1. Oversikt over budsjettforslaget for programområde 07, kirke-, utdannings- og forskningsformål

1.1 Hovedinnledning

Regjeringen satser på skolen

Regjeringen vil legge til rette for individuell tilpasning og lokalt mangfold innenfor enhetsskolen. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskaper, levendegjøre kulturarven, stimulere til å ta lokalkulturen i bruk og inspirere barn og unge til å være aktive og skapende i egen læring. Til grunn for Regjeringens skolepolitikk ligger en satsing på den offentlige enhetsskolen, samtidig som foreldrene gis mulighet til å velge et privat opplæringstilbud til sine barn.

Regjeringen ønsker i første omgang å satse særskilt på ungdomstrinnet. Det er viktig å sikre en god gjennomføring av Reform 97 på dette trinnet, og at det blir en god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring i det trettenårige utdanningsløpet. Etter de store utdanningspolitiske reformene på 90-tallet er det tid for å satse på utvikling av det som skjer i selve klasserommet. I St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål la Regjeringen grunnlaget for en fornyet innsats i forhold til innhold og organisering i opplæringen. Regjeringen vil om kort tid komme med en egen stortingsmelding om rekruttering til læreryrket.

I år 2000 innleder Regjeringen en betydelig satsing på å videreutvikle en god, kvalitetsbevisst og tidsmessig offentlig skole. Satsingen konsentreres om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. I budsjettforslaget foreslår Regjeringen 225 mill. kroner i ekstra satsing på skolen, i første omgang med særlig vekt på ungdomstrinnet. Det skal satses 900 mill. kroner til sammen over fire år. Satsingen kommer i tillegg til de midlene som allerede ligger inne til skolen, og som videreføres.

Satsingen skal bidra til:

• å fremme nyskapings- og utviklingsarbeid, mangfold og fleksibilitet
• å tilpasse innhold, arbeids- og vurderingsformer bedre til utviklingen i arbeids- og samfunnsliv
• å flytte mer av fokus fra sentrale til lokale arenaer
• å styrke samvirket mellom skole, arbeidsliv og samfunnet ellers

I forbindelse med forslaget til skolesatsing vil Regjeringen oppmuntre skoler og lokalsamfunn til å utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor dagens regelverk til å drive utviklingsarbeid, og i tillegg til å søke om å få drive forsøk utenfor regelverket. Ved å la initiativet til nytenkning og nyskaping komme fra de som til daglig arbeider med og i skolen, vil man på nasjonalt nivå få innspill og erfaringer som kan nyttes til å videreutvikle den nasjonale skolepolitikken. Samtidig ønsker Regjeringen på denne måten å bidra til å skape motivasjon og mangfold i Skole-Norge.

Som en del av satsingen foreslår Regjeringen å styrke bruken av IKT i utdanningen med 150 mill. kroner. Dette innebærer om lag en firedoblet statlig innsats sammenliknet med 1999. Totalt sett vil dette bringe Norge opp på nivå med satsingen i land som Sverige, Danmark og England, når beløpet ses i forhold til innbyggertallet. Den planlagte satsingen på IKT vil være forankret i en ny nasjonal plan for IKT i utdanningen som departementet arbeider med. Den teknologiske utviklingen vi er inne i, gir nye muligheter for utdanning og læring. Forskning viser at bruk av IKT i undervisning og læring bidrar til å øke motivasjonen hos elevene. IKT gir nye muligheter for pedagogisk tilrettelegging og variert undervisning som kan stimulere elevene til selv å være aktive i opplæringen. Regjeringen vil derfor rette et særskilt søkelys mot IKT og videreutvikling av innhold og arbeidsformer i utdanningen, læringsmiljø og organisering av utdanningstilbudene. Midlene skal benyttes til å styrke lærerutdanningene, etterutdanning for lærere, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid og til å utvikle norske elektroniske læremidler. Den samlede IKT-satsingen er omtalt under kapittel 249.

Lærerrollen må videreutvikles og tilpasses samfunnsutviklingen slik at kompetansen samsvarer med behovene. Som en del av skolesatsingen foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner som kan brukes til permisjonsordninger slik at lærerne får reell mulighet til å fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse. Lærere som for eksempel har rådgivningsoppgaver, skal videre få mulighet til å få praktisk kjennskap til arbeids- og næringsliv blant annet gjennom hospitering.

Dagens utfordringer i klasserommet er sammensatte. Det utfordrer til en debatt om blant annet hvordan lærerens rolle som den klare pedagogiske lederen i klasserommet kan styrkes, samtidig som man samarbeider med andre yrkesgrupper. Regjeringen foreslår en økt satsing på 25 mill. kroner, til forsøk med videreutvikling og styrking av lærerrollen. Midlene for år 2000 planlegges brukt til forsøk som er basert på forsøkshjemmelen i den nye opplæringsloven. Forsøkene skal utvikles og gjennomføres i forståelse med lærerorganisasjonene.

I tillegg til satsingen på 225 mill. kroner foreslår Regjeringen å bevilge 14 mill. kroner til forsøk med alternativ tildeling av timer til ungdomstrinnet, med sikte på mer fleksibel bruk av timeressurser og større likhet når det gjelder lærertetthet.

Tabell: Fordelingen av midlene til skolesatsingen på kapitler og poster
(i mill. kroner)

Tiltakspakke for skole	Kap./post	Blå bok 19991)	Forslag til økt bev. 2000	Totalnivå
Enkelttiltak innenfor IKT: Forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid, elektroniske læremidler, nett	249/21	38,3	75	113,3
IKT i lærerutdanningen	281/01	0	30	30
Kompetanseutvikling for lærere: IKT Permisjons- og hospiteringsordninger	228/21	72	95 (45) (50)	167
Forsøk med videreutvikling av lærerrollen	228/21	0	25	25
Sum		110,3	225	335,3
Timeressursnorm	228/21	0	14	14
Totalt		110,3	239	349,3

1) Kolonnen gir ikke en fullstendig oversikt over bevilgningsnivå på de ulike tiltakene i 1999. Det er imidlertid gjort et forsøk på å spesifisere bevilgningsnivå i 1999 relatert til de tiltak som foreslås for år 2000. Under kap. 249 gjelder dette postene 21, 60 og 70 i 1999. Under kap. 228 post 21 har en spesifisert det som går til diverse kompetanseutviklingstiltak for lærere i 1999.

Regjeringen satser på livslang læring

Regjeringen vil satse videre på en bred oppfølging av Kompetansereformen og foreslår 180 mill. kroner til flere ulike tiltak. Det er et mål for arbeidet med Kompetansereformen å gi voksne bedre muligheter til utvikling og kompetanseheving i et arbeidsliv i stadig endring og med nye utfordringer. Men det er samtidig også et mål å styrke befolkningens kunnskaper om politiske, sosiale og kulturelle forhold. Regjeringen vil i arbeidet med Kompetansereformen oppmuntre til samarbeid mellom offentlige og private utdanningsaktører av ulike typer og på ulike nivå, legge vekt på å ta i bruk flere læringsarenaer for voksne og stimulere til aktiv bruk av IKT. Frivillige organisasjoner vil være viktige aktører for å få til en vellykket reform. Regjeringen vil bl.a. bygge videre på studieforbundenes og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonenes lange erfaring med å tilrettelegge fleksibel opplæring for voksne.

Et bredt sammensatt Forum for kompetanseutvikling er oppnevnt i statsråd og skal møtes to ganger i året. Forumet, som består av representanter for partene i arbeidslivet, sentrale utdanningstilbydere og ti departementer, vil være en viktig arena for det videre arbeidet med å realisere Kompetansereformen. Forumet skal blant annet ha en viktig rolle i arbeidet med en nasjonal handlingsplan for Kompetansereformen. Kompetansereformen var et hovedtema i lønnsoppgjøret våren 1999. Regjeringen signaliserte da blant annet at den ville bidra til delfinansiering av kompetanseutviklingsprogrammer med til sammen 400 mill. kroner over en 2–3 års periode. Den første bevilgningen på 50 mill. kroner blir fremmet i dette budsjettet. Kompetanseutviklingsprogrammene har som mål å stimulere til økt etter- og videreutdanning.

En god grunnutdanning er en viktig forutsetning for livslang læring. Det har vist seg at de som mangler grunnleggende opplæring, er de som deltar minst i etter- og videreutdanning, og som utgjør flertallet i gruppen langtidsledige. Det er derfor en utfordring å stimulere og motivere voksne som ikke har tilegnet seg den nødvendige basisopplæringen, til å skaffe seg slik kompetanse. Regjeringen vil våren 2000 legge fram en lovproposisjon om rett til grunnskoleopplæring for voksne. 10 mill. kroner foreslås bevilget for å kartlegge behovet for grunnskoleopplæring, bl.a. ved en begrenset igangsetting av forsøksarbeid i et utvalg kommuner.

Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon om individuell rett til utdanningspermisjon. Det foreslås 90 mill. kroner til å dekke bevilgningsbehov som er knyttet til regelendringer i Statens lånekasse for utdanning for bl.a. å tilrettelegge tilbudet for voksne studenter. Avkortingsgrensen for inntekt heves til 5 000 kroner per måned. Behovsprøving av forsørgertillegget mot ektefelles/samboers inntekt, og forsørgertillegget for ektefelle, foreslås fjernet. Dette vil gi en forbedring for store grupper i forhold til dagens regelverk.

Regjeringen er opptatt av å sikre voksnes muligheter til videregående opplæring. Tilbud skal ta hensyn til de voksnes realkompetanse, dvs. gi et avkortet tilbud slik at voksne kan få fortsette sin utdanning på det nivået de faktisk befinner seg på. Muligheten til å få avkortet løp i videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse er allerede etablert. Det er etablert et treårig prosjekt som skal bistå fylkeskommunene i å ta dette i bruk, slik at voksne skal kunne tas inn på riktig nivå og få et tilpasset opplæringstilbud. Det foreslås å avsette 10 mill. kroner til videreføring og styrking av dette prosjektet. Det er viktig at tilbudene er smidige med hensyn til tid, sted, varighet og progresjon, og det vil bli lagt vekt på de muligheter som ligger innenfor IKT. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring som er tilpasset voksnes behov og livssituasjon. Det foreslås i tillegg å bevilge 10 mill. kroner til å øke det statlige tilskuddet til kurs på videregående opplærings nivå i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner, slik at egenandelen for deltakerne kan reduseres.

I tillegg til disse tiltakene vil Regjeringen foreslå å innføre en rett for voksne som ønsker å ta videregående opplæring, og som ikke har fullført en slik opplæring tidligere. Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en slik rett og presentere saken for Stortinget i en odelstingsproposisjon tidlig neste år. I forbindelse med dette lovarbeidet vil de økonomiske konsekvensene bli nærmere vurdert, og Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for år 2000. Siktemålet er at retten skal tre i kraft fra skoleåret 2000-01, og at den skal gjelde alle som er født før 1978.

Læreplanene i videregående opplæring vil på lengre sikt bli gjennomgått og revidert for å sikre en godt tilrettelagt overgang fra grunnskole til videregående opplæring etter Reform 97. Revisjonen vil også omfatte en vurdering av læreplanenes modulstruktur. Arbeidet innebærer også en vurdering av overgangen mellom videregående opplæring og høgre utdanning.

Utvalget for høgre utdanning (Mjøs-utvalget) har levert en delutredning om realkompetanse i høgre utdanning (NOU 1999: 17). Utvalget foreslår at søkere med yrkeserfaring og annen realkompetanse skal kunne vurderes for opptak til høgre utdanning uten å ha tatt tradisjonell videregående opplæring. Videre foreslås ordninger for avkorting og tilpassing av studieløp på grunnlag av søkers realkompetanse. Delutredningen ble sendt på bred høring sommeren 1999. Regjeringen vil i det videre arbeidet legge vekt på at etablering av ordninger for opptak og studium på grunnlag av realkompetanse vil være viktige steg i retning av å øke det generelle kompetansenivået i samfunnet.

En rekke opplæringstilbud som i dag ikke går inn under videregående opplæring eller høgre utdanning, er av stor betydning for gjennomføringen av Kompetansereformen. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede opplæring på det såkalte mellomnivået, og eventuelt foreslå plassering av disse opplæringstilbudene i et helhetlig opplæringssystem.

Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF har inngått et samarbeid om bedriftsrettet etter- og videreutdanning, det såkalte "Bedriftsuniversitetet". Det foreligger konkrete planer om å etablere denne virksomheten i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, og Regjeringen vil bidra til at dette realiseres, se nærmere omtale under kapittel 281.

Tabell: Fordeling av midler til Kompetansereformen på kapitler og poster:

Kompetansereformen	Kapittel/ post	Forslag til økt bevilgning i 2000 i mill. kroner
Regelendringer i Statens lånekasse	2410/70 2410/72	85 5
Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse	258/21	10
Kartlegging av behovet for grunnskoleopplæring	258/21	10
Kompetanseutviklingsprogrammer	259/21	50
Undervisningsmodeller tilpasset voksne	258/21	10
Kurs i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner	258/21	10
Sum Kompetansereformen		180

Regjeringen satser på forskning

Regjeringen varsler i St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille at forskningsinnsatsen skal styrkes slik at Norge i løpet av den neste femårsperioden kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP. Statsbudsjettet for år 2000 markerer det første steget mot dette målet, og Regjeringen foreslår en betydelig økning i forskningsbevilgningene. For en samlet gjennomgang av Regjeringens forslag til satsing på forskning, se kap. 1.2 Forskning og utvikling i statsbudsjettet.

Også Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forskningsbevilgninger får en betydelig vekst i 2000. Økningen skyldes i hovedsak økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, avkastningen fra det nyopprettede Fondet for forskning og nyskaping (90 mill. kroner), etablering av et senter for fremragende forskning på Fornebu samt utstyrsbevilgninger til realfagsbygget ved NTNU og departementets andel av bevilgningen til prosjektet RiT 2000. Både forskningsfondet og EUs rammeprogram er tiltak som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet forvalter på vegne av flere departementer.

I årene framover vil innpassingen av Regjeringens varslede opptrapping av forskningsinnsatsen bli vurdert i de årlige statsbudsjettene. I denne sammenhengen vil Regjeringen vurdere forskningsfondets størrelse i lys av ambisjonene i St.meld. nr. 39 (1998–99), og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000. Forskningsfondet skal bidra til å realisere overordnete forskningspolitiske prioriteringer og fremme nyskaping gjennom støtten til langsiktig og sektorovergripende forskning.

Regjeringens forslag om å etablere et senter for fremragende forskning på Fornebu vil bidra betydelig til en sterkere satsing på forskning innenfor IKT og vil i tillegg fremme forskning av høy kvalitet. I alt 45 mill. kroner foreslås til dette senteret, hvorav 30 mill. kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har et særlig ansvar for den langsiktige, grunnleggende forskningen, som finansieres i form av de ordinære driftsbevilgningene til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren og i form av faglige bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet har fått ansvar for å fordele avkastningen fra forskningsfondet. Driftsbevilgningene til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren får en viss økning i 2000. Bl.a. for å skjerme forskning ved universiteter og høgskoler har Regjeringen ikke tatt ut full budsjettvirkning for de institusjonene som får reduksjoner i antall studieplasser.

Kvalitet i utdannings- og forskningssystemet

I St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål la Regjeringen en nasjonal strategi for kvalitetutviklingsarbeidet i grunnskolen og videregående opplæring. Den ekstra satsingen på skolen i de neste fire årene er et ledd i arbeidet med å fremme kvalitet i skolen. Regjeringen vil stimulere til lokalt baserte tiltak i arbeidet med kvalitetsutvikling, for på denne måten å skape motivasjon og mangfold og samtidig kunne få innspill og erfaringer til å videreutvikle den nasjonale skolepolitikken. Utvikling av innholdet i skolehverdagen vil stå sentralt. Forskning vil kunne gi nyttig kunnskap i utviklingsarbeidet. Ulike former for skolebaserte vurderinger skal tjene som sporer for kvalitetsutvikling og ikke være et redskap for kontroll. Regjeringen vil arbeide videre med den nasjonale strategien i tråd med Stortingets forutsetninger, og oppfordrer samtidig den enkelte skole, lærebedrift, kommune og fylkeskommune til å ta initiativ til tiltak på kvalitetutviklingsområdet i tråd med disse prinsippene.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å etablere et Nasjonalt utviklingssenter, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99) og St.meld. nr. 28 (1998-99). Regjeringen vil med opprettelsen av sentret legge bedre til rette for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolesektoren, sikre klarere samordning av den statlige innsatsen på skoleområdet og styrke det faglig-pedagogiske rettledningstilbudet.

Departementet vil gjennomføre et handlingsprogram for grunnskolen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene og Foreldreutvalget for grunnskolen, med sikte på å bidra til en felles innsats for kvalitetsutvikling. Handlingsprogrammet er konsentrert om noen prioriterte og vide hovedområder, og gir stort rom for lokal kreativitet og innflytelse.

Den forskningsbaserte evalueringen av Reform 94 har vært en sentral kilde til utvidet kunnskap om utviklingen i videregående opplæring. Evalueringen viser at gjennomstrømningen og gjennomføringen av videregående opplæring er sterkt bedret, at færre foretar omvalg eller avbryter opplæringen, og at det er stor enighet om at hovedmodellen for fagopplæring fungerer bra. Utfordringene i videregående opplæring er nå i hovedsak knyttet til utviklingen av innholdet i og tilretteleggingen av opplæringen. Regjeringen vil bidra til en utvikling der pedagogiske metoder, organisering og styring av opplæringen tilpasses forutsetningene og livssituasjonen til elevene og de voksne utdanningssøkende. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt i samarbeid med alle fylkeskommunene og videregående skoler - prosjektet "Differensiering og tilrettelegging". Regjeringen vil samtidig stimulere til lokale utviklingsprosjekter som kan motivere og stimulere til nye og alternative opplæringsformer. Det vises ellers til St.meld. nr. 32 (1998-99) Videregående opplæring for en nærmere omtale av Reform 94 og utviklingen i videregående opplæring.

Regjeringen ser det som svært viktig at arbeidet med å videreutvikle kvaliteten styrkes og blir en integrert del av virksomheten ved alle institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Kvalitetssikring og evaluering av egen virksomhet er den enkelte institusjons ansvar, og alle universiteter og høgskoler er pålagt å arbeide systematisk for å bedre kvaliteten i utdanning og forskning.

Det er samtidig nødvendig at det på nasjonalt nivå ivaretas et systemansvar, blant annet for utarbeiding av generelle retningslinjer, veiledning og samordning av data. Norgesnettrådet er tillagt et systemansvar for kvalitetssikring ved universiteter og høgskoler, mens Norges forskningsråds evalueringer av forskning i stor grad angår forskningen ved disse institusjonene. Gjennom utvikling av gode kvalitetsutviklingssystemer er det mulig å gi institusjonene en større grad av frihet, samtidig som man opprettholder nasjonale mål for kvalitet i sektoren.

Norges forskningsråd har gjennomført en forskningsbasert evaluering av høgskolereformen, som blant annet viser at reformen foreløpig har hatt større effekt når det gjelder styring og administrasjon enn når det gjelder den faglige virksomheten. Høgskolene må på denne bakgrunn arbeide for å utnytte institusjonenes samlede faglige ressurser bedre for å fremme kvalitet i undervisning og forskning. Rapporten peker også på at høgskolereformen har bidratt til å gjøre høgskolene mer synlige, og at de har fått høyere status både regionalt og nasjonalt. Departementet legger til grunn at reformen gir organisatorisk grunnlag for utvidet selvstyre og økt faglig kvalitet.

Regjeringen har gjennom oppretting av Mjøs-utvalget tatt initiativ til en gjennomgang av universitets- og høgskolesektoren i lys av samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Utvalget skal vie særskilt oppmerksomhet til kvalitetsfremmende tiltak, innenfor så vel utdanning som forskning. Mjøs-utvalget leverer en samlet innstilling 1. april 2000.

Forskningsmeldingen legger stor vekt på å fremme kvalitet i forskningssystemet; bl.a. skal Norges forskningsråd utarbeide en norsk strategi for sentre for fremragende forskning.

Lokalt nyskapings- og utviklingsarbeid

Et flertall av framtidens arbeidsplasser finnes trolig ikke i dag, men må skapes. Dette krever et utdanningssystem som legger vekt på nyskaping. Innhold og arbeidsformer i opplæringen må være tilpasset et samfunn som krever evne til nytenkning og omstilling.

God læring krever engasjement, motivasjon og samhandling både lokalt og sentralt. Regjeringen legger vekt på samspill mellom lokale aktører som grunnlag for utviklingsarbeid og forsøk på kommune- og skolenivå. Regjeringen ønsker vide rammer, enkle sentrale regler og utvidet handlingsrom for lokalt mangfold, og oppfordrer derfor skoleledere, lærere, elever, foresatte og andre til kreativitet og nyskaping innenfor de rammer som ligger i læreplaner, lover og forskrifter. Med hjemmel i opplæringsloven åpnes det også for forsøk som går utover de ordinære rammene i loven. På denne måten kan lokale prosjektideer bidra med nye og alternative løsninger i skolehverdagen, og dermed utvide det lokale handlingsrommet i skolepolitikken.

Regjeringen går inn for en nasjonal satsing på entreprenørskap i opplæringen. Med entreprenørskap menes kompetanse for nyskaping, foretaksvirksomhet og etablering. Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Økt samarbeid mellom skole, lokalsamfunn og næringsliv skal danne grunnlag for aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Entreprenørskapsprosjektet skal bidra til å gi ungdom handlingskompetanse og tro på egne krefter. Elevbedrift er en viktig metode for å realisere og fremme entreprenørskap. Gjennom elevbedrift kan sentrale, felles mål i opplæringen bli realisert.

Regjeringen vil legge til rette for en aktiv lokal bruk av skolene i distriktene som et utgangspunkt for å vitalisere lokalsamfunn. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i denne forbindelse satt i gang et prosjekt med navnet PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi). Prosjektet fokuserer på to hovedområder. Det ene er å se IKT i et distriktsperspektiv, med vekt på utvikling av IKT-baserte læringsressurser og fleksible opplæringstilbud for barn, unge og voksne. Det andre er pedagogisk bruk av IKT, der man vurderer muligheten for nye lærings-, vurderings- og organiseringsformer i lys av prinsippet om tilpasset opplæring.

Det er opprettet en ny hjemmel i lov om universiteter og høgskoler som gir disse mulighet til å søke departementet om dispensasjon for å gjennomføre tidsavgrensede forsøksordninger av pedagogisk eller organisatorisk art. Dette vil gi mulighet til å prøve ut nye styringsordninger, og gi økt omstillingsevne og bedre ressursutnyttelse ved universiteter og høgskoler.

Regjeringen vil gi institusjonene i universitets- og høgskolesektoren økt handlingsrom og ansvar for å videreutvikle studietilbud. Høgskoler og universiteter skal kunne etablere og legge ned studietilbud til og med 30 vekttall, det vil si opp til mellomfag. En forutsetning er at institusjonene følger de fastsatte rutinene for behovsprøving, kvalitetssikring og nasjonal samordning.

Innenfor høgre utdanning i Norge er det etablert en desentralisert utdanningsstruktur med en eller flere høgre utdanningsinstitusjoner i alle landets fylker. Regjeringen ønsker å opprettholde dette desentraliserte utdanningsmønsteret, for på en best mulig måte å gi likhet i adgangen til høgre utdanning, og samtidig sikre en god spredning av kompetanse i landet, jf. St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Dette skal blant annet skje ved å sikre en målrettet fordeling av utdanningsområder, institusjoner og regioner. Institusjonene skal videre gis rammebetingelser og handlingsrom som fremmer deres omstillingsevne og mulighet for nyskaping, slik at de best mulig kan imøtekomme endrede behov for kompetanse og tilpasse studietilbudene til nye grupper av studenter.

Utdanning med verdiperspektiv

De sosiale og kulturelle endringene i samfunnet fordrer en større bevissthet rundt verdier og etiske problemstillinger. Utdannings- og forskningssystemet har et særskilt ansvar for å tydeliggjøre og problematisere etiske aspekter ved ulike saksforhold i opplæringen og i forskningen.

Regjeringen vil, som ledd i et kontinuerlig arbeid med holdninger og verdier, legge vekt på å videreutvikle gode oppvekst- og læringsmiljøer. Dette inngår også som et ledd i Regjeringens satsing på kvalitetsutviklingsarbeid i opplæringen. Læreplanverkene for både grunnskolen og videregående opplæring legger stor vekt på holdninger, verdier og demokratiske arbeidsmåter, i tillegg til et trygt og stimulerende oppvekstmiljø som grunnlag for læring og utvikling. Å bidra til at barn og unge får sosial kompetanse og inkluderende holdninger gjennom kunnskaper og ferdigheter som oppleves meningsfulle og relevante, er et viktig tiltak i skolen for å forebygge negativ atferd, vold og kriminalitet. Arbeidet må skje i tett samarbeid mellom skole, hjem og lokalsamfunn. Et tverrdepartementalt samarbeid for å forebygge og hindre negativ atferd, mobbing og vold i grunnskolen vil bli videreført, og skal etter hvert også omfatte videregående opplæring. Skolemekling lærer elevene å håndtere konfliktsituasjoner på en konstruktiv måte. Regjeringen vil også ta initiativ til at andre yrkesgrupper enn lærere kan delta i arbeidet med å utvikle trygge og trivelige miljøer på skolene og på den måten bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn og unge, se omtalen av satsingen på skolen.

Regjeringen skal i løpet av 1999 legge fram en stortingsmelding om menneskerettigheter. Dette arbeidet ledes av Utenriksdepartementet. I stortingsmeldingen vil det inngå en handlingsplan for informasjon, undervisning og utdanning for å verne og fremme menneskerettighetene i Norge. Handlingsplanen utarbeides på anmodning av Stortinget, se behandlingen av lov om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) i april 1999. I samsvar med Stortingets ønske vil handlingsplanen fokusere på grunn- og etterutdanning i utdanningssystemet, innenfor sosial- og helsesektoren, politiet, fengselsvesenet og dommerstanden med mer. Planen vil også legge vekt på behovet for styrking av forskning på menneskerettighetsområdet og på behovet for kompetanseoppbygging om menneskerettighetene i forvaltningen. Arbeidet med handlingsplanen har vært ledet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og gjennomført i samarbeid med andre fagdepartementer.

Like muligheter i utdanningen

Det er et mål å fremme likestilling i opplæring og utdanning. Utdanningssystemet skal blant annet bidra til en bredere kjønnsmessig rekruttering til ulike stillinger og funksjoner i samfunnet. Departementet har utarbeidet et "Policynotat for likestilling 1999-2001".

Enkelte områder vil det bli lagt særskilt vekt på i likestillingsarbeidet i kommende år. Departementet vil arbeide for å øke jenters og kvinners interesse for og kunnskap om matematikk, naturfag og teknologi, spesielt informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg satses det for å få jenter og gutter til å foreta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Regjeringen vil, i samarbeid med lokale myndigheter og innvandrerorganisasjoner, arbeide videre med en kartlegging av innvandrerkvinners utdanningsnivå, for så å vurdere opplæringstilbud som er tilpasset denne gruppen.

Departementet vil legge fram en likestillingsveiledning for elever i grunnskolen og den videregående skolen. Prinsippene i likestillingsveilederen vil bli fulgt opp i arbeidet med etterutdanning for lærere. Departementet vil sette i gang en utredning i regi av Norges forskningsråd som blant annet skal kartlegge virkninger av eksisterende likestillingstiltak spesielt rettet mot å få flere kvinner inn i vitenskapelige stillinger. Utredningen skal danne grunnlag for bedre målretting av framtidige tiltak.

Det er et utdanningspolitisk mål å gi alle et likeverdig opplæringstilbud. Dette krever blant annet individuell tilpasning for funksjonshemmede med utgangspunkt i læreplaner innenfor de ulike opplæringsområdene. Hovedutfordringen i oppfølgingen av Innst. S. nr. 85 (1998-99) og St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma (1998-2001) er å få til et samarbeid på tvers av faggrenser, etater og sektorer.

Evnen og muligheten til kommunikasjon med andre er grunnleggende for at mennesker skal kunne fungere i samfunnet. I Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede er det på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde derfor lagt vekt på tiltak for voksne med språk- og talevansker, blant annet som en oppfølging av St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Hovedtiltakene på tegnspråkområdet er tverretatlige og utviklingsorienterte.

Hovedmålet om tilgjengelighet til studieplass, studielitteratur og undervisning ligger til grunn for tiltakene innenfor høgre utdanning. Institusjonene er pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede studenter. Innenfor IKT-området er tilgjengelighet til rett type teknologi for funksjonshemmede og den organisatoriske og læringsmessige rammen for bruk av teknologien utfordringer som går på tvers av opplæringsområder og -nivåer.

En helhetlig politikk for funksjonshemmede må også ses i sammenheng med den kommende handlingsplanen for Kompetansereformen og prinsippene for universell til rettelegging.

En oversikt over tiltak for funksjonshemmede på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets områder foreligger nå både i trykt, elektronisk (http://odin.dep.no/kuf/proj/) og punktskriftversjon.

Internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid

Som ledd i arbeidet for kvalitetsutvikling og verdiskaping vil Regjeringen videreføre og styrke et bredt norsk engasjement i internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Gjennom samarbeid i ulike internasjonale organisasjoner, institusjoner, programmer og nettverk, samt gjennom bilaterale kontakter, skapes ny kunnskap og større forståelse mellom mennesker og kulturer. Videreutvikling av utdannings- og forskningsfellesskapet i den nordiske regionen og samarbeid i nærområdene vil være grunnleggende i denne sammenhengen. Samarbeidet skal også utnyttes til å profilere områder der Norge har høy kompetanse og kan hevde seg internasjonalt. Samtidig ønsker Regjeringen at norsk kompetanse og erfaring fra utdanning og forskning skal bidra til demokrati- og samfunnsutvikling i andre land, blant annet gjennom utviklingsbistand og menneskerettsarbeid. Innenfor utdanning vil videreføring og utvikling av EØS-samarbeidet stå særlig sentralt i tiden framover, da andre fase av EUs utdanningsprogrammer - SOKRATES og LEONARDO DA VINCI - skal settes i verk fra og med år 2000. Det vil ventelig i løpet av høsten bli tatt stilling til endring av EØS-avtalen med sikte på EFTA/EØS-deltakelse i de nye programmene. Videre skal det sikres bred norsk deltakelse i internasjonale organisasjoner, nettverk og store fellessatsinger innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Deltakelse i EUs femte rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (1998-2002) under EØS-avtalen vil være et tyngdepunkt i det internasjonale forskningssamarbeidet. Deltakelsen i rammeprogrammet skal bidra både til kvalitetsheving og til økt innsats på prioriterte forskningsområder.

Kirken mot et nytt årtusen

Den norske kirke står overfor betydelige utfordringer i en tid som preges av økt religiøst og kulturelt mangfold, men også med fornyet interesse for tradisjon og kulturarv. Tusenårsskiftet aktualiserer de kristne verdier og tradisjoner som har vært og er bærende i vårt samfunn. Tusenårsskiftet utfordrer til refleksjon omkring eget religiøst ståsted og inspirerer til åndelig fornyelse.

Det er Regjeringens målsetting at kristen tro, tradisjon og verdigrunnlag holdes levende i vårt samfunn. Møtet med andre religioner og kulturer fordrer at kirken er bevisst sin egenart, samtidig som den evner å møte mennesker med annen tro i samtale om veier til fredelig sameksistens og toleranse.

Pilegrimsmotivet vil stå som et samlende motiv for Den norske kirke ved tusenårsskiftet. Det er en utfordring for kirken at den med utgangspunkt i sin egenart som bekjennende, åpen og inkluderende folkekirke – er i stand til å komme det søkende og vandrende mennesket i møte, og ta imot de mennesker som ønsker å ha tilhørighet til kirken og delta i gudstjenester og menighetsliv.

Det er i denne sammenheng en avgjørende forutsetning at kristen kunnskap blir formidlet til nye generasjoner. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede spørsmål omkring de rettslige og økonomiske rammer for kirkens dåpsopplæring. Det er Regjeringens målsetting at utredningsarbeidet skal lede fram mot fornyet satsing på dåpsopplæringen, slik at den kan inkludere alle kirkens døpte medlemmer.

Økt kirkelig selvstyre som følge av de siste års kirkelige reformer stiller nye krav til kirken som organisasjon. Ikke minst gjelder dette kirken lokalt. I den videre utvikling av kirken må de tilsatte sikres gode arbeidsvilkår, og det må legges til rette for et godt samvirke mellom prester og andre tilsatte, kirkens rådsorganer, frivillige medarbeidere og frivillige kristelige organisasjoner.

Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2000

Regjeringens forslag til bevilgning til kirke-, utdannings- og forskningsformål utgjør 38 275,1 mill. kroner. Dette er en økning på 4,3 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Regjeringen foreslår 225 mill. kroner i en ekstra satsing på skolen, i første omgang med særskilt vekt på å utvikle ungdomsskoletrinnet, se omtale under "Regjeringen satser på skolen".

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til etablering av to nye grunnkurs innenfor media- og kommunikasjonsfag og merkantile fag innenfor videregående opplæring fra høsten 2000. Bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere foreslås redusert, og det innføres delvis egenbetaling.

I forbindelse med gjennomføringen av Kompetansereformen foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 180 mill. kroner, se omtalen under overskriften "Regjeringen satser på livslang læring".

Budsjettforslaget innebærer en reduksjon på om lag 1 750 studieplasser. Det har vært en nedgang i søkningen til høgre utdanning i de siste årene. I budsjettforslaget er derfor studenttallene redusert med om lag 2 400 samlet ved universitetenes allmennfakulteter og ved vitenskapelige og statlige høgskoler. Ved private høgskoler er tallet på studieplasser med tilskudd redusert med 70. Regjeringen har i forslaget til budsjett for år 2000 prioritert å opprette om lag 760 nye studieplasser for å videreføre studieplasser og økt opptak, i hovedsak innenfor IKT-utdanninger og helse- og omsorgsfag. I tillegg er institusjonenene pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser til utdanninger under oppbygging. For å tilføre institusjonene midler til gjennomføring av omstillingstiltak ved de fagmiljøene som får redusert studenttall, er det lagt til grunn at korresponderende budsjettreduksjoner ved inndragning av studieplasser eller ved pålagt omdisponering av kapasitet gjennomføres slik at bevilgningen per gjenværende studieplass isolert sett øker. Det er videre prioritert å avsette 20 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak. Det er satt av 15 mill. kroner til å dekke merkostnader ved å gi høyt prioriterte utdanninger som desentraliserte tilbud i distriktene.

Departementets forskningsbevilgninger får i 2000 en betydelig økning. Innenfor kategori 07.70 Forskning skyldes økningen i hovedsak avkastningen på 90 mill. kroner fra det nyopprettede Fondet for forskning og nyskaping samt økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning. Økte bevilgninger vil således særlig tilgodese henholdsvis langsiktig, grunnleggende forskning og internasjonalt forskningssamarbeid. Regjeringen vil i de årlige statsbudsjettene vurdere forskningsfondets størrelse i lys av ambisjonene i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000.

I forbindelse med IT-Fornebu vil Regjeringen bidra til etablering både av et Senter for fremragende forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi på Fornebu, og til etablering av "Bedriftsuniversitetet", et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF om bedriftsrettet etter- og videreutdanning. Til sammen 45 mill. kroner er avsatt til dette på departementets budsjett.

Det foreslås en styrking av Statens lånekasse for utdanning knyttet til administrasjon av fastrenteordningen og tilbakebetalingssiden, og for å øke servicenivået og tilgjengeligheten for brukeren.

For Den norske kirke innebærer forslaget til driftsbevilgning til presteskapet en reell styrking med ca. 6 mill. kroner. Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført med 110 mill. kroner. Statstilskuddet til Den norske sjømannsmisjon er ført opp med en økning på nær 30 pst. i forhold til 1999. Tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak har økt fra 20 mill. kroner i 1999 til 25 mill. kroner i 2000.

1.2 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Innledning

I Norge ble det brukt 18 mrd. kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 1997. FoU-utgiftene utgjør dermed 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet. Til sammenlikning var OECD-gjennomsnittet på om lag 2,2 pst., mens gjennomsnittet for de nordiske landene var ca. 2,7 pst. FoU-statistikken for 1997 viser at offentlige kilder finansierer 42,5 pst. av den samlede innsatsen til FoU i Norge, mens næringslivet står for 48,7 pst. og utenlandske kilder ca. 9 pst.

Regjeringen fremmet i juni 1999 en stortingsmelding om forskning (St.meld.nr.39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille). Meldingen trekker opp mål, gir prioriteringer og varsler tiltak for norsk forskning for den nærmeste femårsperioden.

Regjeringens målsetting er å styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at Norge i løpet av fem år kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP. I årene framover vil innpassingen av den varslede opptrappingen bli vurdert i de årlige statsbudsjettene.

En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover er styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. I tillegg vil myndighetene prioritere økt forskningsinnsats på fire tematiske områder: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder.

Forskning er et virkemiddel som kan brukes innenfor alle sektorer, og ansvaret for den offentlig finansierte forskningen er fordelt mellom de ulike departementene. Det vises derfor til departementenes egne budsjettproposisjoner for en mer detaljert gjennomgang av Regjeringens satsing på forskning.

Anslag over FoU-bevilgninger i statsbudsjettet

Den årlige statsbudsjettanalysen som utarbeides av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), viser at om lag 130 kapitler i statsbudsjettet i større eller mindre grad blir brukt til å finansiere forskning. Med utgangspunkt i NIFUs data, som angir hvilken andel av bevilgningene som nyttes til FoU, kan man beregne et anslag over statsbudsjettets samlede FoU-utgifter.

Forslaget til statsbudsjett for 2000 angir et samlet anslag for bevilgning til forskning på om lag 11,4 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 6,8 pst. sammenliknet med vedtatt budsjett for 1999.

Tabell: Anslag over bevilgningene til forskning over statsbudsjettet (mill. kroner)

				Korrigert for midler som statlige inst. også inntektsfører
Departement	Blå bok 1999	Forslag 2000	Endring 1999/ 2000 (i pst.)	Blå bok 1999	Forslag 2000	Endring 1999/ 2000 (i pst.)
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet	5 714	6 139	7,4	4 404	4 779	8,5
Miljøverndepartementet	380	387	1,8	380	387	1,8
Landbruksdepartementet	351	372	6,0	351	372	6,0
Fiskeridepartementet	510	592	16,1	393	461	17,3
Nærings- og handelsdepartementet	1 170	1 241	6,1	1 167	1 237	6,0
Olje- og energidepartementet	246	328	33,3	245	326	33,1
Forsvarsdepartementet	483	480	-0,6	483	480	-0,6
Sosial- og helsedepartementet	523	535	2,3	523	535	2,3
Arbeids- og administrasjons-departementet	302	293	-3,0	302	293	-3,0
Forskning ellers	954	994	4,2	934	966	3,4
Sum	10 633	11 361	6,8	9 182	9 836	7,1

De årlige statsbudsjettanalysene måler forskningsbevilgningene på statsbudsjettets utgiftsside. For statlige institusjoner som er pålagt bruttobudsjettering, betyr dette at det også inngår utgifter som er finansiert av eksterne kilder – herunder oppdragsinntekter og tilskudd fra Norges forskningsråd. Slike midler føres også på institusjonenes inntektskapitler. Mesteparten av de midlene Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bevilger til Forskningsrådet til forskningsformål, vil for eksempel bli overført til universiteter og høgskoler. Midlene blir derfor utgiftsført to ganger – én gang over Forskningsrådets budsjett og én gang over universitetenes eller høgskolenes utgiftsbudsjetter. Korrigert for bruttobudsjettering er det samlede bevilgningsanslaget ca. 9,8 mrd. kroner, noe som gir en økning på 7,1 pst.

Regjeringens prioriteringer i 2000-budsjettet

Prioriteringene i 2000-budsjettet tar utgangspunkt i målsettingene i stortingsmeldingen om forskning. I 2000 vil den langsiktige, grunnleggende forskningen bl.a. bli styrket gjennom avkastningen fra det nyopprettede Fondet for forskning og nyskaping, jf. kap. 286. Regjeringen vil i de årlige statsbudsjettene vurdere fondets størrelse i lys av Regjeringens ambisjoner i forskningsmeldingen, og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000.

For å stimulere til mer forskning av høy kvalitet vil Regjeringen etablere et senter for fremragende forskning på Fornebu, se omtale under kap. 281. Sentret blir finansiert over budsjettene til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet, og vil også være et viktig ledd i en styrking av forskning knyttet til IKT. En økning i øvrige bevilgninger til IKT-forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett bidrar også til en slik styrking.

Økningen i bevilgninger til Forskningsrådet over budsjettene til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet skal i særlig grad bidra til å styrke forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, og for Olje- og energidepartementets bevilgning også de tiltakene som er skissert i energimeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (1998-99).

Som en styrking av marin forskning og utvikling foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner til første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy. Bevilgningene til Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning øker også. Fiskeridepartementet arbeider med en ordning for en lovhjemlet FoU-avgift for å fremme den næringsrettede marine FoU-aktiviteten.

Forskningsrådets bevilgninger til medisinsk og helsefaglig forskning fra Sosial- og helsedepartementet får en viss økning i 2000. I tillegg styrkes innsatsen i forhold til Telemedisinsk senter i Tromsø.

Fortsatt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning skal bidra både til målet om kvalitetsheving og til å realisere deler av innsatsen på de prioriterte områdene. Se kap. 288 post 73 for omtale av rammeprogrammet.

For å få ned kostnadene på norsk sokkel og øke konkurransedyktigheten i norsk petroleumsnæring, er det i 1999 startet opp et samarbeidsprogram innenfor prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren med deltakelse fra oljeselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøer og myndighetene – Demo 2000. Bevilgningen i 1999 er på 100 mill. kroner og foreslås videreført i 2000, jf. kap. 2441 i Olje- og energidepartementets fagproposisjon.

De direkte bevilgningene til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren får en viss økning i 2000. Økningen skyldes bl.a. utstyrsmidler til realfagsbygget ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og departementets andel av bevilgningen til prosjektet RiT 2000 samme sted. Selv om Regjeringen foreslår å etablere om lag 760 nye studieplasser, i hovedsak innenfor IKT og helse- og omsorgsfag, medfører nedgangen i antall søkere til høgre utdanning at antall studieplasser for øvrig foreslås redusert. For å sikre institusjonene nødvendige muligheter for omstilling og unngå at reduksjonene rammer prioriterte forskningsfelter, ønsker Regjeringen ikke å ta ut full budsjettvirkning for de institusjonene som får reduksjoner i antall studieplasser.

Endringer i driftsbevilgningene til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren har i hovedsak vært knyttet til antall studieplasser, som hadde sterk vekst fram til annen halvdel av 1990-årene for deretter å stabilisere seg. Grunnforskningens langsiktige karakter krever en større grad av stabilitet i rammebetingelsene, også i perioder med varierende studenttall. For å ivareta dette hensynet har Regjeringen i St.meld. nr. 39 (1998–99) foreslått å innføre en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler, basert på en beregningsmodell som i større grad legger vekt på forskning. Konkretisering av finansieringsmodellen må gjøres i samarbeid med de berørte institusjonene.

Regjeringen vil fortsatt arbeide for styrket samarbeid og kunnskapsformidling mellom de ulike deltakerne i kunnskapssystemet: mellom bedrifter, offentlige institusjoner, organisasjoner, forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler. Norges forskningsråd spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Innsatsen for brobygging mellom næringsliv og forskning vil bli styrket i 2000, bl.a. gjennom økte bevilgninger til FORNY-programmet over budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd forvalter midler fra i alt 15 departementer. Forskningsrådets generelle midler til forskningsformål viste totalt sett en nominell vekst på 2,6 pst. fra 1998 til 1999. Veksten skyldtes i hovedsak at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler til grunnforskning økte med ca. 10 pst. Rådets generelle midler til forskningsformål ligger på om lag samme nominelle nivå som i etableringsåret 1993, men reelt sett er bevilgningene redusert med ca. 16 pst. i forhold til 1993. De spesielle midlene til forskningsformål, som departementene har øremerket forskningsprogrammer og andre tiltak, er imidlertid reelt sett nesten fordoblet i perioden 1993–99, og utgjør i 1999 ca. 425 mill. kroner av Forskningsrådets totale budsjett på ca. 2,9 mrd. kroner. I tillegg har Forskningsrådet fått en del nye oppgaver, bl.a. når det gjelder kanalisering av basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Tabell: Fordeling av bevilgninger på 1999-budsjettet til Norges forskningsråd, fordelt på områdene (i mill. kroner)

Departement	Totalt	Bioprod./ foredling	Industri/ energi	Kultur/ samfunn	Medisin/ helse	Miljø/ utvikl.	Naturv./ teknologi	Annet1)
Kirke-, utdannings- og forskningsdep.2)	712,3	18,5	1,0	240,4	103,0	43,0	228,0	78,4
Nærings- og handelsdep.	817,5	25,7	447,1	27,9	8,1	0,5	300,6	7,6
Olje- og energidep.	162,8		89,8	5,1		10,0	57,9
Fiskeridep.	185,0	177,1	2,0			3,7		2,2
Landbruksdep.	267,7	239,8		12,7	0,4	13,7		1,2
Miljøverndep.	186,8		16,9	5,6	2,0	161,7		0,6
Arbeids- og adm.dep.	20,2		0,3	19,8
Barne- og familiedep.	16,4			14,0	0,8	1,7
Finansdep.	7,7			5,1	2,0	0,6
Justisdep.	1,0			1,0
Kommunal- og regionaldep.	76,0	4,0	54,2	13,4	4,4
Kulturdep.	1,9			1,9
Samferdselsdep.	52,7		28,8	12,6	0,3		11,0
Sosial- og helsedep.	86,7		4,5	17,2	61,0	1,0	3,0
Utenriksdep.	57,0			7,6		49,4
Diverse inntekter	57,2	8,6	17,7	16,2	3,9	0,7	2,9	7,2
Totalt	2 708,8	473,7	662,2	400,5	185,8	285,9	603,4	97,2

Kilde: Norges forskningsråd. (Revidert per 1. september 1999.)
1) Midler til tverrgående strategiarbeid, informasjon, vitenskapelig utstyr m.m.
2) I tillegg er det bevilget 164,5 mill. kroner til administrasjon over budsjettet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Budsjettforslag for 2000

Nærings- og handelsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet står til sammen for nesten 90 pst. av departementenes bevilgninger til Norges forskningsråd. Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte generelle bevilgninger fra disse departementene i 2000. Korrigert for tekniske endringer vil bevilgningene fra disse seks departementene få en samlet nominell økning på ca. 4,5 pst. i forhold til 1999. Videre har Forskningsrådet fått ansvaret for å fordele avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping. Hvis avkastningen legges til de generelle bevilgningene, blir veksten ca. 8,7 pst.

Tabell: Generelle bevilgninger til Norges forskningsråd (i 1000 kr)

Kap./post	Departement	Blå bok 1999	Forslag 2000
285/52 og 55	Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet	770 914	782 249
920/50	Nærings- og handelsdepartementet	809 000	860 800
1830/50	Olje- og energidepartementet	157 000	189 500
1023/50	Fiskeridepartementet	182 000	179 500
1137/50	Landbruksdepartementet	110 657	116 302
1410/51 og 52	Miljøverndepartementet	97 274	102 952
286/50	Avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping	–	90 000
Sum		2 126 845	2 321 303

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets faglige bevilgning til Norges forskningsråd skal sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen samt tilstrekkelig og effektiv forskerrekruttering av høy kvalitet. Bevilgningen vil i 2000 beløpe seg til 612,3 mill. kroner. Dette er en nominell økning på ca. 1 pst. i forhold til året før. Forskningsrådet skal i 2000 i enda større grad enn tidligere legge vekt på kvalitet ved fordeling av faglige bevilgninger. I tillegg foreslås en bevilgning til administrasjon på 169,9 mill. kroner.

Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til Forskningsrådet får en nominell vekst på 6,4 pst. Innenfor den næringsrettede IT-forskningen vil både den strategiske og den brukerstyrte forskningen bli styrket. Prioriterte innsatsområder er mikroteknologi, bl.a. bygging av et mikroteknologilaboratorium i Gaustadbekkdalen, og satsingsområder som er utpekt i Næringsrettet IT-plan (1998–99) Norge – en utkant i forkant. I tillegg til IT vil det bli satset på bioteknologi og innovasjonssystemer.

Olje- og energidepartementets bevilgning til Norges forskningsråd over kap. 1830 post 50 foreslås økt nominelt med 14,5 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999, når det korrigeres for tekniske endringer. Bevilgningsøkningen er en oppfølging av St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken, og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi, som er skissert som et satsingsområde i St.meld. nr. 39 (1998–99). I tillegg til Olje- og energidepartementets bevilgning over kap. 1830 mottar Forskningsrådet forskningsmidler til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten over kap. 2441 post 50. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 100 mill. kroner i 2000.

Fiskeridepartementets bevilgning til Norges forskningsråd får en liten nominell reduksjon i forhold til 1999. I tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 51 (1997–98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring og Fiskeridepartementets strategiplan "FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport", vil forskning som er rettet mot utvikling av markedskunnskap, produkt- og prosessutvikling og bedre utnyttelse av råstoffet, blant annet gjennom marin bioteknologi, fortsatt være prioriterte felter innenfor marin FoU i 2000.

Landbruksdepartementets generelle bevilgning til Norges forskningsråd i 2000 får en økning på 5,1 pst. i forhold til 1999. Landbruksdepartementet har trukket opp fem prioriterte områder for landbruksforskningen, se Langtidsplanen for landbruksforskning 1998–2005. Særskilte satsingsområder i år 2000 på kap. 1137 post 50 er utviklingen i distriktene og forskning på skog, skogindustri og arealressurser. Mat og helse er et viktig tema, sammen med dyre- og plantehelse, jf. St.meld. nr. 40 (1996–97).

Miljøverndepartementets generelle bevilgning til Norges forskningsråd i 2000 får en nominell økning på 5,8 pst. i forhold til 1999. Økningen skyldes i stor grad oppfølging av satsingen på forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi som er foreslått i St.meld. nr. 39 (1998-99). Det finansieres forskning innenfor nesten alle departementets resultatområder, men sterkest vekt legges på forskning innenfor klimaendringer, vern og bruk av biologisk mangfold samt helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping skal bidra til å realisere både styrkingen av den langsiktige, grunnleggende forskningen i kunnskapsallmenningen generelt, og de mer langsiktige delene av de fire brede tematiske satsingene: marin forskning, IKT, medisin og helse og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi.

I tillegg får Forskningsrådet bevilgninger fra en rekke departementer som er øremerket spesielle forskningsprogrammer og institutter.

For øvrig vises det til omtale av Norges forskningsråd under kategori 07.70.

1.3 Miljø

Økt kunnskap om sammenhenger i naturen, om konsekvenser av menneskelig atferd for naturens tåleevne og om samfunnssystemers virkning på naturressursene er nødvendige dersom morgensdagens miljøproblemer skal kunne møtes på en bedre måte. Forskning og utdanning er sentrale virkemidler for å utvikle og formidle denne kunnskapen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har arbeidet med området miljø og utvikling gjennom flere år. Det er utviklet en strategi for miljø og utvikling i utdanningssektoren. Strategien blir evaluert i løpet av 1999. På bakgrunn av evalueringsrapporten vil departementet vurdere videre strategier og tiltak. Det skal utarbeides en miljøhandlingsplan for utdanningssektoren som legges fram høsten 2000.

Strategien er fulgt opp ved at:

• miljø og utvikling er nedfelt i læreplanene for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring
• det er utviklet veiledninger for tverrfaglig og handlingsrettet miljøopplæring som gir rom for elevers medvirkning i lokalt miljøvernarbeid
• Norge deltar i den internasjonale grønt flagg-kampanjen
• Norge deltar i flere internasjonale miljøundervisningsprogrammer
• miljø og utvikling er integrert i rammeplanen for lærerutdanningen
• miljø og utvikling er prioritert i universitets- og høgskolesektoren

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med andre departementer utviklet et "Nettverk for miljølære" for å integrere miljøundervisning i skolen i tråd med læreplanene. Departementet vil arbeide videre med dette, blant annet gjennom tverrfaglige prosjekter.

Miljøforskning har i de siste ti årene vært et prioritert forskningsområde. Det har gitt økte ressurser, sterke forskningsmiljøer og nyttige resultater. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger ellers vekt på å ivareta behovet for langsiktig og tverrfaglig kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging.

1.4 Nytt økonomiregelverk

Departementet har redegjort for oppfølgingen av økonomiregelverket i St.prp. nr. 1 for de seneste årene. I det siste året har det vært lagt vekt på å fullføre de igangsatte prosesser når det gjelder:

• innlemming i statens konsernkontoordning og overgang til nye økonomisystemer
• fastsettelse av nytt regelverk på departementets ansvarsområde
• styrking av tilskuddsforvaltningen

Innlemming i statens konsernkontoordning og overgang til nye økonomisystemer

For Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde er det valgt løsninger som innebærer at størstedelen av virksomhetene i universitets- og høgskolesektoren selv tar ansvaret for hele regnskapsføringen, mens de fleste av de øvrige virksomhetene benytter skattefogdene som regnskapssentral.

I universitets- og høgskolesektoren er overgangen til nye økonomisystemer nå fullført. Konsernkontoordningen er innført ved alle institusjonene i sektoren unntatt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Lønnsutbetalingene ved Universitetet i Oslo (UiO) går også utenom konsernkontoordningen. Skattefogdene er lønnssentral for de fleste av de statlige høgskolene.

Innføringen av nye regnskapssystemer ved UiO og NTNU har ført til betydelige problemer og Riksrevisjonen har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å bekrefte regnskapene til UiO og NTNU for 1998. I forbindelse med innføring av nye systemer ved de statlige høgskolene har det oppstått flere vanskeligheter med regnskapsføringen. Etter Riksrevisjonens vurdering gir den dokumentasjonen som er framlagt, ikke grunnlag for å godkjenne kontantregnskapene til høgskolene i Akershus, Buskerud, Stavanger og Østfold. Det vises til nærmere omtale under kategori 07.60 Høgre utdanning om departementets videre oppfølging.

De øvrige virksomhetene med eget system er Norges forskningsråd og Statens lånekasse for utdanning. Skattefogden er lønnssentral for Lånekassen. Forskningsrådet ble innlemmet i konsernkontoordningen høsten 1998, mens Lånekassen planlegger innføring av nytt system og overgang til konsernkontoordning høsten 1999. De siste av virksomhetene som skal benytte skattefogdene som regnskapssentral, vil etter planen innføre nytt system i løpet av 1999. Flere bispedømmeråd, hvor skattefogden er regnskapsfører, har hatt problemer med regnskapsavlegget for 1998. Riksrevisjonen peker i sine antegnelser på det ansvar virksomhetsledelsen har for at regnskapet avlegges i rett tid og i samsvar med regelverket. Departementet vil innskjerpe overfor virksomhetene det ansvar de har med bakgrunn i Riksrevisjonens bemerkninger.

Departementet er regnskapsfører for Foreldreutvalget for grunnskolen. Sysselmannen på Svalbard er regnskapsfører for presten på Svalbard. NTNU er regnskapsfører for Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som virksomhet gikk over til nytt system og innlemming i konsernkontoordningen 1. mai 1999, og har Statens forvaltningstjeneste som regnskapssentral.

Fastsettelse av nytt regelverk på departementets ansvarsområde

Som omtalt i tidligere budsjettproposisjoner har departementet valgt en inndeling av instruksverket i tre nivåer, der nivå en gjelder departementet som overordnet organ, nivå to gjelder regler fra departementet til virksomhetenes ledelse, og nivå tre gjelder virksomhetsinternt regelverk. Departementet fastsetter regelverket på nivå en og to.

Ny hovedinstruks for departementet (nivå en) ble fastsatt 15. juli 1999. Med få unntak er det fastsatt regelverk på nivå to for alle departementets underliggende virksomheter.

Arbeid med instrukser og regelverk på nivå tre skjer i hovedsak i regi av den enkelte virksomhet. Utarbeidelsen og fastsetting av dette må ses i sammenheng med overgangen til nytt økonomisystem og innlemming i konsernkontoordningen. Framdriften i dette arbeidet vil derfor være noe forskjellig mellom virksomhetene, avhengig av når overgang til nye systemer ble gjennomført. Departementet følger opp dette, og har sammen med et eksternt konsulentselskap hatt en oppfølging i forhold til høgskolene.

Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren skal ha utarbeidet nytt internt regelverk innen årsskiftet 1999/2000.

Styrking av tilskuddsforvaltningen

Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddsordningene på departementets ansvarsområde, og har hatt en prosess med utarbeidelse av retningslinjer for den enkelte tilskuddsordning eller grupper av tilskuddsordninger i samsvar med de nye bestemmelsene i økonomiregelverket. Retningslinjer for store deler av tilskuddsordningene er nå fastsatt. Departementet arbeider med fastsetting av retningslinjer for de resterende tilskuddsordningene.

1.5 Organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å opprette et Nasjonalt utviklingssenter for skoleverket, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99). Sentret vil starte opp sin virksomhet fra 1. august 2000. Departementet vil komme tilbake til budsjettmessige og andre forhold knyttet til etableringen av Nasjonalt utviklingssenter i en egen stortingsproposisjon tidlig i år 2000.

Under behandlingen av St.meld. nr. 18 (1997-98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk ga Stortinget sin tilslutning til å overføre sekretariatet i Samisk utdanningsråd (SUR) til Sametinget og samtidig legge ned rådsfunksjonen. Overføringen planlegges gjennomført fra 1. januar 2000. Utgifter til videreføring av aktivitetene for SUR vil fra 1. januar 2000 bli nettobudsjettert under ny post 50, som blir tildelt Sametinget. 19 faste og to midlertidige stillinger overføres i denne sammenheng til Sametinget.

1.6 Bruk av stikkordet "kan overføres"

Under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslås det at stikkordet "kan overføres" knyttes til følgende poster utenom postgruppe 30–49:

Tabell: Bruk av stikkordet "kan overføres" utenom postgruppe 30–49 (i 1 000 kr)

Kap	Post	Benevnelse	Overført 31.12.98	Forslag 2000
221	60	Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge	7 631	23 758
221	63	Tilskudd til skolefritidsordninger	645	299 089
221	68	Det samiske utdanningsområdet	281	25 133
228	21	Spesielle driftsutgifter	2 776	274 032
229	62	Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler	96 944	100 000
243	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	–	10 000
244	70	Tilskudd til lærebøker mv.	23 491	35 522
249	21	Spesielle driftsutgifter	–	106 523
259	21	Spesielle driftsutgifter	–	50 000
270	75	Tilskudd til bygging av studentboliger	10 852	82 571
281	60	Tilskudd RiT 2000	–	122 700
283	72	Internasjonale samarbeidsprosjekter	40	42 797
288	73	EUs rammeprogram for forskning	50 991	485 695
294	79	Til disposisjon for departementet	70	500
299	79	Til disposisjon for felleskirkelige tiltak	–	25 000

I forhold til 1999 er det gjort følgende endringer:

• Ny post kap. 259 post 21 Spesielle driftsutgifter.
• Ny post kap. 270 post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger erstatter kap. 291 post 75.
• Ny post kap. 228 post 21 Spesielle driftsutgifter.
• Ny post kap. 249 post 21 Spesielle driftsutgifter.

1.7 Oversikt over budsjettforslaget for Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet

Utgifter

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fordelt på utgiftskapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
200	Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)	168 887	153 658	155 755	1,4
203	Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)	144 519	131 759	135 758	3,0
204	Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)	0	0	4 830	—
206	Samisk utdanningsadministrasjon	22 802	23 676	23 525	-0,6
210	Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg	88 139	73 779	94 945	28,7
	Sum kategori 07.10	424 347	382 872	414 813	8,3
221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)	1 248 200	1 136 508	1 107 715	-2,5
222	Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)	46 823	47 968	47 392	-1,2
228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)	133 348	135 837	274 032	101,7
229	Andre formål i grunnskolen	499 974	559 966	628 165	12,2
	Sum kategori 07.20	1 928 345	1 880 279	2 057 304	9,4
231	Tilskudd til videregående opplæring	238 238	258 160	292 698	13,4
232	Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)	134 429	163 002	147 318	-9,6
234	Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger	371 199	403 279	386 036	-4,3
235	Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 3235)	28 997	0	0	—
238	Kvalitetsutvikling i videregående opplæring	84 022	79 720	80 898	1,5
239	Andre formål i videregående opplæring	149 742	151 960	157 205	3,5
	Sum kategori 07.30	1 006 627	1 056 121	1 064 155	0,8
240	Private skoler mv.	883 403	972 259	1 061 557	9,2
243	Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)	740 421	743 288	757 245	1,9
244	Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)	122 885	80 091	85 596	6,9
249	Andre tiltak i utdanningen	53 695	53 094	130 229	145,3
	Sum kategori 07.40	1 800 404	1 848 732	2 034 627	10,1
250	Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere (jf. kap. 3250)	392 923	445 719	0	-100,0
251	Voksenopplæring i studieforbundene	191 476	209 507	0	-100,0
252	Fjernundervisning (jf. kap. 3252)	38 447	38 796	0	-100,0
253	Folkehøgskoler	327 051	356 313	371 303	4,2
254	Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)	0	0	615 825	—
255	Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 3255)	32 344	44 301	0	-100,0
256	Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256)	0	0	65 635	—
258	Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen	0	0	89 035	—
259	Kompetanseutviklings- programmer	0	0	50 000	—
	Sum kategori 07.50	982 241	1 094 636	1 191 798	8,9
260	Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)	2 459 137	2 603 874	2 625 213	0,8
261	Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)	1 452 948	1 481 615	1 549 674	4,6
262	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap 3262)	1 770 975	1 843 396	2 057 080	11,6
263	Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)	819 616	830 709	859 592	3,5
264	Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)	180 065	161 304	179 319	11,2
265	Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)	41 524	42 102	44 928	6,7
268	Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)	79 143	81 546	87 187	6,9
269	Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)	82 973	85 795	89 385	4,2
270	Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter	0	0	283 753	—
273	Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)	131 138	137 372	143 075	4,2
274	Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)	5 111 161	5 331 048	5 550 044	4,1
278	Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)	490 242	474 137	498 685	5,2
279	Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)	206 182	193 960	205 402	5,9
280	Riksbibliotektjenesten (jf. kap. 3280)	20 469	0	0	—
281	Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)	726 876	654 952	643 298	-1,8
282	Privat høgskoleutdanning	314 254	344 088	359 581	4,5
	Sum kategori 07.60	13 886 703	14 265 898	15 176 216	6,4
283	Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)	309 421	301 347	318 130	5,6
285	Norges forskningsråd	783 778	770 914	782 249	1,5
286	Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)	0	0	90 000	—
287	Forskningsinstitutter og andre tiltak	83 911	110 731	115 447	4,3
288	Internasjonale samarbeidstiltak	443 956	445 538	587 207	31,8
	Sum kategori 07.70	1 621 066	1 628 530	1 893 033	16,2
291	Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter	252 202	281 574	0	-100,0
2410	Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)	13 403 101	13 415 320	13 552 295	1,0
	Sum kategori 07.80	13 655 303	13 696 894	13 552 295	-1,1
294	Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)	257 200	256 142	267 825	4,6
295	Presteskapet (jf. kap. 3295)	533 329	535 857	562 441	5,0
297	Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)	38 552	24 395	23 136	-5,2
299	Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)	21 459	30 100	37 445	24,4
	Sum kategori 07.90	850 540	846 494	890 847	5,2
	Sum programområde 07	36 155 576	36 700 456	38 275 088	4,3

Utgifter under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fordelt på postgrupper

								(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse		Regnskap 1998	Blå bok 1999		Forslag 2000		Pst. endr. 1999/2000
01-29	Driftsutgifter		15 780 229	15 986 248		16 787 179		5,0
30-49	Nybygg, anlegg mv.		508 842	596 762		697 602		16,9
50-59	Overføringer til andre statsregnskaper		741 108	869 335		998 486		14,9
60-69	Overføring til kommunesektoren		2 432 194	2 437 860		2 573 142		5,5
70-89	Overføring til private		10 216 571	10 444 043		10 432 471		-0,1
90-99	Utlån, avdrag mv.		6 476 632	6 366 208		6 786 208		6,6
	Sum programområde 07		36 155 576	36 700 456		38 275 088		4,3

Inntekter

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fordelt på inntektskapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
3200	Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)	2 778	800	822	2,8
3203	Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)	14 213	6 146	11 247	83,0
3204	Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)	0	0	100	—
3206	Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 206)	2 160	1 261	0	-100,0
3221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)	5 900	5 914	5 914	0,0
3222	Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)	1 577	321	330	2,8
3228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 228)	165	0	0	—
3232	Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)	13 811	7 268	7 471	2,8
3235	Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 235)	1 872	0	0	—
3243	Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)	54 274	28 773	35 075	21,9
3244	Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)	18 288	12 665	15 229	20,2
3250	Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere (jf. kap. 250)	21 895	44 726	0	-100,0
3252	Fjernundervisning (jf. kap. 252)	1 634	723	0	-100,0
3254	Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254)	0	0	28 568	—
3255	Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 255)	2 403	2 573	0	-100,0
3256	Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256)	0	0	19 744	—
3260	Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)	637 005	573 143	575 564	0,4
3261	Universitetet i Bergen (jf. kap. 261)	395 632	357 635	357 639	0,0
3262	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)	351 818	326 411	327 445	0,3
3263	Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)	191 810	161 874	162 547	0,4
3264	Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)	35 766	17 240	19 387	12,5
3265	Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)	5 546	3 157	4 661	47,6
3268	Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)	13 203	11 301	12 505	10,7
3269	Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)	2 191	1 475	1 483	0,5
3273	Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)	4 147	2 971	3 042	2,4
3274	Statlige høgskoler (jf. kap. 274)	452 850	366 843	384 911	4,9
3278	Norges landsbrukshøgskole (jf. kap. 278)	178 716	160 318	185 563	15,7
3279	Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)	78 666	66 706	74 685	12,0
3280	Riksbibliotektjenesten (jf. kap. 280)	7 120	0	0	—
3281	Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)	584	2 759	2 836	2,8
3283	Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)	132 754	112 731	123 767	9,8
3286	Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)	0	0	90 000	—
3287	Forskningsinstitutter og andre tiltak	15	0	0	—
5310	Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)	3 926 518	3 496 800	4 302 426	23,0
5617	Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)	3 954 109	4 895 000	3 583 000	-26,8
3294	Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)	25 591	5 677	5 836	2,8
3295	Presteskapet (jf. kap. 295)	22 710	17 054	17 531	2,8
3297	Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)	10 401	8 888	7 389	-16,9
3299	Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)	21 459	30 100	37 445	24,4
	Sum programområde 07	10 589 581	10 729 253	10 404 162	-3,0

Inntekter under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fordelt på postgrupper

								(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998		Blå bok 1999		Forslag 2000		Pst. endr. 1999/2000
01-29	Salg av varer og tjenester mv.	2 613 602		2 284 156		2 343 408		2,6
30-49	Inntekter i samband med nybygg, anlegg mv.	21 935		50		12 750		25 400,0
50-89	Skatter, avgifter og andre overføringer	4 132 235		5 059 047		3 868 004		-23,5
90-99	Utlån, avdrag mv.	3 821 809		3 386 000		4 180 000		23,4
	Sum programområde 07	10 589 581		10 729 253		10 404 162		-3,0

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen