Programkategori 07.60...
Underside | | Kunnskapsdepartementet
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
Kategori 07.60 omfatter:
- universiteter og høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
- ulike fellestiltak innenfor sektoren
- tilskudd til private høgskoler
- studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
Programkategori 07.60 Høgre utdanning fordelt på utgiftskapitler | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
Kap. | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 260 | Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) | 2 459 137 | 2 603 874 | 2 625 213 | 0,8 |
| 261 | Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) | 1 452 948 | 1 481 615 | 1 549 674 | 4,6 |
| 262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap 3262) | 1 770 975 | 1 843 396 | 2 057 080 | 11,6 |
| 263 | Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) | 819 616 | 830 709 | 859 592 | 3,5 |
| 264 | Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) | 180 065 | 161 304 | 179 319 | 11,2 |
| 265 | Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) | 41 524 | 42 102 | 44 928 | 6,7 |
| 268 | Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) | 79 143 | 81 546 | 87 187 | 6,9 |
| 269 | Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) | 82 973 | 85 795 | 89 385 | 4,2 |
| 270 | Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter | 0 | 0 | 283 753 | — |
| 273 | Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) | 131 138 | 137 372 | 143 075 | 4,2 |
| 274 | Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) | 5 111 161 | 5 331 048 | 5 550 044 | 4,1 |
| 278 | Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) | 490 242 | 474 137 | 498 685 | 5,2 |
| 279 | Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) | 206 182 | 193 960 | 205 402 | 5,9 |
| 280 | Riksbibliotektjenesten (jf. kap. 3280) | 20 469 | 0 | 0 | — |
| 281 | Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) | 726 876 | 654 952 | 643 298 | -1,8 |
| 282 | Privat høgskoleutdanning | 314 254 | 344 088 | 359 581 | 4,5 |
| Sum kategori 07.60 | 13 886 703 | 14 265 898 | 15 176 216 | 6,4 | |
I forhold til budsjettet for 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Det er opprettet et nytt kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter under kategori 07.60 Høgre utdanning. Dette er en overføring av tidligere kapittel 291 under kategori 07.80 Stipend og sosiale formål.
- På grunn av vekst i etterspørselen etter forsknings-, utrednings- og undervisningstjenester er utgiftskapitlene 260 til 281 økt med til sammen 50,7 mill. kroner, mot tilsvarende merinntekter på tilhørende inntektskapitler 3260 til 3281.
Dersom det ses bort fra parallelle opp- og nedjusteringer i inntekts- og utgiftskapitlene og opprettelse av et nytt kap. 270, er det en nominell vekst på om lag 4,0 pst. under kategori 07.60 i forslaget til budsjett for 2000, sammenliknet med Blå bok for 1999.
Forslag til bevilgninger til byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler fremmes i budsjettproposisjonen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men omtales under de enkelte institusjonskapitlene. I budsjettproposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det gitt en vurdering av byggebehov under kap. 281. Forslag til bevilgninger til utstyr i nye bygg blir lagt fram under de enkelte institusjonskapitlene.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning fordelt på inntektskapitler | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
| Kap. | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 3260 | Universitetet i Oslo (jf. kap. 260) | 637 005 | 573 143 | 575 564 | 0,4 |
| 3261 | Universitetet i Bergen (jf. kap. 261) | 395 632 | 357 635 | 357 639 | 0,0 |
| 3262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262) | 351 818 | 326 411 | 327 445 | 0,3 |
| 3263 | Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263) | 191 810 | 161 874 | 162 547 | 0,4 |
| 3264 | Norges handelshøgskole (jf. kap. 264) | 35 766 | 17 240 | 19 387 | 12,5 |
| 3265 | Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) | 5 546 | 3 157 | 4 661 | 47,6 |
| 3268 | Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268) | 13 203 | 11 301 | 12 505 | 10,7 |
| 3269 | Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) | 2 191 | 1 475 | 1 483 | 0,5 |
| 3273 | Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) | 4 147 | 2 971 | 3 042 | 2,4 |
| 3274 | Statlige høgskoler (jf. kap. 274) | 452 850 | 366 843 | 384 911 | 4,9 |
| 3278 | Norges landsbrukshøgskole (jf. kap. 278) | 178 716 | 160 318 | 185 563 | 15,7 |
| 3279 | Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) | 78 666 | 66 706 | 74 685 | 12,0 |
| 3280 | Riksbibliotektjenesten (jf. kap. 280) | 7 120 | 0 | 0 | — |
| 3281 | Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) | 584 | 2 759 | 2 836 | 2,8 |
| Sum kategori 07.60 | 2 355 054 | 2 051 833 | 2 112 268 | 2,9 | |
Budsjettforslag for 2000 – Prioriteringer
I samsvar med vurderingene i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning tar Regjeringen sikte på å opprettholde et høyt studenttall. Det har imidlertid vært en nedgang i søkningen til høgre utdanning i de siste årene, bl.a. som et resultat av en midlertidig nedgang i størrelsen på ungdomskullene. Samlet innebærer forslaget til statsbudsjett for 2000 en netto reduksjon i antall studieplasser på nærmere 1 750 for å tilpasse kapasiteten til reduksjon i søkningen til høgre utdanning. Antall studieplasser er redusert med om lag 2 400 til sammen ved universitetenes allmennfakulteter og ved statlige og vitenskapelige høgskoler. Ved private høgskoler er tallet på studieplasser med tilskudd redusert med 70. Det er samtidig registrert mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor flere områder. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2000 prioritert å opprette om lag 760 nye studieplasser for å videreføre studieplasser og økt opptak, i hovedsak innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og helsefag. I tillegg er institusjonene pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser til utdanninger under oppbygging.
Regjeringen prioriterer i budsjettforslaget å gi universitetene og høgskolene gode vilkår for omstilling og til gjennomføring av personellmessige tiltak ved de utdanninger der kapasiteten bygges noe ned. For å tilføre institusjonene midler til gjennomføring av omstillingstiltak ved de fagmiljøene som får redusert studentmåltallene, er det lagt til grunn at korresponderende budsjettreduksjoner ved inndragning av studieplasser, eller ved pålegg om omdisponering av kapasitet, gjennomføres slik at bevilgningen per gjenværende studieplass isolert sett øker. Det er videre prioritert å sette av 20 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak. I proposisjonen foreslås også tiltak som vil øke universitetenes og høgskolenes handlefrihet.
Kompetansereformen vil føre nye grupper studenter til universiteter og høgskoler, både til grunnutdanninger og til særskilte etter- og videreutdanningstilbud. Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2000 at det bevilges 50 mill. kroner til å delfinansiere kompetanseutviklingsprogrammer for å utvikle markedet for etter- og videreutdanning, se omtale under kategori 07.50 Voksenopplæring. Det forutsettes at universitetene og høgskolene utvikler et omfattende samarbeid med arbeids- og næringsliv om etter- og videreutdanning og andre former for kompetanseutviklingstilbud.
For å bedre rekrutteringsgrunnlaget og imøtekomme behov for høyt utdannet arbeidskraft i distriktene er det også prioritert å sette av midler til desentralisert undervisning.
Stortinget har vedtatt at det skal etableres et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen er opptatt av å bidra på innholdssiden for at senteret skal bli vellykket. I samarbeid med etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner vil Norges forskningsråd koordinere etablering av et "Center of Excellence" innenfor IKT. Videre vil Regjeringen bidra til å etablere det såkalte "Bedriftsuniversitetet", et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF, for å tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning. En nærmere omtale av forsknings- og utdanningsvirksomhet på Fornebu er gitt under kap. 281.
I budsjettforslaget er det en satsing rettet mot utvikling av lærerutdanningsinstitusjonenes kompetanse innenfor pedagogisk bruk av IKT, se omtale under kap. 281. Dette er en del av den skolepolitiske satsingen, se hovedinnledningen. Målet for satsingen er at denne kompetansen skal videreformidles til skoleverket både gjennom institusjonenes grunnutdanning av nye lærere, og gjennom spesielle etter- og videreutdanningstiltak rettet mot dagens skolelærere.
Mål for politikken i sektoren
Størstedelen av landets langsiktige forskning foregår ved universitetene og høgskolene. Videre utdanner universitetene og høgskolene høyt kvalifisert personell, og driver en utstrakt formidlingsvirksomhet. Kvaliteten på undervisning, forskning og formidling av forskningsresultater skal være på et høyt internasjonalt nivå, og tilgjengeligheten til tilbudene skal være god.
Sentrale mål for politikken i sektoren er:
- legge til rette for at studiesøkere får lik rett til utdanning, og at befolkningens evner og anlegg blir brukt på en måte som ivaretar det enkelte individs interesser og imøtekommer samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft
- sikre høy kvalitet i høgre utdanning og forskning gjennom å skape gode vilkår ved lærestedene for utvikling og formidling av ny kunnskap
- utnytte ressursene i sektoren bedre
- videreutvikle grunnlaget for samarbeid og arbeidsdeling innenfor høgre utdanning og forskning
- legge til rette for omfattende internasjonalt samarbeid innenfor høgre utdanning og forskning
Ved utforming av virkemidler for å nå målene kan målkonflikter oppstå. Et eksempel på dette kan være at dimensjonering av de enkelte utdanninger og institusjoner i fullstendig samsvar med studentenes preferanser ikke kan forenes med målene om bedret ressursutnyttelse, å tilfredsstille samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft eller med målet om videreutvikling av samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Dette innebærer at valg av virkemidler må vurderes i relasjon til de samlede målsettinger for sektoren, og ved iverksetting av tiltak vil det ofte være nødvendig med en avveining av tiltakenes betydning for ulike utdanningspolitiske mål.
Departementet legger i denne proposisjonen fram en rekke statistiske opplysninger som bl.a. omfatter studenttall, kandidattall, opptakstall, avlagte vekttall og vitenskapelige publikasjoner. Dette er en del av grunnlaget for å vurdere i hvilken grad målene for politikken i sektoren er nådd. Slike opplysninger gir ikke et fullstendig bilde av virksomheten innenfor høgre utdanning, fordi deler av virksomheten vanskelig kan måles ved bruk av slike indikatorer. Spesielt er det vanskelig å måle de kvalitative sider ved virksomhetene. Departementet mener likevel at de tallene som foreligger gir nyttig informasjon, og arbeider videre for å utvikle nye og bedre indikatorer.
Mjøs-utvalget skal vurdere behov for endringer i universitets- og høgskolesektoren etter 2000 som følge av nye krav fra samfunns- og næringsliv og fra studentene. Utvalget skal vie særskilt oppmerksomhet til kvalitetsfremmende tiltak, innenfor så vel utdanning som forskning. Utvalget har et vidt mandat, og skal etablere en bred kontaktflate både med sektoren og organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget skal også hente inn internasjonale erfaringer. Utvalget skal avgi en samlet innstilling innen 1. april 2000. En delutredning om dokumentasjon av realkompetanse og etablering av kortere og tilpassede studieløp i høgre utdanning og en annen delutredning om rammene for organisering av oppdragsvirksomhet og samarbeid med randsoneinstitusjoner ble begge avgitt i april 1999, jf. omtale under kategori 07.60.
Legge til rette for at studiesøkere får lik rett til utdanning, og at befolkningens evner og anlegg blir brukt på en måte som ivaretar det enkelte individs interesser og imøtekommer samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft
Tilstandsvurdering
Lik rett til utdanning og studietilbud i samsvar med de utdanningssøkendes interesser
Et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et mål, både for å dekke samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft og fordi det bidrar til realisering av individuelle mål. Dimensjoneringen av total kapasitet og kapasiteten innenfor de ulike utdanninger er i stor utstrekning blitt bestemt av studentsøkningen. Det er videre lagt vekt på registrerte eller forventede mangler på kvalifisert arbeidskraft. Sentrale virkemidler for å legge til rette for lik rett til utdanning har vært å øke antallet studieplasser, yte studiefinansiering (se kategori 07.80 Utdanningsfinansiering) og foreta en målrettet regional fordeling av studieplasser.
Gjennom 1990-tallet har det totale antall studieplasser ved statlige institusjoner og studieplasser det gis støtte for ved private høgskoler økt betydelig, fra ca. 124 000 i 1990 til mer enn 171 000 i 1999. Studietilbudet ved private høgskoler utgjør et viktig supplement og alternativ til det utdanningstilbudet de statlige institusjonene tilbyr, og høsten 1999 gis det støtte til nærmere 12 500 studieplasser ved private høgskoler.
Tabell: Utviklingen i studentmåltallet i Norge fra 1990 til 1999 1)>
1990 | 1992 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 |
123 855 | 144 996 | 161 698 | 167 193 | 168 158 | 169 842 | 170 070 | 171 118 |
1) Inkluderer de studieplassene ved private høgskoler som det blir gitt tilskudd til. I tillegg til studentmåltallene i tabellen er det også et måltall for eksternt finansierte studenter. I perioden fra 1990 til 1998 var dette om lag 3 000 studieplasser. For 1999 ble måltallet økt til 5 000 studieplasser.
Det er nå etablert en høy studiekapasitet, som innebærer at mer enn halvdelen av årskullene kan ta høgre utdanning. Samtidig er det en økende interesse for det omfattende etter- og videreutdanningstilbudet ved universitetene og høgskolene.
Etter en sterk vekst i søkningen til høgre utdanning fra siste del av 1980-tallet har tallet på søkere gått ned fra midten av 1990-tallet. Antall søkere til det samordnede studentopptaket til universiteter og høgskoler viser en nedgang på omkring 6 pst. fra 1998 til 1999.
Veksten i antall studieplasser, i kombinasjon med redusert søkning i de siste år, har medført at det er få kvalifiserte søkere som ikke gis tilbud om studieplass. Det har også vært en økning i andelen søkere som får oppfylt sitt primære studieønske.
Tabell: Nøkkeltall for søkning og opptak ved universiteter og høgskoler
1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Antall søkere | 106 925 | 109 054 | 101 255 | 101 288 | 93 172 | 86 644 |
| Herav søkere 19-24 år (i pst.) | 71,3 | 71,7 | 73,4 | 74,4 | 73,0 | 71,8 |
| Antall kvalifiserte søkere | 94 538 | 97 116 | 83 884 | 82 294 | 75 656 | 70 043 |
| Herav kvinner (i pst.) | 59,5 | 60,0 | 60,0 | 60,2 | 60,8 | 60,2 |
| Antall kvalifiserte søkere uten tilbud | 25 054 | 25 514 | 14 841 | 12 433 | 5 272 | 3 473 |
| Antall personer møtt til studiestart | 43 966 | 41 907 | 45 624 | 45 501 | 43 651 | 43 836 |
| Herav kvinner (i pst.) | 54,2 | 56,3 | 57,7 | 58,9 | 59,8 | 61,0 |
Kilde: Samordna opptak (SO).
I søkerstatistikken fra SO inngår ikke kunsthøgskolene, Norges musikkhøgskole eller høgskoler under andre departementer (Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret). Flere av de private høgskolene inngår heller ikke i statistikken, men et klart flertall av søkerne til private høgskoler inngår.
Med den desentraliserte institusjonsstrukturen er det etablert sterke utdanningsmiljøer med en god bredde i studietilbudene i alle deler av landet. For å nå målgrupper som vanskelig kan nytte utdanningstilbud ved de ordinære studiestedene, og for å heve kompetansen i regioner som mangler kvalifisert fagpersonell, er det i de senere år også lagt økt vekt på etablering av fleksible utdanningstilbud i form av fjernundervisning, desentralisert utdanning og deltidsutdanning både i grunnutdanninger og i etter- og videreutdanning.
I 1999 er det tildelt 22 mill. kroner for å dekke merkostnader ved å tilby prioriterte utdanninger som desentraliserte studietilbud. Særskilt støtte er gitt til desentralisering av ingeniør-, allmennlærer-, førskolelærer-, sykepleier-, vernepleier- og IKT-utdanninger. For disse utdanningene har det vært en økning i antall desentraliserte tilbud fra 1998 til 1999. Høsten 1999 er det nærmere 3 000 studieplasser ved desentraliserte studietilbud innenfor disse utdanningene.
Det er etablert flere nye samarbeidsnettverk som omfatter en rekke institusjoner innenfor høgre utdanning, og antallet og bredden i utdanningstilbudet har økt betydelig. Et eksempel er Nettverksuniversitetet (tidligere NITOL), som våren 1999 omfatter Universitetet i Bergen, NTNU og høgskolene i Agder, Sør-Trøndelag og Stord/Haugesund. Nettverksuniversitetet tilbyr mer enn 100 kurs som nettbasert undervisning. Andre nettverk tilbyr bl.a. yrkesrettede utdanninger basert på fjernundervisning kombinert med lokale samlinger ved nettverksinstitusjonene. Nettverksavtaler kan også innebære at studenter får tilgang til fjernundervisningstilbud ved samarbeidende institusjoner. Også gjennom Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) bidrar departementet med økonomisk støtte for at utdanningsinstitusjonene skal utvikle fjernundervisningstilbud. Kvaliteten i disse fjernundervisningsprosjektene har økt.
Utviklingen innenfor IKT har gitt mulighet for at metoder som brukes i fjernundervisning, også kan nyttes til å utvikle fleksible studietilbud og datastøttet læring for ordinære studenter. Arbeidsgruppen for digitale læremidler som ble opprettet i 1996, har videreført utviklingsarbeid rettet mot IKT-baserte læremidler og bibliotekstjenester.
Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ble lagt fram høsten 1998. Planen inneholder flere tiltak for å gi bedre tilgjengelighet til høgre utdanning for funksjonshemmede studenter. I samsvar med handlingsplanen er lærestedene pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede studenter i løpet av 1999. Institusjonene har ansvar for å utarbeide informasjons- og rådgivningstjenester for funksjonshemmede. Kulturdepartementet engasjerte høsten 1998, i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeidsforskningsinstituttet til å kartlegge det behovet synshemmede studenter har for tilrettelagt studiemateriell. Tolkeutdanningen for døve er forbedret ved at det er etablert høgskoletilbud for hørende som skal gi kommunikative kunnskaper i praktisk tegnspråk.
Samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft
Dimensjoneringsspørsmålene er særskilt drøftet i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Den samlede kapasiteten ved universiteter og høgskoler, og fordeling av kapasitet mellom utdanninger, har både blitt bestemt av de utdanningssøkendes preferanser og behov i arbeidslivet. Det har vært lagt vekt på at høgre utdanning gir en generell og fleksibel kompetanse som gir et godt grunnlag for deltakelse i ulike deler av arbeidsmarkedet. Det er også svært vanskelig å utarbeide tilfredsstillende prognoser for endringer i arbeidslivets behov. For utdanninger som kvalifiserer til svært spesialiserte arbeidsoppgaver, har opptakskapasiteten blitt sett i sammenheng med samfunnets behov for arbeidskraft. Dette gjelder for eksempel innenfor helse- og omsorgsfag og lærerutdanninger. I de senere årene gjelder dette også for IKT- og andre teknologiutdanninger.
Kapasiteten innenfor helse- og omsorgsfag, lærerutdanningene og IKT-utdanninger er økt kraftig gjennom 1990-tallet. I 1998 ble det tildelt nærmere 2 000 studieplasser til økt opptak til sammen for disse utdanningene. De aller fleste av disse utdanningene er flerårige. Videreføring av opptakskapasitet forutsetter derfor at det tildeles nye studieplasser gjennom flere år, eller at institusjonene omdisponerer kapasitet fra utdanninger som ikke er under oppbygging, eller utdanninger med ledig kapasitet. I statsbudsjettet for 1999 ble det opprettet 175 nye studieplasser for å opprettholde den økte opptakskapasiteten i medisin, 32 i psykologi, 315 i sykepleie, 277 i vernepleie, 20 i radiografi, 15 i farmasi og 28 innenfor reseptarutdanningen. Videre er det opprettet 515 nye studieplasser i IKT-utdanninger for å videreføre opptakskapasiteten ved flerårige studier. Institusjonene har også blitt pålagt å omdisponere studieplasser til IKT- og til sykepleierutdanninger. I tillegg er det opprettet 20 studieplasser til økt opptak innenfor radiografutdanningen, 30 innenfor tannteknikerutdanningen og 100 innenfor lærerutdanningene for å øke opptaket i 1999. Det er også opprettet nye studieplasser til økt opptak innenfor film- og fjernsynsutdanning.
I arbeidsmarkedet har det også vært registrert mangel på ingeniører i de senere år. Innenfor flere ingeniørutdanninger har det imidlertid vært betydelig ledig kapasitet gjennom flere år. Som en følge av dette har de statlige høgskolene over flere år tatt opp et økt antall studenter til ingeniørutdanning i data, i tillegg til at det har vært satset på tiltak for å bedre rekrutteringen til realfag- og teknologistudier.
Den etablerte opptakskapasiteten synes i løpet av få år å gi tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell for de fleste av utdanningene som er nevnt over. Det er imidlertid betydelig usikkerhet forbundet med slike behovsvurderinger.
I enkelte utdanninger kan det bli vanskelig å nå studentmåltallene. Høsten 1999 vil det være mange ledige studieplasser innenfor høgskoleingeniørutdanningene, førskolelærerutdanningene og utdanninger innenfor jordbruk, skogbruk og fiskeri. Mens institusjonene i de store byene for det meste vil fylle studieplassene, vil flere av institusjonene i Nord-Norge og flere mindre læresteder i Sør-Norge ha ledig kapasitet. Særlig for førskolelærerutdanningene, og til en viss grad allmennlærerutdanningene, er det en negativ utvikling i søkning til studiene. Fordi det ikke var tilstrekkelig søkergrunnlag til å utnytte kapasiteten innenfor førskolelærerutdanningen har institusjonene omdisponert studieplasser til annen prioritert utdanning innenfor beslektede fagområder hvor det er behov for arbeidskraft. Dette gjelder bl.a. allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og videreutdanning i pedagogisk arbeid på småskoletrinnet. Institusjonene har også organisert utdanning desentralisert på steder hvor det er registrert personellmangler, bl.a. for å utvide rekrutteringsgrunnlaget.
Det er også registrert en betydelig reduksjon i søkningen til enkelte utdanninger innenfor helse- og omsorgsfag, men søkningen er tilstrekkelig til å utnytte kapasiteten i disse utdanningene, med unntak for vernepleierutdanningen.
Strategier og tiltak
Lik rett til utdanning og studietilbud i samsvar med de utdanningssøkendes interesser
Størrelsen på årskullene med 19-åringer er redusert fra om lag 62 000 i 1994 til om lag 53 000 i 2000. Det vil fortsatt være relativt små årskull i de nærmeste årene, før størrelsen igjen øker til samme nivå som på midten av 1990-tallet. For 2000 gir demografiske forhold og nedgang i søkertallene derfor grunnlag for å redusere studiekapasiteten noe innenfor ordinære studietilbud.
Endringer i studentmåltallene fra 1999 til 2000 framgår av tabellen under.
Tabell: Oversikt over studenttall i 1997-2000
Registrert 1997 | Registrert 1998 | Måltall
| Måltall
| Måltall
| |
| Universitetene | 76 342 1>) | 74 7272) | 75 390 | 75 367 | 73 617 |
| Vitenskapelige høgskoler | 6 913 3>) | 7 095 4)> | 6 960 | 6 960 | 6 930 |
| Kunsthøgskoler | 762 | 751 | 705 | 707 | 707 |
| Statlige høgskoler | 72 377 | 74 298 | 74 874 | 75 629 | 75 684 |
| Sum universiteter og høgskoler | 156 394 | 156 871 | 157 929 | 158 663 | 156 938 |
| Private høgskoler | 14 133 | 16 518 | 12 141 | 12 455 | 12 432 |
| Sum | 170 527 | 173 389 | 170 070 | 171 118 | 169 370 |
| Eksternt finansierte studenter 5)> | 4 601 | 4 890 | 3 120 | 5 000 | 6 500 |
Kilde registrerte studenter: Database for
statistikk om høgre utdanning (DBH)
1) Det var i tillegg registrert 2 885 personer uten
studierett ved universitetene.
2) Det var i tillegg registrert 2 175 personer uten
studierett ved universitetene.
3) I tillegg var det registrert 35 personer uten studierett
ved Norges handelshøgskole og 21 personer uten studierett ved
Norges idrettshøgskole.
4) I tillegg var det registrert 32 personer uten studierett
ved Norges handelshøgskole, 18 personer uten studierett ved Norges
idrettshøgskole og 7 personer uten studierett ved Norges
landbrukshøgskole.
5) Som eksternt finansierte studenter regnes summen av antall
heltidsekvivalenter finansiert over Statens lærerkurs, studentenes
egenbetaling og andre eksterne finansieringskilder.
For å sikre en hensiktsmessig regional fordeling av studiekapasitet vil departementet videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene ved universitetene i Sør-Norge. Dette forutsetter en reduksjon i kapasiteten innenfor studier på lavere grads nivå ved disse institusjonene. Ved fordelingen av reduksjonen på om lag 1 750 studieplasser i budsjettet for 2000 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lagt vekt på at fordelingen av studieplasser også ses i et distrikts- og regionalpolitisk perspektiv.
For å nå målet om lik rett til utdanning, uavhengig av sosiale eller økonomiske forhold, alder, kjønn eller geografiske forhold, vil regjeringen i budsjettforslaget prioritere midler til videreutvikling av fleksible utdanningstilbud, i form av studier som kombinerer fjernundervisning, desentraliserte opplegg og deltidsutdanning med institusjonsbasert undervisning. Dette vil legge studietilbudene bedre til rette for personer som vanskelig kan følge ordinær undervisning ved institusjonene. Dette kan være personer som har behov for selv å styre progresjon og studietid, og som på grunn av arbeid eller omsorgsoppgaver ikke har anledning til å oppholde seg ved lærestedet over lengre tid.
Det er satt av 15 mill. kroner til å dekke merkostnader ved å gi høyt prioriterte utdanninger som desentraliserte tilbud i distriktene. Av dette er 5 mill. kroner til desentralisering av sykepleierutdanning satt av på budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, se omtale under kap. 705.
En arbeidsgruppe under Norgesuniversitetet avga i juni 1999 en innstilling der det foreslås at Universitetsrådet, Høgskolerådet og interesserte organisasjoner i arbeidslivet etablerer en møteplass og et nettverk for arbeidslivsrelatert høgre utdanning og kompetansebygging. Innstillingen foreslår at det opprettes et sekretariat, en database over de relevante tilbudene i høgre utdanning og et nettbasert "kurstorg" for virksomheter og tilbydere. Det er i budsjettforslaget lagt inn midler for å støtte opp om dette arbeidet.
I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen legger departementet stor vekt på å legge forholdene til rette for at utdanningstilbudet innenfor høgre utdanning skal nå nye grupper og dekke nye kompetansebehov. Det vises også til omtale under kap. 259 av bevilgningsforslag til delfinansiering av kompetanseutviklingsprogrammer. Kompetansereformen vil øke bredden i rekrutteringen til høgre utdanning, og institusjonene må etablere nye studieopplegg tilpasset de ulike behovene til nye grupper av studenter.
Departementet vil:
- gi institusjonene større frihet til å opprette nye fag og emner, organisere utdanning desentralisert og inngå hovedfagssamarbeid
- endre regelverket slik at institusjonene får større frihet til ekstern finansiering av nye undervisningstilbud
- endre opptaksreglene til høgre utdanning slik at søkere lettere kan tas opp til studier på bakgrunn av relevant realkompetanse, jf. NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning
- fastsette retningslinjer for studentenes egenbetaling, i samsvar med Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99), jf. St.prp. nr. 1 (1998-99)
Ved behandling av Innst. S. nr. 259 (1996-97), jf. St.meld. nr. 49 (1996-97) Prinsipp for rangering av søkjarar ved opptak til studium ved universitet og høgskolar, bad Stortinget departementet komme tilbake med forslag til prinsipper for fastsettelse av form og størrelse på kvoter utenom primærvitnemålskvoten ved opptak til høgre utdanning. Stortinget bad videre om å bli orientert om størrelsen på primærvitnemålskvoten.
Departementet legger til grunn at hovedprinsippet for opptak til høgre utdanning skal være at de best kvalifiserte søkerne prioriteres. Fastsettelse av kvoter utenom primærvitnemålskvoten vil derfor måtte begrunnes enten ved at det for det aktuelle studiet vil sikre at de best kvalifiserte søkerne får opptak, eller ved at andre samfunnshensyn, herunder rekruttering ut fra kjønn eller etnisk eller geografisk tilhørighet, vurderes som særlig viktig. Departementet arbeider ut fra det mål at opptakssystemet skal være enkelt og oversiktlig, og prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne normalt skal prioriteres. Dette tilsier at en er tilbakeholden med opprettelse av kvoter. For studier eller søkergrupper der de ovennevnte hensyn ikke gjør seg gjeldende, bør det derfor ikke fastsettes kvoter utover primærvitnemålskvoten. Alle søkere bør rangeres i forhold til hverandre på grunnlag av poengberegninger eller skjønnsmessige vurderinger. Størrelsen på kvoter utenom primærvitnemålskvoten vil måtte variere, avhengig av målet med å opprette kvoten, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Disse prinsippene for fastsetting av kvoter er en videreføring av eksisterende prinsipper for fastsettelse for grunnutdanninger ved de statlige høgskolene. For opptak til videreutdanninger, høgre grads studier og profesjonsdelen av studier er lærestedene i brev fra departementet gitt myndighet til selv å fastsette rangeringsregler.
Utkast til forskrift som bl.a. fastsetter størrelse på primærvitnemålskvoten har vært på høring, med høringsfrist 1. oktober 1999. I forskriftsutkastet har departementet foreslått at denne kvoten skal omfatte 40 pst. av studieplassene.
I St.meld. nr. 49 (1996-97) fremmet departementet forslag om at det burde innføres et nytt, felles rangeringsregelverk som skulle gjelde for opptak til alle grunnutdanninger. Samtidig foreslo departementet at det kunne være aktuelt med avvikende regelverk for studier med sterk oversøking. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 259 (1996-97) klargjorde at et nytt, felles regelverk skulle tre i kraft fra og med opptak til studieåret 2000-2001, men Stortinget hadde ikke innvendinger mot departementets forslag om eventuelle avvikende regelverk.
Departementet har lagt til grunn at søkere flest har innrettet seg i forhold til elementene i det nye regelverket. For enkelte studier med sterk oversøking og vesentlig avvik i eksisterende regelverk i forhold til det foreslåtte, er det imidlertid usikkert blant søkerne med hensyn til hvilket regelverk som vil gjelde fra og med opptaket høsten 2000. På denne bakgrunn har departementet besluttet å beholde hele eller deler av eksisterende regelverk ytterligere ett år for opptak til medisinstudiet ved alle universitetene, farmasistudiet ved universitetene i Oslo og Tromsø, ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo og journalistutdanningene ved høgskolene i Bodø, Oslo, Stavanger og Volda.
Det skal opprettes et brukerforum for funksjonshemmede og høgre utdanning. Forumet skal legge til rette for at synspunkter fra de aktuelle brukergruppene blir ivaretatt. Departementet vil også følge opp et prosjekt for funksjonshemmede og høgre utdanning ved NTNU som er finansiert gjennom særskilte tildelinger fra departementet og fra Sosial- og helsedepartementet. Prosjektet skal medvirke til kunnskap om tilrettelegging og utvikling av handlingsplaner ved universiteter og høgskoler. Det vil bli tatt stilling til hvordan resultatene fra prosjektet skal utnyttes og videreføres etter at det er avsluttet. Det skal også avholdes en nasjonal konferanse om funksjonshemmede og høgre utdanning.
Kravet om at universitetene og høgskolene skal bruke minst 5 pst. av vedlikeholdsbudsjettet for å legge forholdene til rette for funksjonshemmede studenter, videreføres i 2000. Bygging av studentboliger tilpasset funksjonshemmede medfører økte kostnader sammenliknet med ordinære hybelenheter. Departementet vil vurdere tilskuddsordningen nærmere på bakgrunn av dette, se omtale under kap. 270.
Stortinget har bedt Regjeringen vurdere etablering av et IKT-studium for sterkt bevegelseshemmede ved en av våre høgskoler. Saken har vært utredet av en interdepartemental arbeidsgruppe, som konkluderer med at det vil være verdifullt å vinne erfaring med et særskilt tilrettelagt studium i informasjonsteknologi for sterkt bevegelseshemmede. Høgskolen i Hedmark, studiested Rena, framheves som et aktuelt lokaliseringssted for en eventuell etablering. Det er behov for nærmere vurdering av økonomiske, organisatoriske og praktiske spørsmål i sakens anledning. Et slikt studium vil være kostbart når det gjelder undervisningstjenester, og stiller betydelige krav til utvikling av bo- og servicetilbud. Regjeringen tar sikte på å avklare saken som en del av budsjettprosessen for 2001, og vil i den forbindelse bl.a. ha dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner.
Samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft
Mjøs-utvalget skal vurdere dimensjonering av høgre utdanning i et prinsipielt og langsiktig perspektiv. Norgesnettrådet skal ha til oppgave å gi råd til departementet om dimensjonering og spredning av fag, og departementet vil fortsette et samarbeid med andre fagdepartementer om vurdering av personellbehov innenfor deres ansvarsområder.
Som en del av kunnskapsgrunnlaget om arbeidslivets framtidige behov for personell innenfor enkelte sektorer presenterte departementet i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning framskrivninger av tilbud og etterspørsel. Departementet vil samarbeide med Statistisk sentralbyrå om videreutvikling og oppdatering av disse modellene som grunnlag for vurderinger av arbeidsmarkedet for ulike utdanningsgrupper i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.
Det er i forslaget til statsbudsjett for 2000 lagt til grunn at senere års økning i opptakskapasitet i IKT-utdanninger og helse- og omsorgsfag videreføres. For å videreføre studieplassene og det økte opptaket foreslås det å opprette om lag 760 nye studieplasser i de aktuelle utdanningene i 2000. For å videreføre opptakskapasiteten innenfor utdanninger under oppbygging er institusjonene også pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser.
I lærerutdanningene og enkelte av helse- og omsorgsfagene må institusjonene legge vekt på rekrutteringstiltak, som følge av nedgang i søkningen. Dersom institusjonene ikke klarer å utnytte kapasiteten i disse utdanningene, vil departementet vurdere fordelingen av kapasitet mellom institusjonene.
For flere av utdanningene innenfor helsefagene begrenser tilgangen på praksisplasser og vitenskapelig personell opptakskapasiteten. Kjøp av studieplasser i utlandet innenfor enkelte fag vil derfor bli videreført. Dette vurderes som en gunstig ordning så lenge det er vanskelig å øke utdanningskapasiteten ytterligere ved norske læresteder. Fra høsten 1999 er opptaket til studieplasser i medisin som kjøpes i utlandet, likevel redusert gjennom å øke opptaket til utdanningen ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU. Det er forutsatt at flere studieplasser skal overføres til NTNU i forbindelse med den nye universitetsklinikken som etableres gjennom utviklings- og utbyggingsprosjektet RIT 2000.
I budsjettet for 2000 foreslås det å etablere medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus med et opptak på 15 studenter høsten 2000, se omtale under kap. 260. Det tas sikte på ytterligere økning til et årlig opptak på 30 studenter fra 2001. Som delfinansiering av tiltaket vil opptaket til studieplasser som nå kjøpes i utlandet, bli redusert tilsvarende.
For å tilpasse utdanninger til arbeidslivets behov mener departementet at universitetene og høgskolene må styrke IKT som en integrert del av en rekke fag og utdanninger. Det er også viktig at institusjonene etablerer påbyggingsstudier i IKT rettet mot kandidater med avsluttet utdanning innenfor ulike fagområder, som helsefag og økonomi, samt at det eksisterer IKT-studier som er egnet til å inngå i en fagkrets med samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag osv.
Sikre høy kvalitet i høgre utdanning og forskning gjennom å skape gode vilkår ved lærestedene for utvikling og formidling av ny kunnskap
Tilstandsvurdering
Høy kvalitet i høgre utdanning
Institusjonene er pålagt å evaluere og utvikle kvaliteten i studiene, og å etablere ordninger for kvalitetssikring. Faglig og pedagogisk utvikling som fører til endring i fagenes innhold og undervisningsformer, er en kontinuerlig og naturlig del av virksomheten ved universiteter og høgskoler.
Det er gjennomført nasjonale evalueringer av en rekke fag, og Norge har også deltatt i et pilotprosjekt om evaluering av kvalitet innenfor høgre utdanning i regi av EU-kommisjonen. Studentevaluering av undervisningen er et viktig virkemiddel for institusjonenes utvikling av kvalitet. Departementet har derfor opprettet en pris for gode opplegg for studentevaluering.
For å vurdere innsatsen på studiekvalitetsområdet og effekten av gjennomførte nasjonale evalueringer har departementet innhentet rapporter om institusjonenes interne studiekvalitetsarbeid og oppfølging av de sakkyndige komiteenes tilrådinger. De fleste institusjoner arbeider nå systematisk med kvalitetssikring, men ikke alle institusjoner har integrert dette som en del av den ordinære virksomheten.
Norgesnettrådet, som ble etablert i 1998, har som en av sine viktigste oppgaver å påse at utdanningsinstitusjonene utvikler systemer for kvalitetssikring av utdanning og forskning. Rådet skal trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innenfor høgre utdanning. Rådet skal også evaluere institusjonenes kvalitetssikringarbeid, og ta initiativ til evaluering av utdanninger.
I 1999 er det også satt i gang følgende evalueringer:
- institusjonsevaluering av Universitetet i Tromsø
- evaluering av knutepunktfunksjoner ved statlige høgskoler
- evaluering av hovedfag ved statlige høgskoler
Faglig samarbeid på tvers av landegrensene kan gi inspirasjon og føre til nyskaping og forbedring av studieopplegg. EUs unionstraktat framhever spesifikt at tiltak på utdanningsområdet skal bidra til utvikling av kvalitet i utdanningen. Universitetenes og høgskolenes deltakelse i internasjonalt samarbeid er derfor viktig.
Kort tid etter høgskolereformen i 1994 besluttet departementet at reformen skulle evalueres for å vurdere hvordan det nye styringssystemet virket, og hvilke effekter det hadde på den faglige virksomheten. Norges forskningsråd har i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og forskningsmiljøer i Molde og Bergen gjennomført en evaluering over en treårsperiode. Evalueringen ble avsluttet våren 1999, og det foreligger en fyldig sluttrapport og ti delrapporter om ulike faglige og organisatoriske emner. Rapporten understreker at datagrunnlaget er innhentet så tidlig at det kan ha skjedd endringer i tiden etter datainnsamlingen.
Høgskolereformen var begrunnet bl.a. i overordnede styringsbehov. Reformen muliggjorde et nytt styringssystem og hadde som ett av sine formål å fremme den faglige utviklingen ved høgskolene. Hovedfunnene er at reformen foreløpig har hatt større effekt på organisasjon, styring og ledelse av høgskolene enn på den faglige virksomheten. Det er store forskjeller på høgskolene. Ved alle høgskolene har det vært en betydelig kompetanseheving blant personalet, spesielt innenfor helsefagene, der kompetansen på forhånd var svakest. Studentenes mulighet til studiekombinasjoner er blitt bedre innenfor de nye høgskoleenhetene. Rapporten peker også på at høgskolereformen har endret det norske utdanningssystemet på vesentlige måter. Høgskolene er blitt mer synlige og har fått høyere status både i regionene og i nasjonal sammenheng. Organisatoriske og administrative spørsmål er nærmere omtalt under kap. 274.
Studiekvalitet er nært forbundet med studentvelferd. Studentvelferdstilbudene skal legge til rette for at studentene skal gis mulighet til å fullføre studier på normert tid. Utdanningsinstitusjonene er gitt det overordnede ansvar for det helhetlige læringsmiljøet, mens studentsamskipnadene er gitt det operative ansvar for studentvelferd.
Studentsamskipnadene mottar tilskudd til bygging av studentboliger, barnehageplasser, sosial rådgivningstjeneste og helsetiltak. Den kraftige veksten i høgre utdanning har skapt et press mot velferdsapparatet . Statistisk sentralbyrå la våren 1999 fram en levekårsundersøkelse for studenter. Undersøkelsen viser at studentene gjennomgående er godt fornøyd med sine studier, men at enkelte områder som er viktige for læringsmiljøet, kan forbedres.
Høy forskningskvalitet
Universitetene og høgskolene etablerer ny kunnskap som er avgjørende både for å utvide vår innsikt, for å løse felles oppgaver og for å legge til rette for et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Forskningsresultater fra universitets- og høgskolesektoren formidles til et bredere samfunns- og næringsliv både gjennom utdanning av kvalifisert personell og ved direkte formidling av forskningsresultater. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene skal ivareta den langsiktige kunnskapsoppbyggingen, med et særskilt ansvar for grunnforskningen, samtidig som miljøene i universitets- og høgskolesektoren også produserer forskning til direkte anvendelse i utviklingen av produkter, prosesser, tjenester og organisasjonsformer i offentlig sektor og bedrifter.
Tallet på tilsatte gir en indikasjon på omfanget av forskningsinnsatsen ved institusjonene. Gjennom 1990-tallet har det vært en betydelig vekst i antall tilsatte i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, og dermed en økning i forskningen ved disse institusjonene. Tabellen nedenfor viser hvordan det vitenskapelige personalet er fordelt på typer av institusjoner, stillingskategorier og kjønn.
Tabell: Antall årsverk i vitenskapelige stillinger 1998 (pst. kvinner angitt i parentes) 1)>
Universiteter | Vitenskapelige høgskoler | Statlige høgskoler | Kunst- høgskoler | Sum alle institusjoner | ||||||
| Professor/høgskoledosent | 1 716 | (12) | 230 | (8) | 173 | (9) | 22 | (42) | 2 141 | (11) |
| Førsteamanuensis/førstelektor | 1 381 | (29) | 258 | (24) | 1 077 | (22) | 25 | (24) | 2 741 | (25) |
| Aman./høgsk.lektor/univ.lektor | 474 | (37) | 103 | (34) | 2 849 | (47) | 48 | (58) | 3 474 | (46) |
| Bistillinger | 142 | (7) | 19 | (5) | 23 | (5) | 1 | (0) | 185 | (7) |
| Stipendiater | 1 759 | (41) | 220 | (43) | 59 | (43) | 1 | (100) | 2 039 | (41) |
| Andre vitenskapelige stillinger | 345 | (42) | 85 | (37) | 854 | (71) | 2 | (0) | 1 286 | (61) |
| Sum | 5 817 | (28) | 915 | (26) | 5 035 | (44) | 99 | (45) | 11 866 | (35) |
Kilde: DBH. Data per 30.09.98
.
1) I kategorien "andre vitenskapelige stillinger" inngår
899 undervisningsstillinger, hvorav 847 ved statlige høgskoler.
Selv om antall kvinner som tar doktorgrad har økt, er andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger fortsatt lav. Det er imidlertid betydelige forskjeller på fagområder. Spesielt innenfor teknologifag og matematisk-naturvitenskapelige fag er kvinneandelen lav.
NIFUs FoU-statistikk viser at universitets- og høgskolesektorens totale FoU-utgifter, omregnet til faste 1990-priser, er tilnærmet doblet i perioden fra 1981 til 1997. Tabellen nedenfor viser ressursene som ble nyttet til FoU-virksomhet i sektoren i 1998.
Tabell: Totale utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 1998
| Institusjon | FoU-kostnader
|
| Universitetet i Oslo | 1 540 |
| Universitetet i Bergen | 860 |
| NTNU | 1 140 |
| Universitetet i Tromsø | 460 |
| Norges handelshøgskole | 80 |
| Norges landbrukshøgskole | 240 |
| Norges veterinærhøgskole | 100 |
| Andre vitenskapelige høgskoler | 50 |
| Statlige høgskoler og kunsthøgskoler | 435 1)> |
| Totalt | 4 905 |
Kilde: Norsk institutt for studier av forskning
og utdanning (NIFU). Tallene er basert på anslag.
1) Tallene for statlige høgskoler og kunsthøgskolene gjelder
1997.
En betydelig andel av FoU-arbeidet ved institusjonene er eksternt finansiert, bl.a. gjennom Norges forskningsråd, oppdragsvirksomhet og internasjonalt forskningssamarbeid, som for eksempel i EUs rammeprogram. Finansieringen gjennom Norges forskningsråd er svært viktig for landets universiteter og høgskoler. Institusjonene skal i samvirke med Forskningsrådet bidra til å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskning og annen forskning, tilstrekkelig og effektiv forskerrekruttering og kunnskapsspredning. For en omtale av Norges forskningsråd og internasjonalt forskningssamarbeid vises det til kategori 07.70 Forskning.
Betydelige variasjoner i antall prosjekter som oppnår støtte fra Norges forskningsråd og EUs rammeprogram, indikerer ulikheter i omfang og kvalitet i forskningen mellom de ulike institusjoner og miljøer ved statlige høgskoler. Dette antas å være nært forbundet med personalets kompetanse. Derfor har departementet lagt til rette for kompetansehevingstiltak.
Oppdragsvirksomhet, deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer og annen ekstern finansiering tilfører institusjonene kompetanse og eksterne midler til stillinger og utstyr, og gir dessuten verdifull kontakt med samfunns- og næringsliv både i inn- og utland.
Skillet mellom anvendt forskning og grunnforskning er ikke klart. Universitetenes og høgskolenes resultater fra langsiktig grunnforskning er av avgjørende betydning for framtidig evne til innovasjon. Samtidig er det eksempler på at anvendt forskning har ført til grunnleggende ny vitenskapelig erkjennelse. For flertallet av institusjonene er det registrert en økning i omfanget av eksternt finansiert virksomhet i de siste årene. NIFUs FoU-statistikk viser at andelen ekstern finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren under ett økte fra 27 pst. i 1987 til 33 pst. i 1997. Selv om departementet i de siste årene har forutsatt økt omfang av eksternt finansiert forskningsvirksomhet, understrekes det at det er den langsiktige grunnforskningen som er basis for økt forståelse av naturen, kulturen, samfunnet og oss selv. NIFUs FoU-statistikk viser også at det er betydelige variasjoner i tilgang på ekstern finansiering mellom ulike fagområder. Ekstern finansiering utgjorde i 1997 en relativt stor del av total ressursramme innenfor kategoriene matematikk/naturfag, teknologi, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Innenfor kategoriene samfunnsfag, medisin og humaniora er andelen av FoU-utgifter som finansieres over institusjonenes grunnbudsjetter større.
Tabellen nedenfor angir omfanget av ekstern finansiering (både til FoU og annen virksomhet) som ble regnskapsført under post 01 på institusjonenes inntektskapitler i 1997 og 1998.
Tabell: Ekstern finansiering
| Institusjon | Regnskap (i 1 000 kr) | Ekstern finansiering i pst. av
| ||
1997 | 1998 | 1997 | 1998 | |
| Universitetet i Oslo | 460 514 | 483 162 | 19,8 | 20,5 |
| Universitetet i Bergen | 334 270 | 348 273 | 24,8 | 25,1 |
| NTNU | 275 980 | 289 278 | 16,8 | 17,2 |
| Universitetet i Tromsø | 137 257 | 144 470 | 17,8 | 18,2 |
| Norges handelshøgskole | 12 001 | 11 513 | 8,4 | 6,9 |
| Arkitekthøgskolen i Oslo | 3 255 | 5 383 | 8,3 | 13,2 |
| Norges idrettshøgskole | 4 204 | 5 052 | 5,8 | 6,6 |
| Norges musikkhøgskole | 1 432 | 1 282 | 1,8 | 1,6 |
| Norges landbrukshøgskole | 141 127 | 151 395 | 31,9 | 31,9 |
| Norges veterinærhøgskole | 50 295 | 53 697 | 26,7 | 26,0 |
| Statlige høgskoler | 222 076 | 226 547 | 4,8 | 4,6 |
Kilde: Statsregnskapet
1) Postene 01 og 21. For 1997 inngår også post 11.
Tabellen under viser omfanget av ekstern finansiering fordelt på ulike finansieringskilder.
Tabell: Andel (i pst.) av ekstern finansiering fordelt på finansieringskilde (1998)1)
| Institusjon | Statlige
| Kommuner | Norges
| Organisasjoner | Nærings-liv/privat
| EU | Andre
| Stiftelser
| Sum (pst.) |
| Universiteter | 18 | 2 | 40 | 3 | 9 | 6 | 4 | 17 | 99 |
| Vitenskapelige høgskoler | 30 | 2 | 41 | 4 | 18 | 3 | 2 | 0 | 100 |
| Statlige høgskoler | 31 | 21 | 8 | 3 | 30 | 4 | 1 | 1 | 99 |
| Totalt | 21 | 5 | 36 | 3 | 13 | 6 | 3 | 13 | 100 |
1) Fordelingen er basert på anslag fra institusjonene.
Ressurser til vitenskapelig utstyr økte betydelig på slutten av 1980- og tidlig på 1990-tallet. Midler til vitenskapelig utstyr bevilges over universitetenes og høgskolenes ordinære budsjetter. Finansiering gjennom Norges forskningsråd og annen ekstern finansiering utgjør et viktig supplement. Utstyrssituasjonen er nærmere omtalt under kategori 07.70.
Flere av institusjonene har en høy gjennomsnittsalder for det vitenskapelige personalet, og i de kommende årene vil det således være et stort behov for rekruttering. Innenfor enkelte fagområder er det også et betydelig behov som følge av mobilitet ut av universitets- og høgskolesektoren. Antallet avlagte doktorgrader er avgjørende for evnen til å dekke rekrutteringsbehovet til forskning. I 1998 avla totalt 677 personer doktorgraden ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner i Norge. Det har vært en betydelig vekst gjennom 1990-tallet, jf. tabellen under. NIFUs doktorgradsregister viser at om lag halvparten av norske doktorgrader gjennom alle tider er avlagt på 1990-tallet.
Tabell: Antall avlagte doktorgrader per institusjon 1992-98
| Institusjon | Avlagte doktorgrader | ||||||
1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Universitetet i Oslo | 162 | 153 | 155 | 192 | 218 | 242 | 224 |
| Universitetet i Bergen | 78 | 91 | 113 | 136 | 116 | 100 | 129 |
| NTNU | 119 | 174 | 181 | 173 | 172 | 185 | 186 |
| Universitetet i Tromsø | 29 | 20 | 42 | 45 | 46 | 39 | 59 |
| Norges handelshøgskole | 10 | 8 | 10 | 12 | 11 | 10 | 19 |
| Norges idrettshøgskole | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 4 | 5 |
| Arkitekthøgskolen i Oslo | 0 | 0 | 1 | 1 | 2 | 0 | 2 |
| Norges landbrukshøgskole | 29 | 28 | 32 | 27 | 24 | 35 | 41 |
| Norges veterinærhøgskole | 7 | 15 | 12 | 14 | 11 | 9 | 7 |
| Det teologiske menighetsfakultet | 2 | 0 | 3 | 1 | 1 | 1 | 5 |
| Sum | 438 | 491 | 551 | 602 | 602 | 625 | 677 |
| Prosentandel kvinner | 21 | 25 | 28 | 31 | 34 | 32 | 32 |
Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU/DBH for 1998.
I tabellen nedenfor framgår hvordan de 677 avlagte doktorgradene er fordelt på de ulike fagområdene, og hvilken kjønnsfordeling det er blant kandidatene.
Tabell: Avlagte doktorgrader per fagområde og kjønn i 1998
Pst. av alle dr.grader | Pst. kvinner | |
| Humaniora | 11 | 47 |
| Samfunnsvitenskap | 18 | 34 |
| Matematikk/naturvitenskap | 29 | 31 |
| Medisin | 17 | 35 |
| Teknologi | 19 | 18 |
| Landbruksfag og veterinærmedisin | 6 | 33 |
| Totalt | 100 | 32 |
Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU.
Forskningsformidling
Vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høgskoler har en betydelig produksjon av bøker og artikler i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Gjennom deltakelse i en rekke ulike sammenhenger i den offentlige debatt i aviser, radio og fjernsyn drives også omfattende formidlingsvirksomhet til allmennheten.
Universitetene har også ansvar for å drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Gjennom universitetsmuseenes publikumsutstillinger formidles kunnskap og innsikt til allmennheten. Universitetsmuseene forvalter 60 000 kunstgjenstander, 1,7 mill. kulturhistoriske objekter og 10,2 mill. naturhistoriske objekter /inventarnummer. Et stort antall besøkende og skoleklasser ser faste og temporære utstillinger i universitetsmuseene hvert år. I 1998 var det registrert om lag 1,2 mill. publikumsbesøkende i museene.
Strategier og tiltak
Høy kvalitet i høgre utdanning
Institusjonene har et selvstendig ansvar for å kvalitetssikre sine tilbud, og må ha som utgangspunkt at det alltid vil være potensial for forbedringer. Studentenes læringsmiljø må settes i sentrum for kvalitetssikring, slik at studieoppleggene bidrar til gode resultater og gjennomføring av studiene på normert tid. Gode systemer for kvalitetssikring er en nødvendig forutsetning for å gi større frihet til institusjonene i faglige spørsmål. Jevnlige evalueringer av den faglige virksomheten er et viktig element i kvalitetsutvikling ved institusjonene. Evaluering og kvalitetssikring vil bli et viktig element i etatsstyringen. Prisen departementet har opprettet for gode opplegg for studentevaluering, er utlyst også i 1999.
Evaluering av den faglige virksomheten ved lærestedene vil være prioritert også i 2000. Det operative ansvaret på det nasjonale plan vil være forankret i Norgesnettrådet, som skal gi råd til departementet om hvilke nasjonale evalueringstiltak som bør gjennomføres, og gi veiledning til lærestedene. Norgesnettrådet har satt ned en arbeidsgruppe som innen 10. oktober 1999 skal utarbeide et konkret forslag til opplegg for kvalitetssikring og evaluering av norsk høgre utdanning. Det vil på bakgrunn av utredningen bli utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for bedømming av institusjonenes arbeid med kvalitetssikring av den faglige virksomheten.
Norgesnettrådets institusjonsevaluering av Universitetet i Tromsø skal belyse ulike sider ved institusjonens virksomhet, og erfaringene fra denne evalueringen bli lagt til grunn for institusjonsevalueringer ved de øvrige universitetene. Evalueringen av knutepunktfunksjoner skal belyse i hvilken grad tildeling av knutepunkt har ført til at institusjonene har konsentrert sine faglige ressurser omkring knutepunktene og bidratt til sterkere fagmiljø og utvikling av nasjonal spisskompetanse. Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere hvorvidt knutepunktfunksjon fortsatt bør være et redskap for samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Hensikten med evalueringen av hovedfag ved statlige høgskoler er å vurdere om de hovedfagene som ikke har paralleller til hovedfag ved universitetene, har et faglig nivå tilsvarende annen hovedfagsutdanning.
Høgskolereformen har gitt de enkelte høgskoler et organisatorisk grunnlag for utvidet selvstyre og en plattform for å heve den faglige kvaliteten innenfor virksomheten gjennom mer langsiktig strategisk planlegging. Styringsorganene må fremme faglig samarbeid på tvers av etablerte utdanninger, utnytte den samlede faglige kompetansen ved institusjonen og heve kvaliteten i undervisningstilbud, forskning og annen faglig virksomhet. Færre og bredere høgskoler styrker mulighetene for omstilling i sektoren.
Som en oppfølging av St.meld. nr. 48 (1996-97) og Innst. S. nr. 285 (1996-97) har departementet fastsatt rammeplaner for fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Fra høsten 1999 er utdanningen etablert ved de statlige høgskolene i Tromsø, Telemark og Nesna, og fra høsten 2000 skal utdanningen etableres ved Høgskolen i Stord/Haugesund. Departementet har også fastsatt nye rammeplaner for faglærerutdanning i kroppsøving og faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Rammeplanutkast for treårig yrkesfaglærerutdanning har vært på høring hos relevante instanser. Norgesnettrådet vil innen årsskiftet oversende framlegg om endelige rammeplaner til departementet. Fem fagretninger blir etablert fra høsten 2000, gjennom omdisponering av studieplasser fra faglærerutdanninger i ernæring og helse- og miljøfag, samt ved omdisponering av kapasitet fra andre utdanninger med ledig kapasitet.
På bakgrunn av signaler fra helseinstitusjoner om lavere funksjonsdyktighet enn tidligere for nyutdannede sykepleiere, har et utvalg vurdert ulike tiltak for å bedre kvaliteten i praksisundervisningen og integrasjonen mellom teori- og praksisundervisning. Utvalget har også lagt fram et forslag til ny rammeplan for grunnutdanningen. Departementet vil komme tilbake til videre oppfølging av tilrådningene i samarbeid med helsemyndighetene, se omtale under kap. 274.
Også for en rekke andre yrkesutdanninger har departementet fastsatt rammeplaner for å sikre felles nasjonale standarder for det faglige innholdet i utdanningene. Behovet for rammeplaner i de ulike utdanningene, og hvilket omfang og innhold de skal ha, vurderes nærmere.
For å sikre at kandidater fra lærerutdanningene har pedagogiske og personlige forutsetninger for å arbeide som lærere, har departementet utarbeidet ny forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). Forskriften trådte i kraft i august 1999. Departementet har også nedsatt et utvalg som skal vurdere for hvilke utdanninger det skal kreves politiattest for opptak, jf. Innst. O. nr. 99 (1996-97).
Departementet vil følge opp rapporten om studentenes levekår. Denne vil bli sett i sammenheng med en rapport om ansvarsfordeling mellom vertskommune og utdanningsinstitusjon/samskipnad og rapport fra utdanningsfinansieringsutvalget (Aamodt-utvalget). Begge rapportene vil bli levert i løpet av høsten 1999.
Som oppfølging av Stortingets vedtak av 26. februar 1997 om styrking av etikkundervisningen i høgre utdanning bad departementet i St.prp. nr. 1 (1997-98) Norgesnettrådet utrede spørsmålet. Høsten 1999 mottok departementet Norgesnettrådets forslag til tiltak for å rette sterkere søkelys på verdispørsmål i høgre utdanning. Departementet vil følge opp dette.
Høy forskningskvalitet
Grunnforskning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler finansieres gjennom de ordinære driftsbevilgningene til disse institusjonene (kategori 07.60) og gjennom Norges forskningsråd. Endringer i driftsbevilgningene til institusjonene er i hovedsak basert på at studenten er kostnadsbæreren, slik at ressurstilgangen avhenger av tilførsel eller reduksjon i antall studieplasser. Antall studieplasser økte betydelig fram til annen halvdel av 1990-årene, for deretter å stabiliseres. Grunnforskningens langsiktige karakter krever stor grad av stabilitet i rammebetingelsene, også i perioder da enkelte institusjoner eller fag har synkende studenttall. For å oppnå dette har det vært argumentert for å innføre et finansieringssystem som i større grad synliggjør forskningen, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98). I St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille vurderer departementet ulike modeller for å fastsette de økonomiske rammene for universitetene. Det foreslås innført en modell med en felles grunnbevilgning med midler til undervisning og forskning basert på en beregningsmodell. Departementet avventer Stortingets behandling av stortingsmeldingen. Fastsettelse av enkelthetene i beregningsmodellen vil bli gjort i samarbeid med institusjonene.
Det vil i økende grad bli lagt vekt på kvalitet som kriterium for tildeling av ressurser. Dette medfører et sterkere krav til at institusjonene profilerer og prioriterer FoU-innsats. Alle institusjonene må foreta strategiske valg for forskningsvirksomheten.
For å synliggjøre forskningsvirksomheten ved institusjonene og videreutvikle indikatorer for omfang og kvalitet ved forskningen, har en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene og høgskolene på oppdrag fra departementet utarbeidet en rapport om utvidelse av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) til å omfatte forskningsdata. Departementet vil følge opp tilrådinger fra arbeidsgruppen, og vurdere dette i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1998-99).
Universitetene og de vitenskapelige høgskolenes forskningsstrategi må bl.a. baseres på deres særskilte hovedansvar for grunnforskningen og forskerutdanningen. De statlige høgskoler har særlige forutsetninger for å styrke forskning og nasjonal kunnskapsutvikling innenfor sine profesjonsutdanninger, og innenfor områder der de har knutepunktfunksjoner. Høgskolene har også et særskilt ansvar for å tilby FoU som bidrar til utvikling av det regionale nærings- og samfunnsliv. Høgskolenes FoU-strategi må ta utgangspunkt i satsingsområder og knutepunkt, og bør utvikles i kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv.
Det må satses på tiltak for å rekruttere vitenskapelig personell og beholde tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger innenfor særlig konkurranseutsatte områder. Departementet vil vurdere aktuelle nasjonale tiltak, bl.a. ytterligere satsing og mer målrettet bruk av rekrutteringsstillinger og økt bruk av bistillinger. Lærestedene må vurdere om de mulighetene som lønnssystemet gir, utnyttes godt nok. Også i årets lønnsoppgjør ble det avsatt særskilte lønnsmidler til fag med rekrutteringsproblemer . Det er også opprettet en ny professorstilling (stillingskode) for å støtte opp under strategiske satsinger og faglig lederskap.
Midler til de stipendiat- og post doc-stillingene som ble opprettet og tildelt universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og private høgskoler i 1998 og 1999, blir videreført i 2000, se omtale under kap. 281. Regjeringen legger vekt på at private institusjoner i universitets- og høgskolesektoren utgjør et viktig supplement til de offentlige institusjonene også når det gjelder forskning. Handelshøyskolen BI og Menighetsfakultetet er derfor tildelt til sammen ti stipendiatstillinger.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble institusjonene oppfordret til å lage handlingsplaner for likestilling, spesielt for å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Det er fortsatt behov for tiltak på dette området, se omtale under kategori 07.70 Forskning. Handlingsplanene bør også omfatte strategier og tiltak for å øke andelen kvinner i administrative lederstillinger, spesielt i gruppen toppledere. Departementet ber institusjonene vurdere om det skal settes måltall for kvinneandelen i ulike stillingskategorier, samt strategier og tiltak for å nå målene. Stipendiat- og post doc-stillinger bør brukes aktivt for å kvalifisere flere kvinner til høyere vitenskapelige stillinger, særlig på de fagområdene der kvinneandelen er spesielt lav.
Hittil har kun universitetene, de vitenskapelige høgskolene og to private høgskoler hatt adgang til å tildele doktorgrader. Etter innhentet uttalelse fra Norgesnettrådet har departementet fastsatt krav som må stilles til øvrige institusjoner som søker om å tildele doktorgrad, prosedyrer for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram. Tre statlige høgskoler har søkt om rett til å tildele doktorgrad. Søknadene har vært til behandling i sakkyndige komiteer og i Norgesnettrådet. Som den første statlige høgskolen fikk Høgskolen i Stavanger i juli 1999 selvstendig rett til å tildele doktorgrad, avgrenset til fagområdene petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Det arbeides videre med faglig utvikling med henblikk på ny vurdering av doktorgradssøknader fra Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø.
På statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget 3 mill. kroner til Norges forskningsråd til en satsing på profesjonsforskning innenfor helse- og sosialutdanningene og lærerutdanningene, jf. kap. 285. Høgskolene tar årlig opp om lag 13 000 studenter til disse profesjonsutdanningene. De som uteksamineres ivaretar viktige funksjoner i velferdsstaten og representerer yrker det er stor etterspørsel etter. Det er derfor viktig at undervisningen i størst mulig grad er basert på ny og relevant forskning som tar utgangspunkt i utdanningenes praksisfelt. Slik forskning vil styrke fagenes kunnskapsgrunnlag, gi grunnlag for bedre undervisning og bidra til å utvikle utdannings- og helsesektoren.
Departementet har de senere år lagt vekt på at samvirket mellom de offentlige grunnforskningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig må økes. Universiteter og høgskoler må arbeide for å øke andelen privatfinansiert oppdragsvirksomhet og legge til rette for at de vitenskapelig tilsatte kan søke om midler fra EUs rammeprogram for forskning. Deltakelse i EU-samarbeidet kan generelt forventes å være kvalitetsskjerpende, både fordi det stilles høye krav til faglig nettverksbygging, og fordi EU vektlegger kvalitetshensyn i vurdering av søknader.
Mjøs-utvalget har avgitt en delinnstilling om organisering av oppdragsvirksomhet ved institusjoner innenfor høgre utdanning. Utredningen har vært på høring hos berørte parter, og departementet arbeider med den videre oppfølging av innstillingen. Et oversiktlig og ryddig regelverk på dette området er viktig for at universiteter og høgskoler skal kunne spille en aktiv rolle bl.a. i forbindelse med nyskaping og næringsutvikling, eksempelvis gjennom forskningsparkene.
Forskningsformidling
Departementet forutsetter at institusjonene i sine forskningspolitiske strategier ivaretar hensynet til forskningsformidling.
Departementet har, i samarbeid med Kulturdepartementet, satt ned en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere hvordan bruk av IKT best skal sikre at arkiv, bibliotek og museer utnyttes i formidlingen av forskningsaktivitet til forskere, brukere og offentlighet.
Utnytte ressursene i sektoren bedre
Tilstandsvurdering
Kriterier for tildeling av driftsmidler
Fjorårets budsjett danner basis for beregning av nytt budsjettforslag. Det legges inn en pris- og lønnskompensasjon. Endringer i budsjettildeling for de enkelte institusjonene fra ett år til et annet følger i hovedsak av endringer i aktivitetskrav, som i regelen vil være endringer i antall studieplasser. I budsjettet for 1999 ble det lagt til grunn at inndragning av studieplasser skulle håndteres slik at korresponderende budsjettreduksjoner ble gjennomført gradvis.
De siste årene er det innført resultatbaserte tildelinger. For universitetene gis det tildelinger basert på antall avlagte vekttall og uteksaminerte hovedfags- og doktorgradskandidater.
Omfordeling av midler mellom universitetene på bakgrunn av avlagte vekttall ble innført i 1992, og det har vært en gradvis utvidelse av ordningen etter dette.
I begrenset omfang er det også gitt resultatbaserte tildelinger til de statlige høgskolene, på grunnlag av uteksaminerte kandidater innenfor allmennlærer- og sykepleierutdanningene.
For de statlige høgskolene har departementet fra og med budsjettet for 1997 omfordelt midler mellom institusjonene for gradvis å utjevne forskjeller i størrelsen på tildelinger som ikke er begrunnet i faktiske kostnadsforskjeller. Under kap. 274 er det gitt en nærmere omtale av ordningen, slik det forutsettes i Budsjett-innst.S. nr. 12 (1998-99) og Innst.S. nr. 136 (1998-99).
De ulike stimuleringstiltakene er finansiert gjennom inndragning av budsjettmidler fra de institusjonene tiltakene omfatter.
Ved nye bygg innenfor husleieordningen har institusjonene blitt kompensert for utgiftene til husleie.
Utnyttelse av kapasitet
For universitetene og høgskolene samlet er det godt samsvar mellom faktisk antall studenter og det antall sektoren er dimensjonert for, se tabell foran i kategoriomtalen. Det er likevel ledig kapasitet ved enkelte institusjoner.
Økningen i ledig kapasitet ved enkelte institusjoner er dels en følge av reduksjonen i søkningen til høgre utdanning totalt, og dels en følge av endringer i studentenes studiepreferanser. Spesielt vil de mindre høgskolene med et lite antall studietilbud være sårbare for uforutsette reduksjoner i søkningen til enkelte studier.
Tabellen nedenfor viser antall avlagte årseksamener på lavere grad og kandidater med hovedfags- eller profesjonseksamen.
Tabell: Vekttall og kandidattall for universiteter og høgskoler i 1996, 1997 og 1998
Institusjon | Årseksamener lavere grad1) | Profesjonsstudier | Hovedfagsstudier | ||||||
1996 | 1997 | 1998 | 1996 | 1997 | 1998 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Universitetene | 26 071 2>) | 24 575 3>) | 23 515 4)> | 2 997 | 2 839 | 2 833 | 2 294 | 2 442 | 2 400 |
| Vitenskapelige høgskoler5) | 435 | 890 | 830 | 107 | 248 | 249 | |||
| Kunsthøgskolene | 134 | 171 | 156 | 74 | 69 | 78 | |||
| Statlige høgskoler6) | 9 106 | 9 120 | 8 170 | 16 025 | 16 333 | 16 306 | 106 | 157 | 122 |
| Sum universiteter og høgskoler | 35 117 | 33 695 | 31 685 | 19 591 | 20 233 | 20 125 | 2 581 | 2 916 | 2 849 |
Kilde: DBH.
1) Avlagte årseksamener (ulike enkelteksamener er omregnet
til helårsekvivalenter) på lavere grad, eksklusive gjentak.
2) I tillegg er det avlagt 2 504 årseksamener av
personer uten studierett.
3) I tillegg er det avlagt 1 300 årseksamener av
personer uten studierett.
4) I tillegg er det avlagt 1 034 årseksamener av
personer uten studierett.
5) For 1997 og 1998 er Norges landbrukshøgskole og Norges
veterinærhøgskole inkludert i tallene.
6) Ulike forkurs inngår ikke i tallene.
Kandidattallene for profesjonsutdanningene og hovedfagsstudier var tilnærmet stabile fra 1997 til 1998. I 1998 var det en reduksjon i antall avlagte årseksamener på lavere grads studier. Nedgangen i antall avlagte vekttall på lavere grads nivå er dels en følge av den sterke etterspørselen etter arbeidskraft. Tabellen nedenfor viser at det også har vært en reduksjon fra 1997 til 1998 i avlagte vekttall per student for tre av de fire universitetene.
Tabell: Antall avlagte vekttall per student 1)>
| Institusjon | Vekttall per student 1996 | Vekttall per student 1997 | Vekttall per student 1998 |
| Universitetet i Oslo | 11,62 | 11,09 | 10,45 |
| Universitetet i Bergen | 11,22 | 11,99 | 11,71 |
| NTNU | 13,33 | 13,05 | 13,29 |
| Universitetet i Tromsø | 11,20 | 12,25 | 11,23 |
Kilde: DBH.
1) 20 vekttall tilsvarer ett års normert studietid.
Doktorgradsstudenter inngår ikke i beregningsgrunnlaget.
Utviklingen i antall avlagte vekttall per student ved universitetene er ikke tilfredsstillende. Antall avlagte vekttall per student avhenger av en rekke forhold, bl.a. studentenes motivasjon og forholdene på arbeidsmarkedet. Universitetene vil også ha et betydelig antall deltidsstudenter på videreutdanningstilbud, og det er også et større antall studenter på de ordinære studietilbudene som ikke har lagt opp sitt studieløp som fulltidsstudenter. Faktisk studietid bør likevel i større grad samsvare med normert tid.
Institusjonenes omstillingsevne
Gjennom prinsippet om rammebudsjettering og lov om universiteter og høgskoler er institusjonene gitt utstrakt selvstyre, innenfor rammen av de krav til virksomhetene som er definert av Stortinget og departementet gjennom bl.a. bevilgninger, resultatmål og andre pålegg i budsjettet. Svikt i søkning til enkelte studier må kompenseres ved å omstille virksomheten til økt opptak på andre av institusjonens eksisterende studietilbud, eller ved utvikling av nye studietilbud. For å legge til rette for gjennomføring av målrettet omstilling av institusjonenes faglige virksomhet, er det i 1999 disponert 30 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak ved institusjonene. Midlene nyttes bl.a. til kompetanseoppbygging for å kvalifisere personalet for nye oppgaver.
I St.meld. nr. 36 (1998-99) vurderer departementet ulike tiltak for å øke institusjonenes fleksibilitet og evne til å tilpasse seg endringer i krav og forventninger, bl.a. knyttet til endringer i studiepreferanser og samfunnets kompetansebehov. I tillegg til utvidelse av institusjonenes frihet til oppretting og nedlegging av studietilbud, se egen omtale, er vurderingene fulgt opp gjennom forslaget om fastsettelse av ny hjemmel for å dispensere fra universitets- og høgskoleloven i forbindelse med tidsavgrensede forsøksordninger, jf. Innst. O. nr. 80 (1998-99) og Ot.prp. nr. 75 (1998-99). Bestemmelsen legger til rette for å prøve ut alternative organiserings- og styringsordninger. Motivet for forslaget var bl.a. å legge til rette for økt omstillingsevne og effektiv ressursutnyttelse. Departementet og tjenestemannsorganisasjonene er blitt enige om enkelte endringer i særtariffavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for det faglige personalet. Gjennom å forenkle registreringen av personalets arbeidstid er det søkt å legge til rette for mer fleksibel bruk av personellressursene innenfor f. eks. etter- og videreutdanningsvirksomhet.
Med utgangspunkt bl.a. i Statskonsults gjennomgang av departementets etatsstyring, samt økonomireglementets krav, er det i 1999 fokusert sterkere på etatsstyringen. Det er etablert årlige etatsstyringsmøter med universitetene, høgskolene og andre underliggende etater.
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998
I Dokument nr. 1 (1998-99) uttalte Riksrevisjonen at årsavslutningsrevisjonen for 1997 ved universitetene har avdekket mangler. Årsavslutningsrevisjonen for 1998 har avdekket at innføringen av nye regnskapssystemer ved Universitetet i Oslo og ved NTNU har ført til betydelige problemer. Regnskapene er ikke fullstendig avlagt innen gjeldende frister, og regnskapsførselen oppfyller ikke økonomireglementets krav på sentrale punkter. Etter Riksrevisjonens vurdering er det stor usikkerhet knyttet til om de avlagte kontantregnskapene er fullstendige, nøyaktige og pålitelige. Den dokumentasjon som er framlagt, gir ikke tilstrekkelig grunnlag for Riksrevisjonen til å godkjenne kontantregnskapene for disse institusjonene for 1998.
De statlige høgskolene er inne i en omstillingsprosess når det gjelder økonomiforvaltningen. I den forbindelse har de fleste høgskolene selv overtatt regnskapsføringen, som tidligere ble utført hos skattefogdene. Årsavslutningsrevisjonen for 1998 har avdekket flere svakheter og mangler. Avleggelse av regnskapene har for flere høgskoler vært betydelig forsinket. Etter Riksrevisjonens vurdering gir den dokumentasjon som er lagt fram, ikke grunnlag for å kunne godkjenne regnskapene for høgskolene i Akershus, Buskerud, Stavanger og Østfold for 1998.
Strategier og tiltak
Kriterier for tildeling av driftsmidler
Med en utgiftsstruktur der en betydelig del av driftskostnadene er bundet til lønn til fast tilsatte, prioriterer departementet i budsjettet for 2000 å gjennomføre budsjettreduksjoner som følger av inndragninger av studieplasser og krav til omdisponering av kapasitet mellom utdanninger på en slik måte at det kun tas ut halv budsjetteffekt høsten 2000. Det er således lagt til rette for at studieplassreduksjoner i størst mulig grad kan gjennomføres uten at dette reduserer studiekvaliteten eller rammer prioritert forskning.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 236 (1998-99) overgang til nettobudsjettering ved universitetene som en prøveordning, tidligst fra 1. januar 2000. Riksrevisjonen har avdekket mangler ved regnskapene for Universitetet i Oslo og NTNU i 1998, se egen omtale ovenfor. I samarbeid med et konsulentselskap arbeider departementet med en nærmere kvalitetssikring av regnskapsrutinene for 1999. Departementet har derfor foreløpig valgt å ikke fremme forslag om overgang til nettobudsjettering som en prøveordning ved universitetene i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
For de statlige høgskolene er det satt av et beløp til tildelinger basert på antall uteksaminerte kandidater innenfor prioriterte utdanninger. For universitetene foreslås det at tildelingene på grunnlag av antall uteksaminerte kandidater med høgre grad og doktorgrad blir videreført i 2000.
Departementet foreslår å øke omfanget av incentivbasert budsjettering. Ordningen med tildelinger etter antall avlagte vekttall er en stimulans for universitetene til å legge vekt på tiltak som bedrer studiegjennomføringen. I budsjettforslaget er det lagt til grunn at tildelinger på grunnlag av avlagte vekttall økes fra 500 mill. kroner i 1999 til 650 mill. kroner i budsjettet for 2000, se omtale under kap. 281. Resultatbaserte tildelinger må også etableres internt ved institusjonene, slik at fakulteter og fagmiljøer stimuleres til å gjennomføre tiltak som bedrer gjennomføringen.
Departementet vil arbeide med ulike modeller for etablering av tildelinger på grunnlag av avlagte vekttall også for de statlige høgskolene, med sikte på å innføre dette fra og med budsjettet for 2001.
Fra 1992 har departementet gitt inntil 10 mill. kroner årlig til å dekke kostnader ved avholdelse av tretermins studieordning for enkelte fag der det ligger til rette for at deler av studiet organiseres som sommerundervisning. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99), ble kostnadsrammen redusert, og et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttaler at universitetene i større grad bør finne midler til disse studietilbudene innenfor eget budsjett. I forslaget til statsbudsjett for 2000 er det ikke lagt inn midler til videreføring av dette tiltaket. Institusjonene må vurdere om egen finansiering av tretermins studieordning vil bedre utnyttelse av utstyr og spesialrom, og om det er et velegnet tiltak for å bedre gjennomføringen. Studentene vil fortsatt gis adgang til å søke lån i Statens lånekasse for utdanning til sommerterminstudium.
Utnyttelse av kapasitet
For å løse de pålagte oppgaver må institusjonene tilpasse studietilbudene til endringer i søkermønstre og skiftende behov i samfunns- og arbeidsliv. Departementet forutsetter at det totale studentmåltallet for den enkelte institusjon nås gjennom det samlede opptak til ulike studier, slik at eventuell svikt i søkning til ett eller flere studier kompenseres ved økt opptak til andre studier.
Institusjonene må selv etablere bemanningsplaner som tar hensyn til planlagt omstilling og gir fleksibilitet til å imøtekomme framtidige krav til omstilling. Departementet understreker i denne sammenhengen at ledelsen ved de enkelte institusjonene må disponere ressursene slik at kvalitet i forskning og undervisning og gjennomføring i studiene blir best mulig.
Omstillingsevne
Departementet understreker at institusjonene må legge vekt på å drive den totale virksomheten effektivt og rasjonelt, bl.a. slik at ressursene i størst mulig grad skal komme den faglige primærvirksomheten til gode, og at resultatmål og andre pålegg i budsjettet nås.
Institusjonenes styre må sikre at det gjennomføres budsjettmessige og andre disposisjoner som sikrer institusjonenes framtidige handlefrihet og evne til omstilling av virksomheten. Departementet vil prioritere tiltak som legger til rette for en langsiktig strategisk omstilling ved universitetene og høgskolene. For å legge til rette for dette er det i budsjettforslaget prioritert å tilføre institusjonene budsjettmidler til omstilling, se omtale foran. Den budsjettmessige håndteringen av studieplassreduksjoner gir isolert sett en økning i tildelinger per student.
Departementet legger til grunn at midler nyttes til gjennomføring av omstillingstiltak ved de fagmiljøene som får redusert studentmåltallene. For universitetene forutsettes det at institusjonene setter i verk tiltak for å oppnå en grad av spesialisering og arbeidsdeling som legger til rette for å sikre spisskompetanse på et høyt internasjonalt nivå og god kvalitet på studietilbudene. I budsjettforslaget for 2000 er det også satt av 20 mill. kroner som departementet vil tildele på bakgrunn av enkeltprosjekter og tiltak ved institusjoner eller fagmiljøer med særskilte behov for omstilling.
Departementet vurderer også om det skal fremmes et lovforslag som gir utvidet anledning til bruk av midlertidig tilsetting, og det vurderes om det skal gjeninnføres en ordning med seniorstipend.
Departementet vil ytterligere prioritere og styrke etatsstyringen overfor universitetene og høgskolene. I tillegg til de årlige etatsstyringsmøtene med institusjonenes sentrale ledelse vil departementet hvert tredje år avholde styringsdialogmøter med fokus på langsiktige strategier.
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998
Departementet har hatt løpende kontakt med Universitetet i Oslo og NTNU som følge av de betydelige problemene de to universitetene fikk med regnskapsføringen og regnskapsavlegget for 1998 i forbindelse med innføring av nye regnskapssystemer. Med bistand fra et eksternt konsulentselskap foretok departementet høsten 1998 en kvalitetssikring av innføringen av nye systemer ved UiO og NTNU. Departementet presiserte i denne forbindelse overfor institusjonene betydningen av de grunnleggende regnskapstekniske handlingene.
Departementet engasjerte våren 1999 ekstern konsulenthjelp for å få analysert situasjonen ved Universitetet i Oslo og NTNU nærmere og for å få klarlagt hvilke tiltak som må settes i verk for å bringe regnskapsførselen i 1999 i samsvar med økonomiregelverkets krav.
Tilsvarende foretok departementet våren 1999 en kvalitetssikring av innføringen av nye regnskapssystemer ved et utvalg statlige høgskoler. Som følge av merknadene fra Riksrevisjonen til årsregnskapet for 1998 ved de statlige høyskolene, vil departementet med bistand fra ekstern konsulent finne fram til nødvendige tiltak for å bringe regnskapsføringen ved høgskolene i samsvar med økonomiregelverket. Departementet vil legge spesiell vekt på å følge opp regnskapsføringen ved høgskolene i Akershus, Buskerud, Stavanger og Østfold hvor Riksrevisjonen ikke kan godkjenne regnskapene for 1998.
Videreutvikle grunnlaget for samarbeid og arbeidsdeling innenfor høgre utdanning og forskning
Tilstandsvurdering
Under ekspansjonen på siste del av 1980-tallet og på 1990-tallet har det vært lagt avgjørende vekt på en bevisst regional institusjonsutbygging. Det har imidlertid vært et mål å etablere en arbeidsdeling mellom institusjonene, og nasjonale planer for oppbygging av kapasiteten på bestemte fagområder har tatt utgangspunkt i samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Institusjoner med knutepunktfunksjoner har et nasjonalt ansvar for å opprettholde og videreutvikle fagkompetansen på de aktuelle områdene, og for å danne nettverk for samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. En rekke nye knutepunktfunksjoner er tildelt, slik at de fleste statlige høgskoler nå har fått ansvar for å forvalte ett eller flere knutepunkt. Også enkelte private høgskoler har nå fått tildelt knutepunktfunksjoner.
Også i det videre arbeidet med å utvikle studietilbudet ved universiteter og høgskoler må institusjonene legge vekt på at eventuelle nye studietilbud passer inn i institusjonenes fagprofil og støtter opp om knutepunktfunksjoner og institusjonenes plass i Norgesnettet. Dette er spesielt viktig i en situasjon der det ikke kan forventes økning i det totale antall studieplasser.
For å legge til rette for ytterligere fleksibilitet i studenters overganger mellom institusjoner og utdanninger har departementet fastsatt forskrift til universitets- og høgskolelovens § 47 Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjoner under universitets- og høgskoleloven. Forskriften slår fast prinsippet om gjensidig tid-for-tid-uttelling i cand. mag.-grader ved universiteter og høgskoler, og vil legge til rette for ytterligere studentmobilitet mellom institusjoner og utdanninger.
Strategier og tiltak
Norgesnettrådet skal spille en avgjørende rolle når det gjelder å gi råd om sektorovergripende og nasjonale forhold, og det forutsettes at dette gjøres i nært samarbeid med Det norske høgskolerådets og Det norske universitetsråds faglige organer.
Norgesnettrådet vil i løpet av 1999 og 2000 evaluere høgskolenes knutepunktfunksjoner, se omtale foran. Departementet vil deretter vurdere om knutepunktfunksjon fortsatt bør være et redskap for samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet . Det vil ikke bli tildelt nye knutepunktfunksjoner før evalueringen er gjennomført.
Departementet har i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning understreket viktigheten av at den enkelte institusjons styre har stor frihet til å prioritere og foreta faglige valg innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonenes plass i Norgesnettet.
Dersom institusjonene raskt skal kunne tilpasse seg endringer i kompetansebehov og søkermønstre, må den sterke sentrale reguleringen av etablering og nedlegging av fag og utdanninger reduseres og erstattes av andre virkemidler for å fremme samarbeid og arbeidsdeling. Departementet vil delegere til universitetene og høgskolene myndighet til selv å etablere eller nedlegge studietilbud på lavere grads nivå opp til et omfang av 30 vekttall. Departementet skal fortsatt godkjenne studier som utgjør grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram. En forutsetning for denne delegeringen er at det innføres rutiner for behovsvurdering, kvalitetssikring og nasjonal samordning, slik at institusjonene fortsatt samarbeider og utfyller hverandres faglige aktiviteter. Retningslinjer for slikt arbeid vil foreligge i løpet av høsten 1999, og vil bli utarbeidet i samarbeid med Norgesnettrådet, Det norske høgskolerådet og Det norske universitetsråd. Videre skal samarbeid om hovedfag mellom institusjoner som ikke har etablert hovedfag og institusjoner som har hovedfag avgjøres på institusjonsnivå.
Legge til rette for omfattende internasjonalt samarbeid innenfor høgre utdanning og forskning
Tilstandsvurdering
Gjennom 1990-tallet har det vært en økning i Norges deltakelse i internasjonale utdannings- og forskningsprogrammer, spesielt i EUs rammeprogrammer. EUs femte rammeprogram (1999-2003) er nylig påbegynt, se omtale under kapittel 288.
Det er også omfattende utveksling og samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, både når det gjelder forskere, doktorgradsstipendiater, undervisningspersonale og studenter, på siden av etablerte programmer.
Innenfor det formelle utdanningssamarbeidet er de viktigste samarbeidsprogrammene EUs SOKRATES- og LEONARDO-program, NORDPLUS og mindre programmer som NUFU, Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, samt Fulbright-programmet. Innenfor nærområdesamarbeidet kan også nevnes Nordisk Ministerråds nettverksprogram for Baltikum og Nordvest-Russland.
Åpningen av EUs utdanningsprogram SOKRATES og LEONARDO og EUs femte rammeprogram for forskning til alle de elleve søkerlandene til EU, har ført til gode strukturer for samarbeid også med de fleste landene i Sentral- og Øst-Europa.
Tabell: Totalt antall utreisende og innreisende utvekslingsstudenter ved norske læresteder 1>)
Høstsemesteret 1998 (01.07-31.12.98) | |||
Institusjon | Utreisende | Innreisende | Totalt |
Universitetet i Oslo | 113 | 330 | 443 |
Universitetet i Bergen | 145 | 316 | 461 |
NTNU | 342 | 222 | 564 |
Universitetet i Tromsø | 25 | 165 | 190 |
Vitenskapelige høgskoler | 151 | 147 | 298 |
Kunsthøgskoler | 40 | 24 | 64 |
Statlige høgskoler | 485 | 416 | 901 |
Sum | 1 301 | 1 620 | 2 921 |
Kilde: DBH. Omfatter alle typer
utvekslingsavtaler.
1) Inkluderer innreisende studenter gjennom kvoteprogrammet,
se omtale under kategori 07.80 Utdanningsfinansiering.
Det er en lang tradisjon for at et større antall studenter tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet. For studier i utlandet som gir kompetanse for yrkesutøvelse eller videre studier i Norge, har studentene studiestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning, jf. omtale under programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering. Det framgår av tabellen nedenfor at det har vært en forholdsvis jevn økning i antall norske studenter ved utenlandske læresteder som mottok støtte gjennom Lånekassen.
Tabell: Antall norske studenter i utlandet som mottar støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning
1993/94 | 1994/95 | 1995/96 | 1996/97 | 1997/98 | 1998/99 | |
Europa | 5 601 | 5 999 | 7 042 | 8 513 | 8 704 | 10 012 |
USA/Canada | 2 283 | 2 126 | 2 099 | 2 137 | 2 209 | 2 120 |
Andre land | 53 | 95 | 168 | 396 | 717 | 1 221 1)> |
Sum | 7 937 | 8 220 | 9 309 | 11 044 | 11 630 | 13 353 |
Kilde: Statens lånekasse for utdanning.
1) Av disse er det 41 studenter i Sør-Amerika, 71 i Asia, 47
i Afrika og 1 062 i Oceania.
Det er også et økende antall utenlandske studenter ved norske læresteder.
Strategier og tiltak
Departementet legger vekt på forskningssamarbeidet med EU innenfor EØS og annet internasjonalt forskningssamarbeid, se omtale under kategori 07.70. I tillegg er det viktig at samarbeidet i regi av internasjonale utdanningsprogrammer økes, og at det legges bedre til rette for og oppmuntres til deltakelse i slike programmer. Institusjonene bør øke deltakelsen i EU-finansiert forskning.
Det er et mål at flere studenter får deler av sin utdanning i et annet land, og departementet legger vekt på økt samarbeid gjennom EUs utdanningsprogrammer, bl.a. ved økt lærer- og studentmobilitet.
Som ledd i det nordiske samarbeidet er det inngått en avtale mellom de nordiske land om adgang til høgre utdanning, se omtale under kap. 281. Avtalen innebærer at søkere som er bosatt i et annet nordisk land, skal ha adgang til all offentlig høgre utdanning på samme eller likeverdige vilkår som landets egne søkere. Partene skal betale en viss godtgjøring for egne studenter i annet land. Betalingen foregår ved avregning over det årlige budsjettet for det nordiske samarbeidet. Avtalen er midlertidig, og er forlenget fram til utgangen av 2001.
For å legge til rette for studentmobilitet mellom ulike land som del av studieløp, er de fleste norske universiteter og høgskoler med i ECTS-samarbeidet (European Credit Transfer System) i SOKRATES-programmet. Dette er en metode for å regne ut, og dermed kunne innpasse, studiebelastning og -resultater mellom samarbeidende institusjoner i ulike land. Europaråds- og UNESCO-konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høgre utdanning i Europaregionen, den såkalte "Lisboakonvensjonen" av 1997, trådte i kraft for Norge som det åttende landet 1. juni 1999. Hensikten med konvensjonen er å legge til rette for mobilitet ved å forplikte de landene som har ratifisert den, til å ha gode rutiner for behandling av saker som gjelder godkjenning av høgre utdanning fra en konvensjonspart. Norgesnettrådet ved Informasjonssenteret for internasjonal utdanning, NAIC, er tillagt nasjonale funksjoner i oppfølgingen av konvensjonen. NAIC er fra og med 1999 organisert som en del av rådets sekretariat.
Erklæring om et europeisk rom for høgre utdanning ("Bologna-erklæringen") ble i juni 1999 undertegnet av 29 land, inklusive Norge. Dette er en intensjonserklæring om å fremme europeisk samarbeid i høgre utdanning generelt for å tilrettelegge for bedre mobilitet for studenter og vitenskapelig tilsatte på tvers av landegrensene, og en intensjon om at det innen 2010 skal innføres et oversiktlig og lett sammenliknbart gradssystem som består av en lavere grad av minst tre års varighet og en høgre grad. Mjøs-utvalget skal vurdere gradsstrukturen innenfor høgre utdanning. Med virkning fra høsten 1999 er det som en prøveordning godkjent mastergradsstudier ved fem av de statlige høgskolene. Hensikten er å skape et nasjonalt erfaringsgrunnlag for framtidige beslutninger om gradsstrukturen i høgre utdanning.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning fordelt på postgrupper | |||||
(i 1 000 kr) | |||||
| Post-
gruppe | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| Pst. endr.
|
| 01-29 | Driftsutgifter | 12 970 387 | 13 172 118 | 13 553 515 | 2,9 |
| 30-49 | Nybygg, anlegg mv. | 481 317 | 580 246 | 680 797 | 17,3 |
| 60-69 | Overføring til kommunesektoren | 64 102 | 74 007 | 149 907 | 102,6 |
| 70-89 | Overføring til private | 370 847 | 439 319 | 791 789 | 80,2 |
| 90-99 | Utlån, avdrag mv. | 50 | 208 | 208 | 0,0 |
| Sum kategori 07.60 | 13 886 703 | 14 265 898 | 15 176 216 | 6,4 | |
Kap. 260 Universitetet i oslo (jf. kap. 3260)
Kapitlet finansierer:
- drift av Universitetet i Oslo
- tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge
Kap. 260 Universitetet i Oslo fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 1 873 562 | 1 909 620 | 2 002 415 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 484 540 | 477 273 | 477 273 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 85 073 | 162 652 | 91 196 |
| 49 | Kjøp av eiendom, kan overføres | 1 643 | 10 | 10 |
| 61 | Refusjon for bruk av sykehus | 14 319 | 14 319 | 14 319 |
| 70 | Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge | 0 | 40 000 | 40 000 |
| Sum kap. 260 | 2 459 137 | 2 603 874 | 2 625 213 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- I forbindelse med overføring av funksjoner fra Universitetsbiblioteket til Nasjonalbiblioteket ble det overført midler fra Universitetet i Oslo til Kulturdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Som følge av korreksjon i beløpet overføres 1,65 mill. kroner fra kap. 260 post 01 til kap. 326 post 01 under Kulturdepartementet.
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er overført kr 307 000 fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak på Kulturdepartementets budsjett til kap. 260 post 01 Driftsutgifter.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6,7 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 260 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30
Tilskuddspostene 61 og 70 gis egne omtaler nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 1)>
Opptak 1998 | Måltall studenter 1998 | Registrerte studenter 1998 3)> | |
| Det medisinske fakultet | 510 | 1385 | 1 792 |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (190) | (945) | (1 074) |
| Det odontologiske fakultet | 85 | 365 | 366 |
| (herav profesjonsstudium odontologi) | (60) | (290) | (258) |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 1 913 | 6 140 | 5 447 |
| (herav farmasi) | (63) | (268) | (262) |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 2 467 | 6 702 | 7 088 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 2 363 | 6 355 | 5 717 |
| (herav profesjonsutdanning psykologi) | (72) | (400) | (463) |
| Det juridiske fakultet | 874 | 4 125 | 4 725 |
| Det utdanningsvitenskapelige fakultet | 1 173 | 2 508 | 2 036 |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (312) | (510) | (368) |
| Det teologiske fakultet | 91 | 430 | 396 |
| Examen philosophicum | 588 | 5 000 | 5 616 |
| Annet | 60 | 676 | 220 |
| Sum | 10 124 | 33 686 | 33 403 2)> |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH
1) Oppsettet i tabellen er endret i forhold til St.prp. nr. 1
(1998-99).
2) Andelen kvinner er 58 pst. På høgre grad er andelen 58
pst. og på doktorgrad 46 pst.
3) Tallene for registrerte studenter gjelder høstsemesteret.
I tallene inngår bare studenter med studierett. I tillegg kommer 1
005 privatister, hvorav 381 ved Det juridiske fakultet, 300 ved Det
historisk-filosofiske fakultet og 203 ved Det
samfunnsvitenskapelige fakultet.
Det totale studentmåltallet er ikke oppfylt, men underoppfyllelsen er på mindre enn én pst. av studenttallet. De spesifiserte måltallene for medisin og psykologi er imidlertid oppnådd med god margin. For farmasi, odontologi og praktisk-pedagogisk utdanning er måltallene ikke oppfylt.
Tabellen nedenfor viser at antall avlagte årseksamener på lavere grad ligger under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre nivå/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallet for profesjonsstudiene medisin og psykologi er oppfylt, mens for farmasi og odontologi ligger tallet på registrerte kandidater noe under måltallet. Totalt sett er imidlertid måltallet for hovedfags- og profesjonsutdanningene overoppfylt, det samme gjelder for avlagte doktorgrader.
Tabell: Kandidater i 1998 1)>
Måltall kandidater
| Uteksaminerte kandidater 1998 | |||||
Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| |
| Det medisinske fakultet | 200 | 62 | 53 | 223 | 58 | |
| (herav profesj.studium medisin) | (160) | (164) | ||||
| Det odontologiske fakultet | 54 | 5 | 53 | 5 | ||
| (herav profesj.studium odontologi) | (54) | (52) | ||||
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 2 300 | 480 | 65 | 1 517 | 413 | 92 |
| (herav farmasi) | (50) | (48) | ||||
| Det historisk-filosofiske fakultet | 3 250 | 320 | 23 | 2 929 | 350 | 25 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 2 400 | 317 | 24 | 1 912 | 373 | 24 |
| (herav profesj.studium psykologi) | (70) | (72) | ||||
| Det juridiske fakultet | 1 900 | 530 | 6 | 1 217 | 664 | 7 |
| Det utdanningsvitenskapelige fakultet | 900 | 140 | 6 | 1 023 | 87 | 8 |
| (herav praktisk-ped. Utdanning) | (309) | |||||
| Det teologiske fakultet | 170 | 30 | 3 | 114 | 34 | 5 |
| Examen philosophicum | 2 900 | 1 785 | ||||
| Annet | 18 | |||||
| Sum | 13 820 | 2 071 | 194 | 10 568 | 2 197 | 224 |
Kilde for uteksaminerte registrerte kandidater:
DBH
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Kandidattallene for lavere grad er 1/20 av sum vekttall
for laveregradseksamener bestått for første gang av studenter med
studierett. I kandidattallene for hovedfag/profesjon inngår
magistergrader og kandidatstudiene i sykepleievitenskap og
helseadministrasjon.
Forskning
Universitetet i Oslo er landets største grunnforskningsinstitusjon med en mangeartet forskning som spenner over et vidt område.
Det høye antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser stor forskningsinnsats. Innsatsen fordeler seg på en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med om lag 38 pst. I 1998 var det imidlertid en nedgang på om lag 7 pst. i forhold til 1997.
Universitetet i Oslo har etablert fire innsatsområder for forskning over en femårsperiode: etikk, klinisk kommunikasjon, miljøforskning og kommunikasjon: teknologi og kultur. Innsatsområdene skal stimulere til forskning på høyt nivå og knytte sammen forskningsmiljøer på tvers av faggrenser. Innsatsområdene har ført til etablering av en rekke tverrfaglige forskningsprosjekter, hvorav flere vanskelig kunne tenkes etablert uten de nettverk som innsatsområdene har skapt. 1999 er siste år i innsatsperioden.
Det ble i 1998 besluttet å opprette et nytt senter for studier av teknologi, innovasjon og kultur. Sentret består av det tidligere Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) og ESST (Education in Society, Science and Technology) og skal ha en tverrfaglig profil. Det nye sentret skal drive egen forskning og gi undervisning til den internasjonale mastergraden, samt tilby påbygging til hovedfag og doktorgradsundervisning.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998
Vitenskapelige publikasjoner | ||||
1995 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Teologisk fakultet | 63 | 42 | 53 | 61 |
| Juridisk fakultet | 276 | 222 | 219 | 237 |
| Medisinsk fakultet | 1 559 | 1 884 | 1 683 | 1 494 |
| Historisk-filosofisk fakultet | 799 | 534 | 727 | 655 |
| Matematisk-naturvitenskapelig fakultet | 1 227 | 1051 | 1 189 | 1 305 |
| Odontologisk fakultet | 131 | 173 | 104 | 90 |
| Samfunnsvitenskapelig fakultet | 536 | 399 | 402 | 327 |
| SLS/ISP 1)> | 89 | |||
| Utdanningsvitenskapelig fakultet | 151 | 121 | 141 | |
| Andre 2)> | 168 | 89 | 191 | 106 |
| Sum | 4 848 | 4 545 | 4 689 | 4 416 |
1) Senter for lærerutdanning og
skoletjeneste/Institutt for spesialpedagogikk er fra 1. januar 1996
en del av Det tanningsvitenskapelige fakultet.
2) Enheter direkte under kollegiet.
Eksterne forskningsinntekter finansierte 717 årsverk ved universitetet i 1998. Universitetet i Oslo førte 483,2 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Dette var ca. 10 mill. kroner mer enn året før.
Forskningen ved Universitetet i Oslo er preget av et bredt internasjonalt engasjement. Ved utgangen av 1998 deltok forskere ved universitetet i 109 EU-finansierte forskningsprosjekter, noe som er omtrent dobbelt så mye som året før. Totalt er det i 1998 regnskapsført et prosjektvolum på 39,6 mill. kroner for EU-finansierte forskningsprosjekter.
Departementet ser omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Universitetet i Oslo som et uttrykk for at universitetets kompetanse blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.
Undervisning
Universitetet i Oslo har i de senere årene hatt omfattende undervisningsoppgaver på grunn av den store studenttilstrømningen. Universitetet har arbeidet aktivt for å hindre at studenttilveksten gir negativ effekt på studiegjennomføringen. Universitetet er videre opptatt av kvalitetssikring av studiene. En arbeidsgruppe har avlagt en innstilling som behandler strategier og tiltak for bedret studiekvalitet.
Det ble satt i gang 22 nye studier/fag/kurs i 1998. I 1998 var det totalt 20 fjernundervisningstilbud ved universitetet. Fjernundervisningstilbudene var innenfor fagområder som f.eks. kriminologi, språk, historie, matematikk og spesialpedagogikk. Innenfor etter- og videreutdanning var det til sammen 312 tilbud ved Universitetet i Oslo i 1998. Det totale tallet på fjernundervisnings- og etter- og videreutdanningstilbud var i 1997 rundt 300.
Formidling
Universitetet i Oslo legger vekt på å formidle sin virksomhet til forskjellige interessegrupper og til allmennheten. Dette skjer gjennom ulike populærvitenskapelige forelesninger og arrangementer, gjennom dagspresse og etermedier og gjennom museumsvirksomhet og utstillinger.
Universitetet deltok i eller sto for en rekke arrangementer som Forskningsdagene, Humanioradagene og Faglig-pedagogisk dag, i tillegg til ulike serier av populærvitenskapelige forelesninger og seminarer.
En rekke av museene i Oslo hører inn under universitetet. Fra 1. august 1999 er museene samlet i to organisatoriske enheter. Botanisk hage og museum, Mineralogisk-geologisk museum, Paleontologisk museum og Zoologisk museum inngår i enheten De naturhistoriske museene. Historisk museum, Etnografisk museum, Oldsaksamlingen, Myntkabinettet og Vikingskiphuset inngår i enheten De kulturhistoriske museer. Formålet er å gi museene en tydeligere plass innenfor universitetet, samt legge til rette for en aktiv medvirkning utad i den museumsfaglige debatten.
Universitetsmuseene hadde totalt 965 889 besøkende i 1998, noe som er en nedgang på 12 094 besøkende i forhold til året før. 84 994 av museenes besøkende var skoleelever.
Universitetet arrangerte en rekke utstillinger i løpet av 1998, også ved andre enheter enn museene. I tillegg var Universitetet i Oslo representert ved en rekke ulike messer og eksterne arrangementer.
Universitetsbibliotekets ledelse samt bibliotekene ved flere fakulteter og fra biblioteket i Drammensveien, inklusive personale og samlinger, har flyttet til det nye bygget på Blindern. Det har vært nedlagt et stort arbeid med å gjøre bibliotekets samlinger lettere tilgjengelig for brukerne.
Endring i studieplasser i 1999
Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt å redusere antall studieplasser i utdanninger som ikke er under utbygging med 500 studieplasser, herav 115 studieplasser ved Universitetet i Oslo fordelt med 58 på det historisk-filosofiske fakultetet og 57 på det samfunnsvitenskapelige fakultetet.
Videre ble det i statsbudsjettet for 1999 vedtatt videreføring av 70 nye studieplasser i IT høgre grad opprettet i 1998. 35 av disse studieplassene ble omdisponert fra lavere grads studier. Det ble opprettet åtte studieplasser i farmasi og 15 studieplasser i medisin for å videreføre økt opptak.
Resultatmål for 2000
Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Det legges spesiell vekt på at måltallene for profesjonsutdanningene i medisin, odontologi og psykologi nås. Departementet forutsetter også at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på minst samme nivå høsten 2000 som høsten 1999 og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.
Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere.
Universitetet må fortsatt prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen.
Universitetet er landets største grunnforskningsinstitusjon, og må ha bredde i sitt fagtilbud. Det er likevel en utfordring for universitetet å sette i verk tiltak som kan styrke den langsiktige strategiske forskningen.
På bakgrunn av at Universitetet i Oslo er landets største universitet og ligger i en region med omfattende næringsvirksomhet og en betydelig offentlig sektor, bør universitetet ytterligere øke sin FoU innsats overfor nærings- og samfunnsliv i regionen.
Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, god kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.
Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Institusjonen må ta sikte på et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.
Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000 .
Universitetet må sikre at øknonomiforvaltningen er i henhold til økonomiregelverket, og at regnskapet avlegges rettidig og korrekt.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall registrerte studenter 1 )>
Måltall registerte studenter | ||
1999 | 2000 | |
| Det medisinske fakultet | 1 400 | 1 445 |
| (herav profesj.studium medisin) 2)> | (1 050) | (1 095) |
| Det odontologiske fakultet | 365 | 365 |
| (herav profesj.studium odontologi) 3)> | (325) | (325) |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 6 218 | 5 954 |
| (herav farmasi) | (276) | (284) |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 6 626 | 6 336 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 6 293 | 6 018 |
| (herav profesj.studium psykologi) | (400) | (400) |
| Det juridiske fakultet | 4 125 | 4 125 |
| Det utdanningsvitenskapelige fakultet | 2 496 | 2 496 |
| (herav praktisk-ped. utdanning) | (510) | (510) |
| Det teologiske fak. | 430 | 430 |
| Examen philosophicum | 5 000 | 5 000 |
| Annet | 676 | 676 |
| Sum | 33 629 | 32 845 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr.
1. (1998-99).
2) Opptak til profesjonsstudiet i medisin er økt med 30
studieplasser fra 1999 til 2000. Opptak til 15 av studieplassene
vil foretas til studiestart i januar 2001.
3) Opptak til 32 studieplasser vil foretas til studiestart i
januar 2001.
Departementet angir følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall kandidater 1)>
Måltall kandidater 1999 | Måltall kandidater 2000 | |||||
Lavere grad | Hovedfag/ profesjon | Doktor-grad | Lavere grad | Hovedfag/ profesjon | Doktor-grad | |
| Det medisinske fakultet | 200 | 62 | 60 | 275 | 60 | |
| (herav profesj.studium medisin) | (160) | (165) | ||||
| Det odontologiske fak. | 54 | 5 | 59 | 5 | ||
| (herav profesj.studium odontologi) | (54) | (59) | ||||
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 2 250 | 480 | 100 | 2 200 | 460 | 90 |
| (herav farmasi) | (50) | (50) | ||||
| Det historisk-filosofiske fakultet | 3 120 | 320 | 23 | 3 035 | 320 | 20 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 2 300 | 317 | 24 | 2 200 | 335 | 35 |
| (herav profesj.studium psykologi) | (70) | (70) | ||||
| Det juridiske fakultet | 1 900 | 530 | 6 | 1 700 | 530 | 5 |
| Det utdanningsvitenskapelige fakultet | 870 | 140 | 6 | 1 350 | 130 | 5 |
| (herav praktisk-ped. utdanning) | (450) | |||||
| Det teologiske fakultet | 170 | 30 | 3 | 150 | 30 | 3 |
| Examen philosophicum | 2 900 | 2 700 | ||||
| Annet | ||||||
| Sum | 13 510 | 2 071 | 229 | 13 395 | 2 139 | 223 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99)
Budsjettforslag for 2000
For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.
Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjon mellom universitetene etter dette.
Universitetet i Oslos andel av reduksjonen er 837 studieplasser. Reduksjonen fordeles på HF-, SV- og MN-fakultetet med henholdsvis 290, 275 og 272 studieplasser.
I budsjettrammen er det lagt inn midler som er fordelt på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.
Budsjettforslaget omfatter midler til å opprettholde opptakskapasiteten innenfor informasjonsteknologi, medisin og farmasi.
For å opprettholde opptakskapasiteten på medisinstudiet foreslås det opprettet 15 nye studieplasser høsten 2000.
På bakgrunn av en utredning fra en arbeidsgruppe høsten 1998 ble det over Sosial- og helsedepartementets budsjett for 1999 bevilget 1 mill. kroner til planlegging av gjenoppretting av medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus. Videre ble Universitetet i Oslo tildelt 1 mill. kroner. Det ble varslet at Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ville komme tilbake i denne saken. Det foreslås å gjenopprette medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus ved å etablere 30 nye studieplasser ved Universitetet i Oslo studieåret 2000/2001, fordelt med 15 høsten 2000 og 15 våren 2001. Det foreslås 11,25 mill. kroner til tiltaket. Samtidig foreslås antall studieplasser som kjøpes i utlandet, redusert med 30 studieplasser. Ferdig utbygd er tiltaket anslått å ha en årlig kostnad på om lag 27 mill. kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Byggekostnader ved Universitetet er anslått til 22,5 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader på Sosial- og helsedepartementets budsjett, se omtale under kap. 730 post 62.
Tilskudd til Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner foreslås overført fra Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak på Kulturdepartementets budsjett og lagt inn i rammen til Universitetet i Oslo.
Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammen på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3260 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsutgifter i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomhet.
Det er budsjettert med større beløp under inntektspostene 01, 50 og 51 enn på utgiftspost 21. Bevilgningen på posten kan overskrides tilsvarende det beløpet universitetet får som merinntekt under kap. 3260 postene 01, 50 og 51, se forslag til vedtak II nr. 1 og 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid.
Bevilgningen på denne posten er redusert med 68 mill. kroner som følge av at sluttbevilgning til større utstyrsanskaffelser ved Preklinisk III, Universitetsbiblioteket og ZEB-bygget ble gitt i 1999.
Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres
Posten gjelder kjøp av lokaler til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3260 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3260 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.
Post 61 Refusjon for bruk av sykehus
Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) er å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke omfattes av Sosial- og helsedepartementets funksjonstilskudd til universitetsklinikkene.
Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Oslo brukte Oslo kommunale sykehus til utdanning av leger og til universitetsforskning.
Post 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge
I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 1999 ble det besluttet at bevilgningen til etableringen av et dokumentasjons- og kompetansesenter skulle utsettes, fordi det var ønskelig med mer tid til forberedelse og planlegging. I samråd med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn ble det lagt opp til at utgiftene ved senteret først ville påløpe fra begynnelsen av 2000.
Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til etablering og drift av senteret. En del av midlene skal benyttes til etablerings- og driftskostnader i 2000. Resterende midler skal investeres i fond der avkastningen skal nyttes til framtidig drift.
Kap. 3260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)
Kap. 3260 Universitetet i Oslo fordelt på poster | ||||||||
(i 1 000 kr) | ||||||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| ||||
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 483 162 | 462 936 | 462 936 | ||||
| 02 | Salgsinntekter mv. | 80 370 | 82 081 | 84 379 | ||||
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 12 410 | 4 383 | 4 506 | ||||
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 8 169 | 0 | 0 | ||||
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 18 384 | 0 | 0 | ||||
| 49 | Salg av eiendom | 9 163 | 10 | 10 | ||||
| 50 | Tilskudd til Institutt for farmakoterapi | 3 380 | 3 000 | 3 000 | ||||
| 51 | Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet | 17 716 | 20 733 | 20 733 | ||||
| 82 | Tilskudd | 4 251 | 0 | 0 | ||||
| Sum kap. 3260 | 637 005 | 573 143 | 575 564 | |||||
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal det, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02. Post 50 gjelder tilskudd som Sosial- og helsedepartementet betaler for driften av Institutt for farmakoterapi. Inntektene samsvarer med utgiftene ved instituttet.
Post 51 gjelder leieinntekter og avkastning av fondskapital.
Kap. 261 Universitetet i bergen (jf. kap. 3261)
Kapitlet finansierer drift av Universitetet i Bergen.
Kap. 261 Universitetet i Bergen fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 1 047 193 | 1 078 406 | 1 141 494 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 340 125 | 326 262 | 326 262 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 55 302 | 74 062 | 79 033 |
| 49 | Kjøp av eiendom, kan overføres | 7 453 | 10 | 10 |
| 61 | Refusjon for bruk av sykehus | 2 875 | 2 875 | 2 875 |
| Sum kap. 261 | 1 452 948 | 1 481 615 | 1 549 674 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6,5 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 261 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.
Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 1)>
Opptak 1998 | Måltall studenter 1998 | Registrerte studenter 19982) | |
| Det medisinske fakultet | 268 | 945 | 1 301 |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (157) | (845) | (895) |
| Det odontologiske fakultet | 82 | 258 | 303 |
| (herav profesjonsstudium odontologi) | (54) | (240) | (231) |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 803 | 2 792 | 2 798 |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 1 047 | 4 144 | 4 142 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 955 | 2 870 | 3 005 |
| Det psykologiske fakultet | 768 | 1 457 | 1 412 |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (72) | (300) | (323) |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (315) | (190) | (114) |
| Det juridiske fakultet | 402 | 2 531 | 2 016 |
| Examen philosophicum | 1 787 | 837 | |
| Annet | 383 | 173 | |
| Sum | 4 325 | 17 167 | 15 9873) |
Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99)
2) Andelen kvinner er 55 pst. På høgre grad er andelen 54
pst. og på doktorgrad 41 pst.
3) I tillegg er det registrert 845 personer uten studierett,
samt 72 "andre" studenter.
Tabellen over viser at det totale studentmåltallet ikke er oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin og psykologi er imidlertid oppfylt med god margin. For odontologi og praktisk-pedagogisk utdanning er måltallene ikke oppfylt.
Tabellen nedenfor viser at antall avlagte årseksamener ligger noe under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre grad/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallene for profesjonsutdanningene i medisin, psykologi og odontologi er imidlertid oppfylt.
Tabell: Kandidater 1998 1)>
Måltall kandidater 1998 | Uteksaminerte kandidater 1998 | ||||||
Lavere grad2) | Hovedfag/
| Doktor-grad | Lavere grad2) | Hovedfag/
| Doktor-
| ||
| Det medisinske fakultet | 113 | 31 | 23 | 166 | 29 | ||
| (herav profesjonsstudium medisin) | (108) | (117) | |||||
| Det odontologiske fakultet | 10 | 44 | 4 | 14 | 46 | 2 | |
| (herav profesjonsstudium odontologi)3) | (42) | (43) | |||||
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 1 040 | 215 | 52 | 984 | 234 | 50 | |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 2 040 | 235 | 18 | 1 757 | 200 | 27 | |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 1 310 | 185 | 18 | 1 267 | 175 | 12 | |
| Det psykologiske fakultet | 650 | 54 | 10 | 663 | 58 | 8 | |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (46) | (47) | |||||
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (138) | (139) | |||||
| Det juridiske fakultet | 400 | 160 | 3 | 303 | 172 | 1 | |
| Examen philosophicum | 850 | 445 | |||||
| Annet | 75 | 29 | |||||
| Sum | 6 375 | 1 006 | 136 | 5 4854) | 1 051 5)> | 129 | |
Kilde uteksaminerte kandidater: DBH
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad,
eksklusive gjentak og personer uten studierett.
3) Tannpleiestudenter er ført opp under lavere grad.
4) I tillegg er det avlagt 445 årseksamener av personer uten
studierett på lavere grad, samt 20 årseksamener av "andre"
studenter.
5) Inkludert 65 mastergradskandidater
Forskning
Forskningsaktiviteten ved Universitetet i Bergen er omfattende og preget av mangfold.
Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser utstrakt forskningsinnsats. Innsatsen fordeler seg på en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med om lag 65 pst., og fra 1997 til 1998 har det vært en økning på nærmere 30 pst.
Mye av forskningen ved Universitetet i Bergen bygger på naturgitte forutsetninger og faglige tradisjoner som er spesielle for Bergen (molekylærbiologi og marin forskning/klimaforskning).
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998
Vitenskapelige publikasjoner | ||||
1995 | 1996 1)> | 1997 1)> | 1998 | |
| Medisinsk fakultet | 856 | 721 | 893 | 830 |
| Historisk-filosofisk fakultet | 344 | 327 | 357 | 397 |
| Odontologisk fakultet | 77 | 73 | 84 | 53 |
| Samfunnsvitenskapelig fakultet | 196 | 172 | 227 | 183 |
| Matematisk-naturvitenskapelig fakultet | 401 | 513 | 530 | 530 |
| Psykologisk fakultet | 155 | 175 | 175 | 137 |
| Juridisk fakultet | 51 | 96 | 47 | 73 |
| Andre | 5 | 13 | ||
| Sum | 2 080 | 2 077 | 2 318 | 2 216 |
1) Tallene for 1996 og 1997 er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99), da vitenskapelige avhandlinger (233 i 1996 og 407 i 1997) ikke er tatt med.
Den omfattende eksternt finansierte virksomheten er et uttrykk for at universitetets kompetanse i stor grad blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.
Eksterne forskningsbidrag finansierte 346 årsverk ved Universitetet i Bergen i 1998. Det var i samme periode ført ca. 348,3 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Universitetet har for inneværende treårsperiode inngått kontrakter om deltakelse i 79 EU-finansierte forskningsprosjekter. Den økonomiske rammen for den EU-finansierte virksomheten er på om lag 35 mill. kroner.
Universitetet i Bergen har et nært samarbeid med forskningsstiftelsen UNIFOB. Virksomheten ved forskningsstiftelsen hadde i 1998 et samlet volum på om lag 149 mill. kroner.
Undervisning
Universitetet i Bergen arbeider kontinuerlig for å heve kvaliteten på studiene, bl.a. for å bedre studentgjennomstrømningen. På hovedfagsnivå ser en blant annet nærmere på hvordan nye studenter blir tatt imot, og hvordan veiledningen fungerer.
Det skjer en kontinuerlig endring og bedring i studietilbudet. Universitetet etablerte høsten 1999 et nytt hovedfagsstudium i pedagogikk i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Videre ble hovedfagene i etnologi og folkloristikk organisert som studieretninger i det nye hovedfaget kulturvitenskap.
Universitetet legger vekt på utvikling av nye interaktive undervisningsformer. Universitetets mediesenter har en sentral rolle i VIRTUE-samarbeidet mellom University of Maryland, Gøteborg universitet og Universitetet i Bergen.
Universitetet hadde i 1998 totalt elleve kurstilbud organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Innenfor etter- og videreutdanning var det om lag 100 kurstilbud, på en rekke ulike fagområder.
Formidling
Bergen museum og Universitetets mediesenter utgjør kjernen i universitetets formidlingsvirksomhet.
Tilsatte ved Universitetet i Bergen medvirker på flere måter i populærvitenskapelig formidling. En fjernsynsserie om menneskerettigheter er vist på NRK2, og en ny serie om ressursene i havet, Blå rikdom, er under arbeid. Universitetets mediesenter har et særlig ansvar for populærvitenskapelig formidling og har medvirket i flere TV-produksjoner, bl.a. i det populærvitenskapelige programmet Schrödingers katt.
Bergen museum gir ut Bergen museums skrifter og Årboka for Bergen museum. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen har sitt hovedgrunnlag i virksomheten ved Universitetet i Bergen.
Gjennom de siste årene er museumsvirksomheten ved Universitetet i Bergen blitt oppgradert. Kirkekunstsamlingen er en svært rikholdig samling av historisk kirkekunst fra Vestlandet. Det er lagt mye arbeid i å presentere samlingen, og i 1998 ble den nye utstillingen formelt åpnet. Besøkende ved utstillinger og omvisninger var i 1998 ca. 98 000, en økning på om lag 40 pst. i forhold til 1997.
Endring i studieplasser i 1999
Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt reduksjon i tallet på studieplasser i utdanninger som ikke er under oppbygging med 500 studieplasser, herav 61 studieplasser ved Universitetet i Bergen fordelt med 31 på historisk-filosofisk fakultetet og 30 på det samfunnsvitenskapelige fakultetet.
Videre ble det i statsbudsjettet for 1999 vedtatt videreføring av 71 nye studieplasser som ble opprettet i 1998, fordelt med 25 på informasjonsteknologi høgre grad og 12 på psykologi. Videreføring av det økte opptaket innenfor informasjonsteknologi høgre grad ble gjennomført delvis ved omdisponering av studieplasser og delvis ved tildeling av nye studieplasser. Det ble også opprettet 30 studieplasser i medisin og 4 i psykologi for å videreføre økning i opptaket i 1996.
Resultatmål for 2000
Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på samme nivå høsten 2000 som høsten 1999 og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.
Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere.
Universitetet må sette i verk tiltak som kan styrke den langsiktige strategiske grunnforskningen. Universitetet bør satse sterkere på å utvikle en forskningsstrategi som fremmer spesialisering og konsentrasjon. En slik strategi vil bidra til å styrke kvaliteten i norsk forskning. Universitetet i Bergen vil ha spesielle forutsetninger for å bidra til kunnskapsutviklingen innenfor marin forskning.
Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.
Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med oppfølging av Kompetansereformen.
Desentralisert medisinutdanning i Helseregion vest skal videreføres på samme nivå i 2000.
Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og høgskolene på Sør- og Vestlandet om forskerutdanning er meget positivt og bør videreføres.
Det er viktig at institusjonen opprettholder det høye aktivitetsnivået når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.
Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.
Departementet har fastsatt følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall registrerte studenter 1)>
| Studium | Måltall registrerte studenter | |
1999 | 2000 | |
| Det medisinske fakultet | 1 235 | 1 265 |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (840) | (870) |
| Det odontologiske fakultet | 320 | 320 |
| (herav profesjonsstudium odontologi) | (240) | (240) |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 2 654 | 2 486 |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 4 274 | 4 003 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 2 855 | 2 674 |
| Det psykologiske fakultet | 1 275 | 1 291 |
| (herav profesjonsutdanning psykologi) | (320) | (336) |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (190) | (190) |
| Det juridiske fakultet | 2 531 | 2 531 |
| Examen philosophicum | 1 787 | 1 787 |
| Annet | 196 | 196 |
| Sum | 17 127 | 16 553 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Departementet har fastsatt følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall kandidater 1)>
Måltall kandidater 1999 | Måltall kandidater 2000 | |||||
Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| |
| Det medisinske fakultet | 113 | 31 | 25 | 156 | 17 | |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (108) | (120) | ||||
| Det odontologiske fakultet2) | 10 | 44 | 4 | 15 | 39 | 4 |
| (herav profesjonsstudium odontologi) | (38) | (42) | ||||
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 1 010 | 215 | 52 | 950 | 215 | 45 |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 1 960 | 235 | 18 | 1 800 | 215 | 18 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet | 1 250 | 185 | 18 | 1 230 | 200 | 12 |
| Det psykologiske fakultet | 650 | 54 | 10 | 600 | 65 | 8 |
| (herav profesjonsutdanning psykologi) | (48) | (60) | ||||
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (160) | (160) | ||||
| Det juridiske fakultet | 400 | 160 | 3 | 420 | 170 | 1 |
| Examen philosophicum | 850 | 450 | ||||
| Annet | 75 | |||||
| Sum | 6 205 | 1 006 | 136 | 5 490 | 1 060 | 105 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr.
1 (1998-99).
2) Ved Det odontologiske fakultet er kandidater ved
tannpleierstudiet ført opp under lavere grad.
Budsjettforslag for 2000
For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning, foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.
Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.
Universitetet i Bergens andel av reduksjonen er 620 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SV- og MN-fakultetet med henholdsvis 271, 181 og 168 studieplasser.
I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.
Budsjettforslaget for 2000 omfatter midler til å videreføre det økte opptaket innenfor medisin og psykologi ved universitetet.
Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3261 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsutgifter i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.
Det er budsjettert med større beløp under inntektspost 01 enn på utgiftspost 21. Bevilgningen på posten kan overskrides tilsvarende det beløpet universitetet får som merinntekt under kap. 3261 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid. Av bevilgningen på denne posten er 10 mill. kroner øremerket utstyrsbevilgning til bygg for biologiske basalfag.
Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres
Posten gjelder kjøp av lokaler til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3261 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3261 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.
Post 61 Refusjon for bruk av sykehus
Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen fordi sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.
Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Bergen brukte Sandviken sykehus og Bergen legevakt til utdanning av leger.
Kap. 3261 Universitetet i bergen (jf. kap. 261)
Kap. 3261 Universitetet i Bergen fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 348 273 | 334 410 | 334 410 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 25 805 | 23 087 | 23 087 |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 257 | 128 | 132 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 8 229 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 5 435 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 180 | 0 | 0 |
| 49 | Salg av eiendom | 7 453 | 10 | 10 |
| Sum kap. 3261 | 395 632 | 357 635 | 357 639 | |
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262)
Kapitlet finansierer drift av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
Regnskap | Blå bok | Forslag | ||
| Post | Betegnelse | 1998 | 1999 | 2000 |
| 01 | Driftsutgifter | 1 396 501 | 1 457 994 | 1 546 765 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 282 906 | 268 862 | 268 862 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 84 089 | 108 232 | 233 145 |
| 49 | Kjøp av eiendom, kan overføres | 0 | 10 | 10 |
| 61 | Refusjon for bruk av sykehus | 7 479 | 8 298 | 8 298 |
| Sum kap. 262 | 1 770 975 | 1 843 396 | 2 057 080 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 262 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.
Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 1)>
Opptak 1998 | Måltall studenter 1998 | Registrerte studenter 19982) | |
| Det medisinske fakultet | 196 | 609 | 642 |
| (herav profesjonsstudium medisin) 3))> | (180) | (564) | (578) |
| Det historisk-filosofiske fakultet | 873 | 2 855 | 2 751 |
| Fakultet for samfunnsvitenskap. og teknologiledelse | 1 491 | 3 946 4)> | 5 033 |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (48) | (160) | (172) |
| (herav siv.ing.) | (93) | (468) | |
| Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst | 83 | 410 | 450 |
| (herav siv.ark.) | (70) | (345) | (365) |
| Fakulteter med realfag/teknologi 5)> | 1 843 | 8 964 | 8 767 |
| (herav siv.ing.) | (1 250) | (6 370) | (5 944) |
| Examen philosophicum 6)> | 185 | 700 | 449 |
| Annet | 241 | 291 | 311 |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (241) | (135) | (264) |
| Sum | 4 912 | 17 775 | 18 403 7)> |
Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Andelen kvinner er 44 pst. På høgre grad er andelen
34 pst., mens på doktorgrad er den 24 pst.
3) Herav profesjonsstudenter i medisin i utlandet: opptak
1998: 90, registrerte studenter høsten 1998: 151.
4) Måltallet for sivilingeniørutdanningen på SVT-fakultetet
er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Bygg og miljøteknikk,
Elektroteknikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og
matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk, Geofag
og petroleumsteknologi.
6) Personer som bare har søkt ex.phil. og som har fått tilbud
om studieplass.
7) I tillegg er det registrert 312 personer uten
studierett.
Tabellen over viser at det totale studentmåltallet er oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin, psykologi og praktisk-pedagogisk utdanning er også godt oppfylt. Måltallet for sivilingeniørutdanningene er imidlertid ikke oppfylt. Universitetet må legge vekt på å oppfylle måltallet for disse utdanningene.
Tabell: Kandidater 1998 1)>
Måltall kandidater 1998 > | Uteksaminerte kandidater 1998 | ||||||
Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad2) | Hovedfag/
| Doktor-
| ||
| Det medisinske fakultet | 0 | 12 | 4 | 9 | |||
| (herav profesjonsstudium medisin) 3)> | (4) | ||||||
| Det historisk-filosofiske fakultet | 1 900 | 125 | 10 | 1 571 | 138 | 7 | |
| Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 4)> | 2 000 | 170 | 10 | 2 353 | 178 | 9 | |
| herav profesjonsstudium psykologi) | |||||||
| Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst | 76 | 5 | 36 | 4 | |||
| (herav siv.ark.) | (60) | (23) | (4) | ||||
| Fakulteter med realfag/teknologi 5)> | 700 | 1 350 | 166 | 846 | 1 263 | 157 | |
| (herav siv.ing.) | (1 215) | (141) | (1 077) | (135) | |||
| Examen philosophicum | 500 | 514 6)> | |||||
| Annet | 140 | 178 | |||||
| (herav praktisk-ped. utdanning) | (140) | (178) | |||||
| Sum | 5 240 | 1 721 | 203 | 5 462 7)> | 1 619 8)> | 186 | |
Kilde uteksaminerte kandidater: DHB
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad
ekskl. gjentak og personer uten studierett.
3) På grunn av omlegging til ny studieordning var det ingen
uteksaminerte kandidater i 1998, bortsett fra fire som skulle vært
uteksaminert i 1997.
4) Måltallet for sivilingeniørutdanningen på SVT-fakultetet
er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Bygg og miljøteknikk,
Elektronikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og
matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk, Geofag
og petroleumsteknologi.
6) Hvorav 239 årseksamener er tatt på Det
historisk-filosofiske fakultet, og 118 tatt ved Fakultet for
arkitektur, plan og billedkunst.
7) I tillegg er det avlagt 63 årseksamener av personer uten
studierett på lavere grad.
8) Inkludert 63 mastergradskandidater.
Tabellen over viser at måltallet for antall avlagte årseksamener på lavere grad er oppfylt. Antall avlagte hovedfags- og profesjonseksamener ved universitetet ligger imidlertid noe under måltallet, det samme gjelder for avlagte doktorgrader.
Forskning
Universitetet driver utstrakt samarbeid med næringslivet innenfor både undervisning, forskning og utvikling. Norsk næringsliv finansierer i dag en stor del av forskningen, bl.a. gjennom oppdragsfinansierte dr. ing.-stipendiater og professorater.
Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser utstrakt forskningsinnsats og en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med 56 pst. Forskningsvirksomheten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet spenner over hele bredden av institusjonens fagområder, og omfatter så vel grunnforskning som anvendt forskning og utvikling. Universitetet har følgende satsingsområder for tverrfaglig forskning: bærekraftig produksjon og forbruk, infrastruktur og livskvalitet, teknologi, kunst og kultur og informasjon, kommunikasjon og kompetanse. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har spesielle forutsetninger for å bidra innenfor to av Regjeringens prioriterte forskningsområder: IKT og forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning vil Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ha et særlig ansvar for medisinsk teknologi.
På bakgrunn av evalueringer av den faglige virksomheten som ble gjennomført i 1997, ble det i 1998 besluttet å reorganisere Senter for teknologi og samfunn, Senter for kvinneforskning og Senter for miljø og utvikling. I løpet av året er det meste av reorganiseringen gjennomført.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998 1)>
Vitenskapelige publikasjoner | ||||
1995 | 1996 | 1997 | 1998 | |
| Medisinsk fakultet | 398 | 271 | ||
| Historisk-filosofisk fakultet | 235 | 235 | 129 | 151 |
| Fak. for samfunnsvitenskap og tekn.ledelse | 205 | 181 | ||
| Matematisk-naturvitenskapelige fag | 282 | 280 | 206 2)> | 362 2)> |
| Teknologiske fag | 714 | 711 | 190 3)> | 260 3)> |
| Arkitektur | 49 | 8 | ||
| Vitenskapsmuseet | 68 | 46 | ||
| Annet 4)> | 51 | 45 | ||
| Sum | 1 231 | 1 226 | 1 296 | 1 324 |
1) Innrapportering fra seks institutter mangler.
2) Omfatter Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk
(FIM) og Fakultet for kjemi og biologi (KB).
3) Omfatter Fakultet for bygg- og miljøteknikk, Fakultet for
elektronikk og telekommunikasjon, Fakultet for geofag og
petroleumsteknologi, Fakultet for marin teknikk og Fakultet for
maskinteknikk.
4) Omfatter Program for lærerutdanning, Senter for
kvinneforskning, Senter for middelalderstudier, Senter for
teknologi og samfunn, Universitetsbiblioteket og UNIGEN.
Omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er et uttrykk for at universitetets kompetanse i stor grad blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.
Eksterne forskningsbidrag finansierte 432 årsverk ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet i 1998. Det var i samme periode ført 289,3 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet.
Universitetet samarbeider aktivt med et stort antall universiteter og forskningsmiljøer i utlandet.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet deltar i 75 prosjekter i EUs rammeprogram. Disse kontraktene tilsvarer en ekstern finansiering på ca. 75 mill. kroner; tilveksten i 1998 er på ca. 5 mill. kroner.
Sammen med medisin utgjør de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene de største mottakerne av eksterne midler ved universitetet.
I grenseflaten mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF foregår det anvendt forskning som er nyttig for begge parter.
Undervisning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet arbeider aktivt for å fremme utvikling av tverrfaglige studietilbud, spesielt mellom teknologi/naturvitenskap og humaniora/samfunnsvitenskap.
Universitetet har satt i gang en rekke tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til mannsdominerte fag som teknologi og naturvitenskap. Universitetet fikk i 1997, innenfor gitte rammer, bl.a. lov til å kvotere kvinner til 30 studieplasser i datateknikk. Tiltaket resulterte i en økning i kvinneandelen til dette studiet, fra ca. 5 pst. i 1996 til ca. 40 pst. i 1997.
I sivilingeniørutdanningene ble det opprettet to nye studieprogrammer i 1998: Energi og miljø og Materialteknologi. Elkraftteknikk og Metallurgi er omarbeidet og går delvis inn i de to nye programmene. Innenfor de allmennvitenskapelige studiene har det blitt opprettet grunnfagsstudium i fransk der det tidligere kun var mellomfagstilbud på lavere grad, mens kunsthistorie er blitt utvidet til også å omfatte mellomfag.
Når det gjelder fjernundervisning, deltar Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Nettverksuniversitetet (tidligere NITOL), med Universitetet i Bergen og høgskolene i Sør-Trøndelag, Stord/Haugesund og Agder. Undervisningstilbudene, hovedsakelig innenfor informasjonsteknologi, formidles over Internett til interne og eksterne studenter. Dette nettverket kan få stor betydning for universitetets satsing innenfor fleksibel læring. Universitetet hadde i 1998 totalt 28 kurstilbud som er organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Innenfor etter- og videreutdanning var det rundt 31 kurstilbud innenfor en rekke ulike fagområder.
Formidling
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet legger vekt på å synliggjøre forskningsvirksomhet gjennom formidling til allmennheten og ulike brukergrupper. Universitetet vedtok i 1998 en Strategi for allmennrettet forskningsformidling, der målet er å styrke denne formidlingen, både i omfang og kvalitet. Videre er den første Trondheim Biennalen gjennomført i regi av et tverrfaglig Nettverk for kunst og estetikk, med tema Jakten på det nordiske. Universitetets ansatte deltar ofte i populærvitenskapelige sammenhenger som f.eks. NRKs program Schrödingers katt.
Det ble i 1997 etablert et sentralt formidlingsutvalg ved universitetet som skal fokusere spesielt på allmennrettet forskningsformidling. Utvalget støttet i 1998 elleve formidlingsprosjekter som var valgt ut blant 40 innkomne søknader.
Det populærvitenskapelige tidsskriftet Gemini, som utgis i samarbeid med SINTEF, er Norges største magasin av denne typen, med et opplag på 106 000. Lørdagsuniversitetet er en populærvitenskapelig foredragsserie med lange tradisjoner ved universitetet. I 1998 ble det holdt elleve åpne foredrag.
Vitenskapsmuseet hadde i 1998 et besøkstall på ca. 47 000. Dette er en nedgang fra 60 000 i 1997, noe som bl.a. skyldes at utstillingene på Kalvskinnet har vært stengt første halvår på grunn av ombygging.
Endring i studieplasser i 1999
Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt en reduksjon i tallet på studieplasser ved universitetene og høgskolene på til sammen 500 studieplasser, herav 53 studieplasser ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, fordelt med 26 på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og 27 på Det historisk-filosofiske fakultet.
Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt å videreføre det økte opptaksnivået innenfor informasjonsteknologi dels gjennom omdisponering av studieplasser fra lavere grads studier, dels gjennom tildeling av nye studieplasser. Det ble opprettet 30 nye studieplasser i medisin, 70 studieplasser i informasjonsteknologi og 16 studieplasser i psykologi for videreføring i opptakskapasiteten. Videre økte NTNU opptaket i medisin med 10 studenter, mot en tilsvarende reduksjon i antall studieplasser som kjøpes i utlandet.
Resultatmål for 2000
Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås.
Universitetet må fortsatt prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen.
Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi opprettholdes på minst samme nivå høsten 2000 som høsten 1999, og at universitet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.
Universitetet har et særlig ansvar for utdanning av realfaglærere.
Departementet ser positivt på universitetets arbeid med å øke rekrutteringen av kvinner til teknologiske fag, og ønsker at denne virksomheten skal videreføres.
Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et generelt ansvar for grunnforskning, og et spesielt ansvar for teknologisk grunnforskning. Dette gir institusjonen et særlig ansvar for forskerutdanningen i teknologiske fag.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som har kommet lengst i å profilere og prioritere FoU-satsing for å oppnå økt faglig spesialisering og konsentrasjon, og har bl.a. i tråd med NTNU-konseptet utviklet fire tverrfaglige satsingsområder. Universitetet må legge til rette for en videre utvikling av den tverrfaglige forskningen og det tverrfaglige samarbeidet ved institusjonen.
Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Universitetet må opprettholde et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.
Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.
Universitetet må sikre at økononomiforvaltningen er i henhold til økonomiregelverket, og at regnskapet avlegges rettidig og korrekt.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall registrerte studenter 1)>
| Studium | Måltall registrerte studenter | |
1999 | 2000 | |
| Det medisinske fakultet | 719 | 804 |
| (herav profesjonsstudium medisin 2>) | (719) | (804) |
| Det historisk-filosofiske fakultet 3)> | 2 795 | 2 663 |
| Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 4)> | 3 935 | 3 766 |
| (herav profesjonsutdanning psykologi) | (208) | (224) |
| Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst | 410 | 410 |
| (herav siv.ark.) | (315) | (315) |
| Fakulteter med realfag/teknologi 5)> | 9 045 | 9 047 |
| (herav siv.ing.) 6))> | (6 380) | (6 450) |
| Examen philosophicum | 700 | 700 |
| Annet | 259 | 259 |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (135) | (135) |
| Sum | 17 863 | 17 649 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr.
1 (1998-99)
2) Inkludert 201 medisinstudenter i utlandet for 1999 og 274
i 2000.
3) Inkludert 130 studenter ved Musikkonservatoriet i
Trondheim.
4) Måltallet for sivilingeniør er ført samlet under
"Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Fakultet for bygg- og
miljøteknikk, Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon,
Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, Fakultet for geofag
og petroleumsteknologi, Fakultet for kjemi og biologi, Fakultet for
marin teknikk, Fakultet for maskinteknikk.
6) Teknologi totalt er fratrukket nautikk (10) og dr.ing. for
teknologi (910).
Departementet har fastsatt følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall kandidater 1)>
| Studium | Måltall kandidater 1999 | Måltall kandidater 2000 | ||||
Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| |
| Det medisinske fakultet | 45 | 12 | 60 | 10 | ||
| (herav profesjonsstudium medisin) | (45) | (60) | ||||
| Det historisk-filosofiske fakultet 2)> | 1 850 | 110 | 10 | 1 400 | 110 | 10 |
| Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 3)> | 1 930 | 210 | 10 | 2 000 | 220 | 10 |
| (herav profesjonsutdanning psykologi) | (25) | (35) | ||||
| Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst | 75 | 5 | 75 | 3 | ||
| (herav siv.ark.) | 60 | (60) | ||||
| Fakulteter med realfag/teknologi 4)> | 740 | 1 325 | 166 | 740 | 1 325 | 152 |
| (herav siv.ing.) | (1 215) | (141) | (1 215) | 137 | ||
| Examen philosophicum | 500 | 500 | ||||
| Annet | ||||||
| (herav praktisk-ped. utdanning) | (140) | (140) | ||||
| Sum | 5 160 | 1 765 | 203 | 4 780 | 1 790 | 185 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr.
1 (1998-99).
2) Inkludert 10 kandidater fra Musikkonservatoriet i
Trondheim.
3) Måltall for sivilingeniør er ført samlet under "Fakulteter
med realfag/teknologi".
4) Her inngår følgende fakulteter: Bygg- og miljøteknikk,
Elektronikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og
matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk.
Budsjettforslag for 2000
For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning, foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.
Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets andel av reduksjonen er 350 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SVT-fakultetet og Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk med henholdsvis 120, 168 og 62 studieplasser. Ved NTNU er det også omdisponert 70 studieplasser fra lavere grad ved allmennfakultetene for å videreføre 35 studieplasser innenfor høgre grads informasjonsteknologiutdanning.
I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.
Budsjettforslaget omfatter midler til videreføring av økt opptak innenfor medisin, psykologi og sivilingeniørutdanningen ved universitetet.
Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 postene 02, 11 og 80, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsmidler i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.
Det er budsjettert med større inntekter av oppdrag enn det er gitt utgiftsbevilgning til under post 21. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid. Av bevilgningen på denne posten er 126,8 mill. kroner øremerket utstyrsbevilgning til realfagbygget.
Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres
Posten gjelder kjøp av eiendommer til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3262 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.
Post 61 Refusjon for bruk av sykehus
Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at Regionsykehuset i Trondheim ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Tilskuddet skal videre dekke betaling for bruk av lokaler i Regionsykehuset i Trondheim til undervisning og universitetsforskning. Betalingen skal dekke leie og driftsutgifter, samt leie for utstyr og inventar for de lokalene universitetet disponerer til sine formål. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.
Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet brukte Regionsykehuset i Trondheim og Trøndelag psykiatriske sykehus til utdanning av leger og til universitetsforskning.
Kap. 3262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)
Kap. 3262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fordelt på poster | ||||||||
(i 1 000 kr) | ||||||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| ||||
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 289 278 | 275 810 | 275 810 | ||||
| 02 | Salgsinntekter mv. | 29 821 | 34 589 | 35 557 | ||||
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 1 271 | 2 361 | 2 427 | ||||
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 971 | 0 | 0 | ||||
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 10 302 | 0 | 0 | ||||
| 17 | Refusjon lærlinger | 557 | 0 | 0 | ||||
| 49 | Salg av eiendom | 3 | 10 | 10 | ||||
| 80 | Refusjon fra SINTEF o a | 19 557 | 13 450 | 13 450 | ||||
| 81 | Renter av innskudd i borettslag m.m. | 58 | 191 | 191 | ||||
| Sum kap. 3262 | 351 818 | 326 411 | 327 445 | |||||
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Post 80 gjelder refusjon fra stiftelsen SINTEF og selskaper i SINTEF-gruppen samt fra stiftelsen ALLFORSK. Refusjonskravene er basert på avtaler med disse i henhold til departementets retningslinjer.
Kap. 263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)
Kapitlet finansierer drift av Universitetet i Tromsø
Kap. 263 Universitetet i Tromsø fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 650 771 | 664 569 | 702 966 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 141 463 | 134 647 | 134 647 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 22 919 | 29 768 | 20 254 |
| 49 | Kjøp av eiendom, kan overføres | 1 334 | 10 | 10 |
| 61 | Refusjon for bruk av sykehus | 3 129 | 1 715 | 1 715 |
| Sum kap. 263 | 819 616 | 830 709 | 859 592 | |
I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 8 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 263 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.
Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 1)>
Opptak 1998 | Måltall studenter 1998 | Registrerte studenter 19982) | |
| Det medisinske fakultet | 209 | 1 022 | 954 |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (75) | (426) | (439) |
| (herav profesjonsstudium farmasi) | (25) | (107) | (108) |
| Norges fiskerihøgskole | 94 | 547 | 553 |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 276 | 847 | 704 |
| Det humanistiske fakultet | 331 | 677 | 715 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3)> | 416 | 2 024 | 1 800 |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (24) | (112) | (111) |
| Det juridiske fakultet | 202 | 520 | 522 |
| Examen philosophicum | 660 | 650 | 333 |
| Annet | 491 | 475 | 606 |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (91) | (120) | (167) |
| Sum | 2 679 | 6 762 | 6 187 4)> |
Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1.
(1998-99).
2) Andelen kvinner er 55 pst. På høgre grad er andelen 51
pst., det samme på doktorgrad.
3) Ex. phil. studenter er registrert under Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i
en egen kategori.
4) I tillegg er det registrert 17 personer uten
studierett.
Det totale studentmåltallet er ikke oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin, farmasi og praktisk-pedagogisk utdanning er imidlertid oppfylt, mens antall registrerte studenter på psykologi ligger nært opp til måltallet.
Tabell: Kandidater 1998 1)>
Måltall kandidater 1998 | Uteksaminerte kandidater 1998 2)> | ||||||
Lavere grad2) | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| ||
| Det medisinske fakultet | 320 | 87 | 20 | 170 | 100 | 25 | |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (60) | (60) | |||||
| (herav farmasi) | |||||||
| Norges fiskerihøgskole | 200 | 66 | 5 | 100 | 45 | 6 | |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 500 | 57 | 25 | 297 | 69 | 15 | |
| Det humanistiske fakultet | 440 | 25 | 5 | 284 | 25 | ||
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3)> | 880 | 90 | 5 | 595 | 74 | 12 | |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (20) | (15) | |||||
| Det juridiske fakultet | 90 | 80 | 1 | 87 | 53 | 1 | |
| Examen philosophicum | 300 | 236 | |||||
| Annet | 340 | 231 | |||||
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (100) | (105) | |||||
| Sum | 3 070 | 405 | 61 | 2 000 4)> | 366 | 59 | |
Kilde uteksaminerte registrerte kandidater: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.meld. nr. 1
(1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad
ekskl. gjentak og personer uten studierett.
3) Ex. phil.-studenter er regisrert under Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i
en egen kategori.
4) I tillegg er det avlagt elleve årseksamener av personer
uten studierett på lavere grad.
Tabellen over viser at antall avlagte årseksamener ligger betydelig under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir likevel ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre nivå/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallet for totalt antall hovedfags- og profesjonseksamener er ikke nådd. For de spesifiserte utdanningene medisin og praktisk-pedagogisk utdanning er imidlertid måltallene nådd.
Forskning
Universitetet i Tromsø har i mange av sine fag en profil som gjenspeiler landsdelens behov og fortrinn.
Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser stor forskningsinnsats og en rekke forskningsprosjekter, innenfor både grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader blitt mer enn fordoblet, og tall for 1998 viser en økning på 51 pst. i forhold til tilsvarende tall for 1997.
Innenfor marin forskning er Universitetet i Tromsø et nasjonalt tyngdepunkt, og vil kunne bidra til regjeringens satsing på marin forskning som er varslet i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Universitetet er også en viktig aktør i polarforskningen, og har et spesielt ansvar overfor nordområde-/arktisk forskning, bl.a. som følge av sin beliggenhet og som følge av aktiviteten i Barentsregionen. Universitetet samarbeider med Nord-Russland om undervisning og forskning, og er en sentral partner innenfor nordområdeforskningen.
Universitetet legger i sine strategier vekt på forskning om flerkulturelle og flerspråklige forhold og forskning om samiske forhold.
I tillegg legger universitetet vekt på samfunnsmedisinsk forskning og forskning innenfor kosmisk fysikk.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998 1)>
Vitenskapelige publikasjoner | |||||||
1995 | 1996 | 1997 | 1998 | ||||
| Tromsø museum – Universitetsmuseet 2)> | 73 | 80 | 45 | 19 | |||
| Matematisk-naturvitenskapelig fakultet 3)> | 379 | 253 | 141 | 86 | |||
| Samfunnsvitenskapelig fakultet 4)> | 91 | 267 | 135 | 157 | |||
| Humanistisk fakultet 5)> | 71 | 65 | 59 | 72 | |||
| Juridisk fakultet 6)> | 12 | 10 | 27 | 8 | |||
| Medisinsk fakultet 7)> | 761 | 788 | 489 | 393 | |||
| UNIKOM | 39 | 28 | 22 | 8 | |||
| Norges fiskerihøgskole | 174 | 111 | 88 | 94 | |||
| Sum | 1 600 8)> | 1 602 8)> | 1 006 | 837 | |||
1) Universitetet i Tromsø har foretatt
organisasjonsendringer i 1997, deriblandt gått over til å bruke
fakultets-benevnelsen. Det benyttes de nye betegnelser i denne
tabellen.
2) 1995-96: Institutt for museumsvirksomhet.
3) 1995-96: Institutt for biologi og geologi og Institutt for
matematiske realfag.
4) 1995-96: Institutt for samfunnsvitenskap.
5) 1995-96: Institutt for språk og litteratur.
6) 1995-96: Institutt for rettsvitenskap.
7) 1995-96: Fagområdet medisin.
8) I 1995 og 1996 ble det tatt med
"abstracts/konferansebidrag" og egenutgitte forskningsrapporter.
Disse er ikke tatt med i 1997 og 1998.
Omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Universitetet i Tromsø er et uttrykk for at universitetets kompetanse blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.
Det er finansiert 222 årsverk med eksterne midler i 1998. Det er i samme periode ført 144,5 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Universitetet i Tromsø deltok i 1998 i 22 EU-finansierte forskningsprosjekter. Den totale finansieringsrammen for universitetets andel av disse prosjektene beløper seg til ca. 24 mill. kroner.
Undervisning
Universitetet i Tromsø satser mye på å heve kvaliteten på undervisningen. Innsatsen i 1998 har vært konsentrert om skriveopplæring, studieteknikk og undervisning basert på aktiv problemløsning og prosjektarbeid.
Det ble i 1998 opprettet førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum og examen facultatum, semesteremne i kvensk og spesialpedagogikk som hovedfagsretning innenfor pedagogikk.
Universitetet i Tromsø inngikk i 1998 en avtale med Høgskolen i Lillehammer om samarbeid innenfor fleksibel utdanning. En rekke nye desentraliserte utdanninger med innslag av fjernundervisning ble satt i gang i 1998, blant annet historie grunnfag, delfag i verdenshistorie og semesteremne i kvensk.
Universitetet hadde i 1998 totalt 28 kurstilbud som var organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Universitetet har økt sin satsing på etter- og videreutdanning og hadde 37 kurstilbud i 1998.
Ved behandling av Innst. S. nr. 165 (1994-95) bad Stortinget Regjeringen utrede muligheten for å opprette tannlegestudium i Tromsø. Etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Universitetet i Tromsø utredet framtidig markedssituasjon for tannleger, herunder tannlegebehov og utdanningskapasitet. I utredningen foreslås det å etablere tannlegestudium i Tromsø. Utredningen er på høring.
Departementet har godkjent en forsøksordning ved Universitetet i Tromsø hvor kravet om generell studiekompetanse kan erstattes med krav om at utdanningssøkeren har fylt 30 år i søknadsåret. Prøveordningen omfatter studietilbud som er særlig rettet mot arbeids- og næringslivets behov, og gjelder fra og med opptaket høsten 1999 til og med opptaket høsten 2000.
Formidling
Universitetet i Tromsø ga i 1998 ut tolv ulike tidsskrifter og skriftserier. I løpet av 1998 er det arrangert en rekke konferanser, seminarer m.m. både av vitenskapelig og populærvitenskapelig karakter.
Forskningen ved Universitetet i Tromsø har, i tillegg til tidsskrifter, vitenskapelige publikasjoner, Forskningsdagene og utstillinger, vært representert i mediene både nasjonalt og regionalt.
Tromsø Museum er landsdelsmuseum for Nord-Norge og universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø. Tromsø Museum hadde i 1998 besøk av vel 81 000 personer. I tillegg kommer anslått besøk til Botanisk Hage på ca. 8 000 personer. Tromsø Museum har permanente utstillinger i fagene geologi, botanikk, zoologi, arkeologi, samisk etnografi og nyere kulturhistorie, samt flere temporære utstillinger. Museet driver aktiv innsats for å gjøre de naturhistoriske og kulturhistoriske vitenskapelige samlingene tilgjengelige i elektronisk form. Universitetsbiblioteket har i 1998 fortsatt arbeidet med kultur- og forskningsformidling.
Endring i tallet på studieplasser i 1999
Det ble i statsbudsjettet for 1999 fremmet forslag om og vedtatt en reduksjon i tallet på studieplasser ved universitetene på til sammen 500 studieplasser, hvorav 21 studieplasser ved Universitetet i Tromsø, fordelt med elleve på historisk-filosofisk fakultet og ti ved samfunnsvitenskapelig fakultet.
Det ble i statsbudsjettet for 1999 opprettet seks studieplasser i medisin for å videreføre økt opptak og ytterligere ni studieplasser for å øke opptaket. Videre ble det opprettet sju studieplasser for å videreføre økt opptak i farmasi. En ytterligere økning er knyttet til bygningsmessige forutsetninger som ikke er avklart ennå.
Resultatmål for 2000
Departementet registrerer at Universitetet i Tromsø har problemer med rekrutteringen. For å bedre overensstemmelsen mellom faktisk antall studenter og fastsatt måltall må universitetet fortsatt legge vekt på tiltak for å øke rekrutteringen.
Universitetet i Tromsø må arbeide for å framheve sine særegenheter og fortrinn, bl.a. som et ledd i rekruttering av nye studenter, slik at måltallet kan oppnås.
Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på samme nivå høsten 2000 som høsten 1999, og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.
Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere. Universitetet skal medvirke i det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere, jf. St.meld. nr. 23 (1997-98) og Innst. S. nr. 228 (1997-98).
Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdelingen mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.
Universitetet i Tromsø må satse på tiltak for å rekruttere vitenskapelig personell og beholde tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger innenfor særlig konkurranseutsatte områder. Universitetet må arbeide på flere fronter, og departementet vil vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle fra myndighetenes side, bl.a. ytterligere satsing og mer målrettet bruk av rekrutteringsstillinger og økt bruk av bistillinger. Universitetet må også vurdere om de mulighetene som lønnssystemet gir, utnyttes godt nok.
Universitetet må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Institusjonen må ta sikte på et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.
Nord-Norge er et foregangsområde når det gjelder å utnytte IKT innenfor helse- og sosialsektoren. I St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille er IKT og medisin og helse særlig prioriterte områder. Universitetet i Tromsø bør derfor videreutvikle satsingen på telemedisin.
Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000. Departementet vil understreke den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høgre utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetet har videre en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen, se Regjeringens handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall registrerte studenter 1)>
Måltall registerte studenter | ||
1999 | 2000 | |
| Det medisinske fakultet | 1 044 | 1 066 |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (441) | (456) |
| (herav farmasi) | (114) | (121) |
| Norges fiskerihøgskole | 547 | 547 |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 862 | 813 |
| Det humanistiske fakultet | 663 | 625 |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2)> | 1 987 | 1 874 |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (116) | (116) |
| Det juridiske fakultet | 450 | 450 |
| Examen philosophicum | 650 | 650 |
| Annet | 545 | 545 |
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (120) | (120) |
| Sum | 6 748 | 6 570 |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr.
1 (1998-99).
2) Ex. phil.-studenter er registrert under Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i
en egen kategori.
Departementet angir følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall kandidater 1)>
Måltall kandidater 1999 | Måltall kandidater 2000 | ||||||
Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| Lavere grad | Hovedfag/
| Doktor-
| ||
| Det medisinske fakultet | 320 | 117 | 20 | 320 | 117 | 20 | |
| (herav profesjonsstudium medisin) | (70) | (70) | |||||
| (herav farmasi) | (20) | (20) | |||||
| Norges fiskerihøgskole | 200 | 60 | 5 | 200 | 60 | 5 | |
| Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | 500 | 57 | 25 | 500 | 57 | 25 | |
| Det humanistiske fakultet | 440 | 25 | 5 | 440 | 25 | 5 | |
| Det samfunnsvitenskapelige
2)>
fakultet | 880 | 85 | 85 | 880 | 85 | 85 | |
| (herav profesjonsstudium psykologi) | (20) | (20) | (20) | (20) | |||
| Det juridiske fakultet | 90 | 61 | 61 | 90 | 61 | 61 | |
| Examen philosophicum | 300 | 300 | |||||
| Annet | 290 | 290 | |||||
| (herav praktisk-pedagogisk utdanning) | (100) | (100) | |||||
| Sum | 3 020 | 405 | 61 | 3 020 | 405 | 61 | |
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr
1 (1998-99).
2) Ex. phil.-studenter er registrert under Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i
en egen kategori.
Budsjettforslag for 2000
For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjon i søkning til høgre utdanning foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.
Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.
Universitetet i Tromsøs andel av reduksjonen er derfor begrenset til 200 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SV- og MT-fakultetene med henholdsvis 38, 113 og 49 studieplasser.
I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.
Budsjettforslaget omfatter midler til videreføring av det økte opptaket innenfor medisin og farmasi.
Det foreslås en bevilgning til teorifagbygget i Breivika på 100 mill. kroner i 2000, se omtale under kap. 1580 i Arbeids- og administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vektttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3263 postene 02, 11 og 82, se forslag til vedtak II nr 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsmidler i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.
Det er budsjettert med større inntekter av oppdrag enn det er gitt utgiftsbevilgning til under post 21. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3263 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid.
Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres
Posten gjelder kjøp av eiendommer til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3263 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3263 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.
Post 61 Refusjon for bruk av sykehus
Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.
Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Tromsø brukte Regionsykehuset i Tromsø og Åsgård sykehus til utdanning av leger.
Kap. 3263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)
Kap. 3263 Universitetet i Tromsø fordelt på poster | ||||||
(i 1 000 kr) | ||||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
| ||
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 144 470 | 137 400 | 137 400 | ||
| 02 | Salgsinntekter mv. | 31 674 | 24 025 | 24 698 | ||
| 03 | Diverse inntekter | 16 | 0 | 0 | ||
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 0 | 16 | 16 | ||
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 2 819 | 0 | 0 | ||
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 4 906 | 0 | 0 | ||
| 17 | Refusjon lærlinger | 139 | 0 | 0 | ||
| 49 | Salg av eiendom | 2 295 | 10 | 10 | ||
| 81 | Renter av innskudd i borettslag | 436 | 423 | 423 | ||
| 82 | Refusjon fra Sosial- og helsedepartementet | 5 055 | 0 | 0 | ||
| Sum kap. 3263 | 191 810 | 161 874 | 162 547 | |||
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Post 82 gjelder refusjon fra Sosial- og helsedepartementet til Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri.
Kap. 264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)
Kapitlet finansierer drift av Norges handelshøgskole.
Kap. 264 Norges handelshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 154 677 | 137 650 | 155 442 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 389 | 10 918 | 10 918 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 999 | 12 736 | 12 959 |
| Sum kap. 264 | 180 065 | 161 304 | 179 319 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post-doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 01 med 2 mill. kroner, se parallell økning av inntektspost 02 under kap. 3264.
Resultatrapport for 1998-99
Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene ved høgskolen framgår av følgende tabell:
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall
| Registrerte studenter1) |
| Siviløkonomstudiet | 489 | 1940 | 1983 |
| Høyere avdeling-studium | 40 | 210 | 129 |
| Høyere revisor-studium | 143 | 210 | 448 |
| Master of International Business | 13 | 60 | 108 |
| Doktorgrad | 15 | 45 | 26 |
| Prakt. ped. utd., ettårige studier i språk | 85 | 120 | 88 |
| Sum | 785 | 2 585 | 2 7822) |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
2) I tillegg er det registrert 32 personer uten studierett.
Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998 er 879, dvs. 32
pst., kvinner.
I 1998 ble måltallet for totalt antall registrerte studenter ved Norges handelshøgskole (NHH) overoppfylt med 197 studenter. På siviløkonomstudiet var antall registrerte studenter 43 høyere enn måltallet. På praktisk-pedagogisk utdanning er rekrutteringen svak. Dette skyldes både at nedgangen i søkningen til økonomisk-/administrative fag i videregående opplæring gir færre muligheter for stillinger, og det gode arbeidsmarkedet for siviløkonomer. Norges handelshøgskole har det nasjonale ansvaret for translatøreksamen. To personer oppnådde bestått samlet translatøreksamen i 1998, tre færre enn året før. Bevilling som statsautorisert translatør gis av departementet på grunnlag av translatøreksamen ved NHH. I 1999 er det innført ny ordning ved at kandidatene kan oppnå enveis autorisasjon, fra norsk til fremmedspråk eller fra fremmedspråk til norsk, i tillegg til toveis autorisasjon. Det er vedtatt å innføre krav til forutdanning for oppmelding til translatøreksamen.
I 1998 fikk Norges handelshøgskole fastsatt to nye hovedfagsgrader, cand.merc. og cand.oecon., som vil erstatte høyere avdelings eksamen.
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Siviløkonom | 400 | 359 |
| Høyere avdeling-studium | 45 | 13 |
| Høyere revisor-studium | 100 | 95 |
| Master of International Business | 15 | 11 |
| Dr.oecon. | 12 | 19 |
| Prakt. ped. utdanning og ettårige studier i språk | 65 | 522) |
| Sum | 637 | 548 |
1) Kilde: DBH.
2) Inkluderer seks kandidater på praktisk-pedagogisk
utdanning og 46 kandidater på ettårige språkstudier.
Måltallet for kandidater ved alle høyere avdelingsstudier ble ikke oppfylt i 1998. Dette har sin primære årsak i lav søkning til studiet, grunnet det gode arbeidsmarkedet for siviløkonomer.
Andelen kvinner blant høgskolens studenter var i 1998 om lag 32 pst. Dette er fremdeles lavt, og høgskolen har i 1998 satt i gang en kampanje for å øke andelen kvinner.
Det ble avlagt i alt 19 doktorgrader ved høgskolen i 1998. Dette er sju mer enn måltallet. Blant doktorgradskandidatene var det én kvinne.
Integrasjonen av etter- og videreutdanningsaktivitetene har vært vellykket. Aktiviteten er høy ved at man både har maktet å videreføre de etablerte studietilbudene og sette i gang nye. Det er inngått samarbeidsavtaler om etter- og videreutdanning med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1997 og 1998
| Norges handelshøgskole | Vitenskapelige publikasjoner | |
1997 | 19981) | |
| Internasjonale fagtidsskrifter | 59 | 52 |
| Nasjonale fagtidsskrifter | 44 | 37 |
| Bidrag i interne forsknings- og notatserier | 98 | 126 |
| Lærebøker | 23 | |
| Kapitler i faglige bøker/lærebøker | 25 | 35 |
| Sum | 226 | 273 |
1) I tillegg kommer 54 vitenskapelige arbeider presentert på nasjonale fagkonferanser.
Norges handelshøgskole har en omfattende forskningsinnsats.
Norges handelshøgskole deltar i det globale nettverket PIM (Program in International Management), som foruten europeiske institusjoner består av en rekke anerkjente universiteter i Australia og Nord- og Sør-Amerika, og CEMS (Community of European Management Schools).
Det foregår omfattende studentutveksling, bl.a. gjennom NORDPLUS- og SOKRATES-programmene. Norges handelshøgskole har nedfelt i sitt strategidokument for perioden 1997-2002 at 50 pst. av studentene skal delta i studentutveksling. Totalt har høgskolen ca. 70 samarbeidende læresteder i utlandet.
Eksternt finansiert virksomhet som blir regnskapsført over Statsregnskapet, utgjorde om lag 11,5 mill. kroner i 1998.
Resultatmål for 2000
Innenfor Norgesnettet har Norges handelshøgskole et nasjonalt ansvar for høgre økonomisk-administrativ utdanning, særlig grunnforskning og forskerutdanning.
Departementet forutsetter at høgskolen fortsatt tilpasser opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Dessuten må høgskolen prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen på høyere avdeling.
Høgskolen bør fortsatt arbeide systematisk for å rekruttere flere kvinner til sine studier, spesielt til høyere avdeling og doktorgradsstudiet.
Det er viktig at institusjonen fortsatt legger stor vekt på studentutveksling og annet internasjonalt samarbeid.
Det faglige samarbeidet mellom Norges handelshøgskole, universiteter, statlige høgskoler og andre, blant annet om professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.
Departementet forutsetter at høgskolen opprettholder nivået på den oppdragsvirksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.
Høgskolen må legge vekt på å videreutvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Departementet angir følgende måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater
| Studium | Måltall registrerte studenter | Måltall kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Siviløkonom | 1 940 | 1 940 | 400 | 400 |
| Høyere avdeling-studium | 210 | 210 | 45 | 45 |
| Høyere revisor-studium | 210 | 210 | 100 | 100 |
| Master of International Business | 60 | 60 | 15 | 15 |
| Doktorgrad | 45 | 45 | 12 | 12 |
| Prakt. ped. utdanning og ettårige studier i språk | 120 | 120 | 65 | 65 |
| Sum | 2 585 | 2 585 | 637 | 637 |
Budsjettforslag for 2000
Departementet har ved fordeling av budsjettrammen lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt vekt på at virksomheten skal ha god kvalitet.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3264 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3264 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3264 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.
Kap. 3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)
Kap. 3264 Norges handelshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 11 513 | 12 000 | 12 000 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 8 433 | 5 240 | 7 387 |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 15 121 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 699 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3264 | 35 766 | 17 240 | 19 387 | |
I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:
- Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 02 med 2 mill. kroner, se parallell økning av utgiftspost 01 under kap. 264.
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
Kapitlet finansierer drift av Arkitekthøgskolen i Oslo.
Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 36 158 | 37 687 | 38 988 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 529 | 2 978 | 4 478 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 837 | 1 437 | 1 462 |
| Sum kap. 265 | 41 524 | 42 102 | 44 928 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 21 med 1,5 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3265.
Resultatrapport for 1998-99
Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene ved høgskolen framgår av følgende tabell:
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall studenter | Registrerte studenter1) |
| Sivilarkitektstudiet | 36 | 235 | 247 |
| Sivilindustridesignstudiet | 12 | 60 | 62 |
| Doktorgrad | 0 2)> | 30 | 43 |
| Sum | 48 | 325 | 352 3>) |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998. I tillegg
kommer 25 Master of Arts-studenter.
2) Det tas opp doktorgradsstudenter annethvert år.
3) Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998,
inkludert 25 Master of Arts-studenter, var 179 kvinner, dvs. 47,5
pst.
Måltallet for antall registrerte sivilarkitektstudenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo ble nådd i 1998. Arkitekthøgskolen har et høyt antall doktorgradsstudenter, men har en lav gjennomføringsgrad, se omtale nedenfor.
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium/Grad | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Sivilarkitekt | 41 | 41 |
| Sivilindustridesigner | 12 | 6 |
| Doktorgrad | 6 | 2 |
| Sum | 59 | 49 |
1) I tillegg kommer 12 Master of Arts-kandidater.
Det ble uteksaminert 41 sivilarkitektkandidater i 1998, mot 44 i 1997. På industridesignstudiet var antallet uteksaminerte kandidater fortsatt bare halvparten av måltallet. Det er gjennomført en evaluering av grunnundervisningen med henblikk på å sette i verk tiltak som kan styrke denne. Det er fastsatt at gradstittel for kandidater i industridesign skal være sivilindustridesigner. To doktorgrader ble avlagt i 1998. Departementet forutsetter at høgskolen setter i verk tiltak for å nå det fastsatte kandidatmåltall også for doktorgrader. I de siste tre årene har kun fire studenter fullført sine doktorgrader ved institusjonen, noe departementet vurderer som utilfredsstillende. Arkitekthøgskolen forventer seks doktorander i løpet av 1999.
Arkitekthøgskolen har samarbeidsavtaler med Universitetet i Oslo og Norges landbrukshøgskole om doktorgradsutdanning. Det er også et samarbeid med flere statlige høgskoler om doktorgradsutdanning.
Høgskolen har lagt stor vekt på internasjonalisering og deltar i SOKRATES, NORDPLUS og LEONARDO DA VINCI.
Den eksternt finansierte oppdragsvirksomheten som blir regnskapsført i statsregnskapet, hadde et volum på om lag 5,4 mill. kroner i 1998 mot om lag 3,3 mill. kroner i 1997. Dette representerer en økning på om lag 64 pst., noe departementet vurderer som positivt.
Resultatmål for 2000
Det er et mål at gjennomføringsprosenten på sivilarkitektstudiet fremdeles kan holdes på et høyt nivå. Det forventes at gjennomstrømningen for industridesign og doktorgradsstudenter bedres.
Høgskolen bør opprettholde et høyt nivå på den eksternt finansierte virksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.
Det er viktig at høgskolen tar sikte på et høyt aktivitetsnivå i internasjonalt samarbeid.
Høgskolen må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater
| Studium | Måltall registrerte studenter | Måltall kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Sivilarkitekt | 235 | 235 | 41 | 41 |
| Industridesign | 60 | 60 | 12 | 12 |
| Doktorgrad | 30 | 30 | 6 | 6 |
| Sum | 325 | 325 | 59 | 59 |
Budsjettforslag for 2000
Ved fordeling av budsjettrammen er det lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomheten skal ha god kvalitet. Kapasiteten på industridesign vil bli vurdert i forbindelse med nye lokaler for Arkitekthøgskolen. Kapasiteten vil bli sett i sammenheng med kapasiteten ved NTNU.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3265 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3265 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3265 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.
Kap. 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
Kap. 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 5 383 | 3 000 | 4 500 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 132 | 157 | 161 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 3 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 19 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 9 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3265 | 5 546 | 3 157 | 4 661 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endring:
- Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 01 med 1,5 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspost 21 under kap. 265.
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Kap. 268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)
Kapitlet finansierer drift av Norges idrettshøgskole.
Kap. 268 Norges idrettshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 70 731 | 71 815 | 77 354 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 450 | 3 908 | 4 908 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 962 | 5 823 | 4 925 |
| Sum kap. 268 | 79 143 | 81 546 | 87 187 | |
I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 21 med 1 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3268.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 1 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 268 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.
Resultatrapport for 1998-99
Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene framgår av følgende tabell:
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall studenter | Registrerte studenter1) |
| Lavere grad | 459 | 475 | 497 |
| Hovedfag | 69 | 140 | 182 |
| Doktorgrad | 5 | 15 | 28 |
| Sum | 533 | 630 | 7072
|
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstesemesteret 1998.
2) I tillegg er det registrert 18 personer uten studierett.
Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998 var 312 kvinner,
dvs. 43 pst.
Måltallene for studenter er oppfylt. Antall registrerte studenter er også økt i forhold til 1997. Selv om søkningen til skolen fortsatt er god, er det en nedadgående trend, og søkningen til faglærerstudiet og hovedfag er bekymringsfull.
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Lavere grad | 330 | 3502) |
| Hovedfag | 40 | 35 |
| Doktorgrad | 3 | 5 |
| Sum | 373 | 390 |
1) Kilde: DBH.
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad.
I tillegg kommer 14 årseksamener av personer uten studierett. NIH
uteksaminerte 58 faglærere i kroppsøving og 41
cand.mag.-kandidater.
Måltallet for uteksaminerte kandidater er oppfylt. Det ble i 1998 avlagt fem doktorgrader mot fire avlagte doktorgrader i 1997.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1996–98
| Norges idrettshøgskole | Vitenskapelige publikasjoner | ||
1996 | 1997 | 1998 | |
| Artikler i vitenskapelige tidsskrifter | 13 | 34 | 32 |
| Faglige bøker/lærebøker | 2 | 4 | 13 |
| Kapitler i faglige bøker og lærerbøker | 7 | 7 | 18 |
| Sum | 22 1)> | 45 2)> | 63 3)> |
1) I tillegg har stipendiater og andre med
tilknytning til institusjonen produsert åtte vitenskapelige
publikasjoner.
2) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til
institusjonen produsert totalt ni vitenskapelige publikasjoner.
3) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til
institusjonen produsert totalt 16 vitenskapelige publikasjoner.
I 1998 har Norges idrettshøgskole fått rett til å tildele graden cand.scient.
Norges idrettshøgskole deltar i SOKRATES-ERASMUS-programmet og i NORDPLUS-samarbeidet. Samarbeidsprosjektet med Universitetet i Dar-es-Salaam fortsetter, bl.a. ved at tanzanianske studenter følger hovedfagsundervisningen ved NIH.
Den eksternt finansierte virksomheten som blir regnskapsført i statsregnskapet, hadde i 1998 et samlet volum på om lag 5,1 mill. kroner, mot 4,2 mill. kroner i 1997. Økningen skyldes i hovedsak midler som er tildelt fra Norges forskningsråd over forskningsprogrammet "Idrett, samfunn og frivillig organisering". Annen oppdragsvirksomhet var på om lag samme nivå som i 1997.
Resultatmål for 2000
Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater på lavere grads nivå er positiv, og det er viktig at arbeidet med gjennomstrømningen på lavere grads nivå fortsetter også i 2000.
Med nasjonalt ansvar for høgre idrettsfaglig utdanning må høgskolen arbeide aktivt med å videreutvikle samarbeidet med andre institusjoner som har høgre utdanningstilbud innenfor idrettsfag. Det er viktig at høgskolen legger forholdene til rette for at studenter og forskere deltar i internasjonale samarbeidsprogrammer.
Høgskolen må søke å videreføre den positive utviklingen innenfor forskningsaktivitet og publisering.
Høgskolen må legge ytterligere vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater
| Studium | Måltall registrerte studenter | Måltall kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Lavere grad | 475 | 475 | 330 | 330 |
| Hovedfag | 140 | 140 | 40 | 40 |
| Doktorgrad | 15 | 15 | 3 | 3 |
| Sum | 630 | 630 | 373 | 373 |
Budsjettforslag for 2000
Ved fordeling av budsjettrammen er det lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomheten skal ha god kvalitet.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3268 postene 02, 04 og 05, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3268 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3268 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.
Kap. 3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)
Kap. 3268 Norges idrettshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
01 | Inntekter ved oppdrag | 5 052 | 4 000 | 5 000 |
02 | Salgsinntekter mv. | 5 529 | 5 084 | 5 226 |
05 | Refusjon fra Forsvarsdepartementet | 2 163 | 2 217 | 2 279 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 434 | 0 | 0 |
17 | Refusjon lærlinger | 25 | 0 | 0 |
Sum kap. 3268 | 13 203 | 11 301 | 12 505 | |
I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:
- Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 01 på 1 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspost 21 under kap. 268.
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Post 05 gjelder refusjon for tjenester høgskolen yter Forsvarsdepartementet.
Kap. 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
Kapitlet finansierer drift av Norges musikkhøgskole.
Kap. 269 Norges musikkhøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 80 122 | 82 845 | 86 404 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 267 | 1 200 | 1 200 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 584 | 1 750 | 1 781 |
| Sum kap. 269 | 82 973 | 85 795 | 89 385 | |
I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
Resultatrapport for 1998-99
Norges musikkhøgskole gir undervisningstilbud innenfor utøvende musikk, musikkteori, komposisjon og pedagogikk.
Studenttallet innenfor de ulike studietilbudene ved Norges musikkhøgskole framgår av følgende tabell:
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall studenter1) | Registrerte studenter2) |
| Kandidatstudiet | 106 | 264 | |
| Hovedfags-/diplomstudiet | 33 | 63 | |
| Praktisk-pedagogisk utdanning | 10 | 10 | |
| Faglærerstudiet | 0 | 34 | |
| Videreutdanning | 60 | 77 | |
| Sum | 209 | 465 | 4483) |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Fordelingen av måltall studenter avhenger av søkningen til
de ulike studiene.
2) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
3) I tillegg er det registrert 16 hospitanter. Av totalt
antall registrerte studenter høsten 1998 var 225 kvinner, dvs. 48,5
pst.
Musikkhøgskolen har en mindre underoppfyllelse av måltallet for antall registrerte studenter.
Kandidattallet innenfor de ulike studietilbudene ved Norges musikkhøgskole i 1998 framgår av følgende tabell:
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Kandidateksamen | 53 | 45 |
| Hovedfags-/diplomstudiet | 40 | 32 |
| Praktisk-pedagogisk utdanning | 10 | 9 |
| Faglærereksamen | 31 | 18 |
| Videreutdanninger | 40 | 73 |
| Sum | 174 | 177 |
1) Kilde: DBH.
Måltallet for totalt antall kandidater er oppfylt. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom de ulike studiene når det gjelder oppfylling av måltall.
Norges musikkhøgskole fikk rett til å tildele doktorgraden høsten 1998 og arbeider med å etablere egne doktorgradsstudier. Høgskolens stipendiater har fram til nå fulgt doktorgradsprogrammer ved andre institusjoner i inn- og utland.
Et viktig ledd i samorganiseringsprosessen med Østlandets musikkonservatorium har vært å harmonisere studietilbudene. De treårige faglærerstudiene ved det tidligere konservatoriet er nå erstattet med tilsvarende fireårige kandidatstudier. Fra og med høsten 1998 er det ikke tatt opp studenter til faglærerstudiene. Det har i 1998 vært arbeidet videre med en mer langsiktig og gjennomgripende gjennomgang av studiestrukturen. Styret tar sikte på å sette i verk den nye studiestrukturen fra studentopptaket i år 2000.
Norges musikkhøgskole har i 1998 innledet et samarbeid med Høgskolen i Tromsø om hovedfagsstudium i musikkpedagogikk. Tilbudet gis innenfor de økonomiske rammene til Høgskolen i Tromsø, og studenttall rapporteres derfra. Norges musikkhøgskole samarbeider internasjonalt gjennom flere organer, bl.a. International Society for Music Education og Den europeiske konservatorieunion. Høgskolen har fra 1998 deltatt i NICA (Network for International Cooperation in the Arts). Høgskolen har også utveksling av lærere og studenter gjennom utvekslingsordningene NORDPLUS og ERASMUS. 13 lærere og 15 studenter var tilknyttet disse ordningene i 1998, mens høgskolen mottok 15 studenter gjennom de samme programmene.
Departementet nedsatte i 1998 en arbeidsgruppe som skulle foreta en helhetlig analyse av utdanningsløpet for musikkutdanning. Arbeidsgruppens utredning er høsten 1999 sendt på høring. Departementet vil senere ta stilling til spørsmålet om hvordan arbeidsgruppens forslag skal følges opp.
Den eksternt finansierte virksomheten som blir regnskapsført i statsregnskapet, hadde i 1998 et volum på 1,3 mill. kroner, om lag det samme nivå som i 1997.
Resultatmål for 2000
Norges musikkhøgskole har nasjonalt ansvar for å gi utdanning på høgre nivå innenfor skapende og utøvende musikk og musikkpedagogikk. Høgskolen må legge vekt på å utvikle doktorgradsstudier med høy kvalitet.
Departementet forutsetter at opptakstallene ved høgskolen tilpasses slik at det totale studentmåltallet kan opprettholdes.
Høgskolen bør videreutvikle et studiemiljø med god kontakt mellom ulike lærere og mellom studenter og lærere. Det må fortsatt legges vekt på fellesfag og -aktiviteter.
Det er viktig at høgskolen legger forholdene godt til rette for at flere studenter og forskere deltar i internasjonale programmer.
Høgskolen må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Departementet forutsetter at høgskolen opprettholder nivået på den oppdragsvirksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater
| Studium | Måltall registrerte studenter1) | Måltall kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Kandidatstudiet | 53 | 53 | ||
| Hovedfags-/diplomstudiet | 40 | 40 | ||
| Prakt. ped. utdanning | 10 | 10 | ||
| Faglærerstudiet | 31 | 31 | ||
| Videreutdanning | 40 | 40 | ||
| Sum | 465 | 465 | 174 | 174 |
1) Fordelingen av måltallet for antall studenter avhenger av søkningen til de ulike studiene.
Budsjettforslag for 2000
Ved fordeling av budsjettrammen er det lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomheten skal ha god kvalitet.
Det er lagt inn midler for videre arbeid med faglig og organisatorisk integrering av tidligere Østlandets musikkonservatorium.
Bygg og lokaler
Det vises til omtale av samlokaliseringen av Norges musikkhøgskole i St.prp. nr. 65 (1997-98). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet avsatte i budsjettforslaget for 1998 25 mill. kroner til første delsum i forbindelse med eventuell statlig overtakelse av Gydas vei 4 (MF-bygget). Overtakelsen er tenkt å inngå som et ledd i arbeidet med å samlokalisere Norges musikkhøgskole. Et alternativ til den tidligere skisserte løsningen der staten overtar MF-bygget og bygger dette om til musikkformål mot at det bygges et nytt bygg for Menighetsfakultetet, er at det bygges tilleggsarealer for NMH på en tomt i nærheten. En slik løsning vil eventuelt innebære at Menighetsfakultetet kan fortsette virksomheten i sitt nåværende bygg. Arbeidet med å skaffe nødvendige tomtearealer i området er ennå ikke sluttført. Departementet vil fortsette dialogen med de berørte institusjonene, og samarbeider med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg for å finne en tilfredsstillende løsning på samlokaliseringsbehovet.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3269 postene 02 og 06, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3269 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene.
Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3269 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Forslaget gjelder i hovedsak innkjøp av musikkinstrumenter.
Kap. 3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
Kap. 3269 Norges musikkhøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 1 282 | 1 200 | 1 200 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 173 | 275 | 283 |
| 06 | Inntekter ved konserter og tjenester | 577 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 159 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3269 | 2 191 | 1 475 | 1 483 | |
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
Kapitlet omfatter:
- tiltak for norske studenter i utlandet
- student- og elevrabatt ved lengre reiser, bl.a. med NSB
- tilskudd til velferdsarbeid, bl.a. driftstilskudd til studentsamskipnadene
- tilskudd til studentbarnehageplasser
- tilskudd til bygging av studentboliger
Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 70 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | 0 | 0 | 72 606 |
| 71 | Tilrettelegging av studier i utlandet | 0 | 0 | 7 485 |
| 73 | Tilskudd til studentbarnehager | 0 | 0 | 69 275 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 0 | 0 | 51 816 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 0 | 0 | 82 571 |
| Sum kap. 270 | 0 | 0 | 283 753 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endring:
- Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter overføres til kategori 07.60 Høgre utdanning. Kapittel 291 er endret til kapittel 270.
Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning
Bevilgningen gjelder moderasjon ved lengre reiser for elever og studenter som bruker Norges Statsbaner, Hurtigruta og Nord-Norge-Bussen. Avtalen med NSB er reforhandlet, jf. St.prp. nr. 63 (1996-97).
Formålet med tilskuddsordningen er å sørge for rabatterte priser på lengre reiser for elever og studenter.
Avtalefestet tilskudd til NSB BA utgjorde for 1998 59,5 mill. kroner. Av dette ble 54,4 mill. kroner utbetalt i 1998 og det resterende i 1999. Selskapene Troms Fylkes Dampskibsselskap A/S og Nord-Norge-Bussen fikk tilskudd som en andel av vanlig billettpris per reisende student eller elev. Totalt ble det utbetalt 62,8 mill. kroner i 1998.
Post 71 Tilrettelegging av studier i utlandet
De norske studiesentrene i utlandet skal legge til rette for at nordmenn skal kunne studere i utlandet, og må ses i sammenheng med andre tiltak for studier i utlandet som omtalt i St.meld. nr. 19 (1996-97) og Innst. S. nr. 295 (1996-97). Blant annet gis det ved studiesentrene tilbud om språkkurs som studenter i utlandet kan få støtte til gjennom Statens lånekasse for utdanning. Stipend som tildeles gjennom Fulbright-programmet, skal legge til rette for studier ved universiteter i USA på master- og doktorgradsnivå.
Tilskuddsordningen skal sikre driften ved studiesentre i utlandet som gir kurs- og velferdstilbud til utenlandsstuderende. I tillegg gis det midler til et samarbeidsprogram med USA for at det skal kunne gis stipend til særlig kvalifiserte som ønsker opphold ved utdanningsinstitusjoner i USA.
I 1998 ble det tildelt 7 mill. kroner fordelt på studiesentre i York, Kiel, Caen og til Norges Hus i Paris.
For år 2000 foreslår departementet en videreføring av bevilgningsnivået for 1999.
Post 73 Tilskudd til studentbarnehager
Studentbarnehagene mottar også tilskudd fra Barne- og familiedepartementet på lik linje med andre barnehager. Studentbarnehagene skal legge til rette for bedre studiekvalitet for studenter med barn og gi muligheter for normal studieprogresjon, og de skal være et supplement til tilbudet i kommunal og privat sektor for øvrig.
I 1998 ble det utbetalt tilskudd til i alt 2 343 barnehageplasser. I 1999 er tilskuddssatsene kr 40 140 per plass for barn under tre år og kr 18 690 for barn over tre år. Alle studentsamskipnadene med ett unntak har etablert studentbarnehager.
Departementet foreslår å opprettholde tilskuddet til ca. 2 350 studentbarnehageplasser også i år 2000.
Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid
Studentsamskipnadenes velferdsarbeid for studenter skal supplere samfunnets generelle velferdstilbud. Det skal være en integrert del av det helhetlige læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonene. Formålet med tilskuddsordningen er å legge grunnlag for studentvelferd ved utdanningsinstitusjonene og arbeid for studenters og elevers interesser.
Samlet ble det utbetalt 47,1 mill. kroner i 1998. I 1998 ble det ikke tildelt tilskudd til sosial-faglig rådgivningstjeneste. Denne prøveordningen ble evaluert av Norsk institutt for by- og regionsforskning, NIBR. 37,2 mill. kroner gikk til 26 studentsamskipnader med om lag 170 000 medlemmer. I tillegg mottok landsomfattende interesseorganisasjoner for studenter og elever 3,5 mill. kroner. Grunntilskuddet til studenthelsetjeneste utgjorde om lag 6 mill. kroner.
For år 2000 foreslår departementet en videreføring av bevilgningsnivået for 1999.
Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres
Reglene for finansiering av studentboliger ble endret fra og med budsjetterminen 1999 i samsvar med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99).
Tilskuddet utgjør etter dette 60 pst. av forhåndsgodkjente byggekostnader. Tilskuddsordningen skal sikre at det bygges studentboliger, og den skal bidra til en forutsigbar og rimelig boligsituasjon for studenter.
Ved utgangen av 1998 disponerte studentsamskipnadene om lag 25 500 hybelenheter. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig dekningsgrad på 14,5 pst. I 1999 ga departementet tilsagn om støtte til 514 nye hybelenheter fordelt på følgende studentsamskipnader: Oslo, Trondheim, Telemark, Agder, Østfold, Nesna og Finnmark. Studentsamskipnadene hadde ved utgangen av 1998 334 urealiserte tilsagn, hvorav hovedtyngden av tilsagnene lå i pressområder. Som et ledd i ønsket om å realisere flere studentboliger vedtok departementet for budsjetterminen 1999 at tilsagn som er gitt, men ikke realisert og godkjent av departementet, skal kompenseres med kr 40 000 per hybelenhet. Dette leder til at tilskuddet vil utgjøre kr 200 000 per hybelenhet.
Departementet forslår for 2000 en bevilgning på om lag 82,5 mill. kroner og ramme for nye tilsagn på 81,5 mill. kroner. Dersom gjennomsnittlige byggekostnader per hybelenhet tilsvarer gjennomsnittskostnadene i 1998, gir dette rom for om lag 450 nye studentboligenheter i 2000. Samskipnadsrådet, samarbeidsorganet for studentsamskipnader i Norge, har etter oppdrag fra departementet gjennomført en utredning om framtidig behov for studentboliger. Som et ledd i arbeidet med en handlingsplan for studentboliger bad departementet Samskipnadsrådet blant annet om å utrede en geografisk prioritering av bygging av studentboliger i perioden fram til år 2005. Mangelen på studentboliger er spesielt stor i Oslo, og Samskipnadsrådet tilråder i sin rapport at dette området prioriteres i årene framover med hensyn til studentboligbygging. Den gjennomsnittlige dekningsgraden for studentboliger er på 14,5 pst., men de geografiske variasjonene er store. I henhold til utredningen bør dekningsgraden være høyere ved læringsinstitusjoner lokalisert utenfor tettbygde strøk. I 1999 var antall hybelenheter tilpasset funksjonshemmede 204. Bygging av studentboliger tilpasset funksjonshemmede medfører økte kostnader sammenliknet med ordinære hybelenheter, og departementet vil vurdere tilskuddsordningen nærmere i lys av dette. Departementet vil blant annet med utgangspunkt i samskipnadsrådets utredning arbeide videre med en handlingsplan, og i den forbindelse vil boliger for funksjonshemmede bli vurdert.
Ca. 1 mill. kroner blir benyttet til Rådgivende organ for studentboligbygging (ROS).
Tabell: Bevilgning, ramme og tilsagnsfullmakt for studentboliger i 1999-2000
| (i 1 000 kr) | |
| Tilsagnsfullmakt per 31. desember 1999 | 76 000 |
| Ramme for nye tilsagn i år 2000 | 81 571 |
| Bevilgning | 82 571 |
| Tilsagnsfullmakt per 31. desember 2000 | 76 000 |
Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 76 mill. kroner, se forslag til vedtak III nr. 9.
Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
Kapitlet finansierer:
- drift av Kunsthøgskolen i Oslo
- drift av Kunsthøgskolen i Bergen
Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 126 369 | 131 998 | 137 614 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 126 | 407 | 407 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 643 | 4 967 | 5 054 |
| Sum kap. 273 | 131 138 | 137 372 | 143 075 | |
Kapitlet omfatter to statlige kunstfaglige høgskoler lokalisert i Oslo og Bergen. Kunsthøgskolen i Oslo er inndelt i avdeling Statens kunstakademi, avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole, avdeling Statens balletthøgskole, avdeling Statens operahøgskole og avdeling Statens teaterhøgskole, samt Fellessekretariatet ved Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole. Kunsthøgskolen i Bergen ble fra vårsemesteret 1999 inndelt i Avdeling for design, Avdeling for spesialisert kunst og Avdeling kunstakademiet.
Resultatrapport for 1998-99
Kunsthøgskolen i Oslo har studier innenfor farge, tekstil, klær og kostymer, metall, keramikk, innredningsarkitektur og møbeldesign, visuell kommunikasjon, grafikk, maleri, skulptur, foto og elektroniske medier. Scenekunsthøgskolene utdanner skuespillere, sceneinstruktører, dansere, koreografer og pedagoger innenfor ballett, samt gir utdanning i operafag.
Kunsthøgskolen i Bergen gir undervisning innenfor fotografi, grafikk, keramikk, tekstil, visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbeldesign, samt todimensjonal og tredimensjonal kunst.
Tabell: Studenttall i 1998
| Institusjon/avdeling | Opptak1) | Måltall studenter | Registrerte studenter1) |
| Kunsthøgskolen i Oslo2) | |||
| Avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole | 124 | 265 | 314 |
| Avdeling Statens kunstakademi | 35 | 105 | 106 |
| Avdeling Statens teaterhøgskole | 10 | 30 | 33 |
| Avdeling Statens balletthøgskole | 13 | 40 | 46 |
| Avdeling Statens operahøgskole | 4 | 10 | 12 |
| Sum Kunsthøgskolen i Oslo | 186 | 450 | 511 |
| Kunsthøgskolen i Bergen | |||
| Avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design | 66 | 195 | 176 |
| Avdeling Vestlandets kunstakademi | 13 | 60 | 59 |
| Sum Kunsthøgskolen i Bergen | 79 | 255 | 235 |
| Total sum kunsthøgskoler | 265 3)> | 705 | 7464) |
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
Kvinneandelen var 73 pst. ved Kunsthøgskolen i Bergen og 63 pst.
ved Kunsthøgskolen i Oslo. Kilde registrerte studenter og opptak:
DBH.
2) I tillegg har skolen hospitanter.
3) Hvorav 88 opptatt til hovedfag.
4) Hvorav 179 registrert på hovedfag.
Søkningen til kunsthøgskolene er generelt god, men Kunsthøgskolen i Bergen har ikke tilstrekkelig søkning til å utnytte studiekapasiteten ved tekstilstudiet ved avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design. Kunsthøgskolen i Oslo har overoppfylt måltallet for studenter i 1998, noe som i stor grad har sammenheng med dårlig gjennomstrømning på hovedfagene ved avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole, og da særlig ved instituttene for farge, visuell kommunikasjon og keramikk. Kunsthøgskolen i Bergen har ikke oppfylt måltallet for studenter.
Tabell: Kandidattall i 1998
| Institusjon/avdeling | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater 1)> |
| Kunsthøgskolen i Oslo | ||
| Avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole | 124 | 101 |
| Avdeling Statens kunstakademi | 25 | 24 |
| Avdeling Statens teaterhøgskole | 9 | 9 |
| Avdeling Statens balletthøgskole | 15 | 11 |
| Avdeling Statens operahøgskole3) | 0 | 0 |
| Sum Kunsthøgskolen i Oslo | 173 | 145 |
| Kunsthøgskolen i Bergen | ||
| Avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design | 60 | 56 |
| Avdeling Vestlandets kunstakademi | 16 | 20 |
| Sum Kunsthøgskolen i Bergen | 76 | 76 |
| Total sum kunsthøgskoler | 249 | 2212) |
1) Kilde: DBH.
2) Hvorav 78 hovedfagskandidater.
3) Avdelingen hadde fram til 1996 kun opptak hvert tredje
år.
Kunsthøgskolen i Oslo har ikke nådd måltallet for kandidater i 1998. Avdelingene for kunsthåndverk gir hovedfag, og hovedfagskandidatene utgjorde 31 pst. av kandidatene ved Kunsthøgskolen i Oslo og 38 pst. ved Kunsthøgskolen i Bergen i 1998.
Både Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen deltar bl.a. i SOKRATES, NORDPLUS og LEONARDO.
Kunsthøgskolen i Oslo
Forsknings- og utviklingsarbeidet ved kunsthøgskolen har i 1998 i all hovedsak vært knyttet til forelesnings- og foredragsvirksomhet, utstillingsvirksomhet, samt utsmykningsoppdrag på bl.a. Gardermoen og Domus Theologica (Universitetet i Oslo). En internasjonal konferanse, "Fargen mellom kunst og vitenskap", med 460 deltakere fra 20 land, er blitt arrangert ved avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Det er i 1998 arrangert utstillinger av avgangsstudentenes arbeider, scenekunsthøgskolene har hatt visninger, og avdeling Statens balletthøgskole har bidratt til å gjennomføre "Sommerteateret i Frognerparken".
Kunsthøgskolen i Bergen
De faglig tilsatte ved Avdeling kunstakademiet, samt professorene ved Avdeling for design og Avdeling for spesialisert kunst, har arbeidsatelier på institusjonen. For å legge til rette for forsknings- og utviklingsarbeid ved institusjonen har kunsthøgskolen nedsatt et utvalg som skal vurdere arbeidsvilkår og arbeidstidsbestemmelser for de faglig tilsatte. Kunsthøgskolen har også inngått en intensjonsavtale med Universitetet i Bergen om et samarbeid innenfor dr.art.-programmet ved Det historisk-filosofiske fakultet (Universitetet i Bergen).
Kunsthøgskolen arrangerte i 1998 utstillingen EXIT for avgangsstudentene ved tidligere avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design og utstillingen INSTITUSJON for avgangsstudentene ved tidligere avdeling Vestlandets kunstakademi. Arbeider utført av studenter, lærere og gjestekunstnere presenteres i Galleri Ekko, og høgskolen utgir det kunstteoretiske tidsskriftet Uten tittel.
Resultatmål for 2000
Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater
| Institusjon/Avdeling | Måltall studenter | Måltall kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Kunsthøgskolen i Oslo1) | ||||
| Avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole | 265 | 265 | 124 | 124 |
| Avdeling Statens kunstakademi | 105 | 105 | 25 | 25 |
| Avdeling Statens teaterhøgskole | 30 | 30 | 10 | 10 |
| Avdeling Statens balletthøgskole | 40 | 40 | 15 | 15 |
| Avdeling Statens operahøgskole2) | 12 | 12 | 4 | 4 |
| Sum Kunsthøgskolen i Oslo | 452 | 452 | 178 | 178 |
| Kunsthøgskolen i Bergen3) | ||||
| Avdeling for design | 95 | 95 | 34 | 35 |
| Avdeling for spesialisert kunst | 100 | 100 | 36 | 37 |
| Avdeling kunstakademiet | 60 | 60 | 15 | 15 |
| Sum Kunsthøgskolen i Bergen | 255 | 255 | 85 | 87 |
| Total sum kunsthøgskoler | 707 | 707 | 263 | 265 |
1) I tillegg har skolen hospitanter.
2) Skolen gikk høsten 1996 over fra å ta opp ti studenter
hvert tredje år til å ta opp fire studenter årlig. Måltallet for
1999 er justert i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
3) Kunsthøgskolen i Bergen gikk fra vårsemesteret 1999 over
til ny avdelingsstruktur.
Studentgjennomstrømningen på hovedfag ved Kunsthøgskolen i Oslo må bedres. Det legges til grunn at Kunsthøgskolen i Oslo vil uteksaminere 188 kandidater i 2000, mens Kunsthøgskolen i Bergen vil uteksaminere 82 kandidater.
Kunsthøgskolenes mål er å være i front på sine fagområder. Som en følge av samorganiseringen av de tidligere kunstfaglige høgskolene forventes det et bredere og styrket kunstfaglig miljø ved de nye institusjonene. Det forutsettes dessuten at samorganiseringen vil gi effektiviseringsgevinster.
Det er viktig at kunsthøgskolene fortsatt styrker sitt internasjonale engasjement, bl.a. gjennom deltakelse i samarbeidsprogrammer.
Som ledd i departementets oppfølging av etableringen av kunsthøgskolene i Bergen og Oslo ble det i 1998 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle foreta en helhetlig analyse av utdanningsløpene for scenekunst, billedkunst og kunsthåndverk fra grunnskolenivå til høgre utdanning. Arbeidsgruppens utredning er høsten 1999 sendt på høring. Departementet vil senere ta stilling til spørsmålet om hvordan arbeidsgruppens forslag skal følges opp.
Budsjettforslag for 2000
Det ble sommeren 1999 avgjort at Kunsthøgskolen i Oslo skal lokaliseres i Seilduksfabrikken ved Akerselva. Byggetrinn 1 vil stå ferdig sommeren 2003 og vil romme avdelingene Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole. Det arbeides med å finne løsninger for samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 236 (1998-99) en økning på 3 mill. kroner på kap. 273 post 01 til Kunsthøgskolen i Oslo. Disse midlene er videreført i høgskolens budsjett i samsvar med Innst. S. nr. 236 (1998-99).
Post 01 Driftsutgifter
Tabell: Fordeling av driftsmidler og inntektsbeløp
| (i 1 000 kr) | ||||
| Institusjon | Kap. 273
| Kap. 273
| Kap. 3273
| Kap. 3273
|
| Kunsthøgskolen i Oslo | 92 712 | 205 | 218 | 1 319 |
| Kunsthøgskolen i Bergen | 44 902 | 202 | 212 | 1 293 |
| Sum | 137 614 | 407 | 430 | 2 612 |
Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3273 postene 02 og 06, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3273 post 01. Tilsetting i slike stillinger gjelder bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene.
Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3273 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten omfatter fornyelse og modernisering av utstyr, samt ombygginger og utvidelser.
Kap. 3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
Kap. 3273 Statlige kunsthøgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 125 | 430 | 430 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 3 717 | 2 541 | 2 612 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 282 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 23 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3273 | 4 147 | 2 971 | 3 042 | |
Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.
Kap. 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
Kapitlet omfatter:
- drift av 26 statlige høgskoler
- kurs i regi av Norgesnettrådets sekretariat
- tilskudd til Ole Bull Akademiet på Voss
- tilskudd til Høgskolestiftelsen på Kjeller
- tilskudd til Det norske studiesenteret i Storbritannia
Kap. 274 Statlige høgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 4 721 938 | 4 950 757 | 5 162 761 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 224 018 | 213 361 | 217 361 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 159 055 | 160 209 | 163 013 |
| 70 | Tilskudd | 6 150 | 6 721 | 6 909 |
| Sum kap. 274 | 5 111 161 | 5 331 048 | 5 550 044 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på postene 01 og 21 med henholdsvis 10 mill. kroner og 4 mill. kroner, se en parallell økning i inntektsbevilgningen under kap. 3274 postene 02 og 01.
- Midler til rekrutteringsstillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er overført 3,3 mill. kroner fra Sosial- og helsedepartementet knyttet til videreføring og økning av opptakskapasiteten ved radiografutdanningen i 2000.
Resultatrapport for 1998-99
Høsten 1998 var det registrert totalt 74 985 studenter ved de statlige høgskolene. I 1997 var tilsvarende tall 73 118. Økningen i tallet på registrerte studenter fra 1997 til 1998 har sammenheng med at de statlige høgskolene ble tildelt nye studieplasser innenfor IKT-utdanninger og helse- og sosialfag i 1998. Måltallet for 1999 viser en ytterligere studentvekst for å videreføre denne økte opptakskapasiteten. Tabellen på neste side gir en oversikt over kandidat- og opptakstall spesifisert på de ulike utdanningene.
Aktivitetsnivået i den statlige høgskolesektoren varierer mellom utdanninger og institusjoner. Generelt viser totalt antall registrerte studenter et aktivitetsnivå som overstiger måltallet for sektoren i 1998. Dette er en forbedring i kapasitetsutnyttelsen i forhold til 1997, da antall registrerte studenter var 423 færre enn studentmåltallet.
Samlet ble det i 1998 tatt opp 34 396 studenter til de ulike utdanningstilbudene ved høgskolene. I 1997 var det tilsvarende tallet 34 267 studenter. Opptaket til de prioriterte utdanningene i sektoren samsvarer med måltallet for opptak i 1998. Kapasitetsutnyttelsen ved de enkelte utdanningene varierer imidlertid noe. Høgskolene har tatt opp flere studenter enn forventet på allmennlærerutdanningen, sykepleierutdanningen og andre helse- og sosialfag, mens opptakstallene for utdanninger som førskolelærer-, vernepleier- og ingeniørutdanning er lavere enn måltallet. Dette har sammenheng med generell søkersvikt og en betydelig økning i opptakskapasiteten ved enkelte av disse utdanningene i 1998.
Det ble i 1998 registrert 16 428 kandidater og til sammen 8 734 årseksamener (ulike enkelteksamener omregnet til helårsekvivalenter) avlagt innenfor ulike studier/fag ved høgskolene. Kandidatproduksjonen i 1998 er på samme nivå som i 1997.
Tabell: Oversikt over kandidat- og opptakstall fordelt på utdanningskategorier1)
| Utdanningskategori | Registrert
| Registrert
| Måltall
| Måltall opptak 1999 |
| Sykepleierutdanning | 2 680 | 3 579 | 3 459 | 3 459 |
| Fysioterapiutdanning | 258 | 305 | 303 | 303 |
| Ergoterapiutdanning | 162 | 189 | 178 | 178 |
| Bioingeniørutdanning | 201 | 269 | 239 | 239 |
| Radiografutdanning | 90 | 136 | 144 | 164 |
| Reseptarutdanning | 20 | 62 | 60 | 60 |
| Audiografutdanning | 17 | 21 | 20 | 20 |
| Vernepleierutdanning | 378 | 703 | 799 | 799 10) > |
| Sosionomutdanning | 551 | 704 | 657 | 657 |
| Ortopediingeniørutdanning3) | 0 | 0 | 12 | 12 |
| Døvetolkutdanning | 19 | 15 | 32 | 32 |
| Tannpleierutdanning | 12 | 13 | 12 | 12 |
| Tannteknikerutdanning | 0 | 0 | 0 | 30 |
| Barnevernspedagogutdanning | 550 | 677 | 648 | 648 |
| Allmennlærerutdanning | 2 076 | 2 860 | 2 585 | 2 645 |
| Førskolelærerutdanning | 1 945 | 2 435 | 2 710 | 2 710 |
| Faglærerutdanning | 293 | 263 | 347 | 407 |
| Praktisk-pedagogisk utdanning | 687 | 569 | 693 | 693 |
| Bibliotekutdanning | 94 | 1278) | 136 | 136 |
| Journalistutdanning4) | 161 | 185 | 185 | 185 |
| Ingeniørutdanning | 1 711 | 3 362 | 3 5199) | 3 519 |
| Maritim utdanning | 52 | 233 | 245 | 245 |
| Sivilingeniørutdanning | 206 | 262 | 475 | 475 |
| Siviløkonomutdanning | 248 | 290 | 216 | 216 |
| Høgskolekandidatutdanning5) | 3 110 | 5 612 | 5 980 | 6 01611) |
| Hovedfag | 122 | 272 | 278 | 278 |
| Examen philosophicum | 785 | 442 | 900 | 900 |
| Årsenhet/ grunnfag/ Halvårsenhet/ Mellomfagstillegg/ Videreutdanning6) | 8 170 | 10 186 | 15 468 | 14 448 |
| Annet7) | 564 | 625 | 195 | 195 |
Kilde for registrert kandidattall og registrert
opptakstall: DBH.
1) P.g.a. redusert søkning til enkelte utdanninger er det
gitt godkjenning for midlertidig omdisponering av studieplasser.
Dette er det ikke tatt hensyn til ved fastsettelse av måltall for
opptak. I tillegg kommer studenter ved private høgskoler,
universiteter og vitenskapelige høgskoler.
2) Tall for opptak er i antall heltidsekvivalenter og ikke i
antall personer.
3) For ortopediingeniørutdanningen er det bare opptak hvert
tredje år.
4) Journalistutdanningen er inklusive
fotojournalistutdanningen.
5) Høgskolekandidatutdanning er to- og treårige utdanninger
som gir rett til tittelen høgskolekandidat, men denne kategorien
omfatter også flerårige grunnutdanninger som ikke gir denne retten,
og som ellers ikke er spesifisert som yrkesutdanning eller tilhører
kategorien videreutdanning.
6) Kandidattall for kategorien årsenhet/grunnfag m.m. er
omregnet til årseksamener (avlagte 20-vekttallsenheter).
7) Kategorien "annet" omfatter kurs som ikke er på
høgskolenivå.
8) Tallet omfatter nye studenter til 1. år på det toårige
påbygningsstudiet på grunnfaget.
9) Det ble i St.prp. nr. 1 (1998-99) oppgitt et for høyt
måltall for opptak til ingeniørutdanningen.
10) I tillegg kommer 30 studieplasser som alternerer mellom
Høgskolen i Telemark og Rogaland vernepleierhøgskole.
11) Inkluderer nytt opptak på 36 til film- og
fjernsynsutdannningen ved Høgskolen i Lillehammer.
Tabell: Oversikt over student- og kandidattall/årseksamener
| Høgskole | Måltall
| Registrerte
| Måltall studenter
| Registrerte kandidat-
| Avlagte års-
|
| Sámi allaskuvla/ Samisk høgskole | 165 | 133 | 165 | 13 | 39 |
| Agder | 6 059 | 6 476 | 6 099 | 1 460 | 716 |
| Akershus | 2 010 | 2 120 | 2 008 | 479 | 393 |
| Bergen | 4 617 | 4 305 | 4 674 | 1 039 | 219 |
| Bodø | 3 273 | 3 368 | 3 293 | 731 | 378 |
| Buskerud | 1 856 | 1 839 | 1 926 | 355 | 279 |
| Finnmark | 1 932 | 1 858 | 1 927 | 313 | 339 |
| Gjøvik | 1 357 | 1 277 | 1 382 | 250 | 51 |
| Harstad | 1 054 | 944 | 1 114 | 200 | 106 |
| Hedmark | 3 707 | 3 700 | 3 782 | 707 | 386 |
| Lillehammer | 1 879 | 1 732 | 1 910 | 423 | 471 |
| Molde | 1 369 | 1 355 | 1 399 | 239 | 259 |
| Narvik | 882 | 815 | 882 | 140 | 8 |
| Nesna | 947 | 935 | 947 | 182 | 120 |
| Nord-Trøndelag | 2 935 | 2 667 | 2 943 | 663 | 321 |
| Oslo | 8 107 | 8 308 | 8 172 | 1 955 | 647 |
| Sogn og Fjordane | 2 393 | 2 329 | 2 453 | 486 | 340 |
| Stavanger | 6 157 | 6 254 | 6 182 | 1 408 | 654 |
| Stord/Haugesund | 2 041 | 2 032 | 2 066 | 423 | 117 |
| Sør-Trøndelag | 5 352 | 5 803 | 5 474 | 1 449 | 396 |
| Telemark | 4 272 | 4 134 | 4 297 | 935 | 630 |
| Tromsø | 2 258 | 2 276 | 2 289 | 476 | 178 |
| Vestfold | 2 597 | 2 641 | 2 647 | 512 | 291 |
| Volda | 2 196 | 2 142 | 2 191 | 480 | 497 |
| Østfold | 3 566 | 3 687 | 3 586 | 878 | 275 |
| Ålesund | 1 227 | 1 168 | 1 227 | 232 | 60 |
| Delsum | 74 208 | 74 298 | 75 035 | 16 428 | 8 170 |
| Annet 2) | 610 | 687 | 594 | 564 | |
| Sum | 74 818 | 74 9853) | 75 629 | 16 428 | 8 734 |
Kilde for registrerte studenter, kandidater og
avlagte årseksamener: DBH.
1) Inkludert i tallene er 985 heltidsekvivalenter, som
tilsvarer høgskolenes andel av eksternt finansierte studenter.
2) Omfatter bl.a. etterutdanningsplasser for lærere,
hovedfagsplasser, enkelte plasser i desentralisert
vernepleierutdanning og forkursplasser opprettet høsten 1993 som
ledd i sysselsettingspolitikken.
3) I 1998 var 46 840 av de registrerte studentene ved
statlige høgskoler kvinner. Dette utgjør 63 pst. av studentene.
Undervisning
De statlige høgskolene har ulike typer flerårige yrkesrettede utdanninger, fagstudier fra et halvt til ett og et halvt års varighet, og en rekke videreutdanningstilbud. Noen har også hovedfagstilbud på spesielle fagfelter og enkelte har sivilingeniør- eller siviløkonomutdanning.
I perioden 1995 til 1998 har tildeling av studieplasser innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfagutdanning og IKT-utdanning vært prioritert, på bakgrunn av samfunnets behov for denne typen arbeidskraft. Økningen for allmenn- og førskolelærerutdanningene har i denne perioden vært henholdsvis 10 pst. og 34 pst. For helse- og sosialfagutdanningene, som for eksempel vernepleier-, sykepleier-, sosionom- og fysioterapeututdanning, har opptakskapasiteten økt med henholdsvis 87 pst., 17 pst., 7 pst. og 13 pst.
Antall søkere til de ulike lærestedene varierer, og foreløpige tall viser at det vil bli ledig kapasitet ved enkelte institusjoner på lærerutdanningene og ingeniørutdanningene. Departementet har på bakgrunn av dette godkjent midlertidig omdisponering av studieplasser ved førskolelærerutdanningen i 1998 og 1999, hovedsakelig til annen lærerutdanning, som allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og ny faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag. Rekruttering til lærerutdanningene vil bli nærmere vurdert i en egen stortingsmelding om rekruttering til læreryrket som legges fram om kort tid.
For å bidra til en geografisk spredning av kapasiteten innenfor særskilt prioriterte utdanninger og bedre søkertilgangen til studier med rekrutteringsvansker, er det i 1999 fordelt totalt 22 mill. kroner på de statlige høgskolene for å dekke merkostnader ved desentraliserte studietilbud, se omtale under programkategori 07.60.
For å følge opp Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell (1998-2001), St.prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan, samt vedtak om styrking av psykiatri og eldreomsorg, ble det i 1998 tildelt totalt 580 nye studieplasser innenfor sykepleier-, vernepleier, radiograf- og reseptarutdanning. Disse studieplassene er videreført i 1999 for å opprettholde den økte opptakskapasiteten. I tillegg ble det i 1998 opprettet til sammen 313 studieplasser i videreutdanninger for bioingeniører, i eldreomsorg, miljøarbeid og psykisk helsearbeid. I 1999 er det opprettet 20 nye studieplasser til økt opptak i radiografi, som et nytt studium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
I de fleste helsefagutdanninger utgjør praksis en viktig del av studiet. Tilgang til praksisplasser kan være et problem, særlig i sykepleierutdanningen. Desentraliserte deltidsstudier har vist seg å være et godt virkemiddel for å opprettholde, eventuelt øke opptakskapasiteten, bl.a. fordi praksisplassene utnyttes bedre. De er også et tilbud til personer i distriktene som er i en livssituasjon som gjør at de ellers ikke ville ha mulighet til å ta høgre utdanning. Kandidater fra disse studietilbudene har en tendens til å ta arbeid i samme region. I 1998 ble det fordelt 4 mill. kroner, bevilget over Sosial- og helsedepartementets budsjettkapittel 705, til å dekke merkostnader ved 170 desentraliserte studieplasser i sykepleierutdanning ved de statlige høgskolene.
De fleste grunnutdanningene i helse- og sosialfag har i løpet av de siste par årene fått nye rammeplaner. Det er innført felles vekttall for å fremme et godt samarbeid mellom profesjonene i yrkeslivet.
Innføring av ny rammeplan i sykepleierutdanningen ble utsatt i 1999 fordi rammeplanen ville medføre betydelige merkostnader for høgskolene. Departementet arbeider med å avklare økonomiske forhold knyttet til iverksetting av ny rammeplan for sykepleierutdanningen. Et utvalg som har vurdert ulike tiltak for å styrke praksisundervisningen i sykepleierutdanningen, har avgitt rapport. Det blir bl.a. foreslått tiltak for å lette tilgangen på praksisplasser og virkemidler som vil gi praksisfeltet bedre forutsetninger for å veilede studenter. Videre foreslår utvalget at det blir etablert skikkethetsvurdering også i sykepleierutdanningen. Departementet vil komme tilbake med forslag til oppfølging etter en nærmere dialog med helsemyndighetene.
Stortinget har vedtatt at de bedriftsinterne videreutdanningene i sykepleie skal overføres til høgskolesystemet ved at de føres inn under lov om universiteter og høgskoler, samtidig som utdanningene fortsatt skal være fylkeskommunalt finansiert. Det innebærer at utdanningene vil bli organisert som oppdragsundervisning. Departementet legger til grunn at omleggingen skjer i perioden 1999-2000. Ny modell er iverksatt ved flere høgskoler fra 1999.
Norgesnettrådet har utredet alternative modeller for framtidig utdanning av radiografer og stråleterapeuter, slik at personellbehovet i kreftomsorgen kan ivaretas best mulig. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelser vil departementet ta stilling til hvordan utdanningen bør organiseres.
Regjeringen økte kapasiteten på ulike IKT-utdanninger med totalt 530 studieplasser i 1998. For å opprettholde den økte opptakskapasiteten er de statlige høgskolene med flerårige IKT-utdanninger tildelt nye studieplasser i 1999.
Det har i flere år vært problemer med å rekruttere studenter til ingeniørutdanningene. Rekrutteringen bedret seg i 1997 og 1998, men søkertallene for 1999 er lavere enn i 1998. Høgskolene har i samarbeid med arbeids- og næringsliv drevet aktiv rekruttering, og flere høgskoler tilbyr også egne forkurs for personer som ikke har tilstrekkelig realfaglig bakgrunn for opptak.
I de senere år har også rekrutteringen til de fleste fiskerifag og akvakulturstudier vært sviktende. For å motvirke denne utviklingen har departementet i 1999 satt i verk flere tiltak. Høgskolen i Finnmark har fått midler til oppstart av en toårig desentralisert akvakulturutdanning i Honningsvåg. Høgskolen i Bodø har fått anledning til å sette i verk prøveordning for opptak til ettårig studium i fiskeri og akvakultur, slik at også personer uten generell studiekompetanse kan tas opp på studiet. En arbeidsgruppe med representanter fra bransje, Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre, videregående opplæring og universitets- og høgskolesektoren er nedsatt for å utarbeide en handlingsplan for bedret rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier.
I samsvar med Stortingets vedtak har departementet etablert fireårig faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag ved Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Telemark, og videreført faglærerutdanning i kroppsøving, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). Opptakskapasiteten i den nye faglærerutdanningen i musikk, dans og drama er også utvidet. Ny treårig yrkesfaglærerutdanning vil bli etablert fra 2000, i første omgang i fem fagretninger. Nye rammeplaner vil bli fastsatt i løpet av vinteren 2000.
I forbindelse med innføringen av nye rammeplaner i lærerutdanningen har departementet i 1998 og 1999 lagt vekt på kompetanseutvikling av fagpersonalet ved lærerutdanningsinstitusjonene. I tillegg til institusjonenes satsing ble det også i 1999 organisert nasjonale kompetanseutviklingstiltak i regi av Norgesnettrådet.
Flere statlige høgskoler har i løpet av 1998-99 etablert praktisk-pedagogisk utdanning med et bredere fagdidaktisk tilbud enn tidligere. Omfanget av desentraliserte tilbud har økt, og det ligger således til rette for en bedret tilgang av lærere med variert fagkompetanse.
På bakgrunn av framlegg i St.meld. nr. 48 (1996-97) Om lærarutdanning oppnevnte departementet i mai 1998 en arbeidsgruppe som skulle utrede ulike forhold knyttet til samisk lærerutdanning, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). Innstillingen fra arbeidsgruppen har fått status som NOU og sendes høsten 1999 på høring til relevante instanser. Utredningen vil bli fulgt opp med utarbeidelsen av en justert studieplan for lærere i samisk.
Etter bestemmelsen i opplæringsloven kan departementet gi kommuner og fylkeskommuner pålegg om å gi studenter praksisopplæring og rettledning i skolen. Departementet er i forhandlinger om framtidig organisering av praksisopplæringen i skolen.
For å bedre de ordningene som skal sikre at lærerstudenter har pedagogiske, faglige og personlige forutsetninger for å arbeide som lærere, har departementet utarbeidet ny forskrift om skikkethetsvurdering, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97).
For å få lik gradsbenevnelse på utdanninger som tilbys på samme faglige nivå, har departementet i løpet av 1998 og i 1999, på grunnlag av Norgesnettrådets forslag, godkjent at følgende grader innføres ved de statlige høgskolene: cand.merc. for hovedfag i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Bodø og hovedfag i økonomisk-administrative fag ved Høgskolen i Buskerud, cand.philol. for hovedfag i merkantilt tysk ved Høgskolen i Østfold, hovedfag i norsk språk og litteratur ved Høgskolen i Agder og hovedfag i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark, cand.scient. for hovedfag i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder og cand.polit. for hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning og i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo.
For Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Stavanger er det ikke endelig avklart hvilken ny høgre gradstittel som skal tildeles kandidater i musikkpedagogikk i Bergen og spesialpedagogikk i Stavanger. I 1999 er det godkjent to nye hovedfagstilbud ved statlige høgskoler, dramapedagogikk ved Høgskolen i Bergen og informatikk ved Høgskolen i Østfold. For det toårige påbyggingsstudiet i informasjonskunnskap og EDB ved Høgskolen i Oslo er graden sivilbibliotekar innført. Høgskolene i Bodø, Nord-Trøndelag og Volda har fått godkjenning for å tildele tittelen kommunalkandidat for tre års utdanning innenfor kommunale fag. I 1999 har departementet godkjent mastergrad som en prøveordning ved fem statlige høgskoler. Høgskolen i Stavanger er i 1999 gitt rett til å tildele doktorgrad i petroleumsteknologi og offshoreteknologi, se omtale under programkategori 07.60.
Departementet vil skille ut virksomheten ved sikkerhetssenteret i Haugesund i et aksjeselskap. Departementet vil komme tilbake til saken når forholdene rundt organiseringen er avklart.
Departementet har i 1999 godkjent forsøksordninger for et antall studier ved høgskolene i Bodø, Lillehammer og Volda, hvor generell studiekompetanse som krav for studieopptak kan erstattes med dokumentert realkompetanse. Det er valgt forskjellige kriterier for kompetansevurdering slik at forsøkene samlet gir et bredt erfaringsmateriale. Forsøksordningen gjelder fra og med opptaket høsten 1999, og vil bli evaluert.
Studiegjennomføring
Generelt er gjennomstrømning og fullføringsprosent tilfredsstillende ved de statlige høgskolene, selv om det er variasjoner mellom fag og høgskoler. Antall uteksaminerte kandidater ved de prioriterte utdanningene var i 1998 på ca. 88 pst. av måltallet.
Som en følge av økt opptakskapasitet ved enkelte flerårige utdanninger i de senere årene ventes tallet på kandidater å stige i de nærmeste årene, jf. St.meld. nr. 36 Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning.
Omfordeling av ressurser
Departementet omtalte i St.prp. nr. 1 (1996-97) omfordeling av midler mellom de statlige høgskolene for å utjevne forskjeller i tildeling som ikke er begrunnet i ulike utgiftsbehov. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97) støttet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen dette, og mente at omfordelingen skulle gjennomføres i løpet av en tre–fireårsperiode. Departementet har lagt vekt på at en slik omfordeling av ressurser må skje gradvis og over tid, slik at høgskolene gis anledning til å tilpasse seg endrede rammer.
I 1999 ble det omfordelt totalt 15 mill. kroner mellom de statlige høgskolene for å utjevne forskjeller i tildeling som ikke kan begrunnes ut fra forventede kostnadsforskjeller mellom høgskolene. Ved omfordeling av midler ble det beregnet en normativ ramme for hver institusjon på bakgrunn av en relativ kostnadsnorm ved ulike studietilbud. Videre ble det tatt hensyn til kostnader ved lokalisering i distriktene og i Nord-Norge, institusjonens størrelse og grad av samlokalisering. Det ble også korrigert for husleiekostnader, praksiskostnader og forkurs til ingeniørutdanningen. Høgskoler som hadde en differanse mellom faktisk og normativ budsjettramme i 1998 som lå over gjennomsnittet, fikk i 1999 en rammereduksjon, mens høgskoler der differansen mellom faktisk og normativ budsjettramme i 1998 lå under gjennomsnittet, fikk en rammeøkning. Denne utgjorde maksimalt 2 pst. av driftsrammen for de berørte institusjoner i 1999.
En sammenlikning av utviklingen i budsjettrammer ved høgskolene viser at omfordelingen av midler har hatt en utjevnende effekt. Flere høgskoler har i 1999 en faktisk budsjettramme som samsvarer bedre med et normativt kostnadsnivå enn tilfellet var før omfordeling av midler.
St.meld. nr. 26 (1998-99) Økonomien i den statlige høgskolesektoren
Regjeringen la høsten 1998 fram en stortingsmelding om økonomien i den statlige høgskolesektoren, St.meld. nr. 26 (1998-99). Stortingsmeldingen viste at utgift per student i perioden 1988 til 1997 var redusert med 4 pst. i den statlige høgskolesektoren og 6 pst. i universitetssektoren. I perioden 1992 til 1997 var reduksjonen på 1,9 pst. ved de statlige høgskolene. Departementet identifiserte i tillegg enkelte kostnadsdrivende faktorer som for eksempel økte husleiekostnader, kostnader knyttet til kompetanseheving, desentraliserte utdanninger, praksisveiledning, reise og administrasjon. Stortingsmeldingen viste til at summen av disse kostnadsdrivende faktorene kan ha ført til en strammere budsjettsituasjon i høgskolesektoren.
Som en oppfølging av St.meld. nr. 26 (1998-99) legger departementet opp til et videre analysearbeid av ulike økonomiske forhold i høgskolesektoren. Departementet har i den forbindelse gitt stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning i oppdrag å undersøke effektivitet og produktivitet ved de statlige høgskolene. Videre har departementet innhentet oppdatert informasjon om kostnader per student spesifisert på ulike studieretninger, se omtale under Omfordeling av ressurser under Budsjettforslag for 2000. Departementet har også innhentet informasjon om omfang og kostnader ved desentralisert aktivitet ved høgskolene.
Styringsordning og administrasjon
Norges forskningsråd har hatt ansvar for en evaluering av høgskolereformen, se omtale under programkategori 07.60. Evalueringen gir verdifull dokumentasjon om reformen og om hvordan reformen oppfattes ved høgskolene. Dette er et nyttig grunnlag for arbeidet i Mjøs-utvalget, for departementet og for den enkelte høgskole. Sluttrapporten som ble lagt fram i april 1999, peker på at reformen foreløpig har hatt større effekt når det gjelder organisasjon, styring og administrasjon enn på den faglige virksomheten. Det er imidlertid store forskjeller mellom høgskolene.
Lov om universiteter og høgskoler legger beslutningsmyndighet til den enkelte høgskole når det gjelder størrelsen og organisering av administrasjonen, med unntak for det øverste ledersjiktet og hvordan grunnenheter skal organiseres. Styret for den enkelte høgskole må finne egnede administrative løsninger og avveie hvilke ressurser som skal gå til administrasjon. Dette gjelder både hvor mange tilsatte det skal være i administrasjonen, og den tid faglig tilsatte får avsatt for å delta i styringsorganer og utføre administrative verv. Departementet vil imidlertid peke på at de generelle krav som nå stilles til statlig virksomhet, bl.a. til økonomiforvaltningen, tilsier at høgskolene må ha en kompetent ledelse og en administrasjon som er tilstrekkelig bemannet til å løse disse oppgavene.
Lov om universiteter og høgskoler er endret slik at departementet etter forslag fra styret kan gi tidsbegrenset dispensasjon fra lovens bestemmelser når det gjelder organisatoriske og pedagogiske forsøk. Denne bestemmelsen gir, i tillegg til beslutningsmyndighet departementet allerede har, hjemmel for at departementet kan godkjenne ordninger styret ønsker, tilpasset særegne forhold ved den enkelte høgskole. Departementet forutsetter at det vil gi et styringsapparat som kan videreutvikle studietilbudet og sikre fagutvikling med utgangspunkt i de samlede faglige ressurser.
Forskning
De statlige høgskolene har en særskilt oppgave i forhold til kompetanseutvikling og innovasjonsvirksomhet innenfor offentlig og privat sektor i regionene. Innenfor visse fagområder og utdanninger har høgskolene også nasjonalt ansvar for å utvikle spesialkompetanse av høy standard, for eksempel i tilknytning til profesjonsstudier og gjennom tildeling av knutepunktfunksjoner. Dette kan også kreve grunnforskningsaktivitet.
Omfanget av FoU-virksomheten varierer mellom høgskoler og fagområder. Dette har sammenheng med ulik tradisjon og kompetanse. En rekke høgskoler har i de senere år utarbeidet egne FoU-strategier for å utvikle en mer helhetlig profil på denne delen av virksomheten. Høgskolene har også satt i verk særskilte kompetansehevingstiltak for personalet. I 1997 var over 535 av de fagansatte i gang med en doktogradsavhandling, jf. NOU 1998: 6. Den statlige høgskolesektoren inngår fra 1995 i FoU-statistikken på lik linje med universitetene og vitenskapelige høgskoler.
Norges forskningsråd vedtok i 1997 en egen FoU-strategi for de statlige høgskolene. Høgskolene konkurrerer om midler fra Forskningsrådets programmer og frie prosjekter på lik linje med øvrige forskningsmiljøer, ut fra en vurdering av prosjektenes kvalitet og relevans. Støtten fra Forskningsrådet omfatter alt fra studentstipend til større prosjektbevilgninger. Videre har Forskningsrådet øremerket 3 mill. kroner i 1999 til en satsing på profesjonsforskning og oppstart av et forskningsprogram som skal omfatte både helse- og sosialfagene, fag- og yrkesdidaktikk og skolerettet forskning.
De statlige høgskolene har med sine omfattende profesjonsstudier et betydelig potensial for forskning som kan styrke kompetansegrunnlaget for kunnskapskrevende tjenesteyting. Offentlig sektor synes i større grad enn næringslivet å bruke de statlige høgskolene for å få utrettet FoU-arbeid, se data om ekstern finansiering under programkategori 07.60. Økonomisk-administrative fag og andre samfunnsfag er de mest FoU-intensive fagområdene, mens det innenfor ingeniørfagene utføres minst.
Det er flere programmer innenfor næringsrettet forskning i regi av Forskningsrådet som er rettet mot de statlige høgskolene og de regionale forskningsinstituttene. SMB-kompetanse er et prosjekt som ble startet i 1997 og skal vare fram til 2000. Det er et nasjonalt utviklingsprosjekt som har som hovedmålsetting å framskynde utviklingsprosesser i små- og mellomstore bedrifter ved å rekruttere personer med høgre utdanning. RUSH (Regional utvikling SMB – Høgskoler) har gått som prøveprosjekt fra 1995 til 1998.
Eksternt finansiert virksomhet
Omfanget av oppdragsvirksomheten varierer mellom høgskolene. Statsregnskapet viser at eksternt finansiert virksomhet utgjør om lag 4,6 pst. av totalt driftsregnskap for de statlige høgskolene i 1998.
For høgskolene under dette kapitlet var det høsten 1998 registrert i alt 4 890 eksternt finansierte kursstudenter, omregnet til heltidsekvivalenter. Disse kursstudentene er ikke inkludert i tabellen med oversikt over student- og kandidattall/årseksamener ved de statlige høgskolene.
Internasjonalisering
Alle de statlige høgskolene er i ulik, men økende grad engasjert i internasjonalt samarbeid både innenfor forskning og undervisning. Økningen har vært særlig stor innenfor student- og lærerutveksling.
En viktig del av internasjonaliseringen ved de statlige høgskolene er de europeiske utdanningsprogrammene SOKRATES og LEONARDO DA VINCI i regi av EU og Nordisk Ministerråds NORDPLUS. Også på forskningssiden er en betydelig del av det formelle samarbeidet rettet mot europeiske institutter.
Bygg og lokaler
Nybygg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold ferdigstilles i 1999. Tilbygg og mindre ombygginger for Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Bodø ferdigstilles i 1999. Det vises for øvrig til omtale av bygg under kap. 281.
Resultatmål for 2000
- De statlige høgskolene har et særskilt ansvar for yrkesrettede utdanninger innenfor Norgesnettet. Høgskolene har også et nasjonalt ansvar for å gi studietilbud og å opprettholde og utvikle kompetanseprofil i spesielle fag. Videre skal høgskolene drive forskning, utviklingsarbeid og annen faglig virksomhet som er særlig relevant for sin region.
- Departementet forutsetter at de statlige høgskolene tilpasser opptaket av studenter slik at de totale studentmåltallene kan nås. Det legges spesielt vekt på at måltallene for de yrkesrettede utdanningene nås.
- De statlige høgskolene må arbeide for å tilpasse sitt studietilbud i samsvar med de prioriteringer som vil følge av Stortingets behandling av St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Samtidig må høgskolene utvikle omstillingsevne for å kunne møte nye behov.
- Departementet forutsetter at institusjonsstyret prioriterer strategisk planlegging som en del av sitt overordnede ansvar for høgskolens utvikling. Å styrke evnen til omstilling er en viktig del av den strategiske planleggingen.
- De statlige høgskolene må legge vekt på å bedre studentgjennomstrømningen der denne i dag er lav.
- De statlige høgskolene må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
- Departementet forutsetter at arbeidet med å integrere informasjonsteknologi i ulike fag fortsetter i 2000.
- De statlige høgskolene med kompetanse innenfor skole- og utdanningsspørsmål må videreutvikle et aktivt samarbeid med statens utdanningskontorer og kompetansesentra for spesialundervisning om opplegg for FoU-arbeid og etterutdanning av lærere, PP-tjeneste, skoleledere m.m. i henhold til behovene i forbindelse med reformene i utdanningssektoren og SAMTAK, jf. kap. 243.
- De statlige høgskolene skal legge til rette for at det faglige personalet kan videreutvikle sine kvalifikasjoner gjennom forskning og annet faglig utviklingsarbeid. Kompetansehevingstiltak for fagpersonalet er også nødvendig i lys av endrede behov.
- De statlige høgskolene må legge vekt på at det faglige samarbeidet i undervisnings- og forskningsvirksomheten videreutvikles og styrkes. Dette gjelder både mellom fagmiljøene ved høgskolene og med andre læresteder både i Norge og i utlandet.
- Det faglige samarbeidet med universiteter og vitenskapelige høgskoler, blant annet gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.
- Hver høgskole må utvikle en FoU-strategi som tar utgangspunkt i høgskolens satsingsområder og knutepunkt i Norgesnettet. Departementet ser de statlige høgskolene som viktige aktører i regional utvikling innenfor områder som kompetanseutvikling og forskning. Det forutsettes at høgskolene tar på seg oppgaver både innenfor kompetanseutvikling og forsknings- og utviklingsvirksomhet for ytterligere å styrke regionene. Det er derfor viktig at høgskolenes FoU-strategier utvikles i kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv.
- De statlige høgskolene har et spesielt ansvar for yrkesrettet forskning og må arbeide for å styrke og videreutvikle denne typen forskning.
- Omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved de statlige høgskolene ligger lavt sammenliknet med andre institusjoner i sektoren, og varierer dessuten betydelig mellom de ulike høgskolene, både når det gjelder kursvirksomhet og FoU-aktiviteter. Høgskolene må arbeide aktivt for å øke andelen eksternt finansiert virksomhet.
- Det er viktig at høgskolene tar sikte på fortsatt økning i sitt internasjonale engasjement i programmer som SOKRATES, LEONARDO DA VINCI og NORDPLUS.
- Departementet ser det som viktig at de statlige høgskolene legger vekt på å formidle sin virksomhet til ulike interessegrupper og til allmennheten.
- Styret må arbeide for å sikre kvalitet i alle deler av virksomheten, bl.a. med å utvikle gode interne styrings- og samarbeidsrutiner for å nå de faglige målsettingene.
- Økt faglig kvalitet og effektiv saksbehandling forutsetter at det etableres gode interne rutiner og arbeidsdeling mellom ulike styringsorganer og administrative nivåer ved høgskolene. Det er et ansvar for høgskolenes styrer å legge til rette for dette.
- Høgskolene må sikre at økonomiforvaltningen er i henhold til økonomiregelverket, og at regnskapet avlegges rettidig og korrekt.
- Institusjonene bør utarbeide handlingsplan for likestilling. I handlingsplanen skal det bl.a. settes måltall for kvinneandel i ulike stillingskategorier og utarbeides strategier og tiltak for hvordan målene skal nås.
- Institusjonene skal ha handlingsplaner for funksjonshemmede studenter.
- For 1999 har departementet fastsatt resultatmål for de fleste av de yrkesrettede utdanningene. Resultatmåltallene for 1999 følger av tabellen nedenfor.
Tabell: Oversikt over resultatmål for kandidattall fordelt på utdanningskategorier
| Utdanningskategori | Måltall
| Registrerte kandidater 1998 | Måltall
| Måltall
|
| Sykepleierutdanning | 2 857 | 2 680 | 2 857 | 2 857 |
| Fysioterapiutdanning | 273 | 258 | 273 | 288 |
| Ergoterapiutdanning | 170 | 162 | 170 | 170 |
| Bioingeniørutdanning | 188 | 201 | 203 | 215 |
| Radiografutdanning | 99 | 90 | 99 | 99 |
| Reseptarutdanning | 31 | 20 | 31 | 31 |
| Audiografutdanning | 18 | 17 | 18 | 18 |
| Vernepleierutdanning | 500 | 378 | 500 | 500 |
| Sosionomutdanning | 624 | 551 | 624 | 624 |
| Barnevernspedagogutdanning | 615 | 550 | 615 | 615 |
| Allmennlærerutdanning | 2 046 | 2 076 | 2 068 | 2 327 |
| Førskolelærerutdanning | 1 986 | 1 945 | 2 575 | 2 575 |
| Bibliotekutdanning | 122 | 94 | 122 | 122 |
| Journalistutdanning | 173 | 161 | 185 | 173 |
| Ingeniørutdanning | 2 561 | 1 711 | 2 662 | 2 722 |
| Maritim utdanning | 138 | 52 | 173 | 173 |
| Sivilingeniørutdanning | 390 | 206 | 390 | 390 |
| Siviløkonomutdanning | 216 | 248 | 216 | 216 |
Kilde for registrerte kandidater: DBH.
Budsjettforslag for 2000
Rammefordeling
Fordelingen av det totale antall studieplasser for hver institusjon framgår av tabellen nedenfor. Tabellen viser også fordelingen av driftsmidler og inntektsbeløp for de 26 høgskolene. Fordeling av opptakstall og kandidattall for 2000 på de enkelte institusjonene og på de prioriterte utdanningene vil bli foretatt i eget skriv til institusjonene.
Budsjettforslaget for 2000 omfatter midler til videreføring av nye studieplasser som ble opprettet i 1999.
For å videreføre det økte opptaksnivået på prioriterte utdanninger innenfor helsefag og IKT er det opprettet til sammen 425 studieplasser i 2000. Budsjettforslaget omfatter også midler til økt opptak med 20 nye studieplasser i radiografi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2000. Høgskolene må i tillegg omdisponere 240 studieplasser fra utdanninger som ikke er under oppbygging, til utdanninger innenfor helsefag og IKT for å videreføre opptaket på samme nivå som høsten 1999.
Regjeringen foreslår å redusere antall studieplasser med om lag 2 400 ved universitetene og ved statlige og vitenskapelige høgskoler, se omtale under programkategori 07.60. De statlige høgskolenes andel av denne reduksjonen er satt til 370 studieplasser.
Bevilgningen på post 01 er økt med 8 mill. kroner som følge av Stortingets vedtak om 18 ukers lovfestet praksis i allmennlærerutdanningen.
Regjeringen foreslår at bevilgningen på post 01 økes med 20,9 mill. kroner for å kompensere for lønnsendringer som følge av at hovedtariffavtalen for øvingslærere i førskolelærerutdanningen er oppregulert.
I St.meld. nr. 17 (1996-97) ble det foreslått at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal ta initiativ til å etablere kvalifiseringssentra for lærere som underviser minioritetsspråklige elever. Det tas sikte på å opprette et ressurssenter for utviklingen av den flerkulturelle skolen ved Høgskolen i Oslo i løpet av år 2000. Senterets overordnede mål skal være å bidra til å bedre opplæringsvilkårene for elever i den flerkulturelle skolen. Senteret skal sammen med relevante samarbeidspartnere arbeide med utviklingsoppgaver, veiledning og formidling, kompetanseutvikling og informasjon.
I tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-99) er det foreslått en økning av bevilgningen på kap. 274 for å styrke Senter for adferdsforskning og Senter for leseforskning ved Høgskolen i Stavanger.
Budsjettforslaget inkluderer midler til et nytt professorat i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Bodø, i sivilingeniør ved Høgskolen i Stavanger og i nordisk språk og litteratur ved Høgskolen i Agder.
Bevilgningen på post 01 er redusert med 12,1 mill. kroner som følge av at tilbakebetaling til Vestfold fylkeskommune av kapitalutgifter i forbindelse med utbyggingen av Høgskolen i Vestfold ble avsluttet i 1999.
I 1999 ble det satt i gang et pilotprosjekt om samarbeid mellom høgskole og kompetansesenter. Budsjettforslaget på kap. 274 inkluderer midler til videreføring av dette pilotprosjektet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og Søreide kompetansesenter. Det er overført midler fra kap. 243 til dekning av husleie til studiesenteret Sandane under Høgskolen i Sogn og Fjordane.
Budsjettrammen for 2000 er økt som følge av økt husleiekompensasjon ved nybygg for Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund.
I budsjettforslaget for 2000 er det satt av 10 mill. kroner på kap. 274 for å dekke merkostnader ved desentraliserte studietilbud. Det er videre satt av 5 mill. kroner til å dekke merkostnader ved desentralisert sykepleierutdanning på Sosial- og helsedepartementets budsjettkapittel 705.
Omfordeling av ressurser
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.meld. nr. 26 (1998-99) Økonomien i den statlige høgskolesektoren ble det etterlyst større åpenhet om kriteriene for budsjettildeling i høgskolesektoren, jf. Innst. S. nr. 136 (1998-99). Departementet har på bakgrunn av dette, som en del av forberedelsene til statsbudsjettet for år 2000, diskutert kriterier for omfordeling av ressurser mellom høgskolene med administrasjonsutvalget til Det norske høgskolerådet.
Departementet foreslår å videreføre en omfordeling av ressurser mellom de statlige høgskolene i budsjettet for 2000. Departementet har videreutviklet grunnlaget for omfordeling av midler på bakgrunn av oppdatert informasjon om gjennomsnittlige kostnader ved ulike studieretninger i høgskolesektoren. De relative satsene for helsefaglige og kunstfaglige utdanninger er på bakgrunn av dette justert opp i forhold til tidligere. Forslaget til omfordeling tar videre blant annet hensyn til kostnader ved lokalisering i distriktene og i Nord-Norge, institusjonens størrelse og grad av samlokalisering. Det er også korrigert for husleie-kostnader, praksiskostnader, forkurs til ingeniørutdanningen og salgsinntekter. I budsjettforslaget for 2000 er omfordelingen av ressurser mellom høgskolene videreført på samme nivå som i budsjettet for 1999, se omtale av ordningen under resultatrapport for 1998-99. Departementet vil komme med en nærmere omtale av kriteriene for omfordeling av midler mellom høgskolene i tildelingsbrevet til høgskolene.
Departementet legger opp til å videreføre en resultatbasert tildeling på grunnlag av antall uteksaminerte kandidater på sykepleie- og allmennlærerutdanningen ved høgskolene i budsjettet for 2000.
Bygg og lokaler
Regjeringen fremmer ikke forslag om startbevilgning til nye bygg ved institusjoner under kap. 274 i statsbudsjettet for 2000.
Følgende bygg planlegges ferdigstilt i løpet av 2000:
- nybygg for Høgskolen i Telemark (Porsgrunn)
- ombygging for Høgskolen i Sør-Trøndelag (Rotvoll)
- ombygging for Høgskolen i Agder (Grimstad)
Det vises for øvrig til omtale av bygg under kap. 281, og under kap. 2445 post 30 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.
Post 01 Driftsutgifter
Tabell: Fordeling av utgifts- og inntektsbevilgning
| (i 1 000 kroner) | |||||
| Høgskole | Kap. 274
| Kap. 274
| Kap. 3274
| Kap. 3274
| Måltall
|
| Sámi allaskuvla/ Samisk høgskole | 17 721 | 2 950 | 2 969 | 557 | 165 |
| Agder | 395 104 | 15 544 | 16 144 | 16 486 | 6 099 |
| Akershus | 131 133 | 6 110 | 6 331 | 4 178 | 1 970 |
| Bergen | 309 524 | 2 390 | 2 740 | 13 456 | 4 676 |
| Bodø | 209 209 | 16 102 | 16 502 | 1 990 | 3 258 |
| Buskerud | 128 557 | 6 121 | 6 351 | 2 281 | 1 941 |
| Finnmark | 135 087 | 9 754 | 10 004 | 5 145 | 1 922 |
| Gjøvik | 94 327 | 2 258 | 2 398 | 2 127 | 1 372 |
| Harstad | 67 941 | 1 072 | 1 157 | 1 040 | 1 154 |
| Hedmark | 230 685 | 10 440 | 10 800 | 8 459 | 3 787 |
| Lillehammer | 139 269 | 18 380 | 18 610 | 9 082 | 1 880 |
| Molde | 75 504 | 1 165 | 1 295 | 1 109 | 1 404 |
| Narvik | 105 638 | 5 971 | 6 113 | 3 825 | 882 |
| Nesna | 61 567 | 412 | 472 | 825 | 937 |
| Nord-Trøndelag | 199 992 | 11 956 | 12 286 | 5 041 | 2 995 |
| Oslo | 569 274 | 21 666 | 22 468 | 25 138 | 8 209 |
| Sogn og Fjordane | 153 782 | 6 439 | 6 719 | 3 146 | 2 463 |
| Stavanger | 397 911 | 16 687 | 17 387 | 5 727 | 6 177 |
| Stord/Haugesund | 149 650 | 21 713 | 22 591 | 3 603 | 2 041 |
| Sør-Trøndelag | 340 989 | 5 046 | 5 496 | 8 123 | 5 526 |
| Telemark | 302 060 | 9 497 | 9 937 | 14 370 | 4 287 |
| Tromsø | 163 014 | 5 442 | 5 669 | 3 159 | 2 325 |
| Vestfold | 177 795 | 13 608 | 13 908 | 3 039 | 2 642 |
| Volda | 137 861 | 1 245 | 1 395 | 5 416 | 2 206 |
| Østfold | 221 754 | 3 424 | 3 754 | 6 347 | 3 551 |
| Ålesund | 98 007 | 1 969 | 2 069 | 5 677 | 1 217 |
| Sum | 75 086 | ||||
| Annet1) | 598 | ||||
| Sum | 75 684 |
1) Omfatter bl.a. etterutdanningsplasser for lærere, hovedfagsplasser, enkelte plasser i desentralisert vernepleierutdanning, og forkursplasser opprettet høsten 1993 som ledd i sysselsettingspolitikken.
Rammen til institusjonene på post 01 inkluderer midler til studieplasser i henhold til angitt studentmåltall for 2000 og til husleie. I tillegg til de beløpene som er fordelt ovenfor, er det avsatt midler til tiltak som vil bli fordelt senere. Dette gjelder bl.a. midler til videreføring av kursvirksomheten i regi av Norgesnettrådet, midler til rekrutteringsstillinger, tilskudd til Det norske studiesenteret i Storbritannia (York) og husleiebetaling til Statsbygg for statlige bygg der det mangler godkjent kontrakt. Bevilgningen på post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3274 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.
Departementet vil i det særskilte budsjettskrivet (foreløpig tildelingsbrev) presisere vilkårene for disponering av ressursene.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsutgifter i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.
På grunnlag av tidligere års regnskap og forventning om fortsatt positiv utvikling i oppdragsvirksomheten ved institusjonene foreslås det å øke bevilgningen på kap. 274 post 21 og kap. 3274 post 01 i 1999 med 4 mill. kroner i forhold til 1999. Tilsetting i oppdragsstillinger skal kun gjelde for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene.
Det er budsjettert med større beløp under inntektspost 01 enn på utgiftspost 21. Bevilgningen på utgiftsposten kan overskrides tilsvarende det beløpet høgskolene får som merinntekt under kap. 3274 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
På denne posten vil det etter særskilt søknad bli tildelt midler til høgskoler som får nybygg, mindre tilbygg og nye store leielokaler. For øvrig vil det bli stilt et beløp til disposisjon for hver av høgskolene til anskaffelse av utstyr til felles administrative funksjoner, kommunikasjon m.m. foruten undervisningsutstyr og utstyr til FoU-virksomhet.
Post 70 Tilskudd
Tilskudd til Høgskolestiftelsen på Kjeller
Høgskolestiftelsen på Kjeller ble opprettet i 1988. Høgskolestiftelsen på Kjeller har ikke selv eksamensrett, men skal tilby studier og kurs i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus eller eventuelt annen høgskole som faglig ansvarlig. De fleste av høgskolestiftelsens studier er videreutdanninger, grunnfag eller halvårsenheter som kan anvendes som en del av grunnutdanning.
Høgskolen etablerte med departementets godkjenning ettårig studium i informasjonsteknologi høsten 1998. Fra høsten 1999 tilbyr stiftelsen toårig kandidatstudium i IT med Høgskolen i Oslo som faglig ansvarlig.
I 1998 ble det av de midlene som var bevilget over kap. 274 post 70, tildelt 5,3 mill. kroner til Høgskolestiftelsen på Kjeller.
For 2000 foreslås det at Høgskolestiftelsen på Kjeller tildeles kr 5 634 000. Det forventes at høgskolestiftelsen innenfor den foreslåtte ramme setter i gang ettårig studietilbud i teknologi og samfunnsutvikling med Høgskolen i Oslo som faglig ansvarlig.
Tilskudd til Stiftelsen Ole Bull Akademiet
Ole Bull Akademiet på Voss ble grunnlagt i 1976. Stiftelsen har siden 1977 mottatt årlige tilskudd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddet skal benyttes til å avholde kurs i norsk folkemusikk for studenter og ansatte ved høgskoler, universiteter og konservatorier som tilbyr musikkutdanning.
I 1998 ble det av de midlene som var bevilget over kap. 274 post 70, tildelt kr 850 000 til Ole Bull Akademiet.
For 2000 foreslås det at Ole Bull Akademiet tildeles kr 1 275 000.
Kap. 3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
Kap. 3274 Statlige høgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 226 547 | 221 565 | 225 565 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 160 127 | 145 278 | 159 346 |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæringstiltak | 32 946 | 0 | 0 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 11 509 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 20 633 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 1 088 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3274 | 452 850 | 366 843 | 384 911 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Post 01 er oppjustert med 4 mill. kroner, se tilsvarende økning av utgiftene på kap. 274.
- Post 02 er oppjustert med 10 mill. kroner, se tilsvarende økning av utgiftene på kap. 274.
Kap. 278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)
Kapitlet finansierer drift av Norges landbrukshøgskole.
Kap. 278 Norges landbrukshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 322 760 | 323 746 | 331 988 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 151 361 | 140 869 | 150 869 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 121 | 9 512 | 15 818 |
| 49 | Kjøp av eiendom, kan overføres | 0 | 10 | 10 |
| Sum kap. 278 | 490 242 | 474 137 | 498 685 | |
Det er i forhold til 1999 gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftspostene 01 og 21 med henholdsvis 2 mill. kroner og 10 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspostene 02 og 01 under kap. 3278.
- I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 2 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 278 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.
Resultatrapport for 1998-99
Norges landbrukshøgskole skal framstå som et ledende internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø med vekt på samvirke mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsfag. Dette skal bidra til å løse dagens og framtidens utfordringer innenfor landbruksproduksjon, miljø- og arealforvaltning og næringsutvikling. Høgskolens primære oppgave er å utvikle og formidle kunnskap, innsikt og ferdigheter som sikrer bærekraftig utvikling av naturgrunnlaget og utvikling av levedyktige lokalsamfunn.
Det var høsten 1998 registrert totalt 2 343 studenter ved Norges landbrukshøgskole mot 2 247 i 1997. Dette tallet inkluderer Master of Science-studenter, se tabellen nedenfor.
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall
| Registrerte studenter1) |
| Profesjon/hovedfag | 429 | 2 234 | 2 036 |
| Mastergrad | 44 | 55 | 53 |
| Doktorgrad | 54 | 256 | 254 |
| Sum | 527 | 2 545 | 2 3432) |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
2) I tillegg er det registrert sju personer uten studierett.
Kvinneandelen ved høgskolen på om lag 50 pst. har vært stabil fra
1997 til 1998.
Antall registrerte studenter ved institusjonen ligger i 1998 ca. 200 under måltallet, mot 300 i 1997. Nedgangen i antall søkere til landbruksfaglige utdanninger har vært større enn gjennomsnittet for universitets- og høgskolesektoren. Fra 1997 til 1998 var det en nedgang i søkertallet til høgre utdanning på 7 pst., mens nedgangen for landbruksfaglige utdanninger var på om lag 24 pst. (Kilde: Samordna opptak).
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium/Grad | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Cand.agric. | 3602) | 255 |
| Sivilingeniør | 48 | |
| Cand.scient. | 37 | |
| Master of Science | 30 | 26 |
| Dr.scient. | 30 | 41 |
| Totalsum | 420 | 407 |
1) Kilde: DBH.
2) Inkludert sivilingeniør og cand.scient.
Fortsatt ligger kandidatproduksjonen innenfor profesjonsutdanningene under måltallet. Første kull på 37 kandidater med cand.scient.-grad ble uteksaminert i 1998. Av det totale antallet kandidater i 1998 var om lag 44 pst. kvinner.
Det ble avlagt i alt 41 doktorgrader ved Norges landbrukshøgskole i 1998. Dette er en økning i forhold til 1997, da antall doktorgrader var 30. Andelen kvinner som tok doktorgraden i 1998, var om lag 29 pst., noe som er en nedgang fra 50 pst. i 1997.
Norges landbrukshøgskole har i 1998 arbeidet med å utvikle et grunnlagsdokument for en ny strategisk plan. I den forbindelse gikk instituttene ved Norges landbrukshøgskole gjennom sin forskningskompetanse og vurderte utfordringer og muligheter. Ifølge grunnlagsdokumentet skal høgskolen i langt større grad koordinere sin forskningsaktivitet for å møte konkurransen fra andre forskningsmiljøer. I tillegg skal Norges landbrukshøgskole være en attraktiv samarbeidspartner for andre forskningsmiljøer, samt utnytte Norgesnettet, NOVA-samarbeidet (Nordisk skogbruks-, veterinær- og landbruksuniversitet) og EU-prosjekter i sin forskningspolitiske strategi.
Norges landbrukshøgskoles forskning skal være nasjonalt ledende og bidra til å utvikle internasjonal spisskompetanse innenfor de faglige satsingsområdene miljø, mat og næringsutvikling. Forskningen ved Norges landbrukshøgskole omfatter grunnforskning som basis for utdanning, forskeropplæringen og den mer næringsrettede forskningen. Høgskolen utfører en betydelig grunnforskning på fagområdene bioteknologi, biologi og naturforvaltning, grønn teknologi, matematisk modellering av biologiske prosesser og klimaendringer.
Det gjøres også en betydelig innsats innenfor anvendt og næringsrettet forskning ved Norges landbrukshøgskole. Store deler av høgskolens forskning er miljørettet forskning.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1997 og 1998
| Norges landbrukshøgskole | Vitenskapelige publikasjoner | |
1997 | 1998 | |
| Artikler i vitenskapelige tidsskrifter | 249 | 289 |
| Vitenskapelige avhandlinger | ||
| Faglige bøker | 25 | 18 |
| Kapitler i faglige bøker og lærerbøker | 75 | 56 |
| Sum | 349 | 363 |
Norges landbrukshøgskole har lang tradisjon med å tilby første studieår desentralisert. Høsten 1998 tilbys dette ved seks statlige høgskoler, i tillegg til det samarbeidet Norges landbrukshøgskole har med Universitetet i Tromsø.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, der Senter for forteknologi, Fortek AS, er omtalt. Departementet vil komme nærmere tilbake til den videre håndtering av denne saken.
Den eksternt finansierte virksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet var i 1998 på 151,4 mill. kroner, i forhold til 141,1 mill. kroner i 1997. Dette representerer en økning på 7,3 pst. fra 1997.
Resultatmål for 2000
Innenfor Norgesnettet skal Norges landbrukshøgskole være et nasjonalt tyngdepunkt på sine spesialområder innenfor landbruksrelaterte emner, natur- og arealforvaltning, med et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på disse områdene.
Høgskolen må prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen. Det er et mål at studentgjennomstrømningen på profesjonsstudiet og doktorgradsstudiet holdes på et høyt nivå, slik at flest mulig kommer igjennom studiet på normert tid. Det må dessuten satses på tiltak for å bedre rekrutteringen av studenter.
Høgskolen må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Det er viktig at høgskolen opprettholder sitt store internasjonale engasjement.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater:
Tabell: Måltall studenter og kandidater
| Studium | Måltall studenter | Måltall uteksaminerte kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Profesjon/hovedfag | 2 234 | 2 204 | 360 | 380 |
| Master of Science | 55 | 55 | 30 | 30 |
| Doktorgrad | 256 | 256 | 30 | 30 |
| Sum | 2 545 | 2 515 | 420 | 440 |
Departementet ser positivt på høgskolens høye eksternt finansierte aktivitet, og ser det som viktig at høgskolen opprettholder nivået på den oppdragsvirksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.
Budsjettforslag for 2000
Det er ved fordeling av budsjettrammen lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt vekt på at virksomheten skal ha god kvalitet. På bakgrunn av redusert søkning til høgre utdanning er det foretatt en reduksjon i antall studieplasser, se omtale under kategori 07.60. For Norges landbrukshøgskole er studentmåltallet redusert med 30 studieplasser.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under posten 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3278 post 02, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3278 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene.
Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3278 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3278 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og vedtak IV nr. 3. Det er lagt inn 9 mill. kroner til utstyrsbevilgning i forbindelse med prosjektet Tillegg til Meieribygningen ved Norges landbrukshøgskole, som planlegges ferdigstilt i 2001.
Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres
Posten gjelder kjøp av eiendommer til undervisnings- og forskningsformål ved høgskolen med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3278 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3278 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og vedtak IV nr. 2 og 3.
Kap. 3278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278)
Kap. 3278 Norges landbrukshøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 151 395 | 140 869 | 150 869 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 22 752 | 19 275 | 21 815 |
| 03 | Diverse inntekter | 197 | 164 | 169 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 1 272 | 0 | 0 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 79 | 0 | 0 |
| 49 | Salg av eiendom | 3 021 | 10 | 12 710 |
| Sum kap. 3278 | 178 716 | 160 318 | 185 563 | |
Det er gjort følgende tekniske endring i forhold til 1999:
- Det er foretatt en oppjustering av inntektspostene 01 og 02 med henholdsvis 10 mill. kroner og 2 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspostene 21 og 01.
I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 236 (1998-99) vedtok Stortinget at arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget med 720 kvm skal finansieres ved salg av eiendom som forvaltes av Norges landbrukshøgskole. Arealøkningen er kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner. Salget av eiendommene forventes å bli foretatt i 2000, og post 49 er derfor økt tilsvarende, se parallell oppjustering av kap. 281 post 30. Se forslag til vedtak II nr. 1 og vedtak IV nr. 2 og 3.
Kap. 279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
Kapitlet finansierer:
- drift av Norges veterinærhøgskole
- kjøp av 15 studieplasser i utlandet
Kap. 279 Norges veterinærhøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 152 386 | 143 361 | 151 285 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 53 796 | 49 599 | 53 099 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 1 000 | 1 018 |
| Sum kap. 279 | 206 182 | 193 960 | 205 402 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
- Det er foretatt en oppjustering av utgiftspostene 01 og 21 med henholdsvis 4 mill. kroner og 3,5 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspostene 02 og 01 under kap. 3279.
Resultatrapport for 1998-99
Norges veterinærhøgskoles formål er å være en vitenskapelig høgskole på høyt nivå som arbeider for å fremme et etisk forsvarlig dyrehold, en sunn dyrebestand og hygienisk og kvalitativt gode næringsmidler for mennesker og dyr. Høgskolens virksomhet omfatter utdanning av veterinærer, dyrepleiere og forskere, etter- og videreutdanning, forskning, service, kunnskapsformidling og informasjon.
Det var høsten 1998 registrert totalt 438 studenter ved Norges veterinærhøgskole, se tabellen nedenfor. Dette er en økning på 14 studenter fra året før.
Tabell: Studenttall i 1998
| Studium | Opptak | Måltall
| Registrerte studenter 1)> |
| Veterinærstudiet (cand.med.vet.) | 57 | 336 | 351 |
| Dyrepleierstudiet | 15 | 14 | 15 |
| Doktorgrad | 14 | 60 | 72 |
| Sum | 86 | 410 | 438 2) |
| Veterinærstudenter i utlandet | 15 | 75 | 75 |
Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
2) Andelen kvinner var om lag 71 pst. i 1998, og
fortsatt svakt økende.
I tillegg til det ordinære opptaket til veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole har høgskolen siden 1989 årlig tatt opp 15 veterinærstudenter til studier i utlandet. Disse formidler høgskolen videre til universiteter/høgskoler i England, Skottland og Sverige.
Høgskolen oppfylte i 1998 sitt måltall for antall registrerte studenter.
Tabell: Kandidater i 1998
| Studium/Grad | Måltall kandidater | Uteksaminerte kandidater1) |
| Cand.med.vet. | 56 | 58 |
| Dyrepleier | 14 | 12 |
| Dr.med.vet. | 1 | |
| Dr.scient. | 15 | 5 |
| Dr.philos. | 1 | |
| Sum | 85 | 77 |
| Veterinærstudenter i utlandet | 15 | 15 |
1)Kilde: DBH.
Utviklingen innenfor doktorgradsutdanningen har sammenheng med redusert tilgang på eksterne prosjektmidler. Måltallet for doktorgradsstudiet var fram til 1998 årlig på 15 uteksaminerte kandidater. Fra og med 1999 er måltallet ti uteksaminerte kandidater.
Norges veterinærhøgskole har et ansvar for grunnforskning på det veterinærmedisinske fagområdet, men har også viktige oppgaver innenfor anvendt forskning og oppdragsvirksomhet. I de senere år har matvaretrygghet, bioteknologi og havbruk vært satsingsområder i grunnforskning. Forskningen på disse områdene omfatter også brukerrettet forskning og oppdragsvirksomhet.
Norges veterinærhøgskole har registrert stor interesse for sin forskning på kreft hos hund. Norges veterinærhøgskole har også registrert stor interesse for sin forskning på effekter av miljøgifter og på næringsmiddelbårne sykdommer.
Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1997 og 1998
| Norges veterinærhøgskole | Vitenskapelige publikasjoner | |
1997 | 1998 | |
| Artikler i vitenskapelige tidsskrifter | 184 | 182 |
| Vitenskapelige avhandlinger | 2 | |
| Faglige bøker | 7 | 10 |
| Kapitler i faglige bøker og lærerbøker | 21 | 19 |
| Sum | 2141) | 2112) |
1) I tillegg har stipendiater og andre med
tilknytning til institusjonen produsert totalt 100 vitenskapelige
artikler.
2) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til
institusjonen produsert totalt 67 vitenskapelige artikler.
Den eksternt finansierte oppdragsvirksomheten, som regnskapsføres over statsregnskapet, var i 1998 på 53,7 mill. kroner. Dette representerer en økning på om lag 6,8 pst. fra 1997.
Resultatmål for 2000
Norges veterinærhøgskole skal ivareta et nasjonalt ansvar for utdanning av veterinærer og dyrepleiere, med spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på området.
Det er et mål at studentgjennomstrømningen ved høgskolen fremdeles holdes på et høyt nivå, slik at flest mulig kommer igjennom studiene på normert tid. Dette gjelder også for doktorgradsstudenter.
Høgskolen må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.
Høgskolen skal opprettholde et fortsatt høyt internasjonalt engasjement.
Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:
Tabell: Måltall studenter og kandidater
| Studium | Måltall studenter | Måltall uteksaminerte kandidater | ||
1999 | 2000 | 1999 | 2000 | |
| Dyrepleier | 14 | 14 | 14 | 14 |
| Cand.med.vet. | 336 | 336 | 56 | 56 |
| Doktorgrad | 60 | 60 | 10 | 10 |
| Sum | 410 | 410 | 80 | 80 |
| Veterinærstudenter i utlandet | 75 | 75 | 15 | 15 |
Departementet ser positivt på høgskolens høye eksternt finansierte aktivitet, og ser det som viktig at høgskolen viderefører nivået på den oppdragsvirksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.
Budsjettforslag for 2000
Det er ved fordeling av budsjettrammen lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt vekt på at virksomheten skal ha god kvalitet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ta stilling til hvorvidt ordningen med kjøp av studieplasser for veterinærstudenter i utlandet skal videreføres.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3279 postene 02 og 04, se forslag til vedtak II nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3279 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene.
Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3279 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr , og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid- og ombyggingsarbeid.
Kap. 3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
Kap. 3279 Norges veterinærhøgskole fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 53 697 | 49 599 | 53 099 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 20 518 | 15 999 | 20 447 |
| 04 | Refusjon gebyrstipend | 2 124 | 1 108 | 1 139 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 270 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 2 057 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3279 | 78 666 | 66 706 | 74 685 | |
I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endring:
- Det er foretatt en oppjustering av inntektspostene 01 og 02 med henholdsvis 3,5 mill. kroner og 4 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspostene 21 og 01 under kap. 279.
Kap. 280 Riksbibliotektjenesten (jf. kap. 3280)
Kap. 280 Riksbibliotektjenesten fordelt på poster | ||||
| (i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 12 650 | 0 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 576 | 0 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 173 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til Bibliothèque Nordique, Paris | 70 | 0 | 0 |
| Sum kap. 280 | 20 469 | 0 | 0 | |
Tidligere bevilgninger under dette kapitlet er overført til kap. 281, jf. St. prp. nr. 1 (1998-99). Under dette kapitlet er det derfor bare ført opp regnskapstall.
Kap. 3280 Riksbiliotektjenesten (jf. kap. 281)
Kap. 3280 Riksbibliotektjenesten fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 6 938 | 0 | 0 |
| 02 | Salg av materiell m.m. | 179 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 3 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3280 | 7 120 | 0 | 0 | |
Se omtale under kap. 280 ovenfor.
Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
Kapitlet finansierer bl.a.:
- informasjonsteknologiprogrammer som bl.a. tungregning, Uninett AS, Arbeidsgruppen for digitale læremidler og Nordunet2
- IKT i lærerutdanning
- utdannings- og forskningsvirksomhet ved et IT- og kunnskapssenter på Fornebu
- administrative systemer i universitets- og høgskolesektoren
- utvikling av nye fjernundervisningstiltak og drift av sekretariatet og styret for sentralorganet for fjernundervisning (SOFF)
- Norgesnettrådet
- Riksbibliotektjenesten
- driftsmidler til Det norske høgskolerådet og Det norske universitetsråd
- nordisk overenskomst om adgang til høgre utdanning
- utdanningsforskning
- Utvalget for høgre utdanning (Mjøs-utvalget)
- statistikk om høgre utdanning
- Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS)
- Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK)
- omstillingstiltak ved universiteter og høgskoler
- forskningsprosjekter, utredninger, konferanser og informasjonstiltak
Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Driftsutgifter | 614 869 | 547 301 | 363 556 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 154 | 4 085 | 4 199 |
| 30 | Fellesmidler, kan overføres | 0 | 0 | 42 900 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 24 130 | 8 048 | 8 189 |
| 60 | Tilskudd RiT 2000, kan overføres | 36 300 | 36 800 | 122 700 |
| 61 | Tilskudd til utvidelse av RiTø, kan overføres | 0 | 10 000 | 0 |
| 70 | Tilskudd til utgivelse av lærebøker | 6 145 | 6 362 | 6 540 |
| 71 | Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus | 4 281 | 4 435 | 4 559 |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere | 0 | 1 400 | 1 839 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 39 947 | 36 240 | 37 140 |
| 74 | Tilskudd til Bibliothèque Nordique | 0 | 73 | 0 |
| 75 | Tilskudd til UNIK | 0 | 0 | 12 000 |
| 76 | Tilskudd til Nordunet | 0 | 0 | 39 468 |
| 90 | Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser | 50 | 208 | 208 |
| Sum kap. 281 | 726 876 | 654 952 | 643 298 | |
I forhold til budsjettet for 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:
- Midler til 552 doktorgradsstipendiater og 66 post doc-stillinger er lagt inn i rammene til institusjonene.
- Midler som fordeles til institusjonene på grunnlag av antall hovedfagskandidater og avlagte doktorgrader, er lagt inn i rammene til institusjonene.
- 30,2 mill. kroner er overført fra kapitlene 260, 261, 262, 263, 268 og 278 til ny post 30 Fellesmidler. Videre er det foretatt en oppjustering av post 30 med 12,7 mill. kroner, se en parallell økning av kap. 3278 post 49.
- Kr 73 000 er overført fra tidligere post 74 Tilskudd til Bibliothèque Nordique til post 01.
- Det er overført 12 mill. kroner fra post 01 til ny post 75 Tilskudd til UNIK.
- Det er overført 13,4 mill. kroner fra kap 281 post 01 og ca. 26 mill. kroner fra institusjonskapitlene til ny post 76 Tilskudd til Nordunet.
Tilskuddspostene 60, 61, 70, 71, 72, 73, 75 og 76, samt post 90, gis egne omtaler nedenfor.
Resultatrapport for 1998-99
Rekrutteringsstipendprogrammet
I de siste årene har det vært en økt satsing på forskerrekruttering gjennom de organiserte doktorgradsprogrammene. Det ble i 1998 tildelt 127 stipendiatstillinger som ble fordelt med 63 stillinger til universiteter og vitenskapelige høgskoler, 54 stillinger til statlige høgskoler og ti stillinger til private høgskoler. Det ble også tildelt midler til opprettelse av 66 post doc-stillinger. Med de nye stipendiatstillingene finansieres det i 1999 totalt 562 doktorgradsstipendiater og 66 post doc-stillinger. Gjennomsnittsalderen for det vitenskapelige personalet er høy ved flere institusjoner. Erstatningsbehovet i forskningssystemet er derfor betydelig, jf. St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille.
For å øke kvinneandelen i rekrutteringsstillinger har lærestedene lagt forholdene bedre til rette for disse, bl.a. ved å tilby barnehageplass.
Tiltak for å forbedre studiegjennomføringen
Tiltak rettet mot studiemiljøene for å få hovedfags- og doktorgradsstudentene gjennom studiene på kortere tid ble videreført i 1998 og 1999.
For å stimulere til økt gjennomføring i hovedfags- og doktorgradsstudiene ble institusjonene i 1999 tildelt kr 10 000 per uteksaminert hovedfagskandidat, kr 20 000 per uteksaminert mannlig doktorgradskandidat og kr 30 000 per uteksaminert kvinnelig doktorgradskandidat.
For å stimulere institusjonene til å forbedre gjennomføringen ble 350 mill. kroner av bevilgningen i 1998 fordelt på grunnlag av avlagte vekttall ved institusjonene. I 1999 ble 500 mill. kroner av bevilgningen tildelt på dette grunnlaget.
Informasjonsteknologiprogrammer
I 1998 og 1999 ble det tildelt midler til flere IKT-tiltak innenfor høgre utdanning. Dette gjelder bl.a. norsk tungregning, Uninett AS, Nordunet2, Arbeidsgruppen for digitale læremidler og ITU.
Norges forskningsråd har i 1999 mottatt midler til et tungregneprogram som administrerer og samordner nasjonale tungregneressurser finansiert av departementet. Et tungregneanlegg er en kraftig datamaskin, og brukes hovedsakelig av universitetene og Det norske meteorologiske institutt. Tungregnetjenestene leveres i dag fra tre sentre, og er knyttet sammen i et felles nettverk som gir alle brukerne tilgang til samtlige ressurser.
Uninett AS leverer nett og ulike nett-tjenester til universitets- og høgskolesektoren, samt til noen ikke-kommersielle forskningsinstitusjoner. I tillegg til vanlig Internett-bruk nytter institusjonene nettet til forskning på nett-teknologi og forskning på nye anvendelser av nettet. Samtlige institusjoner innenfor høgre utdanning er tilknyttet Uninett AS, slik at en oppnår en solid nasjonal nettverksstruktur for forskning og utdanning. Alle universitetene og noen høgskoler ble i 1998 tilknyttet det nye forskningsnettet, som nytter den nyeste Internett-teknologien. Denne teknologien muliggjør større trafikk, og nye anvendelser av nettet kan tas i bruk.
Forskningsprogrammet Nordunet2 startet opp i 1998 og vil gå over tre år. Programmet er et fellesprosjekt mellom de nordiske land, med sekretariatet lagt til Norge. Det ble i løpet av 1999 utlyst prosjekter innenfor temaene fjernundervisning og livslang læring, telemedisin, digitale biblioteker og infratjenester.
Arbeidsgruppen for digitale læremidler ble oppnevnt i 1996 for å følge opp departementets plan for IKT i norsk utdanning jf. kap. 249. Arbeidsgruppen har i 1999 videreført utviklingsprogrammer som er rettet mot fleksible yrkesrettede studietilbud, språkfag og digitale bibliotektjenester. Et nytt program som er rettet mot IKT i lærerutdanning, er under oppstart høsten 1999.
ITU er et nasjonalt forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Nettverket skal bidra til å omdanne utdanningssystemet slik at elever, studenter og lærere blir personlige brukere av IKT, og dermed også medutviklere av IKT i pedagogisk sammenheng. Hovedaktivitetene i 1998 var å utlyse, sette i gang og gjennomføre prosjekter innenforlæringsmodeller, utvikle ITU som et tverrfaglig, nasjonalt forsknings- og kompetansenettverk og å kartlegge FoU innenfor IKT og utdanning, nasjonalt og internasjonalt.
Administrative systemer i universitets- og høgskolesektoren
Et felles studieadministrativt system (FS) er utviklet ved Universitetet i Oslo og tatt i bruk ved universitetene og et flertall av høgskolene. Nytt felles regnskapssystem for universitetene ble satt i drift ved Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 1998 og ved Universitetet i Bergen i 1999. Tre av de statlige høgskolene kjøper regnskapstjenester fra skattefogdetaten, mens de resterende 23 har tatt i bruk nytt regnskapssystem på eget dataanlegg i løpet av 1998 og 1999. Kunsthøgskolene og de vitenskapelige høgskolene har tatt i bruk nye systemer på egne dataanlegg.
År 2000-problemet
Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren rapporterer jevnlig til departementet om status for arbeidet med å utbedre datafeil som kan oppstå ved overgangen til år 2000. Institusjonene har utarbeidet beredskapsplan for år 2000-problemet. De fire universitetene, Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole og Samordna opptak er vurdert som kritiske virksomheter i departementets risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for universitets- og høgskolesektoren, og disse har utarbeidet risikoanalyse.
Fjernundervisning
Hovedoppgaven for Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) er å stimulere utviklingen av fjernundervisning innenfor høgre utdanning i Norge. For å sikre effektiv ressursutnyttelse har SOFF ansvar for koordinering av tilbud om fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå i Norge, jf. kap. 254.
I 1998 ble om lag 8,5 mill. kroner av den totale tildelingen på 12 mill. kroner fordelt til universiteter og høgskoler til utvikling av fjernundervisningsprosjekter, mens 3,5 mill. kroner gikk til styrets og sekretariatets arbeid, samt andre mindre tiltak. Det ble gitt støtte til 32 utdanningsprosjekter ved 17 læresteder.
Norgesnettrådet
Norgesnettrådet behandlet i 1998 34 saker, som gradsstruktur og fordeling av fag i Norgesnettet, kvalitetssikring og evaluering. I tillegg har rådet behandlet saker som gjelder rådets struktur og prioritering av oppgaver samt retningslinjer for sekretariatets organisering og deres saksbehandling for rådet. Sekretariatet mottar også arbeidsoppgaver fra departementet, og har bl.a. fellesoppgaver for sektoren og sekretariatsfunksjoner for faste og ad hoc-utvalg. Arbeidet med rammeplaner hadde et stort omfang i 1998. Informasjonssenter for internasjonal utdanning (NAIC) ble i 1999 organisert innenfor Norgesnettrådet.
Riksbibliotektjenesten
Riksbibliotektjenesten er et rådgivende og samordnende organ for alle de 370 norske forsknings- og fagbibliotekene, og for norske informasjons- og dokumentasjonstjenester.
Riksbibliotektjenesten har i 1998 prioritert oppgaver som bidrar til tettere integrering både av faglig dokumentasjon og av fagbibliotekene i eierinstitusjonene. Strategien har vært å stimulere til koordinert utvikling og bruk av digitale faglige dokumentasjonssystemer. Et ledd i strategien har dessuten vært å satse på utvikling av kompetanse i fag- og forskningsbibliotekene.
Riksbibliotektjenesten ble i 1999 samlokalisert med Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Norgesnettrådet.
Nordisk overenskomst om adgang til høgre utdanning
Det er inngått en avtale mellom de nordiske land om adgang til høgre utdanning. Avtalen innebærer at søkere som er bosatt i et annet nordisk land, skal ha adgang til offentlig høgre utdanning på samme eller likeverdige vilkår som landets egne søkere. Partene skal betale en viss godtgjøring for egne studenter i annet land. På grunn av det store antallet norske studenter som søkte seg til enkelte lengre profesjonsutdanninger i Danmark, er det som tidligere satt begrensninger på opptaket av norske studenter i medisin, veterinærmedisin og odontologi ved danske institusjoner.
Utdanningsforskning
Programmet for å måle rekruttering og gjennomstrømning i høgre utdanning, og programmet for å undersøke arbeidsmarkedet for kandidater med høgre utdanning, fortsetter i 1999.
Det ble i 1998 foretatt en evaluering av de midlertidige ordningene med desentraliserte studier i Kongsvinger og Kristiansund, og på bakgrunn av denne er slik utdanning videreført i studieåret 1999-2000.
Departementet har i 1999 fått gjennomført en undersøkelse om internasjonalisering av de høgre utdanningsinstitusjonene i Norge, der bl.a. omfang og organisering av formaliserte institusjonelle aktiviteter gjennomgås. Det er også satt i gang et større prosjekt om studentøkonomi og studiefinansiering som planlegges avsluttet i 2000. Videre er det etablert et prosjekt om rekruttering til realfag og teknologi og et prosjekt som skal se nærmere på forholdet mellom høgre utdanning og næringsliv. Begge disse prosjektene planlegges avsluttet i 1999.
Det seksårige forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" (1996-2001) er finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i fellesskap. Programmet gjennomføres i regi av Norges forskningsråd og involverer en rekke fagmiljøer. Programmet har som overordnet mål å frambringe kunnskap som belyser forholdet mellom utdanning og samfunn, med særlig vekt på sammenhengen mellom utdanning/opplæring og verdiskaping i næringslivet. I 1999 er det tildelt totalt 9 mill. kroner over kapitlene 281, 228, 238 og 255.
Utvalget for høgre utdanning (Mjøs-utvalget)
Det ble i 1998 satt ned et utvalg for å utrede høgre utdanning etter år 2000, se kategori 07.60. Utvalget avga 19. april 1999 to delutredninger. Disse var NOU 1999: 18 Organisering av oppdragsvirksomhet og NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning. Utvalget vil levere sin hovedinnstilling i april 2000.
Statistikk om høgre utdanning
Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)
er tilgjengelig i world wide web-format. Institusjonene rapporterer
opplysninger om studenttall, stillinger, areal, vekttall og økonomi
til databasen. Studenttall for private høgskoler ble fra og med
1998 også inkludert i DBH, slik at databasen omfatter alle
universiteter og høgskoler som mottar midler fra
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
For at databasen skal kunne gi en mer omfattende beskrivelse av virksomheten ved institusjonene, har en arbeidsgruppe med representanter fra universitets- og høgskolesektoren utarbeidet en rapport om forskningsdata i DBH, se omtale under kategori 07.60.
Universitetsstudiene på Svalbard
Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) skal gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område. UNIS har gitt gode resultater både med hensyn til undervisning, forskning og bidrag til lokalsamfunnet i Longyearbyen.
Det er fire studieretninger ved UNIS: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Varigheten av det enkelte studentopphold er fra tre uker til ett år. Studentaktiviteten utgjorde til sammen 96 studentårsverk i 1997, og 35 pst. av studentene var utenlandske. I 1998 utgjorde studentaktiviteten 100 studentårsverk, og 45 pst. av studentene var utenlandske.
Bygg og lokaler
Forslag til bevilgninger til bygg for universiteter og vitenskapelige høgskoler ble fra 1998 ført på kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Bygg innenfor husleieordningen føres på kap 2445 Statsbygg.
Innenfor universitetssektoren ble det nye universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo ferdigstilt i 1999, og det er forutsatt at også Preklinisk III ved Universitetet i Oslo og rehabilitering av ZEB-bygget vil bli ferdigstilt i 1999. Realfagbygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet forutsettes ferdigstilt i 2000. I tillegg har bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen og meieribygg ved Norges landbrukshøgskole startbevilgning og vil bli ferdig etter 2000. Bygg i høgskolesektoren omtales under kap. 274.
Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) Regjeringen legge fram en sak om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Departementet varslet i St.prp. nr. 67 (1998-99) at en ville komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Et byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren følger normalt en prosess som kan beskrives slik: Den framtidige bruker av bygget utarbeider en strukturert utredning og beskrivelse av behovene. I samarbeid med Statsbygg kartlegges virksomhetens funksjoner, størrelse, organisering etc. i en funksjonsanalyse. Løsningene i funksjonsanalysen arealberegnes, og presenteres i et romprogram som forelegges departementet for godkjenning. Romprogrammet skal holde seg innenfor departementets rammeprogram, som angir de normer som gjelder for bygget. I universitets- og høgskolesektoren er antall studenter og type utdanning viktige kriterier. Når departementet har godkjent romprogrammet, får Statsbygg i oppdrag å utarbeide en kostnadsramme. Som grunnlag for kostnadsrammen utarbeides et byggeprogram , der byggets funksjonalitet, arkitektur og tekniske krav beskrives. Byggeprogrammet utgjør grunnlaget for beregningen av kostnadsrammen, samtidig som det fungerer som et arbeidsgrunnlag for den videre prosjekteringen.
De statlige høgskolene omfattes av husleieordningen, som innebærer at de må betale husleie til Statsbygg for lokalene. Den årlige husleien kan anslås til om lag 10 pst. av byggekostnadene. Byggeprosjekter må normalt fremmes overfor Stortinget, men Statsbygg har likevel fullmakt til innenfor gitte rammer å iverksette enkeltprosjekter, se bl.a. St.prp. nr. 1 (1998-99). Mindre prosjekter innenfor husleieordningen går under betegnelsen "kurantprosjekt" dersom departementet eller brukerinstitusjonen har mulighet til å skaffe inndekning for husleiebeløpet. I universitetssektoren er universitetene selv eiere av bygningene, og er ansvarlige for forvaltning, drift og vedlikehold.
Nedenfor presenteres en oversikt over byggeprosjektene gruppert etter hvor langt de er kommet i prosessen, samt om byggebehovet er begrunnet i samlokalisering, utvidelse/nybygg eller renovering/ombygging. For øvrig er prosjektene ordnet alfabetisk. Byggeprosjekter med en brutto arealramme lavere enn 1 000 m 2> er ikke tatt med i oversikten. Flere av prosjektene er under kontinuerlig behandling. Enkelte av prosjektene vil derfor stadig kunne endre plassering i forhold til grupperingen i det følgende.
Samlokaliseringsspørsmålet gjelder i særlig grad de statlige høgskolene, som før høgskolereformen i 1994 hadde undervisningen spredt over flere lokaliteter. Utvidelsesbehovet gjelder sektoren generelt, og kan forklares med et visst etterslep som følge av de siste årenes økte studenttall. Renovering og ombygging er spesielt aktuelt innenfor universitetssektoren. I noen tilfeller vil imidlertid behovene overlappe hverandre.
I) Byggeprosjekter med startbevilgning:
I tabellen nedenfor angis de byggeprosjekter der det allerede er gitt startbevilgning. Det vil si at utbyggingen har startet eller vil starte i nærmeste framtid.
| Prosjekter: | Brutto
| Merknader: | Stipulert prisnivå
|
| UTVIDELSE: | |||
| Norges landbrukshøgskole:
Tilbygg til Meieribygningen | 7 542 | Er under bygging. | 153 700 |
| NTNU:
Realfagprogrammet, Realfagbygget | 58 300 | Er under bygging. | 1 245 800 |
| Universitetet i Bergen:
Institutt for biologiske basalfag | 26 740 | Er under bygging. (Arealet er eksl. park, kulverter og ombygging i Haukeland sykehus.) | 842 800 |
| Universitetet i Oslo:
Ny driftssentral (nybygg) | Følgeprosjekt, nytt Universitets-bibliotek. Driftsbygning for parkanlegget. | 10 430 | |
| Universitetet i Tromsø:
Breivika VI, universitetets andel | (36 190) | Nybygg for teorifag. | 627 200 |
| SAMLOKALISERING | |||
| Høgskolen i Agder:
Nybygg, Gimlemoen | 38 280 | Samlokalisering. Er under bygging. | 686 200 |
| Høgskolen i Nord-Trøndelag:
Røstad, Levanger, nybygg og noe ombygging | 11 770 | Lokaler for lærer- og sykepleier-utdanningene
Ferdigstilt september 1999. | 156 800 |
| Høgskolen i Ålesund:
Nybygg/ombygging inkl. tomt | 14 200 | Ferdigstilles 1999. | 202 200 |
II) Prosjekter der husleiekostnader planlegges dekket innenfor ordinær budsjettramme:
Følgende prosjekter innenfor husleieordningen er såkalte "kurante prosjekter", eller andre prosjekter der departementet eller brukerinstitusjon dekker husleiekostnadene innenfor ordinær budsjettramme. Prosjektene er ordnet alfabetisk.
| Prosjekter: | Brutto
| Merknader: |
| Arkitekthøgskolen i Oslo:
Maridalsveien 29, ombygging | 10 860 | Nye lokaler for Arkitekthøgskolen. Åpen prosjektkonkurranse er gjennomført. Prosjektering pågår. |
| Høgskolen i Hedmark:
Hamar | 3 500 | Kjøp og rehabilitering av Midtbyen skole. |
| Nybygg Hamar, undervisning, læringssenter, bibliotek og kontor | 2 600 | Under programmering. |
| Høgskolen i Molde:
Utvidelse, byggetrinn II | 3 900 | Sykepleierutdanningen flyttes. Medfører samlokalisering. Begrenset prosjektkonkurranse er gjennomført. |
| Høgskolen i Nord-Trøndelag:
Nybygg sammen med Ekne kompetansesenter på Røstad, Levanger | (1 200) | Høgskolens andel av felles bygg på totalt 2 300 m 2>. |
| Høgskolen i Sogn og Fjordane:
Fellesbygg i Førde, nybygg/ ombygging Ombygging ved Studiesenter Sandane, HiSFs andel | 6 000
| Privat utbygger vurderes, evt. statlig prosjekt.
|
| Kunsthøgskolen i Oslo:
Samlokalisering, Byggetrinn I | 18 450 | Privat utbygger. Byggetrinn I omfatter administrasjon, og scenekunstfagene: Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole |
| Universitetet i Oslo:
Psykologisk institutt (Forskningsvn. 3) Ombygging/nybygg | 8 400 | Byggeprogram foreligger. Reguleringsarbeid igangsatt. Prosjekteringsstart høsten 1999. |
III) Ferdig programmerte prosjekter uten startbevilgning:
I tabellen nedenfor gis det en presentasjon av de prosjektene som ikke har fått startbevilgning, men som er ferdig programmert og dermed kan vurderes i forhold til prosjekteringsbevilgning eller startbevilgning. Godkjente kostnadsrammer foreligger imidlertid ikke for alle prosjektene.
På bakgrunn av den økonomiske situasjonen, og spesielt den høye aktiviteten i byggebransjen, finner Regjeringen ikke å kunne foreslå at det settes i gang ny byggeaktivitet i 2000. Når den økonomiske situasjonen tillater det, vil Regjeringen når det gjelder bygg på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område, først prioritere oppstart av byggeprosjektene ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Stavanger. I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) uttaler familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:
"Flertallet viser til merknad fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 (jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-97)), der disse partiene peker på behovet for snarlig nytt bygg for å få Høgskolen i Østfold til å fungere optimalt og for at det blir lagt til rette for at prosjektering av bygget kan starte i 1997. Flertallet konstaterer at prosjektering av nevnte bygg ikke er kommet i gang og ber Regjeringen om å vurdere oppstart i 1998."
Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) vedtok Stortinget følgende, se romertallsvedtak XI:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi Statsbygg klarsignal om å starte prosjektering av utbygging av Høgskolen i Stavanger."
Regjeringen er generelt opptatt av å legge til rette for en hensiktsmessig lokalsituasjon ved høgskoler i distriktene. Prosjektet ved Høgskolen i Nesna vil bli vurdert i et slikt perspektiv.
Byggeprosjektene er omtalt i tabellen nedenfor. Urbygningen og deler av Midtbygningen ved Universitetet i Oslo står av kulturhistoriske årsaker i en særstilling, se komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97):
"Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av renovering av Urbygningen med Gamle festsal og Midtbygningen med Aulaen, jf. også Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-96)."
Regjeringen er opptatt av å se dette prosjektet i en større sammenheng, utover de rent utdanningspolitiske vurderingene.
| Prosjekter : | Brutto
| Merknader: |
| UTVIDELSE: | ||
| Høgskolen i Nesna:
Tilbygg og ombygging | (5 780) | Fellesarealer (bl.a. kantine, bibliotek, undervisningsrom) og kontorer. Prosjektkonkurranse forberedes. |
| Høgskolen i Stavanger:
Ny sentralbygning, nybygg | (14 000) | Felles undervisningsbygg, felles studentarealer, administrasjon og spesialrom. Åpen prosjektkonkurranse settes i gang høsten 1999. |
| Norges veterinærhøgskole:
Klinikkbygg, nybygg | 8 400 | Romprogram foreligger. |
| NTNU:
Medisin, RiT 2000, nybygg/ombygging | (49 500) | Oppbygging av medisinerutdanningen. Se for øvrig omtale under kap. 281, post 60. |
| SAMLOKALISERING: | ||
| Høgskolen i Oslo:
Pilestredet Park | (30 420) | Ombygging av gamle Rikshospitalet for samlokalisering av avdelinger. Byggeprogram er ferdig. |
| Høgskolen i Østfold:
Halden, nybygg/ombygging | (12 300/
| Samlokalisering/ rehabilitering. Leiekontrakt i nåværende lokaler utløper 2004/5. Funksjonsanalyse og prosjektkonkurranse er gjennomført. Eiendomserverv er planlagt til 15.01.2000. |
| REHABILITERING OG OMBYGGING: | ||
| NTNU:
Realfagprogrammet (restprosjekter) | (7 467) | Påbygging og ombygging av tilstøtende bygninger, gjelder også påbygg på Lerkendalsbygget. |
| Universitetet i Oslo:
Sentrum – trinn II | 5 720 | Urbygning og deler av Midtbygningen, ferdig forprosjekt. |
| Universitetet i Tromsø:
Gjennomgangsbygget | 6 400 | Rehabilitering og ombygging. |
IV) Byggeprosjekter under utredning/programmering
Tabellen nedenfor gir en oversikt over byggeprosjekter som er under utredning/ programmering.
| Prosjekter: | Brutto
| Merknader: | |
| UTVIDELSE: | |||
| Universitetet i Oslo:
Utvidelse av museumsbygg | (9 000) | Prosjektet er planlagt i forhold til lokalisering på Tullinløkka. Det er imidlertid ikke tatt stilling til lokaliseringsspørsmålet. | |
| SAMLOKALISERING: | |||
| Høgskolen i Akershus:
Samlokalisering i Lillestrøm, nybygg | (20 000) | Funksjonsanalyse er under utarbeiding. Konsekvensutredning og regulering settes i gang høsten 1999. | |
| Høgskolen i Bodø:
Mørkved, nybygg | (12 000) | Samlokalisering, flytting av lærerutdanningen. Prosjektet forutsettes gjennomført i to trinn, der trinn I er et "kurantprosjekt" der husleien planlegges dekket innenfor eksisterende budsjettrammer. Trinn II vil bli fremmet som en ordinær byggesak. | |
REHABILITERING OG OMBYGGING: | |||
| Universitetet i Oslo:
Klinisk odontologi (Geitmyrsveien 71), rehabilitering Rehabilitering av Historisk museum Rehabilitering av kjemibygningen Rehabilitering av Preklinisk odontologi | (5 000) (8 000) (35 000) | Siste trinn i rehabiliteringen av klinikkbygningen. Utkast til
romprogram foreligger.
Ses i sammenheng med eventuelt nytt museumsbygg.
Funksjonsprogram eller romprogram foreligger ikke. | |
V) Prosjekter som ikke kan vurderes for prosjekteringsbevilgning før tidligst i 2001:
I tabellen nedenfor gis det en oversikt over prosjekter som pga. stadium i planleggingsprosessen ikke kan vurderes for prosjekteringsbevilgning før tidligst i år 2001.
| Prosjekter: | Brutto
| Merknader: |
| UTVIDELSE: | ||
| Høgskolen i Telemark:
Bø, utvidelse | 4 000 | Tilbygg på bakgrunn av økning i studenttall. |
| Høgskolen i Tromsø:
Maritim avdeling, teknologibygg | 6 500 | Flytting til permanente statlige lokaler. |
| Norges handelshøgskole:
Erstatning for Merinobygget | Erstatning for bygget når leieavtalen utgår i 2009. | |
| NTNU:
Dragvoll III | 10 000 | Videre utbygging av NTNU. |
| SAMLOKALISERING: | ||
| Høgskolen i Bergen:
Samlokalisering, nybygg | 54 000 | Konsekvensutredning er lagt ut til offentlig ettersyn. Lokaliseringsanalyse pågår. |
| Høgskolen i Sør-Trøndelag:
Helsefag mv., nybygg/ombygging | 13 000 | Romprogram er utarbeidet. |
| Høgskolen i Vestfold:
Lærerutdanningen fra Eik til Borre, samlokalisering, nybygg | 15 000 | Funksjonsanalyse/romprogram er utarbeidet. Konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid er i avslutningsfasen. |
REHABILITERING OG OMBYGGING: | ||
Norges landbrukshøgskole: Rehabilitering av bygningsmassen på Ås | Cirkus og Tivoli, fasader og tak og loft i Tunbygningene.
Husdyrbygningen. Tårnbygningen, rehabilitering. Urbygningen, ombygging og oppgradering. | |
| Universitetet i Bergen:
De odontologiske fakulteter Rehabilitering av museer | Ombygging, eventuelt nybygg Årstadvollen.
Arbeid med romprogram og funksjonsanalyse planlagt til 2000. | |
VI) Øvrige prosjekter:
I tabellen nedenfor presenteres andre byggebehov som institusjonene har presentert for departementet. Dette er prosjekter som gjennomgående er på et tidlig stadium i planleggingsprosessen, og det er i varierende grad utarbeidet romprogram for prosjektene. Statsbygg er trukket inn i planleggingen av enkelte av prosjektene.
| Prosjekter: | Brutto
| Merknader: | |
| UTVIDELSE: | |||
| Høgskolen i Bergen:
Landås, lærerutdanningen, tilbygg | 5 000 | Forslag/forprosjekt. Behov for større lokaler i påvente av siste byggetrinn i samlokaliseringsprosjektet. | |
| Høgskolen i Buskerud:
Avdeling for sykepleieutdanning, Drammen Lokaler til felles formål, Drammen | 3 700 1 960 | Utvidelser på grunn av høyere studenttall. | |
| Høgskolen i Gjøvik:
Gjøvik – lokaler til fellesfunksjoner (kantine, bibliotek, adm.), nybygg og ombygging | Romprogram er under utredning.
| ||
| Høgskolen i Harstad:
Byggetrinn II | 4 000 | Lokaler til bl.a. fellesfunksjoner og kontorer. | |
| Høgskolen i Lillehammer:
Den norske filmskolen, utvidelse av arealer | 1 500 | Romprogram utarbeidet, skisseprosjekt under utarbeiding. | |
| Høgskolen i Stavanger:
Laboratoriefløy, Ullandhaug, tilbygg/ombygging Læringssenter, Ullandhaug,
| 6 000 3 700 | Oppgradering og utvidelse av laboratorier for
ingeniørutdanningene.
Konsentrerte arbeidsareal for studenter, sanering av midlertidige bygg. | |
| Høgskolen i Telemark:
Utendørs idrettsanlegg, Bø, nybygg | 3 100 | ||
| Høgskolen i Volda:
Erstatningsbygg, Sykehusv. 1, nybygg | 2 300 | Spesialrom, kontor medieutdanningen. | |
| NTNU:
Bibliotek, Dragvoll, nybygg Bibliotek, Gløshaugen, nybygg IT-bygg, Gløshaugen, påbygg/nybygg
Alternativ B,
| 35 000 25 000
2 000
| Dagens bibliotek har beliggenhet som gjør utvidelse umulig.
Samlokalisering og større tilgjengelighet for brukerne. Areal er anslått i funksjonsanalyse. Økt opptak i IT og forventet vekst i framtiden. Skissestadium. Psykologi vil være eneste gjenværende på Lade etter flytting til Realfagbygget. Ønsker mer sentrale lokaler. Tar i bruk Rosenborganlegget og supplerer med nybygg. Salg av Rosenborganlegget og nybygg på Dragvoll. | |
| Samisk høgskole:
Samisk høgskole og felles vitenskapsbygg, nybygg | 9 406 | Samisk høgre utdanning og samlokalisering av virksomheter innenfor samisk forskning og vitenskapelig dokumentasjon. Romprogram og funksjonsanalyse er utarbeidet. | |
| Universitetet i Bergen:
Studentsenteret, Nygårdshøyden, nybygg/ombygging | 10 438 | Studentservice/idrett/velferd m.m. Romprogram og funksjonsanalyse foreligger. Begrenset prosjektkonkurranse planlegges. | |
| Universitetet i Oslo:
Tilbygg til
Utstillingsveksthus, Tøyen
| 13 000 3 500 | Norges forskningsråd er utbygger, departementet må dekke
husleie og fastsette romprogram.
| |
| Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS):
Utvidelse av UNIS' lokaler | 3 000 | UNIS' andel av fellesbygg for FoU-relaterte institusjoner i Longyearbyen. | |
| Universitetet i Tromsø:
MH-bygget | Utvidelse. | ||
| SAMLOKALISERING: | |||
| Høgskolen i Agder:
Musikkonservatoriet, nybygg | 3 400 | Flytting av musikkonservatoriet til Gimlemoen. Inngår ikke i det øvrige samlokaliseringsprosjektet. | |
| Høgskolen i Sogn og Fjordane:
Samlokalisering i Sogndal (rammeprogram inkl. akvakulturstasjon), nybygg | 16 500 | Høgskolen har lagt fram forslag til rammeprogram. | |
| Høgskolen i Stord-Haugesund:
Læringssenter, Rommetveit på Stord, nybygg | 5 000 | Samlokalisering sykepleier- og lærerutdanningen. Romprogram/funksjonsanalyse. | |
| Høgskolen i Sør-Trøndelag:
Campus, framtidig
2./3. byggetrinn,
| 6 000 9 700 | Undervisning, laboratorium, kontorer, kantine, studentsosiale
aktiviteter. Romprogram er oversendt departementet.
| |
| Kunsthøgskolen i Bergen:
Samlokalisering | 17 500 | Forslag til romprogram foreligger. | |
| Kunsthøgskolen i Oslo:
Samlokalisering,
| 22 700 | Lokaler for avdeling Statens kunstindustrihøgskole (SHKS) og avdeling Statens kunstakademi (SKA). | |
| Norges musikkhøgskole:
Samlokalisering på Majorstua | 3 500 (netto) | Samlokalisering av alle NMHs funksjoner.
Romprogram utarbeidet. | |
REHABILITERING OG OMBYGGING: | |||
| Høgskolen i Bergen:
Landås, lærerutdanningen,
| 8 625 | Forslag/forprosjekt. | |
| Høgskolen i Sogn og Fjordane:
Akvakulturstasjon i Sogndal, nybygg | 1 600
| Programmering pågår. | |
| Høgskolen i Østfold:
Sarpsborg, ombygging og reduksjon | 7 475 | Tilpasning av lokalene til dagens behov. Ingeniørutdanning. Rammeprogram er oversendt til departementet. | |
| Universitetet i Bergen:
Universitetsbiblioteket, Nygårdshøyden, rehab./evt. nybygg | 7 208 | Fakultetsbibliotek for HF-fakultetet. Funksjonsanalyse er utarbeidet. | |
| Universitetet i Oslo:
Bygning for preklinisk
Frederikkebygningen,
| 1 900 5 600 | Utvidelse og modernisering av dyrestall i PKI/II i forbindelse
med flytting av Preklinisk odontologi til Gaustad.
Servicebygg for studenter. | |
Budsjettforslag for 2000
Post 01 Driftsutgifter
Et mindre beløp er avsatt til bruk for departementet i forbindelse med beregning av vederlag til Kopinor for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale.
Rekrutteringsstipendprogrammet
I budsjettforslaget for 2000 er det satt av midler til å videreføre de 562 stipendiatstillingene og 66 post doc-stillingene. Rekrutteringsstillinger ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler finansieres fra 2000 over institusjonskapitlene. Rekrutteringsstillinger finansieres også gjennom Norges forskningsråd, jf. kap. 285 Norges forskningsråd.
Tiltak for å bedre studiegjennomføringen
Departementet foreslår flere tiltak for å bedre studieforholdene og for å legge til rette for at studentene skal nå studiemålene på kortere tid.
Økonomisk stimulans til å få hovedfags- og doktorgradsstudentene til å fullføre studiene raskere, ved å tildele midler for hver student som tar hovedfagseksamen og doktorgrad, foreslås videreført uendret i 2000. Midlene til tiltaket er i 2000 lagt inn i rammene til institusjonene etter følgende fordeling:
Tabell: Antall hovedfagseksamener og doktorgrader. Fordeling av midler.
| Institusjon | Hovedfagskand. | Doktorgrader | ||||
Antall
| Beløp 2000
| Antall
| Beløp 2000
| |||
| Universitetet i Oslo | 1 098 | 10 980 | 224 | 5 260 | ||
| Universitetet i Bergen | 607 | 6 070 | 129 | 3 100 | ||
| Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | 409 | 4 090 | 186 | 4 120 | ||
| Universitetet i Tromsø | 182 | 1 820 | 59 | 1 380 | ||
| Norges handelshøgskole | 19 | 390 | ||||
| Arkitekthøgskolen i Oslo | 2 | 60 | ||||
| Norges idrettshøgskole | 5 | 130 | ||||
| Norges landbrukshøgskole | 41 | 940 | ||||
| Norges veterinærhøgskole | 7 | 180 | ||||
| Sum | 2 296 | 22 960 | 672 | 15 560 | ||
Et annet virkemiddel for å bedre studiegjennomføringen ved universitetene er at institusjonenes bevilgning er blitt gjort delvis avhengig av antall avlagte vekttall.
For 2000 foreslås det å øke den bevilgningen som fordeles på grunnlag av avlagte vekttall, til 650 mill. kroner. Det er lagt inn ulik vekting av studiene ved fordeling av midler. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99), bad komiteens flertall departementet vurdere denne ordningen og komme tilbake til eventuelle endringer. Departementet har vurdert ulike modeller for tildeling av midler under ordningen. Det er lagt vekt på at hovedformålet med ordningen er at den skal stimulere til bedret gjennomstrømning på de studier som har lavest antall avlagte vekttall per student. I budsjettforslaget for 2000 er det lagt til grunn at vektingen der profesjonsstudier gis vekten 1, lavere grads studier vekten 1,5 og studier på høyere grads nivå vekten 3, videreføres. Forslaget til fordeling av 650 mill. kroner over statsbudsjettet for 2000 er lagt inn i rammene på kapitlene 260, 261, 262 og 263.
Avlagte vekttall (20-vekttallsenheter) ved de enkelte institusjoner i 1997 og 1998 ga følgende fordeling av midlene i 1999 og 2000:
Tabell: Antall avlagte vekttall og fordeling av midler
| Institusjon | Vekttalls-
| Beløp
| Vekttalls-
| Beløp
|
| Universitetet i Oslo | 18 800 | 222 400 | 17 145 | 284 075 |
| Universitetet i Bergen | 9 219 | 116 500 | 8 816 | 153 973 |
| Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | 10 855 | 116 400 | 10 844 | 158 398 |
| Universitetet i Tromsø | 3 857 | 44 700 | 3 275 | 53 554 |
| Sum | 42 731 | 500 000 | 40 081 | 650 000 |
1) Over statsbudsjettet for 1999 ble det fordelt
500 mill. kroner på bakgrunn av antall avlagte vekttall for
1997.
2) Gjelder totalt antall avlagte vekttall
(20-vekttallsenheter) for lavere grad, høyere grad og profesjon
rapportert til DBH per juni 1998. Tallene er ikke direkte
sammenliknbare med tallene for 1997.
3) Over statsbudsjettet for 2000 er det foreslått fordelt 650
mill. kroner på bakgrunn av antall avlagte vekttall for
1998.
Som en konsekvens av ordningen vil Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen bli tilført henholdsvis om lag 6,4 og 3,4 mill. kroner, med tilsvarende inndragningseffekt for Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø på om lag 5,3 og 4,5 mill. kroner. Selv om budsjetteffekten er begrenset for institusjonene sett under ett, legger departementet til grunn at ordningen videreføres ved institusjonene på en slik måte at det etableres en effektiv stimulans til forbedring av studentenes gjennomføring. Departementet vurderer det som viktig å videreføre ordninger med incentivbasert budsjettering.
Informasjonsteknologiprogrammet
Departementet har gitt Norges forskningsråd mandat til å videreføre norsk tungregning fra 1999 til 2003. Tildelingen vil for 2000 bli videreført med 22 mill. kroner.
Det legges opp til en videreføring av de tjenestene Uninett AS utfører for universitets- og høgskolesektoren. Departementet har inngått en rammeavtale med Uninett AS’ datterselskap Uninett FAS AS om driftstjenester på det administrative området, og arbeider med en ordning med rammeavtaler vedrørende de øvrige tjenester som Uninett AS yter for universitets- og høgskolesektoren. Pilotprosjektet Nordunet2, som startet opp i 1998, fortsetter i 2000.
Departementet vil i 2000 fortsatt støtte utvikling og forsøk omkring digitale læremidler i høgre utdanning. Det vil bli lagt særlig vekt på IKT som verktøy i livslang læring, utvikling av digitale bibliotektjenester, utvikling av digitale læremidler og IKT-støttet pedagogisk praksis innenfor lærerutdanningen. Forsøkene med nettbaserte, fleksible undervisningsopplegg gir viktig erfaringsgrunnlag for gjennomføringen av Kompetansereformen. Arbeidet med digitale læremidler vil bli evaluert i løpet av 2000, og det vil bli lagt vekt på å koordinere dette med den brede satsingen på IKT i grunnskole og lærerutdanning.
Departementet foreslår en satsing på 30 mill. kroner årlig i perioden 2000-03 for å styrke satsingen på IKT i lærerutdanningen. Dette er en del av den samlede innsats for å styrke IKT i skolen, se omtale i hovedinnledningen og under kapitlene 228, 238 og 249. Målet for denne delen av satsingen er å styrke lærerutdanningsinstitusjonenes kompetanse i bruk av IKT som pedagogisk og faglig virkemiddel. Hensikten er å gi framtidige og nåværende lærere evne til å ta i bruk de mulighetene IKT gir til bedret læringsutbytte og mer fleksibel organisering av skoledagen, både gjennom endring av selve grunnutdanningen og gjennom etter- og videreutdanning rettet mot skoleverket. Dette forutsetter at IKT brukes som en integrert del av i lærerutdanningen. For å oppnå dette vil departementet stimulere til fornying av fag- og undervisningspraksis. I samarbeid med kompetansemiljøer i inn- og utland og i kontakt med organisasjonene innenfor lærerutdanningen og skolesektoren, vil departementet sette i verk et prosjekt for å realisere disse målene. Prosjektet vil vare i planperioden t.o.m. 2003, og skal deretter evalueres. Sentralt i prosjektet vil være utvikling av IKT-kompetanse i knutepunkt eller institusjoner med styrke i ulike skolefag, et omfattende etterutdanningsprogram rettet mot det vitenskapelige personalet innenfor allmenn- og faglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, bedret tilgang til IKT-baserte læremidler som er egnet for lærerstudier og etterutdanning av lærere i skoleverket, samt fortløpende informasjon og støtte til skolesamfunnet om bruk av IKT. Innsatsen innenfor lærerutdanning og kompetansemiljøene for øvrig vil bli koordinert med tilsvarende satsing rettet direkte mot skoleverket og mot ferdigutdannete lærere.
IT- og kunnskapssenter på Fornebu
Som det framgår av St.meld. nr. 42 (1998-99) Status og framdrift for etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, legger Regjeringen opp til å etablere utdannings- og forskningsvirksomhet ved et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og at dette vil skje i regi av etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Fra flere hold er det blitt hevdet at en forutsetning for at et IT- og kunnskapssenter skal bli vellykket, er at det etableres forskning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår derfor at det på Fornebu etableres et Center of Excellence (Senter for fremragende forskning, jf. St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille) innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Departementet har vært i dialog med både Norges forskningsråd og utdannings- og forskningsinstitusjoner, og hovedfokus for et slikt Center of Excellence vil være kommunikasjonsteknologi og "software engineering" (store programsystemer). En slik satsing vil samsvare godt med eksisterende planer for IKT-forskning i Norge og med visjonen for et IT- og kunnskapssenter. Regjeringen foreslår at det i 2000 totalt bevilges 45 mill. kroner til etablering av et Center of Excellence på Fornebu. Etableringen vil være en samfinansiering av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (30 mill. kroner), Nærings- og handelsdepartementet (10 mill. kroner, jf. kap. 920) og Samferdselsdepartementet (5 mill. kroner, jf. kap. 1301). Norges forskningsråd vil få det koordinerende ansvaret i den videre planleggingen, men dette vil skje i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det vil bli lagt vekt på at et slik senter skal bidra til økt kunnskapsbasis som hele det norske forskningsmiljøet innenfor IKT vil dra nytte av.
Regjeringen vil også legge til rette for at det raskt etableres utdanningsvirksomhet på Fornebu. Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF har sammen etablert det såkalte "Bedriftsuniversitetet", som skal tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning, bl.a. ved bruk av ny teknologi. Det foreligger allerede konkrete planer for etablering av slik aktivitet på Fornebu. "Bedriftsuniversitetet" er planlagt å være selvfinansierende etter noen tid, men vil kreve bevilgninger til Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i en oppstartingsperiode. Regjeringen foreslår at det i 2000 gis en bevilgning på 15 mill. kroner til dette formålet.
Når det gjelder etablering av annen utdanningsvirksomhet på Fornebu (for eksempel hovedfags- og doktorgradsoppgaver i samarbeid med næringsliv), vil det være naturlig at dette gradvis etableres etter hvert som IT- og kunnskapssentret bygges ut, bl.a. sammen med næringsvirksomhet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har hatt, og vil fortsatt ha, nær kontakt med utdannings- og forskningsinstitusjonene om videre etablering av utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu.
Administrative systemer i universitets- og høgskolesektoren
Departementet tar sikte på å videreføre arbeidet med å innføre felles systemer i universitets- og høgskolesektoren, men nå rettet inn mot felles systemer for lønns- og personaladministrasjon.
Fjernundervisning
For 2000 foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner til Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF). Midlene skal brukes både til utvikling av fjernundervisningstiltak i høgre utdanning og til styrets og sekretariatets arbeid.
SOFF har bl.a. en viktig rolle i arbeidet med å realisere intensjonene i Kompetansereformen. På denne bakgrunn vurderes behovet for eventuelle endringer i SOFFs mandat og styresammensetning.
Norgesnettrådet
Norgesnettrådets mandat er å være et rådgivende organ for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet når det gjelder langsiktig utvikling av høgre utdanning. Særlig er det rådets oppgave å gi tilråding om problemstillinger som er knyttet til sektorovergripende og nasjonale forhold i Norgesnettet. Rådet vil også spille en sentral rolle i kvalitetssikringsarbeidet i sektoren framover, se kategori 07.60. Norgesnettrådet skal gjennom NAIC tilrettelegge søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning og gi institusjonene råd når det gjelder videre behandling.
Riksbibliotektjenesten
Riksbibliotektjenestens overordnede mål er å sikre lett tilgang til dokumentasjon og faglig informasjon for alle brukere i forskning, høgre utdanning, helsevesen, forvaltning, næringsliv og annet yrkesliv. Arbeidet må skje både innenfor rammen av Norgesnettet og gjennom internasjonale nettverk, informasjons- og koordineringsvirksomhet og kompetansehevingstiltak. Det foreslås å videreføre tildelingen i 2000 på samme nivå som i 1999 .
Nordisk overenskomst om adgang til høgre utdanning
Avtalen mellom de nordiske land om adgang til høgre utdanning er forlenget med to år fram til utgangen av 2001. Antall norske studenter i nordiske land har vist en moderat økning i studieåret 1997/98, og det er i budsjettforslaget for 2000 lagt inn midler til å dekke denne økningen.
Utdanningsforskning
Det foreslås å videreføre arbeidet med å vurdere arbeidsmarkedet for kandidater med høgre utdanning. Også programmet for å måle gjennomstrømningen i utdanningssystemet foreslås videreført, men departementet ønsker å intensivere arbeidet med å utvikle bedre indikatorer og nøkkeltall.
Norge deltar i det internasjonale prosjektet "Lifelong learning: The Implications for the Universities". Her vil bl.a. de høgre utdanningsinstitusjonenes situasjon i et livslangt læringsperspektiv bli belyst. Programmet er planlagt avsluttet i 2000. Departementet har også etablert flere andre prosjekter som planlegges avsluttet i 2000, bl.a. studentmobilitet mellom norske læresteder, en studie av norske eksamens- og evalueringsformer i et internasjonalt perspektiv, samt en evaluering av doktorgradsreformen.
Forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" i regi av Norges forskningsråd videreføres som planlagt.
Departementet vil kontinuerlig vurdere nye forsknings- og utredningsprosjekter som er av særlig interesse for høgre utdanning. Bevilgningen vil også bli benyttet til konferanser og informasjonstiltak på dette området.
Universitetsstudiene på Svalbard
UNIS skal være et kompetansemiljø for undervisning og forskning på arktiske emner på høyt internasjonalt nivå. Studenttallet fra 1999 på 100 heltidsstudenter vil bli videreført i 2000. Studiene skal ha en internasjonal profil, og det tas sikte på at en høy andel av studentene i studieåret 1999-2000 skal være utenlandske. Det foreslås en tildeling på 32 mill. kroner til UNIS i 2000. UNIS er i dag organisert som stiftelse. Departementet vurderer i samråd med stifterne den framtidige organisering.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønn (inkl. trygd) til oppdragsforskning og oppdragsundervisning ved Riksbibliotektjenesten og Norgesnettrådet, som blir finansiert av inntekter under kap. 3281 post 01. Videre skal bevilgningen dekke tilskudd til internasjonale kongresser som holdes her i landet, og tilskudd til representanter fra utenlandske læresteder på besøk i Norge som tar imot norske studenter. Utgifter til kurs som blir arrangert av departementet for tilsatte ved universiteter og høgskoler, gaveprofessorater og ulike fellestiltak som bl.a. informasjonsbrosjyrer og kunngjøringer som Informasjonstjenesten ikke tar seg av, skal også dekkes innenfor denne bevilgningen. Bevilgningen under kap. 281 post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3281 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.
Post 30 Fellesmidler, kan overføres
I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført totalt 30,2 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 260–263, 268 og 278, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30. I tillegg er det foretatt en parallell oppjustering av kap. 281 post 30 og kap. 3278 post 49 på 12,7 mill. kroner som følge av at arealutvidelsen av byggeprosjektet Meieribygget ved Norges landbrukshøgskole skal finansieres ved salg av eiendom, se omtale under kap. 278.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Bevilgningen foreslås som tidligere disponert av departementet til utstyr ved universiteter og høgskoler.
Post 60 Tilskudd RiT 2000, kan overføres
RiT 2000 er et utviklings- og utbyggingsprosjekt for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Regionsykehuset i Trondheim. Det vises til omtale av saken under kap. 739 post 64 Tilskudd til RiT 2000 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Sosial- og helsedepartementet.
Målsetting
Målsettingen for tilskuddsordningen er å finansiere universitetsdelen av RiT 2000.
Rapport
Det har i perioden 21. april til 26. august 1999 vært avholdt forhandlinger om en revidert avtale for utbyggingen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forhandlingene ble innledet etter forespørsel fra byggherren, Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Nye vurderinger av brutto/netto-faktoren fra byggherren for utbyggingen har ført til at bruttoarealrammen for de statlige universitets- og høgskolearealene i utbyggingen er økt fra 45 000 m² i eksisterende avtale, jf. St.prp. nr. 67 (1996-97), til 49 500 m² i den reviderte avtalen. Dette innebærer en mindre reduksjon av nettoarealet til disse formålene. Kostnadene for en realisering av disse lokalene, inkludert en forholdsmessig andel av infrastrukturkostnadene, er i den reviderte avtalen beregnet til 1433 mill. kroner, eksklusive margin. I tillegg vil det komme bevilgninger til utstyr for disse arealene. Dette er ikke tatt inn i den reviderte avtalen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettforslagene.
Den reviderte avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune vil, etter at den er behandlet av Fylkestinget i Sør-Trøndelag, bli lagt fram for Stortinget høsten 1999 som en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra Sosial- og helsedepartementet eller som en egen sak.
Over Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 1999 ble det bevilget 36,8 mill. kroner. Aktiviteten i utbyggingen i 1999 er hovedsakelig knyttet til planlegging, prosjektering av Nevrosenteret, som er det første kliniske senter som skal bygges, samt til infrastrukturarbeid. Det vil bli redegjort nærmere for framdriften når den reviderte avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune legges fram for Stortinget, se omtale under kap. 739 post 64.
Budsjettforslag for 2000
For 2000 er det foreslått en bevilgning på 122,7 mill. kroner til RiT 2000 over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. De beregninger bevilgningsforslaget for 2000 bygger på, er utført med basis i avtalen fra 1996, og er følgelig beheftet med en betydelig usikkerhet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til saken dersom bevilgningsbehovet skulle vise seg å være et annet.
Post 61 Tilskudd til RiTø, kan overføres
Nødvendige utvidelser av undervisningsdelen ved Regionsykehuset i Tromsø er anslått til å koste 40 mill. kroner. Bygget skal reises av Troms fylkeskommune. Til dekning av kostnadene ble det i 1999 tildelt 10 mill. kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Videre samtykket Stortinget i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1999 kunne gi tilsagn om tilskudd til utvidelse av undervisningsdelen ved RiTø med inntil 5 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker
Lærebokutvalget for høgre utdanning har til oppgave å fordele de midlene som hvert år bevilges av Stortinget til utgivelse av lærebøker for høgre utdanning. Utvalget skal bidra til å bedre den språklige likestillingen for lærebøker innenfor høgre utdanning ved å prioritere søknader til lærebøker som dekker et dokumentert mangelområde, lavopplagsbøker og basisutgaver på nynorsk og samisk. Det foreslås en bevilgning på kr 6 540 000 til Lærebokutvalget for høgre utdanning i 2000.
Post 71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus
Stiftelsen for helsetjenesteforskning skal drive utrednings-, forsknings- og utviklingsvirksomhet i helsesektoren og bidra til å fremme kvalitet i pasientbehandlingen og rasjonell bruk av samfunnsressurser som nyttes til helsetjenesten, med hovedvekt på drift av sykehus. Videre skal stiftelsen bidra til å bevare og videreutvikle faglig miljø og vitenskapelig kompetanse ved Sentralsykehuset i Akershus. Det foreslås en bevilgning på kr 4 559 000 til Stiftelsen for helsetjenesteforskning i 2000.
Post 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere
Stipendene til kunstnere som tar etter- og videreutdanning ble tidligere forvaltet gjennom ordningene til Statens lånekasse for utdanning. Forvaltningen av stipendmidlene ble ved behandlingen av St.meld. nr. 47 (1996-97) besluttet overført til kunsthøgskolene. Norsk kulturråd, Norske billedkunstnere og Norske kunsthåndverkere gjennomførte i 1994-97 et prosjekt for å prøve ut en modell for en permanent, landsdekkende og systematisk etterutdanningsordning for kunstnere i samarbeid med og med forankring i kunsthøgskolene og andre fagmiljøer. Modellen fra dette prøveprosjektet vil ligge til grunn for et etter- og videreutdanningstilbud til kunstnere i regi av kunsthøgskolene.
Målsetting
Formålet med tilskuddsordningen er å skape et økonomisk grunnlag for et systematisk etterutdanningstilbud for kunstnere med forankring i kunsthøgskolene og andre aktuelle fagmiljø.
Tildelingskriterier
Tilskuddet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til etterutdanningstilbudene til kunstnere fastsettes gjennom budsjettbehandlingen. Tilskuddet kan tildeles kunstnere som er tatt opp ved kunstfaglige etterutdanningstilbud som er organisert av Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og skal dekke kursavgift og reise- og oppholdsutgifter på kursstedet.
Oppfølging og kontroll
Tilskuddsforvalter skal føre kontroll med at tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene, legge fram rapport og regnskap for bruken av midlene.
Rapport for 1999
Det ble for 1999 bevilget 1,4 mill. kroner over kap. 281 post 72 til stipendmidler for etter- og videreutdanning av kunstnere.
Budsjettforslag for 2000
Det foreslås en bevilgning på kr 1 839 000 til stipendmidler for etter- og videreutdanning av kunstnere.
Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i alle EUs gjeldende eller vedtatte programmer på området utdanning og opplæring. Utdanningsprogrammene Norge ble tilsluttet i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen (SOKRATES for allmennutdanning og LEONARDO DA VINCI for yrkesutdanning), utløper ved utgangen av 1999, og fra 2000 starter en ny generasjon utdanningsprogrammer som viderefører og utvider aktiviteten fra de tidligere programmene. Budsjettforslaget på denne posten dekker deltakelsen i hele SOKRATES II-programmet, samt enkelte mindre omfattende aktiviteter på utdanningsområdet.
Målsettingen med tilskuddet er å tilrettelegge for norsk deltakelse i forpliktende samarbeid mellom institusjoner på tvers av landegrensene. Dette er for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning, faglig utvikling, kvalitetsheving og gjensidig læring.
Norges EU-kontingent for SOKRATES-programmet er på ca. 30 mill. kroner i 1999. I tillegg har det nasjonale SOKRATES-kontoret (Senter for internasjonalt universitetssamarbeid, SIU) blitt tildelt ca. 7,3 mill. kroner for tilrettelegging og gjennomføring av programmet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider også med Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementet om EU-programmet MLIS (Multilingual Information Society), et program for å stimulere flerspråklige tjenester og bruk av ny språkteknologi. Dette utløper ved utgangen av 1999.
SOKRATES-programmet omfatter samarbeid innenfor allmennutdanning på alle nivåer i utdanningssystemet, fra grunnskole til doktorgrad.
Skolesamarbeidet innenfor SOKRATES-programmet har hatt stor vekst. Av de 592 norske grunn- og videregående skoler som i 1998 mottok støtte fra programmet, var det 242 som deltok i "partnerskap" gjennom COMENIUS- og LINGUA-prosjekter med i alt 912 europeiske skoler. Disse prosjektene involverer om lag 50 000 elever og lærere, hvorav om lag 10 000 er norske. Skolene har i 1998 fått støtte til 108 forberedende besøk, 24 lærerutvekslinger, 40 studiebesøk for rektorer og åtte studiebesøk i skole/bedrift. Videre har 26 norske grunn- og videregående skoler vært vertsskole for LINGUA-assistenter fra i alt åtte land, og elleve norske LINGUA-assistenter har oppholdt seg ved skoler i seks forskjellige EU-land. Det er gitt etterutdanningsstipend til 149 lærere, hvorav 109 fremmedspråklærere.
Innenfor ERASMUS-delen av SOKRATES-programmet har i alt 119 lærere reist ut fra norske universiteter og høgskoler på utvekslingsopphold i utlandet. Når det gjelder studentmobiliteten, har både antallet inn- og utreisende studenter gått noe tilbake, og det er fortsatt ubalanse mellom antall utreisende og innreisende studenter. Stolpediagrammene nedenfor viser utviklingen i totalt antall norske ERASMUS-studenter og antallet europeiske studenter som er kommet til Norge gjennom ERASMUS-programmet, i perioden 1993-94 til 1997-98:
Mange institusjoner deltar aktivt i ECTS (European Credit Transfer System), et system for innpassing av utenlandsk utdanning/overføring av vekttall og karakterer som har vist seg svært nyttig for å tilrettelegge for studentmobilitet. I 1998-99 fikk 25 universiteter og høgskoler støtte for helt eller delvis å sette i verk ECTS, og dette videreføres i 1999-2000.
For de øvrige delene av programmet har Norge relativt sett fått god uttelling på prosjektsøknader, spesielt innenfor fjernundervisning. (I 1998 koordinerer Norge seks av de 12 prosjektene Norge er involvert i av totalt 58 prosjekter på europeisk nivå.) Også innenfor tverrkulturell undervisning og utvikling av etterutdanningskurs for lærere er det god uttelling på prosjektsøknader. Norge deltar i henholdsvis tolv og ti prosjekter, hvorav seks er koordinert fra Norge. Den norske deltakelsen er svakere med hensyn til utvikling av samarbeidsprogrammer for fremmedspråkopplæring og hjelpemidler til språkundervisning, samt innenfor voksenopplæring.
Det foreslås en bevilgning på kr 37 140 000 i 2000. Denne skal dekke kontingentutgifter til EU og kostnader i Norge som er forbundet med deltakelsen i SOKRATES II-programmet og de øvrige aktivitetene.
Post 75 Tilskudd til UNIK
Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) ble etablert i 1987. Stiftelsen er etablert av Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og de tre store instituttene på Kjeller – Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Telenor Forskning og Utvikling. UNIK er faglig og undervisningsmessig underlagt Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Målsetting
UNIK skal være et avansert studiested innenfor norsk universitetsutdanning med faglig og pedagogisk kvalitet på høyt internasjonalt nivå, og med tyngdepunkt i anvendt informasjonsteknologi. Stiftelsen skal tilby undervisning og veiledning på hovedfagsnivå for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets siv.ing.-grad og Universitetet i Oslos cand.scient.- og siv.ing.-grad, samt forskerutdanning til dr.ing.- og dr.scient.-gradene.
Tildelingskriterier
Det sentrale tilskuddet fastsettes gjennom de årlige budsjettbehandlingene. Faste vitenskapelige stillinger finansieres over universitetenes budsjetter.
Oppfølging og kontroll
Styret for stiftelsen har sju medlemmer. Styret framlegger årsberetning, som inneholder redegjørelse for stiftelsens aktivitet i foregående år, samt regnskap og budsjett for virksomheten. Dokumentene oversendes Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Rapport for 1998
I 1998 fikk totalt 94 hovedfagsstudenter og 23 doktorgradsstudenter veiledning ved UNIK. I tillegg var det 14 sivilingeniørstudenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som utførte sin diplomoppgave ved UNIK. Totalt fullførte 25 kandidater sivilingeniør-, cand. scient.- eller diplomstudiet ved UNIK i 1998. Videre avla fem studenter som hadde gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved UNIK, doktorgraden i 1998.
Budsjettforslag for 2000
Det foreslås en tildeling på 12 mill. kroner til Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) i 2000.
Post 76 Tilskudd til Nordunet
Nordunet AS er en nordisk nettverksorganisasjon. Institusjonen ble formelt etablert i 1989, og i 1995 ble den omdannet til et dansk aksjeselskap som er eid av de nordiske utdanningsdepartementene gjennom de nasjonale nettverksorganisasjonene. Uninett AS representerer Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Nordunet AS.
Målsetting
Nordunet AS skal sikre en felles nordisk nettinfrastruktur og gi universitets- og høgskolesektoren tilknytning til andre nasjonale og internasjonale nett og tjenester. Siktemålet er å gi de nasjonale akademiske nettbrukerne høyere kvalitet og lavere pris på nett-tjenestene enn om de nasjonale nettverksorganisasjonene skulle ha realisert dette på egen hånd.
Tildelingskriterier
Nordunet-utgiftene deles mellom medlemslandene etter brutto nasjonalprodukt. Norges avgift blir i hovedsak dekket gjennom en sentral bevilgning som blir fastsatt gjennom de årlige budsjettbehandlingene. Kostnader utover den sentrale bevilgningen blir dekket gjennom avgifter fra medlemsinstitusjonene.
Oppfølging og kontroll
Aksjeselskapet er underlagt dansk lovgivning. Styret har fem medlemmer, ett fra hver av de fem nettverksorganisasjonene. Styret framlegger årsberetning, som inneholder redegjørelse for selskapets aktivitet i foregående år, samt regnskap og budsjett for virksomheten. Dokumentene oversendes Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Rapport for 1998
Kapasiteten i nettet oppgraderes i takt med trafikkbehovet, og selv om kostnadene per bit hele tiden blir lavere pga. den teknologiske utviklingen, har de totale kostnadene økt hvert år. De økte kostnadene har satt fokus på om kostnadsfordelingen mellom landene er rettferdig, og Nordisk Ministerråds IT-policy-gruppe satte i 1998 ned et utvalg som skulle se på alternative betalingsmodeller.
Nordunet-nettverket ble i 1999 tilknyttet Abilene-nettverket i USA, som er en del av Internet2-rammeverket og gir høykapasitets nettverk for avanserte nettverksanvendelser. Dette er første skritt i samarbeid mellom Nordunet2 og Internet2. Nordunet-nettverket ble også i 1998 en del av det europeiske forskningsnettverket TEN-155, som opererer til 155Mbit/s kapasitet.
Utvikling av FAST-teknologien ved NTNU som nylig ble kommersialisert, har på et tidlig tidspunkt blitt utviklet over Nordunet-infrastrukturen.
Budsjettforslag for 2000
Det foreslås en tildeling på kr 39 468 000 til Nordunet AS i 2000.
Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser
Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.
Kap. 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)
Kap. 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 01 | Inntekter ved oppdrag | 0 | 2 656 | 2 730 |
| 02 | Salgsinntekter mv. | 553 | 103 | 106 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 8 | 0 | 0 |
| 16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger | 23 | 0 | 0 |
| Sum kap. 3281 | 584 | 2 759 | 2 836 | |
Kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Kapitlet omfatter tilskudd til private høgskoler.
Kap. 282 Privat høgskoleutdanning fordelt på poster | ||||
(i 1 000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap
| Blå bok
| Forslag
|
| 70 | Tilskudd | 314 254 | 344 088 | 359 581 |
| Sum kap. 282 | 314 254 | 344 088 | 359 581 | |
Vilkår for eksamensrett og statstilskudd
Lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler (privathøyskoleloven) fastsetter de vilkårene som må være oppfylt for at private høgskoler skal kunne få tildelt eksamensrett og eventuelt statstilskudd.
Høgskoler som i dag ikke har eksamensrett, kan søke om å få sine eksamener godkjent etter loven. De må da gjøre rede for styringsordning, undervisningspersonale, opptaks- og eksamensreglement, studieplaner m.m. Ved behandling av søknad om eksamensrett innhenter departementet faglig vurdering fra Norgesnettrådet. En eventuell tildeling av eksamensrett gjelder det enkelte studium og ikke institusjonen som sådan.
For tildeling av statstilskudd fastsetter loven, i tillegg til kravet om eksamensrett, bl.a. følgende vilkår: Høgskolen må enten a) være opprettet av religiøse eller etiske grunner, b) være opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ eller c) utfylle det offentliges utdanningstilbud på felter der det er et udekket behov. I tillegg vil budsjettrammene være avgjørende for om nye høgskoler/studier kan ytes tilskudd.
Tilskuddsordningen
Privathøyskoleloven foreskriver at tilskuddet skal regnes ut som produktet av en normalsats per student fastsatt av Stortinget og et studenttall fastsatt av Kongen. Normalsatsene fastsettes med veiledende utgangspunkt i driftskostnad per student i statlig høgskoleutdanning (normalkostnad), og som en prosentsats av denne. I tillegg utbetales det ikke-studentbaserte tilskudd til enkelte institusjoner etter særskilt vurdering, se avsnittet Budsjettforslag for 2000.
Rapport for 1998
Handelshøyskolen BI og Det teologiske menighetsfakultet ble høsten 1998 tildelt fem stipendiatstillinger hver fra 1999 over kap. 281.
Ved kongelig resolusjon 9. oktober 1998 fikk Norsk Lærerakademi godkjent graden Master of Philosophy.
Tabellen illustrerer aktiviteten ved private høgskoler som ble finansiert over kap. 282 i de to foregående år:
Tabell: Privat høgskoleutdanning – kandidat- og opptakstall
| Private høgskoler | Registrert
| Registrert
| Registrert
| Registrert
|
| Sykepleier | 358 | 363 | 426 | 521 |
| Vernepleier | 52 | 55 | 66 | 90 |
| Sosionom | 53 | 85 | 65 | 91 |
| Øvrige helse- og sosialfag | 296 | 453 | 223 | 376 |
| Cand.theol. | 51 | 54 | 70 | 35 |
| Allmennlærer | 17 | 16 | 157 | 157 |
| Førskolelærer | 423 | 319 | 317 | 348 |
| Øvrig teologisk/pedagogisk utd. | 871 | 1 083 | 1 019 | 920 |
| Siviløkonom | 326 | 315 | 310 | 320 |
| Sivilmarkedsfører | 80 | 105 | 204 | 185 |
| Revisor | 53 | 57 | 75 | 65 |
| Ingeniør | 48 | 24 | 27 | 87 |
| Bedriftsøkonomutd. | 2 823 | 2 481 | 4 727 | 4 727 |
| Øvrige øk./ing./datafag | 909 | 1 390 | 2 217 | 3 431 |
| Sum privat høgskoleutdanning | 6 360 | 6 800 | 9 903 | 11 353 |
Tabellen gir en oversikt over det økonomiske omfanget av virksomheten ved de enkelte private høgskolene med statstilskudd i 1998:
Tabell: Private høgskoler – statstilskudd (kap. 282), totale driftsinntekter og driftskostnader i 1998 (i 1000 kr)
| Institusjon | Tilskudd fra
| Totale drifts-
| Drifts-
|
| Diakonhjemmets høgskolesenter | 29 435 | 64 434 | 66 361 |
| Menighetssøsterhjemmets høgskole | 10 416 | 14 542 | 16 968 |
| Betanien sykepleierhøgskole | 10 237 | 12 512 | 12 485 |
| Høgskolen for Diakoni og Sykepleie | 27 166 | 31 535 | 31 840 |
| Diakonissehjemmets høgskole | 11 412 | 15 209 | 15 850 |
| Norsk Diakonihøyskole | 636 | 1 207 | 1 640 |
| Rogaland vernepleierhøgskole | 8 494 | 13 963 | 13 965 |
| Det teologiske menighetsfakultet | 23 631 | 35 529 | 35 056 |
| Misjonshøgskolen | 6 348 | 18 333 | 18 189 |
| Norsk lærerakademi, lærerhøgskolen | 12 633 | 15 942 | 15 212 |
| Norsk lærerakademi, vitenskapelig høgskole | 18 722 | 23 349 | 23 180 |
| Dronning Mauds Minne | 35 166 | 39 517 | 39 565 |
| Rudolf Steinerhøgskolen | 4 881 | 5 899 | 5 554 |
| Den norske eurytmihøgskole | 1 565 | 1 820 | 1 870 |
| Barratt Due | 6 615 | 8 100 | 8 375 |
| Den norske Balletthøyskole | 1 533 | 2 925 | 2 980 |
| Bergen Arkitekt Skole | 5 924 | 7 608 | 7 963 |
| Handelshøyskolen BI | 73 696 | 515 635 | 499 082 |
| Norges Varehandelshøyskole | 5 770 | 19 993 | 18 074 |
| Mediehøgskolen | 5 679 | 10 903 | 11 827 |
| Den Polytekniske Høgskolen | 17 790 | 71 068 | 68 595 |
Budsjettforslag for 2000
Departementet har, som varslet i St.prp. nr. 1 (1998-99), satt i gang et arbeid med en gjennomgang av tilskuddsberegningen for private høgskoler. Arbeidet vil bli videreført, og departementet vil ha en dialog med de berørte institusjonene om dette.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (om opptak til universitetene 1997-98) ble Regjeringen bedt om å fremme forslag om et tillegg til lov om private høyskoler der det framgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. Departementet har i vår hatt et utkast til endringer i lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler på høring. Departementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om saken.
Blant private høgskoler finnes det flere som har spisskompetanse på høyt nivå innenfor sine fagområder, også i nasjonal sammenheng. Departementet har derfor ment at også private høgskoler bør ha muligheten til å kunne forvalte knutepunktfunksjoner på samme vilkår som de statlige høgskolene, og således få en mer integrert plass i Norgesnettet enn det som har vært tilfellet til nå. Etter søknad er Det teologiske menighetsfakultet, Misjonshøgskolen, Norsk lærerakademi og Dronning Mauds Minne høsten 1999 tildelt knutepunktfunksjoner i Norgesnettet.
Det forventes at gjennomføringsprosenten for studier ved private høgskoler fortsatt holdes på et høyt nivå. Ved de private høgskolene som har fått økt studenttall for tilskudd, venter departementet at kandidatproduksjonen stiger tilsvarende etter hvert som disse kullene uteksamineres.
Det oppfordres til at de private høgskolene søker å bygge ut sitt samarbeid med hverandre og med offentlige universiteter og høgskoler i inn- og utland.
Departementet foreslår følgende fordeling av tilskuddet til private høgskoler for 2000:
Tabell: Privat høgskoleutdanning – studenttall og framlegg om tilskudd i 2000 (i 1000 kr)
| Privat høgskoleutdanning | Registr.
stud. 1997 | Registr.
stud. 1998 | Student-
tall for tilskudd h. 1999 | Student-
tall for tilskudd h. 2000 | Statstilskudd
1999 (endelig tilsagnsbrev) | Forslag om stats-
tilskudd 2000 |
| Diakonhjemmets høgskolesenter 1)> | 31 662 | 32 595 | ||||
| – sykepleie | 213 | 242 | 260 | 285 | ||
| – sosionom | 407 | 572 | 310 | 270 | ||
| – øvrige studier | 144 | 126 | 108 | 118 | ||
| Menighetssøsterhjemmets høgskole | 199 | 247 | 255 | 275 | 13 719 | 15 103 |
| Betanien sykepleierhøgskole | 200 | 218 | 210 | 215 | 10 918 | 11 619 |
| Diakonissehjemmets høgskole | 190 | 185 | 205 | 205 | 11 497 | 11 770 |
| Høgskolen for Diakoni og Sykepleie | 530 | 601 | 555 | 545 | 28 569 | 28 630 |
| Norsk Diakonihøyskole 2)> | 25 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Rogaland vernepleierhøgskole | 178 | 210 | 240 | 270 | 10 192 | 11 897 |
| Sum helse- og sosialutd. | 2 401 | 2 143 | 2 183 | 106 557 | 111 614 | |
| Det teologiske Menighetsfakultet | ||||||
| – praktikum | 54 | 145 | 40 | 40 | 5 100 | 5 253 |
| – øvrige studier | 599 | 475 | 550 | 550 | 20 984 | 21 613 |
| Misjonshøgskolen | ||||||
| – praktikum | - | 11 | 10 | 10 | 1 275 | 1 313 |
| – øvrige studier | 174 | 134 | 145 | 155 | 5 532 | 5 895 |
| Norsk lærerakademi | ||||||
| – vitenskapelig høgskole | 540 | 505 | 510 | 510 | 19 458 | 20 041 |
| – lærerhøgskolen | 151 | 294 | 400 | 450 | 18 151 | 23 089 |
| Dronning Mauds Minne | 735 | 761 | 734 | 734 | 35 780 | 36 993 |
| Barratt Due | 72 | 73 | 72 | 72 | 6 857 | 7 062 |
| Rudolf Steinerhøgskolen | 99 | 93 | 105 | 105 | 5 059 | 5 211 |
| Bergen Arkitekt Skole | 98 | 99 | 105 | 105 | 6 017 | 6 197 |
| Den norske Eurytmihøgskole | 24 | 20 | 24 | 24 | 1 557 | 1 603 |
| Den norske Balletthøyskole | 27 | 39 | 27 | 27 | 1 589 | 2 194 |
| Sum teol./ped. utd. | 2 573 | 2 649 | 2 722 | 2 782 | 127 359 | 136 464 |
| Handelshøyskolen BI | ||||||
| – Master of Science | 97 | 87 | 132 | 96 | 4 826 | 3 615 |
| – siviløkonom | 1 298 | 1 265 | 1 255 | 1 255 | 31 536 | 32 482 |
| – sivilmarkedsfører | 402 | 700 | 363 | 363 | 9 121 | 9 395 |
| – revisor | 233 | 215 | 225 | 225 | 5 654 | 5 823 |
| – bedriftsøkonomutd. | 4 610 | 5 291 | 3 345 | 3 286 | 7 526 | 7 685 |
| – ordinære studier NMH | 1 157 | 1 417 | 712 | 712 | 7 886 | 8 123 |
| – int. studier NMH | 313 | 231 | 225 | 225 | 7 205 | 7 421 |
| Norges Varehandelshøyskole | 416 | 345 | 238 | 210 | 5 980 | 5 798 |
| Mediehøgskolen | - | 92 | 125 | 125 | 5 670 | 6 347 |
| Den Polytekniske Høgskolen | ||||||
| – forkurs | 177 | 156 | 200 | 200 | 4 136 | 4 260 |
| – ingeniørutdanning | 72 | 104 | 60 | 60 | 1 930 | 1 988 |
| – datautdanning | 699 | 1 439 | 710 | 710 | 13 732 | 14 596 |
| Sum økonomi-/data-/ ingeniørutdanning | 9 474 | 11 342 | 7 590 | 7 467 | 105 202 | 107 533 |
| Sum | 14 133 | 16 316 | 12 455 | 12 432 | 339 118 | 355 611 |
| Avsatt til refusjon av arbeidsgivers pensjonsinnskudd | 4 970 | 3 970 | ||||
| Ufordelt tilskudd | 0 | 0 | ||||
| Sum totalt tilskudd | 344 088 | 359 581 |
1) Inndelingen i studieretninger ved
Diakonhjemmets høgskolesenter er presentert på en noe annen måte
enn tidligere. Dette medfører at det foreslåtte studenttallet for
støtte for 2000 for de enkelte studiekategorier ikke uten videre
kan sammenliknes med studenttallet fra tidligere år. For 2000
inkluderer kategorien "øvrige studier" diakoni, psykisk
helsearbeid, organisasjon og ledelse, familieterapi, samt aldring
og eldreomsorg.
2) Norsk diakonihøgskole opphørte fra 1. august 1998.
Høgskolens virksomhet er fra samme dato delt mellom
Menighetssøsterhjemmets høgskole og Høgskolen for Diakoni og
Sykepleie.
Normalkostnader
Normalkostnaden for utdanningen ved Den norske Balletthøyskole er økt til kr 135 415. Normalkostnadene ved øvrige utdanninger er justert opp med 3 pst. i forhold til 1999.
Tilskuddsprosentsatser
Det foreslås at tilskuddsprosentsatsene videreføres fra nivået i 1999.
Husleietilskudd
Av finanspolitiske årsaker foreslås det å ikke prisomregne husleietilskuddet. Tilskuddet til dekning av husleiekostnader er likevel foreslått økt for en del institusjoner som har fått større husleiekostnader som en følge av nye lokaler og økt opptak av studenter. Den totale avsetningen til husleietilskudd er foreslått økt fra 21,5 mill. kroner i 1999 til 22,7 mill. kroner i 2000. Husleietilskuddet er inkludert i tabellen over.
Refusjon for arbeidsgivers pensjonsinnskudd
Det avsatte beløp til dekning av utgifter til arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd foreslås redusert med 1 mill. kroner sammenliknet med 1999.
Studenttall for tilskudd
Det totale studenttallet for tilskudd ved private høgskoler er redusert fra 12 455 høsten 1999 til 12 432 høsten 2000. Det økte opptaket fra 1998 og 1999 ved de høyest prioriterte utdanningene er videreført. Kristendomsstudiet ved Diakonhjemmets høgskolesenter er nedlagt. Studenttallet for støtte ved høgskolen er derfor redusert med 30. Studenttallet for støtte ved Norges Varehandelshøyskole er redusert med 28 til 210 fra høsten 2000. Studenttallet for støtte i samlekategorien "bedriftsøkonomutdanning" ved Handelshøyskolen BI er redusert fra 3 345 høsten 1999 til 3 286 høsten 2000. Studenttallet for støtte ved Master of Science-studiet ved Handelshøyskolen BI er foreslått redusert fra 132 til 96 i 2000. Høgskolen har i de senere årene hatt et lavere antall registrerte studenter enn studenttallet for støtte ved denne utdanningen. Reduksjoner i studenttallet for støtte for studier der institusjonene over tid ikke makter å fylle plassene, vil søkes gjennomført etter forutgående dialog med de berørte institusjonene
Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen