Del 3. Budsjettforslaget for programområde 05...
Underside | | Justis- og beredskapsdepartementet
3. Budsjettforslaget for programområde 05 Sivilt beredskap
Kategori 05.10 Sivilt beredskap under Justisdepartementet
Kategoritabell 05.10 Postgrupper
Kategoritabell 05.10 Kapitler
1. INNLEDNING
1.1 Organisering
Programområde 05 Sivilt beredskap omfatter beredskapstiltakene under ulike departementer. På bakgrunn av Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren utarbeider departementet forslag til fordeling av midlene på programområde 05 i henhold til prinsipper som er godkjent i Rådet for sivilt beredskap. Totalrammen for programområde 05 er på 346,1 mill. kr for 1999. Totalrammen er foreløpig redusert fra 1998-nivå, da Samferdselsdepartementet har ansvar for å fastsette ny kompensasjon til Telenor for 1999 og eventuelt senere år av merkostnader ved levering av teletjenester til totalforsvaret som spesielt samfunnspålagt oppgave. Samtalene vedrørende 1999 er foreløpig ikke sluttført. Samferdselsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken med et bevilgningsforslag i en tilleggsproposisjon.
Departementene har ansvaret for beredskapsplanleggingen innen sine fagområder. Denne proposisjonen redegjør for tiltak under Justisdepartementets ansvarsområde. Forslagene til budsjett for de øvrige kapitlene under programområde 05 blir nærmere omtalt i de respektive departementenes fagproposisjoner. Et sammendrag av budsjettforslagene for de fem øvrige departementene presenteres i denne proposisjonen for å gi en samlet fremstilling av 05-området.
|
BEVILGNINGER OG TILTAK PÅ PROGRAMOMRÅDE 05 FOR 1999: | ||||||||||||||
|
SAMLET OVERSIKT | ||||||||||||||
Seks departementer får bevilget midler til beredskapstiltak over programområde 05. Bevilgningsforslaget for 1999 er fordelt som følger (i 1000 kr):
*) Er foreløpig ikke lagt inn kompensasjon for levering av teletjenester til totalforsvaret som spesielle samfunnspålagte oppgaver, jf. omtale under innledningen til kategori 05.10. 1. Kulturdepartementet For 1999 foreslås det bevilget 2,59 mill. kr under kap. 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting til følgende tiltak:
2. Nærings- og handelsdepartementet For 1999 foreslås det bevilget netto 8,375 mill. kr under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap til følgende tiltak:
Det foreslås bevilget 3,4 mill. kr under kap. 993 Skipsfartsberedskap til drift av skipsfartens beredskapssekretariat og til dekning av kurs og øvelser. | ||||||||||||||
| 3. Olje- og energidepartementet
For 1999 foreslås det bevilget 22,79 mill. kr under kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap til følgende tiltak:
Videre foreslås det bevilget 3,2 mill. kr under kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap til følgende tiltak:
4. Samferdselsdepartementet For 1999 foreslås det foreløpig bevilget 16,44 mill. kr under kap. 1360 Samferdselsberedskap til følgende tiltak:
5. Sosial- og helsedepartementet For 1999 foreslås det bevilget 12,15 mill. kr under kap. 797 Helse- og sosial beredskap til følgende tiltak:
|
Kategori 05.10 Sivilt beredskap under Justisdepartementet omfatter departementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren, Direktoratet for sivilt beredskap og politiberedskap.
Justisdepartementets samordningsfunksjon innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Samordningen skjer med utgangspunkt i kgl. res. av 16. september 1994. Rådet for sivilt beredskap understøtter samordningsfunksjonen gjennom å avgi uttalelser til departementet om saker som forelegges rådet. Under omfattende krisesituasjoner i fredstid kan det etter Regjeringens beslutning etableres en samordningsgruppe på høyt nivå som ledes av departementet.
St.meld. nr. 25 (1997-98) Om hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999 - 2002, jf. Innst. S. nr. 241 (1997-98), signaliserer en videreføring og en forsterking av den omleggingen som har foregått innen det sivile beredskap de senere årene. Justisdepartementets rolle som samordningsdepartement vil bli gjennomgått i perioden.
Kapittel 481 omfatter Direktoratet for sivilt beredskap, sivilforsvarskretsene, sivilforsvarets leire og regionale skoler, Sentralskolen for sivilt beredskap og Sentralanlegget.
Direktoratet for sivilt beredskap leder sivilforsvaret, og samordner og fører tilsyn med beredskapsplanleggingen med sikte på å forbedre evnen til å forebygge og håndtere kriser. Fylkesmennene har tilsvarende oppgaver på regionalt nivå gjennom sine beredskapsavdelinger. På beredskapsområdet sorterer fylkesmennene faglig under Justisdepartementet og Direktoratet for sivilt beredskap. Administrativt og budsjettmessig ligger de under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Den lokale sivilforsvarsorganisasjonen sorterer under fylkesmennene, og er inndelt i 40 kretser som hver ledes av en politimester. I tillegg kommer fem sivilforsvarsleire og tre regionale skoler.
Direktoratet for sivilt beredskap og fylkesmennene utfører også oppgaver for Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet på områdene rasjoneringsberedskap og bygg- og anleggsberedskap. Disse oppgavene er nærmere omtalt i budsjettproposisjonen for de respektive departementene.
Kapittel 482 omfatter politireserven og politiets krigsberedskap.
1.2 Budsjettutvikling over tid
Det er bare driftsutgiftene, post 01 (tidligere 01 og 11) som er med i fremstillingen. Det er benyttet regnskapstall for perioden 1993-1997 og anslag på regnskap for 1998. Tallene er justert til 1998-prisnivå med de indekser som gjelder for statens kjøp av varer og tjenester.
I samsvar med målsettingen i St.meld. nr. 24 (1992-93) Om det fremtidige sivile beredskap, jf. Innst. S. nr. 163 (1992-93), er det i planperioden 1995-98 gjennomført en tilpasning av beredskapsarbeidet til det gjeldende risikobildet og skapt et mer kostnadseffektivt sivilt beredskap. Meldingen pekte særskilt på at beredskapslagrene, sivilforsvarets organisasjon og varslingsordningene skulle gjennomgås med sikte på innsparinger.
2. HOVEDUTFORDRINGER
Justisdepartementet skal bidra til at den enkelte borger kan føle trygghet for at nødvendige forberedelser er gjort for at landet står rustet når ulykker, katastrofer eller krig truer. Det innebærer også trygghet for at nødvendige ressurser settes inn når slike hendelser inntreffer.
Det sivile beredskap skal:
- redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur, samt for livs- og krigsviktige næringsvirksomheter
- redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd
- bidra til å dekke sivilbefolkningens og forsvarets behov for viktige varer og tjenester under kriser og krig
- utnytte beredskapsressursene effektivt i fredstid.
I 1999 vil arbeidet med å gjennomføre tiltakene som er varslet i St.meld. nr. 25 (1997-98) Om hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999 - 2002 ta til. Dette innebærer en videreføring og forsterking av den kurs som er fulgt de senere år med vekt på sårbarhetsreduserende tiltak og bedret evne til krisehåndtering. Det moderne samfunn har en rekke sårbare trekk som ikke kan oversees i beredskapsarbeidet. Strategien hviler på en klar oppfatning av krigsforberedelsens plass og rolle i det sivile beredskap. Den sikkerhetspolitiske situasjon fordrer imidlertid en kritisk gjennomgang av de krigsspesifikke tiltak blant annet med sikte på modernisering og identifisering av hvilke tiltak som kan bygges ut i en varslings-/forberedelsestid.
Satsingen på risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeidet med å bedre det kommunale beredskap vil bli fulgt opp og intensivert blant annet med sikte på å kunne motstå og håndtere mulige kriser som følge av "år 2000-problemet."
Justisdepartementets ansvar for år 2000-beredskapen
De fleste samfunnsområder er i mer eller mindre grad berørt av år 2000-problemet. År 2000-problemet skyldes at mange datasystemer og elektronisk utstyr med innebygde mikroprosessorer benytter to sifre for årstall i stedet for fire, og derfor ikke vil lese år 2000 korrekt. Resultatet kan bli forstyrrelser eller svikt på mange områder. År 2000-problemet er på denne måten også en utfordring for evnen til kriseledelse og beredskap innenfor kritiske samfunnsområder.
Fremdriften i beredskapsforberedelsene på dette området synes å variere i betydelig grad. Innenfor mange samfunnsområder blir det gjort et systematisk og godt arbeid. På andre områder er fremdriften mer usikker. Det er blant annet registrert at under 1/3 av kommunene har utarbeidet en plan for kriseledelse. Det henvises for øvrig til budsjettproposisjonen fra Nærings- og handelsdepartementet for en mer utdypende beskrivelse av status og fremdrift i beredskapsarbeidet knyttet til år 2000-problemet.
Det er et hovedprinsipp innen det sivile beredskap at den myndighet som har ansvaret for en sektor til daglig, også har ansvaret for å kartlegge, planlegge og iverksette nødvendige beredskapstiltak på sektoren. Dette gjelder også for år 2000-beredskapen.
Justisdepartementet har samtidig et sektorovergripende samordningsansvar innenfor det sivile beredskap. Ut fra dette samordningsansvaret vil Justisdepartementet gjennomføre tiltak for å sikre en god beredskap i forhold til å avverge og kunne håndtere år 2000-problemer med større samfunnsmessige konsekvenser.
Innenfor år 2000-beredskapen er det særlig viktig å følge opp med tiltak for:
- å bevisstgjøre livs-, helse-, og samfunnskritiske virksomheter om sårbarheten for forstyrrelser eller svikt i viktig infrastruktur
- å sikre kriseplaner i tilfelle omfattende forstyrrelser innenfor kritisk infrastruktur
- å sikre nødvendige planer for kriseledelse på lokalt, regionalt og sentralt nivå, og ha mest mulig sikre varslings- og krisehåndteringssystemer
- å sikre at det blir foretatt vurderinger av behovet for forsterket beredskap ved år 2000-skiftet i samfunnskritiske virksomheter.
Justisdepartementet og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) vil medvirke til å gi råd og veiledning knyttet til de beredskapsmessige utfordringer av år 2000-problemet på både lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det er etablert en egen kompetansegruppe som skal bistå sentralforvaltningen. Det er utarbeidet en egen veileder for risiko- og sårbarhetsanalyser. En veileder i beredskapsplanlegging skal foreligge i begynnelsen av 1999. Det er også planlagt flere seminarer for opplæring, veiledning og rådgivning i risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplanlegging og krisehåndtering overfor kommunene og fylkesmennene.
Det er videre en utfordring å arbeide for at samfunnskritiske virksomheter på ulike nivåer får tilgang til nøktern og troverdig informasjon, samt relevante planleggings- og øvelsesscenarioer. Justisdepartementet vil vurdere muligheten for, og sammen med DSB eventuelt bruke, Aksjon 2000 sine internettsider for informasjon om beredskap.
Fylkesmennene er gitt myndighet til å ivareta samordning på regionalt nivå under krisesituasjoner. DSB har i denne forbindelse fastsatt krav til etablering av et kriseledelsesapparat hos fylkesmennene. Det vil i 1999 bli arbeidet for å videreutvikle fylkesmennenes krisehåndteringsevne. DSB vil herunder gjennomføre tilsyn med arbeidet.
Justisdepartementet vil også ta nødvendige initiativ til tverrsektorielle tiltak for å sikre de sentrale myndighetenes evne til krisehåndtering. I samråd med Statsministerens kontor og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, vil det blant annet bli tatt initiativ til en overordnet informasjonsstrategi og plan for kriseinformasjon. Planen vil bli utarbeidet i et tverrdepartementalt samarbeid. Videre er Justisdepartementet i ferd med å utarbeide forslag til klarere retningslinjer for samordningen på sentralt nivå ved kriser og katastrofer i fred. Det kan også være aktuelt med en form for øvelse for å teste ut ansvars- og samarbeidsforholdene mellom de sentrale myndighetene under krisesituasjoner.
3. HOVEDMÅL
Med utgangspunkt i St.meld. nr. 25 (1997-98) skal følgende prioriteres i 1999:
- sårbarhetsreduserende tiltak og bedret evne til krisehåndtering
- kvalitetssikring av beredskapsarbeidet
- modernisering av krigsberedskapsplanleggingen
- økt fredstidsutnyttelse
- modernisering av sivilforsvarets beredskapstiltak
- internasjonalt samarbeid
4. TILSTANDSVURDERING OG MÅL
4.1. Sårbarhetsreduserende tiltak og bedret evne til krisehåndtering
Omstillingen innen det sivile beredskap, som startet med St.meld. nr. 24 (1992-93), har fokusert på samfunnets sårbarhet og tiltak for å styrke ledelsesapparatets evne til å håndtere alle typer ekstraordinære kriser hvor krig er den verst tenkelige. Som en del av denne satsingen, vil det fortsatt bli arbeidet for at forvaltningen på lokalt, regionalt og sentralt nivå kartlegger sårbarheten innen egne sektorer i tilfelle svikt i kritiske samfunnsfunksjoner som f.eks. vann- og strømforsyning og telekommunikasjoner. For 1999 vil det særlig bli lagt vekt på å sikre at risikoen for kriser som følge av år 2000- problemet blir vurdert og fulgt opp med nødvendige beredskapstiltak.
I Innst. S. nr. 241 (1997-98), jf. St.meld. nr. 25 (1997-98), pekte Stortinget på viktigheten av å få i gang studiet i samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger. Studiet er nå godkjent av Kirke- og utdannings- og forskningsdepartementet, med planlagt studiestart høsten 1999. Det er et 2-årig påbyggingsstudium med to retninger, en teknisk retning der opptakskravet er fullført høgskoleingeniørutdanning og en samfunnsfaglig retning som bygger på 2-3 årig relevant høgere utdanning. Studiet har som formål å heve kompetansen om sikkerhets- og beredskapsrelaterte spørsmål hos samfunnsplanleggere.
Samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt ble videreført i 1998 med vekt på analyser av samfunnets sårbarhet innen telekommunikasjon. Arbeidet har omfattet grunnleggende studier av kommunikasjonsteknologien, den nye konkurransesituasjonen på telemarkedet, og behovet for spesielle sårbarhetsreduserende tiltak. I 1999 blir dette videreført med analyser av sårbarheten innen kraftforsyning. Analyser av enkeltsektorer inngår som et ledd i en langsiktig strategi for å dokumentere områder hvor sårbarheten i samfunnet er størst og å identifisere kostnadseffektive beskyttelsestiltak og konkrete investeringsbehov.
Direktoratet for sivilt beredskap vil i 1999 utarbeide et forslag til strategi for hvordan beredskapsmessige hensyn kan innpasses i kommune- og samfunnsplanleggingen. I 1998 utarbeidet Direktoratet for sivilt beredskap retningslinjer for arbeidet med å følge opp fylkesmennenes bruk av innsigelsesretten etter plan- og bygningsloven på sikkerhets- og beredskapsområdet. Denne innsigelsesretten er et viktig verktøy for å sikre at kommunene vurderer beredskapsmessige hensyn i plan- og byggesaker. Det gis videre prioritet til kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser. I 1998 er det arbeidet spesielt med å skape kvalitativt gode analyser for å bidra til at kommunene får større bevissthet om beredskapsmessige utfordringer og følger opp dette arbeidet med å utarbeide kriseplaner og iverksette andre nødvendige tiltak. Justisdepartementet vil i 1999 påbegynne arbeidet med et forslag til en generell kommunal beredskapsplikt.
Det vil bli satset på å utvikle fylkesmennenes kompetanse i krisehåndtering på bakgrunn av det samordningsansvaret disse ble gitt høsten 1997.
Det vil bli arbeidet med å igangsette implementeringen av Sivil hovedomleggingsplan i underliggende forvaltningsledd.
4.2. Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet
Arbeidet med å kvalitetssikre beredskapsarbeidet skal videreføres på lokalt og regionalt nivå og intensiveres på sentralt nivå. Hensikten er å skaffe en helhetlig dokumentasjon på i hvilken grad den enkelte virksomhet har tilpasset sine forberedelser til de utfordringer de vil stå overfor i krise og krig. Gjennom internkontroll og tilsyn skal det dokumenteres hvilke beredskapsforberedelser som er gjennomført og sikres at beredskapsarbeidet følges opp i planverket, samt at disse blir vedlikeholdt og oppdatert. I 1999 vil det med grunnlag i et prøveprosjekt fra Sosial- og helsedepartementet bli utviklet et internkontrollsystem i to departementer.
Fylkesmennenes beredskapsmessige kontakt med kommunene skal baseres på systemrettet tilsyn, hvor veiledning og bistand skal vektlegges fremfor kontroll. I 1999 skal det gjennomføres systemrettet tilsyn med hver fjerde kommune i hvert fylke. Det sees som viktig at tilsynet gjennomføres på en slik måte at kommunene selv opplever en merverdi ved det tilsyn som utføres. Det må herunder arbeides for å samordne dette tilsynet med det tilsyn som utføres av andre tilsynsetater.
4.3 Modernisering av krigsberedskapsplanleggingen
Totalforsvarskonseptet innebærer at alle sivile og militære ressurser skal kunne utnyttes i en samlet forsvarsinnsats. Direktoratet for sivilt beredskap har i samarbeid med en rekke sivile og militære aktører gjennomført en kartlegging av viktige utfordringer for totalforsvaret. Hovedkonklusjonene fra "Totalforsvarsprosjektet" er samlet i en egen rapport, og vil bli vurdert i samarbeid med Forsvarsdepartementet med sikte på å konkretisere oppfølgingen.
Den sivile støtte til forsvaret koordineres gjennom en sivil-militær arbeidsgruppe under ledelse av Forsvarets overkommando. Samarbeidet med Forsvaret vil, i tråd med St.meld. nr. 25 (1997-98), bli konsentrert om to utfordringer - reduksjon av samfunnets generelle sårbarhet og logistikkstøtte til invasjonsforsvaret. Arbeidet med å videreføre moderniseringen av systemer og virkemidler i lys av den sikkerhetspolitiske situasjon vil bli prioritert. Dette innebærer at det skal igangsettes et arbeid for å kritisk gjennomgå og vurdere hvilke beredskapsordninger man må ha i dag for å kunne opprettholde en forsvarlig støtteplanlegging til invasjonsforsvaret. En av målsettingene med gjennomgangen er å redusere antallet beredskapsmessige særordninger. Det må også utarbeides en helhetlig oversikt over hvilke behov Totalforsvaret vil ha i tilfelle den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle endre seg. Direktoratet for sivilt beredskap vil på bakgrunn av en overordnet kartlegging av hvilke beredskapstiltak landet har i dag bidra til en vurdering av hva som vil bli krevet av den sivile del av Totalforsvaret i tilfelle Forsvaret skal mobiliseres. Arbeidet krever en grundig gjennomgang av eksisterende og forberedte beredskapstiltak, og vil involvere en rekke aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
4.4 Økt fredstidsutnyttelse
4.4.1 Sivilforsvarets bistand til det sivile samfunn
Sivilforsvaret skal fremstå som en aktiv ressursleverandør som kan forsterke og avlaste gjeldende fredsberedskapsordninger innen f.eks. brannvern, helsevern og forurensningsberedskap. Ved utgangen av 1998 vil det være etablert 115 fredsinnsatsgrupper på landsbasis. Gruppene har funnet sin naturlige plass i redningstjenesten og brukes stadig hyppigere. Med utgangspunkt i lokale risiko- og sårbarhetsforhold, og i nært samarbeid med den enkelte kommune, vil ytterligere utplasseringer og videreutvikling av øvelses- og innsatskonsepter bli vurdert. Sivilforsvarskretsene vil bistå fylkesmennene i deres arbeid med kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser og kommunal kriseplanlegging.
Det er inngått samarbeidsavtaler mellom sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene. Avtalene vil bli fulgt opp med praktiske og konkrete samarbeidstiltak. St.meld. nr. 25 (1997-98) stadfester ønsket om videreutvikling av kurstilbudet ved sivilforsvarets skoler for å styrke samarbeidet med andre beredskapsetater. Skolens undervisningskapasitet har de senere år blitt rettet mot opplæring av profesjonelt beredskapspersonell, samt andre ansatte innenfor privat næringsliv og offentlig virksomhet. Faglige satsingsområder er grunnleggende brannvern, førstehjelp, beredskapsplanlegging, kriseberedskap og praktiske og realistiske innsatsøvelser. Det tas sikte på å utvikle Sivilforsvarets skoler til regionale ressurs- og kompetansesentre av høy kvalitet, og det vil i 1999 bli stilt enda større krav til kapasitetsutnyttelse og inntjening av merkostnader forbundet med den eksterne aktiviteten. Det vil i 1999 bli lagt vekt på utvikling av nytt rulleføringssystem. Nytt rulleføringssystem kan tidligst implementeres i løpet av år 2000.
4.4.2 Materiell og utstyr
Sivilforsvaret vil bistå kommunene i beredskapsarbeidet også med materiell og utstyr. Innkjøp av materiell og personlig utrustning til fredsinnsatsgruppene og katastrofeinnsatsavdelingene vil bli prioritert.
Krav i forhold til helse, miljø og sikkerhet innebærer også innkjøp av verneutstyr til fredsinnsatsgruppene, og eldre materiell til brannvern og redning vil bli skiftet ut.
Sivilforsvarets investeringer i utstyr og materiell tar utgangspunkt i kommunenes totale beredskap, samt risiko- og sårbarhetsanalyser. Materiell og utstyr som ikke passer med andre beredskapsetaters og kommuners materiell vil bli tilpasset og modifisert til de lokale forhold på materiellsiden. Det vil bli foretatt innkjøp av kjøretøy til enkelte fredsinnsatsgrupper for å sikre hurtig transport av materiell og mannskaper til skadestedet.
4.5. Modernisering av sivilforsvarets beredskapstiltak
4.5.1 Omorganisering
Sivilforsvaret har de siste årene vært gjennom en omfattende omorganisering, både operativt og administrativt. Det gjenstår imidlertid enkelte mindre forbedringspunkter i den operative organisasjonen som vil bli gitt prioritet i 1999. Luftvarslingstjenesten vil bli omstrukturert i samarbeid med forsvaret. Sivilforsvarets radioaktivitetsmåletjeneste, inkludert syv regionale radiacvarslingsgrupper, vil bli vurdert med tanke på oppgaver, ansvar og organisering. Vurderingene skal gjøres i samarbeid med ansvarlige myndigheter.
Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan sivilforsvarsetaten på en effektiv måte kan iverksette aktuelle tiltak i sivil hovedomleggingsplan. Kvalitetssikringen av beredskapsarbeidet vil tilrettelegges for internkontrollmetoden.
Det vil bli igangsatt et utredningsarbeid som en del av grunnlagsmaterialet til en revisjon av sivilforsvarsloven.
4.5.2 Nytt beskyttelseskonsept
I St.meld. nr. 25 (1997-98) ble det varslet at utbygging av tilfluktsrom etter nåværende konsept skulle stanses.
Det skal på denne bakgrunn utredes et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risikovurderinger. Utredningen skal etter planen presenteres for Justisdepartementet i løpet av 1999, og legges frem for Stortinget som egen sak.
4.5.3 Tilpasning av bygg og anleggsmasse ved bruksendring, stenging eller avhending
Direktoratet vil vurdere muligheten for å bruke noen av de eksisterende fjellanlegg innenfor egen virksomhet eller i sambruk med andre beredskapsetater. De øvrige fjellanlegg vil bli vurdert avhendet etter forsvarlig sikring og stenging.
4.6. Internasjonalt arbeid
4.6.1 Generelt
Direktoratet for sivilt beredskaps internasjonale engasjement består av faglig internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand. Det faglige samarbeidet er det mest omfattende, der direktoratet på vegne av Utenriksdepartementet og Justisdepartementet ivaretar Norges interesser innenfor det sivile beredskap. Dette gjelder bl.a. i forhold til NATO og Partnership for Peace (PfP), EFTA, EØS, EU og FN. I tillegg er det etablert et godt faglig samarbeid mellom de nordiske landene.
Det sivile beredskapssamarbeidet innen rammen av PfP-programmet er et prioritert satsingsområde for NATO. Innen EFTA/EØS/EU foregår det også samarbeid innen katastrofeberedskap. I internasjonal bistandssammenheng har engasjementet vært mer ad hoc-preget, der man ved behov og etter oppfordring fra bl.a. Utenriksdepartementet har søkt å bistå med ressurser fra det sivile beredskap generelt og sivilforsvaret spesielt.
4.6.2 Sivilforsvarets internasjonale engasjement
Sivilforsvarets internasjonale støtteteam skal yte støtte til hjelpearbeidet ved større internasjonale katastrofer, spesielt FN, og tilbyr følgende tjenester: forlegning, forpleining, transport, logistikk, samband, kontor og helse.
En beredskapsstyrke på ca. 45 personer er opplært, øvet og fullt utstyrt, og kan på 24 timers varsel stille som mobiliseringsgrunnlag for to støtteteam, hvert med en grunnoppsetting på ni medlemmer.
Støtteteamenes tjenester tilbys frittstående eller i et samarbeid med Svenska Räddnings-verket, den danske Beredskapsstyrelsen, det britiske Department for International Development og den finske Räddningsavdeling. Dette samarbeidet vil utvides og utdypes, og de 5 deltagerlandene skal inngå en intensjonsavtale i 1999. Blant annet skal det øves i forbindelse med en vinterøvelse for UNDAC (United Nations Disaster Assessment an Coordination Standby Teams) i Finland i februar 1999.
KAP. 481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP
(jf. kap. 3481)
1. Innledning
Direktoratet ledes av en direktør og er organisert i 3 avdelinger: Administrasjonsavdelingen, Sivilforsvarsavdelingen og Plan- og tilsynsavdelingen. I tillegg hører Sentralskolen for sivilt beredskap og sivilforsvarets regionale skoler under direktoratet. Bemanningen ved Direktoratet for sivilt beredskap og sivilforsvaret utgjorde ca. 443 årsverk pr. 01.03.1998.
2. Postomtale
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og utgifter til overtid, ekstrahjelp, bistillinger, elever og innkalte m.m. Posten skal dekke driftsutgiftene til direktoratet og Sivilforsvaret. Det er i en overgangsperiode fortsatt forventet merkostnader i forbindelse med omorganiseringen av Sivilforsvaret, bl.a. ekstra reiseutgifter, dobbel husleie m.m. Omrokering av materiallager, samt kassasjon og annen avhending av overskuddsmateriell, vil også i 1999 medføre kostnader.
Bevilgningen på posten er foreslått økt med ca. 3,3 mill. kr på bakgrunn av erfaringstall. Bevilgningen under kap. 3481, post 03 er foreslått økt tilsvarende, jf. omtale under kap. 3481.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten skal dekke nyanskaffelser og erstatninger av materiell som transportmidler, sivilforsvarsmateriell, materiell til fredsinnsatsgruppene og sambandsutstyr m.m. Posten skal også dekke ombygging og modernisering av Sivilforsvarets regionale skoler og sivilforsvarsleire.
Post 60 Overføring til kommunene, kan overføres
I påvente av utredningen om et nytt beskyttelseskonsept er det ikke foreslått bevilgning til dette formål i 1999.
Post 70 Overføring til private
Posten skal bl.a. dekke tilskudd til Norges sivilforsvarsforbund, Seniorgruppen for sivilt beredskap, samt dekning av samøvelser for sivilforsvaret og de frivillige organisasjoner som er en del av den integrerte virksomhet i fredstid.
Kap. 3481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP
(jf. kap 481)
Post 03 Diverse inntekter
Posten består av refunderte driftskostnader i forbindelse med utleie av sivilforsvarets anlegg, refusjoner fra andre statsinstitusjoner og refusjon av for mye innbetalt strøm m.m. i forrige regnskapsår. Inntektene omfatter også salg og bortleie av sivilforsvarsmateriell, personellinnsats, salg av kursplasser ved skolene samt inntekter ved utleie av sivilforsvarets anlegg. Det foreslås at departementet også i 1999 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 481, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.
Bevilgningen på posten er foreslått økt med ca. 3,3 mill. kr på bakgrunn av erfaringstall. Bevilgningen under kap. 481, post 01 er foreslått økt tilsvarende, jf. omtale under kap. 481.
Post 40 Salg av eiendom mv.
I forbindelse med omorganiseringen av sivilforsvarets ytre etat, skal det forsøksvis avhendes flere sivilforsvarsanlegg. Hensikten er å tilpasse etaten til de senere års organisatoriske endringer og senke kostnadene. Inntektene ved avhendingen anslås til mellom 4 og 5 mill. kr. Det er usikkerhet knyttet til markedsverdien av anleggene. Det er også usikkert når salgene vil være realisert, men det antas at enkelte anlegg vil bli solgt/avhendet i løpet av 1999. På grunn av usikkerhet om markedsverdi og salgstidspunkt foreslås det ingen bevilgning.
I forbindelse med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg vil det påløpe utgifter. Disse omfatter bl.a. pakking, omfordeling og transport av materiell og utgifter til sikring av anlegg som ikke lar seg avhende. Utgiftene anslås til mellom 4 og 6 mill. kr som vil fordele seg over flere år. For at slike utgifter ikke skal ramme den operative virksomheten, foreslås det at departementet også i 1999 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 481, post 01 med inntil 75% av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak.
Departementet ønsker også i 1999 å nettobudsjettere salgsomkostninger ved salg av fast eiendom. Salgsomkostninger vil i hovedsak bestå av annonseutgifter, meglerprovisjon, taksering av anlegg og tinglysingsgebyrer. Det foreslås derfor at departementet får fullmakt til å trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under denne post, jf. forslag til vedtak.
KAP. 482 POLITIBEREDSKAP
1. Innledning
Kapitlet for politiberedskap består av to hovedelementer, et for politireserven og et for politiets krigsberedskap. Politireserven består i dag av 5 450 vernepliktige som har avtjent militær førstegangstjeneste, og som er overført til Politireserven for den resterende plikttjenestetiden. Kapitlet dekker utgiftene til opplæring og utrusting av politireservemannskap.
2. Tilstandsvurdering og mål
Departementet arbeider med et prosjekt for vurdering av politiets beredskap. I dette inngår en analyse av behovet for politireserven i fredstid og under krig.
For de fast tilsatte i politi- og lensmannsetaten skal midlene prioriteres til gjennomføring av trening og øving i tråd med de årlige opplæringsprogram. Da politiets ansvar, hovedoppgave og hjemmelsgrunnlag i prinsippet ikke endrer seg i kriser og under krig, legger departementet særlig vekt på utarbeiding av tidsmessig plan- og instruksverk for politioperative disipliner og på å tilføre nødvendig utstyr til politireserven. Det er lagt stor vekt på at investeringene skal være til nytte også for den ordinære, døgnkontinuerlige ordenstjeneste, uten å endre politiets sivile profil eller arbeidsmetoder.
3. Postomtale
Post 01 Driftsutgifter
Posten omfatter godtgjøring til foredragsholdere og instruktører m.m. ved grunnkurs for politireservemannskap, samt beredskapsøvelser og korpssamlinger for operativt personell i politi- og lensmannsetaten.
Posten omfatter også utgifter til leie av forlegninger, reiser, kurs og øvelser. Videre skal posten dekke utgifter til innkjøp av materiell og utstyr.