Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering

Kategori 07.80 omfatter:

• stipend, rentestønad og avskrivninger for elever i videregående opplæring og studenter i høgre utdanning
• særskilte støtteordninger for norske studenter i utlandet
• drift av Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering fordelt på utgiftskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
291	Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter	252 202	281 574	0	-100,0
2410	Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)	13 403 101	13 415 320	13 552 295	1,0
	Sum kategori 07.80	13 655 303	13 696 894	13 552 295	-1,1

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Kap. 291 er overført til nytt kap. 270 under kategori 07.60 Høgre utdanning.

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering fordelt på inntektskapitler
					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
5310	Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)	3 926 518	3 496 800	4 302 426	23,0
5617	Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)	3 954 109	4 895 000	3 583 000	-26,8
	Sum kategori 07.80	7 880 627	8 391 800	7 885 426	-6,0

Budsjettforslag 2000 – prioriteringer

I budsjettet for 2000 blir det foreslått følgende:

• Heving av fribeløpsgrensen for egen inntekt under utdanning til kr 5 000 per måned.
• Bortfall av behovsprøving mot ektefelles inntekt ved forsørgertillegg for barn.
• Styrking av Lånekassen knyttet til administrasjon av fastrenteordningen og tilbakebetalingssiden.
• Økt servicenivå og tilgjengelighet for Lånekassens kunder.

Mål for politikken i sektoren:

Mål for politikken er at utdanningsfinansieringen skal:

• bidra til å oppfylle målet om lik rett til utdanning, slik at utdanningen kan skje uavhengig av sosiale eller økonomiske forhold, alder, kjønn eller geografiske avstander
• legge til rette for at flest mulig kvalifiserte utdanningssøkende får mulighet til å gjennomføre en utdanning, og at forhold som f.eks. funksjonshemming, sykdom eller fødsel ikke skal være til hinder for å ta utdanning
• bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå og internasjonal orientering
• være fleksibel i størst mulig grad, slik at den raskt fanger opp endringer i etterspørsel etter arbeidskraft og utdanning

En hovedutfordring vil være å finne fram til en studiefinansieringsmodell som bidrar til å bedre studieprogresjonen, samtidig som den ivaretar behovet for en sosial profil. Et offentlig utvalg, Aamodt-utvalget, ble i 1998 nedsatt for å vurdere utdanningsfinansieringen i lys av de utfordringer støttesystemet er stilt overfor. I utvalgets mandat er det lagt vekt på behov for en forenkling av støttesystemet samtidig som utdanningspolitiske hensyn ivaretas. Utvalget vil legge fram sin innstilling høsten 1999. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Tilstandsvurdering

Støttesystemet er i nittiårene bedret ved at en større del av støtten utbetales som stipend. Stipendandelen er økt fra 13 pst. i 1992-93 til 30pst. i 1998-99. Stipendandelen videreføres på 30 pst. i 1999-2000.

Samlet støttetildeling i 1998-99 var om lag 10 932 mill. kroner, hvorav 4 514 mill. kroner ble utbetalt som stipend og 6 418 mill. kroner som lån. Dette var en økning i støttetildelingen på om lag 353 mill. kroner fra 1997-98, hvorav stipend økte med 257 mill. kroner, mens lån økte med 96 mill. kroner. Økt stipend kan bl.a. forklares ved at stipendandelen ble økt fra 28 til 30 pst. fra undervisningsåret 1997-98 til 1998-99.

I undervisningsåret 1998-99 er antall elever og studenter i utdanning med adgang til å søke støtte i Lånekassen anslått til 385 900. Foreløpige tall for undervisningsåret 1998-99 viser at om lag 229 000 mottok støtte.

Fra 1. januar 1998 ble det innført markedsbasert utlånssystem med flytende rente. Fra 1. juli 1999 gir Lånekassen tilbud om fastrente med tre års bindingstid. Tilbud om rentebinding gis hvert kvartal, se omtale under kap. 2410. I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1998-99) og St.meld. nr. 27 (1998-99) Om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning ble det bevilget midler til gjennomføring av ordningen. Midlene er foreslått videreført med helårsvirkning i budsjettet for 2000.

Det er lang tradisjon for at et betydelig antall norske studenter tar sin utdanning i utlandet. Interessen for å studere i utlandet øker fra år til år, og støtteordningene bidrar til å legge forholdene til rette for at norsk ungdom kan ta utdanning i utlandet.

Lånekassen er tillagt ansvaret for en omfattende økonomiforvaltning og betjening av om lag 700 000 kunder. Lånekassen har lagt vekt på å effektivisere arbeidsrutiner og tjenester gjennom utstrakt bruk av teknologi. Det er imidlertid fortsatt behov for nivåheving og kvalitetsutvikling på dette området. Kortere behandlingstid, bedre informasjon og større fleksibilitet er viktige stikkord i denne sammenheng. En brukerundersøkelse som ble gjennomført i 1998, viser en økt tilfredshet med Lånekassen sammenliknet med en liknende undersøkelse i 1995.

Strategier og tiltak

I forbindelse med Regjeringens satsing på etter- og videreutdanning, jf. St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen, har et utvalg utredet hvordan utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen bedre kan tilpasses finansiering av livsopphold til voksne i etter- og videreutdanning. Med utgangspunkt i utvalgets forslag foreslår Regjeringen regelendringer i Lånekassen, se omtale under kap. 2410. Regelendringene omfatter økning av fribeløpet til kr 5 000 per måned i avkortingsreglene mot egen inntekt under utdanning og endring av vilkårene for forsørgertillegg, slik at tillegget gis for barn uten hensyn til ektefelles inntekt. Samtidig foreslås det bortfall av tillegget for ektefelle. Disse endringene vil gi en forbedring for store grupper i forhold til dagens regelverk. Regjeringen har lagt vekt på at regelendringene skal gjelde alle låntakere i Lånekassen. Regjeringen foreslår å bevilge 90 mill. kroner til ovennevnte tiltak.

Inntektsmulighetene etter avsluttede studier er relativt gode ved flere utdanninger der det i dag gis kunstfagstipend. Regjeringen tar sikte på å omfordele det generelle kunstfagstipendet for nye studenter fra studieåret 2000-01 til kunstfagstudenter innenfor enkelte fag der inntektsmulighetene innenfor yrket etter endt utdanning er gjennomgående dårlige. Omfordelingen vil skje innenfor dagens budsjettramme, dvs. at det er differansen mellom stipendsatsen for kunstfagstudenter på 35,5 pst. og stipendsatsen for andre studenter på 30 pst. som omfordeles. Avhengig av hvilke fag som inkluderes i den nye ordningen, vil stipendandelen for disse studentene ligge på mellom 45 og 50 pst. Kunstfagstipendet vil også bli vurdert av Aamodt-utvalget. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets innstilling.

Departementet har satt ned et rådgivende utvalg for gebyr- og tilleggsstipend. I tillegg til å foreta en løpende gjennomgang av hvilke utenlandske utdanninger og læresteder som skal kvalifisere for slike stipend, har utvalget fått i oppdrag å utrede en prosentstipendmodell for tilskudd til skolepenger og gebyrstipend for humanistiske fag, jf. Innst. S. nr. 173 (1996-97) og St.meld. nr. 19 (1996-97) Om studier i utlandet.

En hovedutfordring i forbindelse med tilbakebetaling av lån er å tilrettelegge for mer fleksible betalingsvilkår. En vil søke å finne ordninger som både minsker Lånekassens tap, og som er bedre tilpasset låntakernes evne til tilbakebetaling, se omtale av tilbakebetalings-strategien i Lånekassen under kap. 2410.

For å sette Lånekassen i stand til å møte de økende kravene om rask saksbehandling og service overfor kundene foreslår departementet en styrking av Lånekassens administrasjon. Sentrale målsettinger vil være å korte ned behandlingstiden samt og øke tilgjengeligheten til tjenestene. Samtidig er det ønskelig å gi kundene bedre service ved økt bruk av skjønn og bedring av kvaliteten i saksbehandlingen. For å nå disse målene må innsatsen på tilbakebetalings- og IT-siden styrkes i forhold til dagens nivå. Departementet ønsker videre å legge til rette for at Lånekassens potensial for å utarbeide statistisk materiale, utredninger og analyser blir utnyttet bedre. Lånekassen må også regne med å få nye oppgaver som følge av eventuelle omlegginger av utdanningsstøtteordningene.

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering fordelt på postgrupper
					(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01-29	Driftsutgifter	182 604	190 268	229 027	20,4
70-89	Overføring til private	7 067 307	7 140 626	6 537 268	-8,4
90-99	Utlån, avdrag mv.	6 405 392	6 366 000	6 786 000	6,6
	Sum kategori 07.80	13 655 303	13 696 894	13 552 295	-1,1

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
70	Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning	62 828	70 628	0
71	Tilrettelegging for studium i utlandet	6 873	7 281	0
73	Tilskudd til studentbarnehageplasser	64 824	67 388	0
74	Tilskudd til velferdsarbeid	47 307	55 955	0
75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres	70 370	80 322	0
	Sum kap. 291	252 202	281 574	0

Kap. 291 overføres i sin helhet til kategori 07.60 Høgre utdanning, nytt kap. 270.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Kapitlet omfatter bevilgninger til:

• administrasjon av utdanningsstøtteordningen m.m.
• utdanningsstipend og andre stipend til elever og studenter
• rentestønad til dekning av differansen mellom Lånekassens påløpne renteutgifter og renteinntekter
• avskrivninger av utdanningslån
• tap på utlån
• tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet
• lån til Lånekassen

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	182 604	190 268	229 027
70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning	3 826 041	4 016 400	4 227 400
71	Andre stipend, overslagsbevilgning	608 867	635 500	703 100
72	Rentestønad, overslagsbevilgning	1 999 027	1 788 000	1 044 500
73	Avskrivninger, overslagsbevilgning	377 160	415 000	403 000
74	Tap på utlån	0	0	155 000
75	Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet	4 010	4 152	4 268
90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning	6 405 392	6 366 000	6 786 000
	Sum kap. 2410	13 403 101	13 415 320	13 552 295

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på post 01 med 50 000 kroner, jf. parallell økning av inntektsbevilgningen på kap. 5310 post 03.

Resultatrapport for 1998-99

Fra 1. juli 1999 er det innført fastrenteordning i Lånekassen. Bindingstiden er tre år. Kundene vil motta tilbud om fastrente hvert kvartal. Tilbudet om fastrente gjelder ikke for kunder som har mindre enn tre år igjen av tilbakebetalingstiden, og kunder som er under inkassobehandling. Foreløpig gis det heller ikke tilbud til kunder som har fullført utdanningen, men som ikke har fått tilsendt betalingsplan. I mai 1999 ble det sendt ut tilbud om fastrente til 320 000 kunder. Om lag 211 000 kunder valgte å binde renten. Studenter som fullførte sin utdanning våren 1999, og andre kunder med flytende rente fikk nytt tilbud om fast rente per 1. oktober 1999. Forskjellen på fast og flytende rente var 2,2 prosentpoeng (5,6 mot 7,8) per 1. juli 1999 og 0,5 prosentpoeng (6,6 mot 7,1) per 1. oktober 1999. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 22 (1998-99), bevilget Stortinget midler til administrasjon av fastrenteordningen i 1999.

Departementet har i samsvar med vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-97), jf. St.meld. nr. 19 (1996-97) Om studier i utlandet, gjennomført endringer som innebærer at elever som tar ett år som utvekslingselever i utlandet mens de er i gang med videregående opplæring, kan få støtte fra Lånekassen. Ordningen er en avgrenset forsøksordning med oppstart skoleåret 1999-2000. Den gjelder foreløpig bare elever som utveksles gjennom organisasjonene American Field Service (AFS) og Youth For Understanding (YFU). Det er en forutsetning at elevene har fått forhåndsløfte om at fullført utdanningsår vil inngå i den ordinære norske utdanningen. Det tas sikte på en evaluering av ordningen etter en relativt kort prøveperiode.

Videre er det satt i gang en evaluering av støtteordningen for elever som tar deler av videregående opplæring i utlandet. Ordningen ble innført fra skoleåret 1996-97, jf. St.prp. nr. 88 (1995-96), Innst. S. nr. 16 (1996-97) og Dok. 8:83 (1997-98). Resultatet av evalueringen er ventet i løpet av høsten. Støtteordningen fortsetter under evalueringsperioden.

Utvalget som har utredet hvordan utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen bedre kan tilpasses voksne med tanke på gjennomføringen av Kompetansereformen, avga sin innstilling høsten 1998. Enkelte av utvalgets forslag er tatt inn i budsjettforslaget for 2000, mens andre forslag blir vurdert av Aamodt-utvalget, som skal foreta en mer generell gjennomgang av støttesystemet.

Lånekassens støtteordning for studenter fra Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland ble fra studieåret 1999-2000 utvidet med 200 nye plasser, slik at det totale antallet nå er 1 100. De nye plassene ble fordelt med 100 til studenter fra Øst-Europa og 100 til studenter fra utviklingsland. Departementet viser til at ordningen skal evalueres i år 2000, jf. Innst. S. nr. 227 (1997-98).

Det er utarbeidet en ny beregningsmodell for kostnadsnormen i utlandet, jf. St.meld. nr. 19 (1996-97) Om studier i utlandet. Valutakurs for beregning av støtten fastsettes nå årlig per 15. april.Departementet har bedt Lånekassen om å utrede en ny beregnings- og utbetalingsløsning for støtte til studenter i utlandet med utgangspunkt i et forslag fra ANSA (Samband for norske studenter i utlandet). Det tas sikte på å innføre en eventuell ny ordning fra undervisningsåret 2000-01.

Det er foreslått at aldersgrensene for behovsprøving mot forsørgerinntekt og formue skal være den samme for undervisningsåret 1999-2000 som fastsatt for undervisningsåret 1998-99, dvs. til vanlig 19 år, men 18 år for studenter i høgre utdanning. For øvrig gjelder de unntakene fra den alminnelige aldersgrensen som ble fastsatt i 1998-99 for elever som tar folkehøgskole som et fjerde år etter tre år i videregående opplæring, og for elever som etter sakkyndig vurdering har fått utsatt skolestart, eller som har gått om igjen ett år i grunnskolen.

Unntak fra aldersgrensen er fra høsten 1999 også gjort for visse elever/elevgrupper som pga. sin helsetilstand eller på grunn av særlig opplæringsbehov må bruke fire eller fem år i videregående opplæring. Endringen innebærer en forbedring i stipendtildelingen for disse elevene.

Tabell: Hovedtall for støttetildelingen de fire siste årene

Fra støttetildelingen	1995-96	1996-97	1997-98	1998-99 1)>
Antall elever/studenter i utdanning med adgang til å søke støtte	393 200	389 400	387 100	385 900
Antall stipendmottakere	208 901	207 145	209 585	208 448
Antall støttemottakere	231 142	228 384	230 278	228 562
Antall stipendsøkere	262 670	260 059	259 287	255 831
Antall lånsøkere	165 971	165 289	166 981	168 171
Gjennomsnittsstipend (kroner)	17 088	18 615	20 313	21 657
Totalt utbetalt stipend og lån (mill. kroner)	9 798	10 039	10 579	10 932
Antall låntakere	159 922	158 619	160 717	161 592
Sum stipend (mill. kroner)	3 570	3 856	4 257	4 514
Sum lån (mill. kroner)	6 228	6 183	6 322	6 418
Gjennomsnittslån (kroner)	38 944	38 978	39 337	39 715

1) Tall for 1998-99 er basert på foreløpige oppgaver.

Tabell: Fordeling av ulike stipendformer i 1998-99 sammenliknet med 1997-98

Stipendform	Antall stipend		Stipend i mill. kroner
	1997-98	1998-991 )>	1997-98	1998-99
Utdanningsstipend	203 492	202 250	3 482	3 685
Reisestipend, innland og Norden	71 435	70 083	158	163
Gebyrstipend	7 956	9 113	313	367
Tilleggsstipend	671	598	25	25
Reisestipend utenfor Norden	11 570	13 693	51	51
Flyktningstipend	286	198	14	10
Kunstfagstipend	1 652	1 654	48	45
Fødselsstipend	3 148	3 086	125	124
Tiltaksstipend	2 769	2 647	15	15
Reisestipend, kvoteprogram	617	763	2	3
Reisestipend i Norge	4 821	5 874	9	10
Omgjøring av lån til stipend ved sykdom	770	757	7	7
Andre stipend	51	75	2	2
Språkstipend 2)>		83		1
Totalt			4 251	4 508

1) Tall for 1998-99 er basert på foreløpige oppgaver.
2) Nytt i 1998-99

Antallet studenter som har søkt om lån og stipend i Lånekassen til utdanning i utlandet, har hatt en jevn økning i de senere årene. I undervisningsåret 1991-92 var tallet 8 618 mot 13 661 i undervisningsåret 1998-99. Fra undervisningsåret 1997-98 til 1998-99 er det en økning på om lag 1 100 studenter. Andelen kvinner har fra undervisningsåret 1997-98 til 1998-99 økt fra 54,8 til 56,4 pst.

Tabell: Hovedtall fra tilbakebetaling av lån

Fra tilbakebetalingen	1994	1995	1996 1)	1997 2)>	1998 3)>
Antall tilbakebetalende låntakere	429 000	435 000	427 000	427 000	439 000
Rentebærende lån (i mill. kroner)	33 190	34 614	37 191	39 500	42 365
Renter (i mill. kroner)	2 375	2 402	2 625	2 499	2 300
Avdrag (i mill. kroner)	2 956	3 119	3 332	3 546	3 096
Ettergitt/avskrevet (i mill. kroner)	290	334	371	365	377
Fra driftsregnskapet (i mill. kroner)
Administrasjonsutgifter	131	145	160	180	183
Rentestønad	2 845	2 475	2 522	2 280	1 999
Utestående lån	48 197	50 054	52 602	55 003	57 957
Utestående renter	4 612	3 724	3 303	2 954	2 585

1) Tallet på tilbakebetalere har gått ned fordi 15 000 kunder er overført til Statens innkrevingssentral for permanent innkreving.
2) 2 058 kunder ble overført til Statens innkrevingssentral for permanent innkreving.
3) 1 436 kunder ble overført til Statens innkrevingssentral for permanent innkreving.

I 1998 ble det ettergitt om lag 117 mill. kroner i forbindelse med uførhet, langvarig sykdom og død. Om lag 4 900 låntakere fikk ettergitt lån etter fullføring av langvarige studier. Totalt ettergitt beløp utgjorde drøyt 170 mill. kroner. Dette er en liten nedgang både i antall låntakere og i ettergitt beløp sammenliknet med 1997, da vel 5 200 låntakere fikk ettergitt rundt 174 mill. kroner. I tillegg ble det ettergitt om lag 82 mill. kroner til ca. 8 900 kunder under Finnmarksordningen.

I 1998 fikk om lag 2 500 kunder innvilget søknad om inntektsavhengig tilbakebetaling, og totalt nedsatt terminbeløp utgjorde om lag 18 mill. kroner. Dette er en nedgang på rundt 1,5 mill. kroner i forhold til 1997, da drøyt 2 500 kunder fikk nedsatt terminbeløp.

Lånekassens administrasjonsbudsjett ble i 1999 styrket med midler til innføring av fastrenteordning og økt satsing på tilbakebetalingvirksomhet. Som ledd i styrkingen på tilbakebetalingssiden ble det i 1999 også gitt en bestillingsfullmakt på 3,5 mill. kroner til innkjøp av datautstyr.

Ved utløpet av 1998 var det 38 300 kunder under inkassobehandling mot 33 000 året før. Utestående inkassogjeld var økt til 3,8 milliarder kroner, mot 3,3 milliarder året før.

Lånekassen har utarbeidet en handlingsplan for behandlingen av tyngre tilbakebetalingssaker. Med sikte på å unngå uhensiktsmessig bruk av tvangsinnfordring er det lagt planer for tiltak for tidligst mulig å finne fram til kunder som har rettigheter til betalingslettelser eller avskriving, se omtale under budsjettforslag for år 2000.

Lånekassen har benyttet ekstern bistand for å kvalitetssikre datasystemene i forbindelse med overgangen til år 2000. Nødvendige tilpasninger vil være innarbeidet i god tid før årsskiftet.

Resultatmål for 2000

Det tas sikte på å utvikle fastrenteordningen videre, slik at Lånekassen på sikt kan tilby kundene flere alternativer f.eks. når det gjelder bindingstid. I tillegg tas det sikte på å foreta en tilpassing av systemet for å kunne gi nye kunder tilbud om binding av lånet fra den første tilbudsdatoen etter at de har avsluttet utdanningen.

Det er i budsjettforslaget for år 2000 foreslått lagt inn midler til styrking av Lånekassens administrasjonsbudsjett, se kategoriomtalen. Felles for styrkingstiltakene er kvalitetsheving av Lånekassens arbeid. En sentral målsetting for tiltakene vil være å sørge for forsvarlig saksbehandlingstid. Det er behov for videreutvikling av de automatiske telefontjenestene og informasjonen via Internett. Disse tiltakene er under utredning. Arbeidet med økt innslag av bruk av skjønn og oppfølging av økonomireglementets krav til kontroll og evaluering må også prioriteres.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår videre en ytterligere styrking av innsatsen på tilbakebetalingsområdet. Økte ressurser på bemannings- og utstyrssiden forutsettes å redusere omfanget av tilbakebetalingssaker og utestående gjeld.

Parallelt med de helt nødvendige styrkingstiltakene er det satt i gang et arbeid for å vurdere Lånekassens organisasjon. Det er bl.a. behov for å se nærmere på oppgave- og ansvarsfordeling, rekruttering og saksbehandlingsrutiner.

Budsjettforslag for 2000

Budsjettforslaget gjelder kalenderåret 2000, mens Lånekassen må gi tilsagn om støtte for undervisningsåret 2000-01. Det er således en forutsetning at Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 2000 tar stilling til støttenivået for hele undervisningsåret 2000-01, og at Lånekassen kan gi tilsagn om slik støtte, se forslag til vedtak III nr. 11.

Kostnadsnormen skal i utgangspunktet følge kostnadsutviklingen, jf. St.meld. nr. 14 (1993-94) Studiefinansiering og studentvelferd. Departementet har lagt til grunn en økning av kostnadsnormen på 2 pst. for undervisningsåret 2000-01. Regjeringen foreslår at stipendandelen opprettholdes på samme nivå i undervisningsåret 2000-01.

Tabell: De maksimale satsene per måned for støtte til livsopphold

	Støtte til livsopphold (kr)	Økning fra 1999-2000 (kr)
Grunnbeløp for søkere over aldersgrensen	4 095	80
Grunnbeløp for søkere under aldersgrensen	3 385	65
Botillegg	2 130	40

Departementets foreløpige anslag er at det i undervisningsåret 1999-2000 vil være om lag 386 900 studenter og elever i de skoleslagene som omfattes av stipend- og låneordningen. Innvilgning av nye utlån fra Lånekassen i 2000 anslås til om lag 6 786 mill. kroner.

Ordningen med ettergivelse av lån etter fullføring av langvarige studier foreslås opprettholdt. Tretermins studieordning for spesielt egnede studier videreføres i 2000, med mulighet for studentene til å søke om ekstra lån i Lånekassen, jf. forslag til vedtak III nr. 12.

Ordningen med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløpene foreslås opprettholdt som i 1999. En låntaker kan på visse vilkår få satt ned terminbeløpene for 2000 dersom terminbeløpene samlet sett er større enn 6 pst. av brutto årsinntekt for 2000.

Post 01 Driftsutgifter

Midler knyttet til innføring av fastrente er foreslått videreført med helårsvirkning i 2000. I 1999 ble det lagt inn midler knyttet til tilbakebetalingsstrategi og økt innkrevingsresultat. Satsingen foreslås videreført i 2000. Samtidig foreslås det en styrking av administrasjons-budsjettet knyttet til økt satsing på servicenivå og tilgjengelighet for Lånekassens kunder, se kategoriomtalen.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen på post 70 skal dekke utgifter til utdanningsstipend for elever og studenter.

Utregning av utdanningsstipendet

Stipendet blir gitt på grunnlag av den maksimale støtten en søker kan få. Stipendet blir regnet ut som en nærmere fastsatt prosent (stipendprosent) av den delen av grunnlaget som overstiger en nedre og opp til en øvre grense. Departementet foreslår at nedre og øvre grense justeres i takt med kostnadsnormen.

Tabell: Stipendprosent og beløpsgrenser

Utdanningsstipend	Fastsatt per måned 1999-2000	Forslag per måned 2000-01
Under aldersgrensen for behovsprøve
Nedre grense (kr)	2 335	2 385
Øvre grense (kr)	6 200	6 325
Stipendprosent	93	93
Minstestipend for borteboere (kr)	3 225	3 290
Over aldersgrensen for behovsprøve
Nedre grense (kr)	4 580	4 675
Øvre grense (kr)	10 060	10 265
Stipendprosent	97,2	97,2

Tabell: Følgende utdanningsstipend blir regnet ut etter egne parametere

Utdanningsstipend til særlige grupper	Fastsatt per måned 1999-2000	Forslag per måned 2000-01
Tiltaksstipend (kr)1 )>	625	640
Flyktningstipend
Nedre grense ( kr)	0	0
Øvre grense ( kr)	7 900	8 060
Stipendprosent	100	100

1) Tillegg for utdanningsstipendet for borteboende elever fra Finnmark og Nord-Troms i videregående utdanning.

For flyktninger som tar videregående opplæring, blir det gitt flyktningstipend for inntil tre år.

Bevilgningen skal også dekke utgifter til stipend for kvinnelige elever og studenter som får barn eller adopterer barn under 15 år under utdanningen, og utgifter til omgjøring av lån til stipend under sykdom. Likeledes skal bevilgningen under posten dekke utgifter til kunstfagstipend til visse grupper, se kategoriomtalen.

Regjeringen foreslår endringer i reglene for forsørgertillegg for barn og ektefelle samt en økning av fribeløpet, se kategoriomtalen. Disse endringene vil innebære en forbedring av studiefinansieringen for store grupper, bl.a. for de som tar utdanning i voksen alder.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Reisestipend

Bevilgningen under posten skal bl.a. dekke utgifter til reisestipend innenlands og for elever og studenter som tar utdanning i et annet nordisk land. For undervisningsåret 2000-01 foreslår departementet at stipendet blir gitt til tre tur-retur-reiser for et helt undervisningsår mellom hjemsted og lærested utover en egenandel på kr 920.

Bevilgningen dekker videre stipendandelen av utgiftene til en årlig hjemreise, samt for reise ved studiets begynnelse og slutt for studentene fra utviklingsland og Sentral- og Øst-Europa som får støtte fra Lånekassen gjennom egen kvoteordning innført fra studieåret 1994-95. Hjemreisen dekkes med 50 pst. som stipend og 50 pst. som lån.

Fra 1999-2000 blir støtten til utenlandsstudenter utbetalt som 30 pst. lån og 70 pst. stipend for to tur-retur-reiser fra registrert bosted i Norge til studiested i utlandet, jf. Innst. S. nr. 173 (1996-97). Denne ordningen foreslås videreført for studieåret 2000-01.

Gebyrstipend og tilleggsstipend

Utgifter til gebyrstipend og tilleggsstipend for norske studenter i land utenfor Norden skal dekkes gjennom bevilgning under posten.

I 1998 ble det vedtatt en viss innstramming i tildelingen av gebyrstipend til utdanning for nye studenter innenfor kunst, kunsthåndverk, design og dans ved læresteder i Storbritannia fra studieåret 1999-2000. Avhengig av hvor mange norske studenter lærestedet hadde fra før, ble det fastsatt en kvote på én til fem studenter som kunne få gebyrstipend til skolepenger. Samtidig ble det rådgivende utvalget for gebyr- og tilleggsstipend bedt om å foreta en faglig vurdering av de britiske kunstfagskolene. Departementet vil foreta en ny vurdering av saken når innstillingen fra utvalget foreligger.

Gebyrstipend kan også gis til høgre utdanning i land utenfor Norden der forholdene er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemming, når slike tilbud på tilsvarende fagområde ikke finnes ved norske læresteder.

Tabell: For gebyrstipendet foreslår departementet egne satser (i kr)

	Fastsatt 1999-2000	Forslag 2000-01
Gebyrstipend for studenter utenfor Norden	48 960	49 940

Bevilgningen skal også dekke utgifter til stipend for norske studenter som tar videreutdanning ved enkelte nordiske institusjoner.

Som ledd i arbeidet med å spre søkningen til land som tradisjonelt har hatt liten søkning fra Norge, er det innført en ordning med engangsstipend til forberedende språkkurs. Stipendet gis når søkeren er opptatt i fagutdanning med annet undervisningsspråk enn engelsk. Stipendet videreføres på samme nivå som for undervisningsåret 1999-2000, dvs. kr 15 000.

Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

I motsetning til i de fleste andre europeiske land er studielånene i Lånekassen rentefrie gjennom normal utdanningstid. Dette rentefritaket innebærer en betydelig subsidiering av låneopptaket til elever og studenter.

Bevilgningen på posten justeres i samsvar med endringer i rentesatser.

Fra 1. januar 1998 ble det innført et markedsbasert utlånssystem i Lånekassen. Nedgangen i rentestøtte fra 1999 skyldes både innføringen av fastrenteordningen fra 1. juli 1999 og reduserte rentesatser. Det foreslås fortsatt en rentemargin på ett prosentpoeng. Regjeringen har ikke funnet å kunne prioritere en reduksjon i rentemarginen i budsjettet for år 2000. Kostnaden knyttet til å redusere rentemarginen med et halvt prosentpoeng er beregnet til om lag 230 mill. kroner for år 2000.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Etter lov om utdanningsstøtte blir gjelden ettergitt når låntaker dør. Lån kan også ettergis helt eller delvis når låntaker er blitt ufør med uføregrad på minst 50 pst. eller lider av langvarig sykdom. Videre kan gjelden i sin helhet ettergis på visse vilkår for låntakere fra utviklingsland og Sentral- og Øst-Europa som har hatt støtte fra Lånekassen som deltaker i kvoteordningen, og som tar varig opphold i sine hjemland.

Bevilgningen skal også dekke utgifter i forbindelse med ordningen med ettergivelse av utdanningslån for låntakere som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller i en av de sju virkemiddelkommunene i Nord-Troms. Låntakere som er yrkesaktive leger i utvalgte kommuner utenfor Finnmark og Nord-Troms, omfattes også av ordningen med ettergivelse av utdanningslån. Det er for disse ikke et vilkår at de er bosatt i kommunen. Maksimalt ettergitt beløp kan ikke overstige kr 16 500 per år.

Som et ledd i Kommunal- og regionaldepartementets satsing på utkantkommuner tar departementet sikte på å starte et avgrenset forsøk med delvis ettergivelse av utdanningslån i seks kommuner i Indre Namdal. Vi viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kommunal- og regionaldepartementet, kategori 13.50.

Ettergivelse av lån etter fullføring av langvarige studier

Bevilgningen skal også dekke utgiftene til ettergivelse av utdanningslån for kandidater som har avsluttet utdanningen og avlagt eksamen i enkelte lange studier. Ordningen vil i 2000 gjelde kandidater som har avsluttet utdanningen og avlagt eksamen i høstsemesteret 1999 eller i vårsemesteret 2000.

Departementet foreslår at det beløpet som kan ettergis per kandidat i 2000, skal være:

Tabell: Beløp som kan ettergis per kandidat

Normert tid	Fastsatt 1999 ( kr)	Forslag 2000 ( kr)
10 semestre	21 490	21 920
11 semestre	33 270	33 940
12 semestre	44 830	45 730
13 semestre eller flere	50 700	51 715

Post 74 Tap på utlån

Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (1994-95) at lån som er grovt og vedvarende misligholdt, kan overføres til Statens innkrevingssentral (SI) for innkreving etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det ble over statsbudsjettet for 1995 bevilget 2 milliarder kroner til regnskapsmessig avskrivning av uerholdelige fordringer og renter av disse. Det foreslås en ny bevilgning på denne posten på 155 mill. kroner, da det resterende beløpet fra denne bevilgningen ikke dekker behovet for år 2000.

Ved utgangen av 1998 var i alt 38 300 låntakere i inkassoregisteret, mot 33 000 året før. Videre ble det i 1998 oversendt 13 400 saker til SI for namsmannsbehandling. Samlet innkrevingsresultat av inkassovirksomheten var 296 mill. kroner i 1998 mot 267 mill. kroner året før. Arbeidet med å bedre innkrevingsresultatet er foreslått styrket i 2000, se omtale under post 01. Ekstraordinære innbetalinger til Lånekassen sank fra 2 100 mill. kroner i 1997 til 1 200 mill. kroner i 1998. Reduksjonen skyldes sannsynligvis lavere rente fra 1. januar 1998.

Post 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet

Bevilgningen blir brukt til informasjonsarbeid rettet mot nye studenter, informasjon om norsk utdanning som grunnlag for opptak og særskilte arrangementer ved utenlandske læresteder der det er norske studenter. Bevilgningen skal også dekke diverse driftsutgifter knyttet til tilrettelegging for studium i utlandet.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Posten dekker Lånekassens behov for innlån fra staten.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
03	Diverse inntekter	142	0	50
04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	0	18 800	6 876
15	Refusjon arbeidsmarkedstiltak	261	0	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	1 614	0	0
17	Refusjon lærlinger	73	0	0
72	Gebyr	102 619	92 000	115 500
90	Avdrag	3 470 262	3 006 000	3 715 000
91	Tap og avskrivninger	351 547	380 000	465 000
	Sum kap. 5310	3 926 518	3 496 800	4 302 426

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av inntektsbevilgningen på post 03 med 50 000 kroner, se en parallell økning av utgiftsbevilgningen under kap. 2410 post 01.

Post 03 gjelder refusjon av kostnader som Lånekassen har ved oppdrag for andre virksomheter. Oppdragene gjelder bl.a. utsendelse av materiell til kundegrupper i Lånekassen på vegne av disse virksomhetene.

Visse innenlandske utgifter til flyktninger kan i henhold til OECDs statistikkdirektiver defineres som offentlig utviklingshjelp. Post 04 er knyttet til ettergivelse av studielån for kvotestudenter i forbindelse med tilbakevending til hjemlandet.

Post 72 gjelder gebyr i Lånekassen. Det foreslås ingen endring i gebyrenes størrelse for 2000. Forslaget gjelder bl.a. gebyr per førstegangsvarsel om forfalt terminbeløp per 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. Gebyret for førstegangsvarselet er kr 30.

Videre gjelder forslaget på post 72 gebyr ved for sen betaling av forfalte terminbeløp. Ved andregangsvarsel etter forfall er det et gebyr på kr 250, og ved tredjegangsvarsel (varsel om oppsigelse) vil gebyret utgjøre kr 350,-. Likeledes skal gebyr ved urettmessig nedsettelse av terminbeløp under ordningen med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp føres under denne posten.

Forslaget på post 90 gjelder avdrag til Lånekassen.

Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Lånekassen, jf. kap. 2410 postene 73 og 74 eksklusive renter.

KAP. 5617 RENTER FRA Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Kap. 5617 Renter fra statens lånekasse for utdanning fordelt på poster
				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Blå bok 1999	Forslag 2000
80	Renter	3 954 109	4 895 000	3 583 000
	Sum kap. 5617	3 954 109	4 895 000	3 583 000

Budsjettforslaget gjelder renter fra Lånekassen.

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen