Utvalgte hurtiglenker

    2016

    Regionalnytt 2 - 2016

    Artikkel | Sist oppdatert: 06.04.2016 | Kommunal- og distriktsdepartementet

    I dette nummeret av Regionalnytt kan du blant annet lese om regionreformen, lagring av snø, filmindustri i Målselv og innspillsmøte i Henningsvær.

    INNHOLD

     

     Regjeringen vil ha om lag 10 regioner

    Regjeringen legger i dag frem stortingsmelding om nye regioner. – Vi følger nå opp Stortingets vedtak og legger grunnlag for at det regionale nivået kan bli mer funksjonelt og ta et større ansvar for samfunnsutviklingen i regionen, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

     

    Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
    Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner legger frem stortingsmelding om nye regioner.

    Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Med det utgangspunktet legger regjeringen frem en stortingsmelding om regionreform.

    - Tiden er moden for større og mer funksjonelle regioner. Regioner som henger sammen, hører sammen. De bør møte både utfordringer og muligheter samlet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

    Regjeringen gjennomfører en rekke reformer for å møte dagens og fremtidens utfordringer. I juni 2015 ba Stortinget om en melding om nye oppgaver til større regioner. Stortinget fremhevet større regioner som en forutsetning for forsterket rolle og nye oppgaver.

    Tid for reform

    Regjeringen foreslår at større regioner skal få et tydeligere ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. I meldingen foreslås det tiltak for å styrke regionene som premissleverandør for egen utvikling og bedre samordning mellom kommuner, region og stat. Det foreslås overføring og vurdering av overføring av oppgaver og ansvar innen en rekke områder. Blant annet innenfor samferdsel, kulturminnevern, kultur, næringsutvikling og friluftsliv.

    Fylkesinndelingen har ligget fast siden midten av 1800-tallet. Siden den gang har det moderne Norge vokst frem. Kommunikasjon og infrastruktur, næringsliv og bosetting har endret seg radikalt.

    - Dagens fylkesstruktur har gått ut på dato. Det er nødvendig å se større områder og tiltak i sammenheng. Dette er nødvendig for å håndtere viktige problemstillinger som klima og klimatilpasning, samordnet areal- og transportplanlegging, omstilling i næringslivet og utvikling av den kompetansen som samfunnet trenger, sier statsråd Jan Tore Sanner.

    Regjeringen vil ha om lag 10 regioner

    Staten har organisert sine regionale virksomheter med mange ulike strukturer. I dag er det lite sammenfall mellom fylkesinndelingen og statlige etaters regioninndeling. Staten har i hovedsak regioner som er større enn fylkene. Denne organiseringen hindrer et godt samarbeid mellom stat og fylke og innad i staten, og den hindrer en effektiv forvaltning.

    Regjeringen mener en halvering av antall fylkeskommuner vil legge til rette for en mer effektiv samhandling mellom region og stat. Regjeringen vil også gjennomgå de statlige regioninndelingene i lys av de nye grensene for det regionale folkevalgte nivået.

    - Regionreformen er et viktig grep for utvikling av en velfungerende og effektiv forvaltning, sier Sanner, og henviser til produktivitetskommisjonen som i sin vurdering påpeker at "et godt samspill mellom statlig sektoradministrasjon og den kommunale og fylkeskommunale forvaltningen er en forutsetning for en effektiv forvaltning".

    Fylkeskommunene må ta styring over egen fremtid

    I fjor sommer inviterte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fylkeskommunene og Oslo kommune til å innlede nabosamtaler, slik han også har gjort overfor kommunene. Fylkene har frist 1. desember i år til å fatte vedtak om sammenslåing, slik at nye folkevalgte regioner kan tre i kraft fra 1. januar 2020 samtidig med kommunereformen.

    - Nå har fylkeskommunene mulighet til å sette seg i førersetet og utvikle en fremtidsrettet regional struktur som setter dem i stand til å legge premisser for samfunnsutviklingen og ta lederskap på viktige samfunnsområder, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

     

    Illustrasjon Stortingsmelding om regionreform
    Illustrasjon Stortingsmelding om regionreform

    Årsrapport fra Innovasjon Norge: Flere lån og tilskudd i 2015

    I 2015 opplevde Innovasjon Norge en enorm interesse for bistand og risikoavlastning i omstillings- og nyskapingsarbeidet som foregår i Norge, både fra gründerselskaper og etablert industri og næringsliv. Andelen tilskudd og risikolån til næringsutvikling i hele Norge økte med 20 prosent i 2015.

    Direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Tråseth, presenterer årsmeldingen.
    Direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Tråseth, presenterer årsmeldingen.

    Snølagring er kommet for å bli

    Snøen er så verdifull at flere vintersportssteder nå tar vare på den over sommeren. "Oppdrettssnø" gir tidligere sesongstart og økt verdiskapning i fjellregionene.

    - Ja, snøen er for oss nesten det samme som oljen for vestlendingene, sier Erik Østli med et smil.
    Han er arrangementskoordinator i Øystre Slidre Idrettsarrangement AS, og en av de sentrale drivkreftene bak prosjektet "Snøfarmen på Beitostølen".

    Mistet verdenscup

    Første gang de begynte med snølagring på Beitostølen, var da verdenscupen glapp for de lokale arrangørene i 2011. De hadde rett og slett ikke nok snø. Da snøen endelig kom, ble det i løpet av vintersesongen tatt vare på så mye av den at de skulle være sikre på at noe liknende ikke skulle skje igjen.

    Det har de fortsatt med, og nå gjør også flere andre vintersportssteder det samme. Samtidig forskes det på flere forhold omkring snølagring. Prosjektet "Snøfarmen på Beitostølen" har fått midler fra Oppland fylkeskommune, regionalt næringsliv og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Målet er å finne ut mest mulig om hvordan forlenge skisesongen.

    Velkjent metode

    - I gamle dager saget man is fra ferskvann om vinteren og våren, la sagflis over den og solgte utover våren, sommeren og høsten. Norge eksporterte til og med is til England på denne måten, forteller Erik Østli.

    Det er samme prinsipp bak snølagringen. På Beitostølen og flere andre steder har de brukt flis til å legge over snøen gjennom sommeren. Det er det vanligste, mens Geilo Skisenter har brukt fiberduk.

    - Gjennom prosjektet vårt skal vi finne ut hvilken metode som er best, fin eller grov flis, biobrensel eller duker. Vi er i dialog med blant andre Glava om dette, sier Erik Østli.

     

    Slik foregår snølagringen, fra øverst til venstre, til nederst i høyre. Først tas snøen vare på, under duk, sagflis eller annet materiale. Den hentes fram om høsten, og gjør det mulig å stå på ski mye tidligere enn det som ellers ville vært mulig.
    Slik foregår snølagringen, fra øverst til venstre, til nederst i høyre. Først tas snøen vare på, under duk, sagflis eller annet materiale. Den hentes fram om høsten, og gjør det mulig å stå på ski mye tidligere enn det som ellers ville vært mulig. Foto: Snøfarmen på Beitostølen og Geilo Skisenter

    Kan ikke la være

    Johannes Haukåssveen er anleggsleder for skistadion ved Sjusjøen Skisenter. Der lagret de snø gjennom sommeren første gang i 2015. Nå er de i gang med å produsere ny snø så høstsesongen i år kan komme tidligere i gang. I fjor lagret de 15.000 kubikkmeter under 40 centimeter flis. I år skal hele 25.000 kubikkmeter tas vare på.

    - Det er kostbart. Bare flisen kommer på over to hundre tusen kroner, men vi må se det i en helhet. Vi får et par måneder ekstra skisesong, og det betyr mye for alle de som skal drive næring her, utleie av hytter, hoteller, utesteder eller skiheiser. Før var det en sesong sommer og høst, og en ny fra jul til påske. Nå nærmer vi oss helårsdrift. Det er svært gunstig når vi ønsker å tiltrekke oss stabil og god arbeidskraft, sier han.

    Skepsis forsvinner

    Ved Geilo Skisenter forteller avdelingsleder Geir Flage ved driftsavdelingen at de lagret snø over sommeren første gang i fjor. De mistet litt mer snø enn de hadde trodd, men hadde nok til at de fikk en flere uker lengre sesong.
    - På forhånd opplevde vi litt skepsis fra noen av treningsgruppene til snø som var lagret over sommeren, men de som kom ble overrasket over kvaliteten på snøen. Vi tror skepsisen forsvinner. Vi skal også bli bedre på lagringen. Blant annet skal vi bruke dobbel duk i visse partier, sier han.

    Dele kunnskap

    Prosjekt "Snøfarmen på Beitostølen" er godt i gang med del 1 av prosjektet, å finne ut mest mulig om effektiv og rimelig snølagring. Om ett års tid skal erfaringene oppsummeres, og i del 2 skal prosjektdeltakerne reise rundt i landet for å dele kunnskapene.

    - Vi begynner i Alta, deretter Nordkjosbotn, Fauske, Steinkjer, Trondheim og videre ned langs Mørekysten. Målet er å gi flest mulig anledning til å forlenge ski- og turistsesongen, med de positive virkninger det har for folkehelse og næringsvirksomhet, sier Erik Østli.

    FAKTA

    • Nordmenn bruker 4 milliarder kroner hvert år på vintervarer som ski og klær.
    • Hvis ovennevnte omsetning halveres, forsvinner 1.000 arbeidsplasser.
    • Alpinnæringen selger årlig heiskort for 1 milliard kroner.
    • Heiskortomsetningen kan ganges med 6-6,5 for å finne verdien av ringvirkningene innen overnatting, servering, transport o.l.

    Kilde: Frilanser Hilde Charlotte Solheim under seminaret "En ny vår for vinteren"
    Miljødirektoratet.

    Tekst: Erik Veigård/Videofabrikken

    Filmindustri i nedlagt militærleir

    I en nedlagt militærleir i Målselv er det skapt filmindustri. I løpet av ti år har FilmCamp investert ca. 37 millioner kroner i norsk og utenlandsk film, som spilles inn i området. Ringvirkningene er store. - Målet er både nye arbeidsplasser og utvikling av filmbransjen i regionen, sier direktør Kjetil Jensberg.

    FilmCamp er et ressurs- og produksjonssenter for film- og TV-produksjon i Øverbygd i Troms. Bygda har knappe 300 fastboende, men tiltrekker seg filmfolk fra hele verden.

    Offentlige eiere

    - Det er et svært levende miljø her, og nesten umulig ikke å bli revet med. Vi har tett samarbeid med bedrifter og folk i hele regionen. Spesielt gjelder det bygdefolket, som støtter opp om virksomheten med dugnad, ståpåvilje og kreative løsninger. Også vi sju som er ansatt er nødt til å stå på langt utover det ordinære. Selv om vi er en offentlig eid bedrift kjenner vi i det daglige at vi skaper vår egen arbeidsplass, sier Kjetil Jensberg.
    FilmCamp ble etablert i 2005, og eies av Troms fylkeskommune og seks kommuner i Midt-Troms. I disse dager inviteres de øvrige kommunene i Troms til å gå inn som medeiere.

    - Pr. i dag er vi helt avhengig av tilskuddet på ca. 2,6 millioner kroner fra våre eiere, men målet er å klare seg uten offentlig støtte, sier direktøren.

    Direktør i FilmCamp Kjetil Jensberg
    FilmCamp har et studio på 1.800 kvadratmeter, med 60 meter med greenscreen. - Her kan det bygges store filmsett, sier direktør Kjetil Jensberg, og roser vaktmester Frank Åsland (i bakgrunnen) som litt av en tusenkunstner. Foto: Erik Veigård/Videofabrikken

    Attraktive

    Nå i mars er det ti år siden innspillingen av første film - Nils Gaups «Kautokeinoopprøret» - tok til her. Senere har 43 andre filmer blitt helt eller delvis spilt inn på FilmCamp og i området rundt. 29 norske og 14 utenlandske spillefilmproduksjoner.

    - Ingen andre steder i Norge har det vært gjort så mange utenlandske filmproduksjoner som her i Troms. I løpet av ti år har FilmCamp tatt imot rundt 150 produksjoner som kommer for å se på location. Dette, sammen med vår egen deltakelse på viktige arenaer ute i verden, gir oss et stort nettverk. Det er mange som vet om oss og ønsker å samarbeide med oss. Å trekke filmproduksjoner til regionen og koble produsenter og filmarbeidere til disse er vår viktigste oppgave, sier Jensberg.

    Mer enn location

    FilmCamps virksomhet bygger på et kultur- og næringsstrategisk samspill mellom fem virksomhetsområder: Location, infrastruktur, fond, nettverk og utvikling/kompetanse.
    - Det er samspillet mellom disse som er den viktigste grunnen til at vi lykkes, sier Jensberg.

    FilmCamp har et studio på 1.800 kvadratmeter, som gir rom for å bygge store kulisser, og mange sett samtidig. Med greenscreen på 60 meter kan alle slags scener kan tas opp innendørs.

    - Vi har komplett infrastruktur på området, med overnatting, bespisning og alle praktiske behov ivaretatt. Men like viktig som selve stedet, er kompetansen og pengene. Vi er godt fornøyd med denne modellen. Den har brakt oss ut i verden, og verden til Troms, sier han.

    For ti år siden startet den første innspillingen på FilmCamp i Målselv: Nils Gaups «Kautokeinoopprøret».
    For ti år siden startet den første innspillingen på FilmCamp i Målselv: Nils Gaups «Kautokeinoopprøret». Foto: Erik Veigård/Videofabrikken

    I vinden som aldri før

    - Interessen for FilmCamp har aldri vært større enn den er nå. Vi får daglig henvendelser fra produsenter og filmskapere som vil vite mer om oss, og som ser på FilmCamp og regionen som mulig opptakssted. For tiden har vi filmproduksjoner på gang med samlet budsjett på over 300 millioner kroner, sier Jensberg.

    Fire av de pågående prosjektene er norske filmer, blant dem den nye filmen om Jan Baalsrud, «Den tolvte mann», og den politiske thrilleren «Kings Bay».

    Kjetil Jensberg mener FilmCamp har bidradd til vesentlig kompetanseheving i filmbransjen i nord, og til å sette Nord-Norge på det internasjonale filmkartet.

    - Nå etableres et nytt nordnorsk filmfond. Vi forutsetter at Filmfond Nord søker samarbeid, for å høste av FilmCamps nettverk og erfaringer, og at fondet bidrar til å styrke FilmCamps konkurranseevne i et internasjonalt marked, sier han.

    Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken 

    - Sats på ressursene i havet, mer kunnskap og billigere transporter

    Dette gikk igjen i flere innlegg på innspillsmøtet i Henningsvær. Statsråd Jan Tore Sanner inviterte i mars sentrale nærings- og samfunnsaktører i Nord-Norge til et innspillsmøte i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om "Bærekraftige byer og sterke distrikter".

    På møtet var det mange deltakelre, engasjerte innlegg og gode diskusjoner mellom statsråden og de inviterte.

    Lovutvalg skal gjennomgå fjelloven og statsallmenningsloven

    Regjeringen bestemte i høst at et lovutvalg skal gjennomgå statsallmenningslovverket. Statsallmenningslovverket består av fjelloven og statsallmenningsloven.

    Arbeidet med å etablere utvalget er gjennomført i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalget skal levere sin innstilling som NOU første halvår 2018. Nylig ble det klart hvem som skal sitte i lovutvalget.

    Ren Kystlinje angriper en av de største miljøutfordringene i havet

    Mange tusen kubikkmeter søppel flyter hvert år i land langs strendene våre. I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet. Et nytt Interreg-prosjekt skal snu trenden.

    Nye rapporter

    Hva skjer?

    1) Barentshavkonferansen, 18.-20. april, Hammerfest.

    Barentshavkonferansen er en sentral møteplass i nord. Gjennom aktualitet og geografisk nærhet kommer beslutningstakere innen industri, myndighet, teknologi og kapital sammen for å bidra til størst mulig aktivitet, verdiskapning og vekst. Hovedtema for årets konferanse er samspill for vekst.

    2) Fjell for Europas fremtid, 25. april, Brussel.

    Det sveitsisk-østeriske samarbeidet CH-AT Alliance arrangerer en konferanse der fjellenes rolle i Europa og hvordan arbeidsprogram med fjell kan inkluderes i Horisont 2020.

    3) Seminar om kapitalvirkemidler for å sikre omstillingstakten i næringslivet, 9. mai, Oslo.

    Det skotske forskningsinstituttet EPRC har i over 30 år fulgt utviklingen i europeisk regionalpolitikk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) inviterer til seminar hvor du kan lære mer om hvordan endringer i samfunnsutfordringer har påvirket bruken av kapitalvirkemidler i ulike europeiske land. Seminaret vil blir sendt på nett-tv.

    4) Industrikonferansen 2016, 9. mai, Oslo.

    Tema for årets konferanse er industriens betydning for utvikling av det norske samfunnet. Målgruppen for konferansen er næringslivsledere, politikere og samfunnsaktører. Konferansen arrangeres av Norsk Industri.

    5) Siva-konferansen, 10. mai, Trondheim.

    Årets konferanse belyser de store, globale skiftene som vil prege måten vi jobber på og utvikler oss i framtiden. Sivakonferansen er et nasjonalt møtested for innovasjon, utvikling og nyskaping. Her samles næringsliv og nyskapere fra hele landet for å dele kunnskap, hente inspirasjon og knytte nye kontakter.

    6) Årskonferansen 2016: Fremtidens innovatører, 20. mai, Oslo.

    Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) arrangerer konferansen Fremtidens innovatører med tema Hvordan utvikle fremtidens innovatører i skolen, universitetene og i forskningen? NIFU presenterer ny forskning.

    7) Innovasjonstalen 2016: Hvordan får vi ny særstilling, 31. mai, Oslo.

    Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva inviterer til Innovasjonstalen 2016. I Innovasjonstalen vil de  dele refleksjoner om hvordan de sammen kan bidra til ny, ekspansiv, innovativ og produktiv næringsaktivitet.

    8) Nordsjøkonferansen, 15. - 16. juni, Billund/Danmark.

    Temaet er Building blocks for the future. Mer informasjon kommer.

    9) Regionale forskningsfond årskonferanse, 1. - 2. juni, Trondheim.

    Mer informasjon kommer.

     

    Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:  

    Om Regionalnytt

    Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem. 

    www.regionalnytt.no
    E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

    Abonner på Regionalnytt.

    Til toppen