Utvalgte hurtiglenker

    2018

    Regionalnytt 2 2018

    Artikkel | Sist oppdatert: 09.05.2018 | Kommunal- og distriktsdepartementet

    I dette nummeret av Regionalnytt kan du blant annet lese om regionale utviklingstrekk, vellykket omstillingsarbeid i Vestre Toten og prosjektet Levende lokaler, som nå har nådd målet.

    Innhold 

    Regionale utviklingstrekk 2018:
    Fortsatt vekstkraft i hele landet,
    men forskjeller mellom fylkene

    Alle fylker har hatt vekst i verdiskaping og sysselsetting fra 2010 til 2015. Sysselsettingen i Norge og norske regioner er høy, men redusert siden 2008. Andelen med høyere utdanning er økt, det samme har eldreandelen. Bak disse hovedlinjene fins det mye og interessant variasjon i fylkenes tilstand.

    En utfordring for landet framover er den økende eldreandelen som særlig vil prege de minst sentrale delene av landet. Levealderen og eldreandelen øker i hele befolkningen, men sentrale strøk rammes relativt mildt på grunn av påfyll av unge voksne og deres barn.

    Dette og mye mer kan du lese om i rapporten Regionale utviklingstrekk fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Regionale utviklingstrekk er en fagrapport utarbeidet av KMD som inneholder oversikter over samfunnsutviklingstrekk som er viktige når det gjelder regionalpolitiske mål og strategier. Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om de utvalgte utviklingstrekkene.

    Vellykket omstillingsarbeid i Vestre Toten

    – Evnen til å omstille seg er helt avgjørende for å kunne overleve i et globalt marked. Nå håper jeg andre kan lære av Vestre Toten, sier Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

    Industrien i Vestre Toten ble hardt rammet etter finanskrisen i 2008.

    Mer enn 550 arbeidsplasser i Raufoss industripark gikk tapt på kort tid.

    Mye av virksomheten er eksportrettet, og spesielt bildelindustrien merket nedgang i etterspørselen. Om lag 20 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen forsvant i 2008-2009.

    180 nye arbeidsplasser

    Gjennom et vellykket omstillingsprogram har kommunen og næringslivet i årene etter finanskrisen klart å skape 180 nye arbeidsplasser.

    Flertallet av de nye arbeidsplassene kommer fra nyskapende arbeid i allerede etablerte bedrifter, såkalt intraprenørskap. Det har også blitt etablert nye bedrifter innenfor blant annet automasjon og robotisering, våpenlagerinnredninger til forsvaret, og avansert 3d-printing.

    Resultatet fra omstillingsarbeidet får god omtale i en evalueringsrapport fra Oxford Research, som er skrevet på oppdrag fra Innovasjon Norge. Kommunal- moderniseringsminister Monica Mæland ønsker nå at andre skal lære av erfaringene fra Vestre Toten.

    – Det å miste jobben er alvorlig for de menneskene, familiene og kommunene det gjelder. Derfor er det gledelig å se at et godt omstillingsarbeid har ført til nye arbeidsplasser. Et konkurransedyktig næringsliv vil bidra til flere arbeidsplasser i framtiden, sier Mæland.

    Styrket kompetanse i kommunen

    Budsjettet for omstillingsprogrammet var på om lag 22 millioner kroner. Arbeidet har involvert aktører innenfor næringslivet, Innovasjon Norge, Vestre Toten kommune, Oppland fylkeskommune og kompetanseaktører.

    Evalueringen av omstillingsprogrammet viser at kommunen har styrket sin kompetanse som tilrettelegger for næringsutvikling. Blant annet er det nå etablert et regionalt næringsutviklingssamarbeid der arbeidsformen fra omstillingsprogrammet videreføres.

    Lokalt engasjement

    – Jeg opplever at både det lokale næringslivet og lokalsamfunnet forsto nødvendigheten av å raskt kunne omstille seg, sier Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

    – Kommunen har også spilt en viktig rolle i omstillingsarbeidet. Det illustrerer viktigheten av at hele lokalsamfunnet involveres når kriser oppstår, sier Mæland.

    •           Les hele evalueringen av omstillingsprogrammet i Vestre Toten.

     

    Lærer bort metoder for mer liv i sentrum

    Etter to år har prosjekt "Levende lokaler" nådd målet: Alle tomme lokaler i pilotkommunene er fylt. Nå kommer nasjonal veileder og inspirerende vandreutstilling. – Jeg håper vi ser mange kommuner på konferansen BYGlød. Etter den er det bare å reise hjem og sette i gang jobben, sier Siri Holmboe Høibo i DOGA. 

    DOGA (Design og arkitektur Norge) gjennomførte "Levende lokaler" fra april 2016 til april 2018. De utvalgte pilotkommunene var Tromsø, Lærdal og Arendal.

    - Tre byer med veldig forskjellig utgangspunkt. De lokale prosjektene eksperimenterte med ulike måter å møte sentrumsdøden på. Alle har oppnådd å fylle lokalene, riste sammen nye aktører, utvide bruken av sentrum og vekke gnist og investeringslyst, sier prosjektleder Siri Holmboe Høibo.

    Siri Holmboe Høibo, prosjektleder i DOGA
    - "Levende lokaler" nådde målet. Nå vil vi dele kunnskap for å få fylt sentrumslokaler over hele landet, sier prosjektleder Siri Holmboe Høibo i DOGA. Foto: Eirik Evjen

    Funn fra prosjektet blir lagt fram på DOGAs konferanse BYGlød i Oslo 31. mai og 1. juni.

    - Vi vil både lære bort "Levende lokaler"-metoden, samt dele ut en flunkende ny veileder. Etter konferansen drar deltakerne hjem med inspirasjon, kunnskap og gode argumenter, sier Høibo.

    By- og regionforskningsinstituttet NIBR har fulgt prosjektet fra starten.

    - Forskerblikket på alt vi har gjort og alt som er testet, er gull verdt. Ikke minst når vi skal sette ord på hva som har virket og hvorfor, sier Høibo, og forsetter:

    - NIBRs rapport er god og grundig for den som vil fordype seg i temaet. Men ettersom dyptpløyende rapporter risikerer å bli liggende i skuffa har vi sikret oss ved å formidle resultatene på flere måter. BYGlød er ett eksempel. Veilederen et annet.

    På konferansen åpner også utstillingen "Levende lokaler! Fra sentrumsdød til sentrumsglød". Den er laget av Eriksen Skajaa arkitekter og blir stående ut september. I samme periode inviteres alle norske kommuner til å vise utstillingen. Vi har gjort det enkelt og rimelig: Utstillingen består av et rammeverk i tre, spesielt utviklet for denne utstillingen og som kan settes sammen uten spiker, samt 50 postere som kan trykkes lokalt og henges opp. Det er også laget en film, som kan vises på storskjerm. Vi håper utstillingen blir vist over hele landet, slik at vi får i gang en bølge av tiltak som gjør sentrum mer levende, sier hun.

    Illustrasjon av utstilingen. Den viser et rammeverk i tre som lett kan gjenbrukes
    Konferanse, veileder, film og vandreutstilling skal spre effekten av "Levende lokaler". Til utstillingen er det laget et rammeverk i tre som lett kan gjenbrukes. Foto: Illustrasjon: Eriksen Skajaa arktekter

    Den viktigste lærdommen fra prosjektet har, ifølge Høibo, kommet ved å reflektere rundt hva sentrum er og bør være.

    - Liv i sentrum handler om langt mer enn å få varehandelen tilbake. Vel så mye handler det om å bruke sentrum på nye måter og påvirke hvordan sentrum ser ut. Lager man gode møteplasser for de som bor på stedet, blir det bra for tilreisende også, sier hun.

    - Men er ikke lovverket til hinder for å bruke tomme lokaler på nye måter?

    - Det har vært en vanlig innvending. Advokatfirmaet Hjort har, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sett nærmere på saken. De konkluderer med at lovverket er fleksibelt nok når det gjelder tidsbestemt bruk av tomme lokaler, men at mulighetene ikke alltid blir utnyttet. Det ser ut til at ulike saksbehandlere tolker lovverket ulikt. Dette er noe departementet bør gå videre med. En nasjonal veileder kan sikre lik saksbehandling over hele landet, sier prosjektlederen.

    Slik gikk det i Tromsø, Lærdal og Arendal

    De tre pilotkommunene hadde ulike utgangspunkt og har testet vidt forskjellige metoder:

    I Tromsø var det ikke så mange tomme lokaler, men sentrum henvendte seg mer til turister enn fastboende. Målet var å skape et sentrum som innbyggerne kunne kjenne var deres. Prosjektet fikk avtale med gårdeier om gratis lån av to lokaler. Innbyggerne ble invitert til å si hva de ønsket å fylle lokalene med. Det ble nærmest en tre måneder lang "levende lokaler"-festival, med aktivitet til alle døgnets tider. Kommunen, kulturlivet, gründere og gårdeiere har lært mye av samarbeidet.

    I Lærdal var lokalbefolkningen noe prosjekttrøtte, etter gjentatte idémyldringer med gul-lapper. Her ble Levende lokaler ledet av en kunstner, som ved hjelp av kunst og design fikk opp entusiasmen og folks øyne for nye muligheter. Workshops ledet av profesjonelle designere har ledet til flere nye produkter basert på lokale kunsthåndverkstradisjoner, for eksempel stilige 17. mai-sløyfer inspirert av fluebinding. Et ungt par fikk hjelp fra Levende lokaler til å finne lokaler slik at de kunne flytte hjem fra London med sine egne kreative arbeidsplasser. Ny næring og økt stolthet har revitalisert sentrum.

    I Arendal har det i mange år vært stor aktivitet, med blant annet Arendalskonferansen og Arendalsuka. Gjennom "Levende lokaler" har aktiviteten begynt å trekke i felles retning. Prosjektet i Arendal har hatt fokus på samskapingsprosesser med mange involverte. De har jobbet spesielt med ei gate i sentrum, hvor alt nå er fullt. Et "co-working space" (kontorfellesskap) er fylt opp av aktører som fra ulike innfallsvinkler jobber med klima. Den historiske bygården Lilandgården har fått nytt liv som urbant grendehus og kreativt verksted.

    Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

     

    Visit Arctic Europe har skapt 400 nye reiselivsjobber

    Det prisvinnende Interreg-prosjektet Visit Arctic Europe nærmer seg slutten, og oppsummerer aktiviteter og resultater i ny film.

    Reiselivsaktører i de nordligste delene av Norge, Sverige og Finland har løftet det arktiske reiselivet på Nordkalotten til å bli en attraktiv og bærekraftig helårsdestinasjon. De startet med med rundt 60 millioner Interreg-kroner i potten.

     

    Nordisk samarbeid om regional utvikling og planlegging

    Det nordiske samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging har prioritert tre tematiske områder for perioden 2017-2020. Nå er det ønskelig med innspill til tre prosjekter som den  tematiske gruppen, Innovative og resiliente regioner, jobber med.

    Temagruppen ønsker innspill til tre prosjekter under sitt arbeidsområde: innovative og omstillingsdyktige regioner, smart spesialisering og digitalisering som verktøy for utvikling av bærekraftige, nordiske regioner. Offentlige myndigheter, næringsliv, og enkeltpersoner er velkommen til å sende innspill til Nordregio før 15. juni  2018. Kontaktpersoner for de enkelte prosjektene fremgår nederst på prosjektenes nettsider på nordregio.org. Prosjektene skal sluttføres innen utgangen av 2018.

    Innovative og omstillingsdyktige regioner er ett av de tre tematiske områdene som Det nordiske samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging har prioritert for perioden 2017-2020. De to andre temaene er bærekraftig distriktsutvikling og bærekraftige byer og byutvikling.

    Representanter fra nordiske regioner og departementer, samt forskere fra Nordregio i Stockholm, utvikler nå ulike prosjekter og kunnskapsgrunnlag for felles nordiske løsninger innenfor de tre temagruppene.

    Det nordiske samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging ligger under Nordisk ministerråd for bærekraftig vekst, som er de nordiske regjeringers samarbeidsorgan for regionalpolitikk og planlegging.

    Innovasjon i offentlig sektor

    Regjeringen forsterker nå arbeidet med innovasjon i offentlig sektor, blant annet ved å utarbeide en stortingsmelding om tema. Norge har lavere oljeinntekter og flere pensjonister per yrkesaktiv, økte forventninger blant innbyggerne og komplekse samfunnsproblemer som klima og sosial ulikhet. Innovasjon i offentlig sektor er nødvendig.

    Samtidig vil regjeringen ha en forvaltning som møter innbyggernes og næringslivets behov, få mer ut av pengene og beholde et velferdssamfunn med høy tillit mellom innbyggere og viktige institusjoner. Økt innovasjonsevne, økt innovasjonstakt og høyere omfang av innovasjon skal bidra til dette.

    Stortingsmeldingen blir utarbeidet i en inkluderende prosess som ble startet med oppstartsseminar på Doga 19. mars og vil fortsette utover høsten 2018. 

     

    Tidsskriftet Plan med ny redaktør og regionreformen som tema

    Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling nr 1/2018 slippes i disse dager – med ny redaktør og regionreformen som tema.

    Her kan man blant annet lese:

    • intervju med statsråd Monica Mæland om regionreformen
    • en komprimert versjon av ekspertutvalgets (Hagen-utvalgets) forslag til nye oppgaver til fylkeskommunene
    • refleksjoner på Hagen-utvalget fra Trøndelag fylkeskommune og Den nationale scene i Bergen
    • om regionreformen i Sverige
    • tre framtidsscenarier for det sammenslåtte Troms og Finnmark
    • regionreformen i et europeisk perspektiv.

    Jan Fredrik Nystad har gitt seg som redaktør etter 19 år. Dette er første nummer med ny redaktør – Ivar Winther. Tidsskriftet har også fornyet layouten, og fått ny undertittel: tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling.

    Det har kommet inn nye faste poster med "min plan", "aktuell masteroppgave" og faste kommentatorer.

    Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk

    I nyhetsbrev nr 3-2018 kan man blant annet lese om at EUs langtidsbudsjett 2021-2027 inneholder flere relevante satsinger for norsk kommunesektor. I den nye faste spalten innovasjon i offentlig sektor er temaet sosialt entreprenørskap og kunstig intelligens. I dagens smarte omtaler vi europeiske regioner som er eller kan være aktuelle samarbeidspartnere for norske fylker.

     

    Nye rapporter

    Digitalisering – et verktøy for ny vekst? Notatet fra Nordregio beskriver muligheter digitalisering kan gi og utfordringer ved gjennomføring av en effektiv digital agenda i distriktsområder i Østersjøregionen. Notatet gir også anbefalinger om hvordan ulike tiltak kan hjelpe lokalt næringsliv til å dra nytte av digitalisering. Notat er en del av et prosjekt under Interreg-Østersjøen.

     

    Hva skjer?

     

    Siste nettverkssamling Byregionprogrammet, 30.-31. mai, Kristiansand.
    Over halvparten av landets kommuner deltar i programmet. Invitasjon er sendt prosjektlederne i Byregionprogrammet.

    Innovasjonstalen 2018, 31. mai, Oslo.
    Tema for årets arrangement er Merkevaren Norge. Innovasjon Norge er arrangør.

    SIVA-konferansen, 5. juni, Trondheim.
    Årets konferanse markerer Sivas 50-års jubileum. På konferansen vil de se framover og løfte fram kunnskap, engasjement og beste praksis. De lanserer også nye katapultsentre som skal bidra til et kollektivt industriløft for Norge.

    Nordkalottkonferansen, 24.-25. august, Tromsø.
    «Et grenseløst Norden» er temaet når Foreningene Norden arrangerer Nordkalottkonferansen. Aktører fra hele regionen inviteres her til å diskutere hvordan Nordkalotten, Nordland, Troms, Finnmark, Norrbottens län og Lappland skal lede an som Nordens mest integrerte region.

    Jubileumsfagdag: Livskraftige lokalsamfunn – tilfeldig og planlagt?, 4. september, Stjørdal.
    Distriktssenteret fyller 10 år 4. september! De feirer med å invitere alle som har et engasjement for lokal samfunnsutvikling til jubileumsfagdag i Kimen kulturhus på Stjørdal. Her vil du møte ordførere, rådmenn og andre samfunnsutviklere, forskere og byråkrater.

    Årskonferansen for regionale forskingsfond, 11.-12. september, Sola.
    Tema på konferansen er samspillet mellom regional og nasjonal forskningspolitikk i lys av regionreformen. Deltakerne får innsikt i regionale forsknings- og innovasjonssystemer og blir kjent med nye forskningsresultat. Målgruppa er lokale og regionale styresmakter, virkemiddelapparat, forskningsmiljø, samarbeidende organisasjoner og departementene.

    Verksted for Regional utvikling, 24.-25. september, Oslo.
    Formålet med regionalt verksted 2018 vil fortsatt være å legge til rette for strategiske diskusjoner om regional utvikling. Verkstedet er en arena for fylkeskommunene og deres medspillere. Smart spesialisering, partnerskap og samarbeid blir overordnede innganger og felles referanserammer for temaene som behandles i verkstedet. På verkstedet lanseres KMDs veileder for smart spesialisering. 

    Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev: 

     

    Om Regionalnytt

    Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør:  Beate Solem.

    www.regionalnytt.no
    E-post: regionalnytt@kmd.dep.no

    Abonner på Regionalnytt.

    Til toppen