Programkategori 07.70 Forskning

Kategori 07.70 omfatter:

• Norges forskningsråd
• Fondet for forskning og nyskaping
• forskningsinstitutter
• Teknologirådet
• Det norske meteorologiske institutt
• internasjonalt forskningssamarbeid

Programkategori 07.70 Forskning fordelt på utgiftskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
283	Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)	309 421	301 347	318 130	5,6
285	Norges forskningsråd	783 778	770 914	782 249	1,5
286	Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)	0	0	90 000	—
287	Forskningsinstitutter og andre tiltak	83 911	110 731	115 447	4,3
288	Internasjonale samarbeidstiltak	443 956	445 538	587 207	31,8
	Sum kategori 07.70	1 621 066	1 628 530	1 893 033	16,2

Programkategori 07.70 Forskning fordelt på inntektskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
3283	Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)	132 754	112 731	123 767	9,8
3286	Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)	0	0	90 000	—
3287	Forskningsinstitutter og andre tiltak	15	0	0	—
	Sum kategori 07.70	132 769	112 731	213 767	89,6

Budsjettforslag 2000 – prioriteringer

Forslaget til bevilgninger på kategori 07.70 viser en nominell vekst på 16,2 pst. i forhold til 1999. Økningen skyldes i hovedsak avkastningen av det nyopprettede Fondet for forskning og nyskaping samt økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning. Økte bevilgninger vil således særlig tilgodese henholdsvis langsiktig, grunnleggende forskning og internasjonalt forskningssamarbeid.

Overordnet mål for forskning

For Regjeringens overordnede mål for norsk forskning, se kap. 1.2 Forskning og utvikling i statsbudsjettet. Overordnet mål for forskning innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde:

Departementets målsetting er å

• sikre langsiktighet og kvalitet i norsk forskning
• bidra til et velfungerende forskningssystem
• sørge for at forskning og teknologi underlegges etiske og samfunnsmessige vurderinger
• styrke aktiv norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.

Disse målsettingene bygger på Regjeringens forskningspolitiske profil, som framgår av St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille. Meldingen ble lagt fram i juni 1999.

Langsiktighet og kvalitet i norsk forskning

Det er et mål å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen og å forbedre kvaliteten i norsk forskning. Kvalitet i bredden må sikres, samtidig som flere norske miljøer skal være i den internasjonale forskningsfronten.

Tilstandsvurdering

Grunnforskning utføres først og fremst ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Denne forskningen skal primært bidra til å utvide vår innsikt i naturen, oss selv og våre samfunn, og danner grunnlag for forskningsbasert undervisning. Den offentlig finansierte grunnforskningen sikrer landet en langsiktig kunnskapsoppbygging, en kunnskapsberedskap på områder som vil kunne få sentral betydning i framtiden, og gjør bedrifter og institusjoner bedre i stand til å hente inn ny kunnskap utenfra. Den norske grunnforskningen er dermed også av avgjørende betydning for utviklingen av næringslivet og den norske velferden. Sammenliknet med andre OECD-land har Norge en lav andel grunnforskning (16 pst. av total forskningsinnsats i 1997).

Finansieringen gjennom forskningsråd er en tilleggskanal for finansiering av forskningen ved universiteter og høgskoler, slik tilfellet er i de fleste land. Forskningsrådsmidlenes andel av institusjonenes budsjetter går fram av oversikten over omfanget av ekstern finansiering fordelt på ulike finansieringskilder omtalt under kategori 07.60 Høgre utdanning.Mesteparten av forskningsmidlene er innbakt i de direkte bevilgningene til universiteter og høgskoler, se kategori 07.60.

Bevilgningene til Norges forskningsråd gikk ned etter oppstartsåret 1993, samtidig som omfanget av virksomheten i universitets- og høgskolesektoren har økt betydelig i samband med økt antall studenter i høgre utdanning. Dette innebærer at konkurransen om forskningsmidlene er blitt betydelig hardere. I budsjettet for 1999 var det imidlertid en økning på ca.10pst. i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets faglige bevilgning til Forskningsrådet.

Tilgang til moderne vitenskapelig utstyr bidrar til å øke kandidatenes kompetansenivå og til å bedre kvaliteten på de forskningsresultatene som oppnås og effektiviteten i arbeidet. Universitetene og høgskolene får midler til vitenskapelig utstyr hovedsakelig gjennom to kanaler. Størstedelen av midlene kommer direkte over institusjonenes grunnbudsjetter, mens en noe mindre andel finansieres gjennom Norges forskningsråd. Våren 1995 foretok Forskningsrådet en kartlegging av utstyrsbehovet ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Rådet dokumenterte et akkumulert behov på om lag 700 mill. kroner. I 1996 opprettet Forskningsrådet et eget utstyrsutvalg som har til oppgave å sikre nasjonal koordinering og arbeidsdeling. Utstyrsutvalget har bidratt til at de mest nødvendige investeringene får høyest prioritet. Fra og med 1996 har det vært satt av øremerkede bevilgninger til utstyr på Forskningsrådets budsjett. Bevilgningene har ikke vært tilstrekkelige til å dekke det behovet som ble kartlagt i Forskningsrådets undersøkelse fra 1995, jf. St.meld. nr. 39 (1998–99).

I Rapport 13/98 "Rekruttering til norsk forskning: status og behovsanslag mot år 2015" analyserer Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) behovet for rekruttering til norsk forskning i forhold til framtidig utvikling av norsk forskningsinnsats. I 1997 var det ca. 3 600 rekrutteringsstillinger i Norge. NIFUs analyse viser at dersom norsk FoU-innsats som andel av BNP økes til å bli lik med OECD-gjennomsnittet, må antall rekrutteringsstillinger fordobles i løpet av få år. Videre viser beregningene at dagens nivå på rekrutteringsstillinger bare holder tritt med erstatningsbehovene fram til 2005.

Ulike sider ved kvaliteten i norsk forskning er vurdert i de senere årene, og viser et nokså sammensatt bilde. Undersøkelser viser bl.a. at norske forskere publiserer mindre og blir mindre sitert enn sine nordiske kolleger. Flere fagfelter er evaluert av internasjonal ekspertise, dels med et nokså negativt resultat, dels med en positiv helhetsvurdering. Evalueringen av norsk deltakelse i EUs rammeprogram viser at norske forskere hevder seg rimelig bra, men også her ligger vi bak land som Finland og Danmark.

Strategier og tiltak

Departementets faglige bevilgninger til Norges forskningsråd vil ut fra nasjonale og helhetlige vurderinger særlig bli nyttet til å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen og å sikre nødvendig og effektiv forskerrekruttering på et høyt kvalitativt nivå. Frie, forskerinitierte prosjekter, grunnforskningsprogrammer og strategiske universitetsprogrammer (SUPer) er alle sentrale virkemidler for å få dette til. Departementet har et særskilt ansvar for den frie, forskerinitierte forskningen, og vil derfor fortsatt prioritere frie prosjekter.

Regjeringen vil sikre en oppdatering av utstyrsparken både gjennom bevilgningene over Forskningsrådets budsjett og gjennom grunnbevilgningene til institusjonene. Den nye finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler som ble foreslått i forskningsmeldingen, vil etter hvert kunne benyttes aktivt for å sikre en økning i de direkte utstyrsbevilgningene til universitets- og høgskolesektoren. Det forutsettes at institusjonene selv utarbeider langsiktige strategier for fornyelsen av sin egen utstyrspark.

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Fondets hovedformål er å sikre en mer stabil, langsiktig og helhetlig offentlig finansiering av forskning og utvikling. Avkastningen fra fondet skal særlig brukes til å oppfylle overordnede forskningspolitiske prioriteringer. Dette innebærer konkret at det skal støtte langsiktig, grunnleggende forskning generelt og langsiktig forskning innenfor de fire tematiske områdene som ble gitt prioritet i forskningsmeldingen, herunder kvalitetshevende tiltak, se omtale under kap. 286.

Regjeringen har som mål å utvikle flere forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Kvalitetsvurderinger skal tillegges enda større vekt enn før når Forskningsrådet fordeler de faglige bevilgningene. Stadig flere land har tatt i bruk ordninger for å utvikle "centres of excellence", og har gode erfaringer med dette. Forskningsrådet skal utrede og foreslå hvordan en norsk ordning med sentre for fremragende forskning bør utformes. I forbindelse med etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu har flere utdannings- og forskningsaktører understreket at en betingelse for at et slikt senter skal bli vellykket, er at sentret inneholder forskning av høy kvalitet. Regjeringen vil bidra til dette ved å etablere et senter for fremragende forskning på Fornebu, se omtale under kap. 281.

Et velfungerende forskningssystem

Det er et mål at forskningssystemet innrettes slik at det fremmer kvalitet, synergi og effektivitet, og at overordnede forskningspolitiske prioriteringer blir gjennomført.Bevilgningene over kategori 07.70 skal bidra til dette.

Tilstandsvurdering

Offentlig finansiering av norsk forskning bygger på sektorprinsippet. Det er en høy grad av ansvarsdeling på departementsnivå, der hvert departement er ansvarlig for forskning på sin sektor. På forskningsrådsnivå er samordningen betydelig, idet departementene i stor grad kanaliserer sine forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Om lag halvparten av de offentlige midlene som nyttes til forskning, ligger inne som en del av bevilgninger med andre hovedformål, f.eks. grunnbevilgningene til universiteter og høgskoler, se kategori 07.60.

Norges forskningsråd ble etablert i 1993 for å forbedre koordineringen og forenkle styringsstrukturen i norsk forskning, samtidig som det faglige mangfoldet fortsatt skal ivaretas. Forskningsrådet skal også gi Regjeringen råd i forskningspolitiske spørsmål. I 1999 kanaliseres ca. 30pst. av statlige midler til forskning, eller til sammen ca. 2,8mrd. kroner, gjennom rådet, som dermed er et viktig redskap for å gjennomføre Regjeringens forskningspolitikk. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er forvaltningsdepartement for Forskningsrådet. Dette innebærer også koordineringsoppgaver i forhold til andre departementer.

En foreløpig vurdering av forskningsrådsreformen viser at opprettelsen av Forskningsrådet har gitt en ryddigere struktur, og at rådet i løpet av de siste årene har vært gjennom en positiv utvikling. Imidlertid ligger det potensiale for forbedringer innenfor dagens struktur, jf. St.meld. nr. 39 (1998–99).

Norges forskningsråd er gjennom vedtektene gitt et særskilt strategisk ansvar for instituttsektoren, og rådets arbeid har medført at grunnlaget for en mer ensartet instituttpolitikk nå er lagt. Et ledd i dette arbeidet er bl.a. rullerende evalueringer av instituttene. Evalueringene foretas som oftest gruppevis og i dialog med de aktuelle instituttene.

De større institusjonene som får midler direkte fra departementet over kategori 07.70, er organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, med unntak av Det norske meteorologiske institutt (DNMI), som er et ordinært statlig forvaltningsorgan. DNMIs virksomhet blir i stadig større grad berørt av endringer knyttet til teknologiutvikling, globalisering og kommersialisering innenfor meteorologien. Den nåværende organisasjonsformen til DNMI er ikke fullt ut tilpasset til å ivareta de utfordringene som er knyttet til dette.

Målet om likestilling i norsk forskning er ikke nådd. Kvinneandelen i en del fag, spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi, er lav. Samtidig øker antallet kvinner som tar doktorgrad. Det er for få kvinner i vitenskapelige toppstillinger, se for øvrig omtale under programkategori 07.60.

Forskere i universitets- og høgskolesektoren legger ikke sjelden fram resultater som har kommersielle muligheter. Forskningsparkene og andre gjør et viktig arbeid for å fremme kommersialisering av forskningsresultater. Allikevel blir slike resultater i dag i for liten grad omsatt til nye produkter, prosesser og foretak.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil at sektorprinsippet skal videreføres og videreutvikles. Samtidig er det behov for tiltak som bidrar til økt samordning og helhet. Forslaget om å opprette et fond for forskning og nyskaping er et viktig tiltak. Siden Forskningsrådet får betydelig frihet til å bestemme hvordan avkastningen av fondet skal fordeles, vil dette bidra til å gi Forskningsrådet de rammevilkår rådet trenger for å være et reelt forskningsstrategisk organ. Dette var et viktig mål da Norges forskningsråd ble etablert, jf. Innst. S. nr. 231 (1991–92).

Samarbeidet mellom Forskningsrådet og departementene bør fortsatt videreutvikles. Forskningsrådet skal være en faglig diskusjonspartner når departementene vurderer bruk av sine forskningsmidler. Dette forutsetter at Forskningsrådet kan utarbeide kunnskapsstatus på ulike felter, slik at tilgjengelig kunnskap blir vurdert opp mot behovet for ny forskning.

