2. Budsjettforslaget for programområde 06 Justissektoren

---

Kategori 06.10 Administrasjon

Kategoritabell 06.10 Postgrupper

Kategoritabell 06.10 Kapitler

 

1. INNLEDNING

Justisdepartementet har både ordinære departementsfunksjoner og den direkte administrasjonen av domstolene og ytre etater. Med unntak av Sivilforsvaret, som blir styrt av et direktorat, ligger den sentrale administrasjonen av domstolene og etatene i departementet. Det vil si at departementet ivaretar rollen som sekretariat for den politiske ledelse, rollen som administrativt ansvarlig overfor domstolene, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan. Denne kombinasjonen stiller store krav til departementet og representerer en viktig forskjell mellom Justisdepartementet og de fleste andre departementer. Dette gjør oppgavene særlig krevende for departementet. Som sekretariat for politisk ledelse ivaretar departementet sentrale oppgaver som har økt betydelig de senere år.

Den direkte administrasjonen og oppfølgingen av domstolene og etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Samlet hadde justissektoren pr. 01.03.1998 16 853 årsverk fordelt på svært ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle, ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak har mye å si for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for omlag 150 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. Som forvaltningsorgan er departementet for det andre overordnet klageorgan i en rekke forvaltningssaker.

Justisdepartementet har i tillegg ansvaret for samordningen av beredskapssaker innenfor sivil sektor. Gjennom politiet, redningstjenesten og det sivile beredskap har departementet et stort ansvar som krisehåndteringsdepartement. Det er en stor utfordring å vurdere helheten og konsistensen i de ulike krisehåndteringsordninger. Utover dette har departementet også ansvaret for samordningen av forvaltningen av polarområdene, samt ansvaret for lovteknisk gjennomgåelse av lovutkast og traktatutkast fra andre departementer.

 

2. HOVEDUTFORDRINGER

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedinnsatsområdene for 1999, jf. omtale under hovedinnledningen.

 

3. HOVEDMÅL OG DELMÅL

Departementet skal sørge for å opprettholde de grunnleggende garantiene for rettssikkerhet og sikre tryggheten til det enkelte mennesket og samfunnet.

Hovedinnsatsområdene for justissektoren i 1999 er:

• Redusert kriminalitet
• Trygghet og rettssikkerhet
• Åpenhet og demokrati
• Human asyl- og flyktningpolitikk

Departementets oppgave vil først og fremst være å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedinnsatsområdene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd. Departementet har videre et ansvar for at de rammebetingelser som er nødvendige for at målene blir nådd, foreligger. Viktige rammebetingelser kan for eksempel være å sikre det nødvendige hjemmelsgrunnlag gjennom lov og forskrift, innføre teknologi som sikrer en raskere og mer forsvarlig saksbehandling, gjennomføre organisasjonsendringer og kompetanseutviklingstiltak og tildele ressurser.

Under omtalen av de andre kategoriene vil det også bli redegjort nærmere for det arbeidet departementet utfører. Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement, human asyl- og flyktningpolitikk og utviklings- og effektiviseringsarbeid.

 

4. TILSTANDSVURDERING OG MÅL

4.1. Lovarbeid

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatretten, alminnelig forvaltningsrett, strafferetten og prosessretten, i tillegg til den lovgivning som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver.

Justisdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et mest mulig enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med en god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet vil fortsatt styrke arbeidet med å gi råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse. Det vil bli utgitt en ny veiledning om lovteknikk og lovforberedelse til bruk i regelverksarbeidet. Denne veiledningen vil også ta i betraktning Lovstrukturutvalgets anbefalinger (NOU 1992:32).

Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettighetene, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon, er blitt en stadig viktigere oppgave for Justisdepartementet. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for rapportering til internasjonale konvensjonsorganer om norsk rett i forhold til menneskerettighetene.

Justisdepartementet vil følge opp St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen med konkrete lovforslag.

Departementet vil fremme forslag til ny lov om personopplysninger basert på Skauge-utvalgets utredning NOU 1997:19.

Departementet vil også fremme forslag om nye regler om inndragning med utgangspunkt i utredningen NOU 1996:21. Det vil bli foreslått endringer i straffelovens regler om seksuallovbrudd med utgangspunkt i Seksuallovbruddutvalgets utredning NOU 1996:23.

Metodeutvalgets utredning NOU 1997:15 vil bli fulgt opp med lovforslag. Departementet tar videre sikte på å fremme lovforslag om erstatning for uberettiget straffeforfølgning basert på Straffelovrådets utredning NOU 1996:18 og lovforslag om behandlingen av saker om gjenopptakelse med sikte på å styrke rettssikkerheten.

Justisdepartementet vil legge fram forslag til lov om finansavtaler basert på Banklovkommisjonens utredning. Det vil bli fremmet forslag om nye regler om erstatningsansvar for sporveier i tråd med Innst. O. nr. 58 (1997-98). Det tas sikte på å fremme lovforslag om erstatning for pasientskader. Forslag til lov om eiendomsgrenser og om revisjon av konkurs- og pantelovgivningen vil bli lagt fram. Stortingets vedtak om en mer samordnet lovgivning om hunder, jf. Innst. S. nr. 183 (1997-98), vil bli fulgt opp, i første omgang gjennom høringsbehandling av et lovforslag.

4.2 Internasjonalt engasjement

4.2.1 Schengen-samarbeidet

Norges og Islands samarbeidsavtale med Schengen-landene ble undertegnet 19.12.1996. Stortinget gav 12.06.1997 samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen. På EU-toppmøtet i Amsterdam medio juni 1997 ble Amsterdam-traktaten vedtatt av EU-landenes regjeringssjefer. Med dette ble det besluttet å integrere Schengen-samarbeidet i EU. I Schengen-protokollen i Amsterdam-traktaten har EU sagt seg beredt til å forhandle med Norge og Island om en avtale for å videreføre vår tilknytning til Schengen-samarbeidet også etter overføringen til EU. De nordiske EU-landene vil ta del i Schengen-samarbeidet innen EU.

Regjeringen ser det som viktig å videreføre Den nordiske passunionen og unngå at det blir innført yttergrensekontroll mellom de nordiske EU-landene og Norge og Island når Amsterdam-traktaten trer i kraft. På denne bakgrunn er Regjeringen forberedt på å forhandle om en avtale med EU om videreføring av norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet også i en EU-ramme.

Schengenkonvensjonen omfatter regler for grensekontroll, visumspørsmål, hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad, gjensidig rettshjelp og politisamarbeid. Politisamarbeidet bygger på en målsetting om gjensidig bistand for å forebygge, bekjempe og oppklare straffbare handlinger. Schengen-samarbeidet er under utvikling. Tilpasning i Norge krever også nærmere utredning på en del områder. Justisdepartementet arbeider med en proposisjon med forslag til lovendringer og økonomiske og administrative konsekvenser som vil bli lagt frem for Stortinget våren 1999.

4.2.2 Annet internasjonalt engasjement

Justissektoren deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid blant annet mot organisert kriminalitet, narkotikahandel, økonomisk kriminalitet, våpensmugling, menneskehandel og overgrep mot barn og kvinner.

Det internasjonale politisamarbeidet skal sikre felles innsats over landegrensene og bidra til mer effektiv bekjempelse av internasjonal og organisert kriminalitet. Justisdepartementet legger særlig vekt på arbeidet innenfor Interpol, det europeiske samarbeidet innenfor Schengen og politi- og tollsamarbeidet mellom de nordiske land. Ved å avgi ytterligere en tjenestemann til Interpols generalsekretariat for å arbeide med bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, styrkes den norske innsatsen. Departementet deltar også aktivt i utviklingen av et nærmere og mer forpliktende politisamarbeid i Østersjøregionen.

Samarbeidet i justissektoren med land i Baltikum og landene i Øst- og Sentral-Europa vil fortsette. Budapestprosessen rettet mot menneskesmugling og ulovlig innvandring nevnes spesielt.

Justisdepartementet deltar også i ulike sider av FNs arbeid. Blant annet har samarbeidet med FNs høykommissariat for flyktninger høy prioritet.

Justisdepartementet vil legge vekt på kontakten mellom norske domstoler og domstolene i nærområdene. Dette som et ledd i å styrke demokrati og menneskerettigheter i de norske nærområder og for å bidra til stabilitet i regionen. Departementet vil dessuten arbeide for bedre koordinering av Norges internasjonale engasjement i forhold til u-land.

Deltakelse i Europarådets ulike fora er en viktig del av det internasjonale engasjementet i justissektoren.

Justisdepartementet deltar videre i europeisk samarbeid innen kriminalomsorgen og utfører oppgaver som overføring av domfelte og fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. Det pågår forhandlinger om bilaterale overføringsavtaler med India, Thailand og Russland. Departementet driver også et utstrakt fengselssamarbeid med Russland, Tyrkia og de baltiske land.

Justisdepartementet har et samordningsansvar for sivilt beredskap. Dette er et område i vekst i NATO. Alle de nye nasjonene som inngår i partnerskap for fred har meldt sin interesse for sivilt beredskap.

Justisdepartementet deltar også i samarbeid på nordisk og europeisk nivå om lotterispørsmål.

Departementet er videre engasjert i internasjonalt arbeid vedrørende polarspørsmål, både når det gjelder Arktis og Antarktis.

Redningstjenesten i Norge ved Justisdepartementet og hovedredningssentralene har inngått avtaler som medfører internasjonalt engasjement innen redningstjenesten. Departementet arbeider spesielt opp mot International Maritime Organization som er FNs sjøfartsorganisasjon.

4.3 Human asyl- og flyktningpolitikk

Utlendingsdirektoratet er administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet, utenriksstasjonene er administrativt underlagt Utenriksdepartementet, mens Justisdepartementet er faglig ansvarlig for hele forvaltningens behandling av saker etter utlendingslovgivningen og statsborgerlovgivningen.

I løpet av 1997 kom det 2 271 asylsøkere til Norge. Samme året gjorde Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet vedtak i asylsaker som gjaldt 3 708 personer. Dette omfattet førsteinstansbehandling, klagebehandling og omgjøringsbegjæringer, slik at en del personer har fått vedtak i både førsteinstans og klageinstans. I 1997 fikk 813 personer asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. I tillegg ble det innvilget innreisetillatelse til 1 343 overføringsflyktninger etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger. De fleste av disse gis asylstatus. Fra Bosnia var det 433 personer som fikk midlertidig oppholdstillatelse etter en kollektiv vurdering. Når det gjelder familiegjenforeninger, var det 882 personer som ble gjenforent med tidligere asylsøkere eller overføringsflyktninger. Totalt ble 3 471 personer gitt beskyttelse i Norge i 1997.

I januar 1998 ble det foretatt en oppmyking av asylkriteriene. Over halvparten av de som har fått asyl etter søknad første halvår 1998, har fått dette som følge av de nye kriteriene.

Hovedmålene på utlendingsfeltet er:

• Human asyl- og flyktningpolitikk
• Å sørge for en god og effektiv saksbehandling av alle saker på utlendingsfeltet, i samsvar med de innvandringsregulerende bestemmelser i lov og forskrift, norske rettssikkerhetsgarantier og internasjonale forpliktelser
• Å sørge for tidsmessig og oppdatert regelverk på utlendingsfeltet
• Å yte best mulig service overfor brukerne

Det arbeides med å finne fram til ordninger som innebærer at det legges større vekt på hensynet til barn, og det skal vurderes om utlendingsforvaltningen innehar tilstrekkelig barnefaglig kompetanse. Det arbeides også med å etablere en så hensiktsmessig arbeidsfordeling som mulig mellom statlige etater på utlendingsfeltet, særlig når det gjelder oppgaver i tilknytning til avhør av asylsøkere, jf. omtale under kategori 06.40.

Det er utarbeidet en servicestrategi for hele utlendingsforvaltningen som skal gjelde for perioden 1998-2000. Strategiens mål er økt og forbedret personlig service, og kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. Økt og forbedret personlig service er innsatsområder for politiet og utenriksstasjonene, mens kvalitet og effektivitet skal prioriteres i Utlendingsdirektoratet og departementet. Målet for utlendingsforvaltningens saksbehandling av saker etter utlendingslovgivningen er at 75% av sakene skal være ferdigbehandlet innen et bestemt antall uker, jf. tabellen nedenfor. Det skal etableres et nytt saksbehandlersystem for utlendingssaker til erstatning for dagens systemer. Et nytt saksbehandlersystem vil bl.a. kunne redusere behandlingstidene for flere utlendingssaker og øke servicenivået vesentlig. For en nærmere omtale se St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen for asylsaker for 1. instans og 2. instans 1996- t.o.m. 1997:

Som tabellen viser er det blant utlendingsforvaltningens aktører varierende måloppnåelse. Lange behandlingstider er først og fremst en belastning for den enkelte søker, men for asylsakene vil også lange behandlingstider medføre store kostnader knyttet til drift av det statlige mottaksapparatet. Innsatsen for å redusere behandlingstidene vil bli viet oppmerksomhet også i tiden som kommer.

Det vil bli foreslått opprettet en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker.

For en nærmere omtale av Utlendingsdirektoratets arbeid på utlendingsfeltet vises det til St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kommunal- og regionaldepartementet. For en omtale av politiets arbeid på utlendingsfeltet vises det til omtalen under kategori 06.40.

4.4 Utviklings- og effektiviseringsarbeid

4.4.1 Personalpolitikk

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til de oppgavene samfunnet setter. Kompetanseutviklingsplaner for personale, rekruttering, arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling blir sentrale tiltaksområder.

Justisdepartementet vil videreføre arbeidet med å utvikle en mer samordnet personalfunksjon innenfor justissektoren.

Ved å prioritere arbeid med personal-, organisasjons- og ledelsesutvikling, vil en samlet sett bidra til en stadig bedre utnyttelse av personalressursene i forhold til viktige samfunnsoppgaver som Justisdepartementet og -sektoren har.

4.4.2 IT og administrativ utvikling

Justisdepartementet vil også i 1999 arbeide med å kartlegge rettsregler som kan endres for å bedre rammevilkårene for elektronisk kommunikasjon. En oppdatert personvernlovgivning er viktig for å beskytte enkeltmenneskers integritet. Med bakgrunn i Skaugeutvalgets utredning NOU 1997:19 forbereder Justisdepartementet et nytt lovforslag om behandling av personopplysninger.

Også innen justissektoren øker bruken av elektronisk kommunikasjon. Dette stiller store krav til IT-sikkerhet. I 1998 ble det utarbeidet felles retningslinjer for IT-sikkerhet i justissektoren. Det vil i 1999 bli arbeidet med sikkerhetsrutiner og funksjoner for sikker elektronisk kommunikasjon i straffesakskjeden.

Samordnet utnyttelse av IT i justissektoren gir muligheter for bedre flyt i straffesakskjeden. I 1998 utarbeides en overordnet IT-strategi for justissektoren som skal bidra til samordning mot omforente mål og gi føringer på den etatsvise IT-satsingen. Strategiarbeidet videreføres i konkrete prosjekter i samarbeid mellom de ulike virksomhetsområdene i justissektoren.

Departementet arbeider videre med konklusjonene i evalueringen av IT-organisasjonen i justissektoren der det slås fast at en forbedret styring av sektoren vil være avhengig av at arbeidsformer, systemer og informasjonsveier på tvers av straffesakskjeden videreutvikles. Virksomhetsrettede IT-aktiviteter innen de enkelte fagområder er beskrevet under de respektive kategorier.

Det er startet et prosjekt som skal sørge for at Justisdepartementets interne IT-løsninger fungerer tilfredsstillende i henhold til år-2000 problematikken.

4.4.3 Organisasjon og styring

Justisdepartementet har ni avdelinger.

Arbeidet for en bedre bruk av ressursene må være en kontinuerlig oppgave for alle deler av justissektoren. Justisdepartementet arbeider for at det blir satt konkrete kvalitetsmål på områder som er viktige for brukerne, for eksempel saksbehandlingstider. Med bakgrunn i de utfordringer justissektoren står overfor, vil det være behov for å se nærmere på organiseringen av sektoren. Målet må være å sikre at justisforvaltningen kan møte de krav som stilles til en moderne rettsstat på en best mulig måte.

 

KAP. 400 JUSTISDEPARTEMENTET

(jf. kap. 3400)

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal i hovedsak dekke lønnsutgifter til ansatte i departementet, lønns- og driftsutgifter til medlemmene i kommisjoner, råd og utvalg og dessuten midler til engasjement og ekstrahjelp. I tillegg dekker posten reiseutgifter for tjenestemenn i Justisdepartementet og Utenriksdepartementet som deltar på møter i forbindelse med Schengen. Videre skal posten dekke driftsutgifter til departementet, og den er en investerings- og utviklingspost for departementet. Unntaksvis benyttes posten til slike investeringer også i domstolene og ytre etat. Posten omfatter blant annet investeringer i IT-utstyr og finansiering av forskningsprosjekter. Som følge av at Utlendingsavdelingen har fått høyere leieutgifter i sine nye lokaler, er posten økt med 3 mill. kr til dekning av dette. Videre er posten økt med 2,6 mill. kr som følge av de nye stillingene Justisdepartementet fikk til arbeid med utlendingssaker i 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98). Utgifter som hittil har vært ført under kap. 401, post 01 foreslås fra og med 1999 ført her. Dette innebærer en økning av post 01 med omlag 0,2 mill. kr. Utover dette er posten styrket til dekning av økte faste utgifter i Justisdepartementet, økt satsing på kriminalitetsforebygging (KRÅD) og til oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen.

Bemanningen i Justisdepartementet utgjorde omlag 393 årsverk pr. 01.03.1998.

Kommisjonsbudsjettet

Justisdepartementet administrerer en rekke råd, utvalg og kommisjoner som utreder større saker. Kommisjonsbudsjettet dekkes over post 01 Driftsutgifter. Nedenfor er det laget en liste over permanente råd og utvalg og tidsbegrensede utvalg.

Sivillovbokutvalget ble opprettet ved kgl. res. 10.04.1953 "med oppdrag å utarbeide utkast til kodifikasjonslover for tingsretten og panteretten samt utkast til ny lovgivning om odels- og åseteretten". Arbeidet med en bred gjennomarbeidelse på disse rettsområdene fremstår nå som fullført så langt som tjenlig. Etter 1993 har utvalget i realiteten ikke vært i arbeid. Justisdepartementet tar sikte på formelt å legge ned utvalget med det første.

Følgende utvalg har avgitt innstilling i løpet av 1998:

• POT-utvalget: "Politiets overvåkingstjeneste" (NOU 1998:4)
• Stiftelseslovutvalget: "Om stiftelser" (NOU 1998:7)

Nye utvalg

Domstolstrukturutvalget skal utrede strukturen og oppgavene til herreds- og byrettene.

Utvalg for etablering av et fond eller annen finansieringsordning for søk etter omkomne på havet, i innsjøer og i vassdrag skal utrede ulike spørsmål i tilknytning til dette.

Det er også satt ned et utvalg som skal gjennomgå rettsmedisinsk kvalitetssikring og kontroll i straffesaker. Utvalget skal fremme forslag om hvordan det rettsmedisinske kontrollarbeidet kan organiseres.

Politidistriktsutvalget skal vurdere politidistriktenes størrelse og antall med sikte på effektivisering av politi- og lensmannsetaten og best mulig utnyttelse av ressurser til publikumsrettet virksomhet og kriminalitetsbekjempelse.

Samerettsutvalget er under reorganisering.

Forskning

Justisdepartementet vil i 1998 utarbeide en forskningsstrategi.

Justisdepartementet har i 1998 gitt støtte til blant annet forskning i tilknytning til økonomisk kriminalitet, voldsforskning og forskning rundt samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

Post 70 Tilskudd

Posten har i 1998 vært benyttet til å dekke støtte til enkeltpersoner og organisasjoner etter søknad.

Det har spesielt vært gitt støtte til utarbeidelse av rapporter og avholdelse av konferanser innenfor departementets ansvarsområder. Ordningen er administrativt meget krevende. For 1999 foreslår departementet å forenkle fordelingen av bevilgningen ved at tilskudd begrenses til følgende formål:

Det vil ikke bli gitt støtte til enkeltpersoner eller organisasjoner over kap. 400 utover dette.

Justisdepartementet har andre tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner mv. som er rettet mot spesielle formål, jf. omtale under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, kap. 455 Redningstjenesten, kap. 470 Fri rettshjelp og kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap.

 

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Justisdepartementet foreslår at kap. 401 slås sammen med kap. 400, og at det opprettes en ny post 71 under kap. 400 med betegnelse Tilskudd til internasjonale organisasjoner. Departementet ser det ikke hensiktsmessig at tilskudd til internasjonale organisasjoner gis over et eget kapittel, jf. også St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Post 71 skal dekke Norges tilskudd til internasjonale organisasjoner under Justisdepartementets saksområde.

Norges medlemskap i Den internasjonale kriminalitetsorganisasjon (Interpol) gir det norske politiet tilgang til internasjonalt politisamarbeid og er et viktig ledd i bekjempelsen av både nasjonal og internasjonal kriminalitet.

Budapestprosessen er et paneuropeisk samarbeid mot ulovlig migrasjon og menneskesmugling, og International Center for Migration Policy (ICMPD) ivaretar sekretariatsfunksjonen for prosessen. Norge spiller en viktig rolle i dette samarbeidet.

Den internasjonale domstolen i Haag har som hovedoppgave å dømme i saker mellom stater. For mindre stater som Norge er det viktig at det finnes institusjoner som Domstolen i Haag, som har til formål å bilegge rettslige tvister mellom stater på fredelig vis.

Norge deltar i Haagkonferansen for internasjonal privatrett med den målsetting å bidra til en klargjøring og forbedring av interlegale regler, særlig på områder der det finnes norsk lovgivning eller der det antas å være behov for ny, norsk lovgivning.

World Intellectual Property Organization (WIPO) er FNs fagorganisasjon for immaterialrett og har som hovedformål å arbeide for å videreutvikle internasjonalt samarbeid innen immaterialretten, særlig gjennom konvensjoner, og å administrere internasjonale konvensjoner innen immaterialretten.

Det internasjonale institutt i Roma for ensartet privatrett (UNIDROIT) har som formål å arbeide for harmonisering og koordinering av privatretten i de enkelte stater og i grupper av stater, og å legge forholdene til rette for felles privatrettslige regler. Gjennom deltakelsen kan Norge bidra til at privatrettslige regler i ulike land holder en så god kvalitet som mulig, og dessuten til at reglene blir mest mulig ensartet. For øvrig vil UNIDROITs arbeid på enkelte områder være et viktig grunnlag for utviklingen av norsk privatrettslig lovgivning.

Europarådets ministerkomite vedtok 05.05.1998 Agreement Establishing The Group of States Against Corruption (GRECO), jf. resolusjon (98) 7. Formålet med avtalen er å åpne for en gjensidig evaluering av medlemslandenes etterlevelse av Europarådets korrupsjonsinstrumenter. GRECO er navnet på det organet som skal forestå denne evalueringen. Norges andel av utgiftene til GRECO vil bli dekket over denne posten, dersom Norge beslutter å tiltre avtalen.

Over kapitlet dekkes også Norges andel av utgifter til drift av sekretariatet for Schengen-samarbeidet. Schengen-samarbeidet har som mål å sikre den norske pass- og reisefrihetsordningen, gi deltakelse i et større reisefrihetsområde i Europa og bedre våre muligheter til å bekjempe internasjonal kriminalitet.

Tilskuddene til de ovenfor nevnte internasjonale organisasjoner m.m. har preg av kontingent. Økonomireglementets regler om kunngjøring, søknad og kravene til tilsagnsbrev kommer derfor ikke til anvendelse.

 

KAP. 3400 JUSTISDEPARTEMENTET

(jf. kap. 400)

Post 01 Diverse inntekter

Justisdepartementet har inngått en ny prisavtale med Telenor as for telefonitjenester i justissektoren. I forbindelse med den nye avtalen innfører Telenor as et nytt faktureringssystem, og prisreduksjonen som oppnås vil bli trukket fra på den enkelte virksomhets telefonregning. Det vil ikke bli ført bonusinntekter på denne posten for 1999.

På posten foreslås ført refusjon fra Utenriksdepartementet for den ODA-godkjente andelen på 30 prosent av bidraget til World Intellectual Property Organization, jf. kap. 400, post 71. ODA-godkjente utgifter er utgifter som etter OECD/DACs retningslinjer kan godkjennes som utviklingshjelp. Refusjonen fra Utenriksdepartementet er anslått til 0,87 mill. kr.

Post 01 benyttes også til å føre diverse inntekter. Disse inntektene varierer og gir ikke grunnlag for å budsjettere med noe beløp.

 

KAP. 401 DELTAKELSE I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Kapittelet foreslås slått sammen med kap. 400, jf. omtale under kap. 400.

 

KAP. 403 JUSTISSEKTORENS SAMORDNINGSENHET FOR IT (JUS-IT)

Kapittelet ble i 1998 slått sammen med kap. 400.

 

Kategori 06.20 Rettsvesen

Kategoritabell 06.20 Postgrupper

 

Kategoritabell 06.20 Kapitler

 

1. INNLEDNING

1.1 Domstolenes organisering

Kategorien omfatter Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene. Domstolene skal i sin dømmende virksomhet behandle de straffesaker som bringes inn for retten, samt treffe rettsavgjørelser i sivile saker. I tillegg utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er i sin dømmende virksomhet uavhengige, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

Lagmannsrettene

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

Herreds- og byrettene

Kapitlet omfatter 87 herreds- og byretter, fire byfogdembeter, en skifterett og ett byskriverembete. Forenklet kan man si at byrettene dekker byene og at herredsrettene dekker landdistriktene. I landdistriktene brukes også benevnelsen sorenskriverembete. Herreds- og byrettene varierer i størrelse fra enedommerembeter med fem ansatte til store kollegiale domstoler hvor Oslo byrett er den største med 137,5 ansatte.

 

1.2 Budsjettutviklingen i domstolene

Det er bare driftsutgiftene, post 01 (tidligere postene 01 og 11) som er med i framstillingen. Det er benyttet regnskapstall for perioden 1993-1997 og anslag på regnskap for 1998. Tallene er justert til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester.

Den nye ordningen for husleiebetaling i statlige bygg resulterte i en betydelig utgiftsøkning i 1994. Dette ga særlig store utslag for herreds- og byrettene. For Høyesterett medførte investeringer og økte leie- og driftsutgifter til Høyesteretts Hus en markert utgiftsøkning i 1996. Som følge av innføringen av toinstansreformen med virkning fra 01.08.1995 ble både lagmannsrettene og herreds- og byrettene styrket.

 

2. HOVEDUTFORDRINGER

Domstolene er sammen med Stortinget og regjeringen en av de tre statsmakter. Domstolene skal i henhold til forfatningen og lovgivningen ivareta en uavhengig dømmende virksomhet og bidra til vern av den enkeltes rettigheter. Domstolene skal være samfunnets viktigste konfliktløsningsorgan og skal også ivareta viktige forvaltningsoppgaver. Domstolenes arbeid skal være preget av rettssikkerhet og kvalitet.

De viktige konfliktløsnings- og forvaltningsfunksjoner som domstolene er satt til å utføre i vår rettsstat, kan best ivaretas på en betryggende måte dersom arbeidsbetingelsene er gode.

Justisdepartementet søker gjennom sine budsjettprioriteringer å opprettholde den brede tillit som domstolene fortsatt nyter i samfunnet og sikre at domstolene forblir samfunnets viktigste konfliktløser. Departementet ønsker både på kort og lang sikt å legge forholdene til rette for at domstolene kan oppfylle de krav som stilles. Som kriterier for god domstoldrift legges til grunn:

• Avgjørelser og tjenester av høy kvalitet
• Betryggende saksavviklingstid
• Høyt servicenivå overfor publikum
• Rimelige kostnader for domstolens brukere
• Rasjonell ressursbruk

 

Domstolene har i de siste årene vært inne i en betydelig utviklings- og omstillingsprosess. Dette gjelder bl.a. utvikling av nye saksbehandlingsrutiner, IT-løsninger og organisatoriske reformer. Det er nødvendig å videreføre denne prosessen, slik at domstolene blir i stand til å møte de nye utfordringer som samfunnsutviklingen og den økte internasjonaliseringen fører med seg.

Lang saksavviklingstid har vært fokusert på som et betydelig problem med klare rettssikkerhetsaspekter. Utviklingsarbeidet i domstolene har tatt sikte på å styrke domstolenes kvalitet og effektivitet. Situasjonen i dag er at flertallet av landets domstoler ligger innenfor målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker og straffesaker. Det videre arbeid vil derfor være konsentrert om de domstoler hvor saksavviklingstiden ikke oppfyller de mål som er satt, og de domstoler der saksavviklingstiden synes å vise en økende tendens.

Andre områder som må vies stor oppmerksomhet er:

• Dommerrekruttering, herunder dommeravlønning og kompetanseheving
• Den økende tendens til tvisteløsning utenfor domstolsapparatet
• Kostnader ved å føre en sak for domstolene
• Den sivile rettspleie på grunnplanet (forliksrådene, namsmennene og hovedstevnevitnene)
• Fremtidig tinglysingssystem
• Domstolsadministrasjon og domstolenes struktur og arbeidsområde

Hva det siste punktet angår, er det ventet at Domstolkommisjonen avslutter sitt arbeid i løpet av 1999. I henhold til sitt mandat skal kommisjonen utrede fordeler og ulemper ved dagens organisering av den sentrale domstolsadministrasjon, samt se på utnevningsprosessen ved dommerutnevninger, behovet for en klage- og disiplinærordning overfor dommere, bruken av ikke faste dommere og dommeres bierverv.

