St meld nr 19
(1996-97)
Om studier i utlandet

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28. februar 1997, godkjent i statsråd sammedag.

1. Innledning og sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette fram Stortingsmelding om studier i utlandet.

Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 1996, ble Regjeringen bedt om å legge fram en melding om studentutveksling og studier i utlandet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-96), der komiteen viser til at to departementalt nedsatte arbeidsgrupper har uttrykt ønske om en økning av antallet utvekslingsstudenter i utlandet, mens antall gradsstudenter burde forbli konstant. Komiteen mente det burde foretas en systematisk gjennomgang av norsk utdanningspolitikk vedrørende studier i utlandet, basert på følgende elementer:

• Tiltak for å få en større del av studentmassen til å studere i utlandet.
• Tiltak for å oppnå en jevnere geografisk, sosial og kjønnsmessig rekruttering til studier i utlandet.
• Tiltak for å oppnå større geografisk og faglig spredning av studentmassen i utlandet.
• Tiltak for å oppnå større fleksibilitet i det norske utdanningssystemet, slik at det blir lettere å få godkjent utenlandsk utdanning med påbyggingsstudier i Norge.
• Tiltak for å sidestille utenlandske og tilsvarende norske grader i forhold til yrkeskompetanse.
• Vurdere de eksisterende finansieringsordningene i forhold til utenlandsstudentenes levekår under og etter studiet.

Støtteordningene og forslag til endringer i disse har vært behandlet i to departementsnedsatte arbeidsgrupper under ledelse av generalsekretær Per Nyborg, Det norske universitetsråd.

I sine innstillinger leverte Nyborg-utvalgene en rekke forslag til endringer av støtteordningene for norske studenter i utlandet. Enkelte av forslagene er gjennomført ved den årlige behandlingen av Lånekassens budsjetter og forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte. Andre av forslagene tas opp i denne meldingen. Hovedvekten er lagt på de økonomiske støtteordningene for norske studenter i utlandet i Lånekassens regelverk. Forhold omkring godkjenning i Norge av utenlandsk utdanning er også kort beskrevet.

Det er lang tradisjon for at et betydelig antall norske studenter tar sin utdanning i utlandet. Selv med den sterke utbyggingen av studiekapasiteten hjemme i de senere år, ser det ikke ut til at interessen for å studere i utlandet har avtatt.

I studieåret 1995-96 fikk 9309 studenter (+ 603 elever ved skolegang på videregående opplærings nivå) støtte fra Lånekassen til studier i utlandet. Med den begrensning som ligger i at studiet må kunne gi kompetanse for yrkesutøvelse eller videre studier i Norge, står studentene fritt til å ta med seg sin norske studiestøtte til andre land. Ved studier i land utenfor Norden gis det vanligvis et tillegg for høgre leveomkostninger. Alle utenlandsstudenter får støtte til hjemreise. Til studier hvor behovet for kandidater er større enn kapasiteten i Norge, kan det gis ytterligere støtte i form av stipend til skolepenger (på to nivåer - gebyrstipend og tilleggsstipend). Den samlede støtten var i studieåret 1995-96 476,7 mill. kroner som stipend og 395,2 mill. kroner i form av lån. Disse tallene gjelder studenter som tar en fullstendig utdanning i utlandet ("gradsstudenter").

I tillegg tar ca 2600 studenter deler av sitt norske studium i utlandet på et av EUs programmer, på NORDPLUS-program eller uten å være tilknyttet noe program (i meldingen betegnet som "delstudenter"). Mange av disse får idag ikke støtte som utenlandsstudenter. De tar med seg sin norske støtte og kompenseres eventuelt for merutgifter og reise til og fra studiestedet via stipendordninger som administreres over programmene.

Studenter velger i stor utstrekning å ta hele utdanninger på lavere grads nivå i Skandinavia og i tradisjonelle studieland som USA, Storbritannia og Tyskland. I meldingen drøftes virkemidler for en dreining mot mer utradisjonelle studieland og en sterkere satsning på høgre grads utdanninger og delstudier i utlandet. Det er også foretatt en gjennomgang av ordningene med botillegg og reisestipend med forslag til endringer med sikte på å få et mest mulig likt nivå på støttetildelingen uavhengig av studieland.

I kapittel 2 gis en oversikt over antall studenter og det samlede omfang av støtten, samt en beskrivelse av dagens støtteordninger. I kapittel 3 beskrives nærmere omfanget av norske utenlandsstudier og en del spørsmål av betydning for vurderingen av eventuelle endringer. I kapittel 4 formuleres målsetninger og prinsipper for virkemiddelbruken. I kapitlene 5 og 6 drøftes rekruttering til studier i utlandet respektive spredning av studentene på fag og land. I kapittel 7 behandles kostnadsnormen, reisestøtten og stipend til skolepenger, samt noen andre deler av støtteordningen. Departementet setter her fram forslag til endringer relatert til målsetningene i kapittel 4. I kapittel 8 foretas en gjennomgang av regelverket for delstudier i utlandet, herunder EUs programmer. Kapittel 9 behandler ulike tilretteleggingstiltak og godkjenning av utenlandsk utdanning. Kapittel 10 tar for seg støtte til undervisning på videregående opplærings nivå. Kapittel 11 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet behandler i denne meldingen arbeidet med de internasjonale studentutvekslingsprogrammene, og annen studentutveksling som omfatter norske studenter som tar deler av sin utdanning i utlandet. Stortinget har bedt om å få seg forelagt en egen sak om kvoteprogrammet for studenter i Norge fra Øst- og Sentral-Europa og fra utviklingsland. Disse og andre tilknyttede utvekslingsspørsmål blir derfor ikke behandlet i denne meldingen.