Byvekstavtaler

Befolkningsveksten i byer kan ikke løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass på veiene. I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange - det såkalte nullvekstmålet. Regjeringen er opptatt av en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket.

Styrket knutepunktutvikling

Mange av innspillene til meldingen har påpekt at sammenhengen mellom hvor vi bygger boliger, legger til rette for arbeidsplasser og hvor transporten havner, er for dårlig. Når vi bygger togstasjoner, bybaner eller viktige bussholdeplasser, må vi bygge mer, høyere og tettere rundt dem. Her kommer byvekstavtalene inn, med forpliktende samarbeid om finansiering av miljøvennlig transport mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.

Løsningen er at vi ser boligbygging, samferdsel og kollektivtransport i sammenheng. Boliger og arbeidsplasser lokaliseres nær jernbanestasjoner og viktige bussholdeplasser, det vi kaller kollektivknutepunkt. På den måten legges det til rette for at folk kan bruke kollektivtransport, sykle og gå dit de skal i hverdagen. Regionale areal- og transportplaner utarbeides nettopp med tanke på å sikre denne sammenhengen mellom arealbruk og transport i byområdene. Byvekstavtalene skal sørge for at disse planene blir fulgt opp.

Mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene

Gjennom byvekstavtalene inngår stat, fylkeskommuner og kommuner et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Kommuner og fylkeskommuner som inngår byvekstavtaler med staten, skal sørge for en arealbruk i sine byområder, som blant annet bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

Byvekstavtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Avtalene vil bestå av en rekke tiltak og virkemidler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealtiltak, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen"). Partene i byvekstavtalene forplikter seg til å bidra med finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg samtidig til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger.

Flere er aktuelle

I første omgang tar regjeringen sikte på å inngå byvekstavtaler for Stavangerområdet og Bergensområdet. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet er det inngått bymiljøavtaler. Arealforpliktelsene vil for disse følges opp i byutviklingsavtaler. Ved reforhandling slås disse sammen til byvekstavtaler. De andre byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler er Tromsøområdet, Kristiansandsområdet, Grenland, Buskerudbyen og Nedre Glomma.

På denne måten legger regjeringen til rette for gode bymiljø og økt samfunnsnytte. Gjennom byvekstavtalene sørger vi for en storstilt utbygging av kollektivtilbudet i byene og et forutsigbart og forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.

Utbygging av kollektivtilbud i byene er en den av byvekstavtalene. Her fra Bybanen i Bergen. Foto: Jan Hausken

• Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
• Plansatsing mot store byer