Regjeringen oppnevnte i 1997 et utvalg for å vurdere den framtidige strukturen i herreds- og byrettene. Utvalget skal gi en generell vurdering av hvor mange herreds- og byretter det er behov for i Norge, hvor disse bør lokaliseres og hvordan de skal organiseres. Utvalget skal videre se på om oppgaver som i dag tilligger herreds- og byretten eventuelt kan overføres til andre organer eller etater, og om det eventuelt er nye oppgaver som kan tilføres herreds- og byrettene. Arbeidet vil etter planen avsluttes 01.05.1999. Innstillingen vil deretter bli sendt på høring.

Det er også igangsatt arbeid som vil kunne berøre den fremtidige sivile rettspleie på grunnplanet, domstolenes tinglysingsoppgaver og de alminnelige domstolers arbeid med barnefordelingssaker. Alle disse utredninger og diskusjoner vil kunne ha avgjørende innflytelse på norsk domstolvesen i de kommende tiår.

 

3. HOVEDMÅL OG DELMÅL

 

4. TILSTANDSVURDERING OG MÅL

4.1 Trygge rettssikkerheten og sikre domstolenes uavhengighet

4.1.1 Betryggende saksavviklingstid

I herreds- og byrettene har det fra 1990 til 1997 vært en økning i antall straffesaker (meddomsrett) og forhørsrettssaker, mens det har vært en nedgang i antall sivile saker.

Fra 1996 til 1997 økte antall innkomne straffesaker med 8 prosent. Hovedvekten av denne økningen skyldes en stor økning ved Oslo byrett. I 1997 økte antall straffesaker i Oslo byrett med 41 prosent sammenlignet med 1996. For de øvrige domstolene sett under ett var straffesakstilgangen på samme nivå som året før.

De siste tre årene har antall innkomne meddomsrettssaker oversteget antall behandlede saker slik at beholdningen av uavsluttede meddomsrettssaker har økt.

Antall innkomne sivile saker viste en mindre nedgang i 1997 sammenlignet med året før. Beholdningen av uavsluttede sivile saker ble imidlertid ikke redusert tilsvarende.

Tilbakemeldinger fra enkelte domstoler tyder på at både straffesaker og sivile saker blir mer og mer omfattende. Det kan derfor ikke utelukkes at antall innkomne saker også i tiden framover vil overstige antall behandlede saker. Departementet vil følge utviklingen nøye på dette området.

 

For lagmannsrettene har antallet sivile ankesaker holdt seg på om lag samme nivå fra 1990 til 1997. Antall straffesaker innkommet til lagmannsrettene i 1997 ligger på samme nivå som året før.

Det er tidligere utarbeidet mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Disse vil også gjelde i 1999.

 

 

Veid gjennomsnitt viser noe høyere tall fordi de største domstolene med mange saker har lengst saksavviklingstid. De bidrar således til at saksavviklingstiden for domstolene samlet sett øker når denne beregningsmåten legges til grunn.

Høyesterett har ikke fastsatt normer for saksavviklingstid. I samarbeid med advokatene har Høyesterett tatt skritt for å effektivisere saksforberedelsen. Gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var 11,6 måneder i 1997. For straffesaker var saksavviklingstiden 3 måneder i 1997.

Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996, mens det ble registrert en svak oppgang i 1997. Samlet sett har herreds- og byrettene de siste årene vært innenfor målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid (målt pr. domstol), men variasjonen mellom de forskjellige domstolene er stor. Spesielt enkelte av de største byrettene har problemer med å nå målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid.

Oslo og Bergen byfogdembeter er tidligere tilført tidsbegrensede ressurser for nedarbeiding av restanser på gjeldsordningssaker. Hensikten var å få den gjennomsnittlige saksavviklingstiden ned til under tre måneder for disse sakene. Dette målet er nådd i 1998. Enkelte tidsbegrensede stillinger blir videreført i 1999 for at byfogdembetene skal kunne holde beholdningen av saker på et akseptabelt nivå.

I lagmannsrettene er det for alle saksområder registrert en svak nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden ligger imidlertid samlet sett langt over de mål som er satt, og det vil fortsatt arbeides for at lagmannsrettene skal redusere den tid som går med til behandling av sakene.

Borgarting lagmannsrett ble i 1996 tilført ekstra ressurser for å redusere saksavviklingstiden for sivile saker. Ressursene vil bli videreført helt til målet er nådd, etter planen 01.07.1999. Det var opprinnelig planlagt at målet skulle nås i løpet av 1998. Problemer med å få besatt ledige dommerembeter fra prosjektstart har imidlertid medført at prosjektet må videreføres.

Som følge av det store antall innkomne straffesaker og lang saksavviklingstid i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett vil departementet fortsatt rette spesiell oppmerksomhet mot saksavviklingen i disse domstolene. Som følge av det høye straffesakstilfanget i 1997 er Oslo byrett tilført ekstra ressurser både i 1997 og 1998. Dersom straffesakstilfanget vedvarer kan det ikke utelukkes at det vil være behov for å styrke domstolen ytterligere. Departementet vil i samarbeid med Oslo byrett vurdere om det som et alternativ eller supplement til økte ressurser, kan iverksettes ytterligere tiltak som kan effektivisere saksavviklingen. Straffesaksøkningen i Oslo byrett forventes også på sikt å ville medføre et økt arbeidspress for Borgarting lagmannsrett. Det vil således kunne bli behov for en videreføring av ressursene som Borgarting lagmannsrett har fått i forbindelse med sivile ankesaker, når målet for saksavviklingstid i disse sakene er nådd. Det kan heller ikke utelukkes at det vil være behov for å styrke Borgarting lagmannsrett ut over dette. Økt bemanning i domstolene i Oslo vil kunne medføre behov for leie av lokaler i tillegg til tinghuset, hvor kapasiteten nå er utnyttet til det ytterste.

 

4.1.2 Forbedre tinglysingssystemet

Justisdepartementet har fått utredet en del sentrale problemstillinger vedrørende tinglysing som gjelder fast eiendom. Utredningen ble fremlagt i rapporten "Krav til fremtidig tinglysing" i mars 1998. I tillegg til utredningen er det igangsatt revisjon av tinglysingsloven med utgangspunkt i de problemstillingene i NOU 1982:17 Ny Tinglysingslov som fremdeles er aktuelle. Det er også enkelte andre spørsmål som er kommet opp etter at angjeldende NOU ble avgitt, herunder bruk av elektroniske dokumenter. Rapporten reiser således flere problemstillinger som eventuelt vil kreve lovendring. Det videre lovarbeid vil bli tilpasset fremdriften av prosjektet "Nytt Tinglysingssystem".

 

4.1.3 Avklare behov for rettsmekling i sivile saker

Etter endring i tvistemålsloven ble det 01.01.1997 startet et prosjekt med utvidet adgang til mekling i sivile saker som er brakt inn for retten (såkalt "rettsmekling"). Det ble antatt at en enighet mellom partene som følge av rettsmekling ville være et gode for partene, blant annet fordi det vil innebære kortere saksavviklingstid og lavere saksomkostninger. Seks domstoler deltar. Ordningen er også i 1998 fulgt opp med kurs og kontaktmøter. Prøveordningen utløper 31.12.1998. Ordningen vil deretter bli evaluert. Det vurderes om prøveperioden skal forlenges og om flere domstoler skal delta.

 

4.1.4 Avklare behov for lydopptak av hovedforhandlinger i straffesaker

Den to-årige prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker, der åtte domstoler deltar, vil bli evaluert i 1999. Ordningen har så langt stort sett fungert tilfredsstillende, men enkelte domstoler har hatt en del problemer med det tekniske utstyret. Det er hittil lite erfaringsmateriale for bruk av opptak i forbindelse med ankesaker, gjenopptakelsessaker o.l.

 

4.1.5 Følge opp forslag til organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet

Organiseringen av forliksrådene, namsmennene og hovedstevnevitnene er vurdert i utredningen "Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet" som ble avgitt til departementet i februar 1997. Sentrale spørsmål er arbeidsfordelingen mellom stat og kommune om det administrative ansvaret for forliksrådene, om det bør åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav og i hvor stort omfang og på hvilken måte politi- og lensmannsetaten skal ivareta denne delen av den sivile rettspleie. Målet er å få en hensiktsmessig og mest mulig ensartet organisering. Justisdepartementet arbeider med den videre oppfølgingen av forslagene i utredningen.

 

4.1.6 Sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til ledige dommerembeter

Gode dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den sentrale rollen de har i samfunnet. Det må stilles krav til solide juridiske kunnskaper. Med en god embetseksamen som grunnlag bør søkerne ha mange års erfaring fra juridisk arbeid, og helst fra flere yrker. Med dette følger en livserfaring som også er av stor verdi i dommeryrket. Justisdepartementet gjennomførte i 1997 en kartlegging av søkningen til dommeryrket i årene 1990-96. Et vesentlig problem ved rekruttering til dommerstillinger er at for få søkere kombinerer disse kvalifikasjonene.

Iverksettelsen av toinstansreformen i 1995 krevde at det ble opprettet flere dommerstillinger, og skapte et ekstra press på et rekrutteringsgrunnlag som fra før av var lite. Økningen i antall straffesaker gjør at det nå er fare for en tilsvarende mangelsituasjon. Det kan bli nødvendig å styrke både Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett med flere dommere. Selv om det ikke er vanskelig å rekruttere gode dommere til disse domstolene i dag, vil potensielle søkere til stillinger ellers i landet bli trukket mot dette området og forsterke de geografiske skjevheter som allerede finnes.

Lagmannsrettene har i dag adgang til å tilkalle dommere fra herreds- og byrettene hvis saksmengden krever det. De kan også få oppnevnt ekstraordinære (pensjonerte) dommere hvis deres faste bemanning ikke strekker til. Dette har resultert i at behovet for nye dommere i lagmannsrettene de senere år har vært møtt med en stadig mer omfattende bruk av tilkalte- og ekstraordinære dommere. Ordningen har i dag fått et betenkelig stort omfang, og er prinsipielt uheldig. Sistnevnte bekreftes av Høyesteretts kritiske syn på bruken av ikke faste lagdommere. En erstatning av tilkalte og ekstraordinære dommere med faste lagdommere vil skape ytterligere press på en vanskelig rekrutteringssituasjon.

Justisdepartementet har sammen med Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet foretatt en kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen. Arbeidsgruppen bekrefter at rekrutteringssituasjonen er vanskelig, og har konkludert med at en oppjustering av dommernes lønn vil kunne være et viktig bidrag til å løse problemet. Justisdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet arbeide videre med hvordan spørsmålet kan løses.

 

4.2 Bedre domstolenes oppgaveløsning og service til publikum

4.2.1 Sikre god kompetanse i domstolene

Det er en viktig utfordring å sikre at alle medarbeidere i domstolene til enhver tid har den riktige og nødvendige kompetanse for å utøve sin yrkesrolle. Ny lovgivning, endringer i eksisterende lov- og regelverk og utvikling i administrative rutiner og oppgaver gjør det nødvendig å satse på kompetanseutvikling. Fortsatt satsing på kompetanseutvikling er et ledd i departementets arbeid med å bedre dommerrekrutteringen.

En utredning om domstolansattes kompetansebehov ferdigstilles i 1999. Utredningen ventes å bidra til bedre planlegging av - og ressursutnyttelse i - gjennomføringen av kompetansetilbudene.

Studiepermisjonsordning for dommere i herreds- og byrettene og i lagmannsrettene har fungert i to år. En rekke dommere har benyttet seg av tilbudet og Justisdepartementet vil videreføre ordningen. Målet er at inntil 10 dommere hvert år skal ha anledning til å gjennomføre en studiepermisjon av inntil et halvt års varighet.

Med virkning fra 1999 tas det sikte på å etablere en særskilt studiepermisjonsordning for dommerne i Høyesterett. Ordningen administreres av Høyesterett selv.

 

4.2.2 Tilrettelegge for ny informasjonsteknologi

Det er behov for store investeringer i informasjonsteknologi i domstolene i årene som kommer. Dette skyldes blant annet at eksisterende systemer ikke tilfredsstiller dagens behov for støtte i domstolenes gjøremål. Den generelle IT-utviklingen i samfunnet har dessuten vært slik at det om kort tid blir vanskelig å skaffe nødvendig kompetanse til vedlikehold av eksisterende maskinpark og domstolenes IT-systemer. Investeringer er derfor nødvendig også for å sikre en stabil driftssituasjon i domstolene. Det er dessuten viktig å tilpasse endringstakten slik at domstolene kan tilpasse seg nytt utstyr og nye systemer samtidig som primæroppgavene blir tilfredsstillende ivaretatt.

Det er foretatt en kartlegging av hvilke IT-konsekvenser "År 2000-problemet" vil kunne få for domstolene. Konklusjonen er at alle IT-systemene i domstolene berøres i større eller mindre grad. Et prioritert tiltak i 1999 vil derfor være å foreta nødvendige investeringer som sikrer at overgangen til år 2000 ikke skaper problemer.

Domstolnett er etablert tidlig i 1998. Domstolnettet brukes i dag til overføring av tinglysingsinformasjon fra de lokale tinglysingsbasene til den sentrale grunnboken (database). Nettet vil også bli brukt til å overføre regnskapsdata mellom den enkelte domstol og den sentrale regnskapsfører for domstolene når nytt økonomisystem er installert. Det vil bli arbeidet med å etablere flere tjenester i nettet.

Justisdepartementet har i 1998 satt i gang en utredning med sikte på å komme fram til retningslinjer for bruk av elektronisk post og internett i domstolene.

Det er nødvendig å ta i bruk et nytt økonomisystem i domstolene som følge av det nye økonomireglementet i staten. På grunn av spesielle krav til systemet, vil de betydelige investeringene som var planlagt gjennomført i 1998, tidligst kunne skje i 1999.

Det eksisterende saksbehandlingssystemet i herreds- og byrettene og lagmannsrettene er basert på en foreldet teknologi, og har et begrenset potensial for videreutvikling. Systemet gir bare støtte til administrasjon av saksavviklingen, og inneholder ikke informasjon som kan støtte opp om behandlingen av sakene. På denne bakgrunn har Justisdepartementet startet arbeidet med å forberede et nytt saksbehandlingssystem i domstolene.

Innføringen av et saksbehandlingssystem i Høyesterett er blitt forsinket, blant annet som følge av at prosjektets kostnadsramme krever kunngjøring av tilbuds-innbydelsen i hele EØS-området. Det tas sikte på at systemet vil kunne installeres i Høyesterett i løpet av 1999.

 

4.2.3 Utarbeide standarder for service til publikum

Justisdepartementet startet sammen med domstolene i 1997 arbeidet med å formulere forslag til mål/standarder for service på noen av domstolenes arbeidsområder. Departementet mener det er viktig at de ordninger som skal betjene publikum er tilgjengelige og virker etter formålet. Publikum skal vite hvor de kan henvende seg i ulike saker og hvilken hjelp de med rimelighet kan forvente å få. Framferd, behandlingstid, åpningstid og informasjon er avgjørende for hvilke inntrykk som dannes av justissektoren. Forslagene til mål/standarder vil bli fulgt opp i tråd med Regjeringens planer om utforming av serviceerklæringer i offentlige virksomheter.

 

4.2.4 Nye og bedre lokaler

I 1998 er det åpnet nye tinghus for Sarpsborg byrett og for Jæren og Fosen sorenskriverembete. Det vil i tillegg bli ferdigstilt nytt tinghus i Arendal for Nedenes sorenskriverembete. Lokalene for Horten sorenskriverembete er utvidet og ombygd og det er innredet ny rettssal med tilliggende rom i Mosjøen for Alstahaug sorenskriverembete, Brønnøy sorenskriverembete og Hålogaland lagmannsrett. Tinghusene i Hamar og på Lillehammer vil stå ferdig først i 1999. Forsinkelsen skyldes omlegging fra elektrisk til vannbåren varme.

Det blir byggestart for utvidelse og rehabilitering av Kristiansand byretts lokaler i justisbygget i Kristiansand i 1999. Rehabilitering og utvidelse av justisbygget har en godkjent kostnadsramme på 178,4 mill. kr pr. 01.07.1999 og skal ferdigstilles i år 2001. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet der det blir orientert om prosjektet.

Det er for 1999 avsatt midler til prosjektering av et nytt tinghus i Tromsø. Tinghuset skal romme Hålogaland lagmannsrett, Nord-Troms herredsrett og Troms og Finnmark statsadvokatembeter. Prosjektet er på brutto ca. 5000 m2 og har en godkjent kostnadsramme på 99,5 mill. kr pr. 01.07.1999, inkludert tomtekostnader.

Det planlegges prosjekteringsstart for nye lokaler for Moss byrett i 1999. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med politiet, med adskilte bygninger for henholdsvis domstol og politi på samme tomt.

På bakgrunn av enkelte volds- og trusselepisoder vil det bli igangsatt en utredning om sikkerheten i domstolene. I nye tinghus, overtatt i de siste to årene, ivaretas de ansattes sikkerhet mot vold gjennom planløsning og fysiske stengsler. Utredningen tar sikte på å avklare hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå samme grad av sikkerhet i de øvrige lokalene som domstolene disponerer.

Justisdepartementet har vurdert om nytt rettslokale i Lofthus vil kunne resultere i framtidige innsparinger. Departementet har konkludert med at nytt rettslokale i Lofthus totalt sett vil innebære en merkostnad for justissektoren. Endring av rettssted vil dessuten være til stor ulempe for flere av aktørene i rettssakene.

 

4.3 Større åpenhet gjennom økt informasjon

4.3.1 Bedre domstolenes media- og informasjonsvirksomhet

Allmennhetens krav til innsyn i offentlige virksomhet er en viktig forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Dette har gyldighet også for domstolene. Mer aktiv utadrettet informasjonsvirksomhet vil på lengre sikt kunne bidra til å øke publikums kunnskap om domstolene og derved befeste tilliten til denne viktige samfunnsinstitusjonen.

Våren 1998 la Regjeringen fram Ot.prp. nr. 55 (1997-98) Om lov om endringer i rettergangslovene m.m. Når forslagene om offentlighet i rettspleien er behandlet i Stortinget, vil de regler som blir fastsatt bidra til å avklare viktige spørsmål knyttet til domstolenes informasjonsvirksomhet.

Høyesterett fikk, som første domstol i landet, egen informasjonsmedarbeider i 1997. Dette er et viktig tiltak i arbeidet med å utvikle Høyesterett til en institusjon som er mer åpen mot samfunnet. Større kunnskap blant publikum om den virksomheten som foregår i Høyesterett og om resultatene av arbeidet, forventes å ville bidra til å styrke Høyesterett som institusjon.

I Oslo tinghus er det i 1997 og 1998 foretatt en grundig analyse av informasjonsbehovet hos profesjonelle brukere, media og publikum generelt. Domstolenes egne vurderinger av hvilken informasjon som er viktig å formidle til ulike grupper er også tatt med. På dette grunnlag er det under utvikling en informasjonsstrategi for tinghuset. Strategien vil danne utgangspunkt for konkrete tiltak for å bedre informasjonen fra tinghuset og de enkelte domstolene.

 

KAP. 61 HØYESTERETT

(jf. kap. 3061)

1. Innledning

Høyesterett dømmer i siste instans og er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser. Høyesterett arbeider for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.

2. Høyesteretts virksomhet og forretningsstatistikk

Virkningen av toinstansreformen har medført en kraftig reduksjon i antall innkomne straffesaker i Høyesterett. Den frigjorte tid gir Høyesterett anledning til å behandle flere sivile saker. Straffesakene vil imidlertid nå kreve en bredere behandling enn tidligere, fordi de etter toinstansreformen i større grad vil gjelde prinsipielle spørsmål.

Forretningsstatistikk:

 

3. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget dekker faste og variable lønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde ca. 52 årsverk pr. 01.03.1998. Videre skal bevilgningen dekke utgifter til øvrig drift, dommernes deltakelse i internasjonale konferanser og reiser, samt utgifter til skriving av Høyesteretts historie.

 

KAP. 3061 HØYESTERETT

(jf. kap. 61)

KAP. 405 LAGMANNSRETTENE

(jf. kap. 3405)

1. Innledning

Lagmannsrettene behandler ankesaker fra herreds- og byrettene. Det er viktig med rask behandling av ankesaker av hensyn til partene, som allerede har hatt saken sin igjennom én instans.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget dekker faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere. Bemanningen ved lagmannsrettene utgjorde ca. 214 årsverk pr. 01.03.1998. Posten dekker for øvrig alle utgifter til drift av lagmannsrettene.

 

KAP. 3405 LAGMANNSRETTENE

(jf. kap. 405)

KAP. 410 HERREDS- OG BYRETTENE

(jf. kap. 3410)

1. Innledning

Herreds- og byrettene dømmer i første instans i det ordinære domstolsapparatet. I tillegg til den dømmende virksomheten har førsteinstansdomstolene flere forvaltningsoppgaver som tinglysing, skifte, konkurssaker, innkreving av dokumentavgift og borgerlig vigsel.

I tillegg til herreds- og byrettene omfatter kapitlet Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. Dette er en særdomstol som har til oppgave å fastsette grenser mellom privat og statlig grunn i Nordland og Troms og retten til bruken av området. Utmarkskommisjonens bevilgning skal gi grunnlag for behandling av minst to områder i året.

Av praktiske hensyn blir enkelte investeringer og sentrale utviklingstiltak/oppgaver som går på tvers av rettsinstansene belastet kapitlet. I de tinghus hvor det er samlokalisering av både herreds- og byrett og lagmannsrett utgiftsføres enkelte fellesutgifter på kap. 410 Herreds- og byrettene.

Kapitlet omfatter også Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT).

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget dekker faste og variable lønnsutgifter og bruk av tilkalte og ekstraordinære dommere. Bemanningen i herreds- og byrettene (inkl. RIFT) utgjorde ca. 1 382 årsverk pr. 01.03.1998. Forslaget skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter knyttet til de enkelte domstoler. I tillegg skal lønns- og driftsutgifter knyttet til RIFT og Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms dekkes under denne posten. Økningen i bevilgningen skyldes bl.a. prisjusteringer, effekten av lønnsoppgjøret i 1998 og prosjektering av nytt tinghus i Tromsø.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen er skjønnsmessig anslått. Det er foretatt en oppjustering av anslaget på bakgrunn av regnskapstall for 1997.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter i forbindelse med nødvendig flytting og større utvidelser av domstolene og større investeringer ved utskifting av datautstyr og systemer.

 

Kap. 3410 RETTSGEBYR

(jf. kap. 410 og kap. 462)

1. Innledning

Kapitlet omfatter i hovedsak inntekter knyttet til gebyrpliktige oppgaver. Grunnsatsen for rettsgebyret er kr 515,- og ble sist endret med virkning fra 01.01.1998. Grunnsatsen foreslås økt til kr 530,- med virkning fra 01.01.1999. Økningen samsvarer om lag med forventet prisstigning fra 1998 til 1999.

2. Postomtale

Post 01 Rettsgebyr

Posten dekker inntekter regnskapsført av domstolene i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, skifte, konkurs m.m. Posten dekker også inntekter regnskapsført av Registerenheten i Brønnøysund, jf. omtale under kap. 462, pkt. 4 Tilstandsvurdering. Bevilgningen er oppjustert med virkningen av rettsgebyrendringen gjeldende fra og med 01.01.1999 og på bakgrunn av regnskapstall for 1997.

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker diverse refusjoner som skal brutto inntektsføres ved herreds- og byrettene og lagmannsrettene, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m. På denne posten kan det også være aktuelt å føre inntekter fra oppdrag som RIFT utfører for andre. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 410, post 01 tilsvarende det inntektsførte beløp under kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Posten dekker i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger. Også inntektene i forbindelse med ordinære forkynnelser utgjør en merkbar del av posten. Posten er redusert som et resultat av at innkreving av misligholdt kringkastingsavgift er overført Statens innkrevingssentral, jf. Innst. O. nr. 25 (1997-98).

 

Kap. 5630 AKSJER I NORSK EIENDOMSINFORMASJON AS

1. Innledning

Norsk Eiendomsinformasjon as er et statlig aksjeselskap heleid av Justisdepartementet. Selskapet (tidligere Tinglysingsdata as), ble stiftet 1987. Formålet med etableringen var å innføre EDB i domstolene og omlegging av Grunnboken fra papirbasert til elektronisk form.

Ansvaret for de lokale tinglysingsdatabasene ble i 1995 overført til Rettsvesenets IT- og fagtjeneste, mens Norsk Eiendomsinformasjon as beholdt ansvar for drift, systemforvaltning og distribusjon, herunder enerett til kommersiell utnyttelse av Grunnboken.

Domstolene er leverandører av den informasjon som Norsk eiendomsinformasjon as baserer sin virksomhet på, og det er bare registrering i Grunnboken som gir rettsvern for rettigheter i fast eiendom. En troverdig Grunnbok er en forutsetning for privat og offentlig utnyttelse, regulering og kontroll av fast eiendom. Samfunnsinteressene knyttet til Grunnboken er derfor betydelige, og kommer til uttrykk ved at staten har påtatt seg kontrollplikter ved tinglysingen og objektivt erstatningsansvar for feil i Grunnboken

For å sikre kvaliteten i Grunnboken vil det være nødvendig å foreta kontinuerlige investeringer som bidrar til at domstolene har utstyr og kompetanse som sikrer en korrekt og enhetlig registrering av informasjon.

2. Resultatutvikling

Norsk Eiendomsinformasjon as hadde i 1997 totale driftsinntekter på 53,7 mill. kr. Driftsresultatet var på 7,5 mill. kr, og resultat etter finansposter og skatt på 7,2 mill. kr. Det ble for regnskapsåret 1997 utbetalt utbytte på 10 mill. kr.

Norsk Eiendomsinformasjon as har etter avtale med Justisdepartementet påtatt seg å gjennomføre og finansiere digitalisering av gamle grunnboksark. Prosjektet vil medføre en kostnad for selskapet på totalt ca. 8 mill. kr. Prosjektet er planlagt igangsatt i 1998/99.

3. Postomtale

Post 80 Utbytte

Justisdepartementet foreslår en utbyttepolitikk for selskapet der utbyttet fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 % av resultat etter finansposter og skatt. Utbyttet for regnskapsåret 1998 anslås til om lag 4,9 mill. kr. Endelig vedtak om utbytte for 1998 blir truffet på ordinær generalforsamling i 1999.

 

KAP. 414 DOMSUTGIFTER

1. Innledning

Kapitlet dekker i 1999 enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker. Utgiftene er i stor grad regelstyrte og påvirkes av saksmengden i domstolene, og av hvor omfattende sakene er. Muligheten til styring av utgiftene er derfor liten. Det tidligere kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter ble i 1998 delt i to. Regnskapstallene for 1997 omfatter nåværende kap. 414 og kap. 466 Advokatutgifter m.m.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak godtgjørelse og tapt arbeidsinntekt til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse. Utgiftene under posten påvirkes av endringer i saksmengde, den generelle lønnsutviklingen og de til enhver tid gjeldende satsene for godtgjørelser for meddommere, lagrettemedlemmer m.m.

 

Kategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategoritabell 06.30 Postgrupper

 

Kategoritabell 06.30 Kapitler

 

1. INNLEDNING

1.1 Kriminalomsorgens organisering

Kategorien omfatter kriminalomsorg i anstalt (fengselsvesenet), kriminalomsorg i frihet (friomsorgen), kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

Fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de strafferettslige reaksjoner som blir idømt av domstol og fastsatt av påtalemyndighet. Den sentrale etatsledelsen ligger i Justisdepartementet.

 

Kriminalomsorg i anstalt

Fengselsvesenet er delt inn i ni administrative enheter, hver ledet av en direktør. I dette tallet inngår det fire fengselsdistrikter og fem sentralanstalter. I distriktene er det til sammen 38 krets- og hjelpefengsler og arbeidskolonier.

 

Kriminalomsorg i frihet

Etaten har et hovedkontor i hvert fylke, med unntak av Oslo, hvor det er tre hovedkontor. Kontoret ledes av en kontorsjef. De fleste fylkesenheter har tilknyttet underkontor og fire fylkesenheter har tilknyttet hybelhus. Samlet teller etaten 21 hovedkontor, 26 underkontor og fire hybelhus.

 

Kriminalomsorgens utdanningssenter

Kriminalomsorgens utdanningssenter er kompetansesenteret for kriminalomsorgsetatene og har blant annet ansvaret for etatsutdannelsen i fengselsvesenet.

 

Kriminalomsorgens IT-tjeneste

Kriminalomsorgens IT-tjeneste er lokalisert med hovedkontor i Oslo og underkontor i Horten. Enheten budsjetteres under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt.

 

1.2 Forvaltningssamarbeid - ytelser fra andre myndigheter

De domfeltes muligheter for endring av livsførsel er i stor grad avhengig av en helhetlig samfunnsinnsats. Den enkelte skal så langt som mulig behandles som andre borgere, selv om vedkommende sitter fengslet eller er under tilsyn. Innsatte i fengselsvesenet og friomsorgens klienter har dermed samme rett til undervisning, helsetilbud og sosiale ytelser som befolkningen for øvrig (normaliseringsprinsippet). Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige myndigheter slik at disse kan yte sine lovbestemte tjenester til kriminalomsorgens klientell på en tilfredsstillende måte. En slik organisering gir best mulig disponering av ressursene og gir de strafferettslige reaksjonene et innhold slik at den domfelte kan gjøre en innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Regjeringen vil arbeide for etablering av tydeligere ansvarsforhold mellom kriminalomsorgen og andre berørte myndigheter. Det vil bl.a. bidra til å bedre domfeltes situasjon i forbindelse med løslatelse eller avslutning av tilsynet, som er en kritisk fase.

Justisdepartementet vurderer på bakgrunn av ovennevnte å overføre ansvaret for fengselspresttjenesten fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Departementet vil i tilfelle komme tilbake til saken i løpet av 1999.

Undervisningen er organisert under skoleverket jf. kap. 231, post 61 i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

Fengselshelsetjenesten er organisert under fylkeslegen jf. kap. 703 i Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon, mens deler av sosialtjenestetilbudet til innsatte og tilsynsklientene blir gitt av det lokale sosialkontoret på hjemstedet til den straffedømte.

Hoveddelen av bibliotektjenesten i fengslene dekkes av tilskudd under bevilgningen over kap. 326 Språk, litteratur- og biblioteksformål, post 78 Ymse faste tiltak, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

 

1.3 Budsjettutviklingen i kriminalomsorgen

 

Det er bare driftsutgifter, post 01 (tidligere postene 01 og 11) som er med i fremstillingen. Det er benyttet regnskapstall for perioden 1993-97, og anslag på regnskap for 1998. Tallene er justert til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester. I tillegg til post 01 Driftsutgifter er post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold av vesentlig betydning for fengselsvesenets oppgaveløsning.

En vesentlig del av økningen i fengselsvesenet forklares med etableringen av Ringerike kretsfengsel og bevilgning til driftstart av ny varetektsavdeling ved Bergen landsfengsel. Økningen i friomsorgen forklares hovedsakelig med tilførsel av nye stillinger. Når det gjelder bevilgningsnivået på kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter varierer det med antallet klasser.

 

1.4 Sentrale begrep i kriminalomsorgen

 

2. HOVEDUTFORDRINGER

Kriminalomsorgen vil møte utfordringer ved en antatt økning i straffe- og varetektsvolumet og en endring i klientellet.

Den forventede økningen i straffe- og varetektsvolumet har hittil uteblitt på grunn av en økning i beholdningen av ubehandlede saker ved enkelte domstoler. Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen omtaler hvor stor økningen i straffe- og varetektsvolumet forventes å bli og hvordan en slik økning i fullbyrdingsbehovet kan møtes.

Generelle samfunnstrekk som utvikling av et hardere kriminelt miljø, økt bruk av rusmidler, større mobilitet samt økt internasjonalisering har ført til en gradvis endring av klientellet. Større forskjeller i klientellets sammensetning utfordrer kriminalomsorgen både med hensyn til sikkerhet og innholdet i straffegjennomføringen, utfordringer som er omtalt i stortingsmeldingen.

Et begrenset antall innsatte fra voldelige, militante undergrunnsmiljø, som f.eks. enkelte motorsykkelgrupper, ekstreme politiske og religiøse grupper samt grupper som utøver organisert kriminalitet, representerer et endret og skjerpet trusselbilde for sikkerheten. Fengselsvesenet mottar stadig flere unge med innvandrerbakgrunn som har begått alvorlig voldskriminalitet. Denne gruppen representerer en stor utfordring både på grunn av deres svært unge alder, flerkulturelle bakgrunn og dommens lengde. Den store gruppen tradisjonelle vinningskriminelle og ofte rusmiddelbelastede domfelte representerer også en stor utfordring på bakgrunn av generelt høyt tilbakefall.

Klientellet i friomsorgen er også i endring. Mange som gjennomfører promilleprogram og samfunnstjeneste er ofte i en relativt godt etablert sosial situasjon. Samtidig har HVPU-reformen og utviklingen i psykiatrien ført til at flere personer er frisikret utenfor institusjon. Kriminalomsorgen og helse- og sosialmyndighetene må i fellesskap utarbeide et sikkerhetsmessig og faglig forsvarlig opplegg i lokalsamfunnet for disse personene.

Slike endringer i klientellets sammensetning stiller kriminalomsorgen overfor nye utfordringer på flere plan. Det kan bli nødvendig med nye sikkerhetstiltak for å hindre overgrep, sikre beslutningsgjennomføring og hindre ny kriminalitet. Virkemidlene kan være endring av regelverk, bygningsmessige tiltak og mellommenneskelige relasjoner. I forhold til høyrisikoinnsatte må kontrollnivået høynes blant annet ved å opprette egne avdelinger for denne gruppen og utvikle rutiner for bedre informasjonsflyt innad i fengselsvesenet og i forhold til de øvrige strafferettsetatene.

Den domfelte skal i den grad det er praktisk mulig motiveres til atferdsendring gjennom opplegg tilpasset den enkeltes forutsetninger, behov og vilje til selv å bidra til endring. Programvirksomheten skal videreutvikles for å skape et mangfoldig tilbud og mulighet for gradvis utslusing mot åpnere og mer krevende soningsalternativer. Flest mulig domfelte skal få mulighet til å gjennomføre straffen etter en fremtidsplan, som skal strukturere hele straffegjennomføringen. En slik gjennomføring av straffefullbyrdelsen i fengselsvesenet forutsetter en videreutvikling av kontaktbetjentordningen. Målsettingen er at flest mulig av de innsatte får sin egen kontaktbetjent.

Den beskrevne utvikling i straffegjennomføringen nødvendiggjør organisatoriske og administrative endringer i kriminalomsorgen, bl.a. i personalpolitikken. Behovet for større bredde i kompetansen til de tilsatte vil bli tatt hensyn til i etatsutdanning og etter- og videreutdanning, jf. omtale under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter. Det er også påbegynt et arbeid med å vurdere den fremtidige organisering av utdanningen.

Departementet vil i løpet av 1999 legge ned hjelpefengslene i Kongsberg og Vik. Anstaltene kan utfra bygningsmessige begrensninger, størrelse og plassering vanskelig gi det faglige tilbudet som straffegjennomføring med høy kvalitet forutsetter. Nedleggelsen vil bidra til en langsiktig utvikling av en anstaltstruktur som representerer en kriminalomsorgsfaglig ønsket retning, jf. pkt. 7.5 i St.meld. nr. 27 (1997-98). Departementet vil tilstrebe fortsatt bruk av de tilsattes kompetanse gjennom omplassering til andre steder i fengselsvesenet.

En mer hensiktsmessig organisering av kriminalomsorgen er helt nødvendig dersom etatenes samlede ressurser skal utnyttes bedre. Den foreslåtte styrkingen av kriminalomsorgen skal i hovedsak gå til oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen.

Kriminalomsorgen har rettet mye oppmerksomhet mot bedre utnyttelse av ressursene. Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig stengning av avdelinger i perioder hvor det er liten tilgang av nye dommer, streng vurdering av hvorvidt fravær skal dekkes opp, av hvilke aktiviteter som er nødvendige i forhold til kriminalomsorgens mål, omdisponering av midler osv.

 

3. HOVEDMÅL OG DELMÅL

 

 

4. TILSTANDSVURDERING OG MÅL

4.1 Strafferettslige reaksjoner og fullbyrdingsformer

Fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som fastsettes av domstolene. Fengselsvesenet fullbyrder ubetinget fengselsstraff og friomsorgen gjennomfører samfunnsstraffer som samfunnstjeneste, betinget fengselsstraff med promilleprogram og tilsyn med betinget dømte.

Kriminalomsorg i frihet gjennomfører, etter oppdrag fra påtalemyndigheten og domstolene, personunderøkelser for å bedre domstolenes grunnlag for å velge mellom ulike strafferettslige reaksjoner. Personundersøkelsene baseres på samtale med den siktede og innhenting av opplysninger om den siktedes person, herunder alminnelige, personlige og sosiale forhold.

Utviklingen i antall rekvirerte personundersøkelser i perioden 1994-97 fremgår av tabellen nedenfor. Økningen de to siste årene forklares hovedsakelig med prøveordningen med promilleprogram.

Rekvirerte personundersøkelser 1994-97

 

Fullbyrdingsformer som brukes til gjennomføring av straffereaksjonene er omtalt i boksen nedenfor.

 

4.2 Gjennomføre de reaksjoner som besluttes av domstol straks de er rettskraftige

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffereaksjoner effektivt og under sikkerhetsmessig betryggende forhold. Kravene til effektivitet og sikkerhet må likevel balanseres mot hensynet til humanitet, likebehandling og rettssikkerhet. Valg av sikkerhetsnivå og effektivitet må også vurderes i forhold til å redusere skadelige følger av soningen og motvirke fremtidige lovbrudd. God planlegging og gjennomføring av soningen forutsetter stabilitet og forutberegnelighet, hvilket kan vanskeliggjøres av svært høy kapasitetsutnyttelse.

 

4.2.1 Hurtig iverksettelse

Delmålsettingen på dette området har hittil vært at kriminalomsorgen skal iverksette straffereaksjoner straks disse er mottatt og senest tre måneder fra dommen er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. F.o.m. 01.01.1999 vil delmålet reformuleres slik at det heretter heter at kriminalomsorgen skal iverksette straffereaksjoner straks disse er mottatt og senest innen to måneder fra mottakelse, når ikke annet er særskilt er bestemt. Denne endringen vil bidra til å gi et riktigere bilde av kriminalomsorgens tidsbruk i forbindelse med iverksettelse av straffereaksjoner, fordi dagens målformulering innebærer at noe tidsbruk hos påtalemyndigheten og politiet blir registrert som tidsbruk i kriminalomsorgen.

Fengselsstraffer

Antall dommer eldre enn tre måneder fremgår av tabellen nedenfor.

Antall dommer eldre enn tre måneder 1994-97

 

Utviklingen i antall dommer eldre enn tre måneder forklares hovedsakelig med økningen i soningskapasiteten i perioden før 1994, samt at definisjonen av hvilke dommer som skal regnes som eldre enn tre måneder (dvs. "soningskøen") ble endret i 1996. Med dommer eldre enn tre måneder forstås i dag rettskraftige dommer som ikke er berammet til fullbyrdelse, dommer hvor domfelte har søkt benådning eller er etterlyst av politiet.

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter bl.a. tilstrekkelig soningskapasitet og gjennomsnittlig høy kapasitetsutnyttelse. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall soningsplasser og plassutnyttelsen for årene 1994-1999 fremgår av tabellen nedenfor.

Kapasitet og kapasitetsutnyttelse 1994-99

*Ordinær kapasitet representerer fengselsvesenets samlede cellekapasitet. Pr.31.12.
**Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig aktuell kapasitet, dvs. ordinær kapasitet justert for plasser som av ulike årsaker er midlertidig stengt eller plasser som dubleres.

 

Tallene for ordinær kapasitet i 1997 og 1998 er noe forskjellig fra det som ble opplyst i St.prp.nr. 1 (1997-98). Dette forklares hovedsakelig med at 40 plasser ved Ilseng arbeidskoloni er besluttet endelig nedlagt. Videre ble 28 plasser ved Vik og Kongsberg hjelpefengsel som var foreslått nedlagt i St.prp. nr. 1 (1997-98) opprettholdt.

Forslaget om å legge ned virksomheten ved hjelpefengslene i Kongsberg og Vik vil redusere fengselsvesenets ordinære kapasitet med 28 plasser til 2919. Kapasitetsbehovet i disse delene av landet vil ivaretas ved full utnyttelse av Ringerike kretsfengsel og ved utvidelsen av Bergen landsfengsel.

Fengselsvesenets kapasitetsutnyttelse har gått ned fra 91,6 % i 1996 til 86 % i 1997. Dette forklares hovedsakelig med at tilgangen på dommer har vært lavere enn forventet på grunn av en viss økning i beholdningen av ubehandlede saker ved enkelte domstoler. For øvrig har erfaring vist at kapasitetsutnyttelse omkring 90 % gir rimelig gode muligheter for stabil og forutberegnelig gjennomføring av soningen, jf. ellers pkt. 4.3.

Det har siden desember 1997 vært et mål at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt. Departementet har akseptert et noe lavere inntak av domssonere fordi direktørene må holde en viss plassberedskap for å kunne ta imot varetektsinnsatte. Dette antas å få innvirkning på kapasitetsutnyttelsen.

 

Samfunnsstraffer

Tilsynsoppdrag og dommer på samfunnstjeneste skal iverksettes så raskt som mulig. Tabellen nedenfor viser det prosentvise antall tilsynoppdrag/samfunnstjenestedommer iverksatt innen tre måneder.

Oppdrag iverksatt innen tre måneder 1994-97

Det kan være flere årsaker til at samfunnstjenestedommer/tilsynsoppdrag ikke er iverksatt innen tre måneder fra det tidspunktet dommen er rettskraftig. I noen tilfelle har klienten pådratt seg brudd før oppdraget kan iverksettes eller vedkommende er ikke å få tak i. Undertiden er årsaken at klienten har blitt syk.

Gjennomsnittlig antall tilsyn med betinget dømte, prøveløslatte og antall samfunnstjenestedommer mottatt av friomsorgen til fullbyrding i perioden 1994 - 1997 fremgår av tabellen nedenfor.

 

Gjennomsnittlig antall tilsyn og samfunnstjenestedommer 1994-97

Økningen i antall tilsyn skyldes hovedsakelig at det har vært en økning i antall tilsyn med prøveløslatte og betinget dømte. Dette har bl.a. sammenheng med økt bruk av promilleprogram. Nedgangen i antall samfunnstjenestedommer mottatt til fullbyrding skyldes at domstolene har avsagt færre dommer enn tidligere.

Pr. 30.04.1998 er det iverksatt 260 dommer på promilleprogram. Erfaringen med ordningen i prøvefylkene Østfold, Buskerud, Rogaland, Sør-Trøndelag og Nordland er gode. Prøveordningen er ved kgl. res. av 17.04.1998 forlenget i 2 år fra 28.06.1998. Det er utarbeidet og igangsatt et opplegg for evaluering av ordningen.

 

4.2.2 Sikker gjennomføring

Fullbyrding av straffereaksjonen skal skje uten rømninger, og med færrest mulig svikt eller brudd på vilkår.

Sikkerhet i kriminalomsorgen tar sikte på å forebygge og håndtere situasjoner der tryggheten til samfunnet, tilsatte, og domfelte trues. Ulike sikkerhetstiltak benyttes for å hindre overgrep, sikre beslutningsgjennomføring, eller hindre ny kriminalitet. Virkemidlene kan inneholde materielle tiltak, regelbestemte tiltak eller ha utgangspunkt i mellommenneskelige relasjoner.

 

Følgende begrep er sentrale forbindelse med sikker straffegjennomføring:

 

Fengselsstraffer

Rømninger, unnvikelser og svikt for perioden 1994-1997 fremgår av tabellen nedenfor.

 

Rømninger, unnvikelser og svikt 1994-97

Økningen i rømninger forklares med en økning i antallet innsatte som stikker av under fremstilling fra lukket anstalt. Nivået på rømninger vurderes som beskjedent i forhold til antallet fremstillinger fra lukket anstalt, som i 1997 var 7 656. Fremstilling er et viktig virkemiddel i progresjonen frem mot løslatelse.

Nivået på unnvikelser og svikt vurderes også som beskjedent i forhold til antallet personer som i løpet av et år er inne til straffegjennomføring. Det ble til sammen innvilget 16 110 søknader om permisjon og frigang.

 

Samfunnstjeneste

Målet med samfunnstjenesten er nådd når den domfelte gjennomfører tjenesten uten å begå nye lovbrudd. Andelen domfelte som gjennomførte samfunnstjeneste med brudd i perioden 1994-97 fremgår av tabellen nedenfor

 

Brudd 1994-97

Andelen brudd på samfunnstjenesten er redusert med 5 prosentenheter siden 1994.

Frisikring

Kriminalomsorg i frihet skal føre tilsyn med lovbrytere som er ilagt sikring i frihet i medhold av straffeloven § 39 nr 1 a, b og c. Tilsyn med sikringsdømte er en av friomsorgens mest ressurskrevende enkeltoppgaver. Mange sikringsdømte krever en tett oppfølgning, ofte med strenge kontrolltiltak for å motvirke nye lovbrudd. Videre forutsettes en rask reaksjon ved brudd. Gjennomsnittlig antall tilsyn med sikringsdømte i perioden 1994-97 fremgår av tabellen nedenfor.

 

Tilsyn med sikringsdømte 1994-97

 

4.2.3 Varetekt

Fengselsvesenet skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1994-1997 fremgår av tabellen nedenfor.

Bruk av varetekt 1994-97

 

Varetektsinnsatte skal bare i påtrengende tilfelle og for kortere tid anbringes i politiets arrest. Situasjonen med at enkelte pågrepne har blitt sittende i politiarresten ut over 5 døgn har blitt kritisert fra mange hold, bl.a. Europarådets torturovervåkingskomité og Sivilombudsmannen. Målet om at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt er nådd i store deler av landet gjennom fleksibelt samarbeid mellom fengsler og politi, og ved en viss tilbakeholdenhet i forhold til inntak av domssonere. Departementet har i rundskriv av 29.12.1997 om behandling av varetektsinnsatte bl.a. gitt retningslinjer for å avhjelpe skadelige følger av varetektsoppholdet. Det vises for øvrig til omtale under kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet.

 

4.3 Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster

Ingen skal gjennomføre straffen under forhold som er mer restriktive enn hva som er sikkerhetsmessig nødvendig for samfunnet, kriminalomsorgens tilsatte og øvrige domfelte. Fullbyrdingen skal i den grad det er praktisk mulig bygge på den enkeltes individuelle behov og forutsetninger, og være egnet til å støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten.

Målrettede fremtidsplaner med tiltak som ulike programmer, skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter er et av kriminalomsorgens virkemidler for å bidra til å forebygge nye straffbare handlinger. En gjennomtenkt og individuelt tilpasset fullbyrding vil øke samfunnets sikkerhet og vil gjøre det lettere for domfelte å tilpasse seg et kriminalitetsfritt liv. En slik fullbyrding er avhengig av vedkommendes egeninnsats og et ønske om å motvirke et kriminelt handlingsmønster, samt at kriminalomsorgen kan tilby egnede fullbyrdingsalternativer og program. Det forutsettes at flest mulig innsatte får en kontaktperson med et særlig oppfølgingsansvar.

Generelle tiltak som arbeid, skole, fritidsaktiviteter og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsberøvelsen og motvirke nye lovbrudd. Kriminalomsorgen vil tilrettelegge for et nærmere samarbeid mellom arbeidsdriften og undervisningsmyndighetene med tanke på å kombinere ulike tiltak på en mer målrettet og fleksibel måte. Undervisning og arbeidsdrift skal tilføre de innsatte kunnskaper og ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg også etter løslatelsen. Videreføring og utvikling av denne virksomheten vil skje i nært samarbeid med de ansvarlige myndigheter.

Satsing på fremtidsplanlegging og påvirkningsprogram, samt videreutvikling av kontaktbetjentordningen, stiller endrede krav til kriminalomsorgens tilsatte og gjør kompetanse til et svært viktig innsatsområde, bl.a. etter- og videreutdanning av tilsatte i friomsorgen og fengselsvesenet, jf. omtalen under kap. 432.

Den helhet og systematikk som straffegjennomføringen skal preges av fremgår av figuren nedenfor.

4.3.1 Påvirkningsprogram, spesielle soningstilbud og ekstern behandling/terapi

Individuelt tilrettelagt og progresjonsrettet fullbyrding forutsetter at kriminalomsorgen kan velge mellom et spekter av virkemidler. Mangfold i virkemidler forutsetter ulike typer fullbyrdingsalternativer og en variert programvirksomhet. Kriminalomsorgen vil arbeide for å videreføre og utvikle innholdet i programvirksomheten.

Programvirksomheten kan i dag deles inn i to hovedkategorier av påvirkningsprogram. Den ene kategorien er generelle livsmestringsprogram som "Ny-start", som er etablert både i fengselsvesenet og friomsorgen. Spesifikke lovbruddsrelaterte programmer som promilleprogrammet i friomsorgen og volds- og sedelighetsgruppene representerer den andre hovedgruppen. Påvirkningsprogram som forutsetter aktiv deltagelse fra domfelte bygger på frivillig deltagelse.

Dagens programvirksomhet er variert både i fengselsvesenet og friomsorgen. Virksomheten spenner fra omfattende livsmestringsprogram til korte kurs som f.eks. fengselsvesenets promillekurs. I fengselsvesenet er enkelte anstalter rettet mot spesielle grupper lovbrytere med spesielle problemer. Eksempler på dette er Hassel kretsfengsel og åpen avdeling Leira ved Trondheim kretsfengsel, hvor virksomheten bygger på tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukere gjennom å benytte seg av et spesielt pedagogisk fundament. Programvirksomheten i friomsorgen baserer seg på etatens tilsynsfunksjon. Her er programmene blant annet etablert i form av tilsynsprogram inntatt som særvilkår til betinget dom eller på frivillig basis som ledd i tilsynet. Tilsynsprogram er systematisk og målrettet tilsynsvirksomhet som kan være relatert både mot lovbruddet som eksempelvis promilleprogram og generelle livsmestringsprogram.

"Ny-start"

Prosjektet bygger på ideer og metoder fra det canadiske "Cognitive skills training program" utviklet for lovbrytere. I 1997 fullførte 89 innsatte i fengselsvesenet "Ny start" programmet.

Påvirkningsprogrammet "Ny-start" vil i 1999 bli videreført ved Bergen landsfengsel, Ila landsfengsel og sikringsanstalt, Bastøy landsfengsel og ved kretsfengslene i Skien, Trondheim, Oslo, Åna og Ringerike. I tillegg vil programmet bli videreført ved friomsorgen i Oslo øst og friomsorgens hybelhus i Bodø. For best mulig utbytte av "Ny start" må programmet ses i sammenheng med den øvrige virksomhet i fengslene/friomsorgen, som undervisning og arbeidsdrift. Enkelte steder kombineres programmet med andre tiltak som f. eks. rusrelaterte programmer som i Oslo kretsfengsel hvor "Ny start" programmet brukes som et element i "Stifinner´n".

Volds- og sedelighetsgrupper

Slike grupper er etablert både i fengselsvesenet og friomsorgen og ledes vanligvis av kriminalomsorgens egne tilsatte som får veiledning av kvalifisert fagpersonell. Departementet tar f.o.m. 01.01.1999 sikte på å videreføre denne virksomheten etter et standardisert opplegg. 104 personer deltok i slik grupper i 1997, hvilket er en økning på 24 personer i forhold til 1996. Tallet for 1997 dekker kun fengselsvesenet da det ikke er registrert slike tall for friomsorgen i 1997.

"Stifinner´n"

Departementet har i samarbeid med Oslo kretsfengsel, Tyrilistiftelsen og Sosial- og helsedepartementet besluttet å videreføre "Stifinner´n", men i en annen organisasjonsform. Inntak i prosjektet er blant annet ikke lenger avhengig av overføring til §12 etter deltagelse i programmets første fase i Oslo kretsfengsel. Alternative utslusingsformer vil nå kunne være overføring til andre programmer innen fengselsvesenet eller til åpen anstalt.

Overføring etter fengselsloven §12

En del av kriminalomsorgens klienter har behov for tiltak og behandling som faller utenfor etatens ordinære fullbyrdingstilbud. Etter fengselsloven §12 kan innsatte overføres til behandlingsinstitusjon, hybelhus o.l. hvis det er hensiktsmessig på grunn av dennes helbred, sinnstilstand, tilpasningsevne eller av andre særlige grunner. De fleste som overføres til institusjon utenfor kriminalomsorgen er rusmiddelmisbrukere. Vilkår for overføring til behandlingsinstitusjon er at det foreligger et behandlingsbehov og at det finnes sikkerhetsmessig forsvarlig.

 

 

4.3.2 Fremtidsplan

Flest mulig domfelte skal få anledning til å gjennomføre straffen etter en fremtidsplan. Dette er et ambisiøst mål som vil være tid- og ressurskrevende å realisere og som derfor krever målrettet innsats over lang tid.

I fengselsvesenet skal planen ta utgangspunkt i den enkeltes begåtte kriminalitet og legges opp individuelt og målrettet. Planen skal ta opp spørsmål i tilknytning til arbeid, utdanning, deltagelse i program, fritidsaktiviteter samt rettigheter og plikter for den innsatte. Som et virkemiddel i dette arbeidet er det et ønske at flest mulig fengselsbetjenter skal fungere som kontaktbetjenter for de innsatte. Departementet arbeider med nasjonale retningslinjer for kontaktbetjentens rolle.

Ved etablering av tilsyn i friomsorgen skal det i den grad det er praktisk mulig utarbeides individuelle planer som omfatter de tiltak som skal gjennomføres i løpet av tilsynstiden. Planen skal ta utgangspunkt i den type lovbrudd som er begått, og kan inneholde forpliktelser om møter med sosialkontor, arbeidskontor, rusbehandlingsinstitusjoner mv.

Kriminalomsorgen arbeider med å utvikle nasjonale retningslinjer for innhold i og bruk av fremtidsplaner. Økt anvendelse av fremtidsplaner vil være en viktig forutsetning for å kunne utnytte etatens mangfold av virkemidler på en best mulig måte.

I 1997 sonet 29 % av de innsatte i fengselsvesenet med en dom lengre enn ni måneder etter en fremtidsplan. Tre prosent av de innsatte med en dom kortere enn ni måneder sonet etter en fremtidsplan.

 

 

4.3.3 Frivillige organisasjoner og medarbeidere

De frivillige organisasjonene representerer en verdifull impuls i de innsattes hverdag gjennom enkeltbesøk og velferdsarrangementer for grupper av innsatte. Det er viktig å videreføre dette samarbeidet.

Det vil være en utfordring fremover å trekke de frivillige organisasjonene direkte inn i arbeidet med fremtidsplaner. Spesielt gjelder dette med tanke på løslatelsesfasen som erfaringsmessig er et meget kritisk tidspunkt. Særlig straffedømte med lang kriminell fortid vil kunne ha nytte av å få etablert et interessefellesskap med positive miljøer før løslatelsen.

De frivillige medarbeiderne i friomsorgen representerer også en meget viktig ressurs. Her er det etaten selv som administrerer de frivillige medarbeiderne som i dag utgjør ca. 400 personer. Dette er personer som representerer viktige brobyggere til normalsamfunnet og som kan bidra til å lære domfelte sosialt aksepterte samværsformer. De frivillige organisasjonene ytes tilskudd over postene 430.70-72.

 

 

5. ANNET

5.1 Byggetiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bevilgninger til bygg utenfor statens husleieordning hvor Statsbygg skal disponere bevilgningen som byggherre er f.o.m. 1998 samlet på kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For kriminalomsorgen gjelder dette for byggetiltakene ved Bergen landsfengsel, Oslo kretsfengsel og Stavanger kretsfengsel. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bergen landsfengsel

Varetektskapasiteten i Bergen landsfengsel styrkes gjennom en utvidelse av kapasiteten med 45 plasser. Prosjektet omfattes av et nybygg og nødvendige ombygninger. Nybygget planlegges tatt i bruk i fjerde kvartal 1998, mens den delen av bygget som bygges om, er planlagt ferdig i første kvartal 1999.

Stavanger kretsfengsel, påbygg/ombygging

Ved Stavanger kretsfengsel foretas en generell oppussing etter at anlegget har vært i kontinuerlig drift i godt over 30 år. Sammen med den nødvendige opprustingen omfatter prosjektet også en utvidelse av anstalten med 9 plasser. Ombyggingen og utvidelsen er planlagt ferdig i 2002.

5.2 Tiltak for å bekjempe narkotikaproblemet i fengslene

Bekjempelsen av narkotikaproblemet i fengslene krever satsing på et bredt spekter av virkemidler. Det er nødvendig med kontrolltiltak, men også viktig med tiltak som retter seg mot innsattes motivasjon for rusfrihet. Den kriminalomsorg som er beskrevet i St. meld. nr. 27(1997-98) er en virksomhet som også vil håndtere narkotikaproblemene bedre, jf. bl.a. satsingen på soningsplanlegging og programarbeid.

Departementet har utarbeidet en handlingsplan (delplan) for en forsterket innsats på kontrollmidler. I denne blir det bl.a. lagt opp til økt bruk av narkotikahund, bl.a. ved personkontroll, adgang til å kreve visitering av besøkende og en utvidet adgang til å kreve urinprøver av innsatte.

5.3 Personalpolitikk

Straffegjennomføringen vil gjennomgå endringer i årene fremover, hvilket nødvendiggjør organisatoriske og administrative endringer i kriminalomsorgen, herunder i personalpolitikken. Arbeidet med å utvikle etiske retningslinjer må videreføres. Hensiktsmessig personalplanlegging vil være grunnleggende for å sikre etatens behov for tilstrekkelig og kvalifisert personell. Hensynet til likestilling, arbeidsmiljø, eldre arbeidstakere og lønn vil være sentrale elementer i personalpolitikken.

Likestilling

Endringer i straffegjennomføringen tilsier at kriminalomsorgen har økt behovet for den erfaring og kompetanse som kvinner besitter. Erfaringene viser at både det faglige og psykososiale miljøet styrkes ved en god balanse mellom kjønnene hos tilsatte. Arbeidet med å øke antall kvinnelige ledere i etatene må fortsette. Dette krever bl.a. at man driver holdningsskapende arbeid. Forholdene må legges bedre til rette slik at kvinner i større grad søker kompetansegivende opplæring/videreutdanning og skaffer seg relevant erfaring slik at de motiveres og dyktiggjøres til å søke lederstillinger.

Arbeidsmiljøundersøkelsen i kriminalomsorgen

En arbeidsmiljøundersøkelse som omfattet hele kriminalomsorgen ble gjennomført i 1997. Svarprosenten var på ca. 90, noe som er høyt for slike undersøkelser.

Arbeidsmiljøundersøkelsen er et utviklingsprosjekt som skal fremskaffe sentrale data og legge til rette for handlingsrettet oppfølging sentralt og lokalt. Prosjektet har lagt hovedvekt på å gi den enkelte virksomheten tilbakemelding om forholdene på egen arbeidsplass. Resultatene ble presentert på fem distriktsvise seminarer våren 1998, hvor det bl.a. ble gitt veiledning i hvordan resultatene skal følges opp med lokale handlingsplaner.

I mandatet er det lagt vekt på at forholdene for seniormedarbeidere, trussel- og voldsproblematikk og sykefravær skal belyses særskilt. Disse områdene vil bli grundig analysert med utgangspunkt i totalmaterialet. Resultatene av denne analysen vil bli lagt til grunn for eventuelle sentrale tiltak.

Seniorpolitikk

Fengselsvesenet vil i løpet av de neste ti årene få en stor økning i antallet eldre arbeidstakere. Dette kan skape spesielle utfordringer for etaten. Departementet vil derfor nedsette en sentral styringsgruppe og lokale arbeidsgrupper som skal utarbeide en seniorpolitisk tiltaksplan for etaten.

Lønnspolitikk

God straffegjennomføring er avhengig av de tilsattes kompetanse. Lønnspolitikken vil være ett av flere viktige virkemidler for å sikre etaten kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Arbeidet med å utvikle en hensiktsmessig lønnspolitikk vil derfor være et prioritert område.

Departementet er allerede godt i gang med dette arbeidet. En partssammensatt arbeidsgruppe har lagt frem sin innstilling om lønnspolitikk i fengselsvesenet. En tilsvarende innstilling for friomsorgen er ventet i løpet av året.

Ett av siktemålene med arbeidet fra departementets side er å forberede overføringen av lønnsfullmaktene til regionalt nivå. Departementet mener regionene på en langt bedre måte kan bruke de muligheter som ligger i lønnssystemet. De vil også bedre kunne integrere lønnspolitikken i en samlet personalpolitikk med mål å nå regionens og således kriminalomsorgens overordnede mål.

5.4 IT-strategi

År 2000

Kriminalomsorgen må gjennomføre flere tiltak for å forhindre svikt i dataprogrammer og i systemer med innebygde mikroprosessorer ved overgangen til år 2000. Blant annet er en omlegging av edb-plattformen i fengselsvesenet påkrevd for at anstaltenes fangeadministrasjonssystem kan fungere etter årtusenskiftet. Det skal også iverksettes beredskapstiltak for å håndtere problemer som måtte oppstå fordi andre samfunnsfunksjoner feiler.

Elektronisk datautveksling - IT-sikkerhet

Kriminalomsorgen må kunne utveksle data elektronisk med virksomheter i og utenfor justissektoren for å effektivisere informasjonsflyten. Kriminalomsorgen skal derfor arbeide videre med å innføre tekniske og administrative løsninger som gjør dette mulig, og som samtidig tilfredsstiller krav til IT-sikkerhet.

KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

(jf. kap. 3430)

 

1. Innledning

Fengselsvesenet skal gjennomføre idømt straff på en slik måte at frihetsberøvelsen gir minst mulig uheldige virkninger, samtidig som forholdene legges til rette for at den innsatte skal kunne gjøre en egeninnsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Rømninger, svikt og brudd skal minimaliseres.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Den største delen av posten dekker lønn og godtgjørelser til fengselsvesenets tilsatte. Bemanningen i fengselsvesenet utgjorde 2 640 årsverk pr. 01.03.1998. Bemanningen i kriminalomsorgens IT-tjeneste utgjorde 15 årsverk pr. 01.03.1998.

Videre dekkes utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige kostnader, daglig drift og vedlikehold av bygg og anlegg, aktiviseringstiltak og godtgjørelser til innsatte samt utgifter knyttet til kosthold for de innsatte.

Posten dekker også statlig delbetaling, tilsvarende egenandelen for kommunale klienter, til oppholdsutgiftene forbundet med overføring av innsatte til behandlingsinstitusjoner og friomsorgens hybelhus i henhold til fengselsloven § 12.

Det er lagt opp til en styrking av fengselspresttjenesten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter arbeidsdriftens utgifter til materialer, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, samt vedlikehold og drift av maskinparken. I bevilgningen inngår også arbeidspengene til de innsatte. Bevilgningsforslaget er redusert noe jf. forslaget om å redusere bevilgningen under post 02 Arbeidsdriftens inntekter.

 

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider. Enkelte mindre bygg kan også dekkes over denne posten. Posten skal videre dekke mindre utvidelser, ominnredninger og heving av standard på eksisterende bygg.

Posten omfatter også bevilgning til IT-anskaffelser, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdriften, annet utstyr til fengslene og innkjøp av kjøretøy. Reduksjonen i bevilgningsforslaget forklares med engangsinvesteringer bevilget for 1998 i forbindelse med driftsstart ved den nye varetektsavdelingen ved Bergen landsfengsel.

 

Post 70 Tilskudd

Posten dekker bl.a. Norges tilskudd til Nordisk samarbeidsråd for kriminologi og mindre tilskudd til frivillige organisasjoner hvor hoveddelen av organisasjonens aktiviteter finansieres fra andre kilder.

Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger. Ved driftsstøtte bør tilskuddet som hovedregel utgjøre mindre enn 50 % av organisasjonens årlige driftsbudsjett. Ved prosjektstøtte kan finansieringsandelen være høyere enn 50 %.

 

Post 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator

Posten dekker støtte til Elevator for mottak av innsatte etter fengselsloven § 12. Tilskuddet gjør det mulig å reservere inntil 20 plasser ved institusjonen.

 

1 Inklusive tilskudd fra kap. 0430.71

Institusjonen mottok 49 innsatte i behandlingssituasjon i løpet av 1997, hvilket ga et belegg på 70 % mot 84 % i 1996. 75 % av de som ble løslatt på vanlig måte i 1996 hadde arbeids- eller skoletilbud å gå til på tidspunktet for løslatelse, hvorav 50 % gikk til arbeid på det åpne arbeidsmarkedet.

Post 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende

Posten dekker tilskudd til Foreningen for fangers pårørende.

KAP. 3430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

(jf. kap. 430)

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Forslaget omfatter inntekter fra fengselsvesenets arbeidsdrift. Bevilgningsforslaget er redusert slik at det er mer i tråd med det som erfaringsmessig har vist seg å være arbeidsdriftens inntektsnivå.

 

Post 03 Andre inntekter

Forslaget omfatter de tilsattes del av uniformsutgifter og leieinntekter for tjeneste- og leieboliger. Det planlegges salg av tjenesteboliger i samarbeid med Statsbygg. Tidspunktet for en større del av disse salgene samt forventet inntekt er foreløpig uavklart og de legges derfor ikke til grunn for budsjettforslaget.

 

KAP. 432 KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (KRUS)

(jf. kap. 3432)

 

1. Innledning

Kriminalomsorgens utdanningssenter skal gjennomføre etatsutdanning for tilsatte i sikkerhetstjenesten og verksdriften i fengselsvesenet, etter - og videreutdanning for tilsatte i fengselsvesenet og friomsorgen samt være et kompetansesenter for kriminalomsorgen.

2. Hovedutfordringer

Straffegjennomføringen vil gjennomgå endringer i årene fremover. Dette innebærer at etatene vil bli stilt overfor nye utfordringer som vil medføre behov for økt kompetanse hos de tilsatte. Videre vil de tilsatte møte nye grupper av belastede innsatte, innsatte med rusmisbruk, språkproblemer og spesielle behov, hvilket stiller særlige krav til etikk og profesjonalitet i yrkesutøvelsen.

KRUS skal tilrettelegge innholdet i opplæringen slik at de tilsattes kompetanse til enhver tid avspeiler etatenes kompetansebehov. Etatsutdanningen må være allsidig og fremtidsrettet og gi de tilsatte en generell faglig og holdningsmessig basis. Etter - og videreutdanningen skal gi mulighet for mer fordypning og spesialisering.

Forsknings- og utviklingsenheten skal evaluere iverksatte tiltak, samt bistå ved utviklingsprosjekter.

3. Hovedmål og delmål

4. Tilstandsvurdering og mål

4.1 Gjennomføre etatsutdanning for tilsatte i fengselsvesenet

Etatsutdanningen er bygget opp som en toårig aspirantordning. Det første året består av praktisk/teoretisk opplæring. Siste året består hovedsakelig av teori med utstrakt bruk av prosjektorientert undervisning. Opplæringen skal sette de tilsatte bedre i stand til å møte de krav til oppgaveløsning som følger av en mer tidsriktig straffegjennomføring, dvs. at vedkommende skal være kontaktbetjent, utarbeide fremtidsplaner sammen med den innsatte og gjennomføre program- eller gruppevirksomhet.

I 1999 vil det være 100 aspiranter (fire klasser) som gjennomfører teoriopplæring. Videre foreslås tatt opp 100 nye aspiranter (fire klasser) i 1999. Tilgangen skal dekke forventet avgang blant tilsatte i sikkerhetstjenesten samt undertall på tilsatte med etatsutdannelse. Etatsopplæringen for verksbetjenter vil bli videreført.

4.2 Gjennomføre etter- og videreutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen

De pågående lederutviklingsprogrammene vil i løpet av første halvdel av 1999 stort sett være gjennomført for alle grupper. Man vil foreta en oppsummering før man beslutter hvilken rolle KRUS skal ha på fremtidens lederutvikling. Etterutdanningstilbudene til fengselsbetjenter og klientarbeidere i friomsorgen vil bli videreført i 1999.

Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen vil legge grunnlag for kommende opplæringstiltak og kurstilbud.

4.3 Være et kompetansesenter for kriminalomsorgen

KRUS skal gjennom forsknings- og evalueringsoppdrag, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste samt utviklings- og rådgivningsarbeid bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen.

5. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter til skolens personale, lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Bemanningen ved KRUS utgjorde 220 årsverk pr. 01.03.1998. Disse årsverkene inkluderer aspirantene som inngår i den toårige aspirantordningen.

Posten omfatter også bevilgning til inventar og utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenes opphold, reiser og uniformseffekter samt ulike kurs til spesialstillinger innen fengselsvesenet.

 

KAP. 3432 KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (KRUS)

(jf. kap. 432)

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter de tilsattes andel av uniformsutgiftene.

KAP. 435 KRIMINALOMSORG I FRIHET

(jf. kap. 3435)

1. Innledning

Kriminalomsorg i frihet skal gjennomføre straffereaksjoner som fullbyrdes utenfor fengsel (samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn eller med promilleprogram) og føre kontroll med at særvilkår som domstol, påtalemyndighet eller fengselsmyndighet pålegger lovbrytere blir overholdt. Friomsorgen skal også bistå domfelte som er stilt under tilsyn, yte bistand til innsatte i fengsler uten egen sosialtjeneste, samt utføre personundersøkelser til bruk i straffesaker. Friomsorgen skal videre koordinere og formidle kontakt mellom domfelte og samfunnets hjelpeapparat. Etaten har 54 hybelhusplasser til disposisjon for blant annet tilsynsklienter og innsatte som soner etter fengselsloven § 12.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift i kriminalomsorg i frihet. Bemanningen i friomsorgen utgjorde 259 årsverk pr. 01.03.1998.

KAP 3435 KRIMINALOMSORG I FRIHET

(jf. kap. 435)

Post 03 Inntekter

Posten omfatter hovedsakelig refundert kost og husleie, samt klientavhengige driftstilskudd til hybelhusene fra kommunene og fra fengselsvesenet i forbindelse med overføring av innsatte som soner etter fengselsloven § 12. Bevilgningsforslaget er redusert i forhold til 1998. Erfaringsmessig har hybelhusenes inntektsnivå vært for høyt anslått de senere år.

Post 14 Refusjoner fra kommuner

På posten skal det inntektsføres refusjoner i forbindelse med utgifter til forsterket tilsyn. Posten føres ikke opp med bevilgning i 1999. På samme måte som tidligere foreslår Justisdepartementet at departementet får fullmakt til å overskride bevilgningen i 1999 under kap. 435 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3435, post 14, jf. utkast til vedtak.

 

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Kategoritabell 06.40 Postgrupper

Kategoritabell 06.40 Kapitler

 

1. INNLEDNING

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølgning av de som gjør seg skyldige i slike handlinger.

Politi- og lensmannsetaten

Den sentrale politiledelsen tilligger Justisdepartementet. Politiet er organisert i 54 politidistrikter med en politimester med ansvar for all polititjeneste i distriktet.

Fem landsdelspolitimestere har ansvaret for å koordinere regionale fellesoppgaver i hver enkelt landsdel. Landsdelene er: Østlandet, Agder-Rogaland, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Politimestrene i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Troms har ansvaret for hver sin landsdel.

I tillegg er det 7 sentrale særorganer. Disse kan deles inn slik:

Organer som yter politifaglige tjenester:

Kriminalpolitisentralen (Kripos)

Utrykningspolitiet (UP)

Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

Politiets overvåkingstjeneste (POT)

Organer som yter administrative tjenester:

Politiets datatjeneste (PD)

Politiets materielltjeneste (PMT)

Statens innkrevingssentral (SI)

Politihøgskolen (PHS)

PHS skal gi utdanning som kvalifiserer for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Det blir også gitt etter- og videreutdanning til tilsatte i etaten. Forskningsavdelingen ved PHS har ansvar for utvikling og formidling av kunnskaper.

Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet og 10 statsadvokatembeter. Riksadvokaten er overordnet faglig ansvarlig for strafferettspleien. Statsadvokatembetene har det overordnede ansvaret for strafferettspleien innen sitt distrikt.

Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndigheten og er underlagt Riksadvokaten. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndigheten og er overordnet krigsadvokatene.

Grensekommissæren

Grensekommissæren skal blant annet føre tilsyn med at grenseavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland blir overholdt, forebygge hendinger som er i strid med grenseavtalen, samt føre forhandlinger med de russiske grensemyndighetene med sikte på å bilegge eventuelle konflikter som måtte oppstå.

1.2 Budsjettutvikling over tid

Det er bare driftsutgiftene, post 01 (tidligere postene 01 og 11) som er med i fremstillingen. Det er benyttet regnskapstall for perioden 1993-1997 og anslag på regnskap for 1998. Tallene er justert til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester.

Nedgangen fra 1994 til 1995 skyldes i hovedsak at ekstraordinære midler i forbindelse med politiets engasjement under OL på Lillehammer ble tatt ut av budsjettet i 1995. Med "andre kap." i figuren menes alle kapitlene i kategori 06.40 utenom kap. 440, dvs. kap. 442, 444, 445, 446, 448 og 449.

2. HOVEDUTFORDRINGER

Regjeringen tar utgangspunkt i at kriminalitet best kan forebygges gjennom en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier. Regjeringen ønsker et samfunn som fremmer oversikt og tilhørighet, sikrer rettferdig fordeling og bidrar til gode oppvekstvilkår for barn og unge. De faglige utfordringene i kriminalitetsbekjempelsen er beskrevet i hovedinnledningen, pkt. 1.2 Hovedinnsatsområder i 1999.

Et velfungerende og effektivt politi er en forutsetning i arbeidet for en god kriminalitetsbekjempelse. Høy kompetanse er et viktig fundament for kvaliteten på politiets oppgaveutførelse.

Bekjempelse av kriminalitet skal skje gjennom en planmessig satsing på forebyggende tiltak og en straffesaksbehandling som ivaretar hensynet til tempo, kvalitet og fornærmedes rettigheter.

Det er i gang et arbeid med gjennomgang av politiets totale ressurser og oppgaveløsning. Hovedutfordringen i dette arbeidet er å finne metoder innenfor forebyggende arbeid, etterforskning og iretteføring som gir en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. En riktig balansering mellom forebyggende og etterfølgende arbeid og fleksible tjenesteordninger vil være av avgjørende betydning for god måloppnåelse.

En viktig del av arbeidet blir å sikre at ressursene fordeles slik at metoder og prioriteringer er tilpasset de utfordringene vi står overfor i kriminalitetsbekjempelsen.

Det er en hovedutfordring å utvikle en organisasjonsstruktur og en arbeidsform for politi- og lensmannsetaten som står i forhold til de utfordringer man står overfor i samfunnsutviklingen generelt og i kriminalitetsutviklingen spesielt.

Det er en sentral oppgave for politiet å prioritere mellom de økede forventninger som samfunnet stiller når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Det er derfor en stor utfordring for etaten å tilpasse arbeidsformer og organisering til kravene om en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Moderne styrings- og kommunikasjonssystemer blir viktige redskaper i dette arbeidet. Videre vil sentrale elementer av betydning for Regjeringens videre utviklingsarbeid i etaten være oppfølgingen av utredningene fra henholdsvis politidistriktsutvalget og Danielsenutvalget (jf. pkt. 4.3), samt hva tilknytningen til Schengensamarbeidet vil innebære.

3. HOVEDMÅL OG DELMÅL

Formålet med politiets samlede aktiviteter er å redusere kriminaliteten og på den måten bidra til å opprettholde og utvikle et trygt samfunn. Politiets arbeid må være forankret i de rettssikkerhetsgarantiene som vårt samfunn bygger på.

 

 

4. TILSTANDSVURDERING OG MÅL

4.1 Redusere kriminaliteten

Det finnes to hovedstrategier for å redusere kriminaliteten: Forebyggende innsats og etterfølgende tiltak for å oppklare kriminell handling. Rask oppklaring, pådømmelse og fullbyrdelse har en klar forebyggende effekt.

Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent

Siden 1996 har man via STRASAK (straffesaksregisteret) kunnet hente ut opplysninger om gjennomsnitt saksbehandlingstid og oppklaringsprosent på landsbasis, jf. nedenstående tabell. Tallene for saksbehandlingstid og oppklaringsprosent gjelder forbrytelsessaker. Som det fremgår her har det vært en liten økning både i saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Det har også vært en økning i antall registrerte anmeldelser på 3,3 prosent fra 1996 til 1997. Økningen utgjør 15 199 anmeldelser. Arbeidet for høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid har en viktig forebyggende effekt og vil være sentralt når det gjelder å sette resultatmål for den videre virksomheten i politi- og lensmannsetaten.

Statistikken fra STRASAK beregner oppklaringsprosenten i forhold til antall saker som er ferdig påtalemessig behandlet. Statistisk sentralbyrås (SSB) oppklaringsprosent derimot, bygger i sin helhet på rettskraftige avgjørelser mot personer.

Både ulikt målepunkt for beregning av oppklaringsprosent og den mulighet at samme sak kan omfatte flere anmeldte personer, medfører forskjeller mellom SSBs og STRASAKs oppklaringsprosent.

I tillegg blir en sak tellende som oppklart i STRASAK i flere politidistrikter hvis etterforskningen i oppklart sak har foregått i flere politidistrikter.

Riksadvokatens prioriteringer

Påtalemyndigheten, med riksadvokaten som øverste leder, har ansvaret for iverksettelsen og gjennomføringen av etterforskningen. Riksadvokaten foretar generelle prioriteringer. Prioriteringsdirektivet kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

1. Drap og andre alvorlige voldsforbrytelser, alvorlige sedelighetsforbrytelser, ildspåsettelser og andre alvorlige forbrytelser som setter liv og helse i fare.
2. Alvorlig narkotikakriminalitet
3. Alvorlige trafikklovbrudd
4. Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig de som rammer fellesskapet, og miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet) og det ytre miljø (natur og kulturminner).

    

4.1.1 Forebyggende innsats

Kriminalitetsforebygging innebærer at en aktivt griper inn i mekanismer som forårsaker kriminelle handlinger. Målet er å hindre at kriminelle handlinger begås. Derfor vil også etterforsking, iretteføring og straffereaksjoner ha en klar forebyggende effekt.

Innsats skal rettes mot enkeltpersoner og grupper, eller situasjoner som kan utløse kriminalitet.

Politiet skal særlig rette sine tiltak mot unge i risikosonen. Gjennom målrettet kartlegging og analyse skal det iverksettes lokaltilpassede tiltak for å hindre at unge velger risikoatferd som kan resultere i kriminalitet. Politiet skal samarbeide med andre etater om dette. Hovedansvaret for barns oppvekst og grensesetting ligger hos foreldrene.

Politiet skal legge vekt på synlig uniformert tjeneste og god kontakt med lokalmiljøet. Lokalkunnskap gir mulighet for bedre oversikt og hyppigere oppklaring av lovbrudd.

Det tverretatlige samarbeidet må videreutvikles. Et forpliktende samarbeid mellom det lokale politiet, andre offentlige etater og frivillige krefter vil være et verdifullt redskap for å ansvarliggjøre flest mulig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Politietaten har et særlig ansvar for ansvarsmobilisering mot kriminalitet. Gjennom opplysning og iverksetting av tiltak som natteravn, nabohjelpsområder og tilsvarende kan politiet motivere lokalbefolkningen til ansvar for å ivareta nærmiljøets behov for trygghet og nærhet.

Gjennom å endre situasjonen der kriminelle handlinger særlig kan forekomme, gjør man det vanskeligere å utføre lovbruddene. Politiet skal iverksette tiltak for å styrke kriminalvern, fremme tiltak som vanskeliggjør lovbrudd, og øke risikoen for oppdagelse. Dette gjelder også i forhold til personer som jevnlig utsettes for vold, eller eiendom som gjentatte ganger utsettes for innbrudd og skadeverk.

Politiet skal samarbeide med den lokale befolkningen og forretningsstanden for å fremme tiltak for sikring av eiendom og verdier.

Ved etterforskning av voldsforbrytelser og andre alvorlige lovbrudd skal offeret gjøres kjent med sine rettigheter, slik at man gjennom ulike etater kan få bistand.

Som en oppfølging av våpenlovutvalgets innstilling arbeider Justisdepartementet bl.a. med planleggingen av et nasjonalt tidsbegrenset amnesti. Departementet har gjennomført en kartlegging i enkelte politidistrikter for å få en oversikt over antall og type skytevåpen, og en oversikt over våpeneiernes holdninger til et våpenamnesti.

Med bakgrunn i kartleggingen vil Justisdepartementet vurdere å gjennomføre tiltak innenfor en amnestiordning i enkelte utvalgte politidistrikter, dvs. pilotprosjekter, som vil kunne gi nyttig erfaringsmateriale for planleggingen av et senere nasjonalt våpenamnesti.

Justisdepartementet arbeider videre med spørsmålet om etterregistrering av hagler som er lovlig ervervet før 01.10.1990.

4.1.2 Voldskriminalitet

Kilde: SSB

Antall anmeldte forhold av grovere vold har økt også i 1990-årene, men økningen har flatet ut. Til tross for at Norge har et relativt lavt voldsnivå sammenliknet med andre vestlige land, er nivået for høyt. Det skaper utrygghet, medfører skader og skaper ofte personlige tragedier. Justisdepartementet har de senere årene rettet en særskilt innsats mot vold i sentrale strøk, på steder og til tider da voldshandlinger oftest forekommer.

Politiet skal fortsatt prioritere innsatsen mot voldskriminalitet. Målet er å øke tryggheten, særskilt for barn, kvinner og eldre, ved å utvikle tiltak mot vold, mishandling og trakassering. Innsatsen mot ekstreme grupper som utøver vold står sentralt.

Innsats mot vold på offentlig sted i Oslo og andre større byer skal gis prioritet gjennom Regjeringens tiltaksplan "Trygghet i sentrum". Regjeringen vil legge særlig vekt på større målrettet politiinnsats på steder og til tider der det særlig er fare for voldsepisoder på offentlig sted. Politiets innsats skal være basert på mer synlig tilstedeværelse og rette seg mot alle lovbrudd som er egnet til å redusere tryggheten og virke nedbrytende på det totale miljøet i bysentrum. Det foreslås at Oslo politidistrikt får en økning av særlige midler til bekjempelse av vold. Gjennomføringen skal skje i et nært samarbeid med andre departementer, aktuelle kommuner og frivillige organisasjoner.

4.1.3 Sedelighetskriminalitet

Kilde: SSB

For å avdekke enkelte typer sedelighetskriminalitet er en avhengig av anmeldelse fra offeret.

Departementet vil arbeide for å videreføre det forebyggende arbeidet når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, og arbeidet for å avdekke og etterforske grove overgrep mot barn. Politiets kompetanse på dette området er viktig. Det må legges vekt på arbeidet rettet mot kommersiell seksuell utnytting av barn, barnesexturisme og barnepornografi. Også på dette området er politiets kompetanse viktig. Metodeutvikling er et viktig satsingsområde, herunder kan provokative metoder bli vurdert. Departementet vil fortsatt styrke det internasjonale samarbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Den norske innsatsen skal styrkes ved at vi avgir ytterligere en tjenestemann til Interpols generalsekretariat for å arbeide med bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, herunder barnepornografi og barnesexturisme.

4.1.4 Narkotikakriminalitet

Kilde: SSB

Fra midten av 1990-tallet har den registrerte narkotikakriminaliteten begynt å stige igjen. Norge fører en restriktiv narkotikapolitikk, samtidig som det har vært lagt stor vekt på å bruke både restriktive kontrolltiltak og forebyggende arbeid, samt hjelpe- og behandlingstiltak.

Den restriktive narkotikapolitikken skal videreføres. Politiets innsats må stadig effektiviseres og forbedres. Samarbeid med tollvesenet er viktig. Det forebyggende arbeidet skal prioriteres, særskilt overfor ungdom i miljøer der ecstasy og andre "designer-drugs" omsettes og brukes. Samarbeidet internasjonalt skal styrkes og videreutvikles.

4.1.5 Internasjonal kriminalitet

Den internasjonale, organiserte kriminaliteten, bl.a. narkotikakriminalitet, data- og økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger, menneskesmugling, ulovlig handel med radioaktive stoffer og faunakriminalitet, har vist en tiltakende tendens i hele verden. Også Norge kommer i berøring med disse formene for grenesoverskridende kriminalitet. Dette har blitt forsterket gjennom de siste års endringer med oppløsningen av blokkdannelser, nye samarbeidsformer og nedbygging av grenser.

For å møte denne trusselen legger Regjeringen stor vekt på internasjonalt politisamarbeid. Her står deltakelsen i Interpol sentralt.

Arbeidet med å forberede norsk politis deltakelse i Schengensamarbeidet går videre. Målet er å komme med i den operative virksomheten i år 2000.

Det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTN) skal fortsatt stå sentralt i kampen mot den internasjonale, organiserte kriminaliteten.

Økningen i kriminaliteten i Østersjø-regionen stiller justissektoren overfor nye utfordringer. Regjeringen vil fortsatt gi bistand til bekjempelsen av alvorlig kriminalitet i området, bl.a. gjennom fortsatt å delta aktivt i det etablerte samarbeidet mellom Østersjølandenes politi-, toll- og grensevaktmyndigheter. Norge er dessuten med i samarbeidsprosjektet Nordic-Baltic Police Academy.

Politiet må ha en nødvendig kompetanse for å møte utfordringene fra den internasjonale, organiserte kriminaliteten og holde et tilstrekkelig aktivitetsnivå for å bekjempe slik kriminalitet. Det må legges vekt på tverretatlig samarbeid mellom flere sentrale og lokale myndigheter.

4.1.6 Økonomisk kriminalitet

Kilde: SSB

Økonomisk kriminalitet utgjør en stor og økende trussel mot velferdssamfunnet, økonomiens virkemåte og rettsstaten. Samtidig blir den økonomiske kriminaliteten stadig mer kompleks, hvilket fordrer økt kompetanse i politi og påtalemyndighet.

Internasjonalisering av økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet begås i stadig større utstrekning på tvers av landegrensene. Etterforskning må derfor i stadig større omfang foregå i utlandet. Det er derfor meget viktig med et godt internasjonalt samarbeid.

Hvitvasking

Det er innført en ordning som pålegger finansinstitusjoner rapporteringsplikt av mistenkelige transaksjoner. Ordningen har medført at antall hvitvaskingsmeldinger til Økokrims hvitvaskingsenhet er mer enn firedoblet i 1997. Økningen har fortsatt i 1998. For å følge opp arbeidet mot hvitvasking er Økokrim tilført tre nye stillinger i 1998. Hvitvasking av penger har ofte sammenheng med organisert kriminalitet, korrupsjon etc. Det er viktig at politiet iverksetter tiltak for å nå bakmennene.

Konkurskriminalitet

Undersøkelser viser at straffbare handlinger i en eller annen form foreligger i omkring to tredjedeler av alle konkursbo. Antall konkurser er vesentlig redusert på 1990-tallet, men tallet er fortsatt høyt, og kreditorene påføres betydelige tap. Dette er et område som fortsatt skal vies stor oppmerksomhet fra politiets side. En vil bl.a. gjennomføre fortsatt kompetanseoppbygging og samarbeid med kontrolletatene. Den etablerte ordningen med egne politi- og bistandsrevisorer vil bli videreført.

4.1.7 Datakriminalitet

Den teknologiske utvikling har ført til nye former for kriminalitet. Det er avgjørende at politiet utvikler kompetanse på dette området.

Samtlige politidistrikter har i løpet av 1998 hatt deltagere på Økokrims grunnkurs i datakriminalitet ved Politihøgskolen. Det er behov for kompetanseheving på datakriminalitet i politidistriktene. Opplæringen innenfor dette feltet vil bli videreført.

4.1.8 Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet er overtredelse av straffebud som har til formål å verne det ytre miljø. Overtredelser kan innebære uopprettelige skader, samtidig som det på flere områder kan være vanskelig å se den umiddelbare skadevirkningen. Det er karakteristisk for miljøkriminalitet at lovbruddene skjer til tid, sted og under forhold som vanskeliggjør oppdagelsen. Det har i de senere år vært en økning i anmeldt miljøkriminalitet. Natur- og faunakriminalitet øker både i omfang og kompleksitet. Internasjonalisering er et annet trekk. Politidistriktene er pålagt å utarbeide sårbarhetsanalyser som skal danne grunnlaget for prioritering av hvilke områder politiet skal gjennomføre oppsyn i. Kontroll- og oppsynsarbeidet skal drives i nært samarbeid med miljøforvaltningen. Politiet har et overordnet ansvar i dette arbeidet.

4.1.9 Annen vinningskriminalitet

Kilde: SSB

Vinningskriminaliteten utgjør 2/3 av alle anmeldte forbrytelser, og er således den kriminalitetsformen som rammer flest. En effektiv bekjempelse av den kriminaliteten som hyppigst forekommer forutsetter at politiet arbeider med å finne årsakene. Det må arbeides planmessig med de problemene som er identifisert i det enkelte distrikt. Til grunn for de tiltakene som velges må det ligge en grundig kartlegging og analyse av situasjonen.

Politiet skal satse både på forebyggende tiltak gjennom å øke oppdagelsesrisikoen, og etterfølgende tiltak ved å effektivisere iretteføringen. Viktige elementer i bekjempelsen av slik kriminalitet er målrettet patruljevirksomhet, utvikling av nabohjelpsområder og informasjon til publikum om hvordan de best kan beskytte seg mot vinningskriminaliteten.

For å få en effektiv forebyggingseffekt bør politiet prioritere etterforsking mot de mest aktive kriminelle. Rask saksbehandling og iretteføring er viktig for å få bukt med gjengangerne. I en helhetlig satsing mot vinningskriminalitet må politiet rette økt oppmerksomhet mot helerne.

4.1.10 Trafikklovbrudd

Målet for politiets trafikksikkerhetsarbeid er økt trygghet i trafikken. Antallet trafikkulykker med drepte og skadde skal reduseres. I 1997 var det 303 drepte mot 255 i 1996. Antall skadde i 1997 var 11 514, mot 12 025 i 1996.

Innsats mot trafikkatferd med høy risiko for ulykker skal prioriteres. Dette er først og fremst fartsovertredelser, kjøring i ruspåvirket tilstand og aggressiv trafikkatferd. Kontroll av trafikantenes bruk av verneutstyr er viktig fordi dette forebygger skader.

Et vesentlig virkemiddel for å bedre trafikantenes aktsomhet er høy oppdagelsesrisiko og synlig politi. Politiets trafikksikkerhetsplan for perioden 1998 - 2001 prioriterer disse satsingsområdene.

4.2 Fremme trygghet og rettssikkerhet

4.2.1 Ivareta kriminalitetsofres rettigheter

Kriminalitet skaper ofte utrygghet og engstelse hos ofre for kriminalitet. Kriminalitetsofre er utsatt for psykiske skader og belastninger.

Departementet vil fortsette med tiltak for å bedre situasjonen for kriminalitetsofrene, herunder utvikle hjelpe- og veiledningstiltak og informere om disse. I samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter har Justisdepartementet som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet. Prøveprosjektet med rådgivningskontorer skal, i samarbeid med politiet, fortsette også i 1999. Kontorene skal, sammen med frivillige medhjelpere, gi veiledning, råd, hjelp og omsorg til kriminalitetsofre som har anmeldt en forbrytelse og som har behov for bistand. Prosjektet skal evalueres i løpet av 1999.

Prøveprosjektet med kompetansesenteret for voldsofferarbeid videreføres i 1999. Senteret systematiserer eksisterende kunnskap om ofre for vold og seksuelle overgrep med sikte på informasjon til, og opplæring av yrkespersonell som kommer i kontakt med voldsofre, slik at ofrenes behov bedre kan ivaretas innen ulike retts- og hjelpeinstanser.

Politiet skal styrke arbeidet for ofrene og informere om hvor man kan søke hjelp. Alle politidistriktene er pålagt å ha en lokal informasjonsfolder med opplysninger om institusjoner og organisasjoner som kan yte hjelp til ofrene. Dette arbeidet skal skje i et samarbeid med offentlige og private organisasjoner. Politiet skal oppsøke alle eldre som har blitt ofre, for å gi hjelp og rettledning. Eldre over 60 år skal gis informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot forbrytelser.

En generell brosjyre til voldsofre med informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har som offer; hvordan de går fram ved anmeldelse; saksgangen i en straffesak, og hvilke former for støtte og erstatninger de kan søke, skal revideres og sendes aktuelle instanser.

4.2.2 Ivareta den mistenktes rettigheter

Bruk av varetekt og politiarrest

Bruken av varetekt har økt noe de siste årene. Fra 1996 til 1997 har det vært en relativ stor økning i antall nyinnsettelser, mens gjennomsnittlig varetektstid i dager er gått noe ned.

En raskere straffesaksbehandling har, foruten å være et viktig tiltak i kriminalitetsbekjempelsen, også betydning som middel til å redusere lengden av varetektsfengslinger. Ulike effektiviseringstiltak er satt i gang ved domstolene og i politi/ påtalemyndighet. Situasjonen hva angår utviklingen med hensyn til varetekt er gjenstand for løpende vurdering. I 1998 er det igangsatt et arbeid med å utvikle bedre statistikkgrunnlag med hensyn til bruken av varetekt.

Den totale varetektstid i politiarresten i Oslo og Bergen (Bergen og Hordaland politidistrikter) for varetektsfengslede fra pågripelse til overføring til fengselsanstalt/uttransportering har i perioder vært for høy. Utviklingen er nå positiv, men departementet vil videreføre arbeidet med å redusere varetektstiden ytterligere. Utviklingen i gjennomsnittlig varetektstid (antall døgn) har vært slik:

Lydopptak av politiavhør

I august 1997 ble det iverksatt et forprosjekt vedrørende lydopptak av politiavhør. Selve prøveprosjektet ved de utvalgte politidistriktene ble iverksatt i juni og juli 1998. Utløpet av prøveperioden er satt til sommeren 1999. Prosjektet skal da evalueres, og departementet vil vurdere hvorvidt, og i hvilket omfang lydopptak av politiavhør bør innføres.

4.3 Åpenhet og demokrati

Lund-kommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne, avdekket at det har foregått regelbrudd fra overvåkingspolitiets side overfor norske borgere. Dette har skjedd enten ved at den til enhver tid gjeldende instruks ikke har vært fulgt, eller ved at det har vært brukt metoder i strid med norsk lov.

Justisdepartementet vil fremme forslag til midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Lovforslaget tar sikte på å bidra til å rette opp den urett som er begått mot enkeltmennesker. Innsynsretten innebærer også at det kan gis økonomisk kompensasjon i de tilfeller hvor overvåkingspolitiets virksomhet har medført alvorlige skadevirkninger for den enkelte. Ordningen søker videre å ivareta hensynet til personvernet og den enkeltes rettssikkerhet, samt hensynet til fellesskapets interesser og rikets sikkerhet.

Ved kongelig resolusjon av 28.02.1997 ble det oppnevnt et utvalg (Danielsenutvalget) med mandat å ta opp alle spørsmål vedrørende overvåkingspolitiet som utvalget mente burde utredes og eventuelt endres. I denne sammenheng vurderes hjemmelsgrunnlaget for tjenesten, forholdet mellom overvåkingstjenesten, overordnet påtalemyndighet og Justisdepartementet, samt overvåkingstjenestens organisasjon og rekruttering av tjenestens ansatte. Utvalget la frem sin utredning 27.03.1998. Justisdepartementet vil på grunnlag av innstillingen og høringsuttalelsene vurdere utvalgets forslag og anbefalinger.

4.4 Ivareta politiets oppgaveløsning og service til publikum

Justisdepartementet har gjennomført omfattende utviklingstiltak og organisasjonsendringer av ulike typer gjennom de senere år med sikte på å forbedre etatens oppgaveløsning, ressursutnyttelse og service overfor publikum. En viktig del av dette har vært innføring av nye organisasjonsplaner i politidistriktene for å sikre bedre rollefordeling mellom ulike ledelsesnivåer, og bedre vilkår for strategisk planlegging og målretting av tjenesten. Arbeidet med organisasjonsendringer og utviklingstiltak videreføres særlig på følgende områder (pkt. 4.4.1 til 4.4.3):

4.4.1 Grenseregulering og utviklingstiltak mellom driftsenheter

Arbeidet med grensereguleringer i politi- og lensmannsetaten ble påbegynt i 1996. Så langt er det gjennomført 34 endringer på driftsenhetsnivå (lensmannskontor/politistasjon). I all hovedsak er dette sammenslåinger mellom driftsenheter i samme kommune. Erfaringene så langt er positive og departementet tar sikte på å videreføre arbeidet med grensereguleringer på driftsenhetsnivå.

Departementets overordnede målsetting med grensereguleringene er å gi publikum bedre politiberedskap og service gjennom effektivisering av den administrative strukturen i etaten. Det stilles i dag samme krav til administrative oppgaver og rutiner ved alle driftsenheter i politi- og lensmannsetaten. Dette fører til at en forholdsvis stor del av tjenesten ved de små driftsenhetene går med til administrative oppgaver.

I all hovedsak er publikumsbetjeningen innenfor tjenestestedenes ordinære ekspedisjonstid tilfredsstillende. Det er imidlertid en større utfordring å etablere tjenesteordninger som øker politiets utrykningsberedskap, tilstedeværelse og synlighet på tider av døgnet hvor den kriminelle aktiviteten er størst. I beredskapssammenheng har små enheter begrensede muligheter til å etablere fleksible tjenesteordninger. Noe kan avhjelpes gjennom samarbeid med naboenheter, men etablering av større enheter gir bedre muligheter for fleksible tjenesteordninger og vil frigjøre ressurser som i dag er knyttet til administrasjon.

Små driftsenheter er ofte sårbare ved endringer i personellsituasjonen, og det kan være vanskelig å gi faglige utviklingsmuligheter for de ansatte. Over tid kan det også være vanskelig å opprettholde god faglig kompetanse fordi saksmengden er liten og kravet til spisskompetanse innenfor forskjellige arbeidsfelt blir stadig større.

Det er fortsatt noen kommuner som blir betjent av flere driftsenheter. Blant annet av hensyn til politi- og lensmannsetatens samarbeid med andre myndigheter og ikke minst av hensyn til publikum, bør grensene for en driftsenhet være sammenfallende med grensene for en eller flere kommuner. Innenfor en kommune kan det være flere tjenestesteder.

4.4.2 Vurdering av politidistriktenes antall og størrelse

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere det fremtidige antall politidistrikter. Utvalget skal vurdere mulighetene for å effektivisere politidistriktsadministrasjonene ved hjelp av moderne administrative styringsredskaper. Målsettingen er å frigjøre ressurser som i dag medgår til internadministrasjon og nytte disse ressursene til å styrke den utadrettete og direkte kriminalitetsbekjempende virksomhet. Utvalget skal vurdere konsekvensene for landsdelsordningen og særorganene ved en eventuell endring av politidistriktsinndelingen. Utvalget skal også vurdere mulighetene for å forbedre ledelse og styring av politi- og lensmannsetaten, inkludert en vurdering av landsdelsordningens rolle i denne sammenhengen. Utvalget forventes å fremlegge sin innstilling våren 1999.

4.4.3 Informasjonsteknologi

Det tas sikte på å fullføre IT-planen for politi- og lensmannsetaten i 1999. Ved utgangen av 1998 har 38 politidistrikter fått ny infrastruktur og det gjenstår 16 distrikter før samtlige politidistrikter har fått ny infrastruktur med kontorstøtteverktøy og løsning for effektivisering og kvalitetsheving av straffesaksbehandlingen.

Ny infrastruktur medfører at politi- og lensmannsetaten blir samlet på samme nettverk og får en moderne og enhetlig teknisk plattform, som understøtter den nye organiseringen av politidistriktet. Videre understøtter innføringen av straffesaksbehandlingssystemet (BL) distriktsmodellen ved at alle straffesakene i distriktet ligger i en felles informasjonsdatabase.

Utplassering av ny teknisk infrastruktur med tilhørende programvare er også en forutsetning for å løse år 2000-problemet på en rasjonell måte.

For å oppnå bedre utnyttelse av ressursene til bekjempelse av kriminalitet, er Justisdepartementet særlig opptatt av å sikre at politifaglige ressurser blir anvendt til utadrettet operativ virksomhet. Sentralt i den forbindelse er at IT-satsningen må understøttes av andre virkemidler, som organisering, for å oppnå og sikre tilsiktet effekt i politidistriktene.

Det tas i 1999 sikte på å ferdigstille en samlet IT-strategi for politi- og lensmannsetaten, politiets særorganer og høyere påtalemyndighet. Strategien med handlingsplan vil gi bedre grunnlag for å samordne etatenes satsing på IT-området.

Justisdepartementet arbeider med opprettelse av et sentralt våpenregister. Det er i dag bare få politidistrikter som ikke har tatt i bruk et lokalt edb-basert system. Departementet vurderer derfor spørsmålet om å knytte de lokale registre sammen med en felles sentral database, for derigjennom også å spare tid og ressurser ved overgang til sentral registrering.

Justisdepartementet vil i løpet av høsten 1998 igangsette prøveproduksjon av maskinlesbare pass.

4.4.4 Etterretning og metodeutvikling

Politiets metoder og prioriteringer må kontinuerlig vurderes og tilpasses kriminalitetsutviklingen. Faktisk kunnskap om kriminalitetssituasjonen må være grunnlaget for de prioriteringer og tiltak som settes inn i kriminalitetsbekjempelsen. Statistikk, etterretningsinformasjon og analysemateriale vil derfor få stadig større betydning for organisering av etterforskingen og vurdering av innsatsområdene. Dermed vil de samlede etterforskingsressursene kunne utnyttes mer målrettet.

Departementet vil arbeide for å videreutvikle og samordne kriminalitetsetterretningen innen politiet.

En straffereaksjon som kommer raskt etter begått forbrytelse vil virke dempende på videre kriminell aktivitet.

4.4.5 Politiets arbeid med utlendingssaker

Antall behandlede utlendingssaker hos politiet har økt fra ca. 77 500 i 1996 til ca. 85 500 i 1997. Dette inkluderer alle saker med unntak av politiets forberedende arbeid med klagesaker og fornyelser. Saksbehandlingstiden for utlendingssakene hos politiet er generelt noe over de fastsatte målene. Dette gjelder spesielt statsborgersakene. Saksbehandlingstiden for statsborgersakene har imidlertid blitt redusert betydelig i løpet av 1997. Ved utgangen av første halvår 1998 er det kun registrert en marginal økning i saksbehandlingstiden for asylsaker hos politiet til tross for en økt tilstrømning av asylsøkere.

Det er besluttet at ansvaret for avhør vedrørende asylgrunnlaget skal overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. For å unngå unødig dobbeltarbeid i den innledende fasen av asylsaksbehandlingen må det legges opp til et nært og rasjonelt samarbeid mellom politiet og utlendingsmyndighetene.

Se for øvrig kategori 06.10 Administrasjon.

KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

(jf. kap. 3440)

1. Innledning

Driftsbudsjettet skal dekke all ordinær tjeneste i politi- og lensmannsetaten og ved de sentrale politiinstitusjonene (Kripos, UP, PD, Økokrim, POT).

Den ordinære tjenesten i politi- og lensmannsetaten omfatter i hovedsak disse områdene: Ordenstjeneste, etterforskning og påtale, trafikktjeneste, redningstjeneste og forebyggende arbeid. I tillegg til ordinær polititjeneste utfører politi- og lensmannsetaten en rekke sivile gjøremål.

Utgifter til utviklingstiltak og andre sentrale utredningsoppgaver blir også budsjettert på kap. 440.

Det er en nominell økning av bevilgningen under kap. 440, og kompensasjon for lønnsoppgjør er inkludert. Det vil likevel i 1999 være en nedgang i de frie variable driftsmidlene i forhold til 1998. De faste kostnadene vil øke, bl.a. på grunn av helårseffekt av driften av den nye Gardermoen politistasjon, økte utgifter til politiets lokaler m.m. I tillegg kommer nødvendige avsetninger til nye og igangsatte tiltak, herunder fullføring av IT-planen, utviklings- og investeringsutgifter i forbindelse med Schengen Information System (SIS) m.m. Det er derfor nødvendig for alle enheter i politi- og lensmannsetaten å fokusere på at de eksisterende ressursene må utnyttes best mulig, med en godt planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad i, og mellom politidistriktene, videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger m.m. Om nødvendig må ledige stillinger kunne holdes ubesatt i perioder. Omfanget av kompetanseoppbygging må nøye vurderes. Det vil også være viktig å realisere effektiviseringsgevinster som følge av IT-innføring og OU-prosesser. Det må være en prioritert oppgave å begrense veksten i de faste utgiftene.

I 1999 vil Regjeringen prioritere bekjempelse av voldskriminalitet, jf. pkt. 4.1.2 i kategoriomtalen. Oslo politidistrikt har store utfordringer på området, og vil få økte midler til denne innsatsen. Regjeringen er også opptatt av å få en riktigere fordeling av ressursene mellom politidistriktene. Dette utredes i ressursprosjektet, som tidligere er omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-98). Follo og Romerike politidistrikter, som ligger nær opp til Oslo, har en forholdsvis lav bemanning i forhold til dagens utfordringer. Det foreslås at disse to distriktene blir noe styrket personellmessig i 1999. Det er flere distrikt som har en bemanning som ligger godt over landsgjennomsnittet. Det må spesielt vurderes om disse distriktene skal holde stillinger ubesatt.

For å forenkle kapittelstrukturen foreslås kap. 444 Politiets materielltjeneste innlemmet i kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Som følge av dette foreslås kap. 3444 Politiets materielltjeneste likeledes innlemmet i kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98).

Det foreslås en overføring av midler fra kap. 440 til kap. 442 Politihøgskolen til dekning av vikarutgifter for de tjenestesteder som avgir instruktører mv. til Politihøgskolen, jf. omtale under kap. 442.

Politiets sideutgifter i forbindelse med straffesaker foreslås flyttet fra kap. 440, post 21 til kap. 440, post 01. Post 21 vil etter dette bare dekke politiets sideutgifter i forbindelse med asyl- og utlendingssaker.

Bemanningen i politi- og lensmannsetaten utgjorde ca. 10 368 årsverk pr. 01.03.1998.

2. Tilstandsvurdering og mål

2.1 Politioperativt materiell

Investeringsplanen for politioperativt materiell, utarbeidet av Justisdepartementet i 1995, søkes fulgt opp innen rammen av tildelte midler.

Samfunns- og kriminalitetsutviklingen gjør at det stilles stadig strengere krav til det politioperative materiellet, og departementet legger stor vekt på at den enkelte tjenestemann skal ha tilgang til utstyr som gir nødvendig sikkerhet ved utførelse av polititjenesten.

Departementet vil generelt prioritere utskifting av materiell innenfor kategorier hvor nytt materiell vil bidra til reduserte driftskostnader. Det er imidlertid slik at utfordringene på IT-siden når det gjelder år 2000-problematikken, i 1999 gjør det nødvendig å prioritere dette i noe høyerere grad enn anskaffelser til politioperativt materiell. Det vil likevel være rom for utskifting av de eldste kjøretøyene.

2.2 Personalpolitikk

En revidert handlingsplan for likestilling er sendt ut til politidistriktene og særorganene. Arbeidet med å etablere kvinnenettverksgrupper i politidistriktene er kommet godt i gang.

For å styrke rekrutteringen til ledige stillinger for politiutdannet personell i Nord-Norge innførte Justisdepartementet høsten 1995 en virkemiddelordning som nå er evaluert. Evalueringen viste at virkemiddelordningen ikke har gitt tilfredsstillende effekt. Ordningen er derfor avviklet fra 01.07.1998.

For å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år, har departementet iverksatt en prøveordning med stipend til politihøgskolestudentene. Studenter som ble uteksaminert sommeren 1998 og studenter som uteksamineres i 1999 er tilbudt et stipend på kr 70 000 mot at de på nærmere avtalte vilkår tjenestegjør i to år på et tjenestested med vedvarende rekrutteringsproblemer. Bindingstiden kan settes til ett år med et stipend på kr 30 000. Prøveordningen evalueres fortløpende.

2.3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Arbeidsgiver og ansatte har felles nytte av et godt arbeidsmiljø. Arbeidet med å utvikle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i politidistriktene vil derfor fortsette. Dette skal være et kontinuerlig arbeid hvor HMS-stab i departementet og HMS-rådgiverne i politidistriktene er sentrale aktører.

Opplæringsprogrammet for de lokale HMS-rådgiverne skal fullføres i 1999.
Grunnopplæring etter arbeidsmiljøloven gjennomføres kontinuerlig.
Arbeidstilsynet startet høsten 1998 en landsdekkende kampanje i politi- og lensmannsetaten for perioden 1998 - 2000. Hovedmålet for kampanjen er at etaten gjennom aktivt internt samarbeid skal bli bedre i stand til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeidet.

2.4 Byggesaker

Departementet har gjennom en kontinuerlig prosess over flere år vektlagt å forbedre arbeidsforholdene i politi- og lensmannsetaten. Lokalforholdene er generelt sett gode, men det er fortsatt nødvendig å holde en relativt høy aktivitet på dette området.

Et større antall private og statlige prosjekter vil være under utredning, planlegging og bygging i 1999. Det planlegges blant annet prosjekteringsstart for nytt privatfinansiert justisbygg i Moss. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Moss byrett og Moss politidistrikt. Det er også under vurdering et privatfinansiert prosjekt i Haugesund.

Det arbeides med planer om utvidelser og ombygginger ved bl.a. Sandefjord, Vestoppland, Halden, Arendal og Kristiansand politidistrikter. De tre førstnevnte prosjektene er i privateide bygg. Ombyggingsarbeidene har i stor grad sammenheng med tilpasninger som følge av omorganiseringsprosessen i politi- og lensmannsetaten. Av de statlige prosjektene er ombyggingen av justisbygget i Kristiansand det mest omfattende. Dette er et samarbeidsprosjekt som berører både politiet, statsadvokaten og byretten. Prosjektet vil stå ferdig i 2001.

Det planlegges nye lokaler ved Sogn politidistrikt som følge av beslutningen om å flytte administrasjonen m.m. fra Hermansverk til Sogndal.

Justisdepartementet inngikk i 1998 avtale med private firmaer om leie av nye lokaler for Kripos på Bryn i Oslo og for Drammen politidistrikt. Prosjektene er planlagt klare til innflytting i år 2000. Det er også inngått avtale om nye lokaler for Sentrum politistasjon, Oslo politidistrikt. Stasjonen blir flyttet fra Victoria terrasse til Tukthuskvartalet. Justisdepartementet har anmodet Statsbygg om å kjøpe en tomt på Carl Berners plass til en ny Grünerløkka politistasjon. Det er også igangsatt prosjektering med tanke på å forbedre forholdene ved sentralarresten ved Oslo politidistrikt.

Selv om det er mange prosjekter under planlegging og oppføring vil det utfra de foreliggende planer bare bli innflytting i nye lokaler ved Sør-Varanger politidistrikt, Kirkenes i 1999.

2.5 Politiets beredskap

Politiet skal foruten å være forberedt på å kunne dekke de ordinære politioppgaver, også ha beredskap for å møte oppgaver under kriser, sabotasje-/terroraksjoner og krig eller andre ekstraordinære situasjoner. Beredskapsplanverk i politiet videreføres og øves. Pålagt politioperativ opplæring videreføres for det personell som skal ha slik opplæring.

3. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) ved politidistriktene og de sentrale politiinstitusjonene.

I forbindelse med innlemmingen av kap. 444 i kap. 440, dekker posten f.o.m. 1999 også driftsutgifter ved Politiets materielltjeneste.

F.o.m. 1999 foreslås at også politiets sideutgifter i forbindelse med straffesaker blir ført på posten. Disse utgiftene er ført under post 21 t.o.m. 1998. Eksempler på slike utgifter er bl.a. godtgjørelse til lege og tolk, obduksjoner og ulike analyseprøver, utgifter til mat til innsatte i ventecelle og andre særskilte anskaffelser knyttet til etterforskning av konkrete straffesaker.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Straffesaksutgiftene som tidligere ble ført under denne posten foreslås overført til post 01.

Posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker. Dette gjelder særlig utgifter til tolk, legetjeneste og uttransportering av asylsøkere. Basert på regnskapstall og prognoser foreslås en økning av bevilgningen til slike utgifter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten skal dekke utgifter til nyanskaffelser og erstatninger av materiell som f.eks. kjøretøy, sambandsutstyr, uniformer og annet politioperativt materiell. Posten dekker også utgifter til materiell for oppgaver innen antiterror. Posten dekker videre investeringsutgifter i forbindelse med IT i politi- og lensmannsetaten. Fra 1999 skal posten også dekke utgifter som tidligere ble dekket over kap. 444, post 21. Reduksjonen fra 1998 har sammenheng med at bevilgningen for 1998 også omfattet en del anskaffelser som var utsatt fra 1997. Det foreslås at Justisdepartementet gis en bestillingsfullmakt på 70 mill. kr, jf. forslag til vedtak.

KAP. 3440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

(jf. kap. 440)

1. Postomtale

Post 01 Gebyrer

Posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass, våpentillatelser og lotterisaker.

Post 02 Refusjoner mv.

De ulike enhetene i politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter de har hatt for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel.

Refusjonene gjelder i all hovedsak utgifter til overtid og reiser i forbindelse med ledsagelse av tunge/brede transporter, asfaltering, riving, ekstraordinært politioppsyn under konserter/festivaler mv. Mange offentlig tilgjengelige arrangementer holdes for å skaffe inntekter som finansierer annet frivillig arbeid.

Omfanget av slike oppdrag varierer fra år til år, og det er ikke mulig å gi et presist inntektsoverslag. Av praktiske grunner blir det derfor budsjettert med 0 kr på posten.

Posten omfatter videre bevilgninger stilt til disposisjon ved posteringsfullmakt, f.eks. utgifter politiet har i forbindelse med håndhevelse av reglene om lakseoppsyn og refusjon av utgifter til redningsøvelser.

Posten omfatter også refusjon av husleieutgifter ved fremleie av lokaler.

F.o.m. 1999 skal posten også dekke Politihøgskolens refusjoner i forbindelse med kjøp av instruktørbistand fra politidistriktene.

Det foreslås at departementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Post 03 Salgsinntekter

Posten omfatter inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. F.o.m. 1999 dekker posten også inntekter som tidligere ble ført under kap. 3444, post 01, dvs. inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, fengselsvesenet, tollvesenet mv.

Justisdepartementet ber om videreføring av fullmakten til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 45 med utgifter til kjøp av utstyr mot tilsvarende merinntekt under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Gebyrer - vaktselskap

Posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut.

Post 05 Personalbarnehage

Posten omfatter foreldreinnbetaling og statstilskudd til personalbarnehage som er etablert ved Oslo politidistrikt.

KAP. 442 POLITIHØGSKOLEN

(jf. kap. 3442)

1. Innledning

Politihøgskolen skal gjennomføre utdanning som gir den kompetansen ansatte i etaten trenger for å ivareta oppgavene de står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Grunnutdanningen skal gi et bredt og solid grunnlag for generalisten i politiet. Etter- og videreutdanningen skal gi de ansatte i etaten muligheter for å ajourføre, videreutvikle og utvide sin kompetanse og til å spesialisere seg innen forskjellige fagområder og innen ledelse. Videre skal høgskolen drive forskning og utviklingsarbeid, samt opplysningsarbeid.

Politihøgskolen skal legge vekt på at all utdanning er relatert til den daglige virksomheten i politi- og lensmannsetaten. Det er derfor viktig å opprettholde og utvikle kontakten med fagmiljøene i etaten og andre fagmiljøer det er naturlig å samarbeide med. Lærere, instruktører og annet fagpersonell fra politi- og lensmannsetaten skal tilføre høgskolen til enhver tid oppdatert kompetanse.

Bemanningen ved Politihøgskolen utgjorde ca. 123 årsverk pr. 01.03.1998.

2. Utfordringer og hovedmål

For å holde utdanningen på et høyt nivå må høgskolen drive et kontinuerlig utviklingsarbeid, både faglig og pedagogisk.

Politihøgskolen skal være en pådriver i utviklingen av ny kunnskap for etaten. Utdanningen skal være forskningsbasert, dvs. bygge på erfaringer og kunnskap som samles systematisk og er satt inn i en faglig sammenheng. Kunnskaper om hvordan kriminalitetsbekjempelsen kan styrkes er et prioritert område.

Etter- og videreutdanningen skal omfatte alle grupper i etaten.

3. Tilstandsvurdering og mål

3.1 Grunnutdanningen

Politihøgskolen vil i skoleåret 1998/99 ha 432 studenter i 1. studieår (72 av disse ved skolens avdeling i Bodø), 432 studenter i 2. studieår og 384 studenter i 3. studieår.

Fra og med høsten 1999 vil det, basert på dagens prognoser, være et overskudd av politiutdannet personell i forhold til det antallet stillinger som finnes i etaten. Dette bidrar til å sikre rekruttering til ledige stillinger over hele landet. Forutsatt dagens stillingsantall vil dette overskuddet øke i år 2000 og år 2001. Man er således sikret god tilgang av nyutdannede polititjenestemenn og -kvinner de nærmeste år.

De som tas opp på grunnutdanningen høsten 1999 vil være ferdig utdannet høsten 2002. Det er ønskelig med en rimelig balanse mellom ledige stillinger og nyutdannet personell. Det foreslås derfor et studentopptak på 250 i 1999, som fordeles med 200 til Oslo og 50 til Bodø.

Til grunn for de foreløpige prognosene for behov for politiutdannet personell er det tatt hensyn til avgang til pensjon, avgang til annen virksomhet, studenter som avbryter studiet m.m.

Justisdepartementets utredningsarbeid med personellplan for politiet fram mot år 2005 pågår. Inntil konklusjonene på dette arbeidet foreligger bør opptaket av nye studenter ved Politihøgskolen holdes på et moderat nivå, slik at man unngår for stor overproduksjon av politiutdannet personell i forhold til den forventede ledighet i stillinger de nærmeste år.

En for stor overkapasitet av politiutdannet personell er i seg selv kostbart for samfunnet, og opprettelsen av nye stillinger i politiet vil også i framtiden måtte vurderes opp mot behovet for en tilstrekkelig fleksibilitet i politiets driftsbudsjetter.

Videre fremover bør for store svingninger i studenttallet fra år til år unngås. Slike svingninger gir vanskeligheter med å beholde og videreutvikle nødvendig faglig kompetanse i utdanningen, herunder også i praksisenhetene, og vanskeliggjør også en effektiv utnytting av tilgjengelige arealer og utstyr.

3.2 Etter- og videreutdanning

Kriminalitetsbildet er i kontinuerlig endring. Riktig kompetanse fremstår i økende grad som en sentral faktor i kriminalitetsbekjempelsen. Gjennom utvikling av etter- og videreutdanningstilbud med stigende krav til kunnskapsnivå, vil Politihøgskolen møte etatens behov. Effektiv bruk og videreutvikling av etatens personellressurser er siktemålet for fortsatt satsing på desentraliserte utdanningstilbud i samarbeid med landsdelspolitimesterne.

Sammen med utvikling av kompetanse, holdninger og motivasjon som fremmer bedre oppgaveutførelse, vil drøfting av etiske problemstillinger være sentrale faktorer i grunn-, etter- og videreutdanningen.

Lederutdanningen prioriteres fortsatt.

Politihøgskolen må ved uttak til etter- og videreutdanningstilbud se dette i sammenheng med lokale kompetansebehov og kompetanseplaner. Det er viktig at den kompetanse som tilføres etaten brukes og utvikles lokalt.

3.3 Forskning

Politihøgskolen skal videreføre oppgaver i henhold til handlingsplan for forskning ved Politihøgskolen 1996 - 2000. Forskningen rettes mot følgende temaer: politiet, kriminalitetsskapende faktorer, miljøer og prosesser, kriminalitetsforebygging og kriminalitetens organisasjonsformer. Det legges spesielt vekt på internasjonalt samarbeid.

4. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter, andre driftsutgifter ved skolen og utgifter i forbindelse med trening og undervisning. Budsjettet er økt ved overføring fra kap. 440 slik at Politihøgskolen kan refundere politidistriktenes behov for vikarer når distriktene avgir instruktører til grunn-, etter- og videreutdanningen.

KAP. 3442 POLITIHØGSKOLEN

(jf. kap. 442)

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten kommer i hovedsak fra utleie av kurs- og øvingssenter, utleie i forbindelse med etterutdanning og fra kantinedrift og salg av bøker.

Det foreslås at departementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

 

KAP. 444 POLITIETS MATERIELLTJENESTE

(jf. kap. 3444)

KAP. 3444 POLITIETS MATERIELLTJENESTE

Kap. 444 foreslås innlemmet i kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, og kap. 3444 foreslås innlemmet i kap. 3440, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og omtale under kap. 440 og kap. 3440.

KAP. 445 DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET

(jf. kap. 3445)

1. Innledning

Påtalemyndigheten ledes av riksadvokaten. Hvert av de 10 regionale statsadvokatembetene har en førstestatsadvokat som administrativt ansvarlig.

Bemanningen i den høyere påtalemyndighet utgjorde ca. 93 årsverk pr. 01.03.1998.

2. Utfordringer og hovedmål

Det overordnede målet for påtalemyndighetens arbeid er å redusere kriminaliteten i Norge.

For å oppnå dette, skal påtalemyndigheten sørge for

• en effektiv strafferettspleie preget av høy oppklaringsprosent
• høy grad av rettssikkerhet og kvalitet i arbeidet med straffesakene
• rask saksbehandling
• samarbeid om rutiner for rask og sikker straffesaksavvikling.

En viktig forutsetning for høy kvalitet og effektivitet i straffesaksarbeidet i politiet er et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet. Faglederrollen pålegger statsadvokatene et ansvar for at dette samarbeidet bringes inn i faste former og følges tett opp. Statsadvokatene skal bidra til å etablere gode rutiner og effektivisere straffesaksarbeidet i politiet. Samarbeidet mellom førstestatsadvokaten og politimesteren er særlig viktig i denne sammenheng.

3. Tilstandsvurdering og mål

Opplæring og ledelsesutvikling

Samtlige førstestatsadvokater har gjennomgått et omfattende ledelsesutviklingsprogram. For å utvikle faglederrollen har statsadvokatene gjennomgått et utviklingsprogram som ble avsluttet høsten 1998.

Etterutdanningsrådet for den høyere påtalemyndigheten står sentralt i planlegging, prioritering og gjennomføring av opplæringstiltak. Gjennom stipendordningen har flere ansatte gjennomført individuelle opplæringstiltak og studieopphold i andre nordiske land.

Saksbehandlingstid hos statsadvokatene

Når statsadvokaten skal avgjøre påtalespørsmålet bør avgjørelsen være tatt innen 30 dager etter at saken kom inn til statsadvokaten. Riksadvokaten har tilsvarende målsetting i de sakene hvor han skal avgjøre påtalespørsmålet.

Dersom saken skal legges frem for riksadvokaten bør det skje senest 30 dager etter at saken kom inn til statsadvokaten.

Menneskerettskonvensjonen

Det er fortsatt en rekke straffesaker med til dels vanskelige problemstillinger knyttet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Enkelte av sakene er tatt opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen etter at nasjonale rettsmidler er benyttet fullt ut. Området krever spesialinnsikt og kontinuerlig oppmerksomhet slik at man kan holde seg à jour med rettsutviklingen i Europa.

Virkninger av to-instansreformen

Erfaringene viser at reformen har påført statsadvokatene betydelig økt arbeidsmengde. Den har også medført lengre total saksbehandlingstid, ikke minst i de alvorligste sakene. Justisdepartementet vil se nærmere på situasjonen, herunder vurdere jurisdiksjonsområdet til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter og Oslo statsadvokatembeter, jf. kgl. res. av 02.06.1995.

4. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Rammen på posten dekker i hovedsak lønnsutgifter og andre utgifter til drift av embetene. Posten er foreslått styrket som følge av økt arbeidsmengde særlig på grunn av to-instansreformen.

KAP. 3445 DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET

(jf. kap. 445)

KAP. 446 KONTROLLEN MED DEN MILITÆRE DISIPLINÆRMYNDIGHET

(jf. kap. 3446)

1. Innledning

Generaladvokatens og krigsadvokatenes oppgaver er bl.a. å bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsen, avgi uttalelser i klagesaker og visse andre disiplinærsaker og i saker hvor det er spørsmål om anmeldelse. Krigsadvokatene møter dessuten som aktor i militære straffesaker.

I tillegg til de faste oppgaver har Generaladvokaten ansvaret for å forberede rettergang i krigstid. Embetet har også oppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde.

Bemanningen ved embetet utgjorde ca. 7 årsverk pr. 01.03.1998. I tillegg får embetet bistand av vernepliktige jurister, til sammen ca. 5 årsverk.

2. Utfordringer

For å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinære saker er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser. Den som refses vil også ha fordel av dette. Krigsadvokatene skal gi uttalelser i alle klagesaker.

Selv om det har vært en forbedring i avviklingen av disse straffesakene med hensyn til den tid som er gått fra den straffbare handling ble begått til pådømmelse, bør denne tiden reduseres ytterligere.

3. Tilstandsvurdering og mål

Generaladvokaten vil også i 1999 legge særlig vekt på uttalelser i disiplinære klagesaker for å bidra til rask behandling av disse.

Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid:

• Uttalelser i disiplinære klagesaker 1 uke

• Uttalelser i anmeldelsessaker 3 uker

• Uttalelser til kontrollutskrift som blir sendt embetet 2 uker

Resultatmålene som ble satt for 1997 ble nådd med god margin. Disiplinærreglementet fastsetter at uttalelser til kontrollutskrift som blir sendt embetet bør foreligge innen to uker. Målet for saksbehandlingstiden i slike saker er derfor redusert fra fire til to uker.

4. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Generaladvokatembetet.

KAP. 3446 KONTROLLEN MED DEN MILITÆRE DISIPLINÆRMYNDIGHET

(jf. kap. 446)

KAP. 448 GRENSEKOMMISSÆREN

1. Innledning

Stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling for tre år, med anledning til ett års forlengelse.

Bemanningen ved grensekommissariatet utgjorde 5 årsverk pr. 01.03.1998.

Grensekommissæren for den norsk-russiske grense er ansvarlig for

• å føre tilsyn med at grenseavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland om grenseforhold blir overholdt av begge parter
• å forebygge og/eller avgrense omfanget av hendelser som er i strid med grenseavtalen og som kan medføre konflikter
• å føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse eventuelle konflikter og ellers ordne praktiske spørsmål og andre saker vedrørende grensen
• å utøve de fullmakter som grenselovgivningen ellers forutsetter.

Garnisonen i Sør-Varanger er av de militære myndigheter pålagt å utføre og støtte grensekommissæren i hans oppgaver med å overholde grenseavtalen. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland. Eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres til grensekommissæren og eventuelt til politiet.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønnsutgifter og andre driftsutgifter. Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerking mellom Norge og Russland, og utgifter i forbindelse med møter med finske og russiske grensemyndigheter.

KAP. 449 STATENS INNKREVINGSSENTRAL

(jf. kap. 3449)

1. Innledning

Statens innkrevingssentral (SI) fikk ved opprettelsen som forvaltningsorgan under Justisdepartementet ansvaret for å innkreve, tvangsinnfordre og regnskapsføre bøter, erstatninger, saksomkostninger og inndragninger. Etter hvert har antall kravtyper og saksantallet som SI har til behandling, økt betydelig. SI overtok i 1998 ansvaret for innkreving av misligholdte betalingsforpliktelser for kringkastingsavgift.

Bemanningen ved SI utgjorde ca. 210 årsverk pr. 01.03.1998.

2. Tilstandsvurdering og mål

For tvangsinndrivelse av vegadministrasjonsgebyr, overlastgebyr, forsinkelsesgebyr og for mye utbetalt arbeidsledighetstrygd, har SI begrenset særnamsmannsmyndighet og kan tvangsinndrive slike krav ved utleggstrekk i lønn og trygdeytelser. Når det gjelder straffekrav, øvrige gebyrer, avgifter, misligholdte studielån og tvangsmulkt kan SI under visse forutsetninger i tillegg ta utleggspant. For gammel bidragsgjeld og for mye utbetalt arbeidsledighetstrygd kan SI også tvangsinndrive ved å motregne i for mye innbetalt forskuddsskatt.

SI innførte i 1998 nye rutiner for utleggstrekk.

Ved etableringen av SI var det forutsatt at 86 % av registrerte saker skulle løses. Det ble antatt at 80 % av kravene fra politiet ville bli betalt frivillig. Pr. 01.04.1998 er 97,4 % av alle krav fra politiet innregistrert i 1997 eller tidligere, løst. For bøter var løsningsprosenten 98 %, for erstatninger 87,5 %, for saksomkostninger 81,9 % og for inndragninger 78,4 %. Ca. 70 % av kravene blir betalt frivillig, dvs. at en vesentlig høyere andel enn forutsatt må tvangsinndrives.

SI vil i løpet av første halvår 1999 flytte inn i nyoppført leiebygg.

3. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Statens innkrevingssentral.

KAP. 3449 STATENS INNKREVINGSSENTRAL

(jf. kap. 449)

Post 02 Refusjoner

På posten inntektsføres refusjoner for SIs utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Posten er økt som følge av at SI har overtatt ansvaret for innkreving av misligholdte betalingsforpliktelser for kringkastingsavgift.

Justisdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 449, post 01, tilsvarende merinntekten under kap. 3449, post 02, jf. forslag til vedtak.

Post 81 Bøter, inndragninger

Inntektene under denne posten kommer i hovedsak fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter ilagt ved dom). Inntektsanslaget er økt på bakgrunn av regnskapstall for første halvår 1998.

Post 82 Vegadministrasjonsgebyr

Inntektene kommer i hovedsak fra trafikkgebyr og overlastgebyr utstedt av politiet og Statens vegvesen.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Inntektene kommer i all hovedsak fra bedrifter som ikke har sendt inn regnskap til Brønnøysundregistrene. Inntekter fra mulkt som Norges Bank har ilagt etter valutaloven blir også ført på denne posten, men disse inntektene er ubetydelige. Inntektsanslaget er økt på bakgrunn av regnskapstall for første halvår 1998.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse

Innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse føres på denne posten. Inntektsanslaget er økt på bakgrunn av regnskapstall for første halvår 1998.

 

Kategori 06.50 Sivile vernepliktige og redningstjenesten

Kategoritabell 06.50 Postgrupper

Kategoritabell 06.50 Kapitler

KAP. 450 SIVILE VERNEPLIKTIGE

(jf. kap. 3450)

1. Innledning

Den sivile verneplikten omfatter vernepliktige som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt. De sivile vernepliktige mannskapene administreres av to statlige administrasjoner under Justisdepartementet. Siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy administrerer mannskapene på Øst- og Sørlandet. Siviltjenesteadministrasjonen Hustad administrerer mannskapene i resten av landet. Forskolen for de sivile vernepliktige ligger ved siviltjenesteadministrasjonen Hustad i Fræna kommune. Den samlede bemanningen ved siviltjenesteadministrasjonene utgjorde ca. 70 årsverk pr. 01.03.1998. Den sivile verneplikt skal være en del av den alminnelige verneplikten. Det er av den grunn foreslått å endre navnet på kapitlet fra sivile tjenestepliktige til sivile vernepliktige.

2. Hovedutfordringer

Sivil verneplikt er en verneplikt på linje med den militære verneplikt og har som funksjon å støtte opp under den alminnelige vernepliktsordningen i landet. Utfordringen er å videreutvikle siviltjenesteforvaltningen, samt utnytte de vernepliktige på den mest samfunnstjenlige måten.

I St.meld. nr. 22 (1995-96) Om sivil tjenesteplikt tok Regjeringen opp spørsmålene om siviltjenestens innhold og lengde, forskolen for sivile vernepliktige og behandlingen av fritakssøknader. Formålet med meldingen var å gi en samlet gjennomgang av den sivile verneplikt, bl.a. sett i forhold til endringer i Forsvaret vedrørende innholdet og lengden av den militære førstegangstjeneste.

Arbeidet med å følge opp forslagene fra stortingsmeldingen videreføres i lys av Innst. S. nr. 177 (1995-96).

Det er en utfordring å utvikle den sivile verneplikt i tråd med den målsetting Stortinget har satt. Den sivile verneplikt skal være en del av den alminnelige verneplikten. Den skal være vernerelevant i forhold til fredsskapende arbeid og i forhold til å forberede mannskapene på en mulig beredskapssituasjon. Det bør legges vekt på konfliktforebyggende, fredsbevarende og samfunnsnyttig arbeid i tjenesten.

3. Hovedmål

Hovedinnsatsområdene i 1999 er:

• Nye behandlingsrutiner i fritakssaker
• Arbeidet med omlegging av tjenestens innhold
• Vurdering av undervisningstilbudet for de sivile vernepliktige

4. Tilstandsvurdering og mål

Antall søknader om fritak for militærtjeneste var i 1997 på 2243. Samme år ble 2380 mann fritatt og overført til sivil verneplikt. I fritakstallet er inkludert saker som ble registrert inn i 1996. Av alle søknadene behandlet i 1997 ble ni prosent avslått. Antallet søknader gikk ned med 2,3% fra 1996 til 1997.

Reduksjonen antas å ha sin forklaring i naturlige variasjoner i antall søknader fra år til år. Overgangsordningen med forenklet avhør som en følge av behandlingen av St.meld. nr. 22 (1995-96) ble innført i 1996. Tjenestetiden ble med virkning fra 01.08.1997 redusert fra 16 til 14 måneder. Dette har ikke ført til vekst i antall søknader i 1997.

I Ot.prp. nr. 83 (1997-1998) er det foreslått å innføre en ordning med egenerklæring. Ordningen vil innebære at politiet ikke lenger skal avhøre personer som søker fritak fra militærtjeneste. Det er i dag en viss tendens til at enkelte søker om overføring til sivil verneplikt for å oppnå et opphold i eller utsettelse med sin tjenestegjøring. Egenerklæring vil gi rask og enkel saksbehandling som, sammen med enkelte praktiske ordninger, forhåpentligvis vil dempe dette problemet. Ordningene innebærer blant annet at mannskaper som søker fritak mens de er i militærtjeneste overføres direkte til sivil verneplikt. Vilkårene for fritak fra militærtjeneste vil imidlertid ikke bli endret. Etter Stortingets behandling av lovendringsforslaget vil departementet eventuelt komme tilbake med tidspunkt for iverksettelse og finansiering av ordningen.

Det er ved siviltjenesteadministrasjonene i 1999 lagt opp til en produksjon på om lag 1905 mannskapsårsverk, som tilsvarer planlagt produksjonsnivå i 1998.

Det er i arbeidet med omlegging av tjenestens innhold iverksatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer. Forsøksvirksomheten vil videreføres. En aktuell tjenesteform er rettet mot volds- og konfliktforebyggende arbeid blant barn og ungdom. Mannskaper avgis til voldsforebyggende tiltak i kommunal sektor, og utplasseres i ungdomsmiljøer og på skoler hvor de har som oppgave å forebygge vold og mobbing blant ungdom. Et annet eksempel på voldsforebyggende arbeid er avgivelse av mannskap til Natteravnene.

De foreløpige erfaringene av forsøksvirksomheten er positive. Regjeringen vil derfor fortsatt videreføre denne forsøksvirksomheten.

I St.prp. nr. 1 (1997-98) ble det opplyst at utenlandstjeneste ville bli innført fra høsten 1997, men det har tatt lengre tid enn planlagt å utarbeide ordningen. Ordningen er innført i 1998. Tjenestepliktige vil, som tidligere meddelt, primært bli avgitt til organisasjoner som driver freds- og bistandsarbeid.

Forskolen for de sivile vernepliktige varer i 6 uker og omfatter om lag 25% av mannskapene. Forskolens form og innhold er fremdeles under utredning.

5. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. lønnsutgifter. En stor del av posten går til å dekke dagpenger, dimisjonsgodtgjøring, forsørgertillegg og sosiale stønader. Posten dekker også driftsutgiftene ved siviltjenesteadministrasjonene, vedlikehold av leirene og tjenesteboligene. I tillegg dekkes løpende utskifting av kjøretøyer/utstyr samt andre investeringer, forskolen for de sivile vernepliktige og mannskapsavhengige kostnader som bekledning og kost.

Økningen i bevilgningen fra 1998 til 1999 forklares i hovedsak med dekning av merutgifter i siviltjenesteforvaltningen som følge av endringer i "Regulativ for tillegg m v til utskrevne vernepliktige mannskaper", jf. St.prp. nr. 83 (1997-98).

Stortinget ble i St.prp. nr. 63 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97), orientert om en bygningsmessig utvidelse av eksisterende lokaler ved siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy innenfor rammen av driftsbevilgningen. Dette arbeidet ferdigstilles høsten 1998.

 

KAP. 3450 SIVILE VERNEPLIKTIGE, DRIFTSINNTEKTER

(jf. kap. 450)

1. Generelt

Godtgjøringssatsen som belastes oppdragsgivere for sivile vernepliktige ble hevet fra kr 100,- til kr 120,- pr. dag fra 01.01.1998, etter å ha vært på samme nivå siden 1986. For særlige oppdrag og tjenester kan departementet fastsette vilkår som avviker fra de vanlige. Inntektene av arbeidet blir stilt til rådighet for FN´s internasjonale barnefond. Departementet foreslår å øke godtgjøringssatsen med ytterligere kr 10,-, fra kr 120,- til kr 130,- pr. dag, med virkning fra 01.01.1999.

2. Postomtale

Post 01 Inntekter av arbeid

Inntektene av arbeidet til de sivile vernepliktige blir ført på denne posten. Tilsvarende beløp blir ført opp under Utenriksdepartementets budsjett (programområde 03 Utviklingshjelp). Dersom inntektene blir høyere enn budsjettert, kan Utenriksdepartementet overskride bevilgningen til neste år med samme beløp. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, må Utenriksdepartementet spare inn samme beløp i påfølgende budsjett.

Erfaringene fra forsøksvirksomheten, særlig utviklingen av konfliktforebyggende tjenesteformer, viser at mannskapene i stor grad må avgis gratis til oppdragsgivere. Inntektstapet som dette medfører dekkes inn av den nevnte økningen i godtgjøringssatsen, samt en begrensning i forsøksvirksomheten som tilsvarer 100% inntekt fra om lag 230 mannskapsårsverk.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Posten omfatter blant annet forpaktningsavgift og inntekter fra skogsdriften ved Dillingøy gård. Her føres også eventuelle inntekter fra salg, husleie for tjenesteboliger og bøter som mannskapene får.

KAP. 455 REDNINGSTJENESTEN

(jf. kap. 3455)

1. Innledning

Med redningstjenesten forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. Tjenesten er integrert, dvs. at den omfatter alle typer redningsaksjoner (sjø-, land- og flyredning). Redningstjenesten står for generell planlegging og iverksetting av tiltak for å redde menneskers liv og helse i akutte ulykkestilfeller. Organisasjonsplan for redningstjenesten, fastsatt ved kgl. res. av 4. juli 1980, gir utfyllende bestemmelser om hvordan redningstjenesten i Norge skal organiseres.

Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Redningstjenesten koordineres av Justisdepartementet, som har det administrative samordningsansvaret.

De to hovedredningssentralene (Sola og Bodø) og 55 lokale redningssentraler (politidistriktene og Sysselmannen på Svalbard) har ansvaret for den operative samordningen av redningstjenesten. Hovedmålet for redningssentralene er å bidra til en best mulig redningstjeneste. Primæroppgaven er å samordne og utnytte redningstjenestens samlede, tilgjengelige ressurser optimalt for å redde liv og begrense helseskader ved ulykker.

Større redningsaksjoner koordineres av en redningsledelse bestående av representanter for aktuelle offentlige etater. Politimesteren i henholdsvis Stavanger og Bodø er leder av redningsledelsen ved hovedredningssentralene. Tilsvarende ledelse finnes ved de 55 lokale redningssentralene som trer i funksjon ved større redningsaksjoner.

Alle offentlige etater med ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenesten. De utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging, øvelser m.m. dekker de enkelte etater normalt over eget budsjett. Dette prinsippet bygger på St.meld. nr. 86 (1961-62) og Innst. S. nr. 170 (1962-63).

Hovedredningssentralene og de lokale redningssentraler skal også samordne fellesøvelser og utarbeidelse av redningsplaner.

Justisdepartementet og hovedredningssentralene skal medvirke i internasjonalt samarbeid innen redningstjenesten.

De midler som bevilges over kap. 455 skal dekke utgifter til drift av to hovedredningssentraler og nød- og sikkerhetstjenesten til Telenors kystradioer. Videre skal utgifter i forbindelse med internasjonalt samarbeid, samt oppfølging av nasjonale og internasjonale avtaler som Justisdepartementet og hovedredningssentralene har ansvar for, dekkes over samme kapittel. Bemanningen ved hovedredningssentralene utgjorde ca. 31 årsverk pr. 01.03.1998.

2. Hovedutfordringer

Hovedutfordringen er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv og begrense helseskade ved ulykker.

Justisdepartementet tar i perioden sikte på å videreutvikle dagens redningskonsept, samt fortsatt videreutvikle og effektivisere tjenesten. Det er viktig at myndighetene legger forutsetningene til rette for at redningstjenesten også i fremtiden møter de utfordringer den står overfor på en tilfredsstillende måte. I dag er for eksempel redningshelikoptrene, som er hjørnestenen i redningstjenesten, gamle og vedlikeholdskrevende. Redningstjenesten skal dekke et stort havområde, og det er store værmessige utfordringer. Utviklingen har ført til at det er mange nye utfordringer for denne tjenesten. Mye av landets næringsvirksomhet foregår til sjøs. Omfanget av denne virksomheten, som bl.a. omfatter oljesektoren og passasjerfergetrafikken, har økt kraftig. Samtidig har også småbåtaktiviteten økt. Det ligger derfor en stor utfordring i å legge til rette og samordne det mangfold man har av innsatsenheter, frivillige så vel som profesjonelle, som utgjør vår redningstjeneste. Det kan bl.a. i denne sammenheng være aktuelt å utrede nærmere en lovregulering av redningstjenesten. Videre er det en utfordring å oppdatere data- og kommunikasjonsutstyr, som er en forutsetning for at redningstjenesten skal kunne utføre sine operative funksjoner på best mulig måte.

3. Hovedmål

Videreutvikle hovedredningssentralenes organisasjon og drift

Vurdere den fremtidige redningshelikoptertjenesten

Videreutvikle det internasjonale samarbeidet

Tilpasning av fremtidig organisering av nød- og sikkerhetstjenesten

Samordning mellom nødetatene

4. Tilstandsvurdering og mål

4.1 Videreutvikle hovedredningssentralenes organisasjon og drift

Innenfor det norske redningsansvarsområde har to hovedredningssentraler den øverste operative ledelse. Hovedredningssentralen for Sør-Norge, som ligger på Sola, har ansvar for sjøområdet sør for den 65. breddegrad, og hovedredningssentralen for Nord-Norge, som ligger i Bodø, har ansvar for sjøområdet nord for den 65. breddegrad. Hovedredningssentralene utøver normalt selv den operative ledelse av sjøredningsaksjoner. Den lokale redningssentral har normalt selv den operative ledelse innen politidistriktet. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt. Den operative ledelse tilkaller nødvendige ressurser i hvert enkelt redningstilfelle.

Hovedredningssentralene registrerte til sammen nær 4 000 aksjoner i 1997. Av disse mottok og koordinerte hovedredningssentralene ca. 250 redningsaksjoner i fjerne farvann utenfor norsk redningsområde.

Justisdepartementet igangsatte i 1997 en gjennomgang av hovedredningssentralenes virksomhet, organisering og drift med det formål å få en mest mulig effektiv redningstjeneste. Rapporten konkluderte med at hovedredningssentralene, med svært få unntak, oppfyller de mål og krav som er fastsatt for tjenesten. Internasjonale konvensjoner og avtaler anses ivaretatt. Kravene i organisasjonsplan for redningstjenesten er oppfylt med få unntak. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av denne gjennomgangen.

4.2 Vurdere den fremtidige redningshelikoptertjenesten

Hovedredningssentralene vil fortsatt disponere redningshelikoptre som en viktig ressurs. Regjeringen har i de senere år i flere sammenhenger vurdert forbedringer av redningshelikopterberedskapen. Justisdepartementet nedsatte høsten 1995 et utvalg for å se på helikopterberedskapen generelt. Utvalget avgav sin innstilling i desember 1996. Innstillingen har vært på høring, og departementet arbeider med å følge opp de spørsmål som innstillingen tar opp. Hovedpunktene i innstillingen er forslag om redningstjenestens basemønster, det redningsfaglige og økonomiske ansvaret for redningstjenesten, krav til reaksjonstid, legebemanning m.m. Departementet tar sikte på å fremlegge en stortingsmelding våren 1999.

I påvente av behandlingen av stortingsmeldingen har det vært arbeidet med en midlertidig løsning for styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen. Regjeringen tar sikte på midlertidig og utplassere et av Forsvarets Sea King redningshelikoptere til Rygge hovedflystasjon for å styrke redningsberedskapen ved det tidligst praktisk mulige tidspunkt. Det vises i denne sammenheng til Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon.

4.3 Videreutvikle det internasjonale samarbeidet

Den norske redningstjeneste deltar i et omfattende samarbeid med nabolandene og internasjonalt for øvrig. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bilaterale avtaler.

Norge innehar for perioden 1996-98 formannskapet i det nordiske redningstjenestesamarbeidet (NORDRED). NORDRED bygger på en rammeavtale fra 1989 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Norge har arrangert Nordisk redningstjenestekonferanse 1998 i Stavanger. Island, som i henhold til avtaleteksten kan tiltre avtalen, deltok fullt ut på denne konferansen. Estland, Latvia og Litauen deltok som observatører.

Departementet er i gang med å sluttforhandle en sjøredningsavtale med Danmark, som blant annet angir en ny felles fly- og sjøredningsgrense mellom Danmark og Norge. Departementet tar sikte på å få en liknende avtale med Sverige. Dette er i tråd med anbefalinger fremsatt i NOU 1991: "Scandinavian Star"- ulykken, hvor granskningsutvalget blant annet mente at det burde inngås formelle sjøredningsavtaler mellom de skandinaviske landene.

Departementet er videre aktivt med i Østersjøsamarbeidet om sivil sikkerhet, hvor redningstjeneste er et av hovedsamarbeidsområdene. Departementet har bl.a. i samarbeid med Sverige vært med å gjennomføre en konferanse om sivil sikkerhet som ble avholdt på Gotland i september 1998.

De satellittbaserte nødsystemene videreutvikles og krever et nært internasjonalt samarbeid. Justisdepartementet ønsker å bidra til det internasjonale samarbeidet ved aktiv deltagelse.

Med bakgrunn i en sjøredningsavtale mellom Norge og Russland har det i en årrekke vært gjennomført årlige redningsøvelser med Russland. Dette samarbeidet vil nå søkes videreutviklet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, blant annet med bruk av ressurser fra sivilforsvaret. Russland har lagt frem forslag til overenskomst om rednings- og katastrofesamarbeid. Fra norsk side er en innstilt på at avtalen inngås 1998/99.

4.4 Tilpasning av fremtidig organisering av nød- og sikkerhetstjenesten

Kostnadene for Telenors spesielle samfunnspålagte oppgaver skal fra 01.01.1998 dekkes som statlig kjøp av tjenester over respektive departementers budsjetter. De spesielle samfunnspålagte oppgavene omfatter for redningstjenesten nød- og sikkerhetstjenesten tilknyttet Telenors kystradiotjeneste. Justisdepartementet inngikk høsten 1997 en kontrakt med Telenor vedrørende kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste. I henhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-98) skulle Telenor innen 1. april 1998 fremlegge forslag til hvordan nød- og sikkerhetstjenesten med ny teknologi kan drives mer rasjonelt i fremtiden. Telenor har meddelt at det av tekniske årsaker ikke er mulig i 1999 å anskaffe den aktuelle teknologien som skal til for å kunne drive mer rasjonelt. Ny teknologi vil tidligst være på plass siste halvår i 2000. Det tas derfor sikte på å videreføre kontrakten i 1999.

På denne bakgrunn er tidligere mål om at Bodø radio (kystradioen) og Hovedredningssentralen i Nord-Norge skal samlokaliseres i lokalene til redningssentralen i Bodø stilt i bero.

4.5 Samordning mellom nødetatene

De tre nødetatene brannvesen, helsevesen og politi, har de siste 30 årene bygget opp hver sine mobilradionett. Disse nettene vil ikke kunne tilfredsstille de krav til mobilsamband som nødetatene må stille. Generasjonsskiftet i radioteknologien, med overgang fra analog til digital teknologi, vil gjøre det umulig å anskaffe nye versjoner eller vedlikeholde eksisterende sambandssystemer. I 1995 innledet de tre nødetatene et formelt samarbeid om forprosjektet Felles radionett for nødetatene, for å utrede mulighetene for å etablere et nytt felles radionett. Forprosjektet konkluderte med at det objektivt sett var stort interessefellesskap mellom nødetatene med hensyn til operative krav, og at det ville være nasjonaløkonomisk riktig å bygge ut ett nytt landsdekkende nett for nødetatene. Det ble videre anbefalt å basere et slikt nett på TETRA-standarden. Justisdepartementet har i samarbeid med de andre berørte departementer etablert et hovedprosjekt for å utarbeide et beslutningsgrunnlag.

4.6 Redningshelikopteret på Vigra

Redningshelikoptertjenestens detasjement på Vigra ble ved etableringen forutsatt evaluert etter to års drift. Etter en helhetlig evaluering og vurdering av detasjementet anser Forsvarsdepartementet de redningsoppdrag som utføres fra Vigra, å kunne ivaretas minst like godt av 330 skvadronens avdeling på Ørland hovedflystasjon. Videreføring av detasjementet på Vigra framstår av den grunn som lite kostnadseffektiv ressursbruk. Forsvarsdepartementet foreslår i sin budsjettproposisjon på denne bakgrunn å avvikle 330 skvadronens detasjement på Vigra med virkning fra 01.01.1999. Et slikt forslag kan også forsvares ut fra en redningsfaglig vurdering.

4.7 Refusjon av utgifter til redningsaksjoner

Redningstjenesten anses som en statsoppgave, og det offentlige dekker som hovedregel utgiftene forbundet med dette. Staten bygger sitt refusjonskrav på det lovfestede erstatningsrettslige skyldansvar. Adgangen til å kreve refusjon er etter gjeldende rett begrenset til å gjelde tilfeller hvor det foreligger grov uaktsomhet.

Justisdepartementet har i enkelte saker krevd refusjon, men har generelt vært tilbakeholdne. Som opplyst i St.prp. nr. 1 (1997-98) ønsker Justisdepartementet å stramme inn i forhold til denne praksis. Politimestrene skal derfor etter redningsaksjoner i større grad enn tidligere vurdere om det foreligger grunnlag for å reise refusjonskrav.

4.8 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 104 (1997-98) fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 1999 å foreta en avklaring om etablering av et fond eller annen finansieringsordning for søk etter omkomne på havet. Et eventuelt forslag må inneholde fullstendig avklaring om ansvarsforhold, eventuelle avgrensninger, organisering og finansieringsordninger". En rekke forhold i forbindelse med tiltaket har behov for nærmere avklaring. Regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal levere sin innstilling våren 1999. Utvalget skal utrede etablering og finansiering av et fond for søk etter omkomne, herunder også vurdere om søk etter omkomne på norsk landterritorium bør omfattes av ordningen. Utvalget skal også foreslå kriterier for søk etter omkomne. Videre skal det vurderes om det er behov for opprettelse av et fast fagutvalg som bl.a. skal ta beslutninger om utbetaling fra fondet og ta beslutninger om iverksetting og avslutning av søk. Et slikt fagutvalg skal eventuelt også kunne gi råd til etterlatte. Det vises for øvrig til kategori 06.10 Administrasjon, kap. 400.

5. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved hovedredningssentralene. Posten dekker også utgifter til drift av nedleserstasjonen i Tromsø for det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS - SARSAT, og andre utgifter i denne forbindelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper, f.eks. helikopterselskaper, og frivillige redningsorganisasjoner i det enkelte redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell m.m. Posten er vanskelig å fastsette, da utgiftene reguleres ut fra antall og omfang av redningsaksjoner. Bevilgningen på posten foreslås økt på bakgrunn av regnskapstall for de senere årene og forventet bevilgningsbehov i 1999.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter diverse investeringer til hovedredningssentralene. Det har bygd seg opp et behov for å foreta investeringer bl.a. i IT-løsninger, ny telefonsentral og forskjellig spesialutstyr. Investeringene er nødvendige for å ha en effektiv tjeneste og for å ivareta de nasjonale og internasjonale forpliktelsene vi har på dette området. Posten er for 1999 styrket med bakgrunn i forventet investeringsbehov i 1999.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Posten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner som etter avtale med departementet har stilt sine ressurser til rådighet i forbindelse med redningsoppdrag. Målsettingen er å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige område gjennom tilskudd til kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene mv. Tatt i betraktning bevilgningens størrelse vil midlene hovedsakelig bli gitt til hovedorganisasjoner. Hovedorganisasjonene vil selv være ansvarlig for fordelingen til lokale lag og foreninger innen deres egen organisasjon, med betydning for redningstjenesten.

Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene

Posten skal dekke tilskudd til Telenor, i henhold til kontrakt, for den samfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelse med kystradioenes nød- og sikkerhetstjeneste.

KAP. 3455 REDNINGSTJENESTEN

(jf. kap. 455)

 

Kategori 06.60 Andre virksomheter

Kategoritabell 06.60 Postgrupper

Kategoritabell 06.60 Kapitler

Kategorien omfatter De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Registerenheten i Brønnøysund, Datatilsynet, Regjeringsadvokaten, Advokatutgifter m.m. og Norsk Lovtidend.

KAP. 460 DE SÆRSKILTE ETTERFORSKNINGSORGANENE

1. Innledning

De særskilte etterforskningsorganene (SEFO) har som oppgave å lede etterforskningen av embets- og tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten som er anmeldt for straffbare forhold i tjenesten. Etterforskningsorganene skal videre lede etterforskningen når påtalemyndigheten finner at det er mistanke om straffbare handlinger begått av ansatte i politiet og påtalemyndigheten i tjeneste, og når en slik mistenkt selv begjærer etterforskning. Det er i dag etablert 11 særskilte etterforskningsorganer.

Antall registrerte SEFO-saker var tilnærmet likt i 1997 (682 saker) i forhold til i 1996 (687 saker). Det bemerkes at enkelte av sakene SEFO får til behandling er meget ressurskrevende. Således krevde en enkelt sak i 1997 ca. 14% av totalt budsjett. Også i 1998 er flere ressurskrevende saker til behandling.

Justisdepartementet og Riksadvokaten har iverksatt et forskningsprosjekt som finansieres over kap. 400. Prosjektet skal se på hvilke saker som anmeldes, gjennomføringen av etterforskningen og påtalepraksis. Politihøgskolen har fått i oppdrag å utføre forskningsoppdraget som ble igangsatt våren 1998 og forventes ferdigstilt våren 1999.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten går til dekning av lønn og godtgjørelser til medlemmene av etterforskningsorganene. Bevilgningen dekker også driftsutgifter for SEFO og utgifter knyttet til kurs og opplæring av SEFO-medlemmene. Bevilgningen på posten foreslås økt på bakgrunn av regnskapstall for 1997 og forventet bevilgningsbehov i 1999.

 

KAP. 462 REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND

(jf. kap. 3410 og 3462)

1. Innledning

Registerenheten i Brønnøysund er et forvaltningsorgan som omfatter Enhetsregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret, Oppgaveregisteret, Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret, Gjeldsordningsregisteret og Konkursregisteret.

Registerenheten i Brønnøysund er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver vedrørende etableringskontroll, registrering og ajourhold av data om foretak og juridiske enheter, samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringslivet, tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger.

2. Hovedutfordringer

Den teknologiske utviklingen har gjort det nødvendig gjennom de siste årene å fornye alle registersystemene. Det er viktig at systemene videreutvikles og forberedes til år 2000. Elektronisk post overtar mer og mer fra papirbasert kommunikasjon. Registerenheten ønsker derfor å være med på å utvikle system hvor elektronisk innrapportering over tid skal kunne avløse dagens papirbaserte dokumentflyt for foretaksregistreringer, regnskapsrapporter og tinglysing. Ordningen med elektronisk innrapportering fra namsmennene må videreutvikles til å omfatte alle namsmenn.

Saksmengden ved de ulike registrene og tjenestetilbud har vist en betydelig økning de siste årene, en økning som ventes å vedvare i 1999.

3. Hovedmål

Det er en sentral oppgave for Registerenheten i Brønnøysund å motta, bearbeide og gi registeropplysninger som best mulig er tilpasset de ulike brukergruppers behov, samtidig som kravene til datakvalitet og personvern ivaretas.

3.1 Kvalitetssikring mv.

Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem med nødvendige rutiner og kontroller som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, herunder sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet.

Registerenheten skal sørge for en kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Dette skal skje for å sikre at saksbehandlingstiden er kort både ved registrering og avgivelse.

Registerenheten skal videreutvikle regelverk, meldingssystem og saksbehandlingsrutiner. Den skal videre utarbeide skjema og veiledning for brukerne og for øvrig foreta en tilretteleggelse etter brukernes behov for registrering. På avgivelsessiden skal det foretas en total gjennomgang av produkter og form for avgivelse, der Internett skal vurderes som alternativ og/eller supplement til dagens løsning. I denne sammenheng vil også prisspørsmålet bli vurdert.

3.2 Saksbehandlingstid og avgivelsestid

Registerenheten skal til enhver tid være ajour med innregistrering av dokumenter og opplysninger.

Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1-7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Det er videre et mål at skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag. Ventetiden fram til publikums telefonanrop blir besvart skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

3.3 Innkreving og betaling

Registerenheten skal dekke behovet for kostnadseffektiv innkreving av egne og namsmyndighetenes gebyr og betaling av sideutgifter knyttet til virksomhetsområdet.

Det er et mål at innkrevingen ved Brønnøysundregisterene skal resultere i at innbetalt gebyr i prosent av ilagt gebyr minst skal utgjøre 98,5% innen fire måneder fra fakturaforfall.

4. Tilstandsvurdering

Tabellen nedenfor viser utviklingen i saksomfang i Brønnøysundregistrene:

Manuell avgivelse består av avgivelse fra Løsøre-, Foretaks-, Regnskaps- og Enhets-registeret samt besvarelser på telefon. Av 883 993 manuelle avgivelser i 1997, var 757 948 avgivelser på telefon.

Automatisk avgivelse består av On-line tilknytning, Brønnøysundfaksen, Internett og datafon.

For registerenheten sett under ett er det i 1998 forventet en økende saksmengde i forhold til 1997. Økningen skyldes en forventet fortsatt økning i saksmengden i de ressurskrevende registrene Løsøreregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Når det gjelder Enhetsregisteret, Gebyrsentralen og Konkursregisteret forventes samme saksvolum som i 1997.

Foretaksregisteret hadde samlet en bestand på ca. 258 000 foretak ved årsskiftet 1997/ 1998. Enhetsregisteret, som ble satt i drift i mars 1995, hadde en bestand på ca. en million enheter ved årsskiftet 1997/1998.

Det er ca. 135 000 foretak med innsendingsplikt for 1998-regnskap til regnskapsregisteret, inklusive ca. 5 000 oppløste foretak.

Områder som krever investeringer i EDB-utstyr i 1999 er bl.a. sikkerhet, økt ytelse på grunn av volumvekst, etablering av reservasjonsregister, økt satsing på elektronisk avgivelse, kontoradministrative systemer, lotteriregistre, jegerregister og en stor utskifting av PC-er. Den teknologiske utvikling fordrer en løpende utskiftning av EDB-utstyr, for å sikre en rasjonell og effektiv drift.

Brønnøysundregistrene har et inntektskapittel, kap. 3462, hvor oppdragsinntekter og refusjoner m.m. føres. I tillegg frembringer Brønnøysundregistrene betydelige gebyrinntekter til statskassen gjennom sitt arbeid i forhold til tinglysing, registrering/endring av foretak og avgivelse av registeropplysninger. Disse inntektene føres på kap. 3410 Rettsgebyr, og utgjorde 307,9 mill. kr i 1997. Fra 1995 til 1997 har saksmengden ved arbeidsintensive registre som Løsøreregisteret og Foretaksregisteret økt med 25%. Den økte saksmengden har ført til økte gebyrinntekter. Saksmengde og gebyrinntekter har fortsatt å øke i 1998. Etterspørselen i markedet styrer saksmengden og aktivitetsnivået i Brønnøysundregistrene. Den økte saksmengden har vært en betydelig utfordring for Registerenheten i Brønnøysund.

5. Andre saker

5.1 Satsing på informasjon

Brønnøysundregistrenes rolle som sentral registerenhet medfører bl.a. at hele næringslivet og store publikumsgrupper for øvrig har plikter i forhold til etaten. Samtidig forvalter registrene store mengder samfunnsnyttig informasjon som publikum har rett til å få innsyn i for å kunne ivareta sine egne økonomiske interesser. Dette betyr at Brønnøysundregistrene har et spesielt ansvar for å drive aktiv informasjon om publikums plikter og rettigheter.

5.2 Internett og ny informasjonsteknologi

Internett og ny informasjonsteknologi gjør Brønnøysundregistrene i dag i stand til å nå mange brukere og byr på nye muligheter til å lage enkel og brukertilpasset informasjon. Blant annet har det blitt enklere å organisere store mengder informasjon for presentasjon på en oversiktlig måte. Samtidig gjør det nye mediet det enkelt å gjøre informasjon tilgjengelig på en slik måte at brukerne kan få tak i den informasjonen de trenger  –  når de trenger den.

5.3 Ny aksjelov

Brønnøysundregistrene vil måtte foreta en rekke tilrettelegginger i saksbehandlings-systemet i forhold til de nye aksjelovene. Samtidig vil Brønnøysundregistrene komme til å drive en utstrakt veiledning overfor publikum om hvordan de enkelte bestemmelsene i lovene skal praktiseres, samt følge opp at de næringsdrivende etterlever de nye bestemmelsene.

5.4 Ny regnskapslov

Ny regnskapslov vil først og fremst få betydning for Regnskapsregisteret ved at nye organisasjonsformer blir pålagt innsendingsplikt for sine regnskaper. Regnskapsregisteret vil således komme til å nå nye grupper av næringsdrivende som tidligere ikke har vært vant til å forholde seg til registeret og de sanksjoner som eventuelt følger med dersom plikten ikke overholdes.

5.5 Reservasjonsregister

Det planlegges satt i drift et nytt register som skal inneholde opplysninger om personer som ønsker å reservere seg mot direkte adressert reklame og direkte telefonsalg. Reservasjonsordningen vil være automatisert gjennom bruk av datafon, men det forventes å føre til en del telefonforespørsler. Når en har høstet erfaring med reservasjon mot adressert reklame og telefonsalg, vil en vurdere å utvide ordningen slik at en også kan reservere seg mot reklame pr. telefaks.

5.6 Eco Management and Audit Scheme (EMAS)

EMAS bygger på EU forordning nr 1836/93 og er en registreringsordning for selskaper som har etablert en godkjent ordning for miljørevisjon av hele eller deler av sin virksomhet. Miljøverndepartementet er faglig ansvarlig for ordningen og Brønnøysundregistrene er tillagt selve registreringsoppgaven.

5.7 Forberedelse av registersystemene i forbindelse med overgangen til år 2000

Problemene som kan oppstå i datasystemer i forbindelse med overgangen til år 2000 har de siste årene hatt mye fokus. Selv om problemet ikke synes av å være av omfattende karakter ved Brønnøysundregistrene, vil det likevel gå med ressurser for å teste og dokumentere at systemene ved Brønnøysundregistrene takler denne overgangen.

5.8 Elektronisk innrapportering

Forskjellige former for elektronisk post synes etter hvert å overta helt eller delvis for papirbaserte dokumenter. Det er nødvendig å følge med i utviklingen med hensyn til framtidig elektronisk innrapportering, og det er store effektivitetsgevinster å hente. Denne måten å innrapportere på vil bl.a. bli benyttet i den planlagte regnskapsdatabasen. Brønnøysundregistrene ønsker å utvikle løsninger for elektroniske dokumenter i andre registersystemer. Dette gjelder spesielt innrapporteringen i forbindelse med tinglysing i Løsøreregisteret og innrapporteringen mot Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

5.9 Oppgaveregisteret

Oppgaveregisteret ble satt i drift høsten 1997. Oppgaveregisteret er et register som inneholder opplysninger om statlige oppgaveplikter som pålegges næringsdrivende.

5.10 Tifon

Brønnøysundregistrene er av Nærings- og handelsdepartementet tildelt redaktøransvar for databasen TIFON. Databasen inneholder oversikt over de tillatelser og formelle krav som stilles for å utøve næringsvirksomhet i Norge. I tillegg er Brønnøysundregistrene gitt driftsansvar for basen. Databasen blir benyttet av Veiledningsinstituttet i Nord-Norge i deres bedrifts- og etablerertelefontjeneste, Narviktelefonene. Etter planen vil databasen TIFON gjøres elektronisk tilgjengelig for publikum i løpet av 1999.

5.11 Jegerregister

Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning om å forberede en overføring av jegerregisterets registerdel til Brønnøysundregistrene. Arbeidet med overføringen av registeret startet i 1998.

Utgiftene dekkes foreløpig over kap. 1425 Vilt- og fisketiltak. Inntektene, i størrelsesorden 30 mill. kr pr. år, vil fortsatt bli ført under kap. 4425 Refusjoner fra viltfondet og statens fiskefond.

6. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste lønnsutgifter og utgifter til engasjement av ekstrahjelp for å dekke variasjoner i arbeidsmengde mv. og for å dekke vikarbehovet. Bevilgningen på posten skal også dekke driftsutgifter, mindre investeringer i maskiner, inventar og utstyr, samt utgifter forbundet med oppdrag for andre og til løpende utviklingstiltak. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3462, post 03. Bemanningen ved Brønnøysundregistrene utgjorde ca. 277 årsverk pr. 01.03.1998.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,7 mill. kr som følge av økonomiske konsekvenser ved Brønnøysundregistrene ved innføring av ny aksjelov. Bevilgningen foreslås videre økt med 2,75 mill. kr som følge av økt saksmengde ved registerenheten samt rammeoverføring fra Nærings- og handelsdepartementet til Oppgaveregisteret.

Post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Bevilgningen på posten skal nyttes til teknologiske investeringer.

KAP. 3462 REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND

(jf. kap. 462)

 

1. Postomtale

Post 03 Oppdrag og andre inntekter

Bevilgningen på posten vil bli benyttet til føring av refunderte midler hvor Registerenheten i Brønnøysund har påtatt seg oppdrag for andre, samt inntektsføring av bl.a. royalty fra Forvaltningsforlaget. Videre vil inntekter i forbindelse med et nytt reservasjonsregister bli ført på posten. Navnet på posten er i den forbindelse foreslått endret fra Oppdrag til Oppdrag og andre inntekter.

Det foreslås at vedtatt bevilgning under kap. 462, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3462, post 03, jf. forslag til vedtak.

 

KAP. 463 DATATILSYNET

(jf. kap. 3463)

1. Innledning

Datatilsynet skal sikre gjennomføringen av personregisterloven, som setter rammene for Datatilsynets virksomhet. I henhold til personregisterloven er Datatilsynets hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om konsesjon for personregistre og virksomheter som er konsesjonspliktige etter personregisterloven. Videre skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter som gjelder for bruk av personopplysninger overholdes. Datatilsynet skal videre informere om personvernhensyn og sikring av data og de regler som gjelder for personregistre.

2. Hovedutfordringer

2.1 Ny personopplysningslov og praktisering av dagens regelverk

I juni 1997 la Personregisterlovutvalget fram sitt forslag til ny lov om behandling av personopplysninger. Forslaget bygger blant annet på EUs personverndirektiv, og innebærer en tilpasning av det norske personvernregelverket til det som gjelder i EU. I henhold til lovutkastet vil hovedtyngden av Datatilsynets arbeid flyttes fra forhåndskontroll i form av konsesjonsbehandling, til etterfølgende kontroll i form av tilsynsarbeid, informasjon og oppfølging av brudd på regelverk.

Datatilsynet vil inntil videre måtte løse sine pålagte oppgaver etter dagens regelverk. Det er derfor viktig at Datatilsynet utnytter ressursene slik at det blir en god balanse mellom arbeid i forhold til dagens regelverk og utviklingsarbeid tilknyttet ny personopplysningslov.

2.2 Informasjonstiltak

Datatilsynet arbeider for å øke publikums og registereieres bevissthet om personvernrettigheter- og plikter.

Informasjonsarbeidet i Datatilsynet bygger på prinsippene i den statlige informasjonspolitikken.

Datatilsynet ønsker å utarbeide informasjonstiltak hvor både plikter og rettigheter fokuseres, slik at intensjonene i forslaget til ny personopplysningslov kan følges opp på en skikkelig måte.

2.3 Sikkerhet og kvalitet

En av Datatilsynets største og viktigste utfordringer er å utarbeide og vedlikeholde tidsriktig sikkerhetsregelverk. Regelverket skal tjene som grunnlag for sikkerhetsvilkår i konsesjoner og andre tillatelser og til hjelp for registereiere med behov for å implementere tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

Datatilsynet og Justisdepartementet startet i 1998 utarbeidelse av sikkerhetsforskrifter. Forskriftene tar utgangspunkt i forslaget til ny personopplysningslov og Datatilsynets arbeid med sikkerhetsretningslinjer/-veiledninger.

2.4 Retten til personverndata

Behovet for å registrere og bruke persondata i offentlig og privat sektor vokser. Spørsmålet om retten til personvern står sentralt. En av Datatilsynets utfordringer vil være å bidra til å styrke den enkeltes mulighet til selv å ta vare på sine personopplysninger.

En sentral problemstilling er innhenting av personopplysninger som vedkommende ikke selv har aktivt samtykket til og som brukes kommersielt.

2.5 Personvern i helsevesenet

Nye helselover og bruk av genetiske opplysninger i helsevesenet er områder hvor personvernutfordringene vil bli store og som reiser nye problemstillinger som krever oppfølging fra Datatilsynets side.

2.6 Personvern innen telesektoren

Direktiv 97/66/EF regulerer behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innen telesektoren. Direktivet er underlagt Samferdselsdepartementet fordi det spesifikt regulerer telesektoren. Samferdselsdepartementet er derfor ansvarlig for gjennomføring av direktivet, og skal sørge for etablering av regelverk som bl.a. ivaretar personvernhensyn innen telesektoren. Datatilsynet har imidlertid på generelt grunnlag tilsynskompetanse når det gjelder personregistre og bruk av personopplysninger.

3 Hovedmål

Datatilsynets hovedmålsetting er å ivareta og styrke personvernet. Datatilsynet skal være en kompetent, profesjonell og aktiv aktør i samfunnsdebatten om personvernspørsmål. Det er en viktig oppgave å kontrollere og informere de som forvalter personopplysningene. Datatilsynet skal bidra til at personvernet blir ivaretatt i alle beslutningsprosesser som omhandler forvaltning av personopplysninger.

3.1 Resultatmål

Datatilsynet har følgende resultatmål for 1999:

• Saker skal behandles med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6 uker
• Gjennomføre juridiske og tekniske kontroller i både privat og offentlig virksomhet
• Gjennomføre prosjekter i samsvar med mål og strategier
• Informasjonsmateriell skal produseres ved aktualiserte behov og snarest distribueres til aktuelle og prioriterte målgrupper ved utgivelse eller ved forespørsel
• Starte forberedende arbeid for innføring av ny personopplysningslov

4 Tilstandsvurdering

4.1 Saksbehandlingstid

Datatilsynet søker å opprettholde målet om en saksbehandlingstid på 6 uker i forhold til kurante saker. Kompleksiteten i sakene er økende, noe som fører til press på saksbehandlingstiden.

4.2 Sakstyper

I gjennomsnitt behandler Datatilsynet 12 000 dokumenter pr. år. Det blir tildelt om lag 2 500 -3 000 konsesjoner årlig.

I tillegg kommer det mange henvendelser til Datatilsynet som ikke er direkte knyttet til søknader om opprettelse av registre eller konsesjonspliktig virksomhet, men som tar opp deler av personregisterloven og mer generelle personvernspørsmål.

4.3 Høringsuttalelser

Datatilsynet legger vekt på høringsarbeid. Som høringsinstans kan Datatilsynet bidra til informasjon om personvern og sikring av personopplysninger.

5. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste lønnsutgifter, lønn til ekstrahjelp og vikarer og godtgjørelse til Datatilsynets styre. Bevilgningen på posten skal også dekke driftsutgifter for Datatilsynet inkludert utgifter til informasjon, samt investeringer i maskiner, inventar, utstyr og løpende utviklingstiltak. Bevilgningen på posten dekker videre Datatilsynets utgifter i forbindelse med avholdelse av kurs mv. Bemanningen ved Datatilsynet utgjorde ca. 18 årsverk pr. 01.03.1998.

 

KAP. 3463 DATATILSYNET

(jf. Kap. 463)

1. Postomtale

Post 01 Årsavgift m.m.

Inntektene på posten fremkommer ved at kredittopplysningsforetak, databehandlingsforetak, adresserings- og distribusjonsforetak og markeds- og opinionsforetak skal betale et årlig gebyr på kr 3 000,-. Gebyrordningen har hjemmel i personregisterloven § 5 om dekning av utgifter til kontrollvirksomhet.

Kursavgifter føres også på posten og skal dekke utgifter under kap. 463, post 01 til avholdelse av kurs mv.

KAP. 465 REGJERINGSADVOKATEN

(jf. kap. 3465)

 

1. Innledning

Regjeringsadvokatens hovedoppgaver er å føre rettssaker for statsinstitusjoner, gi uttalelser og betenkninger om rettslige spørsmål og i en viss utstrekning bistå forvaltningen under forhandlinger.

Mange av rettssakene har stor økonomisk og prinsipiell betydning for staten. Det er et generelt trekk at sakene øker i omfang og tyngde.

Økningen i sakstallet har flatet ut. Det er en liten nedgang i antallet erstatningssaker og saker om gyldighet av forvaltningsvedtak. Derimot har det vært en økning av saker om trygd og pensjon, tjenestemannssaker og psykisk helsevernsaker. Det er fortsatt en betydelig økning av saker hvor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen blir påberopt, enten som rettsgrunnlag for de nasjonale domstolene eller direkte i saker med klager til Strasbourg. Også andre konvensjoner blir i økende grad påberopt nasjonalt.

Behovet for juridisk rådgivning i forvaltningen er stort, og Regjeringsadvokaten ønsker å kunne bistå forvaltningen med denne typen rådgivning. Dette har ført til at enkelte egnede rettssaker prosederes av private advokater.

2. Hovedmål

Hovedmålet for Regjeringsadvokaten er å sørge for at staten får dekket sitt behov for advokattjenester på en måte som totalt sett gir best mulig utnytting av de tildelte ressurser. Det er vanskelig å stille opp målbare kriterier for virksomheten. På enkelte områder er det satt opp delmål:

• Gjennomsnittlig svar på forespørsel om juridisk rådgivning innen tre uker
• Arbeide aktivt for at saker om administrative frihetsinngrep kommer raskt opp for retten og aldri forsinkes som følge av den enkelte advokats berammelsesprogram
• Arbeide for at domstolene kan nå sine mål om saksbehandlingstid
• Øke antall rådgivningssaker

3. Tilstandsvurdering

Regjeringsadvokaten har i det alt vesentlige nådd ovennevnte mål:

• Den gjennomsnittlige svartid på forespørsel om uttalelse ligger under tre uker
• Saker om administrative frihetsinngrep blir meget sjeldent forsinket som følge av andre rettssaker
• Regjeringsadvokaten har søkt å bidra til at domstolene når sine saksbehandlingsmål. På dette punktet er det imidlertid uunngåelig at størrelsen av de saker staten er part i, og det store antallet rettssaker for advokatene, vil medføre enkelte forsinkelser i domstolenes saksbehandling

4. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Regjeringsadvokatembetet. Bemanningen ved embetet utgjorde ca. 32 årsverk pr. 01.03.1998.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke prosesskostnader og kostnader til leie av advokater. Posten blir også benyttet til oppdrag som Regjeringsadvokaten påtar seg, jf. kap. 3465, post 03 Oppdrag.

KAP. 3465 REGJERINGSADVOKATEN

(jf. kap. 465)

1. Postomtale

Post 01 Erstatning for utgifter i rettssaker

Inntektsforslaget for 1999 dekker inntekter som gjelder saksomkostninger som staten tilkjennes i sivile saker. Det er derfor vanskelig å anslå inntektene.

Post 03 Oppdrag

Posten skal dekke inntekter fra oppdrag som Regjeringsadvokaten tar på seg bl.a. for statsforetakene, jf. kap. 465, post 21.

KAP. 466 ADVOKATUTGIFTER M.M.

1. Innledning

Kap. 466 ble opprettet i 1998 til dekning av advokatutgifter m.m. Utgiftene ble til og med 1997 dekket over kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter. Bakgrunnen for opprettelsen av kap. 466 var å få en mer ryddig og strukturert organisering av administrativt og faglig ansvar for advokatlovgivningen i Justisdepartementet.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker. Videre dekker bevilgningen utgifter til aktor i militære straffesaker og reise- og kostgodtgjørelse. Bevilgningen på posten dekker også godtgjørelse og tapt arbeidsinntekt til tolker og sakkyndige i straffesaker. Utgiftene til den rettsmedisinske kommisjon blir også dekket under denne posten. Utgiftene under posten påvirkes av endringer i saksmengde, den generelle lønnsutviklingen og de til enhver tid gjeldende satsene for godtgjørelse.

Utgifter i departementet ved oversettelser i forbindelse med rettsanmodninger dekkes av bevilgningen. Enkelte utgifter i sivile saker dekkes også under denne posten. Utgiftene er i stor grad regelstyrte og påvirkes både av saksmengde og sakenes omfang. Mulighet til styring av utgiftene er derfor liten.

KAP. 467 NORSK LOVTIDEND

1. Innledning

Norsk Lovtidend inneholder kunngjøringer av lover, forskrifter og en del andre vedtak. Det er viktig at kunngjøringene skjer raskt og korrekt. Antall hefter som utgis hvert år og omfanget av hvert av disse er avhengig av størrelsen på regelproduksjonen. Omfanget av regelproduksjonen varierer, men har vært stor de siste årene.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal nyttes til bearbeiding av manuskripter, trykking, porto m.m. Forbruket på posten avhenger av regelverksproduksjonen og bevilgningen er av den grunn vanskelig å anslå. Bevilgningen på posten foreslås noe styrket i 1999 basert på utviklingen i forbruket.

 

Kategori 06.70 Erstatninger, tilskudd m.m.

Kategoritabell 06.70 Postgrupper

Kategoritabell 06.70 Kapitler

Kategori 06.70 omfatter tilskudd til fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd, bobehandling og et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig.

Lotteri

Departementet foretar klagebehandling av politiets vedtak i tilknytning til lotteriavgjørelser. I tillegg gis forutgående samtykke til avholdelse av landslotterier, typegodkjenning av spilleautomater og tillatelse til nye spillekonsepter.

Departementet utarbeider nye forskrifter til lov om lotterier av 24.02.1995 nr. 11. I denne sammenhengen vil det bli fremmet endringsforslag til gjeldende lov om lotterier. Forslaget om opprettelse av et lotteritilsyn er fremmet i NOU 1997:14 Spillet om pengene. Det nye lotteritilsynet tilsiktes å ivareta viktige hensyn til styring og kontroll av lotterimarkedet. Departementet arbeider videre med dette forslaget, og vil fremme en proposisjon om dette.

Justisdepartementet vurderer for tiden de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann, og vil regulere virskomheten i forskrift. Arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem til et felles regelverk for spill på skip i Norden.

KAP. 470 FRI RETTSHJELP

(jf. kap. 3470)

1. Innledning

Fri rettshjelp er ment som et sosialt hjelpetiltak for dem som ikke har økonomi til selv å betale for juridisk bistand. Det er i de fleste tilfeller et vilkår for å få fri rettshjelp at søkeren oppfyller visse inntekts- og formuesgrenser. I forbindelse med at det offentlige yter bistand etter rettshjelploven skal det som hovedregel betales en nærmere fastsatt egenandel.

2. Hovedmål

Målsettingen med fri rettshjelp er å tilby fri rettshjelp til de som i følge lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr 35 oppfyller vilkårene for hel eller delvis økonomisk støtte til juridisk bistand. Det er videre et mål å nå frem til de personer som har størst behov for fri rettshjelp. Departementet legger opp til at ordningen med fri rettshjelp skal omfatte den del av befolkningen som har minst mulighet til å betale for seg.

3. Tilstandsvurdering

Fylkesmannen har den alminnelige kompetanse til å avgjøre søknader om fri rettshjelp. Domstolene og enkelte forvaltningsorgan, bl.a. fylkesnemndene for sosiale saker, kan i særlige tilfeller innvilge fri sakførsel. Avhengig av sakstypen vil advokater kunne innvilge et begrenset antall timer fritt rettsråd. Justisdepartementet er klageinstans i samtlige saker som behandles i medhold av rettshjelpsloven. Utgiftene ved ordningen går i det vesentlige til å dekke salær til advokater. Utgiftene er vanskelige å beregne, idet de er regelbundne og samtidig avhenger av i hvilken grad publikum benytter seg av rettshjelpordningen.

4. Andre saker

4.1 Gjennomgang av fri rettshjelp

I forbindelse med arbeidet med oppfølging av økonomiregelverket har Justisdepartementet bedt Statskonsult foreta en gjennomgang av tilskudd til fri rettshjelp. Statskonsult er også bedt om å kartlegge virkninger og årsak til virkninger av de endringer i rettshjelpsloven som trådte i kraft 01.01.1997. Hovedformålet med den revisjonen som fant sted pr. 01.01.1997 var å muliggjøre en heving av inntektsgrensene for fri rettshjelp slik at flere omfattes av tilbudet. Samtidig ble det iverksatt en omlegging av egenandelssystemet. Endringene i regelverket skulle gjennomføres innenfor den eksisterende kostnadsrammen. Evalueringsrapporten ble ferdigstilt i september 1998. Fem fylkesmannsembeter, syv domstoler, Den norske advokatforeningen, 18 privatpraktiserende advokater, Statens Innkrevingssentral, Skattefogden i Oslo/Akershus og Justisdepartementet er informanter i undersøkelsen, som i tillegg bygger på kvantitative data.

Statskonsult skriver at deres kartlegging ikke gir grunnlag for å si at endringene av 01.01.1997 har medført vesentlige endringer i bruk og omfang av ordningen. Det vises til at informantene generelt har sett små virkninger av endringene i forhold til hvem som faller inn under ordningen, hvem som bruker den og hvilke saksområder som dominerer. Materialet gir imidlertid ikke entydige svar. Informantene mener at det var riktig å heve inntektsgrensene f.o.m. 01.01.1997, men at grensene fortsatt er for lave og ikke nok spesifisert i forhold til forsørgerbyrde.

Ut fra intervjuene er det liten grunn til å tro at omleggingen i egenandelssystemet har hatt vesentlig betydning for målgruppen som bruker eller er potensielle søkere til ordningen, så langt det gjelder egenandelen. Det er mer uklart om/eventuelt hvilken betydning omleggingen i egenandelsystemets tilleggsandel kan ha hatt. Det vises i den forbindelse til at det er få konkrete eksempler på at egenandelene hindrer folk fra å søke om fri rettshjelp. Etter Statskonsults vurdering er egenandelssystemet, og effektene av dette, et område som bør vurderes grundigere i en mer omfattende evaluering av ordningen/endringene i ordningen.

Etter Statskonsults vurdering har de mest markerte endringene på kort sikt skjedd i forhold til forvaltningen av ordningen. Advokatene har ikke lenger ansvar for å kreve inn egenandeler. Fylkesmennene og domstolene har fått nye oppgaver og Statens innkrevingssentral har kommet inn som en ny aktør i forvaltningen av ordningen. De er tillagt oppgaven med innkreving av egenandeler. I følge Statskonsult synes det klart at endringene har medført merarbeid for fylkesmennene. For domstolene er spørsmålet om merarbeid mer usikkert siden saker etter lov om fri rettshjelp utgjør et lite antall for de fleste domstoler. Særlig fremheves det merarbeid som det innebærer for fylkesmannsembetene å fylle ut og oversende kravene til Statens innkrevingssentral.

Det ser ut til at flere krav om egenandel enn opprinnelig forutsatt vil gå til tvangsinndriving.

I følge Statskonsult ser det ut til at kombinasjonen med lave inntektsgrenser, høye egenandeler og en forholdsvis restriktiv praksis ved dispensasjon og frafall av disse er uheldig. Statskonsult anbefaler at departementet vurderer enkelte sider ved utformingen av ordningen med fri rettshjelp.

Statskonsult anbefaler videre at departementet vurderer enkelte sider ved domstolenes og advokatenes rolle i forhold til fri rettshjelp.

Evalueringen vil danne utgangspunkt for det videre arbeid med ordningen fri rettshjelp.

4.2 Nytt økonomiregelverk

Statskonsult har i gjennomgangen av ordningen i forhold til kravene i økonomiregelverket pekt på følgende forhold som er spesielt bra med ordningen:

• Det er en klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene som forvalter ordningen. Dette gjenspeiles både i regelverk og retningslinjer, samt i informantenes svar på dette spørsmålet.
• Det er klare tildelingskriterier for ordningen.
• Krav til søknadens form og innhold er godt beskrevet i regelverket og retningslinjene.
• Det er tilfredsstillende rutiner for attestasjon og anvisning.

Statskonsult har videre pekt på noen områder som de mener at departementet bør vurdere nærmere i forhold til oppfyllelse av kravene i økonomiregelverket. Dette gjelder blant annet hvor målformuleringer bør være nedfelt, konkretisering og operasjonalisering av oppfølgingskriterier og vurdering av rapporterings- og kontrollbehov.

Justisdepartementet vil vurdere Statskonsults anbefalinger, og vil foreta tilpasninger i ordningen med fri rettshjelp slik at kravene i det nye økonomiregelverket tilfredsstilles.

4.3 Fri rettshjelp for funksjonshemmede

Justisdepartementet vil bistå Sosial- og helsedepartementet ved en nærmere vurdering av særlige spørsmål vedrørende fri rettshjelp for funksjonshemmede.

 

5. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel. På grunn av ordningens karakter er utgiftene vanskelig å anslå. Det er foretatt en nedjustering av anslaget på bakgrunn av erfaringstall.

Post 70 Fri sakførsel

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokater i saker hvor det er gitt fri sakførsel. På grunn av ordningens karakter er utgiftene vanskelig å anslå.

Post 71 Fritt rettsråd

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokater i saker hvor det er innvilget fritt rettsråd. På grunn av ordningens karakter er utgiftene vanskelig å anslå. Det er foretatt en nedjustering av anslaget på bakgrunn av erfaringstall.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til rettshjelpvirksomhet i regi av studenter i Oslo (Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner), Bergen (Jussformidlingen i Bergen), Trondheim (StudentJusHjelpa) og Tromsø (Juss-Hjelpa i Nord-Norge). Videre dekker bevilgningen tilskudd til Rettshjelpkontoret i Indre Finnmark, som driver egen rettshjelpvirksomhet. Det er besluttet permanent drift ved Rettshjelpkontoret i Indre Finnmark. Det blir også gitt tilskudd til andre mindre rettshjelptiltak, og til advokater som etablerer seg eller avholder kontordager i utkantstrøk med dårlig advokatdekning. Bevilgningen på posten foreslås styrket med 0,5 mill. kr til rettshjelpvirksomhet i regi av studenter.

KAP. 3470 FRI RETTSHJELP

(jf. kap. 470)

1. Postomtale

Post 01 Egenandeler m.m.

Inntektene fremkommer ved at mottakere av fri rettshjelp skal betale en nærmere fastsatt egenandel i forbindelse med mottak av fri rettshjelp. Videre skal det offentliges utgifter refunderes hvis mottakers økonomiske stilling blir vesentlig forbedret gjennom bistand gitt etter lov om fri rettshjelp. I tillegg skal bistand trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig forbedret før rettshjelpen er avsluttet. Statens innkrevingssentral skal kreve inn det offentliges krav etter rettshjelploven.

Det presiseres at inntektene avhenger av i hvor stor grad ordningen med fri rettshjelp blir benyttet av de som faller inn under ordningen. Det er foretatt en nedjustering av anslaget på bakgrunn av erfaringstall.

 

KAP. 471 STATENS ERSTATNINGSANSVAR

 

1. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

I 1998 ble det opprettet en ny driftspost til dekning av godtgjørelser til medlemmer av billighetserstatningsutvalget og Erstatningsnemnda for voldsofre. Posten skal også dekke driftsutgifter og utgifter knyttet til departementets administrasjon av ordningene.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

1. Innledning

Staten yter på visse vilkår erstatning til voldsofre. Erstatningen skal dekke tapt arbeidsinntekt, faktiske utgifter og i visse tilfeller også tap av forsørger. I særlige tilfeller gis også erstatning for tort og svie og men-erstatning.

Søknad om voldsoffererstatning behandles og avgjøres av fylkesmannen. Vedtaket kan påklages til Erstatningsnemnda for voldsofre. Nemnda består av personer med relevant bakgrunn og ledes av en dommer. Justisdepartementet er sekretariat for nemnda og lager innstilling til nemndas vedtak. Justisdepartementet har også ansvaret for regelverket og for utarbeiding av årsrapport.

2. Andre saker

Justisdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1997-98) at departementet i budsjettproposisjonen for 1999 ville legge frem en vurdering av posten i forhold til nytt økonomiregelverk. Departementet har vurdert ordningen, og er kommet til at den ikke vil berøres av økonomiregelverkets bestemmelser om rapportering og kontroll mv., ettersom formålet med ordningen vil være oppfylt i og med utbetalingen av et erstatningsbeløp til den skadelidte.

3. Bevilgningsforslag

Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag.

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

1. Innledning

Bevilgningen på posten dekker statens erstatningsansvar på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift. Dersom fagdepartementet vil innrømme ansvar eller inngå forlik som pålegger staten erstatningsansvar, skal saken legges frem for Justisdepartementet til avgjørelse hvis beløpet overstiger 250 000 kr eller saken gjelder ulovfestet objektivt ansvar eller har prinsipiell betydning. Vedkommende fagdepartement har fullmakt til å behandle og avgjøre saker som gjelder beløp under 250 000 kr, og som ikke er særlig unntatt etter regelen gjengitt ovenfor. Saker som gjelder beløp over 1 mill. kr skal Justisdepartementet forelegge for Finansdepartementet.

2. Andre saker

Justisdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1997-98) at departementet i budsjettproposisjonen for 1999 ville legge frem en vurdering av posten i forhold til nytt økonomiregelverk. Departementet har vurdert ordningen, og er kommet til at erstatningsansvar m.m. ikke er å betrakte som et tilskudd i økonomiregelverkets forstand.

3. Bevilgningsforslag

Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag.

KAP. 474 KONFLIKTRÅD

1. Innledning

Konfliktrådene skal behandle straffesaker som overføres fra påtalemyndigheten. Konfliktrådene kan også behandle saker som overføres fra publikum eller andre instanser. Staten bærer det økonomiske ansvaret for konfliktrådsordningen mens kommunene har det daglige ansvaret for ordningen. Fylkesmennene fører tilsyn med konfliktrådene og fordeler midler til virksomheten.

2. Hovedmål

Megling i konfliktråd skal være et alternativ til vanlig strafferettslig behandling og til løsning av andre konflikter ved at partene selv aktivt bidrar til å finne en løsning hvor det tas hensyn til både skadevolder og skadelidte. Ordningen henvender seg til alle aldersgrupper.

Det er et mål at 95% av avtalene som blir inngått mellom partene i meglingsmøte innfris i samsvar med avtalen.

Konfliktrådene skal tilby megling i egnede saker med barn under kriminell lavalder der annen passende reaksjon ikke er benyttet. Konfliktrådene skal tilstrebe å gjøre ordningen kjent for publikum med sikte på å øke andelen sivile saker som bringes inn direkte fra partene.

Konfliktrådene og påtalemyndigheten skal samarbeide om å tilby megling i alle straffesaker som er egnet for dette i henhold til Riksadvokatens rundskriv. Konfliktrådene og påtalemyndigheten skal samarbeide om å oppnå raskest mulig saksbehandlingstid. Som hovedregel bør det ikke gå mer enn 3 uker fra saken oversendes fra påtalemyndigheten til megling avsluttes. Videre er det viktig at megling igangsettes så fort som mulig etter at saken er mottatt ved konfliktrådet. Departementet legger til grunn at det er nødvendig med noe lenger saksbehandlingstid i saker hvor det ikke foreligger samtykke til megling når konfliktrådet får overført saken, i saker med flere involverte parter og i voldssaker. Det fastsettes følgende normer for tidspunkt for igangsetting av megling etter at saken er mottatt ved konfliktrådet:

3. Tilstandsvurdering

Ordningen med konfliktråd er organisert som 41 råd med i alt 700 lokale meglere. De fleste rådene er interkommunale. Antall mottatte saker var 5 748 i 1997. Av disse gikk 4 418 til megling. Tilsvarende tall i 1996 var 5 926 og 4 628. Dette tilsvarer en nedgang i meglete saker på ca. 4,5% i forhold til 1996. Det er andelen overførte saker fra påtalemyndigheten som har gått ned, mens andelen reelle sivile konflikter har økt.

Justiskomiteen kommenterte i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-97) at komiteen ser frem til en bredere presentasjon av funn og anbefalinger fra evalueringen av konfliktrådsordningen og skolemeklingen. Departementet er i ferd med å utarbeide høringsbrev om evalueringen av konfliktrådsordningen. Utviklingsprogram om skolemegling ble ferdig evaluert 31.12.1997. Evalueringsrapportens hovedkonklusjon er at konfliktnivået har sunket ved de skolene som har deltatt i programmet. Rapporten anbefaler at skolemegling blir en integrert del av det pedagogiske opplegget for alle grunnskoler i landet, og at det bør tas i bruk både i videregående skoler og i fritidstiltak for ungdom.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra hendelsen inntraff til påtalemyndigheten har oversendt saken til konfliktrådet er 3,5 måneder. Konfliktrådenes gjennomsnittlige saksbehandlingstid fra saken er mottatt til den er ferdig meglet er i underkant av 1 måned.

Prøveordning med påtalekompetanse for lensmenn planlegges evaluert innen utgangen av 1998.

Departementet har etablert en arbeidsgruppe som vil vurdere utprøving av megling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker. Foruten departementet er Riksadvokaten, Alternativ til Vold og konfliktrådene representert i gruppen.

Flere konfliktråd har i tråd med departementets målsetting i 1997 og 1998 fokusert særskilt på arbeid med konflikter som kan oppstå mellom personer med ulik kulturell bakgrunn.

4. Videreutvikling av ordningen

Skolemeglingsprogrammet videreføres i samarbeid med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Ansvaret for videreføringen er delegert til Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus. I løpet av en toårsperiode vil alle grunnskoler som ønsker det få tilbud om hjelp til å starte opp med skolemegling. Ressurspersoner ved konfliktrådene vil også i videreføringen være sentrale. Det vil bli utviklet opplæringsmateriell til bruk for skolene.

En langsiktig oppgave er å finne frem til en optimal organisasjonsform som kan forene kryssende hensyn som økonomisk forsvarlig drift sett i forhold til befolkningsgrunnlag og konfliktrådenes målsetting om å styrke lokalsamfunnets evne og mulighet til å løse konflikter.

5. Andre saker

Tilskudd til konfliktråd inngår i gruppen "Tilskudd til kommuner" i økonomiregelverket. En arbeidsgruppe med representanter fra fylkesmannsembetene, konfliktrådene og Justisdepartementet har i 1998 arbeidet med videreutvikling av kriterier for tildeling av midler til konfliktråd. Alternative forslag til nye tildelingskriterier har vært på høring i konfliktrådene og hos fylkesmannsembetene, og departementet vurderer nå fremtidige tildelingskriterier. Departementet har gjennomgått dagens forvaltning av tilskuddet i lys av reglene i nytt økonomiregelverk. Når departementet har fastsatt fremtidige tildelingskriterier vil arbeidet med tilpasning til nytt regelverk kunne sluttføres.

6. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til sentral administrasjon, kompetanseutvikling, videreføring av skolemeglingsprogram og sentrale utviklingstiltak.

Post 60 Overføring til kommunene, kan overføres

Departementet fordeler bevilgning til konfliktrådene via fylkesmennene. Det bevilges basistilskudd etter befolkningsgrunnlag og sakstilskudd på grunnlag av konfliktrådenes saksmengde. Det kreves ikke kommunale egenandeler i forbindelse med ordningen med konfliktråd.

KAP. 475 BOBEHANDLING

1. Innledning

Bevilgningen på kapitlet dekker utgifter i forbindelse med statens utgifter i forbindelse med tvangsoppløsning av aksjeselskaper og konkurs (konkurslovens § 73), og skifterettens bobehandling/granskning i boer der det er mistanke om økonomisk kriminalitet. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til Konkursrådet. Konkursrådet er i 1998 oppnevnt permanent på bakgrunn av positiv evaluering.

2. Andre saker

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å gi et betinget tilsagn på inntil 2,5 mill. kr til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av Advokatenes erstatningsfond, jf. forslag til vedtak. Justisdepartementet viser til bredere omtale av denne saken i St.prp. nr. 1 (1996-97). Fullmakten vil ikke bli benyttet i 1998, og departementet ber derfor om ny fullmakt for 1999.

3. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten går til dekning av godtgjørelser til medlemmene av Konkursrådet og til utgifter til administrasjon, varer og tjenester for Konkursrådet. Bevilgningen på posten dekker videre statens utgifter i forbindelse med tvangsoppløsning av aksjeselskaper og omkostninger til konkursbehandling i henhold til konkurslovens § 73. Bevilgningen på posten foreslås økt som en følge av konsekvenser ved innføring av ny aksjelov og på bakgrunn av regnskapstall.

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475, post 01 inntekter ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til bobehandling/granskning av boer der det er mistanke om økonomisk kriminalitet. Bevilgningen blir brukt som en ramme til å gi betingede tilsagn om støtte til videre bobehandling. I forslag til vedtak er det foreslått at Justisdepartementet får fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd til slik bobehandling for 6,1 mill. kr.

Utgifter i forbindelse med bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo blir ført på posten. Bevilgningen skal dekke utgifter i forbindelse med undersøkelser i inn- og utland for å underbygge boets krav og til søksmål mv. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 (1994-95) fikk Justisdepartementet en garantifullmakt på inntil 100 mill. kr til fortsatt bobehandling.

Forbruket i 1997 var ca. 16 mill. kr. Forbruket så langt i 1998 har vært lavere enn forventet. Dette innebærer at man trolig har midler også til å dekke forbruket i 1999 innenfor overførte bevilgninger. For 1998 ga Stortinget Justisdepartementet fullmakt til å gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere 50 mill. kr for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo. Denne fullmakten vil ikke bli benyttet i 1998. For å sikre boets videre finansiering foreslås det at Justisdepartementet i 1999 får fullmakt til å gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere 50 mill. kr for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo, jf. forslag til vedtak. I St.prp. nr. 16 (1994-95) ble det varslet at en slik utvidelse kunne bli aktuell.

Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten med bakgrunn i Jahre-sakens karakter. Belastningen på posten avhenger av fremdriften i saken, og bevilgningen er av den grunn gjort overførbar.

 

KAP. 476 ET HISTORISK OG MORALSK OPPGJØR MED BEHANDLINGEN I NORGE AV DEN ØKONOMISKE LIKVIDASJON AV DEN JØDISKE MINORITET UNDER DEN 2. VERDENSKRIG

1. Innledning

Det ble i 1996 besluttet å nedsette et utvalg som skulle gjennomgå og belyse hva som hadde skjedd med inndratt jødisk eiendom i Norge under og etter 2. verdenskrig. Utvalget skulle også vurdere i hvilken grad verdiene ble tilbakeført til de rettmessige eierne og om kompensasjonen som ble gitt var tilstrekkelig. Utvalgets arbeid munnet ut i NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under 2. verdenskrig som senere ble fulgt av St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig.

Stortinget er bedt om å gjøre vedtak om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, jf. St.prp. nr. 82 (1997-98). Oppgjøret er gjennom proposisjonen gitt et økonomisk uttrykk ved gjennomføringen av både et kollektivt og individuelt oppgjør. Regjeringen mener Norge som nasjon bør ta et kollektivt ansvar for det som skjedde i vårt land under 2. verdenskrig, fordi jøder også her led overlast. Dessuten var beslagleggelsen av eiendeler fra det jødiske samfunn en integrert del av nazistenes forsøk på å tilintetgjøre hele det jødiske samfunn i Norge. To av de kollektive oppgjørene, sikring av jødisk kultur og fremtid i Norge og støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, på til sammen 210 mill. kr, er anslått utbetalt i 1998. Det tredje kollektive formålet, opprettelse og drift av kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, på 40 mill. kr, bevilges over budsjettet til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.

2. Postomtale

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kr til behandling av søknader fra norske jøder og deres etterkommere om et erkjentlighetsbeløp i 1999. Bevilgningen på posten skal dekke lønnsmidler og departementets øvrige utgifter relatert til saksbehandlingen av søknader om et erkjentlighetsbeløp.

Post 72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 82 (1997-98) er det redegjort for forventede utgifter til det individuelle oppgjøret. Regjeringen foreslår en overslagsbevilgning på 60 mill. kr til erkjentlighetsbeløp i 1999. Dersom utbetalingene utover året gir indikasjon på at det foreslåtte beløp ikke er tilstrekkelig, vil Regjeringen komme tilbake til saken i løpet av 1999, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett.

 

Kategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Kategoritabell 06.80 Postgrupper

 

Kategoritabell 06.80 Kapitler

Bevilgningen under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet på svalbardbudsjettet. Forslaget viser 86 188 000 kroner i utgifter og 25 670 000 kroner i inntekter. Differansen blir 60 518 000 kroner.

Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9 februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget svalbardbudsjett.

Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med og sammen med statsbudsjettet.

Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter fra Svalbard med utgiftene. Siden den gang har det vært nødvendig med tilskudd for å dekke underskuddet for den virksomhet som finansieres over svalbardbudsjettet.

Foruten tilskuddet til svalbardbudsjettet har staten årlig betydelige utgifter blant annet til støtte til næringsdrift og forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. En oversikt over bevilgningene til svalbardformål over de andre fagdepartementers budsjetter er gitt i svalbardbudsjettets vedlegg 1.