Regionalnytt 4 2016
Artikkel | Sist oppdatert: 16.06.2016 | Kommunal- og distriktsdepartementet
I dette nummeret av Regionalnytt kan du blant annet lese at Stortinget støtter regjeringens forslag til regionreform, Norges mest attraktive by er Bodø og omstillingsmidler for Vestlandet.
INNHOLD
- Stortinget støtter regjeringens forslag til regionreform
- Norges mest attraktive by dyrker sentrum
- Mange har søkt om omstillingsmidler for Vestlandet
- Setter i gang 10 fjellprosjekter for unge
- Innlandet satser på bioøkonomi
- Vant premie for beste butikk-film
- Interreg-prosjekt sprer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer
- Rapport om kunnskapsintensive næringer nyanserer bildet av nasjonal arbeidsdeling
- Ledige plasser på SAMPLAN
- Nye rapporter
- Hva skjer?
Stortinget støtter regjeringens forslag til regionreform
Stortinget behandlet i begynnelsen av juni Meld. St. 22 (2015−2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver, jf. Innst. 377 S (2015−2016). Flertallet på Stortinget støtter forslaget om ti nye regioner. De støtter forslaget om mer forpliktende regional planlegging og forslaget til endringer i oppgaver og ansvar som ligger i meldingen. Men de ber også om mer.
Stortingsflertallet mener nye regioner bør utgjøre funksjonelle enheter, der sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder som hovedregel ikke bør deles. Flertallet støtter regjeringens forslag til kriterier for ny regionstruktur, og ber regjeringen foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur i lys av målene med reformen og kriteriene for ny struktur, etter at fylkeskommunene har fattet sine vedtak.
Stortingsflertallet mener også at den regionale statsforvaltningen og de nye regionene må spille mer på lag og at staten regionalt er avgjørende for utvikling av den enkelte region.
Samtidig ber stortingsflertallet om ytterliggere oppgaveoverføringer og vurderinger av dette.
Stortinget ber regjeringen
- sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt og senest våren 2017.
- i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.
- i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.
Forslagene i Meld. St 22 og Stortingets behandling av denne, følges nå opp med berørte fagdepartementer og internt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Trønderne har allerede fattet vedtak om sammenslåing og nye Trøndelag vil tre i kraft fra 2018. Øvrige fylkeskommuner er bedt om å fatte vedtak om sammenslåing innen 1. desember i år.
- Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.
- Meld. St 22 (2015−2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver.
Norges mest attraktive by dyrker sentrum
Bodø er kåret til Norges mest attraktive by 2016. Prisen får de for god sentrumsutvikling, og for offensiv satsing etter at den militære delen av flyplassen i byen ble nedlagt.
Satsingen etter kampflytapet heter "Ny by – ny flyplass". Dagens rullebane flyttes en kilometer sørover og dagens flyplassarealer skal utnyttes til boligbygging og næringsutvikling. Prosjektet har vakt stor interesse, på grunn av de djerve grepene byen er villig til å ta, og fordi nybyen skal satse på økologisk bærekraft og høyteknologisk næringsutvikling.
Syklet fra flyplassen
Statsråd Jan Tore Sanner delte ut prisen til ordfører Ida Pinnerød, og til en stor folkemengde som hadde funnet vegen til Molorota, innerst ved moloen. Der begynner ett av de mange og omfattende stedsutviklingsprosjektene som er noe av bakgrunnen for at byen har fått Attraktiv by-prisen. Sanner kom syklende til begivenheten, etter at han ble hentet av ordføreren og hennes sykkeldelegasjon på flyplassen.
Det tar fem minutter å sykle fra flyplassen til sentrum, men ordføreren og statsråden brukte nesten en time. Undervegs så de blant annet på et sprekt boligprosjekt i byens gamle bryggeri, spiste varme fiskekaker hos en av fiskeforretningene som har satset på sentrum, og ordføreren viste stolt fram "Stormen", byens storsatsing på bibliotek og kulturhus.
Forbildefunksjoner
Juryleder Erling Dokk Holm begrunnet valget av Bodø med at prisvinneren skal ha forbildefunksjoner som andre kan lære av.
- Dessverre har mange norske byer tapt sentrumsfunksjoner. Det vi liker særlig godt med Bodø er den kontinuerlige satsingen på sentrum, gjennom ulike politiske regimer og med et sterkt samarbeid mellom næringslivet og frivilligheten, sa han.
Han berømmet Bodøs måte å satse på, gjennom sentrumsutviklingen og ved å snu en i utgangspunktet negativ hendelse til noe positivt.
Jobb for generasjoner
Statsråden og ordføreren ble møtt av godt voksne bodøværinger som har sett byens store endringer, og av entusiastiske skolebarn som skal følge byen videre. Under prisutdelingen kommenterte statsråden at byutvikling nettopp er et arbeide som føres videre av den ene generasjonen etter den andre.
- I tillegg til dagens ordfører ser jeg minst tre tidligere ordførere her. Det illustrerer at byutvikling er langsiktig arbeid, gjennom generasjoner og på tvers av politiske farger, sa Sanner.
Han fortalte at det kom inn 384 nominasjoner til årets konkurranse. To av de tre byene som juryen fikk ta stilling til, kom fra Nord-Norge. Bodø, Hammerfest og Asker var finalistene i konkurransen.
- Det er i nord det skjer, også når det gjelder byutvikling, smilte Sanner og overrakte prisen til ordfører Ida Pinnerød.
Prisen består av plakett og diplom, og 250.000 kroner.
Tekst: Erik Veigård/Videofabrikken
Mange har søkt om omstillingsmidler for Vestlandet
Hordaland fylkeskommune har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyst ut omstillingsmidler for Vestlandet. Til nå har det kommet inn 32 søknader, og det er fremdeles mulig å søke.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har satt av 20 mill. kroner til omstillingstiltak på Sør- og Vestlandet. Prosjekter fra disse fylkene kan søke om midler: Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hordaland fylkeskommune leder omstillingsarbeidet sammen med en styringsgruppe med representanter for de seks fylkene.
Midlene skal brukes målrettet til å håndtere konsekvensene av økt arbeidsløshet, som følge av permitteringer og oppsigelser i petroleumssektoren, og til å styrke og videreutvikle bedrifter innen sektoren. Forsterking, fornying og nyskaping er underliggende utviklingsstrategier for virkemidlene.
Prosjekt og tiltak må synliggjøre kortsiktig effekt knyttet til omstillingsutfordringene, og må starte opp så raskt som mulig i 2016.
Søknadene vil bli behandlet samlet og det er forventet at søkerne skal få svar i midten av juli. Dersom det er midler igjen etter denne søknadsrunden, er det fremdeles mulig å søke om midler.
Setter i gang 10 fjellprosjekter for unge
Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir 10 millioner kroner til verdiskaping og næringsutvikling for unge i fjellområdene. – Vi ønsker å bidra til vekst og verdiskapning i hele landet. Da er ungt engasjement og entreprenørskap i fjellområdene viktig, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
I alt får ti prosjekter støtte, og det er stor variasjon mellom prosjektene. Ideene varierer fra reiseliv og opplevelser, til lokalmat, bygningsvern og bioøkonomi.
- Prosjektene som får støtte har gode ideer, og de er fremtidsrettet i måten de jobber for å inkludere ungdom. Det er også spennende at det er søkt fra flere forskjellige fjellområder, sier Jan Tore Sanner.
Regjeringen har siden 2014 bevilget midler til programmet "Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene". Oppland fylkeskommune har ansvar for å forvalte programmet.
- Les mer om prosjektene som får tilskudd fra programmet "Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene".
- Pressemelding fra Oppland fylkeskommune: Disse har fått midler fra Fjellsatsinga.
Innlandet satser på bioøkonomi
Hedmark og Oppland fylkeskommuner jobber nå fram en strategi for bioøkonomi. Grønne og bærekraftige bedrifter knyttet til Bioøkonomisenteret på Hamar er sentrale drivkrefter. Bedriftene registrerer allerede fortrinn ved å satse på regionens naturlige forutsetninger.
- Bioøkonomisenteret, fortsatt i støpeskjeen, har vitalisert miljøet og gjort det enklere å finne partnere å dyrke fram gode ideer med. Dette sier Nils Christian Steig i Spermvital AS, en av medlemsbedriftene i Bioøkonomisenteret og klyngen Heidner.
Det var tidligere i år at Hedmark og Oppland fylkeskommuner vedtok å meisle ut en bioøkonomistrategi for Innlandet. Bioøkonomi er produksjon og foredling av biologisk fornybare ressurser, og satsingen skal bidra til grønn vekst og nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
Hedmark Kunnskapspark er engasjert for å etablere et bioøkonomisenter, som blir sentral i satsingen. Senteret etableres i Innlandet, men vil ha en nasjonal funksjon, spesielt med hensyn på avl og foredling av dyr, planter og fisk for matproduksjon.
Grønn sone
På Hamar ser administrerende direktør Frank Larsen i Hedmark Kunnskapspark frodige, grønne jorder i alle retninger. Her synes det grønne skiftet å ha ett av sine naturlige utgangspunkt. På Hamar kan bioøkonomisenteret bygge på et fundament som allerede er etablert. Fra 2014 har senteret Biosmia vært etablert i samarbeid med næringsklyngen Heidner og Høgskolen i Hedmark, som har en bioteknologiutdanning i sitt studietilbud.
Markedsdrevet
Konseptet for Bioøkonomisenteret er at det skal være et markedsdrevet innovasjonssenter. Det er bedriftenes og markedets behov som setter premissene for forskning og utvikling.
- Nå er vi et femti-femti spleiselag mellom private og offentlige penger. Vi trenger offentlig drahjelp enda noen år, men vi skal over i en helkommersiell fase der vi får uavhengigheten som følger av å stå på egne bein, sier Larsen.
30 medlemmer
Bioøkonomisenteret er koblet tett til næringsklyngen Heidner som har 30 medlemmer, for det meste bedrifter i verdikjeden matproduksjon. Over hundre ideer har vært vurdert og 13 tidligfaseprosjekter er igangsatt.
Spermvital AS er en av bedriftene som har et konkret prosjekt gående. Spermvital har utviklet en ny inseminasjonsmetode for husdyr, der spermiene er "støpt" inn i en geleaktig konsistens og slippes gradvis løs over en periode på 48 timer ettersom geleen løser seg opp. Det øker sannsynligheten for å treffe kuas fruktbarhetstidspunkt.
- Bioøkonomisenteret og klyngen Heidner innebærer en kraftig styrking av bioteknologimiljøet her på Innlandet. Det er blitt enklere å rekruttere folk, miljøet er blitt spennende og vitalt, og potensielle samarbeidspartnere eller samtalepartnere er bare noen meter unna, sier daglig leder Nils Christian Steig.
Spermvital er en norsk bedrift som startet i 2011 og har 17 ansatte. Omsetningen er på drøyt 12 millioner kroner, og de har et forskningsbudsjett på 45 millioner de neste fire årene.
Tekst: Erik Veigård/Videofabrikken
Vant premie for beste butikk-film
Fire ungdomsskole-elever fra Rødøy i Nordland laget den beste mobilfilmen om nærbutikken. Vinnerne av Merkurs film-konkurranse har fått en gavesjekk på 5000 kroner.
– Gjennom arbeidet med filmen har vi lært mye om hvor stor betydning butikken har for veldig mange på øya, sier Veronica Støre Johannessen, 10.klasse-elev ved Rødøy Skole.
Se filmen ved å klikke på Spill-av-ikonet:
Interreg-prosjekt sprer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer
SkandTick Innovation er Skandinavias største prosjekt om flått og flåttbårne sykdommer. Nå er det norskledede prosjektet gjenstand for internasjonal oppmerksomhet.
Interreg-prosjektet har blant annet som mål å utvikle nye vaksiner og bedre behandling av flåttbårne sykdommer. Som et resultat av prosjektets samarbeid med Barentsregionen om å øke kunnskapen og forskningsinnsatsen på fagfeltet, ble det nylig gjennomført et kurs i flåttinnsamling.
Rapport om kunnskapsintensive næringer nyanserer bildet av nasjonal arbeidsdeling
Menon Business Economics har levert en rapport om kunnskapsintensive næringers lokalisering og næringskunder. Rapporten nyanserer bildet av en gjensidig avhengighet mellom KIFT-næringene og øvrige eksporterende næringer i resten av landet.
Rapporten bekrefter tidligere kunnskap om at KIFT-næringene (de kunnskapsintensive forretningsmessige tjenestenæringene) i stor grad er lokalisert i storbyregionene, mens industri og primærnæringer er lokalisert i andre deler av landet. Dette har blitt beskrevet som en nasjonal arbeidsdeling, og der det er en gjensidig avhengighet mellom KIFT-næringene og resten av næringslivet for å eksistere. Rapporten viser at det er en sterk kobling til offshorenæringen, mens koblingen til eksporterende næringer syntes beskjeden. KIFT-næringens verdikjeder preges vel så mye av by-by-relasjoner som av by-land-relasjoner.
KIFT-næringene er i stor grad trukket fram som viktige næringer i en mer kunnskapsbasert økonomi. KIFT-næringene utgjør en bærebjelke i norsk økonomi med 375,6 milliarder kroner i verdiskaping i 2015, tilsvarende 16,6 prosent av BNP. Mens KIFT-næringene er konsentrert i Oslo og de andre folkerike fylkene, er kundene og leverandørene mer spredt utover landet.
Ledige plasser på SAMPLAN
Trenger du faglig påfyll innen samfunnsplanlegging? Fristen for å melde seg på er gått ut, men det er fremdeles muligheter for å kunne delta på SAMPLAN 2016/2017.
Hva er Samplan? Samplan er et videreutdanningsprogram innenfor samfunnsplanlegging. Programmet gir samfunnsforståelse, kunnksap om verktøy og metoder, og et godt grunnlag for å drive utviklingsarbeid. Samfunnsplanlegging er summen av planleggingsaktivitet hos mange aktører. Koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er derfor en viktig faktor for å sikre en best mulig utvikling.
Kurset består av samlinger forskjellige steder i Norge, til sammen 6 uker og kan gi 30 studiepoeng på masternivå. Hovedtemaer for kurset i 2016-2017:
- Plan- og bygningsloven som styringsverktøy
- Styringsutfordringer for planleggingen og planleggeren
- Planleggingsmetoder og verktøy
- Makt og roller i planleggingen
- Planleggingen i et samfunnsperspektiv
- Planteori
- Metodikk for feltarbeid
Nye rapporter
- Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen. By- og regionforskningsinstituttet har på oppdrag for KS drøftet og vurdert ulike sider ved hvordan større regioner kan virke inn på den regionale samfunnsutviklerrollen. Rapporten bygger på relevante, foreliggende studier og egne intervjuundersøkelser.
-
Rapport om kunnskapsintensive næringer nyanserer bildet av nasjonal arbeidsdeling.
Menon Business Economics har levert en rapport om kunnskapsintensive næringers lokalisering og næringskunder. - Erfaringer med samordning i planleggingen. På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Asplan Viak undersøkt erfaringer med samordning gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Ut fra de innhentede erfaringen, peker Asplan Viak på at potensialet for bruk av planlegging som samordningsarena ikke synes å være tatt ut, og har avdekket flere utfordringer knyttet til planprosessene. Rapporten gir også en faglig drøfting av samordningsbegrepet samt en oversikt over lovgrunnlaget for samordning mellom plan- og bygningsloven og aktuelle særlover.
Hva skjer?
1) Vox-konferanse, 29. juni, Bergen.
Arbeidet med en nasjonal kompetansepolitisk strategi er i full gong. VOX inviterer til innspillkonferanse, sammen med KD og KMD. Konferansen tar opp spørsmål om hvordan en kan få bedre balanse mellom etterspørsel og tilbud på kompetanse regionalt.
2) Skills Summit, 29.-30. juni, Bergen.
Et internasjonalt møte mellom statsråder innen utdanning, sysselsetting, næringsutvikling, regional politikk og statlig koordinering. De vil få mulighet til å utveksle synspunkter om hvordan de kan få det beste ut av landenes potensial for å øke produktiviteten , innovasjon og sosial inkludering . OECD vil orientere fra sitt arbeid med å bygge effektive nasjonale kompetansestrategier.
3) Konferanse om nordiske smarte byer og lokalsamfunn, 6.-8. september, Trondheim.
Norges Tekniske Vitenskapsakademi arrangerer konferanse om smarte byer og lokalsamfunn. Konferansen skal være en møteplass for aktører i de nordiske landene fra byer, regioner, industri, forskning, innovasjon og det sivile samfunn. Smarte byer og lokalsamfunn er et stadig viktigere begrep i styresett, infrastruktur og daglig liv, med en stor innvirkning på både lokalt og globalt nivå.
4) EØS/EU på 1-2-3: Lynkurs for folkevalgte og ledere, 8.-9. september, Brussel.
Spiller EU egentlig noen rolle for kommuner og fylkeskommuner? Er det stor forskjell på de sakene lokal- og regionalpolitikere i Europa og Norge diskuterer? Hvordan deltar Norge i det europeiske samarbeidet? Og hva kan vi bruke det til? Målgruppe er folkevalgte og ledere i kommuner og fylkeskommuner. Kurset er i regi av de seks norske regionkontorene og KS i Brussel.
5) ESPON – også for periferiene, 13. september, Gardermoen.
ESPON er et EU-program som støtter og fremmer territoriell forskning i Europa. Programmet har jevnlige utlysninger, og flere norske forskningsinstitusjoner og offentlige institusjoner er allerede involvert i en rekke prosjekter. På verkstedet vil vi høre deres erfaringer og undersøke hvordan programmet kan komme til nytte for flere.
6) Europapolitisk forum, 22.-23. september, Kirkenes.
Forumet skal diskutere Digital agenda og "Team Norway" - utvikle og forbedre dialog og informasjonsdeling mellom forvaltningsnivåer og sektorer om europapolitiske tema og saker. Lokale og regionale folkevalgte og representanter fra Sametinget møter statssekretærer fra KMD og UD. Møtet arrangeres i samarbeid med Finnmark fylkeskommune. (Møtet er kun for forumets medlemmer.)
7) Europeisk uke for regioner og byer, 10.-13. oktober, Brussel.
Årets overbyggende tema er Regioner og byer for bærekraftig og inkluderende vekst. Mer enn 100 sesjoner, seminarer og møter avvikles under sub-kategoriene varig og bærekraftig økonomisk vekst, inkluderende økonomisk vekst og forenkling av EUs strukturfond. Det er Committee of the Regions (CoR), EUs forsamling av regionale og lokale representanter og EUs generaldirektorat for regionalpolitikk og bypolitikk, som arrangerer uka i samarbeid med ulike regionale aktører.
8) Konferansen regionalt utviklingsverksted, 17.-18. oktober, Oslo.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) inviterer til regionalt utviklingsverksted. Tema er fylkeskommunenes arbeid med regionale strategier for FoUoI, næringsutvikling og kompetanse. Målgruppa for verkstedet er ansatte i fylkeskommunene som arbeider med kompetanseutvikling, næringsutvikling og planlegging. (Invitasjoner er sendt til fylkeskommunene.)
9) Nordregio Forum 2016, 22. – 23. november, Helsinki.
Nordregio Forum er en arena for diskusjon om hvordan å gjøre overgangen fra fossil til biobasert økonomi under de tre hovedtemaene nasjonal politikk og insentiver for overgang, innovative grønne løsninger – bedrifter og regioner i samarbeid og benchmarking nordiske regioner. Nordregio Forum er den årlige møteplassen for fagfolk og politikere som arbeider med regional utvikling i Norden.
Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:
- Regional- og distriktspolitikk på regjeringen.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Innovasjon Norge
- Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
- Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
- Merkurprogrammet
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
Om Regionalnytt
Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling. Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem.