Kategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen

Kategori 07.40 omfatter:

• tilskudd til private skoler
• kompetansesentra for spesialundervisning
• Nasjonalt læremiddelsenter
• tilskudd til utvikling og produksjon av lærebøker
• IKT i utdanningen
• diverse andre tilskudd

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen fordelt på utgiftskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
240	Private skoler mv.	883 403	972 259	1 061 557	9,2
243	Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)	740 421	743 288	757 245	1,9
244	Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)	122 885	80 091	85 596	6,9
249	Andre tiltak i utdanningen	53 695	53 094	130 229	145,3
	Sum kategori 07.40	1 800 404	1 848 732	2 034 627	10,1

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen fordelt på inntektskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
3243	Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)	54 274	28 773	35 075	21,9
3244	Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)	18 288	12 665	15 229	20,2
	Sum kategori 07.40	72 562	41 438	50 304	21,4

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen fordelt på postgrupper
					(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01-29	Driftsutgifter	793 241	792 699	894 647	12,9
30-49	Nybygg, anlegg mv.	4 510	6 131	6 238	1,7
60-69	Overføring til kommunesektoren	6 045	17 000	17 000	0,0
70-89	Overføring til private	996 608	1 032 902	1 116 742	8,1
	Sum kategori 07.40	1 800 404	1 848 732	2 034 627	10,1

På grunn av budsjettkapitlenes ulike karakter finner ikke departementet at det er hensiktsmessig med en felles programkategoriinnledning under kategori 07.40.

Kap. 240 Private skoler mv.

Kapitlet dekker tilskudd til:

• private grunnskoler i Norge og utlandet
• private videregående skoler i Norge og utlandet
• elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler og videregående skoler i Norge eller utlandet
• privatskoleorganisasjoner

Kap. 240 Private skoler mv. fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
70	Tilskudd, overslagsbevilgning	882 988	971 829	1 061 115
75	Tilskudd til privatskoleorganisasjoner	415	430	442
	Sum kap. 240	883 403	972 259	1 061 557

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Målsetting

Gjennom internasjonale konvensjoner har Norge akseptert retten til å etablere private skoler og til å bruke disse skolene. Denne retten må særlig ses i sammenheng med den førsteretten foreldrene har til å velge hvilket religiøst og pedagogisk grunnsyn som skal ligge til grunn for den opplæringen barna deres får. Retten til å etablere og drive privatskoler er en generell forutsetning i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13.4, og i FNs barnekonvensjon, artikkel 29 paragraf 2. Norges menneskerettighetsforpliktelser innebærer ikke at staten er forpliktet til å yte tilskudd til privatskoler. Tilskuddsordningen skal likevel bidra til at det blir mulig å opprette og drive privatskoler.

Rapportering

Av tabellen nedenfor framgår det hvordan elevtall og antall skoler har endret seg fra skoleåret 1996-97.

Tabell: Fordeling av elever i tilskuddsberettigede private skoler

Tilskudds-regel		Antall skoler 1996/97	Antall skoler 1997/98	Antall skoler 1998/99	Elevtall 1996/97	Elevtall 1997/98	Elevtall 1998/99
1 og 2	Skoler for funksjonshemmede	10	10	10	316	351	384
3, 5 og 6	Andre private skoler	55	54	51	2 564	2 445	2 664
4	Videregående skoler i Norge	51	51	52	7 114	7 118	7 106
7	Grunnskoler i Norge	67	70	72	7 495	8 625	8 975
8	Grunnskoler i utlandet	20	21	21	591	690	725
9	Videregående opplæring i utlandet	3	3	3	57	71	96
Sum		206	209	209	18 137	19 300	19 950

Økningen i elevtallet i private grunnskoler fra 1996/97 til 1997/98 har blant annet sammenheng med innføringen av obligatorisk skolestart for 6-åringer. Tilskuddsregel 5 ble opphevet med virkning fra 1. januar 1999.

Skoleåret 1998-99 gikk 1,6 pst. av grunnskoleelevene i private skoler. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen elever som går i private skoler. Skoleåret 1990-91 var andelen således 1,3 pst. Tallene viser at privat skolevirksomhet har lite omfang i Norge, og at det er god oppslutning om den offentlige skolen. Tilskuddsordningen har likevel bidratt til at grupper som ønsker et alternativ til den offentlige skolen, enten på religiøst grunnlag eller som et faglig/pedagogisk alternativ, har hatt mulighet til å velge skoler med alternative undervisningstilbud.

Oversikt over skoler som fikk tilskudd i skoleåret 1998/99 framgår av tabellene nedenfor. Godkjente skoler som ikke var i drift i skoleåret 1998/99, er ikke tatt med.

Tabell: Skoler for funksjonshemmede (tilskuddsregel 1 og 2) (384 elever)

Skole	Skole
Aglo opplæringssenter	Hopen vidaregående skole
Helseped. Steinerskole i Bergen	Krokeide yrkesskole
Helseped. Steinerskole i Oslo	Seiersborg videregående skole
Helseped. Steinerskole på Hedemarken	Soon Sjøskole
Hop videregående skole	Øvrebø videregående skole

Tabell: Sjøaspirantskoler m.m. (tilskuddsregel 3) (128 elever)

Skole	Skole
Norges Byggskole	Sørlandets Sjøaspirantskole
Rogaland Sjøaspirantskole

Tabell: Videregående skoler med paralleller i offentlige skoler (tilskuddsregel 4) (7 106 elever)

Skole	Skole
Aglo opplæringssenter	Plus skolen Fredrikstad
Bybroen videregående skole	R. Steinerskolen i Bergen
Danielsen videregående skole	R. Steinerskolen i Bærum
Drottningborg videregående skole	R. Steinerskolen i Haugesund
Framnes kristne vidaregåande skule	R. Steinerskolen i Moss
Gjennestad Gartnerskole	R. Steinerskolen i Oslo
Handelsinstituttet	R. Steinerskolen i Stavanger
Heltberg gymnas	R. Steinerskolen i Trondheim
Holgersens videregående skole	R. Steinerskolen i Vestfold
Hurum Videregående Steinerskole	R. Steinerskolen Nesodden
Kristelig Gymnasium	R. Steinerskolen på Hedmarken
Kristen videregående skole Nordland	Skagerak International School
Kristen videregående skole Trøndelag	Sygna vidaregåande skule
Kvitsund gymnas	Tomb Jordbruksskole
Levende Ord Videregående skole	Tryggheim vg. skole
Lukasstiftelsen videregående skole	Tyrifjord videregående skole
Lundeneset videregående skole	Uldals videregående skole
Lyngdal Jordbruksskole	Val Landbruksskole
Markedsføringsskolen i Gjøvik	Vensmoens hjelpepleierskole
Norconserv, Stavanger	Vestborg videregående skole
Nordborg videregående skole	Vinterlandbruksskolen i Oslo
Norges Toppidrettsgymnas	Vinterlandbruksskulen i Ryfylke
Norsk Fotterapeutskole	Vinterlandbruksskulen på Jæren
Oslo Private Gymnasium	Wangs handelsskole og gymnas
Oslo Sanitetsforenings hjelpepleierskole	Østfold Møbelsnekkerskole
Otto Treiders Handelsskole	Øya videregående skole

Tabell: Videregående skoler uten paralleller i offentlige skoler

Skole	Skole
Bibelskoler og andre religiøse skoler 1)> (1 209 elever )
Acta Institutt for utrustning og tjeneste	Gå ut senteret
Ansgar bibelskole	Indremisjonsselskapets bibelskole
Baptistenes bibelskole	Lagets bibel og evang. senter
Bergen Bibelskole	Levende Ord Bibelskole
Betelinstituttet i Trondheim	Lutherske bibel og menighet.
Bibelskolen Bildøy	Menighetsbibelskolen Sandefjord
Bibelskolen Fossnes	Metodistkirkens Studiesenter
Bibelskolen i Grimstad	Romerike Bibeltrening Senter
Bibelskolen Oslo kristne senter	Salemskolen
Evangelisk bibelseminar	Sentermenighetens bibelskole
Filadelfia bibelskole	Smyrna bibelinstitutt
Fjellhaug skoler	Troens bevis Sarons dal
Fjellheim bibelskole	Urtehagen friskole
Fjelltun bibelskole
Kunst,- medie- og musikkutdanning (806 elever )
Asker kunstskole	Mølla kunstskole
Barratt Dues musikkinstitutt	Norsk Lydskole
Einar Granum kunstskole	Norsk Musikkteater og Ballettakademi
Film og TV-akademiet	Oslo Tegne og Maleskole
Kunstskolen i Bergen	Strykejernet maleskole
Kunstskolen Rogaland	Ålesund kunstskole
Reklameutdanning (235 elever)
Designskolen	Westerdal reklameskole
Wolff dekorasjons- og reklameskole
Andre skoler (286 elever)
Fagskolen for bok og papir	Norsk reiselivsskole
Handelsinstituttet	Norsk Yrkesdykkerskole
Musikk Instrument Akademiet	Plus skolen

1) En del av disse skolene har også andre tilbud, for eksempel musikkutdanning.

Tabell: Grunnskoler i Norge (tilskuddsregel 7)

Skole	Skole
Skoler godkjent som faglig/pedagogisk alternativ (4 766 elever)
Bærum Montessoriskole	Rudolf Steinerskolen i Lørenskog
Drøbak Montessoriskole	Rudolf Steinerskolen i Moss
Jareteigen Montessoriskole	Rudolf Steinerskolen i Nesttun
Montessori skolen i Bergen	Rudolf Steinerskolen i Oslo
Montessoriskolen på Huseby	Rudolf Steinerskolen i Ringerike
Oslo Montessori grunnskole	Rudolf Steinerskolen i Stavanger
Rudolf Steinerskolen i Asker	Rudolf Steinerskolen i Tromsø
Rudolf Steinerskolen i Bergen	Rudolf Steinerskolen i Trondheim
Rudolf Steinerskolen i Bærum	Rudolf Steinerskolen i Vestfold
Rudolf Steinerskolen i Fredrikstad	Rudolf Steinerskolen i Ålesund
Rudolf Steinerskolen i Gjøvik/Toten	Rudolf Steinerskolen i Ås
Rudolf Steinerskolen i Haugesund	Rudolf Steinerskolen på Fosen
Rudolf Steinerskolen i Hurum	Rudolf Steinerskolen på Hedemarken
Rudolf Steinerskolen i Indre Østfold	Rudolf Steinerskolen på Nesodden
Rudolf Steinerskolen i Kristiansand	Rudolf Steinerskolen på Nordstrand
Rudolf Steinerskolen i Lillehammer
Private grunnskoler godkjent på religiøst grunnlag (4 209 elever)
Adventkirken skole i Bergen	Ryenberget skole, Oslo
Adventkirken skole i Sauherad	Samfundets skole Dvergsnes, Kr.sand
Bjerggata skole	Samfundets skole Oftenes, Søgne
Bjørkly skole	Samfundets skole Sentrum, Kr.sand
Dalane kristne skole	Samfundets skole, Egersund
Danielsen skole	Sandnes Lutherske Grunnskole
Gamleveien skole	Skauen kristelige skole
Elihu kristne grunnskole, Levanger	St, Fransiskus skole
Elihu kristne grunnskole, Tønsberg	St, Paul skole
Engesvea skole	St, Sunniva skole
Guds Menighet	Straumen skole
Hedemarken friskole	Tyrifjord skole
Jæren kristne senter grunnskole	Østmarka skole
Kristelig Gymnasium	Bjerkely skole
Levende Ord Grunnskole	Ekrehagen skole
Liljedahl skole	Granly skole
Møre ungdomsskule	Guds Lam kirkes grunnskole
Nidelven skole	Moe skole
Nordreisa privatskole	Oslo Kristne Senters grunnskole
Vatneli skole (tidl. Pilabakken)	Varden skole
Rosendal skole

Tabell: Grunnskoler i utlandet (tilskuddsregel 8) (725 elever)

Skole	Skole
Ecole Reine Astrid, Belgia	The Norwegian School (Madagaskar)
SHAPE International School, Belgia	Mission protestante Norvegienne (Mali)1)
Colegio Noruego, Bolivia	The Norwegian School (Nepal)
Den norske skole i Ecuador	La Eschuela Noruega den Paraguay
The Norwegian School in London	Colegio Noruego (Peru)
The Norwegian School, Etiopia	Qafco Norwegian School (Quatar)
Norlangue, Frankrike	Den norske skole Costa Blanca
The Norwegian School, Japan	Den norske skole Costa del Sol
Ecole Norvegienne au Cameroun	Den norske skolen Ciudad Quesada – Rojales
The Norwegian School in Kenya	Den norske skole Gran Canaria
Norwegian Community School (Kenya)

1) Skolen innstilte driften våren 1999.

Tabell: Videregående skoler i utlandet (tilskuddsregel 9) (96 elever)

Skole	Skole
Ecole Reine Astrid, Belgia	Den norske skole Gran Canaria
Norlangue, Frankrike

Departementet har som mål at saksbehandlingen ved godkjenning av nye skoler ikke skal ta særlig lengre tid enn ett år hvis søknaden tilfredsstiller de fastsatte kvalitetskravene og inneholder alle nødvendige opplysninger. Saker som gjelder endring i eller utviding av eksisterende opplæringstilbud, skal i de fleste tilfeller ta kortere tid.

I perioden 1. juli 1998 til 1. juli 1999 ferdigbehandlet departementet ca. 50 søknader om godkjenning etter privatskoleloven. Gjennomsnittlig behandlingstid for godkjenning av nye skoler var ca. 13 måneder. Saker om endring i eller utviding av eksisterende tilbud hadde en gjennomsnittlig behandlingstid på i underkant av ni måneder.

Privatskolene står under tilsyn av statens utdanningskontorer. Tilsynet omfatter både faglig og økonomisk tilsyn.

De private grunnskolene skal gi en kompetanse tilsvarende den kompetansen de offentlige skolene gir. I forarbeidet til privatskoleloven er det lagt til grunn at de private skolene skal holde samme undervisningsstandard, omfang og nivå som det offentlige skoleverket. Innføringen av Reform 97 innebærer at skolene skal følge Læreplanverket for den tiårige grunnskolen (L97) med justeringer på bakgrunn av skolen religiøse/etiske grunner eller som følge av skolens faglig-pedagogiske alternativ. I de fagene der skolene ønsker å avvike fra L97, har de måttet søke om ny godkjenning. Statens utdanningskontorer har hatt ansvar for godkjenningen. De fleste skolene har fått nye godkjente læreplaner og har innført reformen på alle klassetrinn. Unntaket er steinerskolene, som er en del av en internasjonal bevegelse, og derfor trenger mer tid til bearbeiding av sin egen læreplan for disse skolene.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 45 (1997-98) gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen fremme lovforslag om at "opplæringen innenfor de menighetsrelaterte arbeidsfelt innen de religiøse trossamfunn legges inn under de enkelte trossamfunn, menigheter og organisasjoner", jamfør Innst. S. nr. 3 (1998-99). Departementet har bedt et utvalg som skal vurdere opplæring på mellomnivået, om å utrede de spørsmål vedtaket reiser. Utvalget skal ha sluttført arbeidet innen 1. mars 2000, og departementet vil deretter komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Budsjettforslag for 2000

Departementet følger den praksis at godkjente skoler får tilskudd fra det påfølgende skoleår, så sant det er budsjettmessig dekning under tilskuddsposten. Regjeringen vil om nødvendig fremme forslag om tilleggsbevilgning i forbindelse med framleggelse av revidert nasjonalbudsjett. Følgende nye skoler er godkjent med rett til tilskudd fra høsten 1999:

Tabell: Nye skoler med rett til tilskudd fra høsten 1999

Skoler	Tilskuddsregel	Maksimalt elevtall1)
Gjerdes videregående skole	4	60
Minerva videregående skole	4	135
Karisma Senter Grunnskole	7	300
Innherred kristne grunnskole	7	30
Tanabru Montessoriskole	7	90
Austertana Montessoriskole	7	30
Levende Ord Barneskole, Lindås	7	196
Regnbuen skole	7	400
Moss bibelsenter grunnskole	7	150
Oppdal kristne grunnskole	7	150
Bærum kristne skole	7	250
Guds Menighet Grunnskole, Vågan	7	50
Trondheim Kristne Grunnskole	7	250

1) Maksimalt elevtall gjelder når skolen er fullt utbygd. Det kan være satt et lavere maksimalt elevtall for oppstartåret.

Farsund kristne grunnskole er godkjent med rett til tilskudd fra høsten 2000. Elevtallsprognoser viser at andelen grunnskoleelever som går i private skoler vil bli omtrent den samme i 1999-2000 som i 1998-99. Når de nye skolene blir fullt utbygd, vil andelen elever i de private skolene kunne stige til ca. 2 pst. av det totale elevtallet.

Tilskuddene beregnes etter satser som følger nedenfor.

Skoler for funksjonshemmede (tilskuddsregel 1 og 2)

Skoler for funksjonshemmede mottar 100 pst. statstilskudd etter et fastlagt tilskuddsgrunnlag. I tillegg kan skolene etter søknad få tilskudd til husleie.

Tabell: Satser for tilskuddsregel 1 og 2 (kr per elev)

Satsgruppe	1999	2000
Særlig ressurskrevende elever	279 940	289 360
Noe ressurskrevende elever	173 370	179 200

Andre private skoler (tilskuddsregel 3 og 6)

Private sjøaspirantskoler og Norges Byggskole (tilskuddsregel 3) får dekket 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget i henhold til godkjent budsjett. Videregående skoler uten paralleller i det offentlige skoleverket (tilskuddsregel 6) får 75 pst. av følgende satser:

Tabell: Satser for tilskuddsregel 6 (kr per elev)

Tilbud	1999	2000
Bibelstudium m.m.	47 790	49 400
Studietilbud utover videregående nivå	47 790	49 400
Reklameutdanning
15 til 75 elever	52 600	54 370
Over 75 elever	47 790	49 400
Kunst-, medie- og musikkutdanning
15 til 30 elever	65 600	67 810
Over 30 elever	52 600	54 370

Satsene for tilskuddsregel 6 er knyttet til satsene for tilskuddsregel 4. Under tilskuddsregel 6 gjelder minimumstilskudd, slik at skoler under satsen for bibelstudium m.m. med færre enn 20 elever får tilskudd som for 20 elever. Samme minimumstilskudd gjelder for studietilbud utover videregående nivå. Skoler med reklameutdanning og kunst,- medie- og musikkutdanning med færre enn 15 elever får tilskudd som for 15 elever. Skoler under tilskuddsregel 6 som over en periode på tre år har et gjennomsnittlig elevtall på mindre enn ti, mister statstilskuddet. Skolens godkjenning blir likevel ikke inndratt. Skolen kan derfor på nytt bli tilskuddsberettiget hvis den senere har flere enn ti elever.

