Del 2: De enkelte utgifts-...

Kap. 0001 Svalbard kirke

Svalbard kirke betjener alle som bor på øygruppen. Foruten den norske bosettingen i Ny-Ålesund, den russiske i Barentsburg og den polske i Hornsund, besøker kirken regelmessig Svea-gruva og fangstmenn og andre overvintrere rundt om på Svalbard.

Kirken har som mål at også utenlandske bosatte på Svalbard skal få tilgang på kirkelige tjenester. Kirken søker praktisk å legge til rette for at russerne i Barentsburg og polakkene i Hornsund kan betjenes av prester tilhørende deres eget kirkesamfunn. Kirken inviterte våren 2000 representanter fra den russisk-ortodokse kirke til Barentsburg. Videre ble en polsk pater fra Tromsø invitert med til den polske forskningsstasjonen i Hornsund. I forbindelse med begge besøkene ble det lagt inn kontakt med skolen.

Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og utgifter til menighetsarbeid, reiseutgifter, kontorutgifter, vedlikehold og drift av tjenestebil og snøscootere, bolig til kateket mv.

Deler av bygningen i tilknytning til kirken trenger fornyelse. Statsbygg vil i løpet av høsten starte planleggingen av en ombygging og fornyelse av disse lokalene.

Som ledd i innføringen av økt lokaldemokrati i Longyearbyen har Stortinget bedt om at det vurderes å overføre ansvaret for Svalbard kirke til Longyearbyen lokalstyre .

Kap. 0002 Tilskudd til Svalbardrådet og kulturelle formål m.m.

Post 70 Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard

Det foreslåtte beløpet skal i tråd med praksis fordeles mellom den russiske og de norske bosettingene. Det foreslås at Svalbardrådet får bevilget 835.000 kr til støtte til velferdsformål. Det er en forutsetning at midlene blir fordelt slik at de også kommer den norske befolkningen i de andre norske bosettingene til gode. Bevilgningen skal blant annet dekke tilskudd til Samfunns- og kulturutvalget, bevilgning til Svalbard museum og til Longyearbyen folkebibliotek . Det er lagt inn en økning under denne posten for 2001 for å bidra i den omstruktureringsfasen Svalbard museum er inne i. Videre er velferdsarbeidet i Ny-Ålesund foreslått støttet med 25.000 kr. Til den russiske bosettingen i Barentsburg er det foreslått satt av 100.000 kr.

Tidligere disponerte stiftelsen «Handel med ansatte», i samsvar med Bergverksordningen for Svalbard § 30, «korkpenger» til kultur- og velferdsformål. Stiftelsen fordelte 2,9 mill. kr til slike formål i 1998. For 1999 er beløpet til fordeling ca. 2,4 mill. kr. Stiftelsen ble lagt ned med virkning fra 1. juli 1999. Etter forskrift om overskuddsutdeling fra Nordpolet AS fra 5. april 2000, skal nettooverskuddet fra Nordpolets salg av alkoholholdig drikk overføres til Svalbardrådet, som fordeler midlene til velferdsformål. Svalbardrådet skal rapportere til Sysselmannen om bruken av midlene. Disse midlene inngår ikke i Svalbardrådets budsjett.

I tillegg er det over Kulturdepartementets budsjett for 2001 foreslått å bevilge til sammen kr 260 000 til kulturformål på Svalbard, jf omtale i punkt 4.9.

Post 71 Tilskudd til Svalbardrådet

Svalbardrådet er opprettet i henhold til instruks av 12. august 1981. Svalbardrådet velges av og blant befolkningen i Longyearbyen og Svea. Det holdes valg hvert annet år. Svalbardrådet skal etter instruksen være et rådgivende organ for den lokale og sentrale administrasjon, men kan treffe vedtak i saker der avgjørelsesmyndigheten er lagt til Svalbardrådet.

Det er besluttet å innføre lokaldemokrati i Longyearbyen, jf. omtale i punkt 2.1.2 . De oppgaver som Svalbardrådet vil få ansvaret for, vil i hovedsak være oppgaver som på fastlandet er kommunale. Innføringen av lokaldemokrati vil stille store krav til Svalbardrådet, som går inn i en aktiv periode. For at Svalbardrådet skal kunne forberede overgangen til økt lokalt selvstyre, er det nødvendig å øke bevilgningen til rådet. Det foreslås derfor en bevilgning på 1,840 mill. kr på denne posten. Dette er en økning på 1,0 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett for 2000. Tilskuddet skal blant annet dekke lønns- og driftsutgifter og tidsavgrensede prosjekter forbundet med innføringen av lokaldemokrati.

Bevilgningen under denne posten vil komme i tillegg til bevilgningen under post 70 som Svalbardrådet vil disponere til støtte til velferdsformål. Det er således samlet sett foreslått å bevilge 2,675 mill. kr til Svalbardrådet over svalbardbudsjettet for 2001.

Kap. 0005 Sysselmannen (jf. kap. 3005)

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard og er tillagt en rekke myndighetsoppgaver og funksjoner. Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet, men er i ulike fagsaker underlagt andre departementer. Sysselmannen har blant annet ansvaret for redningsberedskapen, politivirksomheten og miljøvernarbeidet på Svalbard. I tillegg er sysselmannen som offentlig organ tillagt en rekke myndighetsoppgaver innenfor ulike saksområder. Noen av disse oppgavene vil for Longyearbyens vedkommende bli vurdert overført til Longyearbyen lokalstyre når dette trer i funksjon. Sysselmannens fagkompetanse og svalbardkunnskap er en viktig støtte i departementenes arbeid med svalbardsaker.

For Justisdepartementet er det et mål at de mange og ulike oppgaver som sysselmannsbestillingen skal løse, utføres på en effektiv og god måte. For fagsaker som hører under Justisdepartementets ansvarsfelt gjelder de målsettinger som er skissert i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Justisdepartementet. Justisdepartementet har en regelmessig styringsdialog med Sysselmannen, blant annet gjennom etatstyringsmøter, planverk og rapporteringssystem i tilknytning til dette.

Det ble i 1999 utført 28 årsverk ved sysselmannsbestillingen. Inkludert i dette tallet er engasjement av ekstrabetjenter og feltinspektører i sommermånedene. Det er i tråd med Innst.S. nr. 196 (1999-2000) foretatt en forlengelse av det korteste åremålet for statsansatte på Svalbard ved at man har forlenget åremålet for ansatte ved sysselmannsbestillingen til totalt 5 år. Det arbeides for tiden med lønnsplan for ansatte ved sysselmannsbestillingen.

I løpet av 1999 ble det lagt ned et større arbeid for å presentere Sysselmannen på Internett. Sidene er under kontinuerlig utvikling. Sysselmannen har en relativt stor trykksaksproduksjon. «Opplev Svalbard på naturens premisser» er trykket i nytt opplag, og det ble utarbeidet informasjonsfoldere om Svalbardtraktaten og om snøscooterkjøring, den siste i samarbeid med Svalbardrådet og Svalbard samfunnsdrift AS. Som et ledd i å styrke sysselmannens arbeid i tilknytning til turisme, vurderes det opprettet en egen saksbehandlerstilling for slike saker.

Sysselmannen disponerer betydelige utstyrs- og transportressurser, blant annet terrenggående beltevogner, småbåter, snøscootere og oljeberedskapsutsyr. Dette er nødvendig for å kontrollere og holde oppsyn med den 63 000 km ²> store øygruppen. Sammen med helikopter og skip, jf. kap. 6, er utstyrsparken nødvendig også for redningsberedskapen på øygruppen.

Det er for 2001 foreslått å bevilge 17,763 mill. kr over kap. 5 Sysselmannen. Dette er en reduksjon på 0,9 mill. kr i forhold til bevilgningen for 2000. Nedgangen skyldes at det for 2000 ble bevilget ekstra midler til innkjøp av ny bandvogn, som er anskaffet. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for sysselmannsbestillingen, herunder utgifter til vedlikehold og fornyelse av utstyrsparken. Sysselmannen har også en betydelig representasjon.

I tillegg er det over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1470 foreslått bevilget 1,0 mill. kr som tilskudd til miljøvernarbeidet hos Sysselmannen. Dette er prosjektmidler og vil i hovedsak bli gitt i form av belastningsfullmakt. Midlene utgiftsføres Miljøverndepartementets kap. 1470.

Justisdepartementet ber Stortinget samtykke i at departementet i 2001 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 utover bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 01. Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Fullmakten er ment å dekke sysselmannens behov for større utstyrsinvesteringer over budsjetterminene.

Kap. 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5)

Kapitlet korresponderer med kap. 5. Inntektene på post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. Bøter inndrives av Statens Innkrevingssentral, men inntektsføres sysselmannen. Sysselmannen mottar diverse refusjoner og får midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. Omfanget av refusjonene varierer fra år til år og det er vanskelig å gi et presist anslag. Av praktiske grunner budsjetteres det derfor med 0 kr på post 02. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 5 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3005, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 0006 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006)

Avstandene på Svalbard er store. Det finnes ikke veiforbindelse eller offentlige kommunikasjonsmidler for intern transport mellom bosetningene og ellers på øygruppen. For å kunne utøve den oppsynsvirksomhet som er nødvendig for norsk suverenitetshåndhevelse, er sysselmannen helt avhengig av helikoptre og skip. Disse transportmidlene er også helt nødvendige for en effektiv politi- og redningstjeneste og for ambulanse- og syketransport, også utenfor Svalbards territorialfarvann. Transportmidlene brukes dessuten til naturoppsyn og forebyggende arbeid mot miljøkriminalitet. Uten helikopter og skip vil det ikke være mulig å føre et effektivt tilsyn med verneområder, kulturminner, jakt, ferdsel og turisme også i de fjerne delene av øygruppen. I 1999 utførte Sysselmannen 30 redningsoppdrag og 32 ambulansetransporter. I 43 av disse tilfellene ble Sysselmannens helikopter benyttet.

Kapitlet dekker stasjonering og drift av to tjenestehelikoptre. Sysselmannen har avtale med Airlift AS, som stiller Super Puma helikopter med avansert redningsutstyr og et Bell 212 helikopter med redningsutstyr til sysselmannens disposisjon. Avtalen fastsetter at utleie til andre brukere skal inntektsføres sysselmannen, jf. kap. 3006.

Videre dekker kapitlet utgifter til leie av tjenestefartøy med helikopterdekk. Det er inngått avtale med Torson Shipping AS om leie av M/S Polarsyssel i minimum seks måneder hvert år. M/S Polarsyssel er et isgående fartøy på 500 b.r.t. og er det eneste skipet som staten disponerer som er stasjonert på Svalbard. Skipet er svært viktig både i den generelle beredskapen og i forbindelse med oljevernberedskapen.

Kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6)

Kapitlet korresponderer med kap. 6 og viser forventede inntekter og refusjoner ved utleie av de transportmidler som sysselmannen disponerer. Etter avtale med nåværende leverandører av transporttjenester, skal sysselmannen ha inntektene/refusjonene dersom disse benyttes av andre. Inntektene knytter seg til utleie til privat virksomhet, mens refusjoner gjelder utleie til andre statlige institusjoner.

For å skille mellom inntekter og rene refusjoner ble det ved behandling av St.prp. nr. 67 (1999-2000) opprettet en post 01 Leieinntekter og en post 02 Refusjoner under kap. 3006. Det foreslås bevilget kr 0 på post 02, da refusjonene varierer fra år til år og det er vanskelig å gi et presist anslag. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 6 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3006, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 0007 Tilfeldige utgifter

Bevilgningen under denne posten disponeres av Justisdepartementet. Posten skal dekke informasjonstiltak, støtte til utredninger og lignende prosjekter, mindre uforutsette utgifter med mer. For 2001 vurderes det å støtte et planlagt bokverk om «Norsk polarhistorie».

Bevilgningen for 2001 er foreslått økt med 3,2 mill. kr i forhold til 2000. Dette skyldes at merutgifter for Telenors samfunnspålagte teletjenester på Svalbard skal dekkes over denne posten fra og med 2000. De årlige utgiftene utgjør 3,5 mill. kr. Ved behandling av St.prp. nr. 61 (1999-2000) ble kap. 7 tilført 6,335 mill. kr for å dekke disse utgiftene for 1999 og 2000.

Kap. 0009 Kulturminnetiltak

Kulturminnevernet er en del av et samlet miljøvern på Svalbard. Kulturminnevernet skal samle og ivareta kunnskap om kulturminner på Svalbard, verne, vedlikeholde og forvalte kulturminnene i samsvar med forskrifter og vedtatte planer, og informere om Svalbards kulturhistorie, kulturmiljø og vernetiltak i tilknytning til dette.

Revidert kulturminneplan ble lagt fram i 2000. Bevaring av kulturminner knyttet til industriell virksomhet fra 1900-tallet representerer en spesielle utfordring. Oppfølging av den helhetlige planen for miljøtiltak i gruveområdet i Ny-Ålesund ble startet i 2000 og vil bli videreført i 2001. Sysselmannen har også lagt fram en plan for tekniske kulturminner i Longyearbyen. Det arbeides med å videreføre det holdningsskapende informasjonsarbeidet. Serien med informasjonshefter fortsetter, og i 1999 ble det utgitt et hefte om Virgohamna. Det arbeides med et miljøinformasjonssenter som skal inneholde museums- og magasinfunksjoner. Dette er planlagt etablert i tilknytning til Svalbard forskningspark.

Som en del av et helhetlig miljøovervåkingssystem for Svalbard, ble et program for overvåking av naturmiljøet utviklet i 1997-1999. Dette er inne i en igangsettings- og gjennomføringsfase på strategisk utvalgte steder på Svalbard.

Arbeidet med vedlikehold og kontroll med bygninger og andre kulturminner videreføres i 2001. Revisjonen av kulturminneplanen har vist at dette arbeidet bør intensiveres.

Kap. 0011 Bergmesteren (jf. kap. 3011)

Bergverksordningen for Svalbard, gitt ved kgl. res. 7. august 1925, og utfyllende regler for petroleumsvirksomheten, danner basis for den virksomhet Bergmesteren for Svalbard utøver og de mål virksomheten arbeider etter. Bergmesteren for Svalbard har som overordnet mål å arbeide for at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. For å nå dette målet vil Bergmesteren i 2001 hovedsakelig bruke bevilgningen under kap. 11 til aktiviteter under følgende delmål:

1. Arbeide for en effektiv og korrekt forvaltning av Bergverksordningen, herunder se til at regelverket blir fulgt samt utøve effektiv kontroll av virksomhet med tilknytning til Bergverksordningen.
2. Fremme bergverksnæringen bl.a. gjennom informasjon og markedsføring av Svalbard som prospekteringsområde, økt satsing på service overfor interesserte samt arbeide for å fremme samarbeid med andre offentlige etater om undersøkelse av forekomster både på mineral- og petroleumssektoren.
3. Være sakkyndig organ overfor offentlige myndigheter og andre grupper som har interesse for bergverks- og petroleumsvirksomheten på Svalbard.

Det ble i 1999 utført 2 årsverk ved Bergmesterens kontor. Den foreslåtte bevilgningen skal i tillegg til lønnsutgifter hovedsakelig gå til dekning av leie- og driftsutgifter til Bergmesterens kontorlokaler, boliger og reiseutgifter.

Fra 1. april 1999 overtok Sysselmannen regnskapsføreransvaret for Bergmesteren for Svalbard.

På grunn av lavere aktivitetsnivå på Svalbard har Bergmesteren siden 1995 gitt ut utmålskart gratis for å øke interessen for bergverksdrift og dermed gi grunnlag for fremtidige søknader om nye utmål på Svalbard. I en periode med nedgang i antallet utmål og redusert interesse for prospektering er dette ansett som enda viktigere enn tidligere. Ordningen foreslås videreført i 2001, med den følge at det ikke foreslås noen bevilgning under inntektskapittel 3011. Tiltaket vil imidlertid bli vurdert i forhold til utviklingen av antallet nye utmål.

Kap. 0017 Refusjon til Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er underlagt Miljøverndepartementet. Norsk Polarinstitutt har en omfattende virksomhet på Svalbard, med blant annet forskning, miljøovervåking, topografisk og geologisk kartlegging, forskningsservice, drift av forskningsstasjoner, fyrettersyn og rådgiving i miljøspørsmål overfor sentrale og lokale forvaltningsorganer. Det alt vesentligste av budsjettmidlene til instituttets virksomhet på Svalbard blir dekket over kap. 1471.

Instituttet utfører årlig en rekke praktiske oppgaver for andre enn miljøvernforvaltningen. Det kan pekes på kartlegging og produksjon av tematiske karttyper tilpasset ulike brukeres behov. Dette er et resultat av den nærings- og samfunnsmessige utviklingen på øygruppen, og er en virksomhet som går ut over instituttets opprinnelige mandat om landkartlegging på Svalbard. Videre yter Norsk Polarinstitutt årlig omfattende logistisk bistand til norsk og utenlandsk forskningsvirksomhet på Svalbard, til gjennomføring av offisielle besøk, til nasjonale og internasjonale møter og konferanser og til Sysselmannens feltvirksomhet. Instituttet samarbeider også med sysselmannen når det gjelder sikkerhetsberedskap for feltvirksomheten på øygruppen. Dette omfatter både etablering av radiodekning og utnyttelse av instituttets materiell- og transportplattform i krisesituasjoner. Sammen med Sysselmannen og UNIS gjennomfører Norsk Polarinstitutt Svalbardseminarene. Refusjonen skal dekke instituttets utgifter til disse oppgavene.

Kap. 0018 Fyr og radiofyr

Bevilgningen skal dekke innkjøps- og vedlikeholdsutgifter til navigasjonshjelpemidler for sjø- og lufttrafikken, blant annet 11 fyrlykter, 29 navigasjonslys, seilingsmerker og radar- og radiofyr. Anleggene drives og vedlikeholdes av Norsk Polarinstitutt. Fyrtjenesten søkes kombinert med instituttets sommerekspedisjon til Svalbard og Jan Mayen for å dra fordeler av fellesopplegg. Kapitlet dekker lønnskompensasjon for engasjert personale, driftsutstyr, blant annet batterier, fyrlamper og annet teknisk utstyr, og utgifter knyttet til befaringene.

Kap. 0020 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020)

Post 01 Driftsutgifter

Statsbygg forvalter de fleste statlige eiendommer i Longyearbyen, blant annet Longyearbyen skole, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, sysselmannens administrasjonsbygg og ca. 140 boligenheter. Statsbygg forvalter også de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund. Driftsutgifter for Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus dekkes over Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 2445 Statsbygg på statsbudsjettet, jf. vedlegg 1. De øvrige eiendommene dekkes over dette kapitlet.

Bevilgningen skal dekke utgifter til vedlikehold og drift av bygningsmassen, herunder inventar, lys, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, veier og veibelysning. Videre dekkes lønns- og drifts-utgifter for Statsbyggs lokale administrasjon. Det ble i 1999 utført 8,8 årsverk ved Statsbyggs kontor i Longyearbyen, herav 4,8 årsverk som dekkes over kap. 20.

Bevilgningen for 2001 er foreslått økt i forhold til tidligere. Størstedelen av økningen skyldes at alle inntekter og utgifter knyttet til Statsbyggs bygninger og boliger på Svalbard, med unntak av Longyearbyen sykehus og Longyearbyen skole, skal budsjetteres over svalbardbudsjettet. Som følge av dette er det lagt inn en økning på kap. 3020, post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Den foreslåtte bevilgningen skal gå til ekstraordinært vedlikehold, blant annet maling av hele boligmassen rundt sysselmannsgården, samt oppussing av hybler.

Kap. 3020 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20)

Kapitlet korresponderer med kap. 20. Inntektene refererer seg i hovedsak til leieinntekter fra Statsbyggs bygninger og boliger på Svalbard., samt diverse andre inntekter, blant annet ved overnattinger i Statsbygg Nords kontorbygg og salg av utrangert og kassert materiell og utstyr.

Bevilgningen for 2001 er foreslått økt i forhold til tidligere. Dette skyldes at alle inntekter og utgifter knyttet til Statsbyggs bygninger og boliger på Svalbard, med unntak av Longyearbyen sykehus og Longyearbyen skole, skal budsjetteres over svalbardbudsjettet. Økningen gjenspeiler økningen på kap. 20, post 01.

Kap. 0022 Likningsforvaltningen for Svalbard

Lov av 29. november 1996 nr. 68 har regler om skatt til Svalbard på formue og inntekt, herunder likningsforvaltningen for Svalbard.

Ved kgl.res. av 12. desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget likningskontor med kontorsted Svalbard. Likningskontoret ble etablert i Longyearbyen i september 1998. Svalbard har egen ligningsnemnd og overligningsnemnd. Funksjonene som fylkesskattekontor og fylkesskattenemnd for Svalbard er lagt til Troms fylkesskattekontor og Troms fylkesskattenemnd. Likningsrådet for Svalbard, som ble opprettet i medhold av den tidligere skattelov for Svalbard fra 1925, ble formelt avviklet pr. 1. november 1998.

I tillegg til å utføre likning etter svalbardskatteloven, skal likningsforvaltningen beregne kullavgift etter lov om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard av 17. juli 1925 nr. 2.

Den foreslåtte bevilgningen skal gå til lønns- og driftsmidler for Ligningskontoret i Longyearbyen. Kontoret har to ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til ligningsnemnda og overligningsnemnda for Svalbard og utgifter til faglig og administrativ bistand og oppfølging fra Troms fylkesskattekontor. Mål- og resultatstyring av ligningskontoret skjer innenfor det ordinære mål- og resultatstyringssystemet for likningsforvaltningen.

Sysselmannen var tidligere registerfører for befolkningsregisteret for Svalbard. Ansvaret for registerføringen ble overført til Svalbard likningskontor fra november 1999. Etter overføringen skal sysselmannen ha elektronisk tilgang til data fra registeret.

Kap. 3030 Skatter og avgifter

Post 70 Skatter m.m.

Post 70 gir et anslag over forventede skatteinntekter fra Svalbard for 2001. Det er forventet en viss økning i skatteinngangen sammenlignet med skatteanslaget for 2000.

Post 71 Utførselsavgift

Utførselsavgift innkreves i henhold til lov om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard av 17. juli 1925. Inntektene fra utførselsavgiften er avhengig av utskipet kvantum av kull og kullprisen på verdensmarkedet. Regnskapstallet for 1999 gjelder både 1997 og 1998.

Post 72 Utmålsgebyr, årsavgift

Inntektene under denne posten er knyttet til avgift ved begjæring og opprettholdelse av utmål, nedfelt i Bergverksordningen for Svalbard av 7. august 1925. Utmål er et avgrenset område der utmålshaveren for en gitt periode har enerett til å utnytte geologiske ressurser. Årsavgiften for å opprettholde et utmål er 6 000 kr.

I 1999 sa selskapene fra seg 42 utmål, og det ble delt ut 15 nye. Pr. april 2000 ble det opprettholdt 410 utmål, hvorav 249 avgiftspliktige. Det er usikkert hvor mange avgiftspliktige utmål det vil bli i 2001.

Interessen for å drive prospektering på Svalbard varierer, og er for tiden lav. Det er usikkert om og eventuelt når den kan forventes å ta seg opp igjen.

Kap. 3035 Tilskudd fra statsbudsjettet

Dette inntektskapitlet tilsvarer det tilskuddet som er foreslått bevilget på Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd. Bevilgningen skal dekke underskuddet på svalbardbudsjettet. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av vedtatt budsjett for 2000, justert for prisomregningen.

Justis- og politidepartementet

t i l r å r :

1. I St.prp i Svalbardbudsjettet for år 2001 føres opp de summene som nevnt i et eget framlagt forslag I:

2. Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak som nevnt i forslag II-V.