Vil ha spleiselag for mer liv i sentrum
Artikkel | Sist oppdatert: 17.02.2017 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Nord-Norges tredje største by, Mo i Rana, har satset stort for å skape et levende bysentrum. Mye har skjedd, men nå bremser kommunen den ensidig offentlige satsingen på byutvikling. De mener privat kapital også må bli med i spleiselaget for et levende sentrum.
Teknisk sjef i Rana kommune, Jan Erik Furunes, rusler nedover Jernbanegata sammen med Anita Sollie, konstituert direktør i Rana Utviklingsselskap. De viser fram noe av det som er oppnådd gjennom de siste års satsing på byutvikling.
Havmannen
Jernbanegata er blitt byens gågate, med åpen siktelinje ned mot fjorden og den pulserende industrihavna i bakgrunnen.
Ute i sjøen står Havmannen, en imponerende, ti meter høy granittfigur. Like ved ligger Moholmen med verneverdig bebyggelse. Arkitekturen i det nærliggende, nye boligfeltet står godt til de gamle husene på Moholmen.
Mellom boligfeltet og Moholmen går en forseggjort gangvei langs sjøfronten. Om kvelden lyser sitater fra Rana-forfatter Laila Stien opp fra bakken. Det er blitt et populært turområde året rundt.
En forseggjort gangvei langs sjøfronten er blitt et populært turområde året rundt. Foto: Erik Veigård/Videofabrikken
850 studenter
Lenger opp i gata ble Campus Helgeland åpnet i 2013.
- Campus Helgeland har blitt en stor suksess. 850 studenter betyr ungdom som bruker byen. Campus har også tilført fysiske sentrumskvaliteter, i form av et opprustet bygg med et flott torg foran. Dette kostet 283 millioner kroner. Nå planlegges en blokk med studentboliger like ved, sier Anita Sollie fornøyd.
Rana kommune var pådriver for Campus Helgeland. De eier i dag bygget og leier det ut til statlig undervisningsvirksomhet.
Byromseminar
Hvert år siden 2010 har Nordland fylkeskommune arrangert todagers byromseminar. Seminaret belyser aktuelle problemstillinger med by- og tettstedsutvikling i Nordland. I 2015 foregikk seminaret på Mo i Rana, med "levende sentrum" som gjennomgående tema.
- Sentrumsplanene som foreligger i dag er delvis tuftet på det som kom ut av workshops på seminaret, sier Anita Sollie.
Tilbake på kontoret viser teknisk sjef Jan Erik Furunes skisser over hva som er gjennomført og planlagt, blant annet for å knytte sammen byen og havet. Prosjektene har navn som Sjøfronten, Havmannplassen, Havmannaksen, Jernbaneparken, Nytorget, Kirkeaksen og Meierikvartalet.
- Vi vil at folk skal bruke byen mer. Levende sentrum forutsetter privat initiativ og privat kapital, sier teknisk sjef i Rana kommune Jan Erik Furunes og Anita Sollie, konstituert direktør i Rana Utviklingsselskap. Foto: Erik Veigård/Videofabrikken
Forutsetter spleiselag
Kommunen har vedtatt nokså snevre grenser for hva som er sentrum, og har investert nærmere 400 millioner kroner i byutvikling på knappe ti år.
- Vi har strukket oss langt for å få utvikling i byen. Tidlig ble det etablert gågater, som i dag har fjernvarme fra industrien. I dag er det ingen som ønsker bilveien tilbake, sier Furunes.
Han mener det først og fremst må være et privat ansvar å skape aktivitet i sentrum.
- Kommunen legger til rette gjennom gode reguleringsplaner. Der stopper egentlig det kommunale ansvaret. Byutvikling er avhengig av både offentlige og private investeringer. Skal sentrum utvikles videre, kommer vi til å kreve at også privat kapital kommer på banen. Dette har blant andre Drammen lyktes med, sier han.
Teaterfestivalen "Vinterlys" på Mo i Rana setter sitt preg på gatebildet. Foto: Erik Veigård/Videofabrikken
"Snille" politikere
Både Jan Erik Furunes og Anita Sollie vil at folk skal bruke byen mer, og ønsker flere offentlige tjenestetilbud i sentrum.
- Kulturskolen, som har flere hundre elever, ligger allerede midt i sentrum. Dermed ferdes kulturskoleelevene der. Det samme gjelder teater, kino og bibliotek. Vi håper at for eksempel tannlegekontorer og annen publikumsrettet aktivitet også vil flytte til sentrum. Ikke minst er det gunstig for de som har litt reisevei til Mo. De kan da bruke kollektivtransport og lettvint få gjort ulike ærender, sier Furunes.
Mo i Rana har, som norske byer flest, kjøpesentre utenfor bykjernen. Varehandelen i sentrum har tapt store markedsandeler ved hver ny kjøpesenteretablering. Kommuneplanen tar et oppgjør med det.
- Planen sier tydelig at dette skal vi ikke ha mer av. Administrasjonen gjør sine vurderinger i tråd med planen, men så kommer sakene til politisk behandling og politikerne velger å "være snille" og tillate etableringer i randsonen like fullt, kommenterer Furunes.
Varme i rumpa
Midt i den bilfrie Jernbanegata sitter venninnene Karoline Karlsen og Jeanette Kristiansen og drikker kaffe, hustrige kuldegrader til tross. De mener det var mer folk i gata før, og at ungdommen har sluttet å "henge". De syns det er vanskelig å tro at Rana kommune har brukt flere hundre millioner kroner på utvikling av sentrum.
- Hæ? Er det sant? Oi. Vi kan vel ikke si at vi merker så mye til det, sier de lattermildt.
Men de bemerker likevel at det ikke er tilfeldig at de nyter kaffen sin akkurat der de gjør.
- Denne benken er nemlig oppvarmet! Det skulle vært flere oppvarmede sittemøbler, kanskje med varmelamper. Det hadde fått flere til å henge ute, tror de.
Venninnene Karoline Karlsen (t.v.) og Jeanette Kristiansen trosser kuldegradene og nyter kaffen ute i gågata. – Det går an fordi akkurat denne benken er oppvarmet, røper de. Foto: Erik Veigård/Videofabrikken
I stortingsmeldingens kapittel 5 kan du lese mer om sentrumsutvikling.