Videregående skoler i Norge (tilskuddsregel 4)

Skoler med paralleller i den offentlige videregående skolen (tilskuddsregel 4) får 85 pst. av følgende satser:

Tabell: Satser for tilskuddsregel 4 (kr per elev)

Tilbud	1999	2000
Allmenne, økonomiske og administrative fag	47 790	49 400
Idrettsfag	52 600	54 370
Musikk, dans, drama	65 600	67 810
Naturbruksfag	100 610	103 990
Yrkesfaglige studieretninger	80 430	83 140
Steinerskoler	55 040	56 890

Tilskuddssatsene er fastsatt på grunnlag av en undersøkelse av kostnadene i offentlige videregående skoler. I kostnadsundersøkelsen inngår opplysninger fra fylkeskommunenes regnskaper, Videregående skoles informasjonssystem (VSI) og Sentralt Tjenestemannsregister for Skoleverket (STS). Kostnadsundersøkelsen er basert på tall fra 1997.

Grunnskoler i Norge (tilskuddsregel 7)

Tilskuddet fastsettes etter en beregningsregel som framkommer ved en statistisk beregnet sammenheng mellom kostnader og elevtall i offentlige skoler. Det settes et maksimalt tilskudd per elev lik gjennomsnittstilskuddet for 20 elever på barnetrinnet og 50 elever på ungdomstrinnet. Tilskuddsgrunnlaget beregnes slik:

a + b x elevtall + c x elevtall x elevtall + d x elevtall x elevtall x elevtall

For 2000 gjelder følgende faktorer:

	a	b	c	d
Barnetrinnet	525 814	39 295	-24,066	0,026
Ungdomstrinnet	504 811	52 026	-56,490	0,068

Tilskuddet er 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Det blir gitt et tillegg på 85 pst. av kr 124 630 per klasse med flere enn 18 6-åringer. Beregningsregelen gir høyere tilskudd per elev til små skoler enn til større skoler. For eksempel blir satsen til en skole med 20 elever på barnetrinnet kr 65 110 per elev, mens satsen for en skole med 150 elever blir kr 39 780. En ungdomsskole med 50 elever får en sats på kr 59 470 per elev, mens satsen for en ungdomsskolen med 150 elever blir kr 48 450. Alle tilskudd er 85 pst. av satsen.

Faktorene er fastsatt på grunnlag av en undersøkelse av kostnadene i offentlige grunnskoler. I kostnadsundersøkelsen inngår opplysninger fra kommuneregnskapene, Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Sentralt Tjenestemannsregister for Skoleverket (STS). Kostnadsundersøkelsen er basert på tall fra 1997. I Innst. S. nr. 3 (1998-99) understreker kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at fratrekk for spesialundervisning "skal reknast ut etter reelt gjennomsnittleg forbruk i offentlege skular". Departementet har endret Grunnskolens informasjonssystem, slik at dette systemet fra skoleåret 1999-2000 gir oversikt over totale ressurser, inkludert assistenttimer, til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Når denne statistikken foreligger, vil departementet på nytt gjennomgå retningslinjene for kostnadsundersøkelsen.

Grunnskoler i utlandet (tilskuddsregel 8)

Grunnskoler i utlandet får tilskudd etter samme beregningsmåte som private grunnskoler i Norge. Norge har samarbeidsavtaler med Sverige og Finland om dekning av utgifter for barn som får opplæring i skoler i utlandet drevet av de andre landene.

Videregående opplæring i utlandet (tilskuddsregel 9)

Private videregående skoler i utlandet (tilskuddsregel 9) får 85 pst. statstilskudd etter de samme satser per elev som gjelder for tilskuddsregel 4.

Tilskudd til kompletterende undervisning og til delvis dekning av skolepenger (tilskuddsregel 10)

Norske statsborgere som er elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler, kan få tilskudd til kompletterende undervisning i norsk, kunnskap om det norske samfunn og kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Samme tilskuddet kan i visse tilfeller også gis til EØS-borgere. Tilskuddssatsen i 2000 foreslås til kr 289 per time, og tilskudd gis med 85 pst. av satsen.

Norske statsborgere som er elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler, og som har rett til støtte fra Statens lånekasse for utdanning, kan få tilskudd til delvis dekning av utgifter til skolepenger, jf. forslag til vedtak III nr. 11. Samme tilskudd kan i visse tilfeller også gis til EØS-borgere.

Tilskudd til undervisningsutstyr

Skoler som får tilskudd etter privatskoleloven § 26 tilskuddsregel 1, 2 og 4, kan få tilskudd til undervisningsutstyr.

Post 75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at privatskoleorganisasjonene kan drive samordningsoppgaver på privatskolefeltet. Tilskudd gis til Steinerskolene i Norge, Norske Privatskolers Landsforbund, Kristne Friskolers forbund, Private handelsskolers landsforbund og Norsk Montessori Forbund.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)

Kapitlet finansierer:

• drift av statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og to private sentra
• drift av den statlige syns- og audiopedagogtjenesten
• opplæring og kompetansesenterfunksjoner for seks sosiale og medisinske institusjoner
• Programmet for Nord-Norge (PNN)
• forskning og utvikling
• øremerket tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til styrking av PP-tjenesten
• nasjonalt opplæringsprogram i tegnspråk for lærere og foreldre
• diverse andre spesialpedagogiske tiltak som gjelder barn i førskolealder, grunnskole, videregående skole og voksne

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
		Regnskap	Blå bok	Forslag
Post	Betegnelse	1998	1999	2000
01	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60	693 481	705 606	713 852
21	Spesielle driftsutgifter	34 692	18 675	24 198
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 510	6 131	6 238
60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres	0	10 000	10 000
75	Til disposisjon for departementet	7 738	2 876	2 957
	Sum kap. 243	740 421	743 288	757 245

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Kap. 243 post 01 er økt med 0,5 mill. kroner mot en parallell økning av kap. 3243 post 11.
• Kap. 243 post 21 er økt med 5 mill. kroner mot en parallell økning av kap. 3243 post 01.

Tilskuddspostene 60 og 75 gis egne omtaler nedenfor.

Hovedmål for det statlige støttesystemet

Hovedansvaret for å gi elevene en tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har som overordnet mål å gi veiledning og støtte til de opplæringsansvarlige instanser lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov ivaretas. Hovedmålene for det statlige støttesystemet er:

• å videreutvikle spesialpedagogisk kompetanse som skal komme elever med store og særskilte behov, pårørende, lærere og andre fagfolk i skoleverket til nytte
• å gi bistand på individ- og systemnivå gjennom avtalefestet samarbeid med oppdragsgivere i kommuner/fylkeskommuner, og spre kompetanse gjennom rådgivning, veiledning og andre tiltak
• å sikre skole- og miljøtilbud for tegnspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring etter avtale med oppdragsgiver, og legge til rette for sosiale møteplasser

Resultatrapport for 1998-99

I St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov ble det gitt en bred omtale av det spesialpedagogiske støttesystemet. Resultatrapporteringen for 1998-99 vil derfor i det vesentligste være en oppfølging av Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98).

Spesialpedagogiske kompetansesentra

De til sammen 17 spesialpedagogiske kompetansesentra består av to sentra for synsvansker, seks sentra for hørselsvansker, ett senter for språk/tale/kommunikasjonsvansker, ett senter for sosiale og emosjonelle vansker (ekskl. Rogneby, som ble nedlagt 1. august 1999) og syv sentra for sammensatte lærevansker (inkl. Sandfallet under Programmet for Nord-Norge (PNN)). Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning ligger under Høgskolen i Stavanger (kap. 274), men inngår samtidig i kompetansesentersystemet. I samarbeid med Sosial- og helsedepartementet er de fire regionsentrene for døvblinde videreført. Videre finansieres bl.a. virksomheten ved Logopedisk senter i Sømna over dette kapitlet (driftsansvaret ble fra 1. januar 1998 overført til Nordland fylkeskommune).

Ved samtlige kompetansesentra og under PNN er det opprettet samarbeidsforum med representasjon for brukerne.

Sentrene har arbeidet med å klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen mot andre instanser og forvaltningsnivåer, for i størst mulig grad å unngå parallellitet og gråsoner. For å sikre brukerne riktig tilbud til rett tid er det gjennomført samarbeidsavtaler med andre instanser, dels om målgrupper generelt, dels om den enkelte bruker, ved bl.a. å klargjøre forutsetninger for sentrenes bistand.

Kompetansesentrenes samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter om utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler omtales nærmere under kap. 244.

Skoler ved seks sosiale og medisinske institusjoner

Styret for spesialpedagogiske kompetansesentra har økonomisk og faglig ansvar for skolevirksomheten ved seks sosiale og medisinske institusjoner med landsdekkende oppgaver, mens vertskommunene har arbeidsgiveransvar (Geilomo, Berg gård, Solberg, Frambu, Voksentoppen, Sunnaas). Skolene gir undervisning under elevenes institusjonsopphold, og har spisskompetanse på sine respektive områder utviklet gjennom samarbeid med institusjonenes medisinske og tverrfaglige miljøer. Skolene driver utadrettet virksomhet mot hjemmeskolen og lokalmiljøet i varierende omfang.

Programmet for Nord-Norge

Styret for PNN har lagt vekt på kompetanseheving i PP-tjenesten og faglig nettverkssamarbeid med utgangspunkt i faglige tyngdepunkter i landsdelen med spisskompetanse, herunder Sandfallet kompetansesenter. Styrets funksjonstid er forlenget ut 1999.

Nasjonalt kompetansesystem for døvblindfødte og døvblindblitte

Ansvarsområdet til de fire kompetansesentrene for døvblindfødte ble utvidet fra 1. januar 1999, slik at de sammen med synssentrene og Eikholt senter for døvblinde utgjør grunnstrukturen i et felles kompetansesystem for hele døvblindegruppen. Det er etablert en sentralenhet med landsdekkende koordineringsansvar ved Skådalen kompetansesenter.

Særskilte tiltak innenfor hørselssektoren

Nasjonalt opplæringsprogram i tegnspråk for lærere, hovedsakelig i videregående opplæring, samt foreldreopplæring i tegnspråk, gjennomføres etter planen. Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag har faste studietilbud i tegnspråk. Høsten 1999 gjennomføres semesteremne i tegnspråk ved Høgskolen i Agder. Utviklingsprosjekt om tegnordbok er satt i verk, og det er forsøksvirksomhet med bruk av bildetelefon i bl.a. fjerntolking. Nordisk samarbeid på området cochlea implantat er etablert. Departementet følger opp rapport om modeller for organisering av skoletolking.

Kompetansesystem for små grupper funksjonshemmede

I samarbeid med Sosial- og helsedepartementet er det satt i verk prosjekter for utprøving og oppbygging av kompetansesystemer for små grupper funksjonshemmede:

• Autismeprogrammet administreres gjennom Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og er lokalisert ved Torshov kompetansesenter. Programmet finansieres hovedsakelig av Sosial- og helsedepartementet, og med midler under kap. 243.
• Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, også lokalisert til Torshov kompetansesenter, har arbeidet med kompetanseoppbygging for fagpersoner og brukere. Enheten finansieres av Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med om lag 50 pst. hver. Enheten vurderes overført til et medisinsk fagmiljø, men administreres av Styret for statlige spesialpedagogiske kompetansesentra inntil utredning om tilknytning er gjennomført.

Sentralt forskningsprogram 1993-98

Forskningsprogrammet "Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling" har vært administrert av Norges forskningsråd. Det har vært gitt støtte til 23 prosjekter. Sluttrapporter for de fleste av prosjektene vil foreligge i løpet av 1999. Forskningsresultatene viser til dels sprik mellom ideal og realiteter i opplæring for elever med særskilte behov. Det er en klar utfordring å sette fokus på klasseromssituasjonen og lærerutdanningen når det gjelder tilpasset opplæring. Generelt har forskningen frambrakt mange kritiske problemstillinger som problematiserer forholdet mellom skole og hjelpeapparat. Det er behov for mer systematisk oppfølging og støtte til det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole.

Programmets avslutningskonferanse ble avholdt i mai 1999. Erfaringer og kunnskap fra programmet vil bl.a. bli benyttet i det nye kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK).

Det er ellers satt i verk ett prosjekt om kunnskapsstatus når det gjelder de registrerte kjønnsforskjeller i spesialundervisningen, og ett om alvorlige atferdsproblemer i grunnskolen. Disse to prosjektene avsluttes høsten 1999.

Faglig enhet for PP-tjenesten

Faglig enhet for PP-tjenesten har bistått departementet med diverse utredninger etc. En landsomfattende undersøkelse foretatt av enheten viser at det generelt er små problemer med lang ventetid i PP-tjenesten, bortsett fra i enkelte større kommuner, herunder Oslo. Faglig enhet har deltatt i planleggingen av SAMTAK.

Internasjonalt samarbeid

Norge deltar i nettverksprosjekter omkring små grupper funksjonshemmede i regi av Nordisk Ministerråd, et prosjekt om integrering i regi av OECD og i European Agency on Special Education.

Oppfølging av Innst. S. nr. 228 og St.meld. nr. 23 (1997-98)

Oppfølgingen av meldingen ga grunnlag for større strukturelle endringer i det statlige støttesystemet, bl.a. med nedbygging av statlige kompetansesentra og styrking av kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste i omtrent samme omfang. De viktigste endringene er:

• De statlige kompetansesentrene er redusert med ca. 240 årsverk fra 1. august 1999, herav nær 180 årsverk ved sentrene for sammensatte lærevansker. Hvert av disse sentrene (unntatt Søreide) har visse landsdekkende funksjoner i tillegg til de regionale oppgavene, og avgrenser ellers tilbudet til dem med de største og mest sammensatte behov.
• Innenfor atferdssektoren har Senter for atferdsforskning (SAF) blitt styrket og tillagt sentrale koordineringsoppgaver, og Lillegården er videreført med nært samarbeid med SAF og sentrene for sammensatte lærevansker. Rogneby kompetansesenter er avviklet fra 1. august 1999.
• Etter en fornyet vurdering er synssentrene Huseby og Tambartun ikke slått sammen, men videreført som selvstendige sentra med nært faglig samarbeid.
• Innenfor språk/tale-sektoren er Bredtvet kompetansesenter redusert med 25 årsverk, og avd. Søndre Land samlokalisert med Oslo. Senter for leseforskning (SLF) ved Høgskolen i Stavanger er styrket.
• Nytt styre har avløst det tidligere styret for landsdekkende og styret for regionale kompetansesentra fra 1. januar 1999. Eget understyre for hørselssektoren er videreført.
• En omstillingsenhet er opprettet for å bistå overtallig personale ved kompetansesentrene. Enheten administrerer bl.a. en stipendordning som innebærer at overtallig personell gis stipend som alternativ til ventelønn for å gjennomføre kompetansehevingstiltak. Retningslinjer for stipendordningen har blitt utformet i nært samarbeid med aktuelle arbeidstakerorganisasjoner. Omstillingsenheten er i utgangspunktet planlagt å vare fram til 1. august 2000.
• De statlig finansierte syns- og audiopedagogene i Sør-Norge er fra 1. august 1999 knyttet faglig og administrativt til de respektive kompetansesentra for syn og hørsel, som sentrenes fylkesledd.
• Det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere på grunnskolens og videregående skoles nivå (SAMTAK) skal etter planleggingsfasen i 1999 starte opp tidlig i år 2000, med særlig vekt på atferdsproblematikk, lese- og skrivevansker og sammensatte lærevansker, samt systemrettet arbeid. SAF har samordningsansvar, med bistand fra Faglig enhet for PP-tjenesten, SLF og Torshov kompetansesenter. Utdanningskontorene har opprettet fylkesvise fagteam som skal hjelpe med å planlegge og gjennomføre programmet på fylkesnivå. Det er utarbeidet en overordnet plan for gjennomføringen av programmet.
• I Sør-Norge har ca. 240 fagårsverk i kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste vært utlyst med tilsetting fra 1. august 1999. Søkningen har med enkelte unntak vært meget god.

Det er foretatt en konsekvensanalyse av en eventuell avvikling av PNN. En arbeidsgruppe avga en enstemmig innstilling våren 1999. Innstillingen er sendt på høring til berørte parter. Etter utløpet av høringsfristen vil departementet komme tilbake til saken i et tillegg til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Ellers er det som oppfølging av St.meld. nr. 23 og Innst. S. nr. 228 (1997-98) under opprettelse to arbeidsgrupper, for henholdsvis

• utredning av framtidig organisering og struktur for kompetansesentrene for hørsel, sett i sammenheng med opplæringstiltak for døve og hørselshemmede i kommunal/fylkeskommunal regi
• utredning av ansvarsforhold knyttet til logopedbehandling og opplæring for personer med språk/talevansker, med hovedvekt på tilbudet for personer med afasi

Resultatmål for år 2000

Kompetansesentrenes utadrettede og systemrettede virksomhet skal videreføres, med en mer fleksibel ressursbruk og tjenestedekning sentrene imellom og bedre geografisk og aldersmessig fordeling av tjenestetilbudet. Styret skal sørge for å oppnå en god balanse i ressursbruken mellom de enkelte sektorene i kompetansesentersystemet.

De enkelte sentrenes tilbud må spisses ytterligere mot brukere med de største og mest sammensatte behov. Arbeidet for å klargjøre og avgrense ansvars- og oppgavefordeling i forhold til andre tjenesteleverandører i og utenfor utdanningssystemet må videreføres, bl.a. i form av samarbeidsavtaler. Kompetansesentrene må i samarbeid med lokale etater og brukerorganisasjoner tilrettelegge for tiltak som gir muligheter for sosiale nettverk, kulturmedvirkning og likemannssamlinger, særlig for små grupper funksjonshemmede.

Det skal knyttes tettere bånd mellom det enkelte kompetansesenter og en høgskole/et universitet om bl.a. FoU-arbeid. Intensjonsavtaler om samarbeid skal foreligge i løpet av år 2000. FoU-arbeid skal skje i nær tilknytning til praksisfeltet.

Aktuelle sentra skal delta i gjennomføringen av SAMTAK.

Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler ved kompetansesentrene skal skje i samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter, som har et overordnet koordineringsansvar på feltet, jf. kap. 244. Departementet vil fremme en lovproposisjon vedrørende rett til opplæring i punktskrift våren 2000, jf. Innst. O. nr. 70 (1997-98) og Innst. O. nr. 92 (1998-99).

Hørselshemmede tegnspråkbrukere skal fortsatt få helårstilbud i skoleavdelingene ved aktuelle sentra. For dem som ønsker det, skal det tilrettelegges for lokale undervisningstilbud, med mulighet for korttidsopphold ved sentrene. Nasjonalt opplæringsprogram i tegnspråk for lærere avsluttes i år 2000. Foreldreopplæring i tegnspråk skal videreføres etter fastsatt plan. Særskilte prosjekter om utvikling av tegnordbok, utprøving av bildetelefon mv. gjennomføres. Arbeidet med pedagogisk oppfølging av barn og unge med cochlea implantat skal videreføres.

Felles nasjonalt kompetansesystem for døvblindfødte og døvblindblitte fra 1999 videreføres, i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. Det vises til omtale under kap. 673 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra Sosial- og helsedepartementet.

Skolene ved de seks sosiale og medisinske institusjonene skal videreutvikle samarbeidet med lokalmiljøene og hjemskolen i oppfølgingen etter institusjonsoppholdet.

Statens utdanningskontorer skal følge opp det spesialpedagogiske tilbudet i fylkene, med fokus på målet om inkludering og forholdet mellom spesialundervisning etter enkeltvedtak og generell tilrettelegging og differensiering av opplæringen.

Faglig enhet for PP-tjenesten videreføres inntil videre på dagens nivå, og skal bl.a. bistå departementet med utredningsarbeid og gjennomføringen av SAMTAK. Faglig enhet skal ellers bistå utdanningskontorene i deres veiledning overfor kommuner/fylkeskommuner i utviklingen av PP-tjenesten.

Arbeidet i Sentralt brukerforum videreføres. Sentrene skal fortsatt legge til rette for brukermedvirkning i planlegging og gjennomføring av tiltak.

Autismeprogrammet og Nasjonal kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi videreføres. Ved de seks kompetansesentrene med knutepunktfunksjoner knyttet til autismeprogrammet skal inntil én stilling ved hvert senter settes av til arbeidet med programmet.

Internasjonalt samarbeid videreføres.

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60

Forslag til bevilgning skal hovedsakelig dekke lønns- og driftsutgifter ved kompetansesentrene, utgifter til PNN og kjøp av tjenester ved sosiale og medisinske institusjoner. Bevilgningsforslaget tilsvarer en videreføring av aktivitetsnivået fra 1999, men med en omfordeling av ressurser, jf. post 60. Post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3243 postene 02, 11 og 60, se forslag til vedtak II nr. 1. Bevilgningen er foreslått økt med kr 500 000 mot en parallell økning i inntektsbevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget gjelder midler til lønn og drift knyttet til oppdrag av ulik art ved sentrene. Bevilgningen er foreslått økt med 5 mill. kroner, tilsvarende økningen på kap. 3243 post 01, som en følge av økt oppdragsvirksomhet ved kompetansesentrene. Post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter fra oppdragsvirksomhet, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Forslaget gjelder midler til kjøp av utstyr.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder tilskudd som overføres til aktuelle kommuner og fylkeskommuner i samsvar med fordeling av nye personalressurser til PP-tjenesten lokalt og utbetales som et fast beløp per årsverk. Rapporteringen som er knyttet til utbetaling av tilskudd, vil være todelt. Før utbetaling av tilskudd vil det bli foretatt en kvantitativ rapportering knyttet til bemanningen ved de aktuelle PP-kontorene og til eventuelle samarbeidsavtaler mellom flere kommuner og PP-kontorer om styrking av PP-tjenesten. Videre vil det bli en noe mer omfattende rapportering knyttet til de statlige utdanningskontorenes generelle tilstandsrapportering om skoleverket.

Post 75 Til disposisjon for departementet

Forslaget til bevilgning gjelder i hovedsak tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner/Sentralt brukerforum. Formålet er å fremme ny kunnskap og holdninger på det spesialpedagogiske området. Tilskuddets størrelse fastsettes skjønnsmessig ut fra prosjektets omfang og formål, og det redegjøres for bruken av midlene gjennom årsrapport.

Kap. 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)

Kap. 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Inntekter ved oppdrag	34 291	18 529	24 048
02	Salgsinntekter mv.	6 081	5 281	5 429
11	Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning	2 678	1 513	2 055
15	Refusjon arbeidsmarkedstiltak	3 115	0	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	4 525	0	0
17	Refusjon lærlinger	288	0	0
60	Betaling fra kommuner og fylkeskommuner	3 296	3 450	3 543
	Sum kap. 3243	54 274	28 773	35 075

Post 01 gjelder oppdrag som kompetansesentrene utfører for kommuner, fylkeskommuner og andre. Bevilgningen er foreslått økt med 5 mill. kroner mot en parallell økning i utgiftsbevilgningen, jf. kap. 243 post 21.

Post 02 gjelder salg av læremidler, salg av elevprodukter, salg fra kantine, utleie av lokaler og inntekter fra hjelpemiddeltilpasning.

Post 11 gjelder kursavgifter, salg av kursmateriell til kursene, salg fra kantine og oppholdsutgifter i forbindelse med kurs. Bevilgningen er foreslått økt med 0,5 mill. kroner mot en parallell økning i utgiftsbevilgningen, jf. kap. 243 post 01.

Post 60 gjelder betaling fra kommuner og fylkeskommuner for tjenester som ikke faller inn under post 01.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)

Kapitlet omfatter:

• drift av Nasjonalt læremiddelsenter (NLS)
• læremiddelutvikling
• biblioteker og læremiddelsamlinger
• informasjonsvirksomhet

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	34 998	33 254	37 074
21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70	6 507	4 500	13 000
70	Tilskudd til lærebøker mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	81 380	42 337	35 522
	Sum kap. 244	122 885	80 091	85 596

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på kap. 244 post 01 med 1,8 mill. kroner, se parallell økning av inntektsbevilgningen på kap. 3244 post 02.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på kap. 244 post 21 med 0,5 mill. kroner, se parallell økning av inntektsbevilgningen på kap. 3244 post 01.
• Post 01 er styrket med ca. 1,5 mill. kroner til overføring/opprettelse av stillinger, bl.a. helårsvirkning for stillinger som ble overført fra kap. 243 og opprettelse av stilling som assisterende direktør.

Nasjonalt læremiddelsenter skal være et nasjonalt kompetansesenter på læremiddelsektoren og bidra til å sikre barnehage, grunnskole, videregående opplæring, lærerutdanning og voksenopplæring et godt tilbud av læremidler med høy faglig og didaktisk kvalitet.

NLS skal i tråd med Innst. S. nr. 214, til St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, inn-lemmes i Nasjonalt utviklingssenter, se kategoriomtale på 07.10.

Resultatrapport for 1998-99

Særskilt tilrettelagte læremidler

Arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen for spesialpedagogiske læremidler i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring (1997-2000) er videreført. For samisk del av planen er dette gjort i samarbeid med Samisk utdanningsråd (SUR).

Med utgangspunkt i godkjente læremidler utvikles og produseres de spesialpedagogiske læremidlene ut fra prinsippet om multifunksjonalitet. I 1999 har døve, sterkt svaksynte og blinde elever og elever med lese- og skrivevansker vært prioriterte grupper i læremiddelutviklingen. For døve grunnskoleelever er det utviklet læremidler i tegnspråk, norsk, engelsk, drama og rytmikk for 1., 2., 5., og 8. klasse. Læremidler i de samme fagene for 4., 6., og 9. klasse er påbegynt. Det er utarbeidet en plan for utvikling og produksjon av læremidler for døve elever i videregående opplæring. Arbeidet med å utvikle en tegnordbok i form av en elektronisk database, i samarbeid med bl.a. styret for de spesialpedagogiske kompetansesentra er satt i gang. Videre er et eget innholdsområde for tegnspråkbrukere på Skolenettet under etablering. For punktskriftbrukere er det produsert pedagogisk tilrettelagte læremidler i ønsket målform.

Det er utarbeidet en samordnet informasjons- og veiledningsstrategi for spesialpedagogiske læremidler for SUR, kompetansesentrene og NLS, der bl.a. en nyutviklet søkbar læremiddeldatabase er gjort tilgjengelig på Skolenettet i 1999.

Den spesialpedagogiske innholdstjenesten på Skolenettet er videreutviklet og omfatter også det informasjonssystemet som er etablert i regi av "European Agency for Development for Special Needs Education". Det er utviklet et eget innholdsområde på Skolenettet – ppNETT – med særlig oppmerksomhet på PP-tjenestens behov.

NLS har deltatt i gjennomføringen av det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere (SAMTAK), med et særlig ansvar for områdene informasjon, Internettbaserte tjenester og materiell, jf. kap. 243.

Det nordiske samarbeidet på det spesialpedagogiske området omfatter nå bl.a. et felles svensk-norsk prosjekt vedrørende systematisering og dokumentasjon av kunnskap om utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler.

NLS har etablert en behovs- og brukerstyrt modell for produksjon og utlån av lydbøker til elever med lese- og skrivevansker på grunnskolens område. Det er produsert 278 lydboktitler. For skoleåret 1998-99 ble det mottatt ca. 18 500 lydbokbestillinger, mens totalt utlån var på ca. 17 000, slik at etterspørselen ikke ble dekket fullt ut. Det er også etablert en utlånsmodell av lydbøker til elever på grunnkurs i videregående opplæring, og de fleste boktitler er her tilgjengelige som lydbøker.

Det har kommet reaksjoner på kostnadene som er knyttet til utlånsordningen for lydbøker. Ordningen er i henhold til forskrift fra Kulturdepartementet om opphavsrett for åndsverk og er knyttet til enkeltelevenes dokumenterte behov.

Innsatsen med å skaffe til veie læremidler for elever fra språklige minoriteter er videreført i 1998. Det er gitt støtte til prosjekter i norsk som andrespråk, morsmålsundervisning, fagundervisning, ordbøker og metodikk.

Det er gitt støtte til utvikling og produksjon av læremidler for voksne på begge målformer på grunnskolens område innenfor eksamensrettet undervisning og spesialundervisning.

Godkjenning av lærebøker

I løpet av skoleåret 1998-99 ble det godkjent 122 lærebøker for grunnskolen, 158 lærebøker for videregående opplæring og 11 lærebøker for teknisk fagskole. Av de lærebøkene som ble godkjent i 1998, ble det stilt krav om fagdidaktiske endringer i 35,9 pst. av bøkene i videregående opplæring og 65 pst. i grunnskolen.

I samarbeid med Høgskolen i Vestfold, Den norske Forleggerforeningen og Faglitterær forfatter- og oversetterforening er det satt i gang et prosjekt om valg, vurdering og kvalitetsutvikling av læremidler i grunnskole og i videregående opplæring. Godkjenningsordningen for lærebøker vil bli vurdert i løpet av prosjektperioden.

Informasjonsteknologi

Under Handlingsplanen for IT i norsk utdanning (1996-99) har NLS hatt oppgaver knyttet til områder som Skolenettet, elektroniske læremidler, samt veiledning og forhandling av rammeavtaler med utstyrsleverandører. For rapportering om aktivitetene i 1998-99 vises det til kap. 249.

Miljø og utvikling

NLS har bidratt til å videreutvikle og drive Nettverk for miljølære (NML), bl.a. gjennom tre programmer. Vannprogrammet er ferdigstilt ved at det er utviklet elektronisk og papirbasert støttemateriell innenfor temaene biologisk mangfold, kulturminner og kulturlandskap, ressurser og forbruk, planlegging og arealbruk. By- og tettstedsprogrammet og Landprogrammet ferdigstilles henholdsvis i 2000 og i 2001. Det er inngått kontrakter med kompetansemiljøer som bidrar til drift og utviklingsoppgaver. Rutiner for tilbakemelding er fastlagt, og resultatet fra skolenes arbeid er gjort tilgjengelig for andre interesserte på Internett. Som del av NML utvikles et system for at skolene kan drive energi- og inneklimaovervåking.

NLS har administrert ordningen med en miljøpris for landets beste miljøundervisningsprosjekt knyttet til vann.

Resultatmål for 2000

Særskilt tilrettelagte midler

I 2000 videreføres den flerårige handlingsplanen for spesialpedagogiske læremidler med særlig vekt på å utvikle læremidler for døve elever, sterkt svaksynte og blinde elever og elever med lese- og skrivevansker, både i grunnskole og videregående opplæring. Plan for utvikling av læremidler for døve elever i videregående opplæring settes i verk. Lydbøker og læremidler i punktskrift lovfestes våren 2000.

Arbeidet med utvikling og gjennomføring av samordnet årsplan for læremiddelarbeidet i NLS, ved kompetansesentrene og i Sametinget videreføres. NLS skal ha et overordnet koordineringsansvar på det spesialpedagogiske feltet. Samarbeidslinjene mellom NLS og Sametinget vil bli vurdert nærmere i 2000, se kap. 206.

Arbeidet med å utvikle læremidler for alle grupper med spesielle behov videreføres på grunnskolenivå og innenfor videregående opplæring.

Arbeidet med utvikling av en tegnordbok i form av en elektronisk database videreføres.

NLS viderefører arbeidet med å skaffe til veie læremidler for språklige minoriteter, herunder innkjøp og distribusjon av læremidler til morsmålsundervisningen og læremidler for voksne ut fra ny opplæringsplan for norskopplæring.

I år 2000 utløper nåværende handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler. Vi ber NLS starte arbeidet med en oppfølgende plan for perioden 2001-2004. Særskilt plan for punktskriftproduksjon og plan for utvikling av læremidler for døve elever i videregående opplæring inkluderes i hovedplanen, jf. opplæringslovens §§ 2-6 og 3-9 og Innst. O. nr. 92 (1998-99). Planen legges fram for departementet for vurdering og godkjenning. I denne planen vil søkelyset særlig være rettet mot behov i videregående opplæring som følger av ny forskrift i opplæringsloven.

Den spesialpedagogiske innholdstjenesten på Skolenettet, pptNETT, læremiddeldatabasen og innholdsområde for tegnspråkbrukere er under videreutvikling. NLS deltar i European Agency for Development for Special Needs Education, og deltakelsen i det nordiske samarbeidet innenfor spesialpedagogikk fortsetter. I tillegg må NLS bistå i videre planlegging og gjennomføring av SAMTAK.

Godkjenning av lærebøker

NLS skal sørge for at godkjenningsordningen ivaretas i henhold til forskrift, slik at nye lærebøker kan foreligge til rett tid i forhold til behovene i videregående opplæring, teknisk fagskole og framdriften i Reform 97.

Ved godkjenning av lærebøker er det krav at tekst, illustrasjoner og eksempler gjenspeiler det flerkulturelle Norge, og at bøkene ikke inneholder krenkende beskrivelser eller misvisende eksempler som bidrar til fremmedfiendtlighet. NLS skal sørge for at disse kravene ivaretas i lærebøker.

Prosjektet mellom Den norske Forleggerforening, Den faglitterære Forfatterforening, NLS og Høgskolen i Vestfold om valg og vurdering av lærebøker og andre læremidler videreføres.

Støtte til utvikling av lærebøker og utgivelse av basisutgaver, parallellutgaver og felles-utgaver

NLS skal med utgangspunkt i læreplanverket for grunnskolen (L97/L97 Samisk) sørge for utvikling av lærebøker i tilvalgsfag og læremidler for språklige minoriteter samt lærebøker på og i finsk, jf. også kap. 221 post 64.

NLS skal ta initiativ til utvikling og utprøving av ulike elektroniske hjelpemidler og herunder bidra til utvikling av elektroniske læremidler og støttemateriell der det er dokumentert et særlig behov, jf. kap. 249.

Lærebøker for synshemmede og døve elever både i grunnskolen og videregående opplæring skal utvikles og settes i produksjon.

De fag og områder innenfor videregående opplæring som fortsatt ikke har lærebokdekning, skal få det innen skolestart høsten 2000.

Arbeidet med lærebokprosjektene i teknisk fagskole videreføres i 2000.

NLS skal også sørge for at det utvikles læremidler for voksne, herunder læremidler basert på L97 og L97 Samisk og veiledningen for grunnskoleopplæring for voksne.

Informasjonsteknologi

Revidert nasjonal plan for IKT i utdanningen vil foreligge fra år 2000. NLS skal bidra til å realisere den nasjonale planen og legge til rette for at grunn- og videregående skoler kan realisere læreplanenes mål, jf. kap. 249.

Miljø og utvikling

NLS skal bidra til å realisere "Handlingsplan for nettverk for miljølære 1998–2001". Det legges særlig vekt på at:

• veiledningsmateriell er tilgjengelig
• databaser er operative
• at skoler får støtte og tilbakemelding på innsendte resultater
• skoler gis anledning til å delta i lokalt Agenda 21-arbeid
• skolens læringsarbeid skal bidra til bedret folkehelse

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget skal dekke NLS’ driftsutgifter, bl.a. utgifter til godkjenning av lærebøker. Bevilgningen er økt med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende inntektsøkning, jf. kap. 3244 post 02. Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3244 post 02, se forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten er økt med 8 mill. kroner overført fra post 70. Når det gjelder utvikling, produksjon og distribusjon av lydbøker, står NLS som arbeidsgiver for en del av disse aktivitetene. Post 70 blir dermed en ren tilskuddspost. Posten er også økt med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter. Posten kan overskrides mot merinntekter på kap. 3244 post 01, se forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 70 Tilskudd til lærebøker mv., kan overføres,kan nyttes under post 21

Tilskuddsordningene skal samlet sett bidra til å gi alle elever tilgang til godkjente lærebøker etter læreplanene og sikre utvikling og produksjon av læremidler for små fagområder/elevgrupper det ikke er markedsgrunnlag til å utvikle dette for.

Dekningsgraden når det gjelder lærebøker er god for videregående kurs I, med full eller delvis dekning på 92 av de 105 kursene. Det mangler ennå lærebøker på noen av de smale opplæringsområdene. Innenfor videregående kurs II er det full eller delvis dekning på 30 av de 38 skoleløpene. Alle de åtte nasjonale valgfag har nå lærebokdekning. Det er gitt støtte til lærebokprosjekter i alle felles linjefag, linjer og fordypningsområder i teknisk fagskole.

Det er overført 8 mill. kroner fra post 70 til post 21. Bevilgningen på post 70 skal også dekke samisk del av handlingsplanen og disponeres i nært samarbeid med Sametinget. Tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner, som NLS har hatt i 1999, videreføres på samme nivå i 2000, jf. forslag til vedtak III nr. 8.

Kap. 3244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)

Kap. 3244 Nasjonalt læremiddelsenter fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Inntekter ved oppdrag	6 482	4 500	5 000
02	Salgsinntekter mv.	11 601	8 165	10 229
15	Refusjon arbeidsmarkedstiltak	81	0	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	107	0	0
17	Refusjon lærlinger	17	0	0
	Sum kap. 3244	18 288	12 665	15 229

Post 01 gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved NLS. Posten er foreslått økt med 0,5 mill. kroner på grunn av vekst i oppdragsvirksomheten, jf. kap. 244 post 21.

Post 02 er foreslått økt med 1,8 mill. kroner, jf. kap. 244 post 01.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Kapitlet omfatter:

• IKT i utdanningen
• tilskudd til Nordland kunst- og filmskole
• fotokopiering
• særskilte tilskudd til toppidrettsgymnas

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan nyttes under postene 60 og 70	23 563	30 664	106 523
60	Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21	4 407	5 000	5 000
61	Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole	1 638	2 000	2 000
70	Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21	2 037	2 655	2 729
71	Tilskudd til fotokopiering	22 050	3 275	3 367
75	Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas	0	9 500	10 610
	Sum kap. 249	53 695	53 094	130 229

Av den ekstra satsingen på skolen bevilges 75 mill. kroner under kap. 249 post 21.

Tilskuddspostene 61, 71 og 75 gis egne omtaler nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

Departementet la i august 1995 fram "IT i norsk utdanning. Plan for 1996-99", som er en oppfølging av St.meld. nr. 24 (1993-94) Om IT i utdanningen. IT-planen er et veiledende dokument for hele utdanningssektoren. Planen har blitt fulgt opp med årsplaner for 1996, 1997, 1998 og 1999. Tiltak knyttet til IKT i utdanningen omtales i denne proposisjonen også under hovedinnledning og under programkategoriene 07.20, 07.30, 07.50 og 07.60.

Arbeidet med gjennomføringen av gjeldende IT-plan har vært knyttet til statens utdanningskontorer, Nasjonalt læremiddelsenter (NLS), Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU) og andre aktører.

Utdanningskontorene har hatt ansvar for informasjon og veiledning overfor kommuner og fylkeskommuner. Kontorene har også koordinert og gitt tilskudd til en rekke lokale utviklingsprosjekter, hvorav de fleste knytter seg til kompetanseutvikling og bruk av IKT i opplæringen. Seks utdanningskontorer deltar i et større nasjonalt utviklingsprosjekt over tre år med navnet PILOT (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi). Hensikten med prosjektet er å få mer systematisk erfaring og kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes pedagogisk og organisatorisk. Prosjektet har en klar distriktsprofil og omfatter både grunnskolen og videregående opplæring.

Tilstandsrapportene fra utdanningskontorene for skoleåret 1998-99 viser at det generelt har vært en positiv utvikling i grunnskolen og videregående opplæring. En stor del av kommunene og de fleste fylkeskommuner har utarbeidet planer for IKT. I grunnskolen blir det rapportert om store variasjoner i investeringer i utstyr og tilgang til Internett. I videregående opplæring er utstyrssituasjonen relativt god. Omtrent alle videregående skoler har tilgang til Internett, og mange har lokalnett.

Både i grunnskolen og i videregående opplæring har lærernes grunnleggende IKT-kompetanse økt. Det er likevel fortsatt stort behov for kompetanseutvikling, særlig i pedagogisk bruk av IKT. Både i grunnskolen og videregående opplæring understrekes behovet for bedre å integrere IKT i opplæringen i tråd med læreplanverkets intensjoner.

Det elektroniske nettet – Skolenettet – som NLS er ansvarlig for, er videreutviklet. I de syv første månedene i 1999 er det 315 000 registrerte brukere – en økning på nesten 80 pst. i forhold til tilsvarende periode i 1998. Veiledningssenteret ved NLS tilbyr kurs og veiledning for lærere om bruk av IKT i undervisningen. I første halvår 1999 har det vært full utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Veiledningssenteret har også en Internettjeneste (VSN) med IKT-relatert innhold som stadig flere benytter. I regi av NLS arbeides det i samarbeid med norske og nordiske aktører videre med utvikling og tilrettelegging av IKT for grupper med særskilte behov. NLS har en rekke rammeavtaler med næringslivet som sikrer skolene reduserte priser på maskin- og programvare, og de gir støtte til utvikling og utprøving av elektroniske læremidler.

Gjennom ITU er det satt i gang om lag ti større forskningsprosjekter. I tillegg er det i regi av ITU opprettet et nasjonalt forum for hovedfagsstudenter. I tillegg deltar ITU i utviklingsprosjekter i skolene. Jenter og IKT har vært et sentralt område under handlingsplanen. Blant annet har det vært gitt tilbud om etter- og videreutdanning i IKT for kvinnelige lærere og studenter ved Høgskolen i Oslo. Spørreundersøkelser blant deltakerne viser at tilbudene har vært vellykket. Det er utviklet et inspirasjonshefte om jenters bruk av IKT for lærere i grunnskolen. I fireårsperioden har det også vært avviklet tre D@mer og D@ta - konferanser rettet mot kvinnelige lærere.

Støtten til Datakortet, som er en sertifiseringsordning for IT-kunnskaper og ferdigheter, er videreført. Interessen for tilbudet har vært stor. Om lag 30 000 testbevis er solgt siden 1997.

Studieforbundene, de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene og folkehøgskolene rapporterer om økt interesse for grunnleggende IKT-opplæring. I studieforbundene er opplæring i bruk av data det området som har størst vekst med til sammen 32 000 deltakere i ulike datarelaterte emner i 1998.

Når det gjelder internasjonalt samarbeid, deltar departementet og NLS i flere prosjekter. Særlig aktuelt er arbeidet med utviklingen av det nordiske og det europeiske skolenettet. NLS har også ansvar for den norske delen av Netd@ys, et EU-prosjekt som skal stimulere til bruk av Internett i læringsarbeidet.

Departementet deltar også i arbeidet med The Second Information Technology in Education Study (SITES) i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). Første del av prosjektet er gjennomført – en kartlegging av IKT-situasjonen og elevers og læreres faktiske bruk av IKT. Resultater fra kartleggingen vil bli publisert høsten 1999.

Det nordiske samarbeidet om IKT i utdanningen har vært fulgt opp gjennom deltaking i Nordisk Ministerråds IT-policygruppe og IDUN2 (Informationsteknologi och Datapedagogik i UNdervisningen).

For å imøtekomme samfunnets økende behov for kandidater med IKT-kompetanse på høgre nivå er det satset sterkt på å øke utdanningskapasiteten innenfor IKT ved universiteter og høgskoler, se programkategori 07.60. Det er etablert et nytt fagopplæringstilbud i videregående opplæring, IKT-driftsfag, som er startet opp høsten 1999, jf. St.meld. nr. 32 (1998-99).

Departementet og NLS har i 1999 også arbeidet med etablering av ordninger for overføring av brukt, men ikke utrangert, IKT-utstyr fra næringsliv til skolene.

Arbeidet med å revidere gjeldende nasjonal IKT-plan er satt i gang. Ny plan vil foreligge i løpet av høsten 1999. Departementet har også tatt initiativ til en evaluering av gjeldende plan.

Resultatmål for 2000

Regjeringens ekstra satsing på skolen er rettet inn mot en betydelig styrking av arbeidet med IKT i utdanningen, se hovedinnledningen. Arbeidet med IKT vil bli videreført under den nye planen for IKT i utdanning (2000-2003). Innsatsen skal baseres på langsiktige og systematiske tiltak knyttet til noen strategisk valgte områder. Fokus skal særlig rettes mot skole- og studiehverdagen og elevenes og studentenes læring. Tiltakene skal bidra til å møte kravene til kompetanse i et informasjons-, kommunikasjons- og kunnskapsbasert samfunn og utnytte de pedagogiske og organisatoriske muligheter IKT gir for læring og utdanning. Planen vil gjelde for hele utdanningssektoren, men i første omgang satses det særskilt på å utvikle ungdomstrinnet. Arbeidet vil bygge videre på det arbeidet som er gjort under handlingsplanen for perioden 1996-99.

For å møte de utfordringene vi står overfor, vil innsatsen i fireårsperioden særlig det rettet mot:

• IKT og lærernes kompetanseutvikling
• Læring med IKT
• IKT og fagene
• Forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid
• Nettilgang og støttefunksjoner
• Strukturelle og organisatoriske forhold

IKT og lærernes kompetanseutvikling

Lærernes kompetanse, trygghet og motivasjon er en forutsetning for integrering av IKT i fagene og for aktiv bruk av IKT i undervisning og læring. Departementet vil derfor bidra til en styrking av lærernes grunn-, etter- og videreutdanning på områdene

• bruk av IKT som et pedagogisk hjelpemiddel i undervisning og læring
• integrering av IKT og IKT-relatert innhold i de ulike fagene

I tilknytning til lærenes grunnutdanning vil arbeidet med å integrere IKT i fagplaner og i undervisnings- og veiledningspraksis ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon bli videreført og styrket. Videre vil departementet gjennom forsøks- og utviklingsarbeid stimulere til utvikling av pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap knyttet til IKT og læring. De nasjonale kompetanse- og utviklingsmiljøer og knutepunktinstitusjonene i lærerutdanningen og nettverket av fagmiljøer for etter- og videreutdanning i tilknytning til Reform 97 vil være sentrale i gjennomføringen av tiltakene. Departementet vil også stimulere til at studentene i arbeidet med studiet og i praksisperiodene benytter IKT aktivt. I tillegg til å gi grunnutdanningen vil lærerutdanningsinstitusjonene ha en viktig rolle i å legge til rette for etter- og videreutdanning i IKT. Som en del av satsingen mot lærerutdanningsinstitusjonene vil det bli vurdert å utvikle og prøve ut egne etter- og videreutdanningsopplegg rettet inn mot lærernes kompetanseutvikling i IKT. I tillegg vil departementet vurdere om det er behov for tiltak slik at den totale innsatsen som er rettet inn mot lærernes kompetanseutvikling i IKT, blir bedre koordinert og målrettet.

Når det gjelder den ekstra satsingen på lærenes etterutdanning i IKT, vil departementet bygge videre på det arbeidet som er satt i gang under reformene i grunnskolen og i videregående opplæring. Hovedtyngden av etterutdanningen vil i første omgang bli rettet mot lærerne på ungdomstrinnet. Det vil også i tilknytning til videregående opplæring og Kompetansereformen bli gitt støtte til etterutdanning både på IKT-området og på prioriterte fagområder der IKT inngår, se programkategoriene 07.30 og 07.50.

Tiltak i lærerutdanningen foreslås styrket med 30 mill. kroner under kap. 281, og er nærmere omtalt der. Det foreslås en ekstra satsing på 45 mill. kroner under kap. 228 til etterutdanning av lærere innenfor IKT. Satsingen er nærmere omtalt der.

Læring med IKT

Departementet vil bidra til:

• utvikling og utprøving av elektroniske læremidler og utdanningstilbud over Internett
• videreutvikling av Skolenettet og andre virtuelle møteplasser og læringsarenaer

Formålet er å legge til rette for bruk av IKT i læring, samarbeid og kompetanseutvikling gjennom å styrke tilbudet av IKT-baserte læremidler og læringsmiljøer. Departementet vil i tillegg til å videreføre og skalere opp arbeid som er i gang, f.eks. i regi av NLS, vurdere tiltak som kan bidra til å gjøre tilbudene lettere tilgjengelig. Forholdene vil bl.a. bli lagt til rette for utvikling av nasjonale ordninger når det gjelder digitalt bibliotek, jf. kap. 281. For å stimulere utvikling av framtidsrettede læremidler/læringsmiljøer vil departementet vurdere ulike forsknings- og utprøvingstiltak basert på samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer, databransjen og programvareprodusenter. Tilbud å bli utviklet både for jenter og gutter, kvinner og menn og for barn, ungdom og voksne med særskilte behov. For å styrke skolenes og lærernes arbeid med å ta i bruk IKT i undervisning og læring vil det også bli vurdert å utvikle et støtte- og veiledningsapparat.

IKT og fagene

Dagens samfunn baseres i økende grad på informasjon, samhandling og kunnskap, der informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et viktig verktøy. Dette stiller nye krav til utdanning og læring, og til innhold, arbeids- og vurderingsformer i utdanningssystemet. På bakgrunn av den økende bruken av IKT i samfunnet ser departementet det som viktig at en retter søkelyset mot fagene og innholdet i opplæringen på alle nivåer i utdanningssystemet slik at opplæringen er godt tilpasset de endringer som skjer i samfunnet. Fra høsten 2000 vil det blant annet bli opprettet to ny grunnkurs: merkantile fag og media- og kommunikasjonsfag, i videregående opplæring. Videre vil forsøk knyttet til IKT og eksamen bli videreført, jf. programkategori 07.30. I forbindelse med revisjoner av lære- og rammeplaner vil departementet legge vekt på å vurdere nye kompetansebehov knyttet til IKT.

Departementet ser det også som viktig å bidra til å dekke det økende behovet for spisskompetanse i IKT som samfunn og arbeidsliv etterspør, se programkategoriene 07.30 og 07.60.

Departementet vil komme nærmere tilbake med tiltak på dette området i forbindelse med den nye nasjonale planen for IKT i utdanningen (2000-2003).

Forskning, forsøk og utviklingsarbeid

Departementet vil på dette området:

• bidra til at det utvikles erfaring og kunnskap om ulike sider ved IKT i utdanningen gjennom systematisk forskning og utviklingsarbeid
• bidra til at lærere, skoleledere og øvrig personale får anledning til å utvikle kompetanse gjennom deltakelse i lokalt forsøks- og utviklingsarbeid
• legge til rette for en mer koordinert og helhetlig satsing på forskning, forsøk og utviklingsarbeid på nasjonalt plan
• bidra og stimulere til kunnskaps- og erfaringsspredning

Det treårige prosjektet PILOT, som omfatter både grunnskole og videregående opplæring, vil bli utvidet for ytterligere å øke kunnskapen om de pedagogiske og organisatoriske mulighetene IKT gir. Videre vil det bli vurdert ulike tiltak for å stimulere og styrke det lokale utviklingsarbeidet som kan bidra til at lærere får konkrete erfaringer med bruk av IKT i egen praksis. Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) vil bli videreført og styrket. Det vil også bli vurdert å opprette et nasjonalt doktorgradsprogram knyttet til IKT i utdanningen. Tiltak under ny nasjonal IKT-plan vil på nevnte områder bli koordinert med øvrig virksomhet i utdanningssektoren. Det er fortsatt behov for at IKT og jenter skal være et sentralt satsingsområde under den nye planen.

Arbeidet med å utvikle IKT-basert fjernundervisning i samisk språk på hjemstedsskolene for sørsamiske elever vil bli videreført, jf. omtale under kategori 07.20.

Nettilgang og støttefunksjoner

Departementet vil legge til rette for:

• at skoler og læresteder i utdanningssystemet gis bedre tilgang til Internett, og at de settes i stand til å utnytte stabile og sikre driftsløsninger i undervisning og læring
• at skolene fortsatt sikres tilgang til rimelig programvare
• utprøving av nettbaserte løsninger for utdanning og læring

Tilgang til Internett er en forutsetning for en rasjonell utnyttelse av IKT i klasserom, spesialrom, arbeidsrom og bibliotek. Utprøving av nye løsninger for tilgang og etablering av tekniske støtteordninger vil bli vurdert slik at alle elever, studenter og lærere sikres tidsmessig tilgang til Internett-linjer med tilfredsstillende kapasitet, jf. kap. 281.

Det vil bli arbeidet videre med utprøving av Internett-anvendelser i utdanningen. Her vil utvikling av tilfredsstillende båndbredde med en hensiktsmessig pris- og kostnadsstruktur stå sentralt.

Departementet vil legge til rette for videre arbeid med videreutvikling av høyhastighets- og forskningsnett og utnyttelse av de muligheter som ligger i Internett 2-utviklingen.

Arbeidet med å sikre skolene rimelig tilgang til programvare og utstyr vil bli videreført.

Strukturelle og organisatoriske forhold

Departementet vil bidra til rasjonell og effektiv utnyttelse av IKT i utdanning og læring ved at strukturelle og organisatoriske forhold legges til rette.

I den sammenheng har arbeids- og ansvarsdeling betydning. Grunnlaget for dette ble lagt i St.meld. nr. 24 (1993-94) Om IT i utdanningen.

Det er stort behov for utvikling av samarbeids- og partnerskapsordninger mellom utdanningssektoren, næringsliv og forvaltning. Departementet vil arbeide videre med dette.

Internasjonalt samarbeid vil også under ny plan bli videreutviklet, blant annet i samarbeid gjennom Nordisk Ministerråds IT-policy-gruppe, europeisk skolenett, samarbeid om internasjonale studier gjennom OECD og IEA (for eksempel Second International Technology in Education Study – SITES).

Budsjettforslag for 2000

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70

Bevilgningen er økt med 75 mill. kroner i forhold til 1999 som følge av Regjeringens ekstra satsing på IKT i skolen.

Post 60 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21

Målsetting

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere grunnskoler og videregående opplæring til å delta i utviklingsarbeid knyttet til bruk av IKT i opplæringen, for på den måten å bygge opp ny erfaring og kunnskap som grunnlag for videreutvikling og endring av opplæringen.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til IKT-prosjekter i grunnskoler og videregående opplæring som er fremmet via kommunen eller fylkeskommunen. Tilskudd gis som en prosentandel av budsjett. Det forutsettes at kommuner og fylkeskommuner finansierer utgifter til utstyr og infrastruktur. De statlige utdanningskontorene forvalter ordningen og gir tilskudd på bakgrunn av søknad.

Oppfølging og kontroll

Prosjektene rapporterer til statens utdanningskontorer, som på dette grunnlag skal gi en omtale av prosjektene i sine årsrapporter til departementet. Egne rapporteringsordninger kan være aktuelt.

Rapport for 1998-99

I 1998 ble det gitt støtte til ca. 220 prosjekter fra både kap. 249 og kap. 238. Midlene har gått til videreføring og oppstart av nye skoleprosjekter. En samlet gjennomgang av prosjektrapporter våren 1998 viser at det også er behov for større og mer systematiske forsøk.

Budsjettforslag for 2000

Posten er foreslått videreført på omtrent samme nivå som i 1999.

Post 70 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21

Tilskuddsordningen skal stimulere private institusjoner og andre miljøer til å utvikle tilbud, produkter og tjenester som kan bidra til å fremme bruk av IKT i opplæringen. Ordningen skal bl.a. åpne for partnerskapsordninger og samarbeid mellom private og offentlige aktører. Tilskudd gis etter søknad.

I 1998 ble det gitt tilskudd til bl.a.:

• utvikling og utprøving av elektroniske møteplasser
• internasjonale samarbeidsprosjekter
• Datakortet
• tilrettelegging av examen philosophicum for funksjonshemmede, se programkatergori 07.50

Posten er foreslått videreført på omtrent samme nivå som i 1999.

Post 61 Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole

Formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til at det gis et tilbud om kunst- og filmutdanning i Nord-Norge. Nordland kunst- og filmskole er toårig, og er det eneste tilbudet i sitt slag i Nord-Norge. Skolen får tilskudd for inntil 24 elever per årskull. Tilskuddet beregnes etter de reglene som gjelder for private skoler med kunst,- medie- og musikkutdanning, som får tilskudd etter privatskoleloven § 26 tilskuddsregel nr. 6. Skolen hadde 44 helårselever per 1. april 1999, fordelt på tre linjer: billedkunst, kunsthåndverk og film.

Post 71 Tilskudd til fotokopiering

Tilskuddsordningen har som formål å redusere kopieringsutgifter som statlige og private skoler har.

Det er inngått ny avtale for 1999 med Kopinor om bruk og vederlag for fotokopiering og liknende av opphavsrettslig materiale. Tilskuddsordningen er under vurdering.

Budsjettforslaget for år 2000 er videreført på samme nivå som for 1999.

Post 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at tilskuddsmottakerne kan gi toppidrettstilbud utover læreplanene for studieretning for idrettsfag.

Ordningen gjelder skoler som er godkjent etter privatskoleloven, og som dessuten har særskilt godkjenning for å drive toppidrettstilbud. Det gis tilskudd for maksimalt 810 elever til sammen ved de skolene som får tilskudd. Det fastsatte maksimale elevtallet som kan utløse toppidrettstilskudd, er ikke til hinder for at skolene kan få tilskudd for et høyere elevtall over kap. 240 post 70, etter den ordinære satsen for idrettsfag.

Skolene står under tilsyn av statens utdanningskontorer. Rapportering av tilskuddsberettiget elevtall følger de retningslinjer som er fastsatt for tilskudd etter privatskoleloven.

Tilskuddsordningen er ny i 1999. Våren 1999 har Norges Toppidrettsgymnas og Wang Toppidrett fått tilskudd for henholdsvis 478 og 180 elever. I forslaget for 2000 tas det hensyn til at Norges Toppidrettsgymnas avdeling Kongsvinger starter opp høsten 1999. Tilskuddssatsen er kr 13 870 per elev i 2000.

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen