Samarbeid om kompetansepolitiske utfordringer

Behovet for arbeidskraft med nok og relevant kompetanse utvikler seg i takt med ny teknologi, muligheter og krav. Automatisering og digitalisering av oppgaver og tjenester vil endre mange arbeidsplasser og nye fagfelt vil vokse fram. Tilbud om ordinær utdanning og etter- og videreutdanning må være i takt med behovene både hos bedrifter og offentlig sektor i de enkelte regionene. Nye modeller, som fleksible og nettbaserte tilbud, kan gjøre det enklere å kombinere arbeid og utdanning.

Kompetanse på tvers av samfunnsområder

Kompetansepolitikken ligger i skjæringspunktet mellom ulike samfunnsområder og mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. OECD konstaterte i 2013 at Norge hadde behov for en helhetlig kompetansestrategi på tvers av ulike samfunnsområder og forvaltningsnivå. Den nasjonale kompetansepolitiske strategien ble lansert 3. februar 2017. Strategien omfatter både nasjonale og regionale utfordringer og grep for å møte disse. Strategien er resultat av et nært samarbeid mellom fem departementer, partene i arbeidslivet, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet. Den bredt forankrede strategien er den første i sitt slag i Norge. Den gir felles retning for det kompetansepolitiske arbeidet fire år framover og følges opp av et eget råd med de 16 partene som har signert strategien.

Regionene har et sentralt ansvar

Kunnskapen om kompetansebehov i ulike arbeidsmarkeder er gjerne fragmentert og mangelfull, og må stadig oppdateres. Mange bedrifter har utfordringer med å definere sine kompetansebehov og etterspørre tilbud. Det finnes også en rekke aktører som tilbyr utdanning, uten forankring i felles kunnskap om behov og etterspørsel i regionen. Mer koordinert og strategisk arbeid må til for å treffe behovet bedre og for mer effektiv ressursbruk.

Meldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter peker på regionale kompetansepolitiske planer og strategier som sentrale verktøy. Dette er i tråd med anbefalingene til OECD, og med innholdet i den nasjonale strategien. Kunnskapsdepartementet legger for eksempel til grunn at universitets- og høgskolesektoren deltar aktivt i utformingen av regionale kompetansepolitiske strategier.  Felles regionale strategier gir rammer for samarbeid mellom opplæring, utdanning og næringsliv. De gjør de ulike regionale aktørene mer koordinert og skaper forutsigbarhet mellom dem. Det gir et godt grunnlag for forpliktende å samarbeide om tiltak for både enkeltpersoner og bedrifter, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har invitert alle fylkeskommunene til et faglig utviklingsarbeid for å styrke arbeidet med kompetansepolitiske planer og strategier. Målet er å lage gode modeller for arbeidsformer og samarbeid og lære av hverandre.

Særlig viktig i nord

I Nord-Norge har bedriftene større problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Dette er til hinder for økt vekst og innovasjon. Meldingen baner vei dermed vei for kompetanse og utdanning som et sentralt tema i den nye nordområdestrategien som kommer våren 2017.

I regjeringen sin nordområdestrategi som kommer våren 2017 legges det vekt på havet som ressurs. Foto: Benedicte Akre