Det fysiske skolemiljøet...
Underside | | Kunnskapsdepartementet
Det fysiske skolemiljøet – opplæringsloven § 9a–2
Hva er det fysiske skolemiljøet?
Det fysiske skolemiljøet omfatter både skolens inne- og utemiljø:
Innemiljøet:
Det fysiske innemiljøet (inneklimaet) omfatter faktorer som luft, temperatur, lys- og strålemiljø, akustikk og mekanisk innemiljø. Se mer om inneklima på hjemmesiden til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn.
Utemiljøet:
Utemiljøet omfatter blant annet lokalisering – med faktorer som støy og uteluft – utforming av utearealet, lekeapparater osv.
Krav til det fysiske miljøet
Det overordnede kravet i opplæringsloven § 9a–1
|
§ 9a–1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. |
Bestemmelsene om det fysiske miljøet må ses i sammenheng med det overordnede kravet i § 9a–1. Det fysiske miljøet – inne som ute – skal være av en slik kvalitet at det fremmer helse, trivsel og læring. Forhold som skader elevene eller gjør elevene syke er klart i strid med loven. Men også dersom dårlig luftkvalitet eller for varme klasserom gir elevene hodepine eller gjør dem trette, vil dette være lovstridig.
Det generelle kravet i opplæringsloven § 9a–2 første ledd
|
§ 9a–2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. |
Opplæringsloven § 9a–2 første ledd understreker at kravene til det fysiske miljøet ikke bare retter seg mot selve utformingen av skolebygget og skoleanlegget, men også driften av det. Selv om skolebygg og -anlegg er godkjent etter helseforskrifter og byggeforskrifter, er de daglige rutinene som renhold osv. viktige for kvaliteten på skolemiljøet. Se nærmere om dette i § 9a–4 om systematisk arbeid for å fremme helsen, miljøet og sikkerheten til elevene (internkontroll). Se også § 9a–5 om plikten til å engasjere elevene i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet, og § 9a–6 andre ledd om å ta skolens råd og utvalg med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen.
Kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Kravene til det fysiske skolemiljøet reguleres mer i detalj i kommunehelsetjenestelovens forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Se særlig følgende bestemmelser i forskriften:
§ 9 om utforming og innredning,
§ 13 om rengjøring og vedlikehold,
§ 14 om sikkerhet og helsemessig beredskap,
§ 19 om inneklima/luftkvalitet,
Se også Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskriften. De normerte kravene i denne veilederen skal i utgangspunktet følges, se opplæringsloven § 9a–2 andre ledd.
Veilederen kan bestilles i trykt versjon hos Sosial- og helsedirektoratet, trykksak@shdir.no. (Bestillingsnr. IK 2619)
Særlig om krav til utearealet (det fysiske utemiljøet)
De generelle kravene i opplæringsloven §§ 9a–1 og 9a–2 gjelder også skolens utearealer.
Følgende bestemmelser i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er særlig relevante for utemiljøet:
§ 9 om utforming og innredning
§ 10 om muligheter for aktivitet og hvile mv.
§ 13 om rengjøring og vedlikehold
§ 14 om sikkerhet og helsemessig beredskap
Se også Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskriften.
Annet regelverk og informasjon som regulerer utearealet
Justisdepartementets forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr , som er hjemlet i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Tilsynet føres Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På nettstedet har Avdeling for produkter (PRO) en oversikt over standardene som omhandler lekeplassutstyr og støtabsorberende lekeplassunderlag. Derfra kan man også laste ned brosjyren Sikkerhetsfakta nr. 9 fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet: Lekeplassutstyr. Se også Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap 5 om begrensning av støy, hjemlet i lov 13. mars 1981nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
Er kravene oppfylt ved skolen?
Hvorvidt det fysiske skolemiljøet fremmer elevenes helse, trivsel og læring, må avgjøres konkret etter faglig skjønn. I helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen har man et såkalt føre-var-prinsipp, som også gjelder for skolemiljøet. Dette betyr at man ikke skal vente til ulykker, sykdom eller andre plager oppstår, men komme slike situasjoner i forkjøpet. Gjennom observasjoner og målinger kan man vurdere det konkrete skolemiljøets forventede virkning på elevene. Når man skal vurdere skolemiljøet og den forventede virkningen av det på elevenes helse, trivsel og læring, vil veiledningene og retningslinjene fra fagmyndighetene være nyttige og nødvendige. Se mer om dette nedenfor under § 9a–2 andre ledd. Se også § 9a–4 om det systematiske skolemiljøarbeidet.
Hva kan aksepteres?
Utgangspunktet må være at skolegangen ikke skal føre til skader eller plager av noen art. Risikoen for mindre enkeltskader som skrubbsår og annet som naturlig følger av lek og fysisk utfolding, kan skolen likevel vanskelig gardere seg mot. Det er heller ikke hensikten med bestemmelsene at skolen skal ha et miljø der risikoen for slike småskader er eliminert. Derimot vil andre, mindre plager som skader konsentrasjonen til elevene, som for eksempel å kjenne seg trøtte eller ha vondt i hodet på grunn av feil temperatur eller dårlig luft, være uakseptabelt. Dette er forhold som skolen har kontroll over, og som i utgangspunktet ikke er avhengig av elevenes adferd.
Elever med allergier og annen overfølsomhet
Det må understrekes at retten til et godt skolemiljø gjelder alle elever. Enkelte elever vil på grunn av allergier eller annen overfølsomhet reagere raskere på negativ miljøpåvirkning enn andre. Disse elevene vil for øvrig fungere som «røykvarslere». Dersom de blir plaget, vil dette kunne være et tegn på at flere elever vil bli plaget på lengre sikt om forholdene ikke blir bedret. Sykdom og plager utvikler seg ofte over tid, og det er derfor viktig å ta også mindre plager på alvor.
Det fysiske skolemiljøet skal være i samsvar med faglige normer
|
Opplæringsloven § 9a–2 andre ledd: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. |
Etter opplæringsloven § 9a–2 andre ledd skal det fysiske skolemiljøet være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.
Statlige fagmyndigheter har laget veiledende retningslinjer for inne- og utemiljø. Disse inneholder blant annet faglige normer som bygger på kunnskapen om hvilken virkning ulike miljøfaktorer kan forventes å ha på helse, trivsel og læring. På grunnlag av denne kunnskapen gir de konkrete anbefalinger og grenseverdier. I retningslinjene er det lagt inn såkalte sikkerhetsfaktorer, for å ha marginer som tar hensyn til dem som er mer følsomme for eksempel for kvaliteten på inneklimaet.
Dersom skolen følger retningslinjene, er det gode muligheter for å unngå negative virkninger fra miljøet. Ved hjelp av retningslinjene kan man eventuelt slå fast at skolemiljøet ikke tilfredsstiller lovens krav før de negative virkninger inntreffer og skaden er skjedd.
Retningslinjene inneholder ikke alltid eksakte krav, men gir ofte en margin i forhold til det optimale, med absolutte minimums- eller maksimumsverdier som man må holde seg innenfor. Det er grunn til å advare mot å legge seg på minimumsverdien for mange forskjellige miljøfaktorer. Selv om man i og for seg er innenfor det tillatte for den enkelte miljøfaktor, vil en slik balansering på minimumsnivåene bety en fare for at skolemiljøet samlet sett ikke fremmer helse, trivsel og læring. Ved å holde seg godt innenfor er man mindre utsatt for variasjoner i miljøkvaliteten som kan inntreffe.
Grunnkravet i § 9a–1 knyttes til virkningen av miljøet på den enkelte eleven, og ikke på miljøet som sådant. Dersom de faglige normene er fulgt, men man likevel finner at miljøet gir elevene plager, er ikke loven oppfylt.
Fagmyndigheter med ansvar for statlige retningslinjer
Sosial- og helsedirektoratet har en veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og kan leses her. Den kan også bestilles i papirversjon fra Sosial- og helsedirektoratet, på e-post trykksak@shdir.no. (Bestillingsnr. IK 2619)
Statens institutt for folkehelse
Statens institutt for folkehelse har gitt ut Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Denne inneholder blant annet normer for uteluft, inneklima, støy, stråling og avfallsbehandling. Miljø og helse er et sentralt verktøy for ansatte i offentlig forvaltning og andre interesserte som er opptatt av at beslutninger og uttalelser om miljø og helse bygger på best mulig kunnskap. (Du ”blar” i den elektroniske versjonen ved å klikke på pilene nederst til høyre på siden.)
Statens institutt for folkehelse har også gitt ut Anbefalte faglige normer for inneklima.
Statens bygningstekniske etat har utarbeidet retningslinjer i veilederen til plan- og bygningslovens byggforskrift. Byggforskriften gjelder nybygg og tilbygg, og vedlikehold av bygg, jf. plan- og bygningsloven § 89.
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Direktoratet for Arbeidstilsynet har gitt ut en veileder om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, bestillingsnummer 444. Normene er tilnærmet identiske med normene fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens institutt for folkehelse.
Unntaket fra kravet om at skolemiljøet må være i samsvar med de normerte retningslinjene
|
Opplæringsloven § 9a–2 andre ledd andre setning: Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. |
Opplæringsloven § 9a–2 andre ledds andre setning åpner for å velge andre løsninger enn det statens retningslinjer og veiledninger anbefaler. Retningslinjene viser hvordan kravene i loven kan oppfylles, men det er mulig å velge andre løsninger dersom disse vil gi samme eller bedre virkning. Behovet for lokale tilpasninger kan være en årsak til et slikt valg. Dersom man velger andre løsninger, har skolen/skoleeieren ansvar for å dokumentere at skolemiljøet likevel har en tilfredsstillende virkning på elevenes helse, trivsel og læring.
Alle elever har rett til tilpasset arbeidsplass
|
Opplæringsloven § 9a–2 tredje ledd første setning Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. |
Bestemmelsen svarer til den tidligere § 9–3 første ledd, første setning, som nå er opphevet.
Denne bestemmelsen gjelder alle elever, men vil særlig ha betydning for elever med ulike funksjonshemninger. Den innebærer at arbeidsplassen skal være slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelett, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevens læring. Aktuelle forhold her kan være den ergonomiske utformingen og tilpassingen av stolen og lesepulten. Elever som har problemer med syn eller hørsel, bør plasseres slik at de får best mulig utbytte av undervisningen.
Elever med funksjonshemninger
|
Opplæringsloven § 9a–2 tredje ledds andre setning: Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. |
Tredje ledds andre setning sier at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemninger. Bestemmelsen presiserer og utvider § 9a–2 tredje ledds første setning, slik at man ikke bare ser på arbeidsplassen i snever forstand. Skolen må innrettes slik at disse elevene ikke møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. Bestemmelsen gjelder for de aktuelle elevene ved skolen.
Det fysiske miljøet er en utfordring for elever med funksjonshemninger. Disse elevene skal kunne fungere i skolemiljøet uten at dette setter unødige grenser for læringen og livsutfoldelsen.
Bestemmelsen gjelder alle typer funksjonshemninger. Ikke alle funksjonshemninger er like åpenbare. Dette gjelder for eksempel syns- og hørselsvansker. For enkelte barn kan også allergier og annen overfølsomhet være sterkt funksjonshemmende.
Bestemmelsen svarer til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 9 andre ledd.
Når det gjelder krav til utformingen av nyere bygg, viser departementet til bestemmelsene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, og veiledningen til denne.
Nyttige hjelpemidler for å bedre det fysiske skolemiljøet: Se under det systematiske arbeidet for å bedre skolemiljøet.