Kommune- og regionreformen – sentrale føringer for videre utvikling av plansystemet

Kommunereformen

Det skjer ingen juridiske endringer i roller eller oppgaver innenfor planlegging for verken kommunene eller fylkeskommunene som en direkte konsekvens av kommunereformen. Parallelt med dette reformarbeidet har det riktignok gått et forenklingsarbeid av pbl med konsekvenser for bl.a. plandelen i loven. (Se tre egne lovproposisjoner, senest Prop. 110 L (2016-2017)).

Dette lovendringsarbeidet er også omtalt i den samlede lovproposisjonen for hele kommunereformen som regjeringen la fram i april i år, Prop.91 L (2016-2017). Her omtales det under kapitlet: "Oppgaver som håndteres i andre prosesser".  Som ett av flere premisser i arbeidet med reformen har Stortinget bl.a. bedt regjeringen kartlegge og drøfte kompetansesituasjonen. Dette innbefatter også utfordringer på plansiden. I kommuneproposisjonen for 2016 drøftes dette i sin fulle bredde, se Prop. 121 S (2014-201) kap. 7.5.6 "Plankompetanse".)

Oppfølgende forskning

Departementet har initiert to større forskningsprosjekter i forbindelse med denne reformen. Det ene er en såkalt "nullpunktsmåling" for senere å kunne evaluere effekter av reformen.

Det andre er en følgeevaluering av selve reformen. Her er det bl.a. gjort en kartlegging av kapasitet og kompetanse innen samfunnsplanlegging og arealplanlegging i kommunene. Bildet viser seg å være helt sammenfallende med den studien NIVI Analyse gjorde for KS i 2014, Langset m.fl. "Kartlegging av plankapasitet og plankompetane i norske kommuner".

Regionreformen

Det har vært sterkt fokus på de nye fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle i arbeidet med regionreformen. Regjeringen har understreket dette både i Meld.St.22 (2015-2016) "Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver" og i Prop.84 S (2016-2017) "Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå".

Samfunnsutviklerrollen er konkretisert av NIBR i NIBR rapport 2015:17. Den har tre dimensjoner:

• Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen
• Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn
• Samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk.

Regjeringen understreker at den regionale planleggingen er et sentralt virkemiddel for å fylle samfunnsutviklerrollen og vil legge til rette for at denne rollen skal bli styrket. Det legges vekt på tre elementer:

• Bedre dialog i planleggingen. Regjeringen foreslår at det skal holdes dialogmøter mellom relevante departementer og fylkeskommunene som en del av arbeidet med de regionale planstrategiene. Det vil gi et bedre grunnlag for at regionale statsetater deltar forpliktende i den regionale planleggingen og gi departementene en bedre forståelse for de utfordringer hver enkelt fylkeskommune står overfor.
• Mer forpliktende regional planlegging. Regjeringen vil understreke overfor regionale statlige organer har rett og plikt til å delta aktivt i den regionale planleggingen. Fylkesmannen vil få en viktig rolle for å få relevante statlige aktører med i den regionale planleggingen. Regjeringen er også opptatt av at fylkeskommunene selv må følge opp sine regional planer. Regjeringen vil at det skal tas i bruk utviklingsavtaler knyttet til de handlingsprogrammet for de regionale planene. Også her skal regionale statsetater delta – og forplikte seg – på grunnlag av et mandat fra overordnet departement.
• Regionale avklaringer som grunnlag for statlig planlegging. Regjeringen vil at fylkeskommunene involveres sterkere i arbeidet med planleggingen av statlige prosjekter, først og fremst infrastrukturprosjekter. Det skal både skje når det velges hvilke prosjekter som skal inn i neste Nasjonal transportplan og gjennom definering av samfunnsmål i konseptvalgutredningen (KVU). Det legges fra regjeringen stor vekt på at fylkeskommunene ikke skal legge bindinger på hvilke konsepter som skal utredes.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeidet for å utvikle den regionale planleggingen og dermed styrke fylkeskommunene i å fylle sin samfunnsutviklerrolle.

Meld. St. 18 (2016 -2017) "Berekraftige byar og sterke distrikt"

Utfordringene knyttet til kapasitet og kompetanse i den offentlige planleggingen er reist også i denne meldingen. Kap.7 "Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling" går dypere inn i denne materien i kap. 7.2.4 "Kommunane treng kompetanse og kapasitet til planlegging".  

Her heter det bl.a. at:

• Kommunane må ha sterke fagmiljø med tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse
• Kommunereforma kan ikkje løyse alle utfordringane med kompetanse og kapasitet
• Regjeringa vil i samarbeid med KS ta initiativ til en brei gjennomgang av dei nye regionane og kommunane sin kapasitet og kompetanse til å handtere plan- og utbviklingssaker i kjølvannet av kommune- og regionreformene. Siktemålet vil vere å få oversikt over kapasitet og kompetanse innan planlegging, stadutvikling, næringsutvikling kart og geodata, for å vurdere kvar og i kva omfang det er behov for tiltak.

Stortinget sluttet seg til dette, men har i tillegg gjort fem særskilte vedtak. Ett av disse går konkret inn på kompetanseutfordringen og lyder slik: "Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging."

KMD vil ta initiativ til, sammen med bl.a. kunnskapsdepartementet og aktuelle utdanningsinstitusjoner for å følge opp Stortingets vedtak på dette feltet.