2 Mål for norsk svalbardpolitikk

Underside | | Justis- og beredskapsdepartementet

2 Mål for norsk svalbardpolitikk

Overordnede mål

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1985-86) om Svalbard og gjentatt i St.meld. nr. 9 (1999-2000). Målene er også lagt til grunn ved den årlige behandlingen av svalbardbudsjettet. Målene er:

en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten,
korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd,
bevaring av ro og stabilitet i området,
bevaring av områdets særegne villmarksnatur,
opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

Målene ligger innenfor de generelle mål i norsk politikk om sikring av landets sikkerhet og integritet, ivaretakelse av internasjonale rettsregler og forpliktelser og arbeid for internasjonal avspenning og fred. De har sikker forankring i nasjonale interesser og holdninger. De generelle målene for svalbardpolitikken er også i samsvar med de traktatmessige forpliktelser Norge påtok seg da suvereniteten over øygruppen ble internasjonalt anerkjent, og tjener til å møte de internasjonale forventninger som stilles. I en tid da Arktis tiltrekker seg økende interesse, bidrar svalbardpolitikken til at utviklingen i nordområdene kan skje på en fredelig måte, og til at konflikter unngås.

Det er viktig å se målene i sammenheng. En konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet innenfor rammen av traktatens bestemmelser har vært en forutsetning for at de øvrige traktatparter har tillit til at øygruppen ikke blir utnyttet i strid med traktatens bestemmelser.

Hovedmål og delmål for Justisdepartementet

Justisdepartementet har følgende hovedmål og delmål for sitt arbeid med polarsaker:

Hovedmål	Delmål
1. Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene	1. Samordne departementenes politikk i polar-områdene 2. Utvikle et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

2.1.2 Utvikle et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

En av de viktigste sakene regjeringen fremmet i Svalbardmeldingen er innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen. Det er i meldingen lagt vekt på at Longyearbyens innbyggere skal få innflytelse over og ansvar for lokalsamfunnets utvikling. Dette er fulgt opp i Innst.S. nr. 196 (1999-2000). Det er enighet om at det skal innføres lokaldemokrati ved at det etableres et Longyearbyen lokalstyre, som i hovedsak får myndighet og oppgaver som på fastlandet er kommunale. Stortinget har også sluttet seg til at Longyearbyen lokalstyre overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS så snart det er mulig.

Justisdepartementet tar sikte på at Longyearbyen lokalstyre skal opprettes 1. januar 2002 og at det skal overta som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS fra samme dato. Før Longyearbyen lokalstyre kan tre i funksjon, må det utferdiges et nytt regelverk om Longyearbyen lokalstyre som bl.a. angir Longyearbyen lokalstyres virkeområde, dets myndighet, saksbehandlingsregler, regler for økonomistyring og valgregler. Også en rekke andre spørsmål som overføringen av Svalbard Samfunnsdrift AS til Longyearbyen lokalstyre utløser, må avklares. Arbeidet vil berøre flere fagdepartementers ansvarsområder, og vil bli koordinert av Justisdepartementet. Det tas sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av høsten 2000 og å fremme en proposisjon for Stortinget våren 2001. Det legges vekt på å inkludere berørte parter i prosessen.

2.1 Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

Det er et hovedmål for Justisdepartementet å bidra til en helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene. Justisdepartementets arbeids-område dekker både Antarktis og Arktis.

Fra norsk side er det et siktemål å hindre miljø-ødeleggelse og overbeskatning av felles naturressurser i nordområdene. Både Svalbard og Jan Mayen inngår i det høyarktiske området, og Justisdepartementet følger derfor med på prosessene som pågår i regi av Arktisk Råd. Det internasjonale samarbeidet vedrørende Antarktis skjer innenfor rammen av Antarktistraktaten og innebærer deltagelse i årlige møter mellom traktatpartene. Lovgivningssituasjonen for de norske besittelser i Antarktis er spesiell og krever særskilt vurdering i forbindelse med lovgivningsarbeid.

Saker som angår Svalbard er som utgangspunkt vedkommende fagdepartements ansvar. Justisdepartementet har ansvaret for svalbardbudsjettet og for saker som gjelder Svalbard som ikke har klar tilknytning til annet departement. Det er imidlertid et mål at de enkelte fagetaters virksomhet på Svalbard i størst mulig grad skal ses i sammenheng. I saker som berører flere departementer er derfor Justisdepartementet tillagt et særlig samordningsansvar.

For å lette samordningsarbeidet ble Det interdepartementale svalbardutvalg opprettet i 1965 som et koordinerende og konsultativt organ for sentralforvaltningens arbeid med svalbardsaker. I 1971 ble ansvarsområdet utvidet til også å gjelde de øvrige polarområdene, og navnet ble endret til Det interdepartementale polarutvalg. Polarutvalget består av representanter for de mest berørte departementer og Norsk Polarinstitutt. Justisdepartementet har leder- og sekretariatsansvaret.

Justisdepartementet skal forelegges alle lov- og forskriftssaker som gjelder Svalbard. Justisdepartementet deltar også i arbeidsgrupper og lignende som behandler Svalbardspørsmål. Målsettingen for Justisdepartementets arbeid med svalbardsaker er å bidra til en helhetlig Svalbardpolitikk.

2.1.1 Samordne departementenes politikk i polarområdene

Justisdepartementet framla høsten 1999 St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Meldingen ble be-handlet av Stortinget 6. juni 2000. Meldingsarbeidet involverte de fleste fagdepartementene, og Justisdepartementet koordinerte arbeidet. Meldingen gir en helhetlig vurdering av norsk svalbardpolitikk, og det er redegjort for de mål, prioriteringer og virkemidler som gjelder spesielt for Svalbard. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til regjeringens redegjørelse. Dette viser at det er stor enighet om norsk svalbardpolitikk.

Regjeringen vil i tiden fremover legge stor vekt på å følge opp de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Det er flere departementer som har ansvar for oppfølgingen. Det interdepartementale polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.

Det interdepartementale polarutvalg representerer en verdifull kontinuitet og kompetanse i arbeidet med svalbardsaker. Utvalgets kunnskaper og råd er viktig i Justisdepartementets samordningsarbeid. Det siste tiåret har det imidlertid skjedd en desentralisering av ansvar og myndighet innenfor de ulike statlige sektorer. Det har også vært en betydelig vekst i privat virksomhet på Svalbard. Dette har redusert myndighetenes mulighet til å drive en helhetlig styring av utviklingen på områder av nasjonal interesse. Regjeringen vil på denne bakgrunn se på hvordan Polarutvalgets koordinerende rolle kan styrkes og også vurdere om Polarutvalget skal få et større budsjettansvar for den totale statlige virksomheten på øygruppen.

For å få en samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerheten på Svalbard, er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere og samordne ulike tiltak som er foreslått for å bedre sikkerheten i disse farvannene. Arbeidsgruppen kan også foreslå nye tiltak. Arbeidsgruppen ledes av Justisdepartementet og består for øvrig av representanter for Miljøverndepartementet, Sysselmannen på Svalbard, Sjøfartsdirektoratet og Det norske meteorologiske institutt. Arbeidsgruppen har hatt flere møter, og det forventes at den vil avlevere sin rapport til Polarutvalget innen utgangen av 2000. Sysselmannen har under vurdering spørsmålet om å fastsette begrensninger på visse typer ferdsel i enkelte farvann i Hinlopenområdet.

Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert arbeidsmiljølovens anvendelse for Svalbard. Arbeidsgruppen har vært ledet av Kommunal- og regionaldepartementet og har i tillegg hatt representanter fra Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidstilsynet og Sysselmannen på Svalbard. Arbeidet ventes sluttført i løpet av høsten 2000.

Stortinget har anmodet regjeringen om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Sosial- og helsedepartementet vil derfor høsten 2000 nedsette en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen. Leder og sekretariatfunksjon vil være knyttet til Sosial- og helsedepartementet, og Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Sysselmannen på Svalbard og Statens strålevern vil delta i arbeidsgruppen. Frist for innstillingen vil være 31.12.2001.

Det har vært en sterk vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. I stortingsmeldingen om Svalbard understrekes behovet for å styre og tilrettelegge turismen, og Stortinget sluttet seg til dette. Revisjon av turistforskriften for Svalbard ble nevnt som ett av virkemidlene for å møte de utfordringer man står overfor. Justisdepartementet vil i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard og Sysselmannen på Svalbard kartlegge behovet for endringer.

For å få en bedre og mer effektiv fordeling av boliger til statsansatte i Longyearbyen, er det tatt initiativ til å innføre en felles fordeling av statsansattes boliger. Ordningen vil tre i kraft i begynnelsen av 2001.

Det er tatt initiativ til å få en felles forvaltning og bruk av det utstyret sysselmannen, Norsk Polarinstitutt og UNIS har på Svalbard. Det må tas nødvendig hensyn til sysselmannens behov i beredskapssammenheng, men det er likevel grunn til å tro at en slik samordning av de statlige utstyrslagrene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster.

En kartlegging har vist at fagdepartementene har ulik praksis når det gjelder vilkår for ansettelse i statsetatene på Svalbard, blant annet når det gjelder fri bolig, bruk av bil, bruk av åremål osv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider på bakgrunn av dette med å etablere et felles regelverk for statsansatte på Svalbard. En prinsipiell drøftelse av bruken av åremål som ansettelsesform på Svalbard ble foretatt i stortingsmeldingen om Svalbard, og Stortinget ga sine føringer i Innst.S. nr. 196 (1999-2000). Som en oppfølging av Stortingets syn har Justisdepartementet utvidet åremålets lengde for ansatte ved sysselmannsbestillingen til 5 år.