Programkategori 07.20 Grunnskolen

De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres i hovedsak i rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette gjelder også driftsmidlene til gjennomføring av Reform 97. Programkategori 07.20 omfatter følgende bevilgninger til grunnskolen:

• tilskudd til grunnskolen, bl.a. virkemiddeltiltak i Nord-Norge, tilskudd til skolefritids-ordninger, leirskoleopplæring, undervisning i finsk som andrespråk, opplæring for språklige minoriteter, kommunale musikk- og kulturskoler og det samiske utdanningsområdet
• statens grunnskoler og grunnskoleinternat
• kvalitetsutvikling i grunnskolen, herunder kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet, utviklingsarbeid og forsøk
• andre formål i grunnskolen, bl.a. utgifter til avgangsprøven, tilskudd til midlertidige lokaler og kompensasjon for investeringskostnader i forbindelse med Reform 97

Programkategori 07.20 Grunnskolen fordelt på utgiftskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)	1 248 200	1 136 508	1 107 715	-2,5
222	Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)	46 823	47 968	47 392	-1,2
228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)	133 348	135 837	274 032	101,7
229	Andre formål i grunnskolen	499 974	559 966	628 165	12,2
	Sum kategori 07.20	1 928 345	1 880 279	2 057 304	9,4

Programkategori 07.20 Grunnskolen fordelt på inntektskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
3221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)	5 900	5 914	5 914	0,0
3222	Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)	1 577	321	330	2,8
3228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 228)	165	0	0	—
	Sum kategori 07.20	7 642	6 235	6 244	0,1

Budsjettforslag for 2000 – prioriteringer

Budsjettåret 2000 er det første året i en fireårig periode der satsingen i første omgang konsentreres om utviklingen av ungdomstrinnet. Den foreslåtte økning av bevilgningen på kap. 228 vil i hovedsak gå til kompetanseutvikling for lærere og til forsøk. I forslag til bevilgning inngår blant annet:

• 45 mill. kroner til kompetanseutvikling i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), se omtale i hovedinnledningen og kap. 249
• 50 mill. kroner til å prøve ut permisjons- og hospiteringsordninger for lærere
• 25 mill. kroner til utvikling av lærerrollen ved bruk av andre yrkesgrupper i skolen
• 14 mill. kroner til forsøk med annen fordeling av timeressurser

Det er også bevilget midler til forskning, forsøk og utvikling av IKT som pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen over kap. 249.

De foreslåtte ekstrabevilgninger skal i første rekke komme ungdomstrinnet til gode. Det kan også være aktuelt å benytte noe midler til enkelte tiltak på barnetrinnet og i videregående opplæring.

I tillegg til dette videreføres 72 mill. kroner til generell kompetanseutvikling i grunnskolen. Dermed vil den samlede statlige satsingen på kompetanseutvikling for lærere mer enn dobles.

Utover dette skyldes veksten i budsjettet også at tilskudd til kompensasjon for midlertidige lokaler er foreslått bevilget med 100 mill. kroner i år 2000, jf. kap. 229 post 62.

I skoleåret 1999-2000 er de nye læreplanverkene (L97 og L97 Samisk) innført for alle trinn i grunnskolen. I forbindelse med Reform 97 gis det statlig tilskudd over dette departements budsjett til investeringer, kompensasjon for midlertidige lokaler, kompetanseutvikling og skolefritidsplasser.

Mål for grunnskolen

Alle barn og unge skal få grunnskoleopplæring av høy kvalitet.

Delmål:

1. Opplæringen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet.
2. Elevene skal, uavhengig av kjønn, foreldrenes økonomi og bosted, få en likeverdig opplæring som er tilpasset evner, forutsetninger og kulturell og språklig bakgrunn.
3. Elevene skal ha et trygt og godt lærings- og oppvekstmiljø, og det skal være et godt samarbeid mellom hjem og skole.

Elevenes læring skal stå i sentrum for all kvalitetsutvikling. Skolen og klasserommet er de sentrale arenaer for å skape en god skole for elevene. Departementet vil derfor legge til rette for kontinuerlig utvikling av den kvaliteten som er knyttet til arbeidet i skolehverdagen. Kvalitetsutvikling i grunnskolen vil si å utvikle virksomheten i samsvar med lov, læreplanverk og andre forskrifter, tilpasset lokale og individuelle behov.

Departementet vil gjennom samarbeid med aktører lokalt og sentralt utvikle kvaliteten i opplæringen ved bruk av lokalt forankret kompetanseutvikling, forsøks- og utviklingsarbeid, vurdering og rapportering.

Når det gjelder grunnskoleopplæring for voksne, vises det til programkategori 07.50.

I. Opplæringen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet

Tilstandsvurdering

I St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål ble ulike sider ved grunnskoletilbudet gjennomgått og vurdert. Meldingen peker på de store utfordringer og forbedringsområder som finnes i grunnskolen. Hovedutfordringen blir nå å innrette innsatsen for kvalitetsutvikling slik at den når fram til eleven og får innvirkning på det daglige arbeidet i skolen. Flertallet i komiteen sluttet seg til hovedintensjonen i meldingen, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99).

Tilstandsrapportene for 1998-99 fra statens utdanningskontorer viser at kommunene er opptatt av kvaliteten på opplæringstilbudet. Noen kommuner har arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling gjennom flere år, mens andre er i startfasen. Kvalitetsbegrepet oppfattes ulikt, og det velges ulike strategier. De fleste framhever skolebasert vurdering, planleggings-, veilednings- og rapporteringsrutiner og kompetanse- og ledelsesutvikling som virkemidler i arbeidet med kvalitetsutvikling. Noen kommuner og skoler gjennomfører brukerundersøkelser.

Kommunene rapporterer at så godt som alle lærere i 1998 deltok i kompetanseutvikling knyttet til innføringen av læreplanverket, og at det også er gjennomført tiltak i 1999. Rapportene viser at lærerne i gjennomsnitt deltok i kompetanseutvikling i om lag to uker. Dette bekreftes av en spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning som ble gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO våren 1999. Rundt 200 mill. kroner (kommunale og statlige midler) ble brukt til kompetanseutvikling i 1998, og det anslås et tilsvarende beløp for 1999.

Kommuner, statens utdanningskontorer og departementet vurderer det som positivt at universiteter og høgskoler i økende grad bistår kommunene i arbeidet med kompetanseutvikling.

På oppdrag av departementet gjennomførte Statistisk sentralbyrå i 1998 første del av en kartlegging av lærerkompetansen i grunnskolen. Kartleggingen omfattet fagene matematikk, natur- og miljøfag og tilvalgsspråk. En mer inngående analyse vil bli presentert når hele kartleggingen er gjennomført, men for fagene matematikk og natur- og miljøfag er resultatene i store trekk i overensstemmelse med resultatene fra Third International Mathematics and Science Study (TIMSS) i 1995.

Tilnærmet alle kommuner rapporterer at det i 1998 ble gjennomført kompetanseutvikling for skoleledere knyttet til programmet LUIS (Ledelsesutvikling i skolen), og at så godt som alle skoleledere deltok. Arbeidet er videreført i 1999. Rapportene fra kommunene og FAFO-undersøkelsen viser at skoleledere bruker mer tid på kompetanseutvikling enn lærere. Program for etterutdanning i samsvar med nasjonale kompetansemål for skoleledelse er under utvikling.

Som ledd i innføringen av L97 Samisk har det vært et nært samarbeid mellom kommuner i det samiske forvaltningsområdet, Statens utdanningskontor i Finnmark, Samisk utdanningsråd (SUR) og departementet. Det er lagt til rette for samarbeid med høgskoler og universiteter om kompetanseutvikling i fag i L97 Samisk. SUR har i samarbeid med departementet utarbeidet veiledningsmateriell for kommuner og skoler. Etter departementets vurdering er det lagt et godt grunnlag for lokal videreutvikling av kompetanse knyttet til L97 Samisk, utviklingsarbeid og forsøk.

Det er gjennomført en kartlegging av arbeidet med innføringen av L97 for døve som får opplæring i bostedsskoler. Denne vil bli fulgt opp av departementet.

Arbeidet med entreprenørskap i opplæring og utdanning har vært noe ulikt ivaretatt i kommunene, men i noen regioner har det vært stor aktivitet med etablering av elevbedrifter mv. Våren 1999 lanserte fem departementer "Entreprenørskap på timeplanen" med sentrale og regionale konferanser, noe som blant annet har ført til en styrking av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Dette vil bli videreført i et treårig utviklingsprosjekt.

Det var per 6. september 1999 solgt lærebøker til grunnskolen for totalt 566,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til samme tid i 1998 på 9,8 pst. Årsaken til økningen kan skyldes at det er dyrere lærebøker for de høyere klassetrinn. Høsten 1999 er det 4., 7. og 10. klassetrinn som tar i bruk nye læreplaner.

Strategier og tiltak

Lov, læreplanverk og andre forskrifter skal sikre at barn og unge får opplæring i samsvar med de målene som er fastlagt. Det lokale handlingsrommet åpner samtidig for mangfold og individuell og lokal tilpasning. Departementet starter i år 2000 med en betydelig satsing på å videreutvikle en god, kvalitetsbevisst og tidsmessig offentlig skole, der hovedvekten skal ligge på utvikling av ungdomstrinnet og lærerrollen. Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen vil også være et satsingsområde.

Som en oppfølging av Innst. S. nr. 214 (1998-99 ) til St.meld. nr. 28 (1998–99) Mot rikare mål vil departementet sette i gang et handlingsprogram for forsøks- og utviklingsarbeid i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene og Foreldreutvalget for grunnskolen. Siktemålet er å bidra til en felles innsats for kvalitetsutvikling i skolen.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om rekruttering til læreryrket.

Lærerrollen må videreutvikles og tilpasses samfunnsutviklingen slik at kompetansen samsvarer med behovene. Departementet vil gi støtte til permisjonsordninger slik at lærerne får reell mulighet til å fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse. Lærere på ungdomstrinnet skal få mulighet til å utvikle praktisk kjennskap til nærings- og arbeidsliv, blant annet gjennom hospitering.

Departementet vil stimulere til forsøk for å få erfaring med samarbeid mellom lærere og andre yrkesgrupper i skolen og å prøve ut ulike måter å fordele timeressurser på. Forsøkene hjemles i forsøksparagrafen i opplæringsloven og gjeldende avtale mellom departementet og organisasjonene.

For å bidra til en relevant og aktuell opplæring som er tilpasset ulikheter i elevenes bakgrunn og forutsetninger, blir det lagt til rette for aktiv bruk av data og Internett i opplæringen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) skal brukes slik at den åpner for variasjon og tilpasning, lettere innhenting av informasjon og utnytting av nettbasert kommunikasjon. Departementet vil derfor stimulere kommuner og de enkelte skoler til å engasjere seg målrettet i kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk på dette området.

Med utgangspunkt i satsingsområdene og erfaringer med kompetanseutvikling og utviklingsarbeid ved innføringen av Reform 97 utarbeider departementet en langsiktig strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen. Departementet vil legge til rette for kvalitetsutvikling der lokale, regionale og nasjonale tiltak virker sammen.

I tilknytning til innføringen av læreplanverket for grunnskolen er det utviklet et system for gjennomføring av kompetanseutvikling som blir videreført og videreutviklet. Det blir lagt vekt på brukertilpasset og fleksibel kompetanseutvikling knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen og videreutvikling av faglig kompetanse – herunder organisering, arbeidsmåter og vurdering. Nettverk av fagmiljøer for etter- og videreutdanning i fagene blir videreutviklet.

Kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK) skal gjennomføres i perioden 2000-02. Målgruppene er faglig ansatte i PP-tjenesten og skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring, både på skolenivå og på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, jf. kap. 243. Gjennomføringen må ses i sammenheng med lokalt utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk differensiering og tilpasset opplæring. En tar sikte på å etablere samarbeid med tilsvarende prosjekter i videregående opplæring, blant annet for å få til bedre sammenheng for elevene i et 13-årig skoleløp.

Program for skoleledelse (LUIS) revideres og videreføres.

Departementet har tatt initiativ til et utviklingsprosjekt over tre år (1999-2001), rettet mot å sette entreprenørskap på dagsordenen i grunnskolen og i videregående opplæring. Formålet er at tiltak som fremmer entreprenørskap, skal innarbeides i kommunale og fylkeskommunale handlingsplaner, se også omtale under kap. 228.

Det er et mål å styrke arbeidet med elevvurdering og skolevurdering. Departementet ser det som viktig å videreføre utvikling av vurderings- og prøveformer som ivaretar bredden i målene i læreplanverket. Det vil også bli lagt vekt på å utarbeide veilednings- og støttemateriell til hjelp for lærerne i den løpende vurderingen av elevene.

Nye prøveformer for skriftlige og muntlige avgangsprøver knyttet til L97 og L97 Samisk tas i bruk fra og med 2000. Som det er redegjort for i St.prp. nr. 1 (1997-98), vil departementet åpne for lokale forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet. Som oppfølging av St.meld. nr. 23 (1997-98 ) og St.meld. nr. 28 (1998-99) skal det som en prøveordning gjennomføres bruk av kartleggingsprøver i lesing på 2. og 7. klassetrinn.

Departementet vil videreutvikle bruken av IKT i arbeidet med skolevurdering ved å opprette en nasjonal, elektronisk ressursbank og møteplass for skoler og kommuner. Ressursbanken skal være tilknyttet Skolenettet og gi tilgang til relevant informasjon og praktiske hjelpemidler til nytte for systematisk egenvurdering og kvalitetsutvikling.

Departementet vil gjennomføre et treårig nasjonalt prosjekt med bredt sammensatte grupper av veiledere som skal gå inn og delta som samtalepartnere og ressurspersoner for skolers og kommuners arbeid med vurdering og kvalitetsutvikling. Prosjektet skal følges opp av et uavhengig forskningsmiljø.

Departementet vil arbeide aktivt for å videreføre og styrke det nordiske og internasjonale samarbeidet på opplæringsområdet. Deltakelse i OECDs PISA-program (Programme for International Student Assessment) videreføres, jf. kap. 228.

II. Elevene skal, uavhengig av kjønn, foreldrenes økonomi og bosted, få en likeverdig opplæring som er tilpasset evner, forutsetninger og kulturell og språklig bakgrunn

Tilstandsvurdering

Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringslova), med tilhørende forskrift, trådte i kraft 1. august 1999.

I skoleåret 1998-99 var det drøyt 569 000 elever i grunnskolen, om lag 11 000 flere enn i 1997-98. Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå vil antall barn i grunnskolealder øke med om lag 7 000–8 000 årlig fram mot år 2005, da en forventer i underkant av 615 000 barn i grunnskolealder.

Tabell: Elever, klasser og årsverk i grunnskolen fra 1980-81 til 1998-99 ¹⁾>

År	Elever	Klasser	Årsverk 2)	Elever per klasse	Elever per årsverk	Årsverk per klasse
1980-81	591 323	28 574	43 400	20,7	13,6	1,5
1990-91	471 779	24 692	47 000	19,1	10,0	1,9
1996-97	486 739	24 529	50 000	19,8	9,8	2,0
1997-98 3)>	558 247	28 228	55 800	19,8	10,0	2,0
1998-99	569 044	28 645	58 600	19,9	9,7	2,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
1) Tabellen omfatter statlige, kommunale og private grunnskoler. Elever og klasser ved norske grunnskoler i utlandet og kommunale, fylkeskommunale og statlige spesialskoler og institusjonsskoler er ikke med i tabellen.
2) Omfatter også administrativt personale. Fra og med 1994-95 inkluderer tallene også årsverk for assistenter. I 1998-99 utgjorde årsverk til administrativt personale om lag 8 pst. og assistentene om lag 6 pst. av totalt antall årsverk.
3) Den sterke veksten i elevtall, klasser og årsverk fra 1996-97 til 1997-98 skyldes hovedsakelig skolestart for seksåringene.

Norge har fortsatt en desentralisert skolestruktur. Siden skoleåret 1980-81 har endringer i skolestrukturen ført til at det er blitt færre små skoler, mens antallet mellomstore skoler har økt. Gjennomsnittlig klassestørrelse og elever per årsverk gikk ned fra 1980-81 til 1990-91, men har siden holdt seg på om lag samme nivå. I skoleåret 1998-99 ble 5,9 pst. av lærerårsverkene i kommunale grunnskoler utført av personer uten godkjent lærerutdanning, mot 5 pst. i 1997-98 og 3 pst. i 1996-97. I tillegg er det registrert en økning i bruken av assistenter i de senere årene.

Figur: Elever og skoler etter skolestørrelse, skoleåret 1998-99

Andel skoler etter skolestørrelse	Andel elever etter skolestørrelse

Kilde: SSB, GSI

Fra skoleåret 1997-98 til 1998-99 ble det registrert 31 nedlagte og 35 opprettede skoler. ti av de registrerte nedlagte skolene hadde mer enn 100 elever i skoleåret 1997-98. I disse tilfellene er det som regel tale om organisatoriske endringer, for eksempel at kombinerte barne- og ungdomsskoler erstattes av rene barne- eller ungdomsskoler.

I skoleåret 1998-99 var 39 pst. av skolene i Norge fådelte, men elevene ved disse skolene utgjorde bare 12 pst. av samlet antall elever i grunnskolen.

I skoleåret 1998-99 var det 3 205 offentlige og 72 private grunnskoler med statlig tilskudd i Norge. Ved de private skolene var det 8 975 elever, noe som utgjorde 1,5 pst. av totalt antall elever i grunnskolen, jf. kap. 240.

Kommuneregnskapene viser at de totale driftsutgiftene til grunnskolen i 1997 var om lag 22 mrd. kroner, en reell vekst på om lag 1,4 mrd. kroner siden 1996. Gjennomsnittlige driftsutgifter per elev var 43 300 kroner, et nivå som har holdt seg stabilt i perioden 1994-1997. Lønnsutgiftene som andel av de totale driftsutgiftene har ligget stabilt på mellom 82 og 83 pst. i de siste ti år.

Tabell: Klassestørrelse og ressursbruk i kommunene i 1997 gruppert etter antall elever i kommunen. (1997-kroner)

Elever i kommunen 1>	Antall kommuner	Antall elever 2>	Elever per klasse	Driftsutgifter per elev	Driftsutgifter per klasse
Samlet	435	549 467	19,8	43 300	859 200
< 300	109	19 782	13,7	59 800	825 900
300–699	137	62 721	16,8	50 300	843 200
700–2 399	137	169 511	19,4	42 400	822 900
2 400–9 999	47	183 262	21,1	40 600	857 100
10 000 >	5	114 191	22,3	42 100	948 500

Kilde: SSB, GSI
1) Elevtall skoleåret 1998-99.
2) Elev- og klassetallet, som inngår i driftsutgifter per elev og per klasse, er vektet med 20/38 fra skoleåret 1996-97 (vår 97) og 18/38 fra skoleåret 1997-98 (høst 97).

Tabellen viser at gjennomsnittlig klassestørrelse øker med elevtallet i kommunene. Driftsutgifter per klasse er høyest for de fem største kommunene, mens driftsutgiftene per elev er høyest for de minste kommunene med lavest gjennomsnittlig klassestørrelse. Ressursbruken har vært relativt stabil i de ulike kommunegruppene i perioden 1993-97.

Tabell: Årstimer til ulike undervisningsformål som prosent av minstetimetallet

			1996-97	1997-98	1998-99
Minstetimetall			100,0	100,0	100,0
Delingstimer utenom tilvalgsfag/valgfag			19,2	24,0	24,1
Delingstimer til tilvalgsfag/valgfag			2,8	2,7	2,5
Spesialundervisning etter enkeltvedtak			21,9	21,7	22,1
Norsk- og morsmålsundervisning for språklige minoriteter			7,6	7,8	7,9
Annet			20,3	20,2	23,1
SUM			171,8	176,4	179,7

Kilde: SSB, GSI

Tabellen viser hvilke læretimer som brukes i skolen i tillegg til ordinær undervisning, som andel av minstetimetallet. Som tabellen viser, bruker skolen nesten 80 pst. flere læretimer enn minstetimetallet.

Om lag 34 600 elever fikk spesialundervisning etter enkeltvedtak i skoleåret 1998-99, dvs. i overkant av 6 pst. av det totale elevtallet. Fortsatt er to av tre elever som får spesialundervisning gutter. Ressurser til spesialundervisning og delingstimer utenom tilvalgsfag utgjorde samlet et tillegg på 46,2 pst. i forhold til minstetimetallet i skoleåret 1998-99, se tabellen over.

Det er store fylkesvise og kommunale variasjoner i bruken av lærerressurser til spesialundervisning og til deling av klasser utenom tilvalgsfag. Utdanningskontorenes tilstandsrapporter viser imidlertid at ressursbruken til spesialundervisning har vært stabil i de siste årene. Andelen elever som får spesialundervisning i kommunene, varierer fra noe under 1 pst. til over 20 pst.

Mange kommuner arbeider aktivt med å dreie ressurstildelingen slik at spesialundervisning etter enkeltvedtak først og fremst brukes når det foreligger særlige og omfattende behov for spesiell tilrettelegging. Dette er i tråd med departementets ønsker. Stortinget har sluttet seg til omfordeling av kompetanse og ressurser fra nasjonale kompetansesentra til den lokale PP-tjenesten, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98). Dette innebærer at kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste har blitt styrket med nye fagstillinger fra 1. august 1999, jf. kap. 243.

Det var ifølge Grunnskolens informasjonssystem 875 elever som skoleåret i 1998-99 hadde samisk som undervisningsspråk, fordelt på 21 skoler. I tillegg undervises det i samisk ved 90 skoler. Opplæringsloven utvider rettighetene til opplæring i samisk i grunnskolen og gir Sametinget myndighet til å fastsette læreplaner for bestemte deler av opplæringen. I samsvar med redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (1998-99) har departementet satt i gang et prosjekt om sørsamisk opplæring, med sikte på å utvikle alternative opplæringsformer til internat. Statens utdanningskontor i Nordland er gitt i oppdrag å gjennomføre utviklingsarbeidet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med de berørte utdanningskontorene, Samisk utdanningsråd, hjemstedsskolene og de eksisterende internatskolene, se kap. 249.

I skoleåret 1998-99 var det 35 900 elever i grunnskolen som hadde annet morsmål enn norsk og samisk. Dette er en økning på 2 800 elever, eller 8 pst., fra skoleåret 1997-98. Denne elevgruppen representerer over 130 ulike språkgrupper, og utgjør om lag 6 pst. av det samlede elevtallet i grunnskolen. I Oslo var om lag 28 pst. av elevene fra denne gruppen, mens andelen i de øvrige fylker var på mellom 1 og 7 pst. Disse elevenes andel har økt i alle fylker, men antall årstimer til særskilt norsk- og morsmålsopplæring for denne gruppen har imidlertid gått noe ned fra skoleåret 1997-98 til 1998-99. Tilstandsrapportene for 1998-99 viser at kommunene har lagt forholdene godt til rette for å kunne gjennomføre morsmålsopplæring, men problemet er ofte at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte morsmålslærere.

Strategier og tiltak

Departementet er opptatt av kommunenes generelle økonomiske rammevilkår og følger nøye med i arbeidet med utvikling av nytt bosettingskriterium i inntektssystemet, bl.a. fordi dette kan ha konsekvenser for grendeskolenes situasjon. Departementet vil følge med i kommunenes ressursinnsats til grunnskoleformål, med vekt på å analysere forskjeller i ressursinnsats kommunene imellom. Departementet ønsker også å følge med i utviklingen i kommunenes utgifter på enkeltområder som inventar, utstyr og aktiviteter knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Mulighetene for dette bedres gjennom innføringen av rapporteringssystemet KOSTRA for kommune og stat. Fra regnskapsåret 2001 vil alle kommunene rapportere etter dette systemet, jf. også St.meld. nr. 28 (1998–99). Departementet vil fortsatt følge utviklingen i egenbetaling.

Departementet arbeider for å gi skolene mer forutsigbare kostnader ved bruken av Internett, se omtale under kap. 249. Arbeidet med å utvikle elektroniske læremidler videreføres og utvides. Departementet viderefører arbeidet med rammeavtaler for utstyr og programvare og setter i verk en ordning for overføring av brukt utstyr til skolene fra næringslivet, jf. kap. 249.

Som nevnt under delmål I vil det i forbindelse med satsingen på grunnskolen bli satt i verk forsøk for å prøve ut ulike modeller for tildeling av timer til skolene, slik at tildelingen i større grad blir knyttet til elevtallet på hvert årstrinn. Formålet er å stimulere til større fleksibilitet i organiseringen av opplæringen og å jevne ut forskjeller i lærertetthet mellom små og store klasser. Forsøket vil omfatte ungdomstrinnet i 10–15 kommuner. På grunnlag av erfaringene fra forsøket vil departementet vurdere videre oppfølging, jf. St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål.

Departementet vil følge opp arbeidet med den omfordelingen av kompetanse og ressurser fra nasjonale kompetansesentre til lokal PP-tjeneste som er gjennomført med virkning fra 1. august 1999, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98 ) og kap. 243.

Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om lovfestet rett til opplæring i punktskrift våren 2000, jf. Innst. O. nr. 70 (1997-98).

Fra skoleåret 2000-01 vil departementet etablere en ny tilskuddsordning for opplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Det vil bli utarbeidet en læreplan for morsmålsopplæring på barnetrinnet og for språklig fordypning i morsmål som tilvalg på ungdomstrinnet, jf. Innst. S nr. 110 (1998-99) og St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring i grunnskolen. Utviklingsarbeid rettet mot elever med annet morsmål enn norsk og samisk vil bli prioritert.

Departementet har merket seg den store innsatsen mange kommuner har gjort for å tilrettelegge skoleanleggene ute og inne, og vil stimulere til videreutvikling av gode skoleanlegg, bl.a. gjennom den årlige "Skolebyggprisen" og gjennom utarbeidelse av informasjonsmateriell.

På bakgrunn av Innst. O. nr. 70 (1997-98) om lov om grunnskolen og videregående opplæring har departementet utredet spørsmålet om ulykkesforsikring for elever i grunnskole og elever og lærlinger i videregående opplæring, jf. programkategori 07.30.

Departementet vil i 2000 legge fram en likestillingsveiledning for elever i grunnskolen og den videregående skolen. Veiledningen vil bli fulgt opp blant annet gjennom etterutdanning for lærere.

III. Elevene skal ha et trygt og godt lærings- og oppvekstmiljø, og det skal være et godt samarbeid mellom hjem og skole

Tilstandsvurdering

Skolen er en sentral del av barns og unges oppvekstmiljø. Skolens viktigste oppgave i arbeidet med å forebygge vold og mobbing, rusmisbruk og rasisme er å fremme den sosiale kompetansen og den generelle trivsel og trygghet. Mange skoler har utarbeidet handlingsplaner mot mobbing og vold og jobber med holdningsskapende og forebyggende arbeid på området. Tiltak mot rusmisbruk og rasisme inngår ofte som en del av tiltakene mot vold og mobbing.

Departementet samarbeider med andre departementer og etater om ulike tiltak for å styrke læringsmiljøet og øke trivselen i skolene, bl.a. gjennom innføring av skolemekling i alle landets skoler, styrking av elevmedvirkningen gjennom elevrådsarbeid og demokratiutvikling i skolen, oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I samarbeid med ulike instanser har departementet også deltatt i arbeidet med å utvikle tiltak knyttet til trafikkopplæring og trafikksikkerhet på skoleveien. Disse tiltakene har særlig vært rettet mot skolestart.

Arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet er nedfelt i læreplanverkenes del om prinsipper og retningslinjer for opplæringen. Kommunene har sammen med den enkelte skole ansvar for å bl.a. legge til rette for et godt læringsmiljø, noe som omfatter både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet.

Foreløpige tall fra opptaket til skolefritidsordningen høsten 1999 viser en svak nedgang i antall barn sammenliknet med høsten 1998. Sammenliknet med høsten 1997 er imidlertid årets foreløpige anslag noe høyere. Når det gjelder de foreløpige tall for foreldrebetaling kan disse også indikere noe høyere maksimumssatser for foreldrebetaling høsten 1999 enn høsten 1998.

Våren 1998 nedsatte departementet en arbeidsgruppe som blant annet fikk i oppgave å utarbeide modeller for framtidig innhold og organisering av musikk- og kulturskolene. Utredningen fra arbeidsgruppen har nettopp vært ute på høring. Utviklingsprogrammet "Positivt skolemiljø", der formålet er å bedre samarbeidet mellom grunnskoler, musikk- og kulturskoler, skolefritidsordningene og det lokale musikk- og kulturlivet, er gjennomført i fire nye fylker i skoleåret 1998-99.

Læreplanverket for grunnskolen gir forpliktende retningslinjer for samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldrene har ansvaret for barns og ungdoms oppdragelse og opplæring, men skolen skal hjelpe og støtte foreldrene i utøvelsen av foreldreansvaret. Det er derfor viktig å styrke foreldrenes direkte medvirkning og innflytelse i skolen. Dette er ivaretatt i opplæringsloven. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ble fra og med 1. januar 1999 organisert som eget forvaltningsorgan, jf. kap. 204.

Strategier og tiltak

Det er et mål å stimulere kommunene til å engasjere seg i arbeidet med å gjøre de trivselsfremmende tiltakene til en del av skolens kultur. Kommunene vil bli oppfordret til å videreføre arbeidet med handlingsplaner for å forebygge mobbing og vold i skolen. Departementet vil samarbeide med statens utdanningskontorer om informasjonstiltak og kompetanseutvikling for regionale ressurspersoner på dette området. Programmet for skolemekling vil bli videreført i samarbeid med Justisdepartementet. Departementet vil fortsette samarbeidet med aktuelle instanser knyttet til trafikkopplæring og trafikksikkerhet på skoleveien.

Departementet vil følge situasjonen i skolefritidsordningen gjennom tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer.

Musikk- og kulturskolen i kommunene bør samarbeide nært med skoleverket og det lokale musikk- og kulturlivet. Det er en målsetting å stimulere kommunene til å videreutvikle dagens tilbud til også å omfatte andre kulturuttrykk. Departementet vil i samarbeid med andre instanser og på grunnlag av arbeidsgruppens innstilling og høringsuttalelsene utarbeide en publikasjon om musikk- og kulturskoler.

Departementet vil fortsatt bidra til å styrke hjem – skole-samarbeidet. Lokalt må dette skje gjennom god gjensidig informasjon, gjennom dialog mellom lærer og foreldre og gjennom de formelle arbeidsorganene – Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget ved hver skole. Departementet samarbeider med Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) om et treårig informasjonsprosjekt som omfatter åtte kommuner. Prosjektet går ut på å gi systematisk informasjon og skolering til foreldre og skoler som grunnlag for å videreutvikle et godt samarbeid mellom hjem og skole og gjennom det bidra til at intensjonene i lov og læreplan realiseres. Det vil bli produsert materiell og gjennomført kurs og samlinger både for medlemmer av rådsorganene, tillitsvalgte foreldre, klassestyrere og foreldre generelt knyttet til den enkelte prosjektskole. Prosjektet er en oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen. Erfaringer som gjøres ,skal videreformidles til kommuner over hele landet.

Departementet vil videreføre det holdningsskapende arbeidet i grenseområdet mot Russland.

Programkategori 07.20 Grunnskolen fordelt på postgrupper
					(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01-29	Driftsutgifter	207 527	217 655	351 352	61,4
60-69	Overføring til kommunesektoren	1 717 457	1 652 421	1 695 463	2,6
70-89	Overføring til private	3 361	10 203	10 489	2,8
	Sum kategori 07.20	1 928 345	1 880 279	2 057 304	9,4

I forhold til 1999 er det gjort følgende endringer:

• Økningen på postene 01–29 skyldes i hovedsak økt satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen.
• Økningen på 60-postene skyldes i hovedsak forslag til bevilgning til kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler.
• Økningen på postene 70–89 skyldes prisjustering.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)

Kapitlet omfatter tilskudd til:

• virkemiddeltiltak i Nord-Norge
• grunnskoleopplæring i landsdekkende institusjoner
• Fjellheimen leirskole
• skolefritidsordninger
• undervisning i finsk som andrespråk
• opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen
• leirskoleopplæring
• kommunale musikk- og kulturskoler
• det samiske utdanningsområdet

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	6 187	6 690	6 747
60	Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres	16 027	23 758	23 758
61	Tilskudd til institusjoner	31 773	32 734	32 734
62	Tilskudd til Fjellheimen leirskole	3 594	3 682	3 682
63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres	456 404	314 000	299 089
64	Tilskudd til undervisning i finsk	2 510	5 849	5 849
65	Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen	597 613	609 462	599 635
66	Tilskudd til leirskoleopplæring	22 057	21 700	20 700
67	Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning	85 559	86 800	83 500
68	Det samiske utdanningsområdet, kan overføres	26 476	25 133	25 133
70	Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene	0	6 700	6 888
	Sum kap. 221	1 248 200	1 136 508	1 107 715

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen har i 1998 gått til om lag 60 tiltak i forbindelse med utviklingen av grunnskolen i de tre nordligste fylkene.

Bevilgningen skal bidra til å utvikle grunnskolen i utsatte områder i Nord-Norge, og er en del av virkemiddelordningen, jf. post 60.

For 2000 foreslås om lag samme bevilgning som for 1999. Bevilgningsforslaget vil derfor gi rom for tiltak i samme omfang som i 1999.

Post 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres

Dagens virkemiddelordning gjelder fra 1. august 1998 til 31. juli 2003.

Målet er å bidra til et godt opplæringstilbud for elevene i Nord-Norge ved at flest mulig skoler har lærere med godkjent utdanning, og ved at skolen styrkes i utsatte områder.

Andelen lærere med godkjent utdanning i Nord-Norge steg fra skoleåret 1994-95 til skoleåret 1996-97, særlig i Troms og Finnmark. Fra 1997-98 til 1998-99 økte imidlertid andelen ufaglærte lærere i Nordland med 0,5 pst. (til 8,3 pst.), i Troms med 1,9 pst. (til 7,6 pst.) og i Finnmark 2,8 pst. (til 11,3 pst.). Andelen lærere uten godkjent utdanning økte på landsbasis med 1,1 pst. i samme periode, til 5,9 pst.

264 lærere fordelt på virkemiddelskoler i 36 kommuner fikk lønnstillegg etter denne ordningen høsten 1998. Dette er en betydelig økning i antall lærere med lønnstillegg i forhold til året før. Økningen skyldes i stor grad at ordningen med studiepermisjon er avviklet i den nye virkemiddelordningen. Høsten 1998 var ti lærere i lønnet permisjon etter den tidligere virkemiddelordningen.

Budsjettforslaget for 2000 er basert på tall for skoleåret 1998-99 fra GSI over andelen lærere uten godkjent utdanning. Dette bestemmer antall virkemiddelskoler i 1999-2000. Det er regnet med at antall virkemiddelskoler og antall lærere med lønnstillegg vil stige noe høsten 2000.

Post 61 Tilskudd til institusjoner

Målet er at elever som er på institusjoner med hele landet som opptaksområde, får grunnskoleopplæring uten at dette medfører arbeidskrevende gjesteelevoppgjør for vertskommunene.

I skoleåret 1998-99 ble det gitt tilskudd til opplæring ved ti institusjoner fordelt på seks fylker. Omfanget av opplæringen ved disse institusjonene har vært på om lag samme nivå som i skoleåret 1997-98.

For 2000 vil ordningen omfatte tilskudd til opplæring på samme nivå som for 1999.

Post 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole

Målet med ordningen er å gi barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemming eller lærevansker et leirskoleopphold, gjennom å gi tilskudd til drift av Fjellheimen leirskole. Leirskolen finansierer driften ved statstilskudd, egenbetaling fra deltakerne og et bidrag fra Engerdal kommune.

Deltakerantallet ved leirskolen er relativt stabilt. I 1998 var det 1 000 elever på skolen.

Budsjettforslaget for 2000 er basert på et uendret aktivitetsnivå og omfatter grunntilskudd og tilskudd per deltaker. Deltakertilskuddet per person er foreslått til kr 1 250.

Post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn kan få et omsorgs- og aktivitetstilbud før og etter skoletid i alle kommuner, ved å gi tilskudd til drift av skolefritidsordninger.

Høsten 1999 viser foreløpige tall en gjennomsnittlig reduksjon i antall skolefritidsplasser på om lag 4 pst. fra høsten 1998, men en tilsvarende økning fra høsten 1997. Fra våren 1998 til våren 1999 økte antall plasser i skolefritidsordningen med 7,4 pst. Samtidig er antall skoleelever i 1.-4. klasse stabilt. Fra skoleåret 1999-2000 vil rapporteringen for skolefritidsordningen skje gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Budsjettforslaget gir rom for om lag 110 600 barn i skolefritidsordningen våren 2000, og 114 400 barn høsten 2000.

Fra og med 2000 settes det i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Dette er ett av de tilskuddene som omfattes av forsøksordningen. Midlene som skal overføres til kap. 571 post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er på snaut 27,9 mill. kroner. Forholdet til forskriftene til ny § 13-7 om skolefritidsordningen i den nye opplæringsloven vil bli vurdert før forsøket settes i gang ved årsskiftet. Se for øvrig omtale under kap. 571 post 68.

Post 64 Tilskudd til undervisning i finsk

Elever i Nord-Troms og Finnmark med kvensk-finsk bakgrunn har etter den nye opplæringsloven rett til opplæring i finsk. Opplæringen blir gitt i henhold til læreplanverket for den tiårige grunnskolen. Staten bidrar til at denne opplæringen gis ved å gi kommunene tilskudd til opplæring og tilskudd til videreutdanning for lærere i finsk.

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til at kommuner i Troms og Finnmark gir elever med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk, og å bidra til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Statens utdanningskontor i Troms vil videreføre utviklingsarbeidet med finsk i skolen.

Omfanget av opplæringen i finsk som andrespråk har økt fra 1997-98 til 1998-99. Det er fortsatt en stor interesse for å få opplæring i finsk.

Budsjettforslaget for 2000 dekker tilskudd for skoleåret 1999-2000. Tilskuddet foreslås gitt etter en sats på kr 239 per time og omfatter i tillegg økonomisk støtte til videreutdanning i finsk. Det er i 2000 behov for å gi tilsagn om utbetaling av tilskudd for skoleåret 2000-01, se forslag til vedtak III nr. 2 og nr. 3.

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Tilskuddsordningen dekker tilskudd til fire tiltak: tilskudd til opplæring i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, tilskudd til morsmålsopplæring, tilskudd til opplæring av barn i asylmottak og tilskudd til opplæring av barn som omfattes av integreringstilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Målet med tilskudd til opplæring i norsk som andrespråk og morsmålsopplæring er å bidra til at elever fra språklige minoriteter får opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger.

Målet med tilskudd til opplæring av barn i asylmottak er å bidra til at grunnskoleelever som er bosatt i statlige asylmottak, kan få begynne på skolen så snart som mulig etter at de er kommet til landet.

Målet med tilskuddet til opplæring av barn som omfattes av integreringstilskuddet, er å bidra til å dekke kommunenes egenandel knyttet til å gi opplæring i norsk som andrespråk og morsmålsopplæring for grunnskoleelever som omfattes av ordningen med integreringstilskudd.

I skoleåret 1998-99 var noe over 6 pst. av elevene i grunnskolen fra språklige minoriteter. Andelen er størst i de store byene. Antall barn i asylmottak økte i 1999 som følge av det store antall flyktninger fra Kosovo.

Budsjettforslaget for 2000 dekker tilskudd for skoleåret 1999-2000. Tilskuddet baseres på forhåndstilsagn fra utdanningskontorene. Tilskuddet til norsk som andrespråk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring er for skoleåret 1999-2000 kr 218,70 per time. Tilskuddet som gis til opplæring av barn i asylmottak, er for skoleåret 1999-2000 kr 48 480 per barn. Tilskuddet omfatter all grunnskoleopplæring, også opplæring i norsk som andrespråk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring. Integreringstilskuddet dekker utbetaling for våren og høsten 2000 og er på kr 7 650 per barn. Det er i 2000 behov for å gi tilsagn om utbetaling av tilskudd for skoleåret 2000-01, se forslag til vedtak III nr. 4.

Departementet har foreslått en omlegging av tilskuddsordningen for norsk som andrespråk og morsmålsopplæring fra og med skoleåret 2000-01. Ordningen skal utformes innenfor samme økonomiske ramme som den eksisterende ordningen, jf. Innst. S. nr. 220 (1998-99) til St.prp. nr. 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 mv.

Fra og med 2000 settes det i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Dette er ett av de tilskuddene som omfattes av forsøksordningen. Midlene som skal overføres til kap. 571 post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er på drøyt 31,5 mill. kroner. Se for øvrig omtale under kap. 571 post 68.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden.

I 1998 ble det utbetalt tilskudd for 3 788 klasser. Tall fra GSI viser at 2 720 klasser og 53 532 elever hadde planlagt å reise på leirskole i skoleåret 1998-99. Dette er noe mindre enn en tiendedel av alle klassene i grunnskolen.

Forslaget til bevilgning gir rom for samme aktivitetsnivå som i 1998. Tilskudd per time i 1999 er kr 239.

Fra og med 2000 settes det i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Dette er ett av de tilskuddene som omfattes av forsøksordningen. Midlene som skal overføres til kap. 571 post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er på i underkant av 1 mill. kroner. Se for øvrig omtale under kap. 571 post 68.

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning

Målet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å øke antallet elever som mottar tilbud i kommunale musikk- og kulturskoler.

Tilskuddet utbetales til kommuner som gir et kommunalt musikk- og kulturskoletilbud. I tillegg til musikk kan tilbudet også omfatte opplæring i dans, drama og bilde. Det gis også tilskudd til musikk- og kulturskoletilbudet på Svalbard.

I skoleåret 1998-99 hadde 425 av 435 kommuner musikk- eller kulturskole. Noen av disse skolene ga tilbud til elever fra flere kommuner. 11,5 pst. av elevene i grunnskolen mottok et tilbud. Ved skolestart høsten 1999 var det bare tre kommuner som ikke hadde et tilbud. Disse er i gang med planlegging og vil bli fulgt opp gjennom statens utdanningskontor i fylket.

Statstilskuddet er kr 69,30 per undervisningstime. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, dvs. at det i år 2000 vil bli utbetalt tilskudd for skoleåret 1999-2000. I år 2000 er det behov for å gi tilsagn om utbetaling av tilskudd for skoleåret 2000-01, se forslag til vedtak III nr. 5.

Fra og med 2000 settes det i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Dette er ett av de tilskuddene som omfattes av forsøksordningen. Midlene som skal overføres til kap. 571 post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er på 4,6 mill. kroner. Se for øvrig omtale under kap. 571 post 68.

Post 68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres

Målet med ordningen er å styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk i samsvar med rettighetsbestemmelsene i opplæringslovens § 6-2, iverksette andre opplæringstiltak i og på samisk vurdert etter skjønn, og å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur.

Antall elever som fikk opplæring i samisk språk og kultur og samisk som førstespråk, økte betydelig i skoleåret 1998-99 i forhold til året før.

For å styrke det faglige miljøet og øke antallet lærere er det gjennom en årrekke blitt innvilget studiepermisjoner med lønn for etterutdanning i samisk i de tre nordligste fylkene.

Tilskuddet blir også brukt til kurs og forkurs til høgre utdanning i Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger i forbindelse med omstillingstiltak i indre Finnmark. Dette er administrert av Samordningsutvalget for Finnmark som utdanningsregion (SUFUR).

Forslaget for år 2000 baserer seg på at behovet for tilskudd til opplæring i og på samisk holder seg på samme nivå som for skoleåret 1998-99.

Post 70 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene

Målet er å bidra til å utvikle musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modeller for innhold, organisering og samarbeid lokalt med grunnskoler og det lokale kulturlivet. Samarbeidet med grunnskolen må bidra til å støtte opp under intensjoner og mål i L97.

I 1998 ble det gitt tilskudd til prosjekter gjennomført i regi av Norsk musikk- og kulturskoleråd (NMOK). Midlene er bl.a. benyttet til videreføring av utviklingsprogrammet Positivt skolemiljø, utvikling av nye musikk- og kulturskoler og til enkeltprosjekter etter søknad. I tillegg er det gitt tilskudd til Norsk musikkskoleorkester.

Budsjettforslaget for 2000 er en videreføring av det beløpet som ble brukt i 1999 til gjennomføring av utviklingsprosjekter i regi av NMOK og andre som bidrar til å utvikle musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene. I dette ligger det også midler til Norsk musikkskoleorkester.

Kap. 3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 0221)

Kap. 3221 Tilskudd til grunnskolen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	5 900	5 914	5 914
	Sum kap. 3221	5 900	5 914	5 914

Visse innenlandske utgifter til flyktninger kan i henhold til OECDs statistikkdirektiver defineres som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at 5,914 mill. kroner på kap. 221 post 65 innrapporteres som utviklingshjelp. Kap. 3221 post 04 foreslås i den forbindelse bevilget med tilsvarende beløp.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)

Kapitlet finansierer:

• utgifter knyttet til grunnskoleinternatene i Finnmark
• ventelønn ved statsinternat som er avviklet
• drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal
• drift av Longyearbyen skole, Svalbard
• utgifter til kjøp av undervisnings- og internattjenester fra Snåsa og Målselv kommuner

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	46 823	47 968	47 392
	Sum kap. 222	46 823	47 968	47 392

I forhold til 1999 er det gjort følgende endringer:

• Kap. 222 post 01 er redusert med kr 1 408 000 som følge av overføring av Skjånes internat til Gamvik kommune i 1997. Fra år 2000 er dette lagt inn i inntektssystemet for kommunene, jf. kap. 571 post 60.

Resultatrapport for 1998-99

Statens grunnskoleinternat i Finnmark

Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall elever og antall internatdøgn ved statens grunnskoleinternat i Finnmark.

Tabell: Statens grunnskoleinternat i Finnmark

Internat	Elever i 1997	Internatdøgn i 1997	Elever i 1998	Internatdøgn i 1998
Kautokeino	30	2 900	17	2 440
Karasjok	13	910	11	881
SUM	43	3 810	28	3 321

Kilde: Statens utdanningskontor i Finnmark.

Statlig drift av Skjånes internat opphørte høsten 1997. Gamvik kommune har overtatt internatet og fått dekket utgifter til drift og husleie. Fra 2000 er beløpet lagt inn i inntektssystemet for kommunene. Etter avtale mellom staten og de to berørte kommunene er internatene i Kautokeino og Karasjok blitt overført til sine respektive kommuner, hhv. høsten 1998 og høsten 1999.

Tabell: Elevtall ved grunnskoler for samiske elever

Skolens navn	1995-96	1996-97	1997-98	1998-99
Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal	11	10	13	15
Sameskolen i Målselv	24	22	25	25
Sameskolen i Snåsa	21	20	29	29

Tabell: Ressursinnsats (kostnad per elev i 1 000 kroner)

	Elever per årsverk		Kostnad per elev1)
	1996-97	1997-98	1996	1997	1998
Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal	1,1	1,1	355	358	350
Sameskolen i Målselv	2,6	2,2	221	235	264
Sameskolen i Snåsa	4,9	5,2	239	285	315

1) Skolene har også internat. Internatutgiftene er inkludert i beløpene.

Longyearbyen skole, Svalbard

Skolen hadde 188 elever i skoleåret 1998-99, mens elevtallet i de foregående årene var 195. Tallene inkluderer elever i videregående opplæring. I skoleåret 1998-99 er det ti elever som får spesielt tilrettelagt tilbud.

Resultatmål for 2000

De sørsamiske grunnskolene med internat samler elever fra områder med spredt sørsamisk befolkning. Målsettingen med tilskuddet er å gi disse elevene en opplæringssituasjon som skal bidra til å styrke samisk språk og identitet.

Planleggingen av ombyggingen ved Sameskolen i Snåsa har tatt lengre tid enn forutsatt. Byggestart planlegges nå våren 2000. Ombyggingen skal også gi rom for elevene i 8.-10. klasse.

Statens utdanningskontor i Troms har i nært samarbeid med Longyearbyen skole og skolens styre fått utredet og vurdert opplæringssituasjonen og fremmet forslag til framtidig struktur for videregående opplæring på Svalbard. Departementet vil i løpet av inneværende periode ta stilling til de forslagene som er lagt fram.

Budsjettforslag for 2000

• Bevilgningsforslaget skal dekke kommunenes utgifter til drift av de tidligere statlige grunnskoleinternatene i en overgangsfase og ventelønn for tidligere tilsatte ved nedlagte internater. Forslaget skal også dekke driftsutgifter ved de samiske grunnskolene og Longyearbyen skole. Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3222 post 02, se forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)

Kap. 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
02	Salgsinntekter mv.	1 489	321	330
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	88	0	0
	Sum kap. 3222	1 577	321	330

Post 02 gjelder inntekter ved utleie av hybler til elever i videregående skole og utleie til skolefritidsordninger.

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)

Kapitlet finansierer:

• kompetanseutvikling
• utviklingsarbeid
• forsøk
• vurdering/undersøkelser
• forskningsprogrammer

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	133 348	135 837	274 032
	Sum kap. 228	133 348	135 837	274 032

Resultatrapport for 1999

Bevilgningen over kap. 228 skal bidra til å nå de målene for grunnskolen som er behandlet i bred sammenheng i kategoriinnledningen. Omtalen under kap. 228 må derfor ses i sammenheng med tilstandsvurderingen og de tiltakene som presenteres i kategoriomtalen. De utviklingstiltakene som omtales der, forutsettes i all hovedsak finansiert over kap. 228.

Resultatmål for 2000

Kvalitetsutvikling er det viktigste satsingsområdet i 2000. Arbeidet skal innrettes slik at kvalitetsutviklingen berører eleven og får innvirkning på det daglige arbeidet i grunnskolen. Departementet ser et særskilt behov for systematisk gjennomgang med sikte på forsterket innsats og konkrete tiltak på følgende områder:

• organisering og innhold på ungdomstrinnet
• utvikling av IKT som pedagogisk redskap
• differensiering og tilpasning av opplæringen, innhold og organisering
• forebygging og mestring av negativ atferd i skolen

Virkemidler i arbeidet på områdene er kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, forsøk, vurdering, undersøkelser og forskning. På de fleste virksomhetsområdene vil bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) stå sentralt. Se også omtale under kap. 249 for en beskrivelse av departementets helhetlige strategi for IKT i utdanningen.

Kompetanseutvikling

Departementet vil bidra til:

• å videreutvikle og styrke lærernes bruk av IKT i opplæringen
• å åpne for permisjonsordninger som dekker kommunenes vikarutgifter slik at lærere kan fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse
• at lærere, som f.eks. har rådgivningsoppgaver eller som er ansvarlige for arbeid med entreprenørskap på ungdomstrinnet, kan hospitere idet lokale arbeids- og næringsliv
• å videreutvikle og styrke lærernes, skoleledernes og PP-tjenestens kompetanse for arbeid i samsvar med læreplanverket

Satsingen skal rettes mot praksisbasert kompetanseutvikling. Det blir lagt vekt på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i opplæringen, oppdatering og videre-utvikling av faglig kompetanse og kompetanse i organisering av innhold, arbeidsmåter og vurdering i fag og på tvers av fag.

Program for kompetanseutvikling i skoleledelse (LUIS) blir videreført i samsvar med nasjonale mål. Kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere (SAMTAK, jf. kap. 243) settes i verk og samordnes med LUIS. Kompetanseutvikling i rådgivning i grunnskolen videreføres.

Kompetanseutvikling knyttet til innføringen av det samiske læreplanverket for den tiårige grunnskolen blir videreført og styrket.

Departementet vil legge til rette for kompetanseutvikling knyttet til læreplaner for elever fra språklige minoriteter og medvirke til etablering av et kvalifiseringssenter for lærere som underviser disse elevene.

Utviklingsarbeid

Departementet vil:

• stimulere til utviklingsarbeid med bruk av IKT i opplæringen særlig på ungdomstrinnet, se omtale under kap. 249
• stimulere til utviklingsarbeid i den enkelte kommune og skole for å forbedre praksis innenfor rammen av loven og læreplanverket

Departementet vil støtte utviklingsarbeid innenfor brede, sentralt prioriterte områder som gir rom for lokal innflytelse i valg av utforming og gjennomføring av prosjekter. Et viktig siktemål er å se sammenhenger mellom kompetanseutvikling og FOU-arbeid. Utviklingsarbeidet skal bidra til å realisere læreplanverket og til aktiv bruk av det lokale handlingsrommet for å sikre at opplæringen preges av mangfold og individuell og lokal tilpasning. Departementet vil sette i gang et handlingsprogram for forsøk og utviklingsarbeid i samarbeid med Kommunenes sentralforbund, lærerorganisasjonene og Foreldreutvalget for grunnskolen. Innhold og innretning av programmet drøftes nærmere mellom samarbeidspartene. De områder som er nevnt innledningsvis i kapitlet, vil stå sentralt. Bruk av IKT og tilpasset opplæring vil være sentrale gjennomgående perspektiver i programmet.

Prosjektet PILOT for bl.a. utvikling av grendeskoler som lokale kultur- og servicesentre og pedagogisk bruk av IKT skal videreføres, jf. kap. 249. Arbeidet med bakgrunn i plan for "Entreprenørskap i opplæring og utdanning" vil bli videreført og styrket i samarbeid med andre departementer, statens utdanningskontorer og andre instanser.

Departementet vil medvirke til at flere skoler kan delta i EU-samarbeid (Comenius).

Når det gjelder opplæringen for grunnskoleelever med annet morsmål enn norsk og samisk, vil departementet stimulere kommuner til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid. Arbeidet med å utvikle kartleggingsmateriell vil bli intensivert.

Forsøk

Departementet vil prøve ut forsøk som går ut over gjeldende lov, læreplanverk, andre forskrifter og avtaleverket på følgende områder:

• utvikling av lærerrollen f.eks. gjennom bruk av andre yrkesgrupper
• alternativ tildeling av timer til ungdomstrinnet
• vurdering uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet
• utprøving av ulike ordninger for bruk av personale i 1. klasse/førskolen
• lokalt initierte forsøk

Kommuner og skoler skal ut fra lokale behov kunne prøve ut og vinne erfaringer med nye måter å gjennomføre opplæringen på gjennom tidsavgrensede forsøk.

Departementet vil stimulere til utprøving av ulike måter å organisere skoledagen på med hensyn til tid, skoleanlegg, arbeidsformer og samarbeid med andre yrkesgrupper. Formålet er å videreutvikle og tilpasse lærerollen til samfunnsutviklingen.

Departementet vil legge til rette for forsøk med alternativ tildeling av timer til ungdomstrinnet med sikte på mer fleksibel bruk av timeressurser og større likhet når det gjelder lærertetthet. Forsøket er nærmere omtalt i kategoriomtalen.

Departementet vil åpne for enkelte lokale forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet. Også andre forsøk i tillegg til den nasjonale satsingen gis det rom for.

Vurdering og undersøkelser

Departementet vil i 2000:

• videreføre utviklingen av vurderings- og prøveformer som ivaretar bredden i målene i læreplanverket
• videreføre arbeidet med nasjonale kartleggingsprøver
• videreføre internasjonalt samarbeid om vurdering
• kartlegge lærernes kompetanse og behov for styrking av denne

Vurdering omfatter både elevvurdering, skolebasert vurdering og vurdering på nasjonalt og internasjonalt nivå, og disse vurderingsformene griper inn i hverandre. Elevvurdering inngår i skolebasert vurdering, og både elev- og skolebasert vurdering inngår i vurdering på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vurdering er et sentralt element i alt utviklingsarbeid og i forsøk.

Departementet vil bidra til å styrke elevvurdering og skolebasert vurdering. I samarbeid med Eksamenssekretaritatet vil arbeidet med modeller for skriftlige og muntlige avgangsprøver og evaluering av hvordan modellene fungerer, bli videreført. Karakter- og læringsstøttende materiell vil bli videreutviklet.

Det skal gjennomføres et treårig nasjonalt prosjekt med bredt sammensatte grupper som skal delta som samtalepartnere og ressurspersoner for skoler og kommuner i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling. Arbeidet med en nettbasert ressursbank for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling blir videreført.

Forskningsprogrammer

Departementet vil:

• finansiere Norges forskningsråds evaluering av Reform 97, herunder evaluering av kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, jf. kap. 243
• avsette midler til forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskapning", som gjennomføres av Norges forskningsråd, se programkategori 07.50
• finansiere Fulbright-stipendier knyttet til grunnskolen

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningen er økt med drøyt 134 mill. kroner i forhold til 1999. Økningen skal blant annet gå til økt satsing på kompetanseutvikling for lærere på ungdomstrinnet utover de midler som er videreført til dette formålet. Det satses også spesielt på forsøks- og utviklingsarbeid i forhold til utvikling av lærerrollen og forsøk med ny timeressursnorm på ungdomstrinnet, jf. omtale over. Ressursene vil i hovedsak bli overført til kommunene.

Det fremmes forslag om en tilsagnsfullmakt på inntil 100 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen utover bevilgningen for 2000, se forslag til vedtak III nr. 6.

Kap. 3228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 0228)

Kap. 3228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Inntekter ved oppdrag	165	0	0
	Sum kap. 3228	165	0	0

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Kapitlet omfatter:

• utgifter til avgangsprøven i grunnskolen
• tilskudd i forbindelse med Reform 97: Investeringskompensasjon og kompensasjon for midlertidige lokaler
• andre tiltak på grunnskolens område, bl.a. tilskudd til organisasjoner

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01	18 609	22 453	23 181
21	Spesielle driftsutgifter	2 560	4 707	0
60	Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen	423 095	529 303	501 383
61	Tilskudd til investeringer i skolebygg for 6-åringer, kan overføres	0	0	0
62	Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres	3 055	0	100 000
63	Ekstraordinært tilskudd til læremidler, kan overføres	49 294	0	0
70	Tilskudd	3 361	3 503	3 601
	Sum kap. 229	499 974	559 966	628 165

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endring:

• Post 21 (FUG) er overført til nytt kapittel 204 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til avgangsprøven i grunnskolen.

Resultatrapport for 1999

Våren 1999 var om lag 53 000 elever oppe til skriftlig avgangsprøve. I tillegg til de skriftlige avgangsprøvene er det utarbeidet morsmålsprøver på 43 språk for elever med annet morsmål enn norsk og samisk. I de senere år har alle elever også blitt trukket ut til å avlegge muntlig avgangsprøve i ett fag.

Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus har bistått fylkene med sensormøter og skolering av sensorer i tilknytning til fellessensuren. Det er gjennomført forhåndssensur for alle prøvene i grunnskolen og voksenopplæringen på grunnskolens område.

Arbeidet med å utvikle prøveformer og oppgavetyper som harmonerer med L97, er intensivert. Det er også utviklet prøver for døve elever. Eksempeloppgaver for elever med samisk som første- og andrespråk, er under utarbeiding, og nye oppgavesett i matematikk vil bli tilpasset elever med samisk som førstespråk. Det er satt i gang forsøk med sikte på å åpne for bruk av IKT som hjelpemiddel ved sentrale prøver.

Det er utarbeidet karakter- og læringsstøttende prøvemateriell til hjelp i elevvurdering.

Resultatmål for 2000

Avgangsprøvene og de karakter- og læringsstøttende prøvene skal fremme kvalitet og utvikling i læring og undervisning. I 2000 skal det:

• utarbeides sentralt prøvemateriell også tilpasset elever med spesielle behov og voksne på grunnskolens område
• gjennomføres sentral sensur og klagebehandling
• fortsatt arbeides med å utvikle nye prøveformer og oppgavetyper
• utvikle støttemateriell for lokalt vurderingsarbeid
• gjennomføres analyser av læringsresultater på systemnivå
• gjennomføres sensorveiledning

Budsjettforslag for 2000

Budsjettforslaget for 2000 innebærer at aktiviteten blir videreført på om lag samme nivå som i 1999.

Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Tilskuddet skal kompensere kommunene for merutgifter til investeringer i skolebygg i forbindelse med skolestart for seksåringer.

Det er beregnet en total investeringsramme som skal dekke kommunenes investeringsbehov knyttet til det å gi plass til et ekstra årskull. Investeringsrammen for den enkelte kommune ble første gang presentert i St.prp. nr. 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen, og har siden blitt justert en rekke ganger. Siste justering fant sted i forbindelse med Kostnadsberegningsutvalgets etterberegning, jf. NOU 1998: 5 Kostnader ved skolestart for seksåringer, og Regjeringens oppfølging av denne, jf. St.prp. nr. 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv. Investeringsrammen er fastsatt til 5 247,7 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble kommunene gitt en siste frist for å erstatte midlertidige lokaler med permanente innen 31. desember 2000, for å unngå reduksjon av investeringsrammen. Det foreslås å gi Oslo kommune en særskilt utvidelse av denne fristen til 31. desember 2003. Oslo kommune gis denne særbehandlingen på bakgrunn av kommunens størrelse og dermed omfang av byggesaker, kombinert med elevtallsvekst og stort press i byggemarkedet.

Med utgangspunkt i investeringsrammen beregnes det en årlig investeringskompensasjon til kommunene. Denne kompensasjonen dekker årlige utgifter til nedbetaling av et lån på tilsvarende størrelse som kommunenes investeringsramme. Før investeringskompensasjon beregnes, trekkes investeringstilskudd for 1995 og 1996 og stimuleringstilskudd for 1996 fra. Investeringskompensasjonen baseres på en rente som fastsettes årlig i forhold til utviklingen på lånemarkedet.

Bevilgningsforslaget for 2000 er 501,4 mill. kroner. Forslaget er basert på en investeringsramme på 5 247,7 mill. kroner, et investerings- og stimuleringstilskudd på til sammen 465,3 mill. kroner og avdragstid på bygg og inventar på henholdsvis 20 og ti år. Investeringskompensasjonen for 2000 er basert på en rente på 5,75 pst. I tråd med tidligere praksis er kupongrenten på 9–12 måneders statssertifikater per 1. juli, tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng, lagt til grunn.

Post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres

Tilskuddet skal gi kommuner som ved skolestart høsten 1997 måtte bruke midlertidige lokaler i forbindelse med innføringen av Reform 97, dekning for dokumenterte merutgifter til dette. Informasjon om tilskuddsordningen er gitt i rundskriv F-39/99.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble frist for ferdigstillelse av permanente lokaler for å kunne søke om midler innenfor denne tilskuddsordningen satt til 31. desember 2000. Det foreslås å gi Oslo kommune en særskilt frist for ferdigstillelse av permanente lokaler til 31. desember 2003, jf. kap 229 post 60, men denne endringen påvirker ikke denne tilskuddsordningen.

Det ble bevilget 100 mill. kroner på denne posten i 1997, innenfor en vedtatt totalramme på 200 mill. kroner. Beløpet ble i sin helhet overført til 1998. I 1998 ble det utbetalt 3 mill. kroner, og 97 mill. kroner ble overført til 1999. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1999 ble overført beløp på denne posten redusert med 70 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 og Innst. S. nr. 236 (1998-99).

Bevilgningsforslaget for år 2000 er på 100 mill. kroner. Det foreslås også at det gis tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner, se forslag til vedtak III nr. 7. Til sammen tilsvarer dette restbeløpet innenfor totalrammen på 200 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Målet med tilskuddet er å fremme ny kunnskap og nye holdninger i grunnskolen ved å gi grunnstøtte til frivillige organisasjoner som på ulike måter bidrar til å nå de mål som er satt for grunnskolen.

Følgende organisasjoner har fått tilskudd i 1999: Norsk Musikk- og kulturskoleråd, Norsk Kunstskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for udelte og fådelte skoler, Noregs Mållag, Den norske bibelbussen AS og Dissimilis.

Budsjettforslaget for 2000 vil dekke tilskudd til Norsk Musikk- og kulturskoleråd, Norsk Kunstskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for udelte og fådelte skoler, Noregs Mållag, Den norske bibelbussen AS, Kristent pedagogisk forbund, Dissimilis og Rådet for folkemusikk og folkedans.

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen