og klargjøring av den enkeltes individuelle og moralske ansvar må stå sentralt. Spesielt viktig er det å holde barn og unge borte fra en kriminell løpebane.

Det er bare en del av kriminaliteten som er synlig. Det finnes kriminalitet som ikke blir oppdaget og kriminalitet som blir oppdaget, men ikke anmeldt. Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller anmeldt, forblir ukjent for offentligheten og inngår ikke i kriminalstatistikken.

De ikke-oppdagede og ikke-anmeldte lovbruddene utgjør kriminalitetens mørketall. Én kilde til kunnskaper om kriminalitetens mørketall er Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser der utvalget bl.a. blir stilt spørsmål om de har vært offer for vold og/eller utsatt for trusler om vold, samt tyveri og skadeverk. En annen side av kriminaliteten er befolkningens følelse av trygghet i samfunnet. I levekårsundersøkelsene inngår også spørsmål om angst for vold. Generelt kan det sies at det ikke er de gruppene som er mest utsatt for vold som er mest engstelige.

De aller fleste lovbrudd blir registrert ved at publikum anmelder overgrep. I tillegg kan politiet selv anmelde enkelte saker. Det ble i 1997 registrert 431 616 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 4,8 % i forhold til 1996.

Figuren nedenfor viser utviklingen i anmeldte lovbrudd i årene fra 1991 til 1997.

Kilde: SSB

Noe av økningen fra 1994 til 1995 kan skyldes nye registreringsrutiner som ble tatt i bruk høsten 1994. De nye rutinene innebærer at "alle forhold som ut fra en forstandig vurdering kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen" skal registreres. Dette medfører antagelig at mindre alvorlig kriminalitet blir registrert i større grad enn tidligere. Når det gjelder antall etterforskede forbrytelser har disse vist en noenlunde jevn økning fra 1970 til i dag; - antallet er mer enn firedoblet i denne perioden.

Figuren under viser anmeldte lovbrudd i 1997 fordelt på ulike kategorier av lovbrudd.

Kilde: SSB

Figuren viser at vinningskriminaliteten utgjør store deler av kriminalitetsbildet. Deretter følger narkotikaforbrytelser og skadeverk. Trafikkriminalitet gjelder kun forseelser.

Regjeringen ser det som viktig å snu kriminalitetsutviklingen. I arbeidet med å bekjempe kriminalitet vil man følge to hovedstrategier, nemlig en styrking av det forebyggende arbeidet samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.

Forebyggende arbeid skal hindre at det begås straffbare handlinger og at enkeltpersoner utvikler en kriminell adferd. På dette området er justissektoren i høy grad avhengig av et samarbeid og en koordinering både med andre offentlige instanser, frivillige organisasjoner og publikum i vid forstand. Man vil i denne sammenheng ta initiativ overfor aktuelle samarbeidspartnere.

I kampen mot kriminalitet er det som forebyggende tiltak viktig å kunne bygge på en moderne og godt organisert politietat. Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat, med tjenestemenn med god lokalkunnskap. En omorganisering vil bidra til frigjøring av ressurser til politioperativt arbeid. Regjeringen ser det som en hovedutfordring å legge til rette for en effektiv kriminalitetsbekjempelse samtidig som man sørger for en hensiktsmessig bruk av politietatens ressurspotensial. Et synlig politi med god kjennskap til lokale forhold er et ledd i en slik strategi. Det skaper trygghet for publikum og bidrar til å redusere kriminalitet.

Det vil være spesielt viktig for politiet å rette tiltak mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminelle handlinger. Politiet skal i samarbeid med andre etater iverksette lokaltilpassede tiltak for å hindre risikoadferd for denne gruppen. Det skal også legges vekt på å fange opp barn og ungdom som er på vei inn i kriminalitet, på en slik måte at de får tydeliggjort ansvaret for sine handlinger. I den forbindelse er konfliktrådsordningen og skolemekling sentrale virkemidler.

Regjeringen er opptatt av å tydeliggjøre grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere. Det er også behov for å vurdere en del andre forhold knyttet til utøvelse av vaktvirksomheten, så som kravene til utdannelse. Disse spørsmål vil bli fremlagt for Stortinget i en odelstingsproposisjon om ny lov om vaktvirksomhet.

I tillegg til forebyggende arbeid er det også viktig med en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd. En effektiv straffeforfølging innebærer en økt oppdagelsesrisiko, effektiv etterforskning, rask oppklaring og domsavsigelse, samt rask avsoning av straff.

Regjeringens målsetting er at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke skal henlegges. Det er viktig at politi og rettsvesen kommer med en rask reaksjon overfor den enkelte lovbryter. Risikoen for tilbakefall er minst dersom det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås til domsavsigelse og rehabiliterende arbeid igangsettes.

Straffegjennomføringen er også et viktig punkt når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Straffelovgivning, rettspraksis og fullbyrding bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. De strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte, samtidig som domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet. Alle straffedømte skal få iverksatt straffereaksjonen så snart som mulig etter pådømmelse. Dette krever en tilfredsstillende organisering av straffegjennomføringen. Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen. Meldingen legger premissene for en mer mål- og resultatorientert kriminalomsorg, hvor kriminalpolitiske rammer, faglige virkemidler og organisasjonsmessige vinklinger knyttes sammen . Det vil bli lagt vekt på å identifisere virkemidler som bør benyttes i straffegjennomføringen for at de straffedømte etter soningen skal ha best mulig forutsetninger for å klare seg uten å begå ny kriminalitet. Samtidig vil man gjennomføre organisasjonsendringer for å oppnå en mer helhetlig, fleksibel ressursstyring og effektive beslutnings- og styringssystemer.

Regjeringen anser det også som viktig at straffegjennomføringen bidrar til å redusere risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet. Viktige virkemidler vil være videre satsing på fremtidsplanlegging og påvirkningsprogram, samt en videreutvikling av kontaktbetjentordningen.

Visse typer kriminalitet er spesielt truende både for individet og fellesskapet. Det gjelder særlig voldskriminalitet. Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold. Dette er noe som må gjøres i samarbeide både med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Det skal fokuseres på vold mot eldre, barn og kvinner. Det er igangsatt et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre i seks politidistrikter. Dette skal videreføres og hensynet til ofre skal tillegges større vekt. Voldsalarmprosjektet skal evalueres. Resultatet av evalueringen vil danne grunnlaget for en vurdering av på hvilken måte dette tiltaket skal videreføres i fremtiden. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper er også en del av voldsbildet, spesielt i de store byene. Innsats for å bekjempe diskriminering, rasisme og fremmedfiendtlighet er derfor viktig i det voldsforebyggende arbeidet. Regjeringen ser det som viktig å følge opp våpenlovutvalgets innstilling og det arbeides med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.

Den type kriminalitet som rammer folk flest er vinningskriminaliteten. Den utgjør to tredjedeler av alle anmeldte forbrytelser. Det er en klar målsetting at denne type kriminalitet skal reduseres, og det vil bli satset både på forebyggende tiltak og en effektiv pådømmelse og straffegjennomføring.

Kampen mot organisert kriminalitet skal skjerpes. Dette skal gjøres ved å øke innsatsen for å følge og bekjempe strømmen av hvitvaskede penger, og å etablere nye prosedyrer og vurdere eventuelle nye retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon for å nå bakmennene i saker som gjelder narkotikakriminalitet, grove ran, barnemishandling, barneporno og prostitusjon. Justisdepartementet vil i samarbeid med andre instanser også intensivere arbeidet mot konkursrytteri og svart arbeid.

Internasjonale forbryterorganisasjoner og økende oppslutning om voldelige ekstremistiske organisasjoner utgjør en alvorlig trussel mot samfunnet. Innsatsen mot slik virksomhet skal prioriteres. Arbeidet for å hindre at internasjonal kriminalitet får fotfeste i Norge skal styrkes, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring. Internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet over landegrensene bør skje gjennom bilateralt samarbeid og med Interpol som det sentrale koordinerende leddet i det internasjonale politisamarbeidet. Norsk deltakelse i det nordiske politi- og tollsamarbeidet vil fortsatt være et sentralt element i kampen mot internasjonal, organisert kriminalitet. Man vil også arbeide videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengensamarbeidet og målet er å delta i den operative virksomheten i år 2000.

1.2.2 Trygghet og rettssikkerhet

I et rettssamfunn må enhver borger ha trygghet mot overgrep på liv, helse, personlig integritet og eiendom. Trygghet er en helt sentral velferdsfaktor. Tryggheten styrkes ved å iverksette effektive tiltak for å forebygge kriminalitet, ved rask reaksjon fra samfunnets side ved kriminelle handlinger, og ved å bygge ut støtteapparatet og bistandsordningene for de som har blitt ofre for kriminalitet.

Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Når det gjelder antall oppklarte forbrytelser, gir figuren nedenfor en oversikt over oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 1960 til 1997. Tall fra SSB viser en gjennomsnittlig oppklaringsprosent i 1997 på 28 prosent. I 1996 var oppklaringsprosenten på 26 prosent.

I 1960-årene ble nærmere 40 % av forbrytelsene oppklart, mens oppklaringsprosenten var helt nede i 18 i 1987. I de åtte siste årene har oppklaringsprosenten ligget mellom 23 og 28. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser.

Antall oppklarte saker har økt hele perioden, fra 15 000 i 1960 til 76 000 i 1997. Det er store forskjeller i oppklaringsprosent for ulike typer lovbrudd. Dette har sammenheng med hvor alvorlig lovbruddet er, hvor høy prioritet politiet gir ulike typer saker, og hvor mye initiativ politiet tar. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten. Så godt som alle drap blir oppklart. En annen viktig forklaring er at politiet i noen typer saker har opplysninger om mistenkte allerede ved anmeldelsen eller oppdagelsen av et lovbrudd. Dette gjelder de fleste narkotikaforbrytelser og helerier som politiet oftest oppdager selv. Her er oppklaringsprosenten høyere enn for gjennomsnittet.

Figuren under viser endring i politiets oppklaringsprosent over tid.

Kilde: SSB

I tillegg til en effektiv etterforskning og høy oppklaringsprosent, vil også en rask og effektiv straffesaksavvikling bidra til økt trygghet. Det innebærer at samfunnets reaksjon på kriminelle handlinger kommer raskt. Dette vil være spesielt viktig for dem som har blitt ofre for slike handlinger. Dessuten vil en rask saksavvikling kunne bidra vesentlig til rask oppstart av rehabiliteringsarbeidet for den enkelte. Viktig er også at en bedre flyt i straffesakskjeden øker den enkeltes rettssikkerhet og muliggjør en mer effektiv ressursbruk.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. De ulike deler av straffesakskjeden henger sammen på den måten at en økning i politiets oppklaring av lovbrudd gjennom økt ressurstildeling til politiet, vil føre til at påtalemyndigheten reiser flere tiltaler og at flere saker bringes inn for domstolene. Flere dommer øker igjen presset på kriminalomsorgen. Det innebærer at det er lite hensiktsmessig med en ekstra ressursinnsats for en raskere avvikling i ett ledd i straffesakskjeden, dersom dette ikke følges opp også i de andre ledd. I figuren på neste side gis en oversikt over saksgangen i straffesakskjeden.

I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen departementet rapportere om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i straffesaker i de årlige budsjettproposisjonene. Med utgangspunkt i eksisterende statistikk er det ikke grunnlag for å rapportere om den samlede saksbehandlingstiden i straffesakskjeden. Under kategoriomtalene gir departementet i år imidlertid utvidet informasjon om saksbehandlingstiden i de enkelte ledd.

I forbindelse med innføring av to-instansreformen i 1995 ble det påpekt at reformen i noen tilfelle kunne komme til å bidra til en forlengelse av varetektstiden dersom saken ble anket. Dette har til en viss grad vist seg å være en uheldig bieffekt av ordningen. Man vil arbeide videre med å holde varetektstiden innenfor akseptable normer. En raskere straffesaksavvikling har også betydning for å redusere lengden av varetektsfengslinger.

Det vil alltid kunne oppstå situasjoner der hensynet til kriminalitetsbekjempelse og trygghet for flertallet vil kunne komme i konflikt med kravet til rettssikkerhet for den enkelte. Helt konkret vil kriminalitetsbekjempelse kunne stå i motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter til for at personvernet skal vike, men man må på den annen side ikke ta hensyn til personvernet i en slik grad at kriminelle handlinger ikke avdekkes og forfølges. Dette vil kunne undergrave tilliten til rettssystemet. Når man skal avveie hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse mot personvernhensyn, vil spørsmålet om hvordan man bør bruke moderne etterforskningsmetoder være et sentralt element. Regjeringen vil fremlegge disse spørsmål for Stortinget i forbindelse med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets innstilling.

Justisdepartementet er gitt et samordningsansvar for det sivile beredskap. Regjeringens målsetting for beredskapsarbeidet er, med sikte på kriser og krig, å sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt, gi befolkningen mest mulig sikkerhet for liv, helse og velferd, samt yte støtte innenfor rammen av det norske totalforsvar. Man vil igangsette arbeid med å nå de målsettinger som er satt for det sivile beredskapsarbeidet i St.meld. nr. 25 (1997-98) og Innst. S. nr. 241 (1997-98). Dette innebærer blant annet at det skal utvikles forslag til et nytt konsept for beskyttelse av befolkningen. Det vil samtidig bli rettet fokus mot tiltak som tar sikte på å redusere samfunnets generelle sårbarhet.

1.2.3 Åpenhet og demokrati

Det enkelte menneskets frihet, rettssikkerhet og trygghet har best vilkår i et åpent og demokratisk samfunn. Et godt utviklet demokrati med deltakelse fra alle samfunnsgrupper er en verdi i seg selv og virker selvforsterkende for demokratiet. Demokratisk deltakelse innebærer rettigheter, men også plikter for enkeltmennesket. Politiske beslutninger alene kan ikke sikre en god samfunnsutvikling. Demokratiet ivaretas gjennom den enkeltes deltakelse og engasjement, gjennom bruk av ytringsfriheten og åpenhet og innsyn i demokratiske beslutningsprosesser. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding med forslag til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet. Oppfølging av meldingen har høy prioritet.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene på bakgrunn av Stortingets behandling av Lund-kommisjonens innstilling, og de forslag som har fremkommet i Danielsen-utvalgets innstilling. Regjeringen vil også fremme forslag til midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre, med sikte på å rette opp den urett som er begått mot enkeltmennesker. Ordningen søker å ivareta hensynet til personvern og den enkeltes rettssikkerhet.

For et demokrati er det viktig å ha velfungerende og uavhengige domstoler. Regjeringen vil bidra til å sikre domstolenes selvstendige stilling og høye kompetanse. Gode dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rolle de har i samfunnet.

Regjeringen vil legge fram forslag om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Justissektoren møter publikum i en rekke sammenhenger også utenfor strafferettspleien, som regel i forbindelse med myndighetsutøvelse. Dette gjelder bl.a.:

• de sivile sakene ved domstolene
• registervirksomheten
• gjeldsordningssakene
• namssakene
• asylsakene og de øvrige utlendingssakene
• beredskapsoppgaver
• nærpolitiet
• politiets øvrige forvaltningsoppgaver (pass etc.)
• andre sivile gjøremål, rettshjelp, billighetserstatning, navnesaker etc.

Regjeringen legger vekt på at justissektoren også i slike sammenhenger bidrar med åpenhet og service overfor publikum. Publikum skal vite hvor de kan gå med ulike saker, hvilken hjelp de kan forvente og ha sikkerhet for at saken blir behandlet på skikkelig måte innen rimelig tid. En viktig side ved saksavviklingen er saksbehandlingstiden. Arbeidet med å redusere behandlingstiden vil bli videreført, og fortsatt satsing på ny informasjonsteknologi vil her være et viktig element.

1.2.4 Human asyl- og flyktningpolitikk

Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1994-95) Om flyktningpolitikken viste at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i flyktning- og innvandringspolitikken. Denne enigheten omfatter også lovverket på dette området. Det er Regjeringens oppgave å sørge for at håndhevelsen av regelverket skjer i samsvar med Stortingets forutsetninger, men regelverket gir en skjønnsfrihet når det gjelder den nærmere praktiseringen. Man vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert.

Regjeringen har gitt nye retningslinjer om oppmyking av asylkriteriene og om oppmyking av første asyllandsregelen. Dette innebærer at tvilen nå i sterkere grad enn tidligere skal komme asylsøkeren til gode ved spørsmålet om flyktningstatus og asyl. Man har tidligere krevd sannsynlighetsovervekt for at søkeren virkelig risikerer forfølgelse som vilkår for å gi asyl, mens oppholdstillatelse på humanitært grunnlag også er gitt der denne risikoen er lavere. Endringen som nå er gjort innebærer at også asyl skal kunne gis ved lavere grad av forfølgelsesrisiko. Når det gjelder oppmyking av første asyllandsregelen, innebærer dette at flere asylsøkere enn tidligere vil kunne få sin asylsøknad behandlet i Norge. Praksis er også myket opp ved at utlendinger i større utstrekning enn før kan få opphold i Norge etter et lengre utdanningsopphold i landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er også under vurdering.

Det arbeides med en odelstingsproposisjon om endringer i utlendingsloven, der det viktigste forslaget vil være å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Foruten at klagebehandling i en nemnd vil styrke rettssikkerheten til utlendinger som har en sak etter utlendingsloven, vil departementet bli avlastet for enkeltsaker.

Man skal på generell basis vurdere håndteringen av saker som involverer barn. Det skal legges vekt på å finne frem til ordninger som sikrer at hensynet til barn ivaretas på best mulig måte i utlendingssakene; - både i selve prosessen og ved at det som regnes som mest fordelaktig for barnet skal vektlegges ved avgjørelsen (jf. Barnekonvensjonen). Det skal også vurderes om man i utlendingsforvaltningen besitter den nødvendige barnefaglige ekspertise, eller om det på dette området skal bringes ny kompetanse inn i saksbehandlingen.

Det skal arbeides med å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige etater på utlendingsfeltet for å oppnå en effektiv og human asylpolitikk. Dette gjelder særlig spørsmål forbundet med avhørsordningen hvor det bl.a. er besluttet at ansvaret for intervju av asylsøkere skal overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet.

Når det gjelder asylsøkere og andre utlendinger uten kjent identitet er det en målsetting å utarbeide og iverksette tiltak med sikte på å oppnå en raskere identifisering og kortere forvaringstid . Det skal etableres nye forvaringsplasser ved transittmottaket på Gardermoen slik at de aktuelle utlendinger ikke skal plasseres i ordinære fengsler sammen med straffedømte.

1.3 BUDSJETTUTVIKLING OVER TID

Stortingets budsjettreformutvalg framhevet i sin innstilling behovet for å få klarere fram i budsjettproposisjonene omtale av prioriterte områder og budsjettutvikling over tid. Dette er bakgrunnen for at Justisdepartementet i årets budsjettproposisjon tar inn en oversikt som viser budsjettutviklingen innenfor deler av justissektorens budsjett. Oversikten nedenfor viser utviklingen innenfor de kapitler som inngår i straffesakskjeden. Kategoriomtalene lenger bak viser utviklingen innenfor den enkelte kategori.

Under kategori 06.20 er kap. 61 Høyesterett, kap. 405 Lagmannsrettene og kap. 410 Herreds- og byrettene med. Kategori 06.30 inneholder kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter og kap. 435 Kriminalomsorg i frihet. Kategori 06.40 inneholder her kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, kap. 442 Politihøgkolen, kap. 444 Politiets materielltjeneste og kap. 445 Den høyere påtalemyndighet. Det er bare driftsutgiftene, post 01 (tidligere postene 01 og 11), som er med i framstillingen. Utgifter til investeringer og byggeprosjekter er holdt utenfor fordi det her er store svingninger som ville slå svært ulikt ut i perioden. Datagrunnlaget er statsregnskapstall for 1993 - 1997 og anslag på regnskap for 1998, inklusiv kompensasjon for lønnsoppgjøret. I anslag på regnskap for 1998 under kap. 440 er det lagt inn et anslag på 100 mill. kr til privatbetalt overtid mv. Tallene er justert opp til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester.

Veksten for kategori 06.20 er i perioden 1993-98 12,8 %. Veksten for kategori 06.30 er på 10,8 %. For kategori 06.40 er veksten på 13,9 %. Kategoriomtalene lenger bak gir en nærmere forklaring på veksten.

En vesentlig svakhet ved tallene er at de kun fokuserer på ressursbruken, ikke på resultater. Oversiktene får derfor en begrenset verdi. På enkelte områder kan det være store forbedringer uten økt ressursbruk, mens det på andre områder kan være motsatt. Noe av veksten i perioden kan også være forårsaket av tekniske endringer, nye oppgaver eller lov- eller regelendringer.

1.4 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTETS MILJØTILTAK

Justisdepartementet foreslår bevilgninger til rene miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill. kr. Tiltak med betydelig miljømessig motivasjon utgjør 27,05 mill. kr.

1.4.1 Politi- og lensmannsetaten

De viktigste tiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være:

• Videreføring av arbeidet med trusselvurderinger i politidistriktene gjennom utarbeidelse av sårbarhetsanalyser etter mal fra Økokrim.
• Samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet.
• Gjennomføre kurs for oppsynspersonell som tildeles begrenset politimyndighet for å sikre tilfredsstillende kjennskap til de aktuelle lovbestemmelser samt politifaglige forhold.

1.4.2 Svalbard

St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard angir i store trekk hvilke tiltak som skal gjennomføres på Svalbard. En vesentlig del av sysselmannens kapasitet innenfor miljøvernområdet medgår til konkret oppfølging av denne meldingen. Utover dette vil viktige tiltak på Svalbard være:

• Videreføring av igangsatt arbeid med plan for nye verneområder, opplegg for overvåkning av miljøet, opprydning av lokaliteter med forurenset grunn og gamle deponier, forbedring av søppelhåndteringen i bosettingene, forvaltningsplaner for nasjonalparkene, handlingsplaner for friluftsliv og turisme, verneplan for teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen og Ny-Ålesund, slitasjeforebyggende tiltak for utsatte kulturmiljøer, samt økt satsing på formidling av informasjon.
• Forbedring av de deler av miljøregelverket som ikke er tidsmessig for håndtering av dagens og framtidige miljøutfordringer, f.eks. med hensyn til turismen som er i sterk ekspansjon.

1.4.3 Sivilt beredskap

Direktoratet for sivilt beredskap har ikke noe selvstendig ansvar for miljøtiltak, men fungerer som støtteressurs for ansvarlige myndigheter med primæransvar. Tiltak på kort og lang sikt vil være:

• Opprettholde og videreutvikle den stående miljøberedskap relatert til oljevern, radioaktivt nedfall, farlige gasser, samt generell miljø- og ulykkesberedskap.
• Foreta målinger av radioaktivt nedfall og farlige gasser som grunnlag for å kartlegge situasjonen og eventuelt iverksette tiltak.

1.4.4 Lovarbeid

I 1999 vil miljøspørsmål bli trukket inn under Justisdepartementets arbeid med bl.a.:

• Spørsmål om ratifikasjon av Den internasjonale konvensjon 1996 om ansvar og erstatning for skade voldt ved transport av farlige og skadelige stoffer til sjøs ("HNS-konvensjonen").

1.5 ÅR 2000 TOTALPROSJEKT

Overgangen til år 2000 kan medføre svikt i dataprogrammer og i systemer med innebygde mikroprosessorer. Dette problemet omfatter også en rekke dataprogrammer og utstyr i justissektoren. Justisdepartementet har etablert et totalprosjekt som har ansvaret for å samordne alle år 2000 aktiviteter i justissektoren, herunder departementets samlede beredskapsansvar i sektor.

Mandatet for prosjektet er blant annet å påse at de enkelte delene av justissektoren har oversikt over år 2000 problemet, at det utarbeides komplette og realistiske planer for å løse problemene, og at disse følges opp i praksis. Justisdepartementet rapporterer om status i arbeidet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Alle deler av justissektoren har nå satt i gang arbeidet med å kartlegge virksomhetsinterne systemer som kan tenkes å svikte ved overgangen til år 2000. Arbeids- og administrasjonsdepartementets kartlegging viser at arbeidet er i en startfase.

Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, sivilforsvar og hovedredningssentralene vil bli pålagt et spesielt ansvar for beredskapsplanlegging i forbindelse med år 2000.

Vi viser for øvrig til Justisdepartementets generelle samordningsansvar på beredskapsområdet, jf. omtale under kategori 05.10.

1.6 INNFØRING AV NYTT ØKONOMIREGELVERK

Det nye økonomireglementet med tilhørende funksjonelle krav har medført et omfattende arbeid med omlegging og kvalitetssikring av dagens økonomiforvaltning i justissektoren. Arbeidet har vært konsentrert om tre hovedoppgaver:

• gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
• fastsettelse av nye økonomiinstrukser og rutiner
• innføring av nye tekniske løsninger (økonomisystem, betalingsformidling og system for rapportering til det sentrale statsregnskap).

Justisdepartementet har relativt få tilskuddsposter i forhold til andre departementer. Det vises til St.prp. nr. 1 (1997-98) for en omtale av gjeldende retningslinjer for forvaltning av departementets tilskudd til frivillige organisasjoner. Departementets øvrige tilskuddsposter er omtalt under de respektive budsjettkapitler.

Nye, reviderte instrukser for økonomiforvaltningen i justissektoren er i all hovedsak fastsatt i løpet av første halvår 1998.

Det har vært utført et omfattende utredningsarbeid omkring grunnlaget for valg av økonomisystem for enhetene i justissektoren. De mindre, frittstående virksomhetene vil kunne benytte seg av eksisterende statlige regnskapssentraler, og er nå i hovedsak innpasset i sentralenes fremdriftsplaner for idriftsetting av det valgte systemet. Det vises her til St.prp. nr. 65 (1997-98).

For politiet, domstolene og kriminalomsorgen er det laget en felles tilleggskravspesifikasjon til statens felleskrav til økonomisystem. I samarbeid med Skattedirektoratet vil Justisdepartementet i løpet av høsten 1998 vurdere om driftssentralkonseptet som tilbys av Skattefogdetaten kan tilpasses disse tilleggskravene.

Deler av det nye økonomiregelverket kan ikke gjennomføres før nye økonomisystemer er tatt i bruk.

1.7 OVERSIKT OVER PROGRAMKATEGORIER UNDER JUSTISDEPARTEMENTETS ANSVARSOMRÅDE

Justisdepartementet har budsjettansvar for hele programområde 06 Justissektoren og deler av programområde 05 Sivilt beredskap. Departementet har samordningsansvar for programområde 05 Sivilt beredskap. Av departementets totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 91,4 %, investeringer utgjør ca. 3,2 %. Det resterende utgjør i hovedsak tilskudd og overføringer.

1.7.1 Programkategori 06.10 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Justisdepartementets drift, kommisjonsbudsjettet og to tilskuddsordninger. Hovedmål for Justisdepartementet er å sørge for opprettholdelse av de grunnleggende garantiene for rettssikkerhet og sikre tryggheten til det enkelte mennesket og samfunnet. Justisdepartementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedinnsatsområdene til justissektoren, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd.

Totalt foreslås bevilget 239,5 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 9,0 % i forhold til bevilgning 1998.

1.7.2 Programkategori 06.20 Rettsvesen

Kategorien omfatter bevilgninger til herreds- og byrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg kommer dekning av utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker. Hovedmålene for domstolene er å:

• trygge rettssikkerheten og sikre domstolenes uavhengighet
• bedre domstolenes oppgaveløsning og service til publikum
• større åpenhet gjennom økt informasjon.

Totalt foreslås bevilget 1 038,6 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 6,4 % i forhold til bevilgning 1998.

1.7.3 Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategorien omfatter bevilgninger til kriminalomsorg i anstalt (fengselsvesenet), kriminalomsorg i frihet (friomsorgen), kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og kriminalomsorgens IT-tjeneste.

Hovedmålene for kriminalomsorgen er å:

• gjennomføre de reaksjoner som besluttes av domstol straks de er rettskraftige
• legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å selv motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Totalt foreslås bevilget 1 472,4 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 5,5 % i forhold til bevilgning for 1998.

1.7.4 Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Kategorien omfatter bevilgninger til politi- og lensmannsetaten, sentrale særorganer, Politihøgskolen, den høyere påtalemyndighet, Generaladvokaten, Grensekommissæren og Statens innkrevingssentral.

Hovedmålene for politi og påtalemyndighet er:

• Redusert kriminalitet
• Trygghet og rettssikkerhet
• Åpenhet og demokrati
• Oppgaveløsning og service til publikum.

Totalt foreslås bevilget 5 630,7 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 5,0 % i forhold til bevilgning 1998.

1.7.5 Programkategori 06.50 Sivile vernepliktige og redningstjenesten

Kategorien omfatter bevilgning til forvaltningen av siviltjenesteordningen i Norge, drift av redningstjenestens ledelsesfunksjoner i landets to hovedredningssentraler, og kjøp av nød- og sikkerhetstjenester av Kystradioen.

Hovedmålene for siviltjenesteordningen er å opprettholde og utvikle denne som erstatningstjeneste, og dermed bygge opp under den ordinære verneplikt.

Hovedmålet for redningstjenesten er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv og begrense helseskade ved ulykker.

Totalt foreslås bevilget kr 347,1 mill. kr i 1999. Det er en økning på 9,5 % fra bevilgning 1998.

1.7.6 Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Kategorien omfatter bevilgninger til De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Registerenheten i Brønnøysund, Datatilsynet, Regjeringsadvokaten, Advokatutgifter m.m. og Norsk Lovtidend.

Totalt foreslås bevilget 407,6 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 6,3 % i forhold til bevilgning 1998.

1.7.7 Programkategori 06.70 Erstatninger, tilskudd mv.

Kategorien omfatter bevilgninger til tilskudd til fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd og bobehandling og et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig.

Totalt foreslås bevilget 439,0 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 15,6 % i forhold til bevilgning 1998 .

1.7.8 Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Totalt foreslås det bevilget 60,5 mill. kr under denne kategorien for 1999. Dette er en reduksjon på 2,1 % i forhold til bevilgning 1998.

Svalbardbudsjettet legges frem av Justisdepartementet som et eget budsjett, samtidig med og som en del av statsbudsjettet, og dekker utgiftene til administrasjonen av Svalbard. Den foreslåtte bevilgningen på programkategori 06.80 skal dekke underskuddet på svalbardbudsjettet. Svalbardbudsjettet har for 1999 en total ramme på 86,2 mill. kr. Øvrige inntekter kommer i hovedsak fra skatter og avgifter fra Svalbard. Målene for svalbardpolitikken er omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-99) Svalbardbudsjettet.

1.7.9 Programkategori 05.10 Sivilt beredskap under Justisdepartementet

Kategorien omfatter bevilgning til Direktoratet for sivilt beredskap, sivilforsvarskretsene, sivilforsvarets leire og regionale skoler, Sentralskolen for sivilt beredskap og Sentralanlegget. Kategorien omfatter i tillegg bevilgning til politiberedskap, dvs. politireserven og politiets krigsberedskap.

Hovedmålet for det sivile beredskap er å bidra til trygghet for at nødvendige forberedelser er gjort for at landet står rustet når ulykker, katastrofer eller krig truer.

Totalt foreslås bevilget 277,1 mill. kr i 1999. Dette er en økning på 5,4 % i forhold til bevilgning for 1998.

1.8 OVERSIKT

Oversiktstabell over kapitler/kategorier oppsummert til programområde

Inntekter

Oversiktstabell postgrupper

1.9 TEKNISKE ENDRINGER I BUDSJETTPROPOSISJONEN FOR 1999

Regjeringen foreslår sammenslåing av en del kapitler og poster i statsbudsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). Bakgrunnen for sammenslåingene er Stortingets behandling av budsjettreformutvalgets innstilling, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97) som inneholdt flere forslag for å forenkle og effektivisere budsjettprosessen. I statsbudsjettet for 1998 ble deler av innstillingen fulgt opp ved at postene 01 og 11 ble slått sammen til en felles post 01 Driftsutgifter, og postene 45 og 46 ble slått sammen til en felles post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres. I tillegg ble bevilgningsreglementets § 10 om stillinger opphevet.

Under Justisdepartementets budsjett foreslås kap. 401 Deltakelse i internasjonale organisasjoner innlemmet i kap. 400 Justisdepartementet og kap. 444 Politiets materielltjeneste innlemmet i kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Oversikt over nye postspesifikasjoner som følge av sammenslåingene finnes i kapittelomtalene under de respektive kategorier.

Som følge av Stortingets behandling av budsjettreformutvalgets innstilling ble det også iverksatt et nytt opplegg for budsjettbehandlingen i Stortinget. Salderingen og Budsjett-innst. S III bortfaller. Benevnelsen "SIII" som tidligere har vært brukt i budsjettproposisjonen er derfor ikke lenger dekkende. Vi vil heretter bruke benevnelsen "Blå bok" om Stortingets endelige budsjettvedtak.

1.10 BRUK AV STIKKORDET "KAN OVERFØRES"

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom 30-49:

Kap.	Post	Betegnelse	Overført pr. 01.01.98	Forslag 1999	Begrunnelse for stikkordet
474	60	Overføringer til kommunene, kan overføres	2 624	24 700	1)
475	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	37 588	3 938	2)
476	01	Driftsutgifter, kan overføres	0	1 500	3)
		Sum	40 212	30 138

1. Tilskuddet utbetales bl.a. på grunnlag av saksmengde. For saker som blir behandlet mot slutten av året, får man ikke total oversikt over disse innen årsskiftet. Det er dermed usikkert i hvilket budsjettår deler av tilskuddet kommer til utbetaling.
2. Posten omfatter bl.a. utbetalinger for å sikre fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo. Det er vanskelig å anslå når utgifter kommer til utbetaling.
3. Posten skal dekke departementets utgifter i forbindelse med saksbehandling av søknader fra norske jøder og deres etterkommere om et erkjentlighetsbeløp, jf. St.prp. nr. 82 (1997-98). Det er vanskelig å anslå hvor mange søknader departementet får til behandling i 1999.