6. Konsekvenser og videreføring av arbeidet

6.1 ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Departementet vil vise til kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, hvor de økonomiske konsekvenser av grunnskolereformen og innføringen av ny læreplan behandles.

Ut over de økonomiske konsekvensene som blir omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen, er det i meldingen ikke lagt opp til endringer som vil medføre økonomiske konsekvenser for kommunesektoren eller staten.

6.2 VIDERE ARBEID MED LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLEN

På grunnlag av meldingen og Stortingets behandling vil departementet utforme en innledning til læreplaner for fag i grunnskolen. Denne innledningen skal angi prinsipper og retningslinjer for grunnskolens oppbygning, organisering og innhold.

På dette grunnlaget vil også arbeidet med høringsutkast til læreplaner for fagene i grunnskolen bli fullført. Det skal utarbeides læreplaner for alle fag. Departementet har satt i gang arbeidet. Læreplaner for fag skal etter planen sendes ut til høring høsten 1995. Etter høringen vil departementet vurdere planene på nytt og gi dem sin endelige utforming, som del av læreplan for grunnskolen.

Den samlede læreplan for grunnskolen skal derfor være fastsatt i god tid før planen innføres.

Dette skal blant annet bidra til å gi informasjon om planen og gi bedre mulighet for kommuner og skoler til å forberede og planlegge overgangen til ny plan.

Departementet arbeider ut fra en forutsetning om at ny læreplan skal innføres på alle trinn i løpet av tre år. Det blir behov for overgangsordninger for elever i 9-årig grunnskole. Departementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for dette.

Metodiske veiledninger, også veiledninger som gjelder elever med særskilte behov, skal utarbeides i tilknytning til læreplanene for fag.

I Innst O nr 36 (1993-94) påpekte flertallet at personalet er skolens viktigste ressurs for å gjennomføre reformen, og at det er behov for etter- og videreutdanning for både førskolelærere og allmennlærere. For at lærernes grunnutdanning skal samsvare med reformene i barnehagen og skolen, har departementet utarbeidet nye rammeplaner for førskolelærerutdanning og skal revidere rammeplanen for allmennlærerutdanning. Det er utarbeidet nye rammeplaner for videreutdanning rettet mot reformen i grunnskolen. Etterutdanning er primært kommunenes ansvar, men i en reformperiode vil staten måtte bidra med planlegging, hjelpemidler og økonomi. Departementet arbeider med en handlingsplan for etterutdanning av personalet inkludert personalet i skolefritidsordningen, som en del av implementeringen av ny læreplan i grunnskolen. Økonomiske konsekvenser vil framgå av statsbudsjettet. Det er naturlig at Statens utdanningskontor i samarbeid med høgskolene får et regionalt ansvar for gjennomføringen.

Kommunene har et praktisk ansvar for å tilrettelegge de fysiske rammer for opplæringen etter ny læreplan for grunnskolen. Ved innføring av obligatorisk opplæring for 6-åringene, vil normalordningen være at de får opplæring i grunnskolens lokaler. Når det gjelder alternative lokaliseringsmåter for opplæringen for de yngste skolebarna, spesielt i spredtbygde områder, vises det til Innst O nr 36 (1993-94). Den enkelte kommune må selv vurdere og avgjøre lokaliseringen og organsieringen av skolens ulike virksomheter, innenfor de bestemmelser og retningslinjer som gjelder for grunnskolen og 10-årig obligatorisk opplæring.

Departementet vil arbeide videre med ulike spørsmål omkring udelte og fådelte skoler og vil i denne forbindelsen vurdere behov som eventuelt må dekkes gjennom spesielle ordninger. Det kan blant annet i spredtbygde områder være aktuelt å utprøve ambulerende undervisningsopplegg for de yngste elevene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 12. mai 1995 om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan blir sendt Stortinget.