4.1 Miljøverndepartementet

St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard og St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard legger viktige føringer for miljøvernarbeidet på Svalbard. De senere årene har miljøvernforvaltningen på øygruppen blitt betydelig styrket. I 1996 ble det opprettet en miljøvernavdeling hos sysselmannen ledet av en miljøvernsjef. Miljøverndepartementet har også delegert myndighet på sentrale områder til Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn. Riksantikvaren er tidligere delegert myndighet innenfor kulturminnesektoren. Den faglige kompetansen og forvaltningserfaring disse direktoratene representerer gir en faglig støtte i Sysselmannens miljøvernarbeid.

Miljøverndepartementet har de siste årene bevilget i gjennomsnitt 1,0 mill. kr til prosjekter ved miljøvernavdelingen. Størsteparten av midlene til miljøvernarbeidet bevilges over svalbardbudsjettet kap 5 Sysselmannen og kap 9 Kulturminnetiltak, se omtale i punkt 5 .

I oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1994-95) nedsatte Regjeringen i 1996 et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. Miljøvernlovutvalget la fram sin utredning i juni 1999 (NOU 1999: 21), og høringsrunden ble avsluttet i 2000. Det tas sikte på å fremme et lovforslag i 2001.

Det er et mål å sikre en avfallshåndtering på Svalbard som er minst på høyde med fastlandet og som samsvarer med de nasjonale miljømålene for øygruppen. Sysselmannen la i 1998 fram en plan for avfallshåndtering på Svalbard, og det ble stilt vilkår til de viktigste aktørene på øygruppen for å sikre en tilfredsstillende avfallshåndtering. Videre ble det i 1999 igangsatt en aksjon med hensyn til opprydding av eksisterende bilvrak, herunder transport til fastlandet. Aksjonen ble fullført i 2000. Aksjonen ble finansiert over kap. 1441. Det tas sikte på å innføre en permanent ordning for mottak og håndtering av bilvrak finansiert via gebyrer.

Prinsippet om at forurenser skal holde beredskap og betale gjelder også for Svalbard. Det er i dag ikke stilt beredskapskrav til eksisterende virksomheter på Svalbard. Implementering av beredskap i virksomheter som representer en risiko for naturmiljøet vil være en viktig oppgave i tiden framover. I 2001 vil miljøvernmyndighetene følge opp kontrollen av tankanlegg på Svalbard.

Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis. Prosjektet finansieres av Nordisk ministerråd. Institusjoner fra Norge, Grønland og Island deltar i prosjektet som ledes av Sysselmannen på Svalbard. Prosjekt vil pågå fram til 2002.

Arbeidet med å vurdere nye verneområder som omfatter biologisk produktive områder på øygruppen er startet opp. Det tas sikte på å legge fram et verneplanforslag i løpet av 2001. Forslag til verneplan for Bjørnøya ble fremmet i 2000.

Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, samt avdelingskontor og feltlager i Longyearbyen. Polarinstituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 2001 anslått at ca. 62 mill. kr av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard, jf. vedlegg 1. I tillegg kommer tilskuddet fra Svalbardbudsjettet, jf. omtalen av kap 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt i del II.

Polarinstituttets nye bygg for luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet ble offisielt åpnet i mai 2000. Dette er et ledd i en større satsing på norsk forskning på Svalbard, med oppbygging både i Ny-Ålesund og i Longyearbyen. Det planlegges å bygge et marinelaboratorium i Ny-Ålesund som et samarbeidsprosjekt mellom «polarinstitusjonene» fra fem nasjoner; Italia, Japan, Tyskland, USA og Norge.

Av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard framgår det at regjeringen mener det er uheldig at arkeologiske funn fra Svalbard i dag ligger spredt flere steder i Norge og i utlandet. Etter regjeringens oppfatning bør kulturminner fra Svalbard samles på Svalbard, og gjenstander som befinner seg på fastlandet og i utlandet, tilbakeføres dit. En mulighet som skisseres er at det opprettes et magasin i tilknytning til den planlagte Svalbard forskningspark. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget og anbefalte at man så raskt som mulig går videre med byggeplanene. Riksantikvaren sluttførte forhandlingene med nederlandske myndigheter og underskrev sommeren 2000 en avtale om tilbakelevering av materiale som er legalt utført fra Svalbard. Tidspunktet for den praktiske tilbakeføringen vil være knyttet til etableringen av et kulturhistorisk magasin på Svalbard.

4.2 Nærings- og handelsdepartementet

For 2001 er det foreslått å bevilge til sammen 51 mill. kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) og Kings Bay AS. Det foreslås ingen bevilgninger til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i den ordinære budsjettproposisjonen.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

I 1999 produserte SNSK i alt 404 000 tonn kull netto. Dette var 76 000 tonn mer enn i 1998. Oppnådde kullpriser var ca. 9 % lavere enn i 1998. Ved årsskiftet 1999/2000 hadde selskapet 226 ansatte, mot 201 året før. SNSK hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 124 mill. kr og et underskudd før statstilskudd på ca. 57 mill. kr. Tilsvarende tall i 1998 var 144 mill. kr og 52 mill. kr.

SNSK la i februar 1999 fram forslag om driving av en undersøkelsesstoll i Sentralfeltet med sikte på gruvedrift i Svea Nord. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 25 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill. kr og vil bli sluttført i 2001. Selskapets styre vil kunne legge fram sitt endelige forslag etter at den pågående miljøkonsekvensutredningen er avsluttet. Forslaget ventes klart i desember i år.

Stortinget sluttet seg 16. juni 2000 til et forslag fra regjeringen om at SNSK gis anledning til å foreta kortsiktige låneopptak i bank med inntil 70 mill. kr og at nåværende produksjonstak på 400 000 tonn pr. år oppheves.

Over statsbudsjettene for 1999 og 2000 er det bevilget i alt 139 mill. kr til SNSK til undersøkelsesarbeidene i Svea Nord. Når resultatet fra undersøkelsene foreligger, og det er gjennomført nødvendige miljøkonsekvensutredninger, vil regjeringen vurdere om det skal igangsettes ordinær drift i Svea Nord. Det vil ved vurderingen av dette bli lagt betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget, eventuelle endringer i bosetting og mulighetene for alternativ virksomhet. Regjeringens tilråding vil tidligst kunne legges fram i en egen proposisjon i løpet av vinteren 2001.

Svalbard Samfunnsdrift AS

Det er foreslått å bevilge 40 mill. kr til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) over statsbudsjettet for 2001. SSD har som formål å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunnene på Svalbard. Selskapets oppgaver har mange fellestrekk med kommunale tjenester på fastlandet.

SSD er morselskap i et konsern som ved årsskiftet 1999/2000 omfattet tre heleide datterselskaper; Svalbard Næringsbygg AS (SNB), Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) og Svalbard ServiceSenter AS (SSS). Pr. 31. desember 1999 var det 78 ansatte i SSD og konsernet hadde 103 ansatte.

SNB eier og leier ut næringsarealer på Svalbard. Fra 1. januar 2000 har selskapet også fått overført driftsansvaret for SSD-konsernets boligmasse.

SSS er et entreprenørselskap som har levert tjenester innen bygg, vaktmester, vaskeri 2 renhold, VVS og elektro. I løpet av 1999 fikk SSS store økonomiske problemer, og avdelingene for bygg, vaktmester og vaskeri 2 renhold ble avviklet som følge av dette. Det er videre tatt en strategisk beslutning om salg av gjenværende virksomheter.

Blant de største enkeltprosjektene for SSD i 1999 kan nevnes bygging av nytt vannrenseanlegg, ferdigstillelse av torget i Longyearbyen, diverse installasjons- og revisjonsarbeider ved energiverket og vedlikehold/oppgradering av distribusjonsnettet for fjernvarme.

SNU har arbeidet med å tilrettelegge for en bredere og mer variert næringsutvikling på Svalbard. Det har funnet sted en betydelig vekst i antall nyetableringer i Longyearbyen de senere årene, og det er i dag ikke samme behov for å prioritere etablering av ny virksomhet. Stortinget ga ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard sin tilslutning til regjeringens forslag om at SNU nedlegges, men at enkelte sentrale funksjoner inntil videre overtas av SSD. Dette gjelder hovedsakelig statistikkproduksjon og reiselivsrelaterte oppgaver. I meldingen framgår det også at regjeringen tar sikte på å gi reiselivsnæringen selv et større ansvar for utviklingen av næringen på Svalbard. I tråd med dette er det etablert et avviklingsstyre for SNU, som vil gjennomføre en styrt avvikling av selskapet innen utgangen av 2000.

Svalbard har i flere år vært preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen. Det ble i 1999 utført til sammen ca. 1015 årsverk (ekskl. studenter). Til sammenligning ble det utført ca. 720 årsverk i 1990 og ca. 850 i 1995. Longyearbyen er blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten innen privat næringsvirksomhet har mer enn dekket opp for nedgangen i antall sysselsatte innen kulldriften. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning.

Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene. Ifølge SSD ble det registrert til sammen nærmere 43 600 gjestedøgn ved hoteller/pensjonater i Longyearbyen i 1999, mot ca. 46 200 året før. Spesielt innenfor segmentet kurs/konferanser har det de senere årene vært en sterk vekst. Det er viktig å få til en planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å sikre at hensynet til miljøvern og turistenes egen sikkerhet blir ivaretatt.

I St.meld. nr. 9 ble det foreslått en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. ved at eierskapet til SSD overføres til et nytt lokalt forvaltningsorgan, Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga sin tilslutning til dette. Departementet tar sikte på at overføringen skal skje ved årsskiftet 2001/2002.

Kings Bay AS

Det er foreslått å bevilge 11 mill. kr til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskaplig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 23 ansatte ved utgangen av 1999.

Vedtektene for Kings Bay AS fastslår at selskapets virksomhet særlig skal ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. To av styrets medlemmer velges etter forslag fra henholdsvis Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Norske, tyske, britiske, italienske, franske og japanske forskningsstasjoner har etablert seg permanent i Ny-Ålesund. I tillegg benytter andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive permanent forskning.

Den økende interessen for etablering og utvidelse av forskning på stedet stiller krav til hvordan selskapet legger forholdene til rette. Forskningsaktivitet og tilrettelegging av infrastrukturen gis prioritet i samsvar med intensjonen i strategisk plan for stedet, utviklet av selskapet og Norsk Polarinstitutt i fellesskap. Annen næringsvirksomhet må tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten krever.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard understreket utenrikskomiteen i sin innstilling at en videre vekst innen forskning må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga komiteen sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en «grønn» forskningsstasjon, og forutsatte at Kings Bay AS sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

Svalbard Satellittstasjon

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt innviet i juni 1999. Stasjonen ligger i nærheten av Longyearbyen. Totalkostnadene for anlegget var 70 mill. kr, med en statlig finansieringsandel på 28 mill. kr. SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene.

NASA har bygd en antenne som betjener en av deres satellitter. En antenne eies med en halvdel hver av Kongsberg Defence and aerospace AS og det amerikanske konsernet Lockhed Martin. European Space Agency (ESA) har besluttet å benytte denne for en av sine satellitter. Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter (EUMETSAT) har besluttet å benytte SvalSat for sine nye polarbanesatellitter, og skal i den forbindelse bygge to antenner. Videre har Telenor bygd en kommunikasjonsantenne på SvalSat. Norsk Romsenter arbeider for å bringe flere kunder til SvalSat.

Forskrift av 11. juni 1999 regulerer virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon. Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med at virksomheten skjer i samsvar med svalbardtraktaten. Kontroll med bistand fra fagpersonell vil bli gjennomført høsten 2000.

Svalbard Rakettskytefelt AS

Andøya Rakettskytefelt AS har etablert Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund. Anlegget sto ferdig i 1997, og investeringene i anlegget var på om lag 7,4 mill. kr. Formålet med SvalRak er oppskyting av forskningsraketter. Som følge av beliggenheten nær den magnetiske nordpol gir målingene fra rakettene resultater av stor vitenskapelig verdi. Det ble foretatt oppskytinger i 1997, men ingen i 1998 og 1999. De neste oppskytingene er planlagt vinteren 2000/2001.

4.3 Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet

Det har vært en betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen i løpet av 1990-årene, og Svalbard har blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis. I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard omtales planene om Svalbard forskningspark. Stortinget stilte seg positiv til en slik nyetablering i Longyearbyen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningene kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktiviteter og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til forskerinitiert forskning og forskningsprogrammer som «Arktisk lys og varme» og «Klima- og ozonforskning». For 2001 er det anslått at 3,5 mill. kr går til programforskning med polar relevans over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. For 2001 vil noe av midlene under programmet «Arktisk lys og varme» bli overført til programmet «Klima- og ozonforskning». Tallet er ikke bindende for Norges forskningsråd. Forskningsrådet har selv fullmakt til å kanalisere midler fra sin rammebevilgning inn i sine ulike programmer. Det er vanskelig på forhånd å angi hvor stor del av bevilgningene til forskerinitierte prosjekter som vil være innenfor kategorien polarforskning.

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) har utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. UNIS oppgir at 60 pst. av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet er forskning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir også grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt (FNI) som har et stort innslag av polarforskning. Miljøverndepartementet er, i tillegg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, en stor bidragsyter til polarforskningen under Norges forskningråds programmer.

EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. En ny antenne ved EISCAT-anlegget i Longyearbyen, med investeringskostnader på om lag 35 mill. kr, ble åpnet våren 2000 og er nå tatt i bruk. Dette gir EISCAT-anlegget ved Longyearbyen en kraftig vekst i ytelse. Investeringen ble mulig ved at Japan trådte inn som nytt medlem i EISCAT. Radaranlegget har som formål å granske prosesser i atmosfæren, herunder nordlyset og ozonutviklingen. Svalbard er et ideelt sted for denne type forskning. Radaren har også viktige praktiske bruksområder for navigering, satellittposisjonering, telesamband osv.

Universitetet i Tromsø driver to forskningsstasjoner i Adventdalen ved Longyearbyen: Nordlysstasjonen og en biologisk forsøks- og forskningsstasjon for Institutt for arktisk biologi.

Siden høsten 1993 har det vært utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen. I 1999 utgjorde studentaktiviteten ved UNIS 97 studentårsverk og 51 % av studentene var utenlandske. UNIS er et samarbeidstiltak mellom de fire universitetene i Norge og er organisert som en stiftelse .Studietilbudet består i studieretningene arktisk biologi, arktisk geofysikk, arktisk teknologi og arktisk geologi. Disse fagene er valgt for å benytte Svalbards naturgitte forutsetninger. Det er for 2001 foreslått bevilget 33 mill. kr fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS.

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet godkjente i 1996 at virksomheten ved UNIS ble organisert som en stiftelse. Som følge av at Riksrevisjonen i sin rapport «Bruk av stiftelser i statlig forvaltning» har reist tvil om UNIS tilfredsstiller stiftelseslovens krav til selvstendighet, har departementet tatt initiativ til at det blir vurdert om virksomheten ved UNIS bør organiseres på annen måte. Styret for UNIS har sett på alternative former for organisering av virksomheten og har gjort vedtak om å gå inn for at UNIS blir organisert som aksjeselskap. Den endelige organisasjonsformen for UNIS er til vurdering i departementet.

Utgiftene til Longyearbyen skole bevilges over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat. For 2001 er det foreslått bevilget 15,5 mill. kr til dette formålet. Longyearbyen skole vil ha 177 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 2000-2001.

Barn og unge som for kortere eller lengre tid oppholder seg på Svalbard har av mange årsaker spesielle oppvekstvilkår. Det er ansett som viktig å legge forholdene til rette slik at svalbardsamfunnet selv kan iverksette tiltak for barn og unge i samsvar med behovene i de ulike aldersgruppene. Svalbardrådet og Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) er, sammen med foreldrene, sentrale aktører i dette arbeidet i Longyearbyen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen og flyværtjenesten ved Svalbard lufthavn over budsjettet til Meteorologisk institutt. For 2001 er det foreslått bevilget ca 9,5 mill. kr til disse formålene.

Svalbard kirke i Longyearbyen betjener alle som bor på øygruppen. Foruten å utføre alminnelige kirkelige tjenester som gudstjeneste, barne- og ungdomsarbeid m.v., besøkes norske og utenlandske bosetninger på øygruppen regelmessig. Bevilgningene til Svalbard kirke går over svalbardbudsjettet, se omtale av kap 01 Svalbard kirke i del II nedenfor.

4.4 Finansdepartementet

Lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996. Loven trådte i kraft 1. januar 1998. Loven av-løste tidligere skattelov for Svalbard av 15. juni 1925.

Personer som er bosatt på Svalbard og selskaper som er hjemmehørende der har på visse vilkår alminnelig skatteplikt til Svalbard. Personer og selskaper skal ha begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet under opphold på Svalbard, og for formue og inntekt av fast eiendom der. Gjennom svalbard-skatteloven er de alminnelige bestemmelsene om likningsforvaltning og skatteinnkreving i stor grad gjort gjeldene for Svalbard.

Fra høsten 1998 har det vært et eget likningskontor i Longyearbyen. Bevilgningene til likningskontoret går over svalbardbudsjettet, se omtale av kap. 22 Likningsforvaltningen for Svalbard i del II nedenfor.

4.5 Samferdselsdepartementet

I 1999 reiste i alt 62 327 passasjerer over Svalbard lufthavn mot 59 463 året før, dvs. en økning på 4,8 %.

For 2001 er driftsinntektene på lufthavnen anslått til 17,4 mill. kr, mens driftsutgiftene ventes å beløpe seg til 20,2 mill. kr. Det er for 2001 avsatt i alt 11,6 mill. kr til investeringer ved Svalbard lufthavn. Av dette gjelder 6,4 mill. kr utskifting av rullende materiell og handlingutstyr. Øvrige investeringer er knyttet til vedlikehold av rullebane, flyplassgjerde og instrumentlandingssystem. I tillegg arbeider Luftfartsverket med planer for nytt ekspedisjonsbygg ved lufthavnen. Regjeringen vil komme tilbake til dette når investeringsbehov og framdrift er nærmere avklart.

Telenor AS tilbyr telenett og teletjenester til Svalbard. Teletrafikken til og fra øygruppen går via satellittsamband, og Telenor er pålagt å sørge for slikt samband. Telenors tilbud til Svalbard inngår i de spesielle samfunnspålagte oppgaver som Telenor er pålagt i konsesjon. Dekning av eventuelle merkostnader for Telenor ved å tilby samfunnspålagte teletjenester for Svalbard er regulert i avtale mellom Telenor og Justisdepartementet. For 2001 er det satt av ca 3,5 mill. kr til dette formålet. Utgiftene dekkes over svalbardbudsjettet kap 7 Tilfeldige utgifter, jf. nærmere omtale i del II nedenfor.

Posten Norge BA utfører samfunnspålagte posttjenester på Svalbard. Underskuddet ved denne tjenesten skal fra og med 2000 dekkes gjennom bevilgningen til statlig kjøp av posttjenester over Samferdselsdepartementets budsjett, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2000-01) Samferdselsdepartementet, Programkategori 22.10 Post.

4.6 Barne- og familiedepartementet

Lov om barnetrygd er gjort gjeldende for personer som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdlovens § 223 og som oppholder seg på Svalbard. Det ble i 1999 utbetalt barnetrygd til om lag 225 barn bosatt på Svalbard. Antallet antas å øke til 250 i 2001 som følge av utvidelse av barnetrygden til 18 år med helårsvirkning i 2001. Om lag 2,85 mill. kr vil gå til dekning av utgifter til barnetrygd på Svalbard over kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd.

Også lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre er gjort gjeldene for Svalbard. Det er for 2001 beregnet at 0,85 mill. kr vil gå til kontantstøtte på Svalbard over kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd.

Barne- og familiedepartementet gir økonomisk støtte til drift av barnehager. Barnehageloven gjelder ikke for Svalbard. Driftstilskuddet blir utbetalt på grunnlag av departementsvedtak i hvert enkelt tilfelle. Driftstilskudd til barnehagene utbetales gjennom Sysselmannen. Det er i dag to ordinære barnehager i Longyearbyen, henholdsvis Longyearbyen barnehage og Kullungen barnehage. Det er også familiebarnehagedrift i Longyearbyen. Det statlige tilskuddet til barnehagedrift vil i 2001 utgjøre 2,5 mill. kr.

Lov om barneverntjenester gjelder i utgangspunktet ikke på Svalbard. Det er imidlertid gitt en egen forskrift som gir loven med særregler anvendelse på øygruppen. Forskriften regulerer fordelingen av ansvar og dekning av utgifter til barneverntiltak overfor barn som oppholder seg på Svalbard. De oppgaver som barnevernloven legger til den kommunale barneverntjenesten er etter forskriften for Svalbard lagt til sysselmannen. Disse oppgavene skal sysselmannen utføre i samråd med Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD). Videre har fylkesnemnda i Troms, Troms fylkeskommune og fylkesmannen i Troms fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte dem som oppholder seg på Svalbard. SSD sørger for dekning av tiltak etter barnevernloven ved bevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet. Det ytes statsrefusjon for utgifter til tiltak som iverksettes og gjennomføres på fastlandet.

4.7 Sosial- og helsedepartementet

Longyearbyen sykehus har som overordnet mål å gi tilfredsstillende helsetjeneste til den norske befolkningen på Svalbard og alle som ferdes på og rundt øygruppen. Bevilgningene til sykehuset dekkes over Sosial- og helsedepartementets kap. 738 Helsetjenesten på Svalbard. For 2001 foreslås det bevilget 12,5 mill. kr til helsetjenesten på Svalbard. Det er forventet inntekter på ca. 1,4 mill. kr knyttet til helsetjenesten, jf. kap 3738. Den russiske bosetningen i Barentsburg har egen helsetjeneste som er egenfinansiert, jf. reglene i bergverksordningen for Svalbard.

Longyearbyen sykehus yter 1. og 2. linjetjenester, dvs. tjenester tilsvarende et helsesenter på fastlandet og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus. Ved større ulykker må det tilkalles bistand fra fastlandet. Fra 1993 har det vært stasjonert et redningshelikopter på Svalbard. Personell fra sykehuset skal innenfor sin beredskapsordning bemanne helikopteret ved ambulanseoppdrag.

Helsetjenesten på Svalbard har følgende hovedmål: Forebyggende tiltak inkl. bedriftshelsetjeneste, akuttberedskap, pasientrettet arbeid innenfor allmennmedisin, kirurgisk behandling, medisinsk behandling, tannhelsetjeneste og fysioterapi.

Helsetjenesten på Svalbard ble omorganisert i 1998. Den kirurgiske beredskapen ble redusert til fordel for en styrket allmennlegetjeneste og styrket forebyggende helsearbeid, særlig for barn og familier. Akutte tilstander ivaretas av legevakttjenesten og gjennom styrket samarbeid med flyambulansetjenesten og Regionsykehuset i Tromsø. Det pågår for tiden en evaluering av helsetjenesten på Svalbard med utgangspunkt i omorganiseringen i 1998. Evalueringen forventes å være ferdig i løpet av 2000.

Det vil bli foretatt en gjennomgang av helselovgivningen for Svalbard i løpet av 2001. I den sammenhengen vil det bli vurdert om ny helselovgivning som er vedtatt for fastlandet skal gjøres gjeldende for Svalbard.

4.8 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, Sysselmannens administrasjonsbygg, Post- og bankbygget, diverse større lagerbygg samt ca. 140 boenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya samt Norsk polarinstitutts forskningsbygg (Sverdrupstasjonen) i Ny-Ålesund.

Drifts- og vedlikeholdsutgifter for Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus dekkes over kap. 2445 Statsbygg. Det er for 2001 foreslått bevilget 2,5 mill. kr til skolebygningene i Longyearbyen og 1,15 mill. kr til Longyearbyen sykehus. Øvrige eiendommer Statsbygg forvalter på Svalbard dekkes over Svalbardbudsjettet kap. 20, jf. omtale i del II nedenfor.

Ved innføringen av husleieordning for statlige eiendommer fra januar 1993, ble det ikke innført husleie for de statlige eiendommer Statsbygg forvaltet på Svalbard. Der Statsbygg har brukt ordinære fullmakter til kjøp og bygging, betales imidlertid leie til Statsbygg på vanlig måte. Dette gjelder for eksempel lager og verkstedbygg for sysselmannen og Statens forurensningstilsyn, påbygging og ombygging av Post- og bankbygget, og de 35 boenhetene som er kommet til de siste årene. Ny forskningsstasjon for Norsk polarinstitutt i Ny-Ålesund, finansiert innenfor Statsbyggs fullmakter, ble ferdigstilt i 1999.

4.9 Kulturdepartementet

På Kulturdepartementets budsjett for 2001 er det foreslått avsatt midler til velferdstiltak på Svalbard. Det er over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd foreslått et tilskudd på 125 000 kr til kulturtiltak på Svalbard. Norsk kulturråd forvalter tilskuddet som kanaliseres gjennom Svalbardrådet.

Videre er det over kap. 326 Språk-, litteratur og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak foreslått et tilskudd på 136 000 kr til bibliotektjeneste på Svalbard. Svalbard Samfunnsdrift AS har driftsansvar for Longyearbyen folkebibliotek, men Svalbardrådet yter tilskudd til driften.

Kulturdepartementet gir pressestøtte til Svalbardposten. Svalbardposten fikk i 1999 kr 155 460,- i pressestøtte. Tilskuddet for 2000 vil avhenge av avisens opplagstall, og blir endelig fastsatt i oktober d.å. Utbetaling av tilskudd skjer etter reglene i forskrift om produksjonstilskudd til dagspressen.