Regjeringen vil foreta en større internasjonal evaluering av forskningsrådsreformen. Et opplegg for evalueringen ble presentert i forskningsmeldingen. Evalueringen vil etter planen bli satt i gang i 2000, og vil danne grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle endringer i strukturen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir basisbevilgninger til en rekke forskningsinstitutter via Norges forskningsråd. Departementet forutsetter at Forskningsrådet legger økende vekt på kvalitet ved tildeling av basisbevilgninger, og på å fremme samarbeid og arbeidsdeling mellom instituttene. Forskningsrådet skal fortsatt benytte evalueringer som et redskap for å måle kvalitet. Det økte nivået på basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene skal videreføres.

For å kunne møte utfordringene som er knyttet til globalisering og kommersiell virksomhet, og for å sikre at DNMI kan ivareta sine kjernetjenester innenfor basisfinansieringen fra departementet, er det nødvendig å gjennomgå instituttets organisering og tilknytningsform til statsforvaltningen. Departementet har startet dette arbeidet og vil vurdere ulike løsningsmodeller for DNMI.

Departementet vil sørge for å iverksette en utredning om kvinner i forskning i 2000. Utredningen skal blant annet kartlegge virkningene av eksisterende likestillingstiltak, med sikte på bedre målretting av videre likestillingsarbeid i forskningssektoren. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 39 (1998–99). Departementet ber Forskningsrådet vurdere konkrete tiltak, dels for å bidra til å rekruttere flere kvinner til naturvitenskap og teknologi, dels for å sikre at flere kvinner får professorkompetanse.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil fremme forslag til nødvendige endringer i lov- eller regelverk, med sikte på at institusjonene i universitets- og høgskolesektoren engasjerer seg sterkere i kommersialiseringsarbeid. For å forberede forslagene vil det bli nedsatt et offentlig utvalg.

Forskning og teknologi må underlegges etiske og samfunnsmessige vurderinger

Det er et mål at norsk forskning skal holde høy etisk standard, både i sine metoder og resultater. Det bør derfor stilles krav til forskere og forskningsinstitusjoner om å være kvalitetsbevisste også på det etiske området. Særlig viktig er dette på felter der ny teknologi og nye, uprøvde metoder blir tatt i bruk. Derfor er det også nødvendig at ny teknologi gjøres til gjenstand for bred debatt.

Tilstandsvurdering

De tre nasjonale forskningsetiske komiteene oppnevnes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteene, som dekker alle fagområder, har rådgivende, koordinerende og debattskapende funksjoner. Arbeidsoppgavene er å utforme forskningsetiske retningslinjer, avgi betenkninger og gi råd i enkeltsaker. De henvender seg i første rekke til forskere og forskningsinstitusjoner, men også til sentrale myndigheter. Komiteene har et felles sekretariat. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen er lagt til Norges forskningsråd.

De fem regionale forskningsetiske komiteer for medisin oppnevnes også av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteenes oppgave er å forhåndsvurdere alle medisinske forsøk med mennesker, og gi råd til forskerne. De behandler ca. 700 nye søknader per år. Mange av søknadene behandles dessuten flere ganger. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen er lagt til de medisinske fakulteter ved universitetene. Utgiftene dekkes over universitetsbudsjettene, kategori 07.60.

I Norge har vi således et godt utviklet apparat for å drøfte forskningsetiske spørsmål. Systemet med tre nasjonale komiteer som til sammen dekker alle fagområder, har vist seg å fungere hensiktsmessig. Norge har også befestet sin posisjon i det internasjonale arbeidet på dette området. En viktig målsetting er å skape debatt, men det har hittil ikke vært lagt tilstrekkelig vekt på den debattskapende virksomheten.

Teknologirådet ble oppnevnt 30. april 1999, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (1998–99). Dets hovedoppgave er å sette i verk utredninger av muligheter og konsekvenser av ny teknologi, både for samfunnet og den enkelte borger, i den hensikt å stimulere til en offentlig teknologidebatt. Som for de nasjonale forskningsetiske komiteene er ansvaret for sekretariatsfunksjonen tillagt Forskningsrådet.

Etikkprogrammet er et tverrfaglig forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. Det er et sektorovergripende rekrutterings- og kompetanseoppbyggingsprogram. Målsettingen har vært å bygge opp den nasjonale forskerkompetansen i etikk. Programmet har vært i drift siden 1991 og går ut i 2000.

Etter initiativ fra Verdikommisjonen satte Norges forskningsråd i 1999 i gang et nettverk for verdiforskning, Verdinettet. Hensikten er å tydeliggjøre verdirelatert forskning og bygge nettverk mellom forskere på feltet. Hovedtyngden i arbeidet, som vil strekke seg over fem år, vil ligge på formidling og debatt, foruten nettverksbygging og igangsetting av enkelte nye prosjekter.

Strategier og tiltak

I St.meld. nr. 39 (1998–99) er det foreslått at det forskningsetiske arbeidet bør prioriteres enda sterkere enn i dag. Det er derfor viktig at de institusjonene som etter hvert er bygd opp, får gode arbeidsvilkår. Dette gjelder både de nasjonale og de regionale komiteene. Hovedutfordringen for de nasjonale komiteene vil fortsatt være å styrke den utadrettede virksomheten. Departementet legger opp til en viss styrking av budsjettet til de nasjonale komiteene i 2000. Se for øvrig omtale under kap. 285 post 52, avsnittet Strategiske fellesfunksjoner og informasjon.

Teknologirådet bør i oppstartsfasen legge vekt på å prøve ut ulike metoder for teknologivurdering og å etablere en åpen prosedyre for valg av temaer. Rådet må spre informasjon om sin virksomhet til et bredest mulig publikum. Bevilgningen er økt noe fra startåret 1999. Se ellers kap. 287 post 55.

Den verdirelaterte forskningen vil bli videreført bl.a. gjennom Verdinettet. Tiltaket vil også være nyttig som samarbeidstiltak på tvers av sektorene for forskere med etikk-kompetanse.

Aktiv norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid

Et aktivt engasjement i internasjonalt samarbeid skal fremme kvalitet og faglig fornyelse i norsk forskning, gi nye kontakter og økt tilgang på ny kunnskap til nytte for samfunns- og næringsliv. Samarbeidet skal utnyttes også til å formidle og profilere norsk forskning, slik at Norge kan bidra i den globale kunnskapsutviklingen, og til å åpne for videre kontakter med andre land.

Tilstandsvurdering

Internasjonalt samarbeid er en selvfølge innenfor forskning og har en sentral plass i forskningspolitikken. De fleste fagområder utvikler seg gjennom et stadig samvirke over grensene. Samarbeid foregår i stor grad gjennom uformelle kontakter og nettverk mellom enkeltforskere og forskningsmiljøer. I tillegg drives det et utstrakt samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner, større internasjonale fellessatsinger og programmer, eller gjennom bilaterale overenskomster.

Gjennom stipendiater, gjesteforskere og fast vitenskapelig personale deltar Norge aktivt i internasjonale fellessatsinger innenfor grunnforskning, som Det europeiske senter for kjernefysikk CERN, de europeiske organisasjonene for hhv. molekylærbiologi og synkrotronstråling EMBL/EMBC og ESRF, og det internasjonale byrå for kreftforskning IARC. På grunnlag av en rapport fra NIFU foretok Norges forskningsråd i 1998 en analyse av norsk deltakelse i de førstnevnte europeiske satsingene. På grunnlag av denne har Regjeringen vurdert det som viktig å videreføre norsk deltakelse og framhevet nytten av å kunne medvirke i utvikling av kunnskap fra forskningsfronten, jf. St.meld. nr. 39 (1998–99). Samtidig er det behov for tiltak på norsk side for å sikre bedre utnyttelse av deltakelsen i slikt samarbeid. Se også St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Nærings- og handelsdepartementet, som redegjør for større fellessatsinger innenfor forskning og teknologi på sitt ansvarsområde. Det norske meteorologiske institutt har en betydelig internasjonal forskningsvirksomhet og opparbeidet internasjonal anerkjennelse innenfor meteorologi og når det gjelder kartlegging av grenseoverskridende luftforurensninger.

Norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologi gjennom EØS-avtalen har fått en sentral plass i det internasjonale samarbeidet, se evalueringen fra Norges forskningsråd i 1998. Programmet gir norske forskere og bedrifter mulighet til å utvikle omfattende internasjonale nettverk på et vidt spekter av fagområder. I takt med at EU inngår samarbeidsavtaler med et økende antall ikke-medlemsland, utvikler rammeprogrammet seg til å bli en hovedarena for internasjonalt forskningssamarbeid. Innenfor rammen av EØS-
avtalen er Norge blitt full og likeverdig deltaker også i Femte rammeprogram (1998–2002), som er iverksatt i 1999. Samtidig vil aktiviteter under Fjerde rammeprogram fortsette også i de nærmeste årene. Tilrettelegging for norsk deltakelse har hatt høy prioritet. Forskningsrådet har gjennom EU-forskningsInfo arbeidet aktivt med informasjonsspredning og målrettet kontakt mot forskningsmiljøer og næringsliv. Den norske deltakelsen har vært god, men kan og bør styrkes ytterligere.

Strategier og tiltak

Departementet vil styrke samarbeid og kontakt mellom enkeltforskere og går inn for at bilaterale avtaler på institusjonsnivå utvikles i større grad, og at stipend- og utvekslingsprogrammer, blant annet under EUs rammeprogram for forskning og nordiske ordninger, utnyttes bedre. Sammenliknet med for eksempel danske og finske studenter har for få norske doktorgradsstudenter utenlandsopphold av et semesters varighet eller mer.Politikken på institusjonsnivå må samordnes med sikte på økt internasjonalisering av forskerutdanningen. Datagrunnlaget om personbasert samarbeid skal forbedres.

Det legges også vekt på en mer aktiv utnyttelse av videre norsk deltakelse i de store internasjonale fellessatsingene, særlig ved å styrke kunnskapsformidlingen, både for å øke forskernes utbytte og sikre leveranser fra norsk industri.

Forskningssamarbeidet under EØS-avtalen skal videreføres og styrkes. I forbindelse med Norges tilslutning til Femte rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling skal informasjonen til ulike norske forskningsmiljøer og bedrifter styrkes ytterligere, og det skal stimuleres til økt norsk deltakelse og ledelse av prosjekter. Norges forskningsråd har en sentral rolle i dette arbeidet. I denne sammenheng skal det bl.a. arbeides for at EU-prosjekter må ses i sammenheng med øvrig forskningsvirksomhet ved institusjoner og bedrifter. Siden stadig flere land utenfor EU knyttes til EUs rammeprogram, vil det være et viktig ledd i en norsk strategi å oppfordre forskningsmiljøene til å utvikle nettverk mot nye samarbeidsland.

Som ledd i profilering av norsk forskning skal potensialet for internasjonalt forskningssamarbeid på norsk jord utvikles på områder der Norge har faglige og geografiske fortrinn, se også den planlagte utredningen om sentre for fremragende forskning. Spesiell oppmerksomhet vil bli rettet mot videreutvikling av det internasjonale samarbeidet innenfor arktisk forskning med utgangspunkt i Svalbard.

Programkategori 07.70 Forskning fordelt på postgrupper
					(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01-29	Driftsutgifter	274 971	255 605	269 702	5,5
30-49	Nybygg, anlegg mv.	3 392	3 460	3 521	1,8
50-59	Overføringer til andre statsregnskaper	741 108	869 335	974 961	12,2
70-89	Overføring til private	530 405	500 130	644 849	28,9
90-99	Utlån, avdrag mv.	71 190	0	0	—
	Sum kategori 07.70	1 621 066	1 628 530	1 893 033	16,2

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)

Kapitlet finansierer:

• drift av Det norske meteorologiske institutt (DNMI)
• tilskudd til internasjonalt meteorologisk samarbeid

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	216 004	212 037	222 914
21	Spesielle driftsutgifter	53 042	43 568	46 788
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 392	3 460	3 521
70	Den meteorologiske verdensorganisasjon	1 991	2 042	2 110
72	Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres	34 992	40 240	42 797
	Sum kap. 283	309 421	301 347	318 130

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 01 med 7 mill. kroner, jf. en parallell oppjustering av inntektspost 02 under kap. 3283.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 21 med 2 mill. kroner, jf. en parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3283.

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) står for den offentlige meteorologiske tjeneste for sivile og militære formål. Instituttet skal også drive klimastudier, og utføre forskning som grunnlag for sitt faglige arbeid. Institusjonen har ca. 500 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo, værvarslingsavdelingene i Bergen og Tromsø samt værtjenestekontorer og observasjonsstasjoner over hele landet og i Arktis.

Resultatrapport for 1998

I løpet av 1990-årene har instituttet lagt vekt på å modernisere systemene for innsamling av data som grunnlag for værvarsler, klimainformasjon og FoU-virksomhet.

Det er stor interesse for instituttets data og tjenester. Om lag 42 pst. av instituttets virksomhet er eksternt finansiert.

Varslings-, klima- og observasjonstjenesten

Varslingstjenesten er instituttets høyest prioriterte tjeneste. Det er et viktig mål for instituttet å varsle alle ekstreme meteorologiske forhold innenfor DNMIs varslingsområde. I løpet av 1998 er det lagt ned et betydelig arbeid med å modernisere og effektivisere produksjonen av værvarsler. Instituttet har satset videre på digitale informasjonssystemer i værvarslingen. I 1998 ble det startet opp en egen tjeneste for fiskefartøyer. Tjenesten over Internett er ytterligere utvidet, blant annet med en egen "Værbutikk" for betalende kunder. Instituttet tilbyr også satellittoverføring av meteorologiske produkter til store brukere. I 1998 var det en fordobling av antall slike brukere i forhold til tidligere år.

Innenfor klimatjenesten er det tatt i bruk en ny databasemaskin, og det geografiske informasjonssystemet GIS er videreutviklet og tatt i bruk som standard presentasjonsverktøy. Dette har bidratt til å heve kvaliteten på instituttets klimatjenester.

Det totale meteorologiske observasjonssystemetbestår av et omfattende nettverk av manuelle og automatiske observasjonsstasjoner. I løpet av 1998 ble seks nye værstasjoner automatisert. Utbyggingen av en ny værradar på Sørlandet har gått etter planen, og radaren er tatt i bruk fra september 1999.

Forskning og utvikling

I 1998 har instituttet hatt god tilgang på forsknings- og utviklingsoppdrag, både fra offentlige myndigheter, institusjoner og oljeselskaper. I forhold til 1997 har det vært en økning i FoU-oppdrag på 16pst.

FoU-divisjonen er partner i flere EU-prosjekter og i det regionale klimaprosjektet RegClim, som skal beregne regionale effekter av en eventuell global oppvarming. De første resultatene av prosjektet forelå i 1998 og viser at modellene reproduserer de observerte regionale klimatologiske forskjellene i Norden.

I 1998 utgav instituttet i alt 92 vitenskapelige publikasjoner og rapporter, mot 74 i 1997.

Internasjonalt samarbeid

DNMI deltar i en rekke internasjonale meteorologiske organisasjoner, og har presidentskapet i to av åtte kommisjoner i Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO).

Innføringen av et nytt datakommunikasjonssystem i Europa var en av de viktigste internasjonale beslutningene for DNMIs vedkommende i 1998. Instituttet har deltatt aktivt i HIRLAM-samarbeidet (High Resolution Limited Area Model), som er et samarbeid om felles utnyttelse av forskningsresultater mellom de meteorologiske instituttene i Norden, Nederland, Irland, Frankrike og Spania.

Innenfor EUMETNET (Conference of National Meteorological Services in Europe) ble det etablert flere nye prosjekter. DNMI underskrev blant annet en ny intensjonsavtale med de meteorologiske instituttene i Sverige, Finland og Island om et nærmere samarbeid.

I juni stod også DNMI som arrangør for rådsmøtet for Det europeiske værvarslingssenteret (ECMWF).

Eksternt finansiert virksomhet

Samlede inntekter og refusjoner beløp seg i 1998 til ca. 133mill. kroner, en økning på om lag 11 pst. i forhold til 1997. Den eksternt finansierte virksomheten omfatter både oppdragsvirksomhet og markedsvirksomhet overfor brukere som ønsker varsler og prognoser utover den offentlig finansierte tjenesten.

Oppdragsvirksomheten består hovedsakelig av Flyværtjenesten, som utføres i samarbeid med Luftfartsverket (LV). Samarbeidet med LV har fungert godt, og det arbeides med å forbedre og effektivisere denne tjenesten ytterligere. Instituttet møter stadig sterkere konkurranse innenfor markedsvirksomheten. Konkurransen er særlig merkbar innenfor sektorene media, energi og offshore. Instituttet har derfor utarbeidet markedsplaner og blitt mer målrettet i sin innsats overfor viktige kundegrupper. Dette har bl.a. resultert i at salg av tjenester og produkter har økt betydelig siden 1997.

Administrative utviklings- og effektiviseringstiltak

I løpet av 1998 videreførte instituttet arbeidet med å innføre en mer brukertilpasset organisasjon og skape et klarere skille mellom den statsfinansierte tjenesten for allmennheten og den brukerfinansierte markedsvirksomheten. Et forslag til omorganisering er nå utarbeidet, og forslaget vil bli sett i sammenheng med gjennomgangen av instituttets tilknytningsform til staten.

I 1998 ble et nytt timeberegningssystem ferdigutviklet og er nå under testing, og instituttet ble tilknyttet statens konsernkontoordning fra 1. juli 1999.

Resultatmål for 2000

Instituttet skal i 2000 blant annet ha som mål:

• å forbedre beskrivelsen av dagens og framtidens klima i Norge og Norden
• å fortsatt øke omsetningen i den kommersielle virksomheten
• å styrke det nasjonale observasjonsgrunnlaget, blant annet ved å øke antall automatstasjoner
• å videreutvikle formidlingen overfor allmennheten og betalende brukere via radio, TV og Internett
• å øke satsingen innenfor miljøforskning og varsling av miljøparametere
• å sikre tilfredsstillende tilgang til internasjonale data og produkter og utnytte disse til å oppnå bedre og mer kostnadseffektive meteorologiske tjenester

Budsjettforslag for 2000

Departementet har lagt til rette for en videreføring av varslingstjenesten på dagens nivå. Instituttets tilgang på tungregneressurser foreslås videreført, se kap. 281.

Budsjettrammen under post 01 er økt noe i forhold til 1999, jf. en parallell oppjustering av inntektspost 02 under kap. 3283. Bevilgningene under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3283 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Under post 01 er det lagt inn midler til kjøp av vær- og miljøskipstjenester utført av værskipet "Polarfront" og til dekning av instituttets arbeid med atomulykkeberedskap.

Under post 21 kan instituttet utføre spesialtjenester og påta seg oppdrag fra offentlige og private institusjoner mot betaling. Utgifter i samband med de vesteuropeiske meteorologiske tjenestene om kommersiell utnytting av data og produkter (ECOMET) vil også bli ført under post 21. Bevilgningen på posten er økt noe, jf. en parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3283. Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3283 postene 01 og 05, jf. forslag til vedtak II nr. 1 og 2. Tilsetting i oppdragsfinansierte stillinger kan bare skje i den grad eksterne finansieringskilder dekker lønnsutgiftene.

Post 45 gjelder utbygging og modernisering av utstyr.

Post 70 Den meteorologiske verdensorganisasjon

Bevilgningen gjelder ordinære tilskudd til World Meteorological Organization (WMO), tilskudd til World Weather Watch (WWW), opplæring av meteorologer i utviklingsland, den internasjonale union for geodesi og geofysikk og spesielle fond i WMO med tilknytning til observasjonssystemene i Nord-Atlanteren.

Målsettingen med norsk deltakelse i WMO er å dra nytte av WMOs arbeid med å koordinere innsamling av meteorologiske og relaterte data og produkter, standardisering av metoder og teknologi, fremme anvendelsen av meteorologisk og relatert informasjon, koordinere forskningsinnsatsen og koordinere opplæring og teknologioverføring.

Budsjettforslaget bygger på organisasjonenes vedtatte budsjetter, og innebærer en videreføring av bevilgningsnivået for 1999. Se også kap. 3283 post 04.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres

Bevilgningsforslaget gjelder bl.a. Norges bidrag til EUMETSAT og Det europeiske værvarslingssenteret i Reading (ECMWF). Bidragene til EUMETSAT og ECMWF er basert på bruttonasjonalproduktnøkkel, og de endelige budsjettvedtakene er ikke klare før i desember 1999. Kontingentene påvirkes også av eventuelle valutakursendringer fram til betalingstidspunktet.

Formålet med norsk deltakelse i organisasjonene er følgende: EUMETSAT: Drive meteorologisk satellittsystem for værvarslingsformål og for overvåking av klima og klimaendringer, ECMWF: Forskning og utvikling av modeller og metoder samt tilrettelegging av datagrunnlag for middelslange værvarsler, EUMETNET: Samarbeid mellom meteorologiske institutter innenfor EØS-området for å identifisere områder der de meteorologiske instituttene kan utnytte felles ressurser på en mer hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, EGOS: Operasjonell drift av meteorologiske bøyer i Nord-Atlanteren, ECSN: Vesteuropeisk samarbeid innenfor klima, og HIRLAM: Utvikling av en høyoppløselig finskalamodell.

Budsjettforslaget innebærer en videreføring av nåværende samarbeid. Budsjettøkningen skyldes bl.a. endrede valutakurser.

Kap. 3283 Det norske meteorologiske institutt (Jf. kap. 283)

Kap. 3283 Det norske meteorologiske institutt fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Inntekter ved oppdrag	49 333	39 966	41 966
02	Salgsinntekter mv.	19 059	8 438	15 674
04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	0	59	59
05	Refusjon for flyværtjenester	62 700	64 268	66 068
15	Refusjon arbeidsmarkedstiltak	28	0	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	1 634	0	0
	Sum kap. 3283	132 754	112 731	123 767

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 01 med 2mill. kroner, jf. en parallell oppjustering av utgiftspost 21 under kap. 283.
• Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 02 med 7mill. kroner, jf. en parallell oppjustering av utgiftspost 01 under kap. 283.

Inntektspost 01 gjelder oppdragsinntekter. Post 02 gjelder inntekter fra mindre spesialtjenester og refusjoner for tjenester instituttet utfører for andre institusjoner i Arktis. Tilskudd fra andre land til kjøp av vær- og miljøskipstjenester utført av værskipet " "Polarfront" føres på post 02.

Post 04 gjelder refusjon av ODA (Official Development Aid)-godkjente utgifter, dvs. utgifter som etter OECDs retningslinjer kan godkjennes som utviklingshjelp. Post 05 gjelder refusjon fra Luftfartsverket for utgifter som Det norske meteorologiske institutt har til flyværtjenesten.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Kapitlet omfatter:

• bevilgning til forskningsformål gjennom Norges forskningsråd
• administrasjonskostnader for Norges forskningsråd

Kap. 285 Norges forskningsråd fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
52	Forskningsformål	555 721	606 400	612 329
55	Administrasjon	156 867	164 514	169 920
90	Lån	71 190	0	0
	Sum kap. 285	783 778	770 914	782 249

I 1998 tok Forskningsrådet opp et lån i statskassen på kr 71 190 000 for å refinansiere et lån som var tatt opp i det private markedet. Lånet er knyttet til finansieringen av Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen.

Post 52 Forskningsformål

Bevilgningene til Forskningsrådet over post 52 Forskningsformål nyttes til å finansiere forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og helse, naturvitenskap og teknologi, miljø og utvikling, og forskerrekruttering innenfor bioproduksjon og foredling. Posten dekker også midler til vitenskapelig utstyr, forskning knyttet til medlemskap i internasjonale programmer og institusjoner (følgeforskning), strategiske fellesfunksjoner og informasjon. Spredning og formidling av kunnskap er et sentralt krav til de faglige bevilgningene.

Tabell: Faglige bevilgninger fordelt på fagområder (i mill. kroner)

	1997	1998	1999
Humaniora	81,2	79,6	86,0
Samfunnsfag	73,4	70,0	76,0
Medisin og helse	95,9	93,5	103,0
Naturvitenskap og teknologi	195,8	194,1	206,0
Miljø og utvikling	37,2	41,8	43,0
Diverse1)	113,32)	76,7	92,4
Sum	596,8	555,7	606,4

1) Omfatter strategiske fellesfunksjoner og informasjon, vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering innenfor bioproduksjon og foredling.
2) Fordelingen inkluderer tilleggsbevilgning på 35mill. kroner til vitenskapelig utstyr som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1997.

Bevilgningene på de ulike fagområdene fordeles på flere virkemidler. Forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter skal være et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen.

Programmer har som hovedformål å bygge opp kompetanse og utvikle kunnskap på tematisk avgrensede felter der Norge har særskilte behov eller fortrinn. Departementets bevilgning går dels til grunnforskningsprogrammer og dels til delfinansiering av såkalte handlingsrettede, eller anvendte, programmer.

Basisbevilgninger til forskningsinstitutter, strategiske universitetsprogrammer og støtten til avansert vitenskapelig utstyr er tiltak for å gi forskningen effektive rammevilkår. Videre gir Forskningsrådet støtte til tiltak som kontingenter, informasjon, formidling, evalueringsvirksomhet samt stimuleringstiltak og nettverksbygging.

Humanistisk forskning

Resultatrapport for 1998–99

Av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler gikk 79,6mill. kroner til humaniora i 1998, en nominell nedgang på 2pst. sammenliknet med 1997. Fra 1998 til 1999 er det en nominell økning på 8pst.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Frie prosjekter	30,8	34,9	38,0	44,5
Programmer	30,6	31,3	27,0	25,2
Diverse FoU	16,5	15,0	14,6	16,3
Sum	77,9	81,2	79,6	86,0

Fri prosjektstøtte er prioritert og økte i 1998 med 9 pst. i forhold til 1997. Henimot halvparten av departementets midler til humanistisk forskning brukes til frie prosjekter. Innenfor den frie prosjektstøtten ble det finansiert 93 doktorgradsårsverk i 1998, mot 84 i 1997. Over halvparten av stipendiatene var kvinner. Innenfor fri prosjektstøtte ble det også gitt midler til prosjekter som skal bidra til utvikling og fornyelse av fag og miljøer, og midler til utenlandsopphold.

