1 Innledning

1.1 Generelt om Svalbard

Svalbard omfatter alle øyer, holmer og skjær mellom 10 og 35 grader østlig lengde og 74 og 81 grader nordlig bredde. Samlet landareal er ca. 62 700 km ²>. Rundt 54 % av øygruppen er dekket av isbreer. Med sine 39 000 km ²> er Spitsbergen den største av øyene. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard.

Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 ga Norge suverenitet over øygruppen og etter 1925 har Svalbard vært en del av Kongeriket Norge. Norsk lovgivning gjelder imidlertid ikke fullt ut for øygruppen. Etter svalbardloven § 2 gjelder norsk strafferett, privatrett og lovgivningen om rettspleien uten videre for Svalbard om ikke annet er bestemt. Andre lover gjelder ikke for Svalbard, med mindre det er gjort uttrykkelig vedtak om det. Det kan også gis særskilte bestemmelser for Svalbard, blant annet er det gitt en egen bergverksordning, egne miljø- og kulturvernregler og en egen turistforskrift for Svalbard. Alle som besøker Svalbard eller oppholder seg på øygruppen plikter å følge de lover og regler som gjelder. Statens interesser på Svalbard ivaretas av sysselmannen, som er regjeringens øverste representant på øygruppen.

Med unntak av de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya ligger alle bosettingene på Spitsbergen. For å oppdatere befolkningsregisteret på øygruppen, er det foretatt en endring i forskrift om register over befolkningen på Svalbard. Forskriftsendringen ble fastsatt av Justisdepartementet 21. april 1999. Ansvaret for registerføringen, som i dag ligger hos Sysselmannen, skal overføres Svalbard likningskontor innen utgangen av 1999. Sysselmannen skal ajourføre registeret før overføringen finner sted.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) står for den norske kullvirksomheten og driver en gruve ved Longyearbyen (gruve 7) og en i Svea. Det ble utført ca. 215 årsverk i SNSK i 1998. Kulldrift er den enkeltnæringen på Svalbard som har flest sysselsatte. Det russiske selskapet Trust Arktikugol driver kullvirksomhet i Barentsburg.

De senere årene har det vært en økende aktivitet innen privat næringsvirksomhet. I 1998 utførte denne sektoren ca. 470 årsverk. Næringsvirksomheten på Svalbard er nå mer variert enn for få år siden. I tillegg har det vært en økende virksomhet innen forskning og høyere utdanning, først og fremst i Longyearbyen og Ny-Ålesund.

I tillegg til Sysselmannen er flere andre statsetater og offentlige organer representert på Svalbard. Svalbardrådet, som er sammensatt av representanter for den norske befolkningen, fungerer som rådgivende organ i saker som angår Svalbard, også overfor lokale myndigheter. Det holdes valg til Svalbardrådet hvert annet år. Valget høsten 1992 var det første etter en ny valgordning med politiske lister som i stor grad følger samme mønster som kommunevalg på fastlandet. Rådet har vedtaksmyndighet i enkelte saker og disponerer midler til velferdsarbeid, kulturformål mv. Våren 1996 ble det igangsatt et arbeid med å utrede en styringsmodell for Longyearbyen som gir befolkningen mulighet til økt demokratisk innflytelse i lokalsamfunnet. De forslag dette arbeidet har munnet ut i, vil bli lagt fram i den nye stortingsmeldingen om Svalbard.

1.2 Overordnede mål for svalbardpolitikken

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1985-86) om Svalbard. Målene er lagt til grunn for senere stortingsmeldinger og ved den årlige behandlingen av svalbardbudsjettet, og må sies å ha befestet seg som mål for norsk svalbardpolitikk. Målene er:

• en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
• korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd
• bevaring av ro og stabilitet i området
• bevaring av områdets særegne villmarksnatur
• opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Målene ligger innenfor de generelle mål i norsk politikk om sikring av landets sikkerhet og integritet, ivaretakelse av internasjonale rettsregler og forpliktelser og arbeid for internasjonal avspenning og fred. De har sikker forankring i nasjonale interesser og holdninger. De generelle målene for svalbardpolitikken er også i samsvar med de traktatmessige forpliktelser Norge påtok seg da suvereniteten over øygruppen ble internasjonalt anerkjent, og tjener til å møte de internasjonale forventninger som stilles. I en tid da Arktis tiltrekker seg økende interesse, bidrar svalbardpolitikken til at utviklingen i nordområdene kan skje på en fredelig måte, og til at konflikter unngås.

Det er viktig å se de nevnte målene i sammenheng. En konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet innenfor rammen av traktatens bestemmelser har vært en forutsetning for at de øvrige traktatparter har tillit til at øygruppen ikke blir utnyttet i strid med traktatens bestemmelser.

Siste generelle stortingsmelding om Svalbard ble lagt fram i 1986. Med bakgrunn i den utviklingen Svalbard har gjennomgått siden den gang, legges det opp til en gjennomdrøftelse av norsk politikk for øygruppen i årene som kommer i en ny melding som blir fremlagt høsten 1999.

1.3 Bakgrunnen for et eget svalbardbudsjett

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det fremmes et eget svalbardbudsjett.

Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål. Staten har årlig betydelige utgifter blant annet til støtte til næringsdrift og forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. Forslag til bevilgninger på øvrige departementers budsjetter for 2000 er omtalt nærmere i pkt. 1.5 nedenfor, jf. vedlegg 1.

Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. De virksomheter som finansieres over svalbardbudsjettet angår i hovedsak den statlige administrasjonen av Svalbard. Dette er dels virksomhet på Svalbard underlagt Justisdepartementet og dels virksomhet underlagt andre fagdepartement.

Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Justisdepartementet kap. 480 og svalbardbudsjettet kap. 3035. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter fra Svalbard med utgiftene. Siden den gangen har det vært nødvendig med tilskudd for å dekke underskuddet for den virksomhet som finansieres over svalbardbudsjettet.

1.4 Hovedpunkter i forslaget til svalbardbudsjett for 2000

Budsjettrammen for 2000 er på 89,569 mill. kroner. Dette er en økning på ca. 3,4 mill. kroner eller 3,9 % i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Den største inntektsposten på svalbardbudsjettet er tilskuddet fra statsbudsjettet, som dekker budsjettunderskuddet, jf. over i punkt 1.3. I forslaget for 2000 er tilskuddet foreslått til 59,649 mill. kroner. Dette utgjør 66,6 % av de samlede inntektene. I budsjettet for 1999 var tilskuddet 60,518 mill. kroner. Dette utgjorde 70,2 % av de samlede inntektene.

Andre viktige inntektsposter er skatter og avgifter fra Svalbard. Kap. 3030 post 70 Skatter m.m. er for 2000 anslått til 25 mill. kroner. Dette er en økning på 5,0 mill. kroner eller 25,0 % i forhold til vedtatt bevilgning for 1999.

Utmål er et avgrenset område der utmålshaveren for en gitt periode har enerett til å utnytte geologiske ressurser. Årsavgiften for å opprettholde et utmål er 6 000 kroner. I 1998 sa selskapene fra seg 6 utmål, og det ble delt ut 5 nye. Pr. 1. januar 1999 ble det opprettholdt 451 utmål. Interessen for å drive prospektering på Svalbard varierer, og er for tiden lav. Det er usikkert om og eventuelt når den kan forventes å ta seg opp igjen. Det er forventet inntekter fra utførselsavgift, årsavgift og utmålsgebyr på til sammen 2,9 mill. kroner for 2000.

Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett, jf. oversikt over fordelingen av utgiftene på postnivå i budsjettets del 2. De største utgiftspostene er Sysselmannens transporttjeneste (kap. 6), som blant annet inkluderer utgifter til redningshelikopter, Sysselmannen (kap. 5) og Statens bygninger i Longyearbyen (kap. 20).

For 2000 er det til svalbardformål foreslått bevilget totalt netto ca. 412 mill. kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, jf. vedlegg 1, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter, jf. vedlegg 1. Tilsvarende tall var i 1999 ca. 360 mill. kroner.

1.5 Forslag til bevilgninger til svalbardformål fra andre departementer over statsbudsjettet (jf. budsjettets vedlegg 1)

1.5.1 Nærings- og handelsdepartementet

For 2000 er det foreslått å bevilge til sammen 178,4 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK), Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD), Svalbard Næringsutvikling AS (SNU), Kings Bay AS og Norsk Romsenters Svalsat-prosjekt. Dette er en økning på 43 mill. kroner sammenlignet med 1999.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det foreslås å bevilge til sammen 126 mill. kroner til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, hvorav 60 mill. kroner til drift av kullgruvene i Longyearbyen og Svea og 66 mill. kroner til prosjekt Svea Nord. I 1998 produserte SNSK til sammen netto 328 170 tonn kull. Dette er 58 270 tonn mindre enn i 1997. Prisnivået på kull var om lag 12 pst. lavere enn i 1997. Ved årsskiftet 1998/99 hadde selskapet 201 ansatte, mot 233 ansatte året før. SNSK hadde i 1998 driftsinntekter på ca. 144 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 52 mill. kroner. Tilsvarende tall i 1997 var 132 mill. kroner og 61 mill. kroner.

SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing på Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill. kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg kommer driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner til midlertidig produksjonsdrift i samme periode i den sydlige randsonen av Svea Nord. Om undersøkelsene gir positive resultater, vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i 2001/2002 på om lag 100 mill. kroner til utbygging av Svea Nord. De samlede kostnadene for prosjektet anslås således til om lag 290 mill. kroner i perioden 1999-2002.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 67 (1998-99) at det over statsbudsjettet for 1999 ble bevilget til SNSK 30 mill. kroner knyttet til undersøkelsesstoll i Svea Nord. Stortinget ga 18. juni 1999 sin tilslutning til forslaget. Regjeringen varslet samtidig at den i budsjettproposisjonene for 2000 og 2001 ville komme tilbake med bevilgningsforslag til fullføring av undersøkelsesstollen. SNSK har startet arbeidet med forberedelsene til undersøkelsesstoll og regjeringen foreslår å bevilge 66 mill. kroner for 2000 til dette formål. Når resultatet fra undersøkelsesstollen foreligger, vil regjeringen vurdere om det skal igangsettes ordinær drift i Svea Nord etter år 2002. Regjeringen vil i vurderingen av dette legge betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget, eventuelle endringer i bosetting, samt mulighetene for alternativ virksomhet.

Svalbard Samfunnsdrift AS og Svalbard Næringsutvikling AS

Det er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) og Svalbard Næringsutvikling AS (SNU). Svalbard Samfunnsdrift AS er morselskap i et konsern med tre heleide datterselskaper; Svalbard Næringsbygg AS, Svalbard Næringsutvikling AS og Svalbard ServiceSenter AS.

De største enkeltprosjektene for Svalbard Samfunnsdrift AS i 1998 var ny brannstasjon, høydebasseng, ombygging av barnehagen, arealplanlegging og oppgradering av forsyningsnettet for vann og varme. Ved utgangen av 1998 var det 75 ansatte i SSD. Hele konsernet hadde ved årsskiftet 141 ansatte.

Hovedoppgaven for Svalbard Næringsutvikling AS er å arbeide for etablering av ny lønnsom privat virksomhet på Svalbard og spesielt i Longyearbyen. De arbeidsplassene som skapes forutsettes å være stabile og i størst mulig grad ha helårig virksomhet som utgangspunkt. Det har funnet sted en betydelig vekst i antallet nyetableringer de senere år og det er i dag ikke samme behov for å prioritere etablering av ny virksomhet som før. Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet på Svalbard og SNUs framtidige oppgaver og status vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

I 1998 var Svalbard preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen, der det ble utført til sammen ca. 960 årsverk. Dette er ca. 240 flere årsverk enn i 1990. Longyearbyen har blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten innen privat næringsvirksomhet har mer enn dekket opp for nedgangen i antall sysselsatte innen kulldriften. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning.

Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene. Ifølge statistikk utarbeidet av SNU ble det registrert til sammen ca. 46 200 gjestedøgn ved hoteller og gjestehus i Longyearbyen i 1998, mot ca. 45 000 i 1997.

Utviklingen krever en planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å sikre at hensynet til miljøvern og turistenes egen sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor vedtatt forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard.

Kings Bay AS

Det er foreslått å bevilge 11 mill. kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 20 ansatte ved utgangen av 1998.

I 1996 ble vedtektene for Kings Bay AS endret. Formålsparagrafen fastslår nå at selskapets virksomhet særlig skal ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. To av styrets medlemmer velges etter forslag fra henholdsvis Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet. I 1998 endret selskapet navn fra Kings Bay Kull Compani AS til Kings Bay AS.

Den økende interessen for etablering og utvidelse av forskning på stedet stiller krav til hvordan selskapet legger forholdene til rette. Forskningsaktivitet og tilrettelegging av infrastrukturen gis prioritet i samsvar med intensjonene i strategisk plan for stedet, utviklet av selskapet og Norsk Polarinstitutt i fellesskap. Annen næringsvirksomhet må tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten krever. Norske, tyske, britiske, italienske, franske og japanske forskningsinstitusjoner har etablert seg permanent på stedet. I tillegg benytter andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive permanent forskning.

Norsk Romsenter

Sommeren 1996 startet byggingen av Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) i nærhet av Longyearbyen. SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene. Stasjonen ble offisielt innviet i juni 1999. Prosjektet blir ledet av Norsk Romsenter og skal etter planen utføre tjenester for internasjonale satellittorganisasjoner, blant annet Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen (EUMETSAT) og NASA. Totalkostnadene for Svalsat ble anslått til 70 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-96), hvorav en direkte statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner ble forutsatt dekket ved øremerket tilskudd over Norsk Romsenters budsjett. For 2000 er det foreslått å bevilge 1,4 mill. kroner til Svalsat-prosjektet over kap. 922 Norsk Romsenter post 70 Tilskudd. Med dette tilskuddet vil den statlige finansieringsandel på 28 mill. kroner være oppfylt.

Andøya Rakettskytefelt AS

Andøya Rakettskytefelt A/S har bygd opp et skytefelt for oppskyting av vitenskapelige raketter fra Ny-Ålesund (Svalrak). Investeringene er i størrelsesorden 7,4 mill. kroner og er finansiert over budsjettet til Andøya Rakettskytefelt A/S og ved bruker- og lånefinansiering.

1.5.2 Miljøverndepartementet

I tråd med St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard er miljøvernforvaltningen på øygruppen styrket i perioden 1996-98. Det er opprettet en miljøvernavdeling hos sysselmannen under ledelse av en miljøvernsjef, og det er overført to stillinger knyttet til kulturminneforvaltningen fra Tromsø museum til sysselmannen. Det er etablert nære styringsordninger mellom Sysselmannen og den sentrale miljøvernforvaltningen. Miljøverndepartementet har delegert beslutningsmyndighet etter miljøvernforskriftene for Svalbard til Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn. Fra og med 2000 dekkes miljøvernsjefstillingen over svalbardbudsjettet. Miljøverndepartementet har de siste årene bevilget i gjennomsnitt 1,0 mill. kroner til prosjekter ved miljøvernavdelingen.

Regjeringen nedsatte i 1996 et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. I St.meld. nr. 22 (1994-95) la regjeringen til grunn at miljøvernlovgivningen som utgangspunkt bør gi et minst like sterkt vern av miljøet på Svalbard som på fastlandet, og at det på grunn av Svalbards unike miljøverdier i enkelte tilfeller kan være behov for et strengere vern. Dette sluttet Stortinget seg til, jf. Innst. S. nr. 11 (1995-96). Miljøvernlovutvalget for Svalbard la fram sin utredning 14. juni 1999 (NOU 1999:21).

Videre har Miljøverndepartementet fastsatt en forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på øygruppen. Planen skal sikre at man med basis i miljømessige rammekrav kanaliserer de ulike formene for turisme til områder der ferdsel kan gjennomføres uten at naturmiljøet blir truet.

Det er for 2000 foreslått å bevilge 5,5 mill. kroner over kap. 1410 Polarforskning, jf. vedlegg 1. Det er en norsk målsetting å utvikle Svalbard til en ledende internasjonal base for polarforskning, der Norge er både en viktig deltager i forskningen og vertskap for internasjonale forskningsmiljøer. Flere utenlandske forskningsinstitusjoner har etablert vitenskapelige stasjoner i Ny-Ålesund. Dette gjelder Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Også Kina har vist interesse for å etablere forskningsvirksomhet her. Polen og Russland har egne forskningsstasjoner på Svalbard. Den norske forskningsinnsatsen på Svalbard er nærmere omtalt under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt i Miljøverndepartementets St.prp. nr. 1 (1998-99). Den mest oppdaterte oversikten over all forskning som utføres på Svalbard finnes i Norsk Polarinstitutts publikasjon "Research in Svalbard", som kommer ut hvert år. Her samles data om all forskningsaktivitet som innmeldes til sysselmannen og Norsk Polarinstitutt.

Norges forskningsråd er som strategisk forskningsorgan tillagt et særskilt ansvar for prioritering av, samordning av og årlig rapportering om polarforskningen. Rapporteringen skal blant annet omfatte ressurstilgang, aktivitetsomfang og en kvalitativ vurdering av norsk polarforskning. Rapporten skal videre konkludere med eventuelle nødvendige tiltak for å styrke polarforskningen og samordne den bedre.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet la Forskningsrådet i 1997 fram utredningen "Organisering av forskningen på Svalbard". Et av forslagene i denne utredningen er å opprette et koordinerings- og samarbeidsorgan mellom Forskningsrådet, de viktigste forsknings- og utdanningsaktørene og samfunnsinstitusjonene på Svalbard. Med virkning fra mars 1998 ble Svalbard Science Forum (SSF) opprettet, med fast sekretariat i Longyearbyen. SSF vil bli evaluert i 2000. Videre utarbeidet Forskningsrådet i 1998 "Strategisk plan for videreutvikling av Svalbard som forskningsplattform".

Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, samt et avdelingskontor og et feltlager i Longyearbyen. Avdelingen i Longyearbyen består av 18 medarbeidere og vil ligge på dette nivået også i 2000. Instituttet gjennomfører hver år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 2000 anslått at ca 62 mill. kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard, jf. vedlegg 1. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet, se del 3 nedenfor.

Polarinstituttet har inngått samarbeidsavtaler blant annet med Japan, Frankrike og Italia for å stimulere til økt internasjonal forskningsaktivitet. Ny-Ålesund fikk status som Large Scale Facility innenfor EUs forskningsprogram i 1996 og dette varer til april 2000. EU har varslet at avtalen om Large Scale Facility vil bli forlenget til april 2003.

En godt utbygd infrastruktur på Svalbard som inkluderer de felt- og materielltjenester Polarinstituttet yter, er en viktig forutsetning for å styrke forskningsvirksomheten på øygruppen. Norsk Polarinstitutt har gjennom de siste årene bygd ut sin felt- og materiellservice på Svalbard. Tilbudet er i økende grad gjort tilgjengelig for norske og utenlandske forskere som har aktivitet på øygruppen. Det er inngått et nært samarbeid med sysselmannen og Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) når det gjelder leveranse av materiell og tjenester. Polarinstituttet har sammen med sysselmannen bygd opp et kommunikasjonsnett på øygruppen.

Polarinstituttet har med Statsbygg som byggherre i 1999 ferdigstillet en ny norsk forskningsstasjon i Ny-Ålesund. Videre er nytt bygg for luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet under oppføring. Dette er et ledd i en større satsing på norsk forskning på Svalbard, med oppbygging både i Ny-Ålesund og i Longyearbyen. I dette inngår også radioteleskopet ved Statens kartverks geodesimålestasjon i Ny-Ålesund, som ble åpnet i 1995, og luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund. Det er for 2000 foreslått bevilget 10,4 mill. kroner til Kartverkets svalbardrelaterte oppgaver, jf. vedlegg 1.

Arkeologiske funn fra Svalbard ligger i dag spredt flere steder i Norge og i utlandet. Riksantikvaren har startet forhandlinger med nederlandske myndigheter og er i ferd med å få i stand en avtale om tilbakelevering av materiale som for øvrig er legalt utført fra Svalbard. Materialet i Norge befinner seg i hovedsak ved Tromsø museum, men noe er også på Vitenskapsmuseet i Trondheim og på Sjøfartsmuseet i Oslo. Spørsmålet om samling av kulturminner på Svalbard blir behandlet i ny stortingsmelding om Svalbard.

1.5.3 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningen kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktivitet og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til forskerinitiert forskning og forskningsprogrammet "Arktisk lys og varme". For 2000 er det over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslått 3,5 mill. kroner til dette forskningsprogrammet. I tillegg bevilger Miljøverndepartementet midler til programmet. Videre har Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. 60 % av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet ved UNIS er forskning. Departementet gir også grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt (FNI).

EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. En ny stor forskningsradar i Longyearbyen var ferdig høsten 1996. Anlegget er senere utvidet med en antenne nr. 2 med investeringskostnader på 35 mill. kroner. Denne kan tas i bruk høsten 1999. Dette gir EISCAT-anlegget i Longyearbyen en kraftig vekst i ytelse. Investeringen ble mulig ved at Japan trådte inn som nytt medlem i EISCAT. Radaranlegget har som formål å granske prosesser i atmosfæren, herunder nordlyset, ozonutviklingen osv. Svalbard er et ideelt sted for denne type forskning. Radaren har også viktige praktiske bruksområder for navigering, satellittposisjonering, telesamband osv.

Universitetet i Tromsø driver to forskningsstasjoner i Adventdalen ved Longyearbyen: Nordlysstasjonen og en biologisk forsøks- og forskningsstasjon for Institutt for arktisk biologi.

Siden høsten 1993 har det vært utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen. I 1998 utgjorde studentaktiviteten ved UNIS 100 studentårsverk og 45 pst. av studentene var utenlandske. UNIS er et samarbeidstiltak mellom de fire universitetene i Norge og er organisert som en stiftelse. Studietilbudet består i studieretningene arktisk biologi, arktisk geofysikk, arktisk teknologi og arktisk geologi. Disse fagene er valgt for å benytte Svalbards naturgitte forutsetninger. Det er for 2000 foreslått bevilget 32 mill. kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS.

Utgiftene til Longyearbyen skole bevilges over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat. For å samle bevilgningene til Longyearbyen skole på ett budsjettkapittel, ble det i forbindelse med budsjettet for 1999 overført kr 940 000 fra svalbardbudsjettets kap. 2 Tilskudd til lærerlønn, kulturelle formål m.m., post 50 Tilskudd til lærerlønnsutgifter, til statsbudsjettets kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, jf. omtale i budsjettets del 3. Longyearbyen skole hadde 188 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 1998-99.

Barn og unge som for kortere eller lengre tid oppholder seg på Svalbard har av mange årsaker spesielle oppvekstvilkår. Det er ansett som viktig å legge forholdene til rette slik at svalbardsamfunnet selv kan iverksette tiltak for barn og unge i samsvar med behovene i de ulike aldersgruppene. Svalbardrådet og Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) er, sammen med foreldrene, sentrale aktører i dette arbeidet i Longyearbyen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen over budsjettet til Meteorologisk institutt. For 2000 er det foreslått bevilget 9,3 mill. kroner til de meteorologiske stasjonene i Arktis (Hopen og Bjørnøya) og til flyværtjenesten ved Svalbard lufthavn.

1.5.4 Samferdselsdepartementet

I 1998 reiste i alt 59 463 passasjerer over Svalbard lufthavn mot 54 463 året før.

For 2000 er driftsinntektene på lufthavnen anslått til 16,824 mill. kroner. Driftsutgiftene ventes å beløpe seg til 18,830 mill. kroner.

Det er for 2000 avsatt i alt 8,9 mill. kroner til investeringer som bl.a. inkluderer 3 DME-anlegg (avstandsmåleinstrument), rehabilitering av innflygningslys og ny brøytebil med utstyr. Når det gjelder nytt ekspedisjonsbygg som ble omtalt i proposisjonen for 1999, er det utsatt som følge av reduserte investeringsrammer.

Telenor AS tilbyr telenett og teletjenester til Svalbard. Teletrafikken til og fra øygruppen går via satellittsamband, og Telenor er pålagt å sørge for slikt samband. Telenors tilbud til Svalbard inngår i de spesielle samfunnspålagte oppgaver som Telenor er pålagt i konsesjon.

Eventuelle merkostnader for Telenor ved å tilby samfunnspålagte teletjenester for Svalbard, vil være gjenstand for forhandlinger mellom Telenor og Justisdepartementet i 2000. Utgifter til dette skal dekkes over svalbardbudsjettet. Bevilgningsbehovet i denne sammenheng vil en komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Posten Norge BA utfører samfunnspålagte posttjenester på Svalbard. Som en midlertidig ordning for 1998 og 1999 har Justisdepartementet dekket utgiftene til frakt av post mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Regjeringen legger til grunn at disse utgiftene fra 2000 vil bli dekket gjennom bevilgningen til statlig kjøp av posttjenester over Samferdselsdepartementets budsjett, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet, Programkategori 22.10 Post.

Spørsmålet om servicenivå og kostnadsdekning for samfunnspålagte post- og teletjenester vedrørende Svalbard vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

1.5.5 Barne- og familiedepartementet

Lov om barnetrygd er gjort gjeldene for personer som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdlovens § 2-3 og som oppholder seg på Svalbard. Det ble i 1998 utbetalt barnetrygd til om lag 225 barn bosatt på Svalbard. For 2000 er det forventet en økning i utbetalingen av barnetrygd som følge av forslaget om utvidelse av barnetrygden til 18 år. Om lag 3,5 mill. kroner vil gå til dekning av utgifter til barnetrygd for bosatte på Svalbard over kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd.

Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre er på samme måte som barnetrygdloven gjort gjeldene for Svalbard. Budsjetterte utgifter til kontantstøtte bygger på anslag. Det er for 2000 forventet at 0,85 mill. kroner vil gå til kontantstøtte for bosatte på Svalbard over kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd. Økningen av satsene til 1998-nivå, dvs. 36 000 kroner per år, er lagt til grunn.

Barne- og familiedepartementet gir økonomisk støtte over sitt budsjett til drift av barnehager. Barnehageloven gjelder ikke for Svalbard. Driftstilskuddet blir utbetalt på grunnlag av departementsvedtak i hvert enkelt tilfelle. Driftstilskuddet utbetales gjennom Sysselmannen. Det er i dag to ordinære barnehager i Longyearbyen, henholdsvis Longyearbyen barnehage og Kullungen barnehage. Det er også familiebarnehagedrift i Longyearbyen. Det statlige tilskuddet til barnehagedrift vil i 2000 utgjøre omlag 2,5 mill. kroner.

Lov om barneverntjenester gjelder i utgangspunktet ikke på Svalbard, men det er gitt en egen forskrift som gir deler av loven anvendelse på øygruppen. Forskriften regulerer fordelingen av ansvar og dekning av utgifter til barneverntiltak overfor barn som oppholder seg på Svalbard. De oppgaver som barnevernloven legger til den kommunale barneverntjenesten er etter forskriften for Svalbard lagt til sysselmannen. Disse oppgavene skal sysselmannen utføre i samråd med SSD. Videre har fylkesnemnda i Troms, Troms fylkeskommune og fylkesmannen i Troms fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte bosatte på Svalbard. SSD sørger for dekning av tiltak etter barnevernloven ved bevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet. Det ytes statsrefusjon for utgifter til tiltak som iverksettes og gjennomføres på fastlandet.

1.5.6 Sosial- og helsedepartementet

Longyearbyen sykehus har som overordnet mål å gi tilfredsstillende helsetjeneste til den norske befolkningen på Svalbard og alle som ferdes på og rundt øygruppen. Bevilgningene til sykehuset dekkes over Sosial- og helsedepartementets kap. 738 Helsetjenesten på Svalbard. For 2000 foreslås det bevilget 11,28 mill. kroner til helsetjenesten på Svalbard. Det er forventet inntekter på ca. 1,39 mill. kroner knyttet til helsetjenesten. Den russiske bosetningen i Barentsburg har egen helsetjeneste som er egenfinansiert, jf. reglene i bergverksordningen for Svalbard.

Longyearbyen sykehus yter 1. og 2. linjetjenester, dvs. tjenester tilsvarende et helsesenter på fastlandet og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus. Ved større ulykker i forbindelse med for eksempel gruvedrift og flytrafikk må det tilkalles bistand fra fastlandet. Fra 1993 har det vært stasjonert et redningshelikopter på Svalbard. Personell fra sykehuset skal innenfor sin beredskapsordning bemanne helikopteret ved ambulanseoppdrag.

Helsetjenesten på Svalbard har følgende hovedmål: Forebyggende tiltak inkl. bedriftshelsetjeneste, akuttberedskap, pasientrettet arbeid innenfor allmennmedisin, kirurgisk behandling og medisinsk behandling, tannhelsetjeneste og fysioterapi.

Helsetjenesten på Svalbard ble omorganisert i 1998. Den kirurgiske beredskapen ble redusert til fordel for en styrket allmennlegetjeneste og styrket forebyggende helsearbeid særlig for barn og familier. Akutte tilstander ivaretas av legevakttjenesten og gjennom styrket samarbeid med flyambulansetjenesten og Regionsykehuset i Tromsø.

1.5.7 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, sysselmannens administrasjonsbygg og ca. 140 boenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya.

Driftsutgifter for Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus dekkes over kap. 2445 Statsbygg. Det er for 2000 foreslått bevilget 2,4 mill. kroner til skolebygninger i Longyearbyen og 1,0 mill. kroner til Longyearbyen sykehus.

Ved innføring av husleieordningen for statlige eiendommer 1. januar 1993 ble de statlige eiendommer Statsbygg forvaltet på Svalbard holdt utenfor ordningen. Der hvor Statsbygg i etterkant har brukt ordinære fullmakter til kjøp og bygging, betales imidlertid leie til Statsbygg på vanlig måte. Dette gjelder felles lager- og verkstedsbygg for Statens forurensingstilsyn og sysselmannen, og de boligene som har kommet til de siste fem årene.

I 1998 ble det startet bygging av en ny forskningsstasjon for Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund, finansiert innenfor Statbyggs fullmakter, jf. omtale under pkt. 1.5.2 over.

De øvrige eiendommene Statsbygg forvalter, dekkes over svalbardbudsjettet kap 20, jf. omtalte i del 3 nedenfor.

1.5.8 Finans- og tolldepartementet

Ny lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996. Loven trådte i kraft 1. januar 1998. Loven avløste tidligere skattelov for Svalbard av 15. juni 1925. Hovedtrekkene i tidligere skattelov om fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue til Svalbard er videreført i den nye loven, men det er foretatt en rekke presiseringer og justeringer.

Hovedhensikten med ny svalbardskattelov var å få tidsmessige regler som tar hensyn til de særlige behovene på Svalbard. I den nye loven videreføres hovedprinsippet om at personer som er bosatt på Svalbard og selskaper som er hjemmehørende der på visse vilkår skal ha alminnelig skatteplikt til Svalbard, men det er foretatt enkelte endringer i kriteriene for dette. Den nye loven inneholder også visse endringer i forhold til gjeldende regler om begrenset skatteplikt til Svalbard. Etter den nye loven skal personer og selskaper ha begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet under opphold på Svalbard, og for formue og inntekt av fast eiendom der. I den nye loven ble de alminnelige bestemmelsene om likningsforvaltning og skatteinnkreving i stor grad gjort gjeldene for Svalbard. Det legges imidlertid fortsatt opp til at skattenivået på Svalbard skal være vesentlig lavere enn på fastlandet.

Ved kgl.res. av 12. desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget likningskontor med kontorsted på Svalbard. Likningskontoret ble åpnet i Longyearbyen i september 1998. Bevilgningene til likningskontoret går over svalbardbudsjettet, se omtale av kap. 22 Likningsforvaltningen for Svalbard i del 3 nedenfor.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen