Særlig om revisjons og kontrollordningen i Longyearbyen lokalstyre

Svalbardloven har i kapittel 5 bestemmelser om lokalt selvstyre i Longyearbyen. Loven slår fast at det i Longyearbyen skal være et folkevalgt organ – lokalstyret – som er øverste organ i Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre er ikke en kommune, og omfattes ikke av kommuneloven. Flere av bestemmelsene i svalbardloven kapittel 5 er imidlertid utformet etter mønster av kommuneloven, og i flere av bestemmelsene fremgår det at enkelte av kommunelovens regler skal gjelde tilsvarende.

I § 44 er det tatt inn bestemmelser om tilsyn og kontroll, herunder revisjon. Bestemmelsene bygger i stor grad på bestemmelsene i kommuneloven, men er ikke like omfattende som disse. Det er bl.a. ikke obligatorisk med et eget kontrollutvalg. Bestemmelsen fastslår at Longyearbyen lokalstyre skal revideres av ”kommunal revisor”, men at det ikke er nødvendig å ansette egen revisor for Longyearbyen lokalstyre. Dette innebærer at LL har anledning til å overlate revisjonsarbeidet til en kommunerevisor på fastlandet, eller ansette en egen revisor i Longyearbyen. Departementet legger imidlertid til grunn at det etter gjeldende bestemmelse ikke er anledning til å sette ut revisjonen til privat revisjonsfirma.

Når departementet nå foreslår å åpne for å sette ut revisjonen i kommunene til private revisjonsfirma i kommunene vil dette ikke få direkte konsekvenser for Longyearbyen lokalstyre, ettersom kommuneloven ikke omfatter Longyearbyen. Det vil imidlertid være nødvendig å ta stilling til om det fortsatt skal være et krav at revisor for LL skal være ”kommunal” - dvs. en revisor som er ansatt i en kommune på fastlandet, eller i en distriktsrevisjon på fastlandet.

Begrunnelsen for å åpne for konkurranseutsetting i kommunene er av prinsipiell karakter. Det kommunale selvstyre tilsier at kommunene selv må kunne avgjøre om en kommunal virksomhet skal kunne konkurranseutsettes eller ikke, med mindre spesielle hensyn taler mot dette. For kommunenes del er det departementets oppfatning at det for kommunal revisjon er vanskelig å påvise slike særlige hensyn. I utgangspunktet er det grunn til å anta at det samme vil gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Det er vanskelig å se spesielle hensyn som skulle tale mot at LL står fritt til å avgjøre hvem som skal revidere dets virksomhet.

Før det eventuelt fremmes forslag om også å åpne adgang for Longyearbyen lokalstyre til å konkurranseutsette revisjonen er det ønskelig å få LL’s syn på dette.

Et forslag om å åpne for konkurranseutsetting av revisjonen i kommunene vil ikke få umiddelbare konsekvenser for LL – verken faktisk eller rettslig. Dersom mange kommuner velger å benytte seg av en mulighet til å konkurranseutsette revisjonen kan det imidlertid bli noe vanskeligere for Longyearbyen lokalstyre å engasjere en ”kommunal” revisor i svalbardlovens forstand, ettersom dette kan føre til at mange kommuner velger privat revisor.

Dersom det skal åpnes for konkurranseutsetting av revisjonen i LL kan dette eventuelt gjøres ved å ta inn en bestemmelse i svalbardloven § 44 om at LL selv avgjør hvem som skal revidere lokalstyrets virksomhet.

Det fremmes ikke et konkret forslag i dette høringsnotatet, men det bes om at de aktuelle høringsinstansene vurderer dette spørsmålet.