Rammen til grunnforskningsprogrammene ble noe redusert i 1998. Innenfor rammen er programmet Kjønn i endring tilført noe mer midler, mens Program for kulturstudier i sitt første ordinære virkeår har fått en betydelig vekst. Programmene bidrar i vesentlig grad til rekruttering, og finansierte i 1998 40 doktorgradsårsverk, sju flere enn året før. Over halvparten av stipendiatene var kvinner.

Forskningsrådet har videreført arbeidet med å sikre økt rekruttering og stimulere forskningen innenfor samisk og kvensk. Det ble i 1998 gitt støtte til utgivelse av 28 humanistiske tidsskrifter. Rådet har i 1998 startet arbeidet med å utvikle fagnotater for hvert enkelt fag. Notatene skal bidra til mer systematisert kunnskap om tilstanden i fagene, herunder beskrive status for rekruttering, stillinger, kunnskapshull med mer.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til humanistisk forskning skal være minst 87mill. kroner. Forskningsrådet forutsettes å opprettholde nivået på fri prosjektstøtte. Program for kulturstudier, Antikkprogrammet, Program for biblioteksforskning og programmet Kjønn i endring videreføres på om lag samme nivå som i 1999.

Samfunnsvitenskapelig forskning

Resultatrapport for 1998–99

Midler til samfunnsvitenskapelig forskning utgjorde 70 mill. kroner i 1998, en nominell nedgang på 4,6 pst. sammenliknet med 1997. I 1999 var beløpet på 76 mill. kroner, som er en nominell økning på 8,6 pst. i forhold til 1998.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Frie prosjekter	18,7	22,5	25,3	30,9
Programmer	36,4	30,5	27,2	27,6
Diverse FoU	20,5	20,4	17,5	17,5
Sum	75,6	73,4	70,0	76,0

I perioden 1996–99 har støtten til frie prosjekter økt med vel 12 mill. kroner, eller 65 pst. Siden bevilgningene til samfunnsvitenskapelig forskning totalt sett har ligget fast i perioden, gir dette uttrykk for en sterk prioritering av frie prosjekter. Det er i tråd med departementets føringer og vektlegging av forskerinitiert forskning, og i tråd med Forskningsrådets anbefalinger i strateginotat for samfunnsforskning. Frie prosjekter dekker også en satsing på vitenskapsstudier, og fra 1999 en satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene. Innenfor den frie prosjektstøtten benyttes en stor del av midlene til doktorgradsstipender. I 1998 ble det finansiert 52 doktorgradsårsverk, med en kvinneandel på 45 pst. Utenlandsopphold ble prioritert.

Støtten til programmer ble i 1998 brukt til delfinansiering av 13 programmer. Programstøtten er redusert med 24 pst. i perioden 1996–99. Midlene blir i hovedsak brukt til å sikre grunnleggende forskning på prioriterte felter. Samfinansiering med andre departementer skal sikre gode koblinger mellom grunnforskning og anvendt forskning. Etter Forskningsrådets vurdering er dette en vellykket modell, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved det store antallet doktorgradsarbeider som finansieres gjennom programmene. Programmene bidrar vesentlig til rekruttering innenfor samfunnsvitenskap. Den største innsatsen ble satt inn i programmene Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State (ARENA), Offentlig sektor i endring og Velferd og samfunn.

Innenfor "diverse FoU" er bevilgningen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) den største. NSD fikk i 1998 som første nordiske samfunnsvitenskapelige institusjon status som Large Scale Facility under EU-programmet Training and Mobility for Researchers. I tillegg kommer støtte til ALLFORSK/Senter for barneforskning, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning og andre tiltak, som publiseringsstøtte og forskerutdanning.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning skal være minst 76 mill. kroner i 2000. Fordelingen mellom virkemidlene er i de senere årene sterkt endret med økt vekt på frie prosjekter. For 2000 opprettholdes 1999-fordelingen mellom frie prosjekter, programmer og diverse FoU. Behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder skal

ivaretas både gjennom støtten til frie prosjekter og programmer. Satsingen rettet mot profesjonsutdanningene skal videreføres.

Medisinsk og helsefaglig forskning

Resultatrapport for 1998–99

Av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler gikk 93,5mill. kroner til medisinsk og helsefaglig forskning i 1998, en nominell nedgang på ca. 2,5 pst. fra 1997. Fra 1998 til 1999 ble bevilgningen nomineltøkt med 10 pst. Midlene omfattet ca. 12mill. kroner til EU-følgeforskning innenfor biomedisin.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Frie prosjekter	57,9	57,1	60,2	65,2
Programmer	26,5	25,6	20,6	23,7
Diverse FoU	12,9	13,2	12,7	14,1
Sum	97,3	95,9	93,5	103,0

Forskningsrådet har i 1998 prioritert støtte til frie prosjekter i naturvitenskapelige fag som biokjemi, molekylærbiologi og fysiologi og i kliniske fag samt innenfor psykologi, samfunnsmedisin, epidemiologi og etikk. Frie prosjekters andel av bevilgningen har økt i løpet av den siste toårsperioden. Internasjonalt forskningssamarbeid ble høyt prioritert, både ved forskerutveksling og deltakelse i EUs rammeprogram.

Grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi ble i sin helhet finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Koblingen mellom medisinsk og helsefaglig grunnforskning og anvendt forskning i forhold til viktige helseproblemer ivaretas bl.a. gjennom flere handlingsrettede programmer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet delfinansierte programmer innenfor helsetjenesteforskning, forebyggende helsearbeid, informasjonsteknologi, mental helse og forskning knyttet til miljøforurensning og helse. Tre basalforskere fikk tildelt midler fra Toppforskningsprogrammet, som ble startet i 1997. Programmet tar sikte på å gi yngre fremragende forskere optimale arbeidsvilkår. I tillegg støttes elleve gode forskningsmiljøer med en rammebevilgning kalt miljøstøtte.

Ulike former for stipender er i de senere år blitt gitt både innenfor frie prosjekter og gjennom programvirksomheten. Den medisinske og helsefaglige forskningen har fortsatt store rekrutteringsproblemer. Det er først og fremst leger, men også tannleger og psykologer som velger andre karriereveier. Antallet søknader til studentstipend og andelen leger blant både doktogradstipendiater og postdoktorstipendiater viser fortsatt en synkende tendens. Forskningsrådet har iverksatt tiltak for å motvirke denne negative utviklingen. I 1998 ble det finansiert 207 doktorgradsårsverk, med en kvinneandel på 54 pst.

"Diverse FoU" omfatter midler til bl.a. formidling, planlegging, utredning og evaluering.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til medisinsk og helsefaglig forskning skal i 2000 være minst 104 mill. kroner. Nivået på fri prosjektstøtte opprettholdes. Det er spesielt viktig at forskningsfelter som ikke har alternative finansieringskilder, blir støttet. Grunnforsknings- og handlingsrettede programmer videreføres. Forskningsrådet må prioritere tiltak som bidrar til å rekruttere flere medisinere til forskning.

Miljø og utvikling

Resultatrapport for 1998–99

Midler til miljø- og utviklingsforskning var 41,8mill. kroner i 1998, en nominell økning på 12,4 pst. sammenliknet med 1997. I 1999 økte bevilgningen til 43mill. kroner, dvs. en nominell økning på 2,9pst.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Frie prosjekter	19,0	22,2	23,7	25,0
Programmer	12,2	10,0	13,3	13,5
Diverse FoU	4,3	5,0	4,8	4,5
Sum	34,5	37,2	41,8	43,0

I perioden 1996–99 har støtten til frie prosjekter økt med 6 mill. kroner, eller noe over 30 pst. Dette er i tråd med departementets prioritering. Det er stor faglig og tematisk bredde i porteføljen. Forskning i grenseflaten mellom miljø og utvikling, og oppbygging av kompetanse innenfor fagdisiplinene demografi og miljørett, er særlig vektlagt.

Støtten til programmer viser en liten økning i perioden 1996–99. Det er særlig forskning innenfor klimarelaterte programmer (Klima og ozon, Polarforskningsprogrammet) som er styrket.

ProSus (Programme for Research and Documentation for a Sustainable Society) var et treårig program (1996–98) for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn. Programmet ble evaluert i 1998. I tråd med anbefalingene fra evalueringsutvalget ønsker departementet en videreføring som ivaretar særtrekkene ved ProSus og som samtidig gir en tyngre og fastere institusjonell forankring. Forskningsrådet har, i samarbeid med ProSus, utarbeidet et forslag til strategisk universitetsprogram (2000–05) som foreslås lagt til Universitetet i Oslo.

"Diverse FoU" omfatter nettverksbygging og formidling, bl.a. gjennom en serie nasjonale konferanser som skal bidra til en strukturert debatt omkring bærekraftig utvikling. I tillegg inngår miljøstøtte til universitetene i form av tidsbegrensede programsatsinger.

Antallet doktorgradsårsverk innenfor frie prosjekter og programmene til sammen økte fra 34 i 1997 til 39 i 1998. Kvinneandelen var i 1998 på 38 pst., dvs. det samme som året før.

På bakgrunn av initiativ fra berørte departementer opprettet Forskningsrådet i 1998 et bredt sammensatt samarbeidsutvalg for klimaforskning. Samarbeidsutvalget skal bidra til økt samordning, målretting og langsiktighet i norsk klimaforskning. Det ble arrangert en forskningsstrategisk konferanse om klimaforskning i Norge og utarbeidet en rapport om norsk klimaforskning.

Forskningsrådet har utarbeidet en strategi for videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform. Som en oppfølging er koordinerings- og informasjonsutvalget Svalbard Science Forum etablert. Bedre informasjon og datagrunnlag om norsk og internasjonal polarforskning med tilknytning til Svalbard er viktige resultater så langt.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til forskning innenfor miljø og utvikling skal være minst 43 mill. kroner. For å ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen skal støtten til frie prosjekter fortsatt prioriteres. Støtten til igangværende programmer videreføres.

ProSus skal videreføres som et strategisk universitetsprogram ved Universitetet i Oslo i tråd med Forskningsrådets forslag. Det forutsettes at Forskningsrådet foretar en grenseoppgang og legger til rette for et tett samarbeid mellom ProSus og et eventuelt nytt forskningsprogram (Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling). ProSus videreføres med en økonomisk ramme på 5 mill. kroner.

Naturvitenskapelig og teknologisk forskning

Resultatrapport for 1998–99

I 1998 gikk 194,1 mill. kroner av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets bevilgning til området naturvitenskap og teknologi. Dette var en nominell nedgang på 0,9 pst. i forhold til 1997. Fra 1998 til 1999 er det en nominell økning på 6,1 pst.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Frie prosjekter	101,5	101,8	104,1	110,3
Programmer	42,3	40,9	38,9	41,3
Diverse FoU1)	51,1	53,1	51,1	54,4
Sum	194,9	195,8	194,1	206,0

1) Hovedsakelig støtte til infrastrukturtiltak.

Hovedtyngden av støtten fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gikk til forskerrekruttering. Innenfor frie prosjekter ble det finansiert om lag 190 doktorgradsårsverk og 40 årsverk postdoktorstipend. I forhold til 1997 var det en økning i doktorgradsårsverk på ca. 8 pst., mens antall årsverk postdoktorstipend var på nivå med året før. Kvinneandelen blant stipendiatene var på 26 pst., mot 28 pst. året før. Internasjonalt samarbeid prioriteres høyt, og i 1998 gikk omtrent 1/3 av budsjettet for frie prosjekter til slikt samarbeid.

Fire grunnforskningsprogrammer ble finansiert over departementets budsjett: Romforskning, Kjerne- og partikkelforskning, Materialforskning og Forskning om marine ressurser. Bevilgningene til Romforskning, Materialforskning og det marine programmet var på tilnærmet samme nivå som i 1997. Kjerne- og partikkelforskning ble omorganisert og videreført med ny bevilgningsmodell. Alle programmene fulgte oppsatte planer og viste god framgang og vitenskapelig produksjon. Totalt ble det finansiert 27 doktorgradsårsverk og ti årsverk postdoktorstipend innenfor de fire programmene – omtrent det samme som i 1997.

Midlene under "diverse FoU" gikk i hovedsak til infrastrukturtiltak, strategiske universitetsprogrammer og vitenskapelig utstyr. I 1998 ble det finansiert 17 strategiske universitetsprogrammer over departementets budsjett. De strategiske universitetsprogrammene har hatt et noe lavere forbruk i forhold til 1997. Dette skyldes bl.a. at SARS-senteret i Bergen (europeisk laboratorium for molekylær marinbiologi) har hatt en senere oppstart enn forventet. I likhet med tidligere år ble det bevilget 10mill. kroner til vitenskapelig utstyr over budsjettet til naturvitenskap og teknologi.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til naturvitenskap og teknologi skal i 2000 være på minst 208 mill. kroner. Frie prosjekter skal prioriteres og styrkes. Prosjektene innenfor Kjerne- og partikkelforskningsprogrammet skal videreføres innenfor samme ramme som i 1999. Departementet forutsetter at Forskningsrådet finner rom for nødvendig finansiering av utvikling av detektorer til eksperimentene ved CERN. I forbindelse med disse eksperimentene er det også lagt inn kr 850 000 til dekning av norsk bidrag til en oppgradert LEP (Large Electron Positron Collider).

De øvrige grunnforskningsprogrammene avsluttes i 1999, men sentrale aktiviteter skal videreføres innenfor en ny programportefølje. Den økte satsingen på marin forskning skal videreføres bl.a. gjennom programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE).

Minst 10 mill. kroner av bevilgningen til naturvitenskap og teknologi skal nyttes til vitenskapelig utstyr.

Vitenskapelig utstyr

Resultatrapport for 1998–99

Norges forskningsråd har oppnevnt et eget utstyrsutvalg med representanter fra universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de regionale høgskolene. Utvalget gir råd om fordelingen av bevilgningene til vitenskapelig utstyr og bidrar til at de mest nødvendige investeringene får høyest prioritet.

I 1997 ble det, bl.a. på bakgrunn av en tilleggsbevilgning på 35 mill. kroner gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 og ved omdisponeringer internt i Forskningsrådet, stilt til disposisjon til sammen 100 mill. kroner til slikt utstyr. I 1998 ble den samlede bevilgningen redusert til 30 mill. kroner, inkludert 10 mill. kroner som kanaliseres gjennom bevilgningen til naturvitenskap og teknologi.

Av den samlede bevilgningen på 30 mill. kroner gikk om lag 66 pst. til naturvitenskap og teknologi, 22 pst. til medisin og 12 pst. til landbruk og veterinærmedisin. Det ble bevilget 1 mill. kroner til anskaffelse av et massespektrometer til Vulkanologisk institutt på Island samt 1 mill. kroner til tidligere innvilgede prosjekter som kompensasjon for ugunstig valutakursutvikling.

Utstyrsutvalget planla i 1998 sammen med Statskonsult et kurs i innkjøpsrelaterte emner. Kurset ble gjennomført i januar 1999 med god deltakelse fra universitetene og høgskolene.

Resultatmål for 2000

Bevilgning til vitenskapelig utstyr skal være minst 25 mill. kroner. I tillegg kommer 10 mill. kroner som er innbakt i bevilgningen til naturvitenskap og teknologi.

Utstyrsutvalget skal stimulere til samarbeid og koordinering mellom institusjoner som har identiske eller beslektede utstyrsbehov. I tillegg skal utvalget fortsette å styrke innkjøpskompetansen ved institusjonene, bl.a. ved å tilby opplæring innenfor EØS-regler og forhandlingsteknikk.

Forskerrekruttering innenfor bioproduksjon og foredling

Resultatrapport for 1998–99

Departementet bevilget 17,9 mill. kroner til forskerrekruttering innenfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren i 1998. Dette var en nedgang på 1,7 mill. kroner fra 1997. I 1999 var bevilgningen 18,5 mill. kroner. Bevilgningen for 1998 finansierte om lag en femtedel av rekrutteringsstipendiatene innenfor området Bioproduksjon og foredling, dvs. om lag 40 doktorgradsårsverk. Av bevilgningen er 9,8 mill. kroner brukt til forskerrekruttering på marine fagområder. Forskerrekrutteringen finansieres i økende grad innenfor forskningsprogrammene og de strategiske programmene. Om lag 4 mill. kroner ble benyttet til delfinansiering av programmene Marine ressurser og miljø og Markedsforskning. Kvinneandelen blant stipendiater innenfor bioproduksjon og foredling var 44 pst., som er en svak økning fra tidligere år.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til forskerrekruttering innenfor bioproduksjon og foredling skal i 2000 være minst 18,5 mill. kroner.

Strategiske fellesfunksjoner og informasjon

Resultatrapport for 1998–99

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler til strategiske fellesfunksjoner og informasjon var i 1998 på 38,8 mill. kroner, dvs. det samme som i 1997. I 1999 var beløpet på 42 mill. kroner, som er en nominell økning på 8,2 pst. i forhold til 1998. Enkelte tiltak innenfor strategiske fellesfunksjoner og informasjon har tidligere blitt finansiert over Forskningsrådets renteinntekter.Økningen fra 1998 til 1999 skyldes i hovedsak en delvis kompensasjon for bortfall av renteinntekter i forbindelse med at Forskningsrådet i 1998 kom inn under ordningen med statlig konsernkonto.

Tabell: Fordeling på virkemidler (i mill. kroner)

Virkemiddel	Budsjett 1996	Budsjett 1997	Budsjett 1998	Budsjett 1999
Strategiske fellesfunksjoner	34,1	35,4	35,5	35,9
Informasjon	4,0	3,4	3,3	6,1
Sum	38,1	38,8	38,8	42,0

Forskningsrådet har en sentral rolle som forskningspolitisk rådgiver. Midler til strategiske fellesfunksjoner skal dekke utarbeiding og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken.

Midlene dekket i 1998 bl.a. vitenskapsrådene i Brussel og Washington, de nasjonale forskningsetiske komiteene, basisbevilgning til Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), strategisk instituttprogram til Stiftelsen for studier i teknologi, innovasjon og økonomisk politikk (STEP-gruppen) samt en rekke internasjonale aktiviteter, herunder informasjons- og stimuleringstiltak for fremme av norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer (EU-ForskningsInfo) og internasjonal personutveksling.

Forskningsrådet har ansvar for å finansiere de tre nasjonale forskningsetiske komiteene for henholdsvis medisin (NEM), naturvitenskap og teknologi (NENT) og samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), jf. St.meld. nr. 39 (1998–99). I nær tilknytning til de nasjonale forskningsetiske komiteene finansierer Forskningsrådet også driften av sekretariatet Standing Committee on Responsibility and Ethics in Science (SCRES).

Forskningsrådet omorganiserte i 1998 sitt arbeid med kvinne- og kjønnsforskning. I tilknytning til Forskningspolitisk avdeling ble det opprettet en egen seksjon for kvinneforskning samtidig som Sekretariatet for kvinneforskning ble nedlagt. Sekretariatets informasjons- og formidlingsoppgaver er overført til en nyopprettet nettbasert informasjons- og dokumentasjonstjeneste, KILDEN. Den nye seksjonen har hovedansvaret for forskningspolitisk rådgivning om kvinne- og kjønnsforskning samt likestilling i forskning. Den samarbeider med områdene i Forskningsrådet om de forskningsstrategiske oppgavene. Forskningsrådet vedtok i 1998 en handlingsplan for likestilling i FoU-sektoren. Planen har som overordnet målsetting å styrke rekrutteringen til fag med lav kvinneandel og å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger.

Forskning for framtiden – strategi for norsk forskning og for Norges forskningsråd ble gitt ut i ny utgave i 1998. Faktaunderlaget er oppdatert, og det er tatt hensyn til Forskningsrådets innspill til forskningsmeldingen og strategier vedtatt av hovedstyret i de siste to årene.

Tilskuddet til informasjon delfinansierer Forskningsrådets felles informasjons- og profileringstiltak. Forskningsrådet utgir bladene " "Forskning" og " "Tell'Us" og produserte i 1998 i tillegg rundt 200 andre trykksaker (strategier, rapporter, brosjyrer osv.). Den landsomfattende, ukelange forskningsfestivalen " "Forskningsdagene" er et samarbeid mellom Forskningsrådet og en rekke av landets forskningsinstitusjoner og ble arrangert for fjerde gang i 1998. Nysgjerrigper-prosjektet og støtten til " "Stiftelsen Ungdom og Forskning", som arrangerer konkurransen " "Unge forskere", er tiltak spesielt rettet mot barn og ungdom. Nysgjerrigper-prosjektet har økt sterkt. Ved utgangen av 1998 hadde Nysgjerrigper-avisen over 80 000 abonnenter, som er en fordobling i løpet av ett år.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til strategiske fellesfunksjoner og informasjon i 1999 skal være minst 44 mill. kroner. Bevilgningen er økt noe for å kunne styrke arbeidet til de nasjonale forskningsetiske komiteene og SCRES.

Det er et mål å utvikle flere forskere og forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå. For å oppnå dette er det foreslått å innføre en ordning med sentre for fremragende forskning ("centres of excellence"). Forskningsrådet skal i 2000 utrede og foreslå hvordan en norsk ordning bør utformes.

Bevilgningen til Eurobarometer som ble gitt i 1999-budsjettet, videreføres i år 2000. Eurobarometer er EU-baserte intervjuundersøkelser for å kartlegge endringer i holdninger til politiske og samfunnsmessige spørsmål i landene. Bevilgningen er ment å dekke én undersøkelse.Basisbevilgningen til NIFU videreføres i 2000.

Forskningsrådet skal arbeide for å styrke utbyttet av norsk innsats i internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. gjennom informasjon og arbeid for å sikre norsk ledelse av prosjekter. Rådet skal også bidra til et bedre datagrunnlag.Bevilgningene til EU-ForskningsInfo og vitenskapsråden i Washington videreføres i 2000. Bevilgningene til utveksling under kulturavtalene skal videreføres på om lag samme nivå som i 1999.

Det er viktig at forskningen og de resultatene den frambringer, holder høy etisk standard. De tre nasjonale forskningsetiske komiteene er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Komiteenes budsjett forutsettes styrket i 2000.Det skal legges særlig vekt på den utadrettede virksomheten, i form av konferanser, seminarer mv. Aktiviteten til SCRES forutsettes videreført i 2000. Minst 1 mill. kroner skal brukes til styrking av komiteene og SCRES i 2000.

Departementet ber Forskningsrådet sette i gang en utredning om kvinner i forskning. Utredningen skal blant annet kartlegge virkninger av eksisterende likestillingstiltak, som grunnlag for å målrette framtidige tiltak.

Bevilgningen til informasjon videreføres i 2000. Forskningsrådet skal prioritere å styrke kontakten mellom forskningsverdenen og massemediene samt følge opp Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling.

Budsjettforslag for 2000

Forslag til midler til forskningsformål gjennom Forskningsrådet viser totalt en økning på ca. 1 pst. i forhold til 1999. I tillegg til bevilgningene over post 52 videreføres tilsagnsfullmakten på samme nivå som i 1999, dvs. 37,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III nr. 10.

For å støtte opp under Forskningsrådets budsjettmessige fleksibilitet har departementet ikke fordelt hele bevilgningen på fagområder. Et mindre, ufordelt beløp fordeles av Hovedstyret for å dekke prioriterte oppgavefelter innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.

Post 55 Administrasjon

Resultatrapport for 1998–99

Bevilgningen på denne posten går til lønn for tilsatte i administrasjonen, husleie og andre driftskostnader. Per 31. desember 1998 var 288 personer tilsatt i Forskningsrådets administrasjon.

Av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler gikk 156,9 mill. kroner til administrasjon i 1998, en nominell nedgang på 1 pst. sammenliknet med 1997. I 1999 var beløpet 164,5 mill. kroner, dvs. en nominell økning på ca. 4,9 pst. i forhold til 1998.

Forskningsrådets administrasjon fortsatte i 1998 arbeidet med å styrke de strategiske rådsfunksjonene, effektivisere de FoU-administrative oppgavene og med å heve personalets kompetanse. Siden 1995 har det vært en endring i stillingsprofilen ved at antall rådgivere har økt, mens antallet konsulenter og sekretærer er redusert. Et nytt program for lederutvikling er etablert og vil bli gjennomført i løpet av 1999.

I 1997 satte Forskningsrådet i gang et toårig utviklingsprosjekt med formål å etablere et mål- og resultatstyringssystem. Prosjektet hadde god framdrift i 1998, og Forskningsrådet har vært i dialog med departementene om utviklingen av styringssystemet.

Omfanget av Forskningsrådets arbeidsgiveransvar er ytterligere redusert. Per 1. januar 1999 hadde Forskningsrådet arbeidsgiveransvar for 524,9 årsverk. Dette tallet inkluderer egen administrasjon, randsonevirksomheten (ARENA, KILDEN, Etikkprogrammet, De nasjonale forskningsetiske komiteer, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og ProSus) og noeforskerpersonell – postdoktorstipendiater og enkelte doktorgradsstipendiater med arbeidssted ved utenlandsk institusjon. I juni 1998 ble det vedtatt endringer i forskrifter til lov om statens tjenestemenn som muliggjorde overføring av arbeidsgiveransvaret også for postdoktorstipendiater. Fra 1999 vil forskningsinstitusjonene derfor ha arbeidsgiveransvar for alle nye postdoktorstillinger i Norge.

Forskningsrådet arbeider for å bringe kvinnerepresentasjonen i programstyrer, råd og utvalg i samsvar med likestillingslovens bestemmelse om sammensetning av offentlige utvalg. Kvinneandelen var i 1998 50 pst. i hovedstyret, 45 pst. i områdestyrene, 37 pst. i programstyrene og 29 pst. i komiteer og utvalg. Innenfor enkelte områder (f.eks. Naturvitenskap og teknologi, Industri og energi) kan det være få kvinnelige kandidater å velge blant.

Formidling av resultater og informasjon fra prosjekter og programmer er en integrert del av FoU-virksomheten og hører under de faglige bevilgningene. Informasjon av mer generell karakter ligger i grenselandet mellom fag og administrasjon. Lønn og ordinære driftsutgifter til generell informasjon belastes den administrative bevilgningen, mens øvrige kostnader belastes de faglige bevilgningene fra Nærings- og handelsdepartementet, Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Samlede utgifter til generell informasjon, markeringer, allmennrettede tiltak m.m. som belastes faglige bevilgninger, utgjorde 12,3 mill. kroner i 1998.

Forskningsrådet administrerer en stor del av den forskningen rådet finansierer gjennom programmer. Administrative utgifter til programdrift utgjør en integrert del av programmet og inngår derfor i FoU-budsjettet. Utgiftene til programadministrasjon var på 79,1 mill. kroner i 1998, noe som utgjør 4,7 pst. av det samlede programbudsjettet. Etter 1994 har det vært en betydelig nedgang i antall programmer og programstyrer, og Forskningsrådet arbeider med å redusere antall programmer ytterligere. Utgiftene til programadministrasjon inngår i bevilgningene fra finansierende departementer.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen til administrasjon dekker Forskningsrådets samlede administrative virksomhet. Denne virksomheten omfatter oppgaver i forhold til alle departementer, herunder forvaltning og fordeling av rådets samlede budsjett. Den omfatter også en rekke nye oppgaver rådet har fått ansvaret for, herunder bevilgningsansvar for flere institutter og større vekt på forskningspolitisk rådgivning enn tidligere. Fra og med 2000 skal bevilgningen også dekke administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping.

Forutsetningen om Forskningsrådet som en helhetlig institusjon ligger fortsatt fast. I 2000 skal Forskningsrådet prioritere:

• å forvalte avkastningen av forskningsfondet i tråd med de overordnede føringer som blir gitt av regjering og Storting
• å styrke sin rolle som rådgivende og forskningsstrategisk organ
• å styrke rådets faglige funksjoner gjennom bedre kompetanse og videreutvikling av egen organisasjon og egne styringssystemer, herunder sette mål- og resultatstyringssystemet i drift
• å fortsette å følge opp instituttpolitikken

Budsjettforslag for 2000

Forslag til bevilgning til administrasjon er i 2000 169,9 mill. kroner. Bevilgningen er økt noe for å bidra til å dekke administrative utgifter knyttet til forvaltningen av avkastningen fra forsknings- og nyskapingsfondet, jf. kap. 286. Forslaget til bevilgning til administrasjon gir en nominell økning på i underkant av 3,3 pst.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
50	Overføring til Norges forskningsråd	0	0	90 000
	Sum kap. 286	0	0	90 000

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet 1. juli 1999 med en fondskapital på 3 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr.236 (1998–99). I årene framover vil innpassingen av den varslede opptrappingen av forskningsinnsatsen bli vurdert i de årlige statsbudsjettene. I denne sammenhengen vil Regjeringen vurdere forskningsfondets størrelse i lys av ambisjonene i St.meld. nr. 39 (1998–99), og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000. Fondets midler er plassert som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Forrige års avkastning fra fondet føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 3286 post 80 og tilsvarende beløp føres på statsbudsjettets utgiftsside som overføring til Norges forskningsråd, jf. post 50.

Fondet for forskning og nyskaping er en ny mekanisme for offentlig finansiering av forskning i Norge som skal bidra til å realisere Regjeringens ambisjon om å øke forskningsinnsatsen og bidra til å realisere prioriteringene på overordnet forskningspolitisk nivå. Forskningsfondet skal være en supplerende mekanisme som skal tjene formål som normalt ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Det skal for det første være mer tålmodig og langsiktig enn de årlige statsbudsjettene og derigjennom særlig bidra til å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen. Det skal for det andre " "tenke helhet" som et supplement til rammebudsjettering og sektorprinsipp, jf. St.meld. nr. 39 (1998–99). Fondet skal bidra til å fremme nyskaping gjennom støtten til langsiktig og sektorovergripende forskning.

I tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 39 (1998–99) betyr dette at fondet spesielt skal bidra til å realisere både styrkingen av den langsiktige, grunnleggende forskningen i kunnskapsallmenningen generelt, og de mer langsiktige delene av de fire brede tematiske satsingene: marin forskning, IKT, medisin og helse og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Midlene skal kunne finansiere særskilte tiltak for å fremme kvalitet.

Forskningsfondets avkastning disponeres av Forskningsrådet innenfor de overordnede rammer som gis av Stortinget og Regjeringen. Da Forskningsrådet ble opprettet, la Stortinget stor vekt på at finansieringsstrukturen skulle gi rådet gode muligheter til å fremme samordning og helhetlige løsninger, jf. Innst. S. nr. 231 (1991– 92). Opprettelsen av forskningsfondet skal gi Forskningsrådet økt handlefrihet i henhold til intensjonene bak forskningsrådsreformen. Det betyr at rådet, innenfor de rammer som er gitt i forbindelse med budsjettbehandlingene og St.meld. nr. 39 (1998–99), vurderer den konkrete fordelingen av midlene mellom fagområder og virkemidler.

Forskningsfondet er opprettet som et tillegg og supplement til de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Bevilgningene skal derfor ikke komme til erstatning for den forskningen som blir finansiert av departementene i form av normale bevilgninger over statsbudsjettet.

Fondets avkastning bestemmes av størrelsen på fondets kapital og utviklingen i renten på langsiktige statsobligasjoner. Avkastningen vil over tid kunne variere. Forskningsrådet må disponere midlene ut fra en slik forutsetning.

Forslaget til bevilgning er på 90 mill. kroner, jf. kap. 3286 post 80. Midlene skal i sin helhet gå til forskningsformål i tråd med de føringene som er nevnt over.

Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)

Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
80	Avkastning	0	0	90 000
	Sum kap. 3286	0	0	90 000

Fondet for forskning og nyskaping vil i 1999 gi en avkastning på 90 mill. kroner, som inntektsføres i 2000.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Kapitlet omfatter:

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
• Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
• forskningsinstitutter som får basisbevilgning via Norges forskningsråd
• Teknologirådet
• tilskudd til andre institusjoner og tiltak
• departementets disposisjonsbevilgning

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	5 925	0	0
50	NOVA	15 316	18 779	19 335
52	Norsk Utenrikspolitisk Institutt	13 204	13 679	14 067
54	Forskningsstiftelser	0	61 463	63 184
55	Teknologirådet	0	4 500	6 126
70	Tilskudd til forskningsstiftelser	40 782	0	0
71	Tilskudd til andre private institusjoner	8 084	10 975	10 807
72	Til disposisjon for departementet	600	1 335	1 928
	Sum kap. 287	83 911	110 731	115 447

Post 01 Driftsutgifter

Regnskapsført beløp for 1998 gjelder bevilgning til Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF), som var et organ som utførte fellestjenester for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og for Institutt for samfunnsforskning (ISF). ISAF ble avviklet fra 1. januar 1999, og fra dette tidspunkt blir ISAFs tidligere oppgaver ivaretatt av NOVA og ISF i samarbeid. Midlene som tidligere ble bevilget til ISAF, er nå delt mellom NOVA og ISF, og ISAFs tidligere ansatte er tilsatt ved ISF eller NOVA.

Post 50 NOVA

Resultatrapport for 1998

NOVAs forsknings- og utviklingsarbeid skal bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Arbeidet er organisert innenfor rammen av seks forskningsområder: forskning og utvikling innenfor barne- og ungdomsvernet, ungdomsforskning, forskning om offentlig politikk og levekår, forskning om velferd, livskvalitet og helse, trygde- og sosialhjelpsforskning og aldersforskning.

NOVA har i 1998 særlig lagt vekt på å styrke og videreutvikle kvalitetssikringen av forskningsvirksomheten.

I 1998 ble det fastsatt tre strategiske instituttprogrammer for perioden 1999–2003: På terskelen til et flerkulturelt samfunn, Forsørgingskilder i et livsløps- og generasjonsperspektiv og Velferdstjenester i endring. Programmene er knyttet til forskningsfelter med stor samfunnsmessig interesse.

Det ble utført 66 forskerårsverk ved NOVA i 1998. 20 av de ansatte har doktorgrad. Fem av forskerne avla doktorgrad i 1998. Av disse var tokvinner. Instituttets eksterne finansiering var på vel 64 pst. mot 63 pst. året før. Det ble publisert åtte bøker, 25 artikler i norske eller internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 49 rapporter og en rekke utrednings- og formidlingsarbeider. I tillegg arrangerte NOVA flere konferanser og seminarer.

Resultatmål for 2000

Forskningen innenfor NOVAs kjerneområder skal ha høy kvalitet og relevans. Det bør arbeides for økt bruk av instituttets forsknings- og utviklingsarbeid. Det legges vekt på å styrke kompetanseutviklingen. De strategiske instituttprogrammene er sentrale faglige satsingsområder ved instituttet, og de bør konkretiseres ytterligere med hensyn til problemstillinger, forskningsdesign og gjennomføringsplan.

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningsforslaget innebærer en videreføring av nivået for 1999.

Post 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Resultatrapport for 1998

NUPI skal bidra til økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive forskning og utredning og ved å spre informasjon om internasjonale forhold. NUPI ble i 1998 tildelt to strategiske instituttprogrammer: Europa: Integrasjon og suverenitet, og Kollektiv sikkerhet.

Programmet Kollektiv sikkerhet viderefører forskningen om fredsbevaring, konflikt og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, med særlig vekt på FNs rolle. Programmet Europa: Integrasjon og suverenitet omfatter statsvitenskapelige integrasjonsstudier, europeisk sikkerhetspolitikk, studier av økonomisk integrasjon samt internasjonal kriminalitet. I tillegg til Senter for Russlandsstudier er Seksjonen for internasjonal økonomi en viktig bidragsyter til programmet. Seksjonen for internasjonal økonomi fokuserer på globalisering og integrasjon. Seksjonen for utviklingsstudier arbeider med nord-sør-spørsmål, særlig med bistandsanalyser, og samarbeider med programmet Kollektiv sikkerhet om spørsmål som gjelder utvikling og sikkerhet.

NUPIs forskere utførte 34,5 årsverk i 1998. ti av de ansatte forskerne har doktorgrad. Ingen av NUPIs forskere avla doktorgrad i 1998. Den eksterne finansieringen utgjorde om lag 60 pst. mot 51 pst. året før. Det ble publisert 14 bøker, 15 artikler i norske eller internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 16 rapporter og en rekke utrednings- og formidlingsarbeider. NUPI stod som arrangør av rundt 80 større og mindre konferanser og seminarer i Norge, og et dusin i utlandet.

Resultatmål for 2000

De viktigste oppgavene i år 2000 er:

• å etablere et godt system for kvalitetssikring av de to strategiske instituttprogrammene
• å styrke kunnskapsbasen på strategisk viktige områder med tanke på nye oppdrag for næringslivet
• å høyne NUPIs profil i internasjonal presse og ytterligere forbedre medieinnsatsen innenlands gjennom utviklingen av en helhetlig informasjonsstrategi
• å styrke nettverkssamarbeidet med innen- og utenlandske forskere
• å øke omfanget av den utenlandske prosjektfinansieringen

Budsjettforslag for 2000

Forslaget til bevilgning til NUPI tilsvarer nivået for 1999.

Post 54 Forskningsstiftelser

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for basisbevilgningene til en rekke frittstående forskningsinstitutter. De største hovedgruppene er de regionale forskningsinstituttene og de utenrikspolitiske instituttene med unntak av NUPI. Bevilgningen på posten stilles til disposisjon for Norges forskningsråd, som i kraft av sitt strategiske ansvar for instituttsektoren har fått ansvaret for å tildele disse bevilgningene. Tildelingen skal skje i samsvar med "Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter", fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1994, jf. omtale av finansieringsstrukturen for forskningsinstitutter i St.meld. nr. 39 (1998–99).

De regionale forskningsinstituttene driver hovedsakelig samfunnsvitenskapelig forskning, men enkelte har også teknologisk-naturvitenskapelige forskningsaktiviteter. Fra 1980 er det etablert ti regionale forskningsinstitutter som får basisbevilgning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. De ti forskningsinstituttene er Agderforskning, Finnmarksforskning, Møreforskning, Nord-Trøndelagsforskning, Nordlandsforskning, Telemarksforskning-Bø, Telemarksforskning-Notodden, Vestlandsforskning, Østfoldforskning og Østlandsforskning. I tillegg finansierer departementet basisbevilgningen til den samfunnsvitenskapelige aktiviteten ved instituttene Rogalandsforskning og NORUT (ved Universitetet i Tromsø).

Resultatrapport for 1998

De regionale instituttene mottok 17,7 mill. kroner i basisbevilgninger fra departementet i 1998, det samme nominelle beløp som i 1997. Basisbevilgningene utgjorde om lag 8 pst. av instituttenes totale inntekter på 225 mill. kroner. Forskningsrådets samlede prosjektbevilgninger til de regionale instituttene var på 32,3 mill. kroner i 1998. Fordelingen av prosjektbevilgninger skjer ut fra en evaluering av kvalitet og relevans i nasjonal konkurranse.

Forskningsrådet oppnevnte våren 1997 et utvalg (Almås-utvalget) som skulle evaluere seks av de regionale forskningsinstituttene. I mandatet for evalueringen inngikk bl.a. en vurdering av instituttenes faglige arbeider og av deres rolle i oppdragsmarkedet. Utvalget avla sin rapport i mars 1998. En hovedkonklusjon i rapporten er at instituttene kommer best ut når det gjelder relevans, men at deres faglige og vitenskapelige kvalitet kan bedres. Utvalget konkluderte videre med at det var helt nødvendig å styrke basisbevilgningene til de regionale instituttene dersom instituttene skal kunne hevde seg i spenningsfeltet mellom akademi og region.

Åtte av instituttene hadde et negativt driftsresultat i 1998, varierende fra 0,1 til 1,9 mill. kroner.

De regionale instituttene utførte i 1998 om lag 300 forskerårsverk, noe som er en liten nedgang fra året før.

De utenrikspolitiske instituttene driver hovedsakelig forskning på følgende områder: staters utenriks- og sikkerhetspolitikk, etniske og nasjonalistiske konflikter, energi-, miljø- og klimapolitikk, ressursforvaltning og polar- og dyphavsforskning. I denne gruppen inngår tre institutter: Senter for internasjonal klima- og miljøpolitikk (CICERO), Institutt for fredsforskning (PRIO) og Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Forskningsrådet tildelte totalt 18,5 mill. kroner i basisbevilgning til disse instituttene i 1998. Av dette beløpet ble 1,8 mill. kroner fordelt til særskilte samarbeidsprosjekter mellom instituttene, slik som forutsatt i St.prp. nr. 1 (1996–97). Instituttene utførte totalt 67 forskerårsverk i 1998. Også NUPI, som får sin basisbevilgning over kap. 287 post 52, har blitt tildelt midler til samarbeidsprosjekter fra denne posten. I tillegg til basisbevilgningene hadde de fire instituttene prosjektinntekter på 14,9 mill.kroner fra Forskningsrådet i 1998.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Forskningsstiftelsen FAFO driver hovedsakelig forskning omkring arbeidsmarked, arbeidsliv, velferd og internasjonale forhold. Den samlede basisbevilgningen til disse instituttene var på 5,3 mill. kroner i 1998. I tillegg kommer støtte til prosjekter gjennom Forskningsrådet på 11,1 mill. kroner. Prosjekttilgangen ved instituttene har vært tilfredsstillende. Instituttene utførte 90 forskerårsverk i 1998.

Resultatmål for 2000

Det er fortsatt et sentralt mål å styrke forskningsinstituttenes langsiktige kompetanseutvikling og faglige vedlikehold gjennom videreutvikling av strategiske instituttprogrammer eller andre tiltak som styrker instituttenes faglige kjerneområder.

Forskningsrådets arbeid med å evaluere instituttene og å samle inn og kartlegge ensartede nøkkeltall for instituttene er vellykkete verktøy for å bringe fram nødvendig kunnskap som grunnlag for en styrket strategisk instituttpolitikk, og for tiltak for å fremme kvalitet, relevans og arbeidsdeling. Forskningsrådet skal derfor videreføre og systematisere det evalueringsarbeidet som er i gang, med sikte på å bidra til at instituttene utfører forskning av høy kvalitet og god relevans for samfunnet.

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningen på denne posten ble betydelig økt i 1999, for å styrke basisbevilgningene ved enkelte forskningsinstitutter. 15 mill. kroner var øremerket de regionale forskningsinstituttene. Også basisbevilgningen til Fridtjof Nansens Institutt ble økt med sikte på utjevning av forskjeller mellom de utenrikspolitiske instituttene. Det økte nivået fra 1999 videreføres i 2000.

Forskningsrådet har i 1999 økt grunnbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene på grunnlag av en faglig gjennomgang og vurdering av instituttenes kvalitet. Midler til strategiske instituttprogrammer er fordelt etter utlysning og faglig og strategisk vurdering av søknader, der Forskningsrådet også har lagt vekt på anbefalingene fra Almås-utvalgets evaluering av seks av instituttene. Forskningsrådet har i 1999 tildelt midler til strategiske instituttprogrammer ved de fleste regionale instituttene, og har lyst ut ytterligere midler for 2000. Departementet forutsetter at dette arbeidet videreføres i 2000 etter de retningslinjer som ble trukket opp i St.prp. nr. 1 (1998–99).

I tillegg til den ordinære bevilgningen til instituttet, skal kr 3 303 000 i sin helhet overføres ISF. Beløpet tilsvarer ISFs andel av bevilgningen til det tidligere ISAF, samt arbeidsgiverinnskuddet til Statens pensjonskasse for de av ISAFs tilsatte som gikk over til ISF.

Innenfor bevilgningen til de utenrikspolitiske instituttene skal de særskilte midler til strategiske samarbeidstiltak videreføres. Midlene kan brukes til å finansiere flerårige strategiske instituttprogrammer i samarbeid mellom instituttene. I 1998 ble bevilgningen på denne posten styrket med 2,5 mill. kroner, for å styrke kunnskap om og innsikt i europeiske spørsmål i Norge, og for å sikre mulighetene for deltakelse i europeiske forskningsnettverk. Disse midlene ble videreført i 1999 og videreføres også i rammen for 2000.

Post 55 Teknologirådet

Teknologirådet ble opprettet ved kgl.res. 30. april 1999, med første oppnevningsperiode fra 1. mai 1999 til 30. april 2003, se kategoriomtalen. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen er lagt til Norges forskningsråd. Sekretariatet for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) skal fungere som midlertidig sekretariat det første året, inntil et mer permanent sekretariat er opprettet. På Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 1999 ble det bevilget 4,5 mill.kroner til rådet. Inkludert i denne summen lå til sammen 1,5 mill. kroner som ble overført fra Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. I tillegg ble det over Fiskeridepartementets budsjett bevilget 0,5 mill. kroner til rådet i 1999.

Forslaget til bevilgning er på 6,1 mill. kroner. Forslaget innebærer en samfinansiering mellom flere departementer. Det er overført til sammen 1,5 mill. kroner fra Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Midlene, som vil bli overført Norges forskningsråd, skal gå til drift av råd og sekretariat.

Post 71 Tilskudd til andre private institusjoner

Målsetting

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at forskning og forskningsrelatert virksomhet videreføres ved institusjonene. Tilskuddet til Senter for høyere studier, som får hoveddelen av midlene på posten, skal bidra til å heve kvaliteten i grunnforskningen og til å skape et godt miljø for postdoktoral utdanning.

Rapport for 1998

Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (DNVA) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (DKNVS) har til oppgave å fremme norsk vitenskap, bl.a. ved å utgi vitenskapelig litteratur, støtte forskning, forvalte vitenskapelige fond og skape kontakt med utenlandske miljøer og organisasjoner. I likhet med foregående år hadde akademiet i Oslo og DKNVS i Trondheim også i 1998 betydelig aktivitet i form av konferanser og fagseminarer, alle de større med internasjonal deltakelse. Akademiet i Oslo ivaretok dessuten norsk medlemskap i 35 internasjonale organisasjoner.

Senter for høyere studier (SHS) skal være et felles miljø for særlig dyktige norske og utenlandske forskere, og er et tiltak for å heve kvaliteten i grunnforskningen. Et av sentrets mål er å tjene som et godt miljø for postdoktoral forskerutdanning. Evalueringen av sentret viste at SHS er en god institusjonell ramme for å drive grunnforskning i et internasjonalt miljø og på høyt nivå. Evalueringsutvalget påpekte imidlertid at finansieringen må styrkes, og at SHS har sin største utfordring i å få trukket det norske universitets- og høgskolemiljøet mer aktivt inn i virksomheten. Budsjettet ble styrket vesentlig i 1999. Økningen har bl.a. gitt rom for ansettelse av faglig leder i full stilling. En vedtektsendring har gitt Universitetsrådet representasjon i styret. Tre vitenskapelige internasjonalt sammensatte grupper var i arbeid ved SHS i 1998.

Vitenskapelige fond gjelder Nansenfondet, Det vitenskapelige forskningsfond av 1919 og Institutt for sammenliknende kulturforskning. Instituttets støtte i 1998 gikk som tidligere bl.a. til forskningsstipender, utgivelse av vitenskapelige publikasjoner og til vitenskapelige konferanser.

Egede Instituttet har til oppgave å utføre misjonsforskning og fremme misjonskunnskap. Instituttet utgir Norsk tidsskrift for misjon.

Tilskuddet til Christian Michelsens Institutt (CMI) går til menneskerettighetsforskningen ved instituttet, som har et anvendt siktemål og en klar U-landsprofil. I 1998 delfinansierte departementet bl.a. følgende prosjekter: Redigering av Menneskerettighetsårboka, konferanse om menneskerettighetserklæringen, prosjekter om flyktningers rettigheter og overgang til demokrati i Sør-Amerika.

Budsjettforslag for 2000

Støtten til institusjonene videreføres på samme nivå som i 1999, med unntak av Vannakademiet. Stiftelsen Vannakademiet ble etablert i 1998, og har som formål å bidra til forebygging og løsning av nasjonale og internasjonale vannkonflikter. Departementet støttet oppstart av Vannakademiets virksomhet med kr 475 000 i 1999. I samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (1998–99) blir støtten ikke videreført i 2000.

Tabell: Bevilgninger til vitenskapelige institusjoner og tiltak

			(i 1 000 kroner)
Institusjon	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo	985	1 020	1 050
Senter for høyere studier	5 640	7 900	8 123
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim	71	100	104
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse	96	120	125
Vitenskapelige fond	104	108	113
Egede Instituttet	218	250	259
Christian Michelsens Institutt	970	1 002	1 033
Vannakademiet		475	0
Sum	8 084	10 975	10 807

Post 72 Til disposisjon for departementet

Formålet med tilskuddsordningen er å støtte arrangement av og deltakelse i forskjellige nasjonale og internasjonale forskningskonferanser, og å støtte andre forskningsrelevante tiltak. Av denne bevilgningen ble det i 1998 gitt tilskudd til forskningsprosjekter og arrangement av og deltakelse i forskjellige nasjonale og internasjonale konferanser. Tilskuddsmottakerne var enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner.

Bevilgningen skal i 2000 gå til forskning og forskningspolitikk i Norge eller internasjonalt. Mer enn halvparten av bevilgningen vil bli benyttet til et svensk-norsk bokprosjekt i forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
03	Diverse inntekter	15	0	0
	Sum kap. 3287	15	0	0

Tidligere bevilgninger under dette kapitlet er utgått i samband med avviklingen av ISAF, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Under dette kapitlet er det derfor bare ført opp regnskapstall.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Kapitlet omfatter:

• kontingenter til norsk medlemskap i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
• kontingent til EUs rammeprogram for forskning og utvikling under EØS-avtalen
• disposisjonsbevilgning for departementet

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner	100 221	94 714	98 815
73	EUs rammeprogram for forskning, kan overføres	341 314	348 200	485 695
74	Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid	2 421	2 624	2 697
	Sum kap. 288	443 956	445 538	587 207

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Tilskuddet dekker den norske kontingenten for deltakelse i:

• CERN (Organisation européenne pour la recherche nucléaire)
• EMBL (European Molecular Biology Laboratory)
• EMBC (European Molecular Biology Conference)
• ESRF (European Synchrotron Radiation Facility)
• IARC (International Agency for Research on Cancer)

CERN er en av verdens største installasjoner for eksperimentelle studier innenfor kjerne- og elementærpartikkelfysikk. Norges andel for 1999 er 1,69 pst. av budsjettet. Andelen for 2000 fastsettes høsten 1999.

EMBL utfører avansert forskning innenfor molekylærbiologi og bioteknologi. Norges andel for 2000 utgjør 1,54 pst. av landenes totale bidrag til budsjettet. I tilknytning til EMBL gir organisasjonen EMBC støtte til utvekslingsprogram for forskere innenfor molekylærbiologi. Norges andel utgjør 1,45 pst. av budsjettet for 2000.

ESRF er et laboratorium for forskning som utnytter synkrotronstråling innenfor en rekke disipliner, med vekt på materialutvikling. Norge deltar gjennom det nordiske konsortiet NORDSYNC. Norges bidrag til ESRF utgjør 0,56 pst. av budsjettet.

IARC er en organisasjon for kreftforskning som er tilknyttet Verdens helseorganisasjon (WHO). Norges kontingent utgjør ca. 5 pst. av budsjettet.

Ansvaret for Norges faglige utnyttelse av medlemskapet i de nevnte grunnforsknings-organisasjonene ligger i første rekke hos Forskningsrådet, som bl.a. gir midler til norsk forskning knyttet til medlemskapet (følgeforskning) i CERN, EMBL og ESRF. Slike midler ligger inne i bevilgningen til Forskningsrådet over kap. 285 post 52.

Målsetting

Gjennom sitt medlemskap i organisasjonene kan Norge bidra til verdenssamfunnets forskning på områder som er så ressurskrevende at ingen land kan makte det alene. Norsk deltakelse skal også bidra til å styrke kvaliteten på norsk forskning. Det skal satses på økt utnyttelse og formidling av samarbeidet, bl.a. for at deltakelsen også kan bidra til verdiskaping i norsk nærings- og samfunnsliv. Arbeidet med å engasjere norsk næringsliv i konkurranse om levering av varer og tjenester til de store forskningslaboratoriene vil stå sentralt. Det satses også videre på å rekruttere flere nordmenn til de internasjonale laboratoriene. Deltakelsen i de internasjonale organisasjonene skal ses i sammenheng med den nasjonale satsingen på tilsvarende områder.

Rapport for 1998–99

Arbeidet ved CERN var i 1998–99 fortsatt preget av forberedelsene til eksperimenter ved den nye partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC), som planlegges ferdig i 2005. Denne kan gjøre det mulig å studere hittil ikke påviste grunnpartikler i materien.

I 1998 ble følgeforskningsprogrammet knyttet til CERN omorganisert, og omfatter nå et antall større, strategiske satsinger. De medvirkende universitetene skal prioritere CERN-relatert utstyr i sine søknader til Forskningsrådet om bevilgninger til avansert utstyr. Gjennom Forskningsrådets program for kjerne- og partikkelforskning ble det i 1998 bevilget 10,9 mill. kroner til norsk forskning knyttet til medlemskapet i CERN. For å forkorte den eksperimentfrie perioden mellom avviklingen av LEP (Large Electronic Positron Collider) og oppstartingen av LHC, bevilget Norge i 1999 et frivillig bidrag på kr 850 000 til en oppgradering av LEP (jf. kap. 285 post 52).

For å øke norsk utnyttelse av CERN gjenopprettet Forskningsrådet i 1998 en stilling for en kontaktperson som skal arbeide for å involvere norsk industri i oppdrag for og leveranser til CERN. Det har foregått en sterk utvikling på detektorfronten i Norge, både gjennom internasjonalt samarbeid og ved samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter. Det er dermed et bedre grunnlag for å styrke det industrielle samarbeidet i tilknytning til CERN.

I 1998 var 21 nordmenn fast ansatt ved CERN, og i tillegg har mange norske studenter og forskere deltatt i eksperimenter ved CERN. En utstilling om CERN-aktivitetene ble åpnet på Teknisk Museum i Oslo i november 1998.

Både EMBL og ESRF gir norske forskere tilgang til avansert vitenskapelig utstyr og til forskning innenfor viktige fagfelter. EMBL etablerte i 1997, bl.a. etter initiativ fra Norge, et eget gjesteforskerprogram. I 1998 var 30 norske forskere på forskningsopphold og møter ved EMBL, en fordobling fra oppstartåret 1997. I 1998 bevilget Forskningsrådet ca. 6,9 mill. kroner til norsk følgeforskning knyttet til EMBL. Det er et økende samarbeid mellom EMBL og norske forskningsmiljøer, særlig universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. I 1999 etablerte EMBL et eget selskap, EMBLEM, som skal tilrettelegge for overføring av teknologi til relevante brukere og for kommersialisering av forskningsresultater.

Synkrotronstrålelaboratoriet ved ESRF er nå ferdig utbygd i samsvar med tidsplanen. Forskningsrådet ferdigstilte i 1998 " "Handlingsplan for synkrotronrelatert forskning i Norge med vekt på ESRF". Denne planen skal fungere som et styringsverktøy på området. Norsk forskning knyttet til ESRF inngår i Forskningsrådets program for materialforskning. Av programmets totalbudsjett på 11 mill. kroner i 1998 ble ca. 2,5 mill. kroner bevilget til virksomhet ved ESRF.

Den norske aktiviteten ved ESRF har vært sterkt økende siden åpningen i 1994. I 1998 var det fem norske prosjekter ved ESRF. I tillegg til å produsere data av høy vitenskapelig interesse fungerer strålelinjene ved ESRF som et opplæringsredskap for stipendiater og hovedfagsstudenter i arbeid ved store installasjoner. Den norske brukergruppen utgjorde i 1998 om lag 35 forskere og stipendiater. Forskningsrådet arbeider aktivt med å øke rekrutteringen av norske fagfolk til ESRF.

Forskningsrådet har etablert selskapet Norsk synkrotronforskning A/S for å stimulere til økt bruk av ESRF i norske forskningsmiljøer. I 1998 fikk selskapet tre nye aksjonærer: NTNU, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Stavanger. For å få norsk industri med som aktive brukere av ESRF er det nå startet et forprosjekt finansiert av Forskningsrådet. En seniorforsker er engasjert for å arbeide for økt deltakelse fra norske industribedrifter innenfor synkrotronrelatert forskning.

Norges deltakelse i IARC innebærer et samarbeid om kreftforskning som er svært viktig i det kreftforebyggende arbeidet, og som bidrar til kompetanseheving på fagområdet generelt. IARC prioriterer arbeid knyttet til sammenhengen mellom tobakk og kreft, med satsing på et felles europeisk program om kreft og ernæring. Kreftproblemer i utviklingsland står sentralt. I Norge utnyttes samarbeidet med IARC særlig av Kreftregisteret, Folkehelsa og Radiumhospitalet. Norske forskere deltar i de fleste faggruppene. Særlig viktig er kreftregistreringen og IARCs registerfunksjon og utarbeidelse av monografier på kreftframkallende stoffer. Det er for tiden et norsk medlem i Det vitenskapelige råd og en nordmann tilsatt i IARCs stab. Flere norske forskere har vært på korttidsopphold og kurs ved IARC i 1998–99, og norske seniorforskere har hatt forskningsår ved IARC. I 2002 skal " "International Cancer Congress" avholdes i Oslo, arrangert av Den Norske Kreftforening i samarbeid med bl.a. IARC.

Budsjettforslag for 2000

Nedenfor følger en oversikt over budsjetterte kontingenter og faktiske utbetalinger for 1998–2000:

Tabell: Fordeling av norske kontingenter til organisasjonene i 1998–2000

					(i 1 000 kroner)
Organisasjon	Bevilget 1998	Utbetalt 1998	Bevilget 1999	Utbetalt 1999	Forslag 2000
CERN	86 653	84 911	82 355	79 976	81 927
EMBL	4 121	4 421	5 496	5 378	5 457
EMBC	969	1 153	1 228	1 228	1 207
ESRF	2 599	2 908	2 925	2 854 1>	2 912
IARC	6 231	6 828	7 210	7 210	7 312
SUM	100 573	100 221	99 214	96 646	98 815

1) De totale utbetalingene til ESRF for 1999 inneholder stipulerte tall for ikke effektuerte utbetalinger per 15. september 1999.

Kontingentene for 2000 er beregnet på grunnlag av de vedtatte kontingentene for 1999 multiplisert med valutakurser per 15. mars 1999. De faktiske utbetalingene til kontingentene vil avhenge av valutakursen på utbetalingstidspunktet. Dessuten vil endelig budsjett for 2000 for de fleste organisasjonene først bli vedtatt høsten 1999.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Norge har siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, deltatt fullt ut i EUs rammeprogram for forskning. Fra 1999 omfatter avtalen deltakelse i Femte rammeprogram, jf. St.prp. nr. 40 (1998–99). Samtidig vil aktivitetene under Fjerde rammeprogram fortsette i de nærmeste årene. Denne posten dekker samlet kontingent i forbindelse med Norges deltakelse i Fjerde og Femte rammeprogram.

Femte rammeprogram vil videreføre sentrale fagområder fra Fjerde rammeprogram som IKT, miljø, energi, havforskning, landbruks- og fiskeriforskning, men vil generelt være mer samfunnsorientert og legge sterkere vekt enn tidligere på forskning for livskvalitet, helse og sosioøkonomiske aspekter, samt ivareta etiske aspekter og likestillingsperspektiver. I tillegg er det lagt vekt på en mer forenklet og oversiktlig programstruktur for å gjøre innsatsen mer effektiv. Antallet programmer er derfor redusert til sju særprogrammer, hvorav fire tematiske og tre tverrgående:

Tematiske programmer:Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser, Brukervennlig informasjonssamfunn, Konkurransedyktig og bærekraftig vekst, og Energi, miljø og bærekraftig utvikling.

Tverrgående programmer:Internasjonalt samarbeid, Innovasjon og SMB-deltakelse, og Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap.

Målsetting

Formålet er å sikre norsk deltakelse i sterke forskningsmiljøer i Europa, og således fremme både kvalitet i norsk forskning og en kunnskapsbasert nyskaping i nærings- og samfunnsliv. Det legges videre vekt på å profilere norsk kompetanse på ulike områder, f.eks. ved at flere miljøer søker status som såkalt store forskningsinstallasjoner (Large Scale Facilities). Det vil bli arbeidet videre for å stimulere flere norske miljøer, dvs. forskere både fra universiteter og høgskoler, institutter og bedrifter, til å kvalifisere seg for deltakelse i rammeprogrammet. Dette forutsetter en videreføring av Forskningsrådets aktive informasjonsvirksomhet og en planmessig bruk av midler til forprosjekter. En viktig utfordring for norsk deltakelse i Femte rammeprogram er videre å utvikle nærmere kontakter både med søkerland til EU, og med de andre landene som etter hvert har forhandlet fram samarbeidsavtaler med EU.

Rapport for 1998–99

Ifølge årsrapport for 1998 fra Norges forskningsråd har om lag 750 prosjekter og nettverk med norsk deltakelse blitt tildelt prosjektmidler i Fjerde rammeprogram. Om lag 28pst. av de norske søknadene om prosjekt- og nettverksmidler ble innvilget, noe som er over det europeiske gjennomsnittet. Norges deltakelse var på linje med Sveriges, men lavere enn for Danmark og Finland. Forskningsrådet anslår forventet økonomisk retur av deltakelsen til å være av om lag samme størrelse som kontingentinnbetalingen. I tillegg får norske forskere tilgang til viktige forskningsresultater.

Norske søkere har særlig utmerket seg på områdene transport, kommunikasjonsteknologi, informasjonsteknologi og energi. En forholdsmessig stor andel av søknadene innenfor fiskeri- og havbruk, marin forskning, biomedisin, miljø og sosioøkonomisk forskning er også blitt innvilget.

Innenfor forskermobilitetsprogrammet (TMR) har hittil seks norske installasjoner fått status som Large Scale Facilities (LSF). I hovedsak er dette installasjoner innenfor miljø og marin forskning. Disse seks LSF vil motta rundt 18 mill. kroner fra EU gjennom TMR-programmet i perioden fram til våren 2000.

Deltakelsen fra næringslivet har steget i de senere årene, og ca.1/3 av prosjektene har bedrifter som deltakere. Et hundretalls norske bedrifter er involvert i rammeprogrammet. Evalueringen av norsk deltakelse som Forskningsrådet fullførte våren 1998 viste at tilgangen til internasjonale nettverk gjennom EØS-samarbeidet har positive ringvirkninger, ikke minst når det gjelder bedriftenes muligheter for å posisjonere seg internasjonalt. Bedriftsdeltakelsen er høyest innenfor områdene IKT, produksjons- og materialteknologi, telematikk og transport. Tildelingen av midler til prosjekter i Femte rammeprogram foretas først høsten 1999, og det er foreløpig ingen opplysninger om status for de norske søknadene.

Budsjettforslag for 2000

For å dekke kostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs Fjerde og Femte rammeprogram i 1999 ble det avsatt 348,2 mill. kroner på denne posten, samt 11,8 mill. kroner på kap. 1410 post 71 på Miljøverndepartementets budsjett. I tillegg ble ca. 51 mill. kroner overført fra 1998. Den totale kontingenten for 1999 ble om lag 411 mill. kroner.

For 2000 er Norges andel av kontingenten til EUs rammeprogram anslått til 56,9 mill. euro eller ca. 485,7 mill. kroner. Sammenliknet med innbetalinger for 1999 utgjør dette en økning på ca. 18 pst. Økningen skyldes merutgifter knyttet til norsk deltakelse i Femte rammeprogram, samt kursjusteringer. Bevilgningen på 11,8 mill. kroner som tidligere har vært ført på Miljøverndepartementets budsjett, overføres fra år 2000 til denne posten. I 2000 vil fremdeles en del av utgiftene til norsk deltakelse være knyttet til videreføring av aktiviteter i Fjerde rammeprogram. Behovet for midler til disse aktivitetene er anslått til 170 mill. kroner eller 20 mill. euro.

Post 74 Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid

Bevilgningen skal brukes til ulike tiltak for å fremme nordisk og annet internasjonalt utdanningssamarbeid. Den dekker bl.a. kontingent til OECDs senter for utdanningsforskning (CERI), deltakelse i den årlige europeiske tegne- og stilkonkurransen "Europa i skolen" tilknyttet Europarådet, tilskudd til Foreningen Norden og UNESCOs nettverk for skoleutveksling (ASP). Husleie for NorFa (Nordisk forskerutdanningsakademi) dekkes også over denne posten. Bevilgningen videreføres på samme nivå.

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen