Programkategori 07.30...
Underside | | Kunnskapsdepartementet
Programkategori 07.30 Videregående opplæring
Det statlige tilskuddet til videregående opplæring i fylkeskommunene er lagt inn i rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Programkategori 07.30 omfatter statlige bevilgninger til videregående opplæring som ikke omfattes av overføringene gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene:
- tilskudd til landslinjer
- tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen
- tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring
- tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler
- driftsbevilgninger og tilskudd til statlige skoler med opplæring på videregående nivå, herunder statens samiske videregående skoler og statlige skoler i landbruksfag og naturbruk
- tilskudd til lærebedrifter
- kvalitetsutvikling i videregående opplæring
- eksamen i videregående opplæring
- tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer
- tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College
| Programkategori 07.30 Videregående opplæring fordelt på utgiftskapitler | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
| Kap. | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 231 | Tilskudd til videregående opplæring | 238 238 | 258 160 | 292 698 | 13,4 |
| 232 | Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) | 134 429 | 163 002 | 147 318 | -9,6 |
| 234 | Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger | 371 199 | 403 279 | 386 036 | -4,3 |
| 235 | Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 3235) | 28 997 | 0 | 0 | — |
| 238 | Kvalitetsutvikling i videregående opplæring | 84 022 | 79 720 | 80 898 | 1,5 |
| 239 | Andre formål i videregående opplæring | 149 742 | 151 960 | 157 205 | 3,5 |
| Sum kategori 07.30 | 1 006 627 | 1 056 121 | 1 064 155 | 0,8 | |
| Programkategori 07.30 Videregående opplæring fordelt på inntektskapitler | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
| Kap. | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 3232 | Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) | 13 811 | 7 268 | 7 471 | 2,8 |
| 3235 | Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 235) | 1 872 | 0 | 0 | — |
| Sum kategori 07.30 | 15 683 | 7 268 | 7 471 | 2,8 | |
Budsjettforslag for 2000 – prioriteringer
Til etablering av to nye grunnkurs innenfor videregående opplæring foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til teknisk undervisningsutstyr og til tilpasning av lokaler over kap. 231 post 66. Bevilgningen på kap. 232 foreslås noe redusert bl.a. som følge av forslag om å innføre delvis egenbetaling for sikkerhetsopplæring for fiskere. Tilskudd til voksne lærlinger som må reise bort for å ta deler av opplæringen, foreslås avviklet, se kap. 234 post 73. Bevilgningen til kvalitetsutvikling i videregående opplæring foreslås videreført.
Mål for videregående opplæring
- Videregående opplæring skal tilbys i tråd med søkernes ønsker og samfunnets og arbeidslivets behov.
- Elever og lærlinger skal få videregående opplæring av høy kvalitet tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.
- Videregående opplæring skal bygge på og styrke grunnleggende verdier i det norske og internasjonale samfunn.
Fylkeskommunene har ansvar for drift og utvikling av videregående opplæring. Rammebetingelsene for fylkeskommunene er lagt blant annet gjennom opplæringslova, kommuneloven og inntektssystemet for kommunesektoren.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet la våren 1999 fram St.meld. nr. 32 (1998-99) Videregående opplæring, og Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité
la den 17. juni fram Innst. S. nr. 246 (1998-99). For en helhetlig beskrivelse og vurdering av videregående opplæring vises det til stortingsmeldingen.
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring og rettighetsbestemmelsene for ungdom fungerer i hovedsak etter intensjonene. Det er imidlertid behov for justeringer for å øke fleksibiliteten i opplæringen. De største utfordringene er knyttet til den metodiske og organisatoriske tilretteleggingen av opplæringen for å øke utbyttet for den enkelte elev. Departementet vil møte disse utfordringene med en omfattende satsing på utviklingsarbeid knyttet til tilrettelegging av opplæringen.
Videregående opplæring skal tilbys i tråd med søkernes ønsker og samfunnets og arbeidslivets behov
Tilstandsvurdering
Læreplasser
Tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer for 1998-99 viser at fylkeskommunene gjennomfører et omfattende informasjons-, motivasjons- og veiledningsarbeid for å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser. Videre meldes det om at prosessen med å formidle søkere til læreplasser går lettere. Kontakten med bedriftene blir stadig bedre. Rapporter fra fylkeskommunene viser at det per 1. september 1999 er formidlet i underkant av 10 000 søkere til læreplass. Dette er om lag på samme nivå som i fjor på samme tidspunkt.
Fremdeles er det innenfor enkelte fagområder et misforhold mellom tilgangen på læreplasser og elevenes valg av grunnkurs og videregående kurs. Bedre prognoser er nødvendig for den planleggingen fylkeskommunene må gjøre, og for den rådgivningen og veiledningen elevene skal ha også på grunnskolen. Departementet arbeider med disse spørsmålene i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Omfanget av videregående opplæring
Forskrift til opplæringslova § 1-7 pålegger den enkelte fylkeskommune å ha et omfang av videregående opplæring tilsvarende minimum 375 pst. av et gjennomsnittlig årskull. I skoleåret 1993-94 var omfanget av elever og lærlinger for landet som helhet 391 pst. For skoleåret 1998-99 var omfanget 350 pst. på landsbasis. Omfangsforskriften har ikke vært et godt nok styringsinstrument for å ivareta Stortingets forutsetninger om videregående opplæring til voksne, se omtale i St.meld. nr. 32 (1998-99).
Voksne i videregående opplæring - "ny sjanse"
Regjeringen er opptatt av å sikre voksnes muligheter til videregående opplæring. Dette innebærer at flere voksne uten videregående opplæring må få tilbud om dette, og at tilbudene må være tilpasset og tilrettelagt. Det vises også til omtale under programkategori 07.50.
Det viktigste tilretteleggingstiltaket vil være å gi tilbud som bygger på den voksnes realkompetanse, dvs. gi et avkortet tilbud som gir voksne muligheter til å fortsette sin utdanning på det nivå de faktisk befinner seg. Dette er motiverende, tidsbesparende og billigere både for samfunnet og den enkelte. Det er nå satt i gang et arbeid for å utvikle et system for verdsetting av realkompetanse inn mot utdanningssystemet. Her bygges det videre på de erfaringene som er ervervet bl a gjennom "Delkompetanseprosjektet" og "Brukertilpasset opplæring for voksne". For år 2000 er det satt av ytterligere 10 mill. kroner til videreføring og styrking av prosjektet. Fokus vil bl.a. være på utvikling av dokumentasjonsordninger, yrkesprøving for innvandrere og ordninger for opptak til og tilrettelegging av opplæringen.
Det må legges vekt på at tilbudene gis fleksibelt og tilpasset arbeidsplassen, hjemmet, biblioteket eller annen lokal arbeidsplass som læringsarena. Slike ordninger minimaliserer kostnadene til livsopphold under utdanning og kan redusere kostnader for den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver. Mange voksne utdanningssøkere ønsker å kombinere videregående opplæring med jobb og/eller familie. Derfor er det viktig at tilbudene er smidige med hensyn til tid, sted, varighet og progresjon. Det vil videre bli lagt vekt på å utnytte de mulighetene som i dag ligger innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Erfaringer tilsier at de mest kostnadseffektive og fleksible løsningene vil være opplæringstilbud som kombinerer IKT med ulike former for studieringer og opplæringstilbud i nærmiljøet. Det foreslås derfor å bevilge 10 mill kroner til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring som er tilpasset voksnes behov og livssituasjon.
Det er fylkeskommunene som har primæransvaret for videregående opplæring for voksne. Men det er flere aktører på markedet. Mange voksne tar hvert år kurs på videregående opplærings nivå eller fagprøve/svennebrev i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Her gis det mange gode tilbud som kombinerer fjernundervisning og fjernveiledning/informasjon via Internett, faks, telefon og sentrale samlinger i kombinasjon med lokal undervisning/veiledning, for eksempel studiesirkler og selvstudium. Erfaringene har vist at voksne stiller andre krav til tidspunkt for opplæring, opplæringssted, progresjon, bruk av fjernundervisning osv. Det foreslås derfor å bevilge 10 mill. kroner for å øke det statlige tilskuddet til disse kursene, slik at egenandelen for deltakerne reduseres.
I tillegg til disse tiltakene vil Regjeringen foreslå å innføre en rett til voksne som ønsker å ta videregående opplæring og som ikke har fullført en slik opplæring tidligere. En rett for voksne må imidlertid tilpasses voksnes behov. Samtidig må det tas hensyn til fylkeskommunenes mulighet til å oppfylle retten i perioder med økende søkning.
En individuell rett til opplæring tilrettelagt for voksnes behov vil medføre forpliktelser av forskjellig omfang for fylkeskommunene. I den forbindelse vil Regjeringen vurdere å endre omfangsforskriften og fordelingskriteriene i inntektssystemet slik at de tar hensyn til forskjeller mellom fylkeskommunene i behovet for videregående opplæring.
Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en rett til videregående opplæring for voksne og presentere saken for Stortinget i en Odelstingsproposisjon tidlig neste år. Et utkast vil bli sendt på høring før jul. I forbindelse med dette lovarbeidet vil de økonomiske konsekvensene bli nærmere vurdert, og Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette i Revidert nasjonalbudsjett for år 2000. Siktemålet er at rettigheten skal tre i kraft fra skoleåret 2000-01, og at den skal gjelde for alle som er født før 1978.
Hovedorganisasjonene i arbeidslivet har lagt stor vekt på tiltak for å styrke kompetansen i arbeidslivet. Regjeringen er meget positiv til dette og trekker arbeidslivets parter aktivt med i utformingen av tiltak innenfor videregående opplæring for voksne. En god grunnkompetanse er viktig for å utvikle norsk arbeids- og samfunnsliv i årene fremover. Hele kompetansereformen vil være en prosess basert på et nært samarbeid mellom myndigheter, arbeidsliv og utdanning, og med en gradvis innfasing.
Tilbudsstruktur
Den tilbudsstrukturen som er etablert for videregående opplæring, legger til rette for et sammenhengende utdanningsløp som fører til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller dokumentert delkompetanse. Overgangsmulighetene mellom yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende studieretninger er forenklet gjennom blant annet en felles basis av allmenne fag, samt et felles allmennfaglig påbygningsår for de som etter videregående kurs I i en yrkesfaglig studieretning ønsker studiekompetanse. Det er også lagt til rette for at de som har en fullført yrkesfaglig utdanning, kan supplere denne med å ta enkelte felles allmenne fag for å få studiekompetanse.
Fra høsten 1999 ble ny struktur for teknisk fagskole innført med ni linjer og tilhørende fordypningsområder. Departementet mottok signaler om lav søkning til teknisk fagskole. For å bidra til å opprettholde tilbudene ga derfor departementet dispensasjon fra inntaksreglene for skoleåret 1999-2000.
Ved behandling av budsjettet for 1999 vedtok Stortinget å opprette to nye grunnkurs: et grunnkurs merkantile fag og et grunnkurs media- og kommunikasjonsfag. I Innst. S. nr. 246 (1998-99) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at de nye grunnkursene skal legge grunnlag for yrkesrettede utdanningsveier, og at de skal kunne etableres fra høsten år 2000. Som et grunnlag for å starte læreplanarbeidet for de nye grunnkursene har departementet satt i gang arbeidet med å utvikle tilbudsstrukturen for de nye studieretningene. Utvikling av læreplanene skal skje i samarbeid med berørte parter, og vil derfor ta noe tid. Planene vil etter planen være klare i løpet av første halvår 2000, men det vil imidlertid ikke være mulig å få utarbeidet lærebøker eller få gjennomført etterutdanning av lærere i henhold til de nye læreplanene fram til skolestart år 2000.
Strategier og tiltak
Departementet vil:
- i nært samarbeid med berørte parter arbeide videre for å få et tilstrekkelig antall læreplasser, samt arbeide for å redusere misforholdet mellom søkningen til og tilbudet om læreplasser
- vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk for å bidra til at tilbudet om teknisk fagskole opprettholdes, samt vurdere om det bør utvikles flere tilbud på teknisk fagskoles nivå
- etablere to nye yrkesfaglige grunnkurs som fører fram til fag- eller svennebrev, i media- og kommunikasjonsfag og merkantile fag. Det legges opp til medvirkning fra bl.a. arbeidslivets parter i utformingen av grunnkursene
- påbegynne arbeidet med å vurdere eventuelle endringer i tilbudsstrukturen i samarbeid med berørte parter
- foreslå å innføre en rett for voksne, født før 1978, som ønsker å ta videregående opplæring, og som ikke har fullført slik opplæring tidligere
- vurdere å endre omfangsforskriften og fordelingskriteriene i inntektssystemet slik at de tar hensyn til forskjeller mellom fylkeskommunene i behovet for videregående opplæring
Elever og lærlinger skal få videregående opplæring av høy kvalitet tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger
Tilstandsvurdering
Tilpasset opplæring
Det er en målsetting at alle skal få opplæring tilpasset egne forutsetninger. Det vises til omtale i St.meld. nr. 32 (1998-99). Statens utdanningskontorer rapporterer om at tilpasset opplæring praktiseres i varierende grad og med varierende kvalitet. Enkelte fylkeskommuner har differensiering og tilrettelegging som satsingsområde. I noen fylkeskommuner arbeides det systematisk med yrkesretting av allmennfagene.
Ifølge tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer organiserer fylkeskommunene spesialundervisningen ulikt. De fleste fylkeskommunene har imidlertid som mål at flere elever med behov for spesialundervisning skal gå i ordinære klasser.
Etter departementets syn er det til dels store utfordringer knyttet til målet om tilpasset opplæring for alle. Utfordringene ligger i hovedsak i pedagogisk tilrettelegging, kobling av teori og praksis i yrkesfagene og yrkesretting av allmenne fag.
I lys av dette har departementet tatt initiativ til et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt som skal omfatte alle fylkeskommuner og videregående skoler. Prosjektets mål er å bidra til at opplæringen i større grad tilpasses den enkelte elevs behov, se omtale under kap. 238.
Læreplanutvikling
Læreplanverket i videregående opplæring er nå på plass i henhold til de forutsetninger Stortinget la til grunn før Reform 94. Det er også utarbeidet en rekke metodiske veiledninger. En felles veiledning om likestillingsarbeid i opplæringen vil foreligge i 2000. Veiledningen tar bl.a. utgangspunkt i læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Nye læreplaner for teknisk fagskole er fastsatt og tatt i bruk høsten 1999. Samtidig er utvikling av læreplaner en løpende prosess etter hvert som det fastsettes nye lærefag og etter hvert som det avdekkes behov for justeringer. I lys av at det er tatt i bruk nye læreplaner i grunnskolen, må læreplanene for de felles allmenne fagene vurderes og justeres slik at en sikrer en god overgang mellom nivåene. For matematikk er det fastsatt en revidert læreplan som skal tas i bruk på grunnkursene høsten år 2000. Erfaring har vist at flere læreplaner, særlig innenfor de yrkesfaglige studieretningene, er for detaljert utformet. De står i fare for raskt å bli utdaterte, og de gir heller ikke det ønskede rom for tilpasning og fleksibilitet i opplæringen. Det er også reist kritikk mot modulinndelingen i en del læreplaner. Det hevdes bl.a. at modulene ikke er relevante eller formålstjenlige for opplæring for voksne.
Vurdering og kompetanseoppnåelse
Samtlige utdanningskontorer rapporterer at det gjøres et solid arbeid for å kvalitetssikre lokalgitte eksamener. Blant annet er det opprettet eksamensgrupper og fagfora som arbeider med å utvikle oppgavesett. Det gjennomføres dessuten omfattende skolering av prøvenemndsmedlemmer, og flere fylkeskommuner samarbeider om forsøk med alternative prøveavviklingsformer med det formål å forenkle prøveavviklingen. I rapportene fra utdanningskontorene går det også fram at det i noen fylker har vært et problem å få rekruttert tilstrekkelig antall prøvenemndsmedlemmer.
En spørreundersøkelse som departementet har gjennomført blant prøvenemndsmedlemmer over hele landet, viser at det er behov for ytterligere skolering i innholdet i vurderingen. Videre har departementet fått tilbakemeldinger om at dagens fag- og svenneprøver ikke er tilstrekkelig egnet til å vurdere kandidatens helhetlige kompetanse slik de nye læreplanene og retningslinjene legger opp til.
Det gjenstår derfor et betydelig arbeid med å utvikle kvaliteten på fag- og svenneprøvene. Når det gjelder resultater fra lokalt- og sentraltgitte eksamener, fag- og svenneprøver og standpunktkarakterer, vises det til St.meld. nr. 32 (1998-99).
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT
Det har vært en positiv utvikling når det gjelder både utstyr og bruk av IKT i den videregående opplæringen de siste årene. Den raske utviklingen i ny teknologi fører til utvikling av nye læringsarenaer med store muligheter og utfordringer. Utviklingen får store konsekvenser både for pedagogisk tilrettelegging og det faglige innholdet i opplæringen. Tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer viser at hovedutfordringen når det gjelder IKT, ligger i kompetanseutvikling knyttet til bruk av IKT som pedagogisk hjelpemiddel. Departementet har derfor gitt økonomisk støtte til kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter i forbindelse med pedagogisk bruk av IKT i videregående opplæring.
Departementet har satt i gang et prosjekt der målet er å få deltakende skoler til å ta i bruk de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette, se omtale under kap. 238.
Oppfølgingstjenesten
Organiseringen av oppfølgingstjenesten varierer mellom fylkeskommunene. Fylkeskommunene og utdanningskontorene uttrykker i tilstandsrapportene tilfredshet med organiseringen. Tall fra oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene viser at om lag 95 pst. av ungdommer med rett til videregående opplæring er i videregående opplæring eller i arbeid. Det har vist seg at stor fleksibilitet i tilbudet til oppfølgingstjenestens målgruppe er en viktig suksessfaktor. Gjennom tilstandsrapportene uttrykkes det imidlertid bekymring for det tverretatlige samarbeidet om tilbudene til oppfølgingstjenestens målgruppe.
Etterutdanning og ledelsesutvikling
I evalueringen av Reform 94, St.meld. nr. 32 (1998-99), Innst. S. nr. 246 (1998-99) og i tilstandsrapportene fra utdanningskontorene pekes det på utfordringer knyttet til den generelle og fagdidaktiske etterutdanningen, og til kvalitetsutvikling i opplæringen. Utfordringene i forbindelse med kvalitetsutvikling i videregående opplæring tilsier økt lokal forankring. Innenfor fagopplæringen er det en utfordring å tilpasse kompetanseutviklingstiltak til prøvenemndsmedlemmer og instruktører, særlig i små bedrifter.
Ifølge rapportene fra statens utdanningskontorer er det en stor og målrettet aktivitet i fylkeskommunene på området kompetanseutvikling av ledere i skolen. Departementet har inngått en intensjonsavtale med Kommunenes Sentralforbund om lederopplæring.
Departementet startet i 1998 et treårig prosjektprogram, ledelsesutvikling i skolen (LUIS), der om lag 20 universiteter og høgskoler deltar i et nasjonalt nettverk for å styrke tilbudet og utvikle en IKT-basert lederopplæring. For å styrke handlingskompetansen og skape gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljø har departementet tatt initiativ til et kompetanseutviklingsprogram for pedagogisk-psykologisk tjeneste og skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring (SAMTAK).
Utdannings- og yrkesveiledning
Ifølge tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer er arbeidet med utdannings- og yrkesveiledningen styrket, samtidig som samarbeidet mellom skoletrinnene og mellom skole og arbeidsliv lokalt øker på dette området. I Innst. S. nr. 246 (1998-99) ber komiteen Regjeringen sette i gang et prøveprosjekt med å skille rådgivningsfunksjonen i én sosialpedagogisk del og én utdannings- og yrkesveiledningsdel, se omtale under kap. 238.
Forenkling av regelverk
Som en konsekvens av at lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ble iverksatt fra 1. august 1999, har departementet i 1999 utarbeidet et felles forskriftsverk knyttet til loven. Den nye fellesforskriften erstatter en rekke tidligere enkeltforskrifter og framstår med helhetlige forskriftsbestemmelser for grunnskolen og den videregående opplæringen.
Ulykkesforsikring for elever i grunnskole og elever og lærlinger i videregående opplæring
På bakgrunn av Innst. O. nr. 70 (1997-98) om lov om grunnskolen og videregående opplæring har departementet utredet spørsmålet om ulykkesforsikring for elever i grunnskole og elever og lærlinger i videregående opplæring.
Etter dagens ordning vil elever og lærlinger motta ytelser etter folketrygdloven ved skade i skolesammenheng, og i tillegg motta ytelser etter yrkesskadeforsikringsloven ved skader i forbindelse med at de utfører arbeid i en bedrift. Dette er de samme ytelser som befolkningen for øvrig mottar i tilsvarende skadesammenheng.
På denne bakgrunn mener departementet at det bør overlates til skoleeierne å avgjøre om det skal tegnes kollektive ulykkesforsikringer for elever i tillegg til den normale ordningen. Departementet har bedt Kommunenes Sentralforbund vurdere tiltak med sikte på å oppnå samme forsikring i kommunene og i fylkeskommunene.
Strategier og tiltak
Departementet vil:
- sørge for en tettere kobling mellom grunnskole og videregående opplæring når det gjelder utviklingsarbeid, etterutdanning, metodisk tilrettelegging, læreplanarbeid og vurdering
- gjennomføre en nasjonal satsing på utviklingsarbeid som er knyttet til differensiering, tilrettelegging og yrkesretting av opplæringen
- utvikle læreplaner for de nye grunnkursene og over tid revidere nåværende læreplaner
- følge opp prinsippene i likestillingsveilederen i arbeidet med etterutdanning for lærere
- bidra til å kvalitetssikre eksamens- og prøveformer
- legge vekt på videreutvikling og forenkling av dokumentasjonsordningene
- i samsvar med Innst. S. nr. 246 (1998-99) fremme proposisjon med forslag til endringer i opplæringslova om utvidede rettigheter knyttet til videregående opplæring, herunder at det kan tegnes opplæringskontrakt med sikte på delkompetanse
- videreføre det forsøks- og utviklingsarbeidet som er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen, samt bidra til at IKT skal inngå som et sentralt redskap i etterutdanningstiltakene og i FoU-arbeidet
- fortsatt integrere IKT i læreplanene
- i samarbeid med andre departementer og fylkeskommunene arbeide for å styrke det tverretatlige samarbeidet om tilbudene til den delen av ungdommen som trenger et alternativt opplæringsløp
- utvikle modeller for praksisbasert kompetanseutvikling/etterutdanning som et regionalt samarbeid mellom skole, bedrift og høgskole/universitet
- finne fram til lokale/regionale fleksible modeller for etterutdanning av instruktører i lærebedrifter og medlemmer av prøvenemnder, med arbeidsplassen som sentral læringsarena
- iverksette nødvendige etterutdanningstiltak i forbindelse med opprettelsen av nye kurs, i samsvar med avdekkede behov
- i samsvar med Regjeringens målsettinger om regelforenkling foreta ytterligere forenklinger i og videreutvikling av forskriftsverket for videregående opplæring
Videregående opplæring skal bygge på og styrke grunnleggende verdier i det norske og internasjonale samfunn
Tilstandsvurdering:
Internasjonalisering og globalisering
Statens utdanningskontorer rapporterer om et høyt aktivitetsnivå både nasjonalt og i fylkeskommunene når det gjelder konkrete prosjekter innenfor videregående opplæring knyttet til internasjonalisering. EUs utdanningsprogrammer har bidratt til en aktivitetsøkning. Norge er også aktivt med i OECDs utdanningsrelaterte studier, bl.a. en studie om å øke motivasjonen for livslang læring og en studie om de faktorene som har innvirkning på overgangen fra opplæring til arbeidsliv. Norge støtter og deltar aktivt i Europarådets tre prioriterte programområder innenfor utdanning: opplæring til demokratisk tenkning, historieundervisning og fremmedspråkundervisning.
En ny nasjonal plan for internasjonalisering og globalisering i videregående opplæring vil bli sendt fylkeskommunene. Målet er å bidra til forpliktende internasjonalt samarbeid og gjensidig respekt mellom mennesker fra ulike kulturer. Om lag halvparten av fylkeskommunene har eller er i ferd med å utvikle en egen plan for internasjonalisering.
Lærings- og oppvekstmiljø
Departementet har iverksatt sentrale prosjekter som skal bidra til å styrke de unges sosiale kompetanse og bidra til å forebygge negativ atferd i skole og lokalmiljø. Utdanningskontorene rapporterer om stor aktivitet på området "lærings- og oppvekstmiljø". Enkelte tiltak er avgrenset til å gjelde deler av området, f.eks. forebygging av rusmisbruk, men ved flere tiltak ses ulike sider av oppvekstmiljøet og læringsmiljøet i sammenheng. En utfordring er å videreutvikle arbeidet med holdningsmål slik at lærings- og oppvekstmiljøet utvikles i positiv retning.
Miljø og utvikling
Tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer viser at det er relativt stor aktivitet knyttet til temaet Miljø og utvikling. Emnet blir vurdert som et godt faglig møtepunkt, for eksempel i forbindelse med prosjektarbeid.
En evaluering av departementets strategi for miljø og utvikling, som er utført av Rogalandsforskning, viser at en voksende andel av skolene gjennomfører miljøopplæring, men det gjenstår en del arbeid før målet om å gi alle elever og lærlinger en tilfredsstillende miljøopplæring er nådd.
Strategier og tiltak
Departementet vil:
- legge mer vekt på å samordne arbeidet med verdi- og holdningsspørsmål i hele det 13-årige utdanningsløpet
- ta i bruk ny overordnet nasjonal plan for internasjonalisering og globalisering og utarbeide valgfag om nord-sør-kunnskap og om demokrati og menneskerettigheter
- arbeide for å styrke og utvide samarbeidet med UNESCO, særlig i forhold til yrkesfagene
- videreføre det forebyggende arbeidet mot rusmiddelbruk, mobbing, vold, rasisme og kriminalitet
- i samarbeid med andre departementer utarbeide en strategi der lokalt initierte programmer og sentrale handlingsprogrammer i forbindelse med lærings- og oppvektsmiljø blir satt i en sammenheng
- utarbeide en miljøhandlingsplan for utdanningssektoren og følge opp miljøsamarbeidet tverrdepartementalt og internasjonalt
| Programkategori 07.30 Videregående opplæring fordelt på postgrupper | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
| Post-
gruppe | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 01-29 | Driftsutgifter | 313 030 | 313 051 | 304 999 | -2,6 |
| 30-49 | Nybygg, anlegg mv. | 4 962 | 4 626 | 4 707 | 1,8 |
| 60-69 | Overføring til kommunesektoren | 264 329 | 271 581 | 304 398 | 12,1 |
| 70-89 | Overføring til private | 424 306 | 466 863 | 450 051 | -3,6 |
| Sum kategori 07.30 | 1 006 627 | 1 056 121 | 1 064 155 | 0,8 | |
Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring
Kapitlet omfatter tilskudd til:
- landslinjer
- opplæring innenfor kriminalomsorgen
- ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring
- tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler
| Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 132 394 | 136 877 | 139 177 |
| 61 | Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen | 77 704 | 82 883 | 85 121 |
| 65 | Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring | 28 140 | 38 400 | 38 400 |
| 66 | Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler | 0 | 0 | 30 000 |
| Sum kap. 231 | 238 238 | 258 160 | 292 698 | |
Post 60 Tilskudd til landslinjer
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 vedtok Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer innenfor videregående opplæring fra skoleåret 1996-97. Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 mv. vedtok Stortinget at landslinjeordningen skulle omfatte flere kurstilbud ved navngitte skoler.
Målsettingen for tilskuddsordningen er å sikre elever et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare kurs.
Tilskuddet går til innkjøp av utstyr og til drift av landslinjene. Skoleåret 1999-2000 vil kapasiteten ved landslinjene være 1401 helårselevplasser.
Tilskudd til drift gis på grunnlag av antall helårsplasser. I løpet av skoleåret 1998-99 var det 310 voksne som tok halvårig kurs i yrkessjåførfaget, og 182 lærlinger som tok ¼-års opplæring i skole. Våren 1998 var det på landslinjene innenfor yrkessjåførfaget 18 elever som i mangel av læreplass tok videregående kurs II i skole. Elevlistene viser at i overkant av 77 pst. av elevene/lærlingene ved landslinjetilbudene innenfor yrkessjåførfaget kommer fra vertsfylkeskommunen.
Våren 1999 gikk det 851 elever ved de andre landslinjetilbudene. Av disse kom 372 elever fra vertsfylkeskommunen og 479 fra andre fylker. Kapasitetsutnyttelsen samlet for samtlige landslinjer var våren 1999 om lag 75 pst.
Fylkeskommunene er de som best kan vurdere utstyrsbehovet ved landslinjene. I 1998 ble utstyrsmidlene fordelt som rammer til fylkeskommunene. Fylkeskommuner med flere landslinjetilbud foretok selv en prioritering av tildelte utstyrsmidler mellom de ulike landslinjetilbudene. I 1999 innleder departementet et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund ved Nasjonalt Samordningsutvalg (NSU) om fordeling av utstyrsmidlene til landslinjene. I forbindelse med tilstandsrapporteringen fra utdanningsdirektørene vil departementet vurdere om landslinjene innen skiidrett kan tilrettelegges bedre.
Tilskuddet foreslås videreført korrigert for endringer i satser under tilskuddsregel 4, jf. kap. 240. Departementet vil fortsette samarbeidet med NSU om fordeling av utstyrsmidlene til landslinjene.
Post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen
Formålet med tilskuddsordningen er å gi undervisning på grunnskolenivå til innsatte/løslatte som ikke har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til dem som ønsker det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sitter i varetekt, er ofte formal-kompetansegivende kurs i henhold til læreplaner ikke et reelt tilbud. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha et reelt opplæringstilbud, er det også et mål å gi kurs som ikke er formelt kompetansegivende.
Departementet følger opp Stortingets vedtak om en forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningen. Høsten 1999 vil det bli bestemt hvilke forskningsmiljøer som får forskningsoppdrag. Evalueringen vil komme i gang senest på nyåret 2000.
Arbeidsgruppen som ble nedsatt av Justisdepartementet, i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, la fram sin rapport om ressursbruken i fengsels-undervisningen i juni 1998. Rapporten har vært på høring. Departementet vil i samarbeid med Justisdepartementet vurdere hvordan rapporten skal følges opp.
Det vises til kap. 238 for omtale av prosjekter som har til formål å styrke oppfølgingsarbeidet etter avsluttet soning.
Det blir gitt opplæring i 35 av landets 43 anstalter, og det er etablert oppfølgingsklasser 11 steder i landet. I 1998 var antall elevplasser 795. Dette er en liten nedgang fra 1997. Over halvparten (57 pst.) av undervisningstilbudene innenfor videregående opplæring er å finne innenfor studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Samlet er kapasitetsutnyttelsen om lag 73 pst., dvs. litt lavere enn foregående år. En årsak til dette kan være at beleggskapasiteten i fengslene i 1998 var lav (81,2 pst.). I 1998 tok 504 elever eksamen. Dette er flere enn i 1997, da tilsvarende tall var 464. I 1998 var antallet elever som tok ikke-kompetansegivende kurs, litt lavere enn året før. Gjennomsnittskostnaden per elevplass er kr 131 000, men varierer betydelig fra skole til skole. I 1998 var 272 lærere på hel- og deltid engasjert i opplæring innenfor kriminalomsorgen.
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring
Tilskuddsordningen har vært gjenstand for kritikk fra skoleeiere og organisasjoner i sektoren. Det blir pekt på at dagens tildelingskriterier ikke fanger opp hele gruppen av elever/lærlinger som har behov for ekstra språkopplæring, og at ordningen er krevende og administrere. Departementet har blant annet i St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge og i St.meld. nr. 32 (1998-99) Videregående opplæring gitt uttrykk for at ordningen vil bli gjennomgått. Nedenfor presenteres de nye retningslinjene for tilskuddsordningen.
Målsetting
Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere skoleeiere til å gi ekstra språkopplæring til språklige minoriteter i videregående opplæring.
Tildelingskriterier
Målgruppene er minoritetsspråklige elever/lærlinger i videregående opplæring som har behov for ekstra språkopplæring, deriblant samer og kvener.
Med språklige minoriteter menes her elever/lærlinger som har et annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, samt samer og kvener.
For samer nyttes tilskuddet til undervisning i samisk. For kvener nyttes tilskuddet til undervisning i finsk som andrespråk. For andre minoritetsspråklige kan tilskuddet nyttes til støtteundervisning i norsk, i morsmål, i engelsk, på norsk og på morsmål.
Undervisningen kan for eksempel gjennomføres som tolærersystem, i egne grupper eller klasser, eller som egne innføringskurs i fylkeskommunale, private og statlige skoler.
Tilskudd gis for elever/lærlinger som får slik undervisning ved fastsatt telledato 1. april og 1. oktober.
Tilskudd utbetales én gang per halvår. Tilskuddet tildeles med 7/12 for vårhalvåret og 5/12 for høsthalvåret.
Tilskudd til samer og kvener beregnes og fordeles først. For elever/lærlinger som får undervisning i samisk eller kvensk, gis tilskudd for 67 timer per elev/lærling. For elevtall over 20 gis det tilskudd til 33 timer per elev/lærling. Timesatsen er kr 285 per time.
Når tilskuddet til samer og kvener er beregnet og fordelt, fordeles det gjenstående av halvårets tildeling mellom skoleeierne med lik andel per elev, dog slik at tildelt sum per elev ikke overstiger kr 7 000 i vårhalvåret og kr 5 000 i høsthalvåret.
Oppfølging og kontroll
Elevlistene som skal følge med søknaden fra skoleeier, viser antallet som utløser tilskudd i den aktuelle perioden. Videre gir elevlistene opplysninger om hvilken opplæring eleven/lærlingen får.
Departementet foretar en formalia- og rimelighetskontroll av elevlistene. I tillegg vil det bli gjennomført stikkprøver for prøving av elevlistene som danner grunnlaget for tilskuddet. Departementet vil gjennomgå og vurdere konsekvensene av de nye retningslinjene etter at de har vært virksomme i ett år.
Rapport for skoleåret 1998-99
I skoleåret 1998-99 var det om lag 1 950 helårselever og lærlinger som utløste tilskudd over denne posten. Av disse var 180 samiske helårselever og lærlinger ved fylkeskommunale skoler i Oslo, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland Troms og Finnmark. Kvener utløste tilskudd fra ordningen første gang i 1999. Det var 14 kvenske elever/lærlinger som mottok undervisning i finsk som andrespråk våren 1999.
Budsjettforslag for 2000
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 66 Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil etablere to nye grunnkurs, ett innenfor Media- og kommunikasjonsfag og ett innenfor merkantile fag. Begge grunnkursene skal legge grunnlaget for yrkesfaglige utdanningsløp som fører fram til fag- eller svennebrev.
Departementet foreslår å bevilge 30 mill. kroner som tilskudd til fylkeskommunene til teknisk undervisningsutstyr og til tilpasning av lokaler. Midlene skal benyttes til etableringen av de to nye grunnkursene. Med "tilpasning av lokaler" menes de endringene av lokaler som må følge av nye og endrede læreplaner, men ikke påbygg og nybygg. Midlene vil bli fordelt mellom fylkeskommunene etter objektive kriterier.
Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)
Kapitlet omfatter driftsbevilgninger og tilskudd til:
- Norges brannskole
- sikkerhetsopplæring for fiskere
- Statens dykkerskole, Bergen
- Statens trafikklærerskole, Stjørdal
- Samisk videregående skole, Karasjok
- Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino
- Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea, Moelv
- Ørland meieriskole, Brekstad
Dessuten omfatter kapitlet tilskudd til fylkeskommuner som har overtatt driften av tidligere statlige landbruksskoler, i en 2-4-årsperiode etter overtakelsen. De fire førstnevnte tiltakene er utenfor lov om videregående opplæring.
| Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 | 108 334 | 128 505 | 126 050 |
| 21 | Sikkerhetsopplæring for fiskere | 20 650 | 26 159 | 14 562 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 962 | 4 626 | 4 707 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 0 | 3 421 | 1 700 |
| 75 | Tilskudd til stipend og kurs for ansatte | 483 | 291 | 299 |
| Sum kap. 232 | 134 429 | 163 002 | 147 318 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Fra post 01 til post 60 er det overført 4 mill. kroner.
- Fra post 60 er det overført 5,7 mill. kroner til rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med overføring av tidligere statlige videregående skoler til fylkeskommunene (1,4 mill. kroner er overført til kap. 571 post 60, og 4,3 mill. kroner er overført til kap. 572 post 60).
Post 21 og tilskuddspostene 60 og 75 omtales separat nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Felles for skolene under dette kapitlet er at de har et nasjonalt og landsdekkende ansvar for å gi opplæring på sitt område. I skoleåret 1998-99 har skolene gjennomført den kurs- og opplæringsvirksomheten som var forutsatt i planene. På noen av kursene har det imidlertid ikke vært full kapasitetsutnyttelse i denne perioden.
Tidligere Statens navigasjonsskolefartøy M/S "Sjøveien"
Virksomheten ble nedlagt fra 1. august 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Departementet har forespurt aktuelle fylkeskommuner om de var interessert i å nytte fartøyet til utdanningsformål, men fylkeskommunene er ikke interessert i å overta skipet. Skipet er derfor under salg til private, slik Stortinget tidligere har samtykket i.
Norges brannskole
Antall elever på de kvalifiserende kursene som gjennomføres ved Norges brannskole, har økt med 69 pst. fra 520 i 1994 til 880 i 1998.
Aktiviteten ved Brannskolen omfatter en rekke kurs av varierende lengde, fra ukeskurs til 5–9-ukers kurs og brevkurs. I 1998 omfattet virksomheten i alt 2 229 deltakere fordelt på nærmere 100 kurs, inkludert brevkursene.
Sentret i Borre drives nå av fylkeskommunen på vegne av staten. Departementet er innstilt på at fortsatt drift ved sentret skjer i fylkeskommunal regi. Spørsmålet om endring i tilknytningsformen for sikkerhetssenteret i Haugesund er til vurdering i departementet, jf. omtalen under kap. 274.
Statens dykkerskole
I 1998 omfattet virksomheten ved Statens dykkerskole anleggsdykkerkurs, grunnkurs, inspeksjonskurs samt diverse kortere kurs. Kurs for klokkedykkerutdanning ble ikke satt i gang i 1998. I alt var det 69 deltakere ved de ulike kursene.
Statens trafikklærerskole
Ved skolen er det disse tre hovedkategoriene av kurs:
- ettårig grunnutdanning for trafikklærere – 72 deltakere
- femtenukers kurs for kjørelærere for tungtransport – 15 elever
- seksukers kurs for faglig leder – 38 deltakere
Det er full kapasitetsutnyttelse ved disse kursene. I 1998 var det i alt 265 elever ved skolens kurs totalt.
Statens samiske videregående skoler
I forbindelse med omstillingen av reindriftsnæringen i indre Finnmark har de to samiske videregående skolene i de senere år tatt opp nye oppgaver når det gjelder opplæring og kompetanseutvikling, både blant voksne og ungdom. Det ordinære omstillingsprogrammet ble avsluttet i 1998, men skolene vil fortsatt spille en aktiv rolle som ressurssenter overfor selve reindriftsnæringen og i utviklingen og styrkingen av det lokale samfunns- og næringsliv for øvrig.
De to skolene for samisk ungdom har merket nedgangen i elevtallet i det siste året, og det er satt i gang tiltak for å bedre rekrutteringen, særlig til de yrkesfaglige studietilbudene ved skolene. I skoleåret 1998-99 hadde Samisk videregående skole i Karasjok 106 ordinære elever og Samisk videregående skole og reindriftsskole i alt 87 ordinære elever. Det er satt i gang tiltak for å bedre gjennomstrømningen av elever ved de to skolene.
Det er fortsatt behov for en bedre rekruttering av kvalifiserte lærere til de to skolene, og de ekstra økonomiske tiltakene for lærerne videreføres i 1999.
Statens videregående skoler i landbruksfag og naturbruk
Antall helårselever ved de gjenværende to statlige skolene fordeler seg slik på de ulike skoler og fylker per 1. oktober 1998:
| Tabell: Antall helårselever fordelt på skoler og fylker | |||
| Skole | Fylke | Antall helårselever totalt i 1998 | Antall helårselever fra hjemfylket i 1998 |
| Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea | Hedmark | 90 | 31 |
| Ørland meieriskole | Sør-Trøndelag | 21,5 | 5,5 |
I 1998 var gjennomsnittlig kostnad per elev hhv. kr 110 000 ved Statens gartner- og blomsterdekoratørskole og kr 137 000 ved Ørland meieriskole.
Resultatmål for 2000
Norges brannskole
Norges brannskole vil som følge av bedret kapasitet øke omfanget av utdanningsvirksomheten for heltidsbrannpersonell. Skolen vil i inneværende periode også starte med desentraliserte utdanningstilbud for deltidsbrannpersonell. For å dekke det oppsamlede utdanningsbehovet i brannvesenene vil Norges brannskole i en overgangsperiode kjøpe opplæringstjenester ved anleggene i Borre og Haugesund.
Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet som skal vurdere departementstilhørighet for Norges brannskole.
Statens dykkerskole
Statens dykkerskole vil gjennomføre kurs etter det samme opplegget som tidligere år, både når det gjelder grunnutdanning og spesialkurs. Kurs for klokkedykkerutdanning vil bli vurdert satt i gang. Det er i de senere år registrert en viss svikt i etterspørselen etter skolens tradisjonelle tjenester, hovedsakelig på grunn av endringene i behovet for dykkertjenester offshore.
Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede skolens framtidige oppgaver og organisasjonstilknytning. Dette arbeidet er ferdig i løpet av høsthalvåret 1999.
Statens trafikklærerskole
Statens trafikklærerskole har som hovedoppgave å gi landsdekkende tilbud til kjøreskoler, Statens vegvesen og det offentlige skoleverk om lærer- og sensorutdanning. Skolen tok høsten 1998 i bruk nye og mer hensiktsmessige lokaler. Dette vil gjøre det mulig for Trafikklærerskolen å kunne tilby mer spesialiserte tjenester, samtidig som en i 2000 viderefører kursvirksomheten innenfor skolens hovedområder.
Arbeidsgruppen som vurderer inntakskravene ved skolen, innholdet i utdanningene samt skolens organisasjonstilknytning vil ha sitt arbeid ferdig i løpet av nyåret 2000.
Statens samiske videregående skoler
De samiske videregående skolene står fortsatt overfor store oppgaver og utfordringer i forbindelse med omstilling og rasjonalisering av reindriftsnæringen. Skal skolene være i stand til å løse disse oppgavene, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom de to skolene slik at en kan gi hensiktsmessige opplæringstilbud, så vel til de unge som til den voksne delen av befolkningen.
Departementet vil i inneværende periode vurdere tilknytningsformen for de to samiske videregående skolene i nær kontakt med bl.a. Sametinget og regionale utdanningsinstanser i området.
Statens videregående skoler i landbruksfag og naturbruk
For begge de to skolene vurderes nå skolenes framtidige oppgaver og organisasjonsform. Dette arbeidet avsluttes i 1999, og departementet vil deretter i samråd med bransjen og fylkeskommunen der skolene ligger, se nærmere på alternative løsninger for videre drift av disse skolene, eller om det er grunnlag for videre statlig drift.
Budsjettforslag for 2000
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60
Bevilgningen videreføres på om lag samme nivå som i 1999. Bevilgningen til statens videregående skoler i landbruksfag og naturbruk er redusert sammenliknet med 1999 som følge av fylkeskommunal overtakelse av skoler i landbruksfag og naturbruk. Bevilgningen på post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3232 post 02 og post 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Bevilgningen skal gå til anskaffelse av nødvendig utstyr, i hovedsak ved Norges brannskole og Statens dykkerskole.
Post 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere
Sjøfartsdirektoratet har i forskrift av 10. februar 1989 gitt forskrifter om obligatorisk sikkerhetsopplæring for fiskere. For yrkesfiskere gikk fristen for å ta grunnleggende sikkerhetsopplæring ut 31. desember 1995, og for øvrige fiskere gikk fristen ut 31. desember 1996. Det er også påbud om repetisjonskurs. Disse skal gjennomføres i perioden 5-8 år etter grunnkurs/repetisjonskurs. For fiskere over 60 år er repetisjonskurs frivillig. Sikkerhetsopplæringen administreres av Tromsø maritime skole og drives på grunnlag av avtale mellom departementet og Troms fylkeskommune. Sikkerhetsopplæringen er i dag gratis for fiskerne. Kursdeltakerne betaler egenandel til reise og opphold samt kursmateriell, til sammen maksimalt kr 1 850.
I 1998 deltok totalt 1 086 fiskere på grunnleggende sikkerhetskurs. Dette tilsvarer tilnærmet full kapasitetsutnyttelse på grunnkursene. Videre deltok 1 783 fiskere på repetisjonskurs. Dette tilsvarer en kapasitetsutnyttelse på 54 pst. på repetisjonskursene. Lav fremmøteprosent har vært et problem blant de påmeldte kursdeltakerne. Det er fra Sjøfartsdirektoratets side gitt generell dispensasjon fra kravet om repetisjonskurs, senest med frist 31. desember 1999. Stort frafall fra kursene vanskeliggjør planlegging og hindrer full kapasitetsutnyttelse.
I forhold til 1999 er bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere foreslått redusert med 11,6 mill. kroner i 2000. Av dette skyldes om lag 2,6 mill. kroner at det forventes at antallet som vil ta grunnkurs og repetisjonskurs, vil gå ned. De resterende 9 mill. kroner skyldes at det foreslås å avvikle ordningen med tildeling av utstyrsmidler til regionale anlegg for sikkerhetsopplæring for personell til oljevirksomheten og handelsflåten, og at det foreslås å innføre egenandeler for sikkerhetsopplæring for fiskere. Satsene for egenbetalingen vil bli fastsatt i samarbeid med Troms fylkeskommune.
Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner
Tilskuddet gjelder øremerkede midler som følge av fylkeskommunal overtakelse av statlige skoler. Midlene er overført fra post 01, og bevilges over post 60 i en overgangsfase på 2-4 år, før de legges inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2000 legges til sammen 5,7 mill. kroner inn i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med overføring av tidligere statlige landbruksskoler.
Tilskuddsordningen skal bidra til å gi fylkeskommunal videregående opplæring ved de tidligere statlige skolene i landbruksfag og naturbruk, innenfor nærmere definerte områder og innenfor et nærmere avgrenset tidsrom.
Tilskuddets mottakere og varighet er regulert i avtale mellom staten og den enkelte fylkeskommune som har overtatt ansvaret for videre drift av tidligere statlig videregående skole. Tilskuddets størrelse, tidspunkt for utbetaling og krav til rapportering av tilskuddet framgår av den enkelte avtale.
Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner i forhold til 1999.
Post 75 Tilskudd til stipend og kurs for ansatte
Formålet med denne tilskuddsordningen er å bidra til ajourføring og faglig utvikling for ansatte ved statlige videregående skoler.
Tilskudd kan gis til rektorer, lærere og andre ansatte ved statlige videregående skoler. Tilskudd skal øremerkes til opplæringstiltak og kursvirksomhet som bidrar til ajourføring og faglig utvikling i forhold til de bransjer skolene er innsiktet mot. Tilskudd tildeles etter søknad og på grunnlag av skolens plan for etterutdanning i forbindelse med omstillings-arbeidet ved skolene, se omtalen ovenfor.
Departementet forvalter selv tilskuddsordningen. Etter endt kurs skal mottakere av tilskudd sende inn rapport til skolens ledelse om hvilke kurs som er gjennomført. Skolen skal med utgangspunkt i tilskuddene omtale kurs som er gjennomført, i sin årlige rapport til departementet om virksomheten.
Bevilgningen på post 75 opprettholdes på samme nivå som i 1999.
Kap. 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)
| Kap. 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 02 | Salgsinntekter mv. | 12 628 | 6 568 | 6 752 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 253 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 358 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 572 | 0 | 0 |
| 61 | Refusjoner fra fylkeskommuner | 0 | 700 | 719 |
| Sum kap. 3232 | 13 811 | 7 268 | 7 471 | |
Inntektsrammen på post 02 er foreslått holdt på om lag samme nivå som i 1999.
Post 61 gjelder betaling fra fylkeskommuner for kjøp av opplæringsplasser ved Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea.
Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
Kapitlet omfatter tilskudd til:
- lærebedrifter, herunder opplæringsringer og opplæringskontor
- formidling av reformlærlinger
- opplæringsråd
- sekretariat for små og verneverdige fag
| Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 1 002 | 3 398 | 3 458 |
| 60 | Tilskudd til formidling av reformlærlinger | 14 991 | 10 000 | 10 000 |
| 70 | Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger | 334 850 | 366 500 | 365 000 |
| 71 | Tilskudd til drift av opplæringsråd | 6 317 | 7 372 | 7 578 |
| 73 | Tilskudd til lærlinger | 9 878 | 16 009 | 0 |
| 74 | Tilskudd til andre opplæringstiltak | 4 161 | 0 | 0 |
| Sum kap. 234 | 371 199 | 403 279 | 386 036 | |
Post 01 Driftsutgifter
Departementet henter inn data om fagopplæringen fra fylkeskommunenes system "Linda fagopplæring". Fylkeskommunene arbeider fortsatt med å videreutvikle systemet.
Departementet har inngått en avtale med Håndverksregisteret ved De Sandvigske Samlinger om drift av Sekretariatet for små og verneverdige fag. I 1999 ble det arbeidet med å bevare og utvikle små fag og verneverdige teknikker. Sekretariatet har etablert gode samarbeidsforhold mellom de ulike aktørene som er knyttet til fag- og yrkesopplæringen.
Departementet vil fortsatt delta i prosessen med å utvikle systemet "Linda fagopplæring" for å sikre at de nasjonale interessene for data på området blir ivaretatt. Det tas sikte på å kunne overføre de årskursbevisene som ligger til grunn for fag-/svennebrev til en sentral base, som et ledd i effektiviseringen av inntaket til høgre utdanning.
Sekretariatet for små og verneverdige fag vil videreføre arbeidet med å bevare og utvikle små fag og verneverdige teknikker i tråd med Stortingets intensjoner.
Det foreslås å videreføre bevilgningen på samme nivå som i 1999. Posten dekker utgifter til innsamling, bearbeiding og publisering av statistikken og merkostnader for fylkeskommunene forbundet med utvikling av systemet "Linda fagopplæring". Driftstilskuddet til Sekretariatet for små og verneverdige fag dekkes over posten. Videre kan posten benyttes til å dekke andre utgifter i tilknytning til fagopplæringen.
Post 60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger
Tilskuddet skal bidra til økt innsats i det fylkeskommunale arbeidet med å formidle søkere til læreplass. En gjennomgang av rapportene fra fylkeskommunene for 1998 viser at midlene i hovedsak er brukt til å styrke bemanningen ved opplæringsadministrasjonen bl.a. for å øke effektiviteten i formidlingsarbeidet. Noe av midlene er brukt på kompetanseheving i bruk av dataverktøy. For 1999 og 2000 skal tiltakene særlig rettes inn mot formidling av søkere med stort fravær og svake karakterer.
Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2000.
Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger
Målsetting
Målsetting for tilskuddsordningene over denne posten er å stimulere bedrifter til å ta inn voksne lærlinger etter forskrift til opplæringslova § 11-12 første ledd, stimulere lærebedrifter til å ta inn lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring og lærlinger i små og verneverdige fag, stimulere lærebedriftene til å ta inn søkere med stort fravær og svake karakterer, samt å styrke den enkelte lærebedrifts muligheter for å påta seg ansvar for fagopplæringen.
Rapport for 1998-99
Tabell: Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn voksne lærlinger (i 1000 kroner)
| Tilskudd | 1996 | 1997 | 1998 |
| Lærlingtilskudd – enkelt (inkl ekstra tilskudd) | 131 500 | 131 800 | 131 400 |
| Driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontorer | 4 500 | 8 300 | 9 200 |
| Etableringstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontorer | 30 000 | 23 900 | 13 600 |
| Tilskudd til fag- og svenneprøver | 16 500 | 19 300 | 16 100 |
| Instruktørtilskudd | 33 000 | 31 200 | 18 900 |
| Stimuleringstilskudd | 175 000 | 110 500 | |
| Kvalitetssikringstilskudd | 25 100 | ||
| Tilskudd til bedrifter som tar inn elever med stort fravær og svake karakterer | 10 000 | ||
| Sum post 70 | 215 500 | 389 500 | 334 800 |
Utbetalingen av kvalitetssikringstilskuddet skjer etterskuddsvis to ganger i året etter tellinger 31. desember og 30. juni. Regnskapstallene for 1998 viser derfor bare hva som ble utbetalt i kvalitetssikringstilskudd for vårhalvåret 1998.
Midler til bruk i arbeidslivet for å skaffe elevene med stort fravær og svake karakterer læreplass har i hovedsak gått til å dekke utgifter forbundet med særskilt oppfølging av denne gruppen ute i bedriftene.
Høsten 1998 startet departementet en gjennomgang av tilskuddsordningene for lærebedrifter med tanke på forenkling. For nærmere omtale av endringene, se under budsjettforslag for 2000.
Budsjettforslag for 2000
I hovedsak berører forenklingen av tilskuddsordningene lærebedrifter som tegner kontrakt med voksne lærlinger etter forskrift om opplæringslova § 11-12 første ledd, og som har full opplæring i bedrift. Forenklingen vil ikke innebære økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene eller staten. Finansieringsansvaret for tilskudd til lærebedrifter mellom staten og fylkeskommunene vil ikke bli endret. Forenklingen vil i liten grad innebære økonomiske omfordelinger for lærebedrifter.
Endringene består i at dagens instruktørtilskudd og fag- og svenneprøvetilskudd erstattes av ett tilskudd, kvalitetssikringstilskudd II. De ordinære tilskuddene vil være de samme som i dag, dvs. basistilskudd og enkelt tilskudd. Det innføres ett tilskudd i tillegg til ordinære tilskudd for lærlinger i små og verneverdige fag, og ett tilskudd i tillegg til ordinære tilskudd for lærlinger med behov for tilrettelagt opplæring. Det er i dag to tilskuddsordninger for hver av disse gruppene. De nye satsene for tilskuddene er tilpasset innenfor den økonomiske rammen som gjelder for dagens ordning.
Utbetalingene av kvalitetssikringstilskudd forventes, som følge av økningen i antall lærekontrakter å øke med 10 mill. kroner i 2000. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til prosjektet som skal medvirke til å skaffe flere læreplasser til elever med stort fravær og svake karakterer, dvs. en reduksjon på 5 mill. kroner sammenliknet med i 1999. Bevilgningen til de øvrige tilskuddene på denne posten foreslås redusert med 6,5 mill. kroner som følge av en nedgang i antall voksne lærlinger som staten har finansieringsansvar for.
Samlet foreslås bevilgningen for 2000 redusert med 1,5 mill. kroner sammenliknet med 1999.
Post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd
Tilskudd til opplæringsrådene skal sikre departementet råd i faglige spørsmål om lærefag under opplæringsloven. Opplæringsrådene er klageinstans for faglig fattede vedtak i yrkesopplæringsnemndene.
Opplæringsrådene har i 1998 bistått departementet i faglige spørsmål vedrørende fagopplæring i arbeidslivet. De har også kommet med innspill i forbindelse med departementets arbeid med evalueringen av Reform 94. I tillegg bidrar opplæringsrådene kontinuerlig i departementets arbeid med læreplaner i nye og gamle lærefag.
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 73 Tilskudd til lærlinger
Som regel gis ikke tilskudd til lærlinger for reise til og fra lærestedet. Det finnes imidlertid unntak for voksne lærlinger som tegner kontrakt etter forskrift om opplæringslova § 11-12 første ledd, og som må reise bort for å ta deler av opplæringen.
Totalt ble det utbetalt 9,9 mill. kroner i tilskudd til dette formålet i 1998. Det var om lag 1 100 lærlinger som utløste tilskudd. Dette var om lag 100 færre enn i 1997.
Ordningen foreslås avviklet fra og med 2000.
Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 3235)
| Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
Regnskap | Blå bok | Forslag | ||
| Post | Betegnelse | 1998 | 1999 | 2000 |
| 01 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 | 17 760 | 0 | 0 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 11 100 | 0 | 0 |
| 72 | Tilskudd til andre opplæringstiltak | 137 | 0 | 0 |
| Sum kap. 235 | 28 997 | 0 | 0 | |
Tidligere bevilgninger under dette kapitlet er overført til kap. 232, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Under dette kapitlet er det derfor bare ført opp regnskapstall.
Kap. 3235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 235)
| Kap. 3235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 02 | Salgsinntekter mv. | 1 370 | 0 | 0 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 140 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 362 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3235 | 1 872 | 0 | 0 | |
Se omtale under kap. 235 ovenfor.
Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring
Kapitlet omfatter bl.a.:
- utvikling av nye læreplaner, revisjon av eksisterende læreplaner og videreutvikling av elev- og lærlingvurdering
- sentraltinitiert FoU-arbeid og forskning
- etterutdanning for lærere og opplæringsansvarlige i bedrift
- ledelsesutvikling
- utvikling av tilbudsstruktur
- miljø og utvikling
| Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring fordelt på poster | |||||||
(i 1 000 kr) | |||||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| |||
| 01 | Driftsutgifter | 84 022 | 79 720 | 80 898 | |||
| Sum kap. 238 | 84 022 | 79 720 | 80 898 | ||||
Resultatrapport
Tilbudsstruktur, læreplaner og elev- og lærlingvurdering
Departementet har utviklet nye læreplaner for nye lærefag, og på bakgrunn av grunnskolereformen startet arbeidet med å vurdere læreplanene i felles allmenne fag. Videre vil departementet starte arbeidet med en gjennomgang av tilbudsstrukturen. Departementet har også arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på elev- og lærlingvurderingen med vekt på fag- og svenneprøvene og videreutvikling av alternative prøveformer i skole.
Differensiering og tilrettelegging
Departementet setter i gang et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt med målsetting å bidra til at opplæringen i større grad tilpasses den enkelte elevs behov. Prosjektet er et samarbeid mellom departementet, statens utdanningskontorer, fylkeskommunene, Kommunenes Sentralforbund og lærer- og elevorganisasjonene. Samtlige fylkeskommuner og videregående skoler skal delta i prosjektet. Fylkeskommunene har ansvar for gjennomføringen av prosjektet, i samarbeid med organisasjonene på regionalt nivå. Forskningen som lå til grunn for St.meld. nr. 32 (1998-99) viser at minoritetsspråklige elever generelt har svakere gjennomstrømning, større frafall og dårligere tilgang til læreplasser enn øvrige elever. Det vil derfor være behov for å iverksette tiltak for å bedre opplæringssituasjonen for elevgruppa.
Prosjekt "Mot studie- eller yrkeskompetanse for ungdom med funksjonshemming" er i gang i fire fylkeskommuner. Prosjektfylkene arbeider med å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til at en større andel av ungdom med funksjonshemming fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse, som elever i ordinære klasser. Det arbeides også med tiltak i forhold til disse ungdommenes valg av studieretning.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i opplæringen
Departementet har iverksatt et treårig utviklingsprosjekt – PILOT (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) – i grunnskole og videregående opplæring knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Etter en søkerrunde er i første omgang fire fylker/regioner valgt ut til å delta i prosjektet. Sentralt i prosjektet er for det første bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet, særlig med tanke på å tilpasse opplæringen til den enkeltes forutsetninger. Det andre hovedområdet i prosjektet er nyskapende skoler og IKT i et distriktsperspektiv. Departementet har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus, Eksamenssekretariatet, videreført forsøkene med bruk av IKT under eksamen.
Etterutdanning og ledelsesutvikling
Det har vært satt inn betydelige midler til etterutdanning av lærere og instruktører i gjennomføringen av Reform 94. Den opprinnelige handlingsplanen for etterutdanning i forbindelse med Reform 94 ble i hovedsak avsluttet i 1999. Det gjenstod bl.a. enkelte kurs innenfor videregående kurs I og kurs innenfor fagopplæringen som ble forskjøvet til 1999. Ifølge tilstandsrapportene har arbeidet med den fagspesifikke etterutdanningen vært tilfredsstillende. Rapporteringen viser imidlertid at oppslutningen om etterutdanning rettet mot minoritetsspråklige elever har vært forholdsvis lav. Det gjenstår fremdeles et stort behov for etterutdanning, særlig når det gjelder pedagogisk tilrettelegging i skole og i forhold til instruktører og prøvenemdsmedlemmer.
Utdannings- og yrkesveiledning
Prosjektet "Bevisste utdanningsvalg" er videreført i fire fylker. Arbeidet med databasen YoU, nettstedet for yrkes- og utdanningsveiledning, er videreført. Metodisk veiledning for utdannings- og yrkesveiledning "Ungdom i valg" er sendt ut, og det er iverksatt tiltak for å implementere tankene og ideene i veiledningen. Erfaringene og ideene fra disse tiltakene er formidlet gjennom bl.a. landsomfattende innholdskonferanser.
Holdningsskapende arbeid
Prosjektet "Verdi- og samlivsopplæring i videregående skole" er satt i gang i fire fylkeskommuner. Hensikten med prosjektet er å gi elevene informasjon og kunnskaper om hva det innebærer å være en del av et sosialt fellesskap. En målsetting er å legge til rette for at de unge kan utvikle verdier og holdninger som gjør dem rustet til å fungere i familie- og samliv og i andre mellommenneskelige relasjoner. Skolemekling har vist seg å være et effektivt tiltak i grunnskolen, og erfaringer fra andre land viser at dette også er et godt tiltak i videregående opplæring. Arbeidet med å legge til rette for at alle fylkeskommuner kan innføre skolemekling, er satt i gang. Det er blant annet utarbeidet en plan for et treårig prosjekt for hvordan skolemekling kan implementeres i videregående opplæring.
Miljø og utvikling
Norge deltar med flere skoler i det internasjonale programmet "The Globe Program" der globale miljøparametere observeres og registreres. Departementet har utviklet et tilsvarende nasjonalt program, "Nettverk for miljølære". En rekke videregående skoler deltar i undersøkelser av energibruk og inneklima i skolen, kartlegging av biologisk mangfold i gitte områder, arealbruk etc. Nettverk for miljølære består av tre delprogrammer: Vannprogrammet, By/tettstedsprogrammet og Landprogrammet. Sentralt i Nettverk for miljølære er en elektronisk møteplass som er i kontinuerlig utvikling. Skolene legger inn data i strukturerte databaser, og det finnes eksempler på lokale utviklingsprogrammer som er knyttet til ulike temaer på den elektroniske møteplassen.
En forskningsbasert evaluering av "Strategi for miljø og utvikling i utdanningssektoren" er gjennomført. Norge deltar i 3. fase av OECD-programmet "Environment and School Initiatives".
Utdanningsforskning
Gjennom den løpende evalueringen av Reform 94, som ble avsluttet i 1998, og forskning knyttet til pågående FoU-prosjekter har departementet framskaffet et omfattende materiale om sektoren. Materialet har inngått i grunnlaget for stortingsmeldingen om videregående opplæring. Aktivitetene har også bidratt til en styrking av utdanningsforskningen i Norge.
Ressurssentre
Departementet gir i 1999 tilskudd til fylkeskommunene med sikte på å initiere prosjekter for videreutvikling av videregående skoler som ressurssentre for kompetanseutvikling i det lokale samfunns- og næringslivet.
Prosjekter knyttet til oppfølgingsarbeidet innenfor kriminalomsorgen
Stortinget og Regjeringen har i de seneste årene sterkt understreket behovet for å styrke oppfølgingsarbeidet etter avsluttet soning. Det er gjennomført møter og kontakt med skoler, fylkeskommuner, kriminalomsorgen og andre samarbeidende institusjoner for å få i gang treårig utviklingsarbeid der målene er å tilegne seg erfaringer som skal føre til bedre samordning, effektivisering og utnyttelse av resursene innenfor oppfølgingsarbeidet. For opplæring innenfor kriminalomsorgen vises det til omtale under kap. 231 post 61.
Resultatmål for 2000
Tilbudsstruktur, læreplaner og elev- og lærlingvurdering
Departementet tar sikte på å:
- ha startet gjennomgangen av tilbudsstrukturen i videregående opplæring
- videreføre arbeidet med revisjon av læreplaner i aktuelle felles allmenne fag og studieretningsfag
- ha fastsatt læreplaner for nye grunnkurs i media- og kommunikasjonsfag og merkantile fag
- videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling av elev-/lærlingvurderingen
- videreføre prosjektet "Jenter og matematikk"
Differensiering og tilrettelegging
Departementet vil:
- videreføre prosjektet "Differensiering og tilrettelegging"
- videreføre prosjektet "Mot studie- eller yrkeskompetanse for ungdom med funksjonshemming"
- stimulere fylkeskommunene til å utarbeide planer for tilrettelegging av opplæringen for minoritetsspåklige elever
- prøve ut retningslinjer for yrkesprøving av innvandreres kompetanse
- bidra til opprettelsen av et ressurssenter for utviklingen av den flerkulturelle skolen ved Høgskolen i Oslo
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i opplæringen
I løpet av år 2000 tar departementet sikte på å:
- videreføre og styrke arbeidet med IKT utdanningen. Gjennom kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid vil departementet bidra til å utnytte de pedagogiske og organisatoriske muligheter IKT gir for læring og utdanning. Det vises også til omtale under kapittel 249
- videreføre og utvide prosjektet PILOT
- vektlegge IKT i forbindelse med etterutdanning og kompetanseutvikling
- videreføre utprøving av bruk av IKT under eksamen
Etterutdanning og ledelsesutvikling
Departementet tar i år 2000 sikte på å:
- arbeide for at kompetanseutvikling i større grad knyttes til praksisfeltet slik at pedagogikk, fag og yrkesdidaktikk integreres
- i større grad knytte statlige etterutdanningsmidler til regionalt/lokalt utviklingsarbeid
- kartlegge behovet for og iverksette etterutdanningstiltak i forbindelse med opprettelsen av de to nye grunnkursene media- og kommunikasjonfag og merkantile fag
- initiere etterutdanningstiltak i teknisk fagskole i forbindelse med de nye læreplanene som ble tatt i bruk høsten 1999
- stimulere fylkeskommunene til å utvikle fleksible kompetanseutviklingstiltak for prøvenemndsmedlemmer og instruktører, samt å bistå fylkeskommunene i arbeidet med å integrere IKT i all kompetanseutvikling
- videreføre program for kompetanseutvikling i skoleledelse (LUIS)
- iverksette Kompetanseutviklingsprogrammet for pedagogisk-psykologisk tjeneste og skoleledere (SAMTAK) og samordne dette med LUIS, se omtale under programkategoriene 07.20, 07.30 og kap. 243
Utdannings- og yrkesveiledning
I år 2000 tar departementet sikte på å:
- følge opp og videreutvikle databasen for yrkes- og utdanningsinformasjon for ungdom, nettstedet YoU
- stimulere til økt samarbeid mellom grunnskolen og videregående opplæring
- videreføre arbeidet for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom prosjektet "Bevisste utdanningsvalg"
- prøve ut nye modeller for organisering av rådgivningstjenesten, blant annet sette i gang forsøk med deling av rådgivningstjenesten i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og yrkesveiledningsdel ved prosjekt "Delt rådgivningstjeneste"
Holdningsskapende arbeid
Departementet vil i år 2000 videreføre:
- prosjektet "Verdi- og samlivsopplæring i videregående skole"
- arbeidet med skolemekling
Miljø og utvikling
Departementet tar i år 2000 sikte på å:
- revidere departementets strategiplan for miljø og utvikling
- følge opp samarbeidet gjennom "Nettverk for miljølære" og det internasjonale miljøsamarbeidet gjennom OECD-programmet "Environment and School Initiatives" og det verdensomspennende miljøprogrammet "The Globe Program"
Utdanningsforskning
Departementet vil videreføre forskning på prioriterte områder som spesialundervisning, minoritetsspråklige, gjennomstrømning og fagopplæring. For omtale av forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskapning" i regi av Norges forskningsråd vises det til kap. 281.
Ressurssentre
Et sentralt mål er å stimulere til utvikling av fleksible opplæringstilbud som er faglig og pedagogisk tilpasset voksnes arbeids- og livssituasjon. Et virkemiddel for å styrke kompetanseutvikling som ledd i næringsutviklingen i distriktene vil være å videreutvikle ressurssentervirksomheten ved videregående skoler.
Prosjekter knyttet til oppfølgingsarbeidet innenfor kriminalomsorgen
Prosjektene vil legge vekt på å:
- utvikle et tettere nettverk mellom etater og faggrupper
- gjøre forsøk med å myke opp regelverket for å unngå en for sterk grad av klientifisering
- styrke oppfølgingen av elever som har startet yrkesopplæring i fengsel, bl.a. i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten
- styrke dataopplæringen for kvinnelige innsatte/løslatte
- øke livsmestringskompetansen gjennom sterkere satsing på praktisk-estetiske fag m.m.
- styrke kontakten med det ordinære skoleverket
For år 2000 vil departementet arbeide med å følge opp tiltak og strategier i tråd med St.meld. nr. 32 (1998-99) og St.meld. nr. 28 (1998-99), samt Stortingets behandling av meldingene. Bevilgningen videreføres på samme nivå som i 1999.
Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring (jf. kap. 3239)
Kapitlet omfatter bl.a.:
- forberedelse og gjennomføring av eksamen i videregående opplæring
- tilskudd til studieopphold i utlandet for elever og lærere
- deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer
- tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College
- Skolefilmutvalget
- tiltak mot misbruk av rusmidler m.m.
| Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 01 | 81 262 | 75 269 | 80 031 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole | 13 604 | 14 094 | 14 489 |
| 71 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 6 209 | 6 459 | 6 640 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO mfl.) | 25 292 | 27 310 | 26 410 |
| 73 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College | 17 276 | 17 898 | 18 399 |
| 75 | Tilskudd | 6 099 | 10 930 | 11 236 |
| Sum kap. 239 | 149 742 | 151 960 | 157 205 | |
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 01
Eksamen i videregående opplæring
Resultatrapport
Tabellen under omfatter sentralt gitte prøver. Det foreligger ikke statistikk over lokalt gitte prøver.
Tabell: Antall avlagte prøver, eksamensoppgaver og klager
1993 | 1994 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Antall avlagte prøver | 244 346 | 227 000 | 200 000 | 190 000 | 190 000 |
| Antall eksamensoppgaver | 661 | 693 | 590 | 610 | 677 |
| Antall klager | 7 421 | 7 750 | 7 000 | 6 500 | 8 000 |
Kilde: Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus
Totalt ble det utarbeidet 677 sentralt gitte eksamensoppgaver til vår- og høsteksamen i videregående opplæring. I tillegg har det vært utarbeidet eksempeloppgaver i fag som først i 1998 har fått ny læreplan etter innføringen av Reform 94. Det er utarbeidet vurderingsveiledninger til alle eksamens- og eksempeloppgavene. Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus har avholdt skoleringskurs for sensorer i en rekke fag.
Det har vært en utstrakt informasjonsvirksomhet i form av bl.a. veiledninger, rundskriv og informasjonsskriv for å sikre en god prøveavvikling.
Resultatmål
Eksamens- og vurderingsordninger er et viktig styringsinstrument for å sikre kvalitet og utvikling i videregående opplæring. I samråd med departementet skal statens utdanningskontor i Oslo og Akershus arbeide videre med å utvikle kvaliteten i forbindelse med elev/lærlingvurderingen. Eksamensprøvene er tilrettelagt for elever med særskilte behov.
Skolefilmutvalget
Skolefilmutvalget utarbeider blant annet oppgaver og veiledninger til filmer som kan brukes i opplæringen.
Budsjettforslag for 2000
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999. Prøveavgiften for privatister som melder seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøve etter opplæringslova § 3-5, foreslås videreført, se forslag til vedtak V nr. 1.
Post 70 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til driften av internatet ved Krokeide yrkesskole og å opprettholde det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen. Statens utdanningskontor i Hordaland har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 71 Tilskudd til studieopphold i utlandet
Ved å legge til rette for skolegang/studieopphold i utlandet er målsettingen ved tilskuddsordningen å gi elever og lærere mulighet til å få kunnskap om andre lands kultur og språk.
Fra 1988 til og med våren 1999 har 429 lærere, 5 025 elever og 452 ledsagende lærere for klasser og grupper fått tildelt midler til studieopphold i Frankrike.
Det ligger en stor utfordring i å nå fram til alle potensielle søkere med informasjon. Særlig problematisk har det vært med rekrutteringen av gutter til treårig skoletilbud i Frankrike. Mange instanser har arbeidet sammen for å spre informasjon om tilbudene. Dette har gitt resultater. Til de 22 skoleplassene i Frankrike var det ved søknadsfristens utløp i 1999 kommet inn 92 søknader (29 fra gutter og 63 fra jenter). I 1998 var det til sammenlikning 47 søknader (7 fra gutter og 40 fra jenter) ved søknadsfristens utløp. Til de 26 skoleplassene ved United World Colleges i utlandet og ti plassene ved Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane kom det samlet inn 128 søknader - 33 fra gutter og 95 fra jenter.
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO mfl.)
Målsetting
Bevilgningen til internasjonale utdanningsprogrammer omfatter bl.a. kontingent til norsk deltaking i internasjonale organisasjoner. Posten kan også brukes til andre internasjonale prosjekter departementet deltar i.
I henhold til EØS-avtalen deltar Norge i alle EUs programmer på området utdanning og opplæring, herunder Leonardo da Vinci-programmet og aktiviteter underlagt Cedefop. Leonardo da Vinci-programmet er EUs handlingsprogram for yrkes- og profesjonsutdanning på alle nivåer (fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, universitets- og høgskoleutdanning og opplæring i bedrift). CEDEFOP er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Tilskuddet skal gå til deltakelse i programmer og aktiviteter med sikte på å
- bidra til å utvikle ny kunnskap og skape større forståelse mellom mennesker fra ulike nasjoner og kulturer
- støtte opp om en internasjonal orientering i fagmiljøer som gir yrkes- og profesjonsutdanning
- stimulere til en økning i utplassering og utveksling av lærlinger, unge arbeidstakere m.fl.
Rapport for 1999
Tiltakene i Leonardo da Vinci-programmet er i tråd med norske interesser for å utvikle den internasjonale dimensjonen i yrkes- og profesjonsutdanning. Den norske deltakelsen i Leonardo da Vinci-programmet har vært god, og har stimulert til internasjonal aktivitet blant et bredt spekter av yrkesopplæringsmiljøer. Regionale myndigheter har gradvis tatt sterkere initiativ for å komme med. Potensialet for å involvere flere, særlig lærlinger og bedrifter, er fortsatt stort. Utbyttet av den norske deltakelsen i form av prosjektmidler har ligget på nivå med kontingenten.
Nåværende programperiode for Leonardo da Vinci utløper 31. desember 1999. Annen fase av programmet ved samme navn settes i gang 1. januar 2000 med sju års varighet, og er en videreføring og fornying av det eksisterende Leonardo da Vinci-programmet.
I 1998 fikk elleve prosjekter med norsk koordinator om lag 13 mill. kroner i støtte under LEONARDO DA VINCI-programmet. Norge deltar også i andre lands prosjekter. Norge mottok i tillegg om lag 4,5 mill. kroner til utplasserings- og utvekslingsprosjekter. Om lag 400 personer (unge som tar grunnleggende utdanning, unge arbeidstakere, instruktører, planleggere og administratorer) fikk dermed støtte til opphold fra to til seks måneders varighet.
Norge deltar i CEDEFOPs virksomhet på linje med EU-landene.
Budsjettforslag for 2000
Den økonomiske rammen for programmene vedtas av EUs styrende organer, og Norge har dermed ikke innflytelse på dette.
EUs budsjettforslag for 2000 innebærer en liten reduksjon i bevilgningsbehovet.
Post 73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at Røde Kors Nordisk United World College (RKNUWC) kan gi et tilbud om International Baccalaureate eksamen. (IB eksamen). I 1998 hadde RKNUWC 200 elever fra om lag 80 land. Elevflokken fordeler seg med om lag 30 pst. fra nordiske land, 30 pst. fra utviklingsland, 20 pst. fra Øst-Europa og 20 pst. fra andre industriland. Andre nordiske land bidro i 1998 med om lag 6,7 mill. kroner til driften av skolen. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Post 75 Tilskudd
Formålet med tilskuddsordningen er å fremme ny kunnskap og nye holdninger i videregående opplæring ved å gi støtte til iverksetting av landsomfattende tiltak i regi av de offentlige og frivillige organisasjoner som på ulike måter bidrar til å nå de målene som er satt for videregående opplæring i loven, budsjettet og i læreplanverket.
I 1999 er det bl.a. gitt tilskudd til informasjonstiltak, prosjektarbeid og ulike andre opplæringstiltak som har som formål å forebygge rusgiftmisbruk. Dette tilskuddet fordeles av utdanningskontorene etter søknader fra kommuner, fylkeskommuner og videregående skoler. Videre er det bl.a. gitt tilskudd til det nordiske samarbeidet om utveksling av lærlinger. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.
Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen