Regionalnytt 5 2018
Artikkel | Sist oppdatert: 07.12.2018 | Kommunal- og distriktsdepartementet
I årets siste Regionalnytt kan du blant annet lese om Merkur som blir en del av Distriktssenteret, evaluering av byregionprogrammet og Anne Karin Hamre, som er ny leder for regionalpolitisk avdeling.
INNHOLD
- Merkur blir en del av Distriktssenteret
- Steigen mot strømmen
- Evaluering av byregionprogrammet
- Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer godt
- Anne Karin Hamre – ny leiar for regionalpolitisk avdeling
- Rapport og evaluering fra Verksted for regional utvikling
- Søker norske partnere til sirkulærprosjekt
- Nye rapporter
- Hva skjer?
Merkur blir en del av Distriktssenteret
Fra 1. januar 2019 overtar Distriktssenteret forvaltningen av Merkur-programmet. Målsettingen er å styrke butikkens rolle som lokal samfunnsutvikler.
Merkur-programmet er et utviklingsprogram for butikker i Distrikts-Norge. Målet er å sikre folk i distriktene tilgang til nærbutikk og bokhandel av god kvalitet. Merkur tilbyr opplæring og rådgiving. Programmet arbeider for at butikkene skal få tilleggstjenester som øker lønnsomheten og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Merkur gir også tilskudd til butikker som har lav omsetning og lang avstand til neste butikk.
Sekretariatet for Merkur er i dag en del av konsulentselskapet Mentor AS i Førde. De tre ansatte i sekretariatet har tatt imot tilbud om fast stilling i Distriktssenteret, og skal fortsette arbeidet med Merkur-programmet. De ti regionale Merkur-konsulentene som følger opp Merkur-butikkene, vil ha samme oppdrag som før. Styret for Merkur blir også videreført.
Faglig gevinst
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som eier Merkur, som har bestemt at Distriktssenteret skal overta oppgavene. Både Merkur-programmet og Distriktssenteret skal bidra til attraktive og livskraftige lokalsamfunn, og departementet mener at det kan hentes ut både faglige og organisatoriske gevinster ved et nærmere samarbeid mellom Merkur og Distriktssenteret. Det har over mange år vært en utvikling der Merkur, og Merkur-butikkene, har utviklet seg til å være lokalsamfunnsutviklere. Slik har Distriktssenteret og Merkur mye til felles.
Departementet mener det er klare faglige fordeler ved å utvikle et stabilt, større fagmiljø. En sammenslåing mellom Merkur og Distriktssenteret kan også gi Merkur bredere dialog med kommunene.
Merkur-programmet ble etablert i 1995 og har vært evaluert av forskere flere ganger. Den siste evalueringen dokumenterer at butikker som deltar i Merkur-programmet, har bedre omsetningsutvikling enn andre distriktsbutikker.
God distriktspolitikk
– Investeringsstøtteordningene til Merkur bidrar til at dagligvarebutikker blir modernisert, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester, sier statsråd Monika Mæland.
– Merkur er et godt, distriktspolitisk tiltak som virker. Uten et grunnleggende tjenestetilbud – som dagligvarer – stopper de minste lokalsamfunnene. Det er derfor vi viderefører og styrker de treffsikre ordningene som Merkur-programmet har, sier statsråd Mæland.
Steigen mot strømmen
Der andre småkommuner ser folketallet synke med flere titalls personer i året, har Steigen klart å stabilisere og sågar vokse. Kommunen legger godt til rette for næringslivet, tiltrekker seg innovative arbeidsplasser og arbeider målrettet med omdømmet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeidet med en distriktsmelding som regjeringen tar sikte på å legge fram sommeren 2019. Bakgrunnen for meldingen er at nye befolkningstall, nye næringer og ny teknologi gir både optimisme og utfordringer for norske distrikter. Steigen er et godt eksempel på en kommune som ser muligheter og tar utfordringene på alvor.
Små distriktskommuner sliter med fødselsunderskudd. Også Steigen. Likevel har folketallet vært helt stabilt de siste seks årene – 2.550 innbyggere.
- Ved tredje kvartal 2018 kunne vi til og med notere en pen vekst. Pluss 37 er bra for en kommune som vår. At vi klarer å opprettholde folketallet, tross fødselsunderskuddet, kan vi takke tilflyttingen for, sier rådmann Tordis Sofie Langseth.
#strategi
Smellvakre Steigen er velkjent for tv-titterne gjennom programmer som "71 grader nord", "Drømmeturen" og "Monsen på villspor". Polfarer Børge Ousland kjøpte for noen år siden egen øy i Steigen, og hans reiselivskonsept Manshausen Island bruker prisbelønt arkitektur som spiller på lag med den spektakulære naturen. Eventyrer Randi Skaug har etablert seg på naboøya Naustholmen. Stranda Brennviksanden havnet blant ti på topp i kåringen av Norges vakreste strand.
- Vi har bare sett begynnelsen på turistnæringen. Foreløpig bidrar den ikke med så mange arbeidsplasser, men er viktig for aktivitet og omdømme og for å holde liv i nærbutikken. Men jeg tror turismen kommer til å eksplodere. Vi må være føre var, for å unngå overbelastning på områdene, slik Lofoten opplever, sier Kristine Engan Imingen. Hun leder omdømmeprosjektet "Lev i Steigen". Gjennom hyppig oppdatert nettside, Facebook og Instagram sørger prosjektet for å forsterke Steigens allerede positive image.
- Vi markedsfører jobber, boliger, muligheter og hvordan det er å leve her. #levisteigen har over 6.000 delinger. Dette er gratis markedsføring til hele verden. Du kommer ikke langt uten strategisk bruk av sosiale medier i dag, sier hun.
Trenger flere boliger
Steigen består av tre kommuner som ble slått sammen på 1960-tallet. Åtte aktive grender samarbeider etter hvert godt.
- Grendelagene spiller en avgjørende rolle når vi skal skaffe bolig, ordne "jobb til to" og integrere tilflyttere. Bolig er ei utfordring, men det ordner seg alltid til slutt, sier Engan Imingen.
Steigen kommune har bygd utleieboliger flere steder i kommunen. De har også god erfaring med offentlig privat samarbeid (OPS). I løpet av 2019 bygger Nordic Smart House 24 nye utleieboliger i kommunesenteret Leinesfjord. Dette er containerbaserte miniboliger fra 28 kvadratmeter. Kommunen har tilvisningsrett på 40 prosent av disse.
- Vi merker også at det private utleiemarkedet begynner å fungere, konstaterer Langseth.
Sentraliseringens pris
Som mange distriktskommuner har Steigen stor utstrekning og få innbyggere.
- Vi snakker mye om å ta i bruk ny teknologi, blant annet i helsesektoren, men har ikke kommet så godt i gang med det. Men det er mange år siden vi sentraliserte alt av helsetjenester. Det er tverrpolitisk enighet om at det var lurt. Vi driver fortsatt skole på fire ulike steder. Nedlegging er et stadig tilbakevendende spørsmål, men sentralisering vil bety flere mils bussreise på dårlig vei for mange av skolebarna, sier mangeårig ordfører Asle Schrøder (Sp). Han er særlig fornøyd med at mange av de nye tilflytterne er unge og høyt utdannet.
- At kommunen er attraktiv for unge voksne, og særlig kvinner, gjør framtidsutsiktene lysere. Men vi er foreløpig helt avhengig av tilflytting for å opprettholde folketallet, sier han.
Risikoen kaster av seg
Havbruk er kommunens viktigste næring, og her finnes hele verdikjeden, fra egg til filet.
- Vi har et stort og sterkt miljø på havbruk. De er allsidige og innovative, har et godt rykte og folk vil gjerne jobbe der. Næringslivet rekrutterer godt. Vi sliter mer med kommunale stillinger som sykepleiere og utdannede lærere, sier Schrøder.
Steigen kommune går langt i å legge til rette for næringslivet.
- Vi har et næringsliv som satser og tar gode beslutninger, noe som tildels er blitt mulig takket være grep kommunen har tatt. Store næringsarealer har ligget ferdig opparbeidet i 15-20 år. Kommunen har kjøpt grunn, fylt opp, bygd kai. Det har betydd kommunal risiko og kostnad, men nå kommer arbeidsplassene. Nå ser vi at det var riktig, sier Langseth.
Kommunal fabrikk
At både kommunen og næringslivet satser, utløser også eksterne midler, for eksempel fra fylkeskommunen.
- Private aktører alene har ikke tilgang på disse pengene, men med kommunen på laget er det flere muligheter, sier Schrøder.
En helt ny fabrikk for slakting og prosessering av laks eies av det kommunale eiendomsselskapet Storskjæret AS.
- Vi har lenge eid tomta og kaia på Storskjæret. Folk har fleipende kalt det Feilskjæret. Da kommunen fikk 54 millioner kroner i forbindelse med grønne konsesjoner, ble noe av pengene brukt for å få lånefinansiert en hypermoderne fabrikk. Alt leies ut til oppdrettsgiganten Cermaq, sier Schrøder. Det er ganske spenstig til en Robek-kommune å være, er det ikke? Leieavtalen har 15 års opsjon begge veier.
Det nye lakseslakteriet ble åpnet høsten 2018. Så langt gir det 54 arbeidsplasser. Når slakteriet utvides med en filetlinje på nyåret blir det arbeid til ytterligere 14 personer.
Inntektssystemet
Når ordfører Schrøder vurderer Steigens muligheter og utfordringer framover, er han optimist. Men han kan ikke unngå å kommentere nasjonal politikk og en mangeårig sentraliseringstendens.
- Storsamfunnet bør dele på godene. Ressursene dras inn til store sentra. Vi har mistet både post og politi, sier han.
Rådmannen legger til:
- Vi har et inntektssystem som gjør det nesten umulig å drive sånne små kommuner. Basisen av kommunale tjenester må være på plass enten man har 2.000 eller 15.000 innbyggere. Enkelte kostnader løper uavhengig av hvor mange innbyggere man har, men inntektene regnes pr. hode. Det er utfordrende.
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken.
Evaluering av byregionprogrammet
Omstilling i næringslivet er nødvendig for å møte framtidens utfordringer. Det gjelder uavhengig av næring og uavhengig av hvor i landet den befinner seg. I regjeringens Utviklingsprogram for byregioner har 37 byregioner med nesten halvparten av landets kommuner jobbet sammen om prosjekter for å styrke vekstkraften i byregionene. Ved å knytte sentra og omland bedre sammen, skal større deler av regionen ta del i dynamikken i næringslivet.
Samlet sett viser evalueringen at ¾ av byregionene har styrket sin felles næringsutviklingskapasitet på flere områder. 2/3 av byregionene viderefører samarbeidet mellom kommunene, med et bedre næringsutviklingsapparat. IRIS og NIBR har i samarbeid evaluert programmet.
- Les mer om evalueringen på regjeringen.no
- Evaluering av utviklingsprogram for byregioner (pdf)
- Mer informasjon om byregionprogrammet finner du på Distriktssenteret sine nettsider.
Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer godt
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten og bør bli videreført. Det mener Samfunnsøkonomisk analyse AS, som har evaluert ordningen.
Arbeidsgiveravgiften er differensiert slik at næringslivet i distriktene har en lavere sats enn i sentrale strøk. I alt er det syv soner med ulik sats for arbeidsgiveravgiften. En lavere arbeidsgiveravgift i distriktene reduserer arbeidskraftkostnadene i disse områdene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer EØS-rettslig statsstøtte, og i statsstøtteregelverket er det et krav at slike ordninger skal evalueres.
– Evalueringen viser at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bidrar til å forhindre eller minske befolkningsnedgangen i distriktene. Det betyr at ordningen virker etter hensikten, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
En videreføring av ordningen vil kreve godkjenning fra ESA. Evalueringsrapporten vil danne et viktig grunnlag for vurderingen.
– Dette tiltaket gir distriktene rundt 14 milliarder kroner i avgiftslette i året, og er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet vi har. Vi ønsker å opprettholde ordningen slik at vi kan ta med oss de positive effektene inn i framtiden også, sier finansminister Siv Jensen (FrP).
Evalueringen er formelt oversendt til EFTAs overvåkingsorgan ESA i samsvar med regelverket for offentlig støtte.
Evalueringen er gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
- Evaluering av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (pdf)
- Les mer om differensiert arbeidsgiveravgift på regjeringen.no.
Anne Karin Hamre – ny leiar for regionalpolitisk avdeling
Anne Karin Hamre er ny ekspedisjonssjef for regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ho kjem frå stillinga som fylkesmann i Sogn og Fjordane, og tek med seg mykje kunnskap om lokal og regional forvaltning og politikk til departementet.
Etter fire veker på jobb i departementet, kva er Anne Karin sine refleksjonar om regional- og distriktspolitikken no og framover i tid?
- Det er mykje som går godt i Distrikts-Noreg. Vi har store ressursar rundt om i heile landet, og solide bedrifter som bidreg til landet si samla verdiskaping. Vi ser mange initiativ til å utvikle ny næringsverksemd. Den aller viktigaste ressursen er menneska, og det er imponerande mange som legg ned ein stor innsats for å utvikle lokalsamfunna sine.
Samstundes ser vi store skilnader, og at ein del område i Noreg har store utfordringar. Den demografiske utviklinga, med ein stor auke i talet på eldre, merkast særleg i mange distriktskommunar. Det vert auka konkurranse om arbeidskrafta. Mange bedrifter og kommunar melder om utfordringar med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Difor er det særskilt merksemd på innsatsen for å inkludere dei som står utanfor utdanning og arbeidsliv, på digitalisering og nye og smartare måtar å løyse oppgåvene på, og på å skape større fagmiljø, som både gir auka utviklingskapasitet og som er attraktive å søkje seg til.
Desse spørsmåla vert drøfta i stortingsmeldinga om distriktspolitikk, som er under arbeid, og som regjeringa etter planen vil leggje fram for Stortinget før sommaren. Distriktspolitikken heng nært saman med andre politikkområde, som nærings-, samferdsle-, velferds- og kompetansepolitikken. Meldinga skal synleggjere korleis sektorpolitikken kan byggje opp under distriktspolitiske mål, og korleis vi kan styrke lokalsamfunna si utviklingskraft.
Vår avdeling vert òg involvert i anna arbeid som har nære koplingar til distriktsmeldinga; stortingsmeldinga om innovasjon i offentleg sektor, og i det vidare arbeidet med nordområdepolitikken.
Kva for erfaringar, frå fylkesmannen, tek du med deg til KMD?
- Etter sju år som fylkesmann i Sogn og Fjordane og meir enn 20 års erfaring frå arbeid på regionalt nivå, tek eg med meg mykje kunnskap om lokal og regional forvaltning og politikk, og om utviklingstrekk og rammevilkår både for offentleg sektor og næringslivet i det langstrekte og mangfaldige landet vårt.
Eg har særleg vore oppteken av korleis vi best kan samarbeide og samordne oss på tvers av sektorar og nivå for å møte store og komplekse utfordringar, som klimaendringar, digitalisering, samfunnstryggleik, og utanforskap. Her har eg gode erfaringar med å arbeide med prioriteringar og tiltak i ein brei partnarskap av ulike verksemder. Døme på slike samarbeidsforum, er Fylkesberedskapsrådet, Forum for skule- og barnehageutvikling, IT-forum Sogn og Fjordane, Stat-næring-prosjektet, den årlege klimaomstillingskonferansen og ulike nasjonale og internasjonale prosjekt knytt til klimaomstilling.
I tida som fylkesmann har eg òg vore tett på kommunereforma, regionreforma og samanslåinga av fylkesmannsembeta. Eg trur kunnskapen om kommunane og den regionale forvaltninga, store endringsprosessar, og kjennskap til utfordringar i eit distriktsfylke, er verdfull kunnskap å ha med seg inn i KMD.
Som ekspedisjonssjef for regionalpolitisk avdeling er Anne Karin ansvarleg redaktør for Regionalnytt.
Rapport og evaluering fra Verksted for regional utvikling
Verksted for regional utvikling ble gjennomført 24.-25.september. Det er tredje året med slikt verksted, der departementer, fylkeskommunene og deres medspillere møtes til strategiske diskusjoner om regional utvikling.
Felles tema for årets verksted var smart spesialisering som metode for næringsutvikling, partnerskap og samstyring (governance). For fordypning valgte deltagerne ett av følgende tre dybdespor:
- Hvordan kan det offentlige fremme utvikling av nye næringsområder?
- Tilgang på relevant næringsrettet kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.
- Når manglende kapasitet hemmer utvikling.
Rapport fra verkstedet
Rapport fra verkstedet er nå publisert på nettsiden til verkstedet. Rapporten inneholder et notat for hvert av dybdesporene fra tre sentrale forskere på disse feltene. I tillegg inneholder den oversikt over resultater fra diskusjonene på verkstedet.
Her er noen hovedpunkter fra rapporten, kort oppsummert.
Hvordan kan det offentlige fremme utvikling av nye næringsområder?
Notatet fra Rune Fitjar diskuterer først forutsetninger for utvikling av nye næringer i en regional økonomi, og deretter det offentliges rolle i slike prosesser. Til slutt tar det opp noen sentrale veivalg i utviklingen av politikk på dette området.
Tiltak for å komme videre med å fremme utvikling av nye næringsområder er blant annet å:
- Tenke utenfor boksen og skape møteplasser på tvers både internt og eksternt. Bygge innovasjonskultur, innovere i egen organisasjon, opptre som én enhet utad
- Bruke/skape fleksible virkemidler for tilretteleggende næringsutvikling, vise hva fylkeskommunen kan bidra med
- Lage felles kunnskapsgrunnlag/analyse, inkludert foresight/scenarier
- Tørre å innrømme feil og snu
Tilgang på relevant næringsrettet kompetanse gjennom etter- og videreutdanning
Notatet fra Rolf Røtnes setter som premiss at behovet for kontinuerlig kompetanseheving øker og diskuterer utfordringene 1) vekstnæringene vokser raskest i Oslo-regionen og befolkningen følger etter, 2) økende misforhold mellom kompetansebehov og tilbud, og 3) ungdom reagerer positivt på uttalte kompetansebehov.
Tiltak for å komme videre med arbeidet for bedre tilgang på næringsrettet kompetanse er blant annet å:
- Bruke faglige nettverk og forpliktende partnerskap
- Videreutvikle endrings- og organisasjonskompetanse og organisering i fylkeskommunene
- Videreutvikle system/metode for å kartlegge næringslivets behov og prioritere innsats (jamfør Smart spesialisering)
Når manglende kapasitet hemmer utvikling
Notatet fra Svein Frisvoll diskuterer blant annet mulighetene i Distrikts-Norge, samfunnsoppdraget til fylkeskommunen og fylkeskommunens utfordring med å få ressurser til å finne hverandre.
Tiltak for å komme videre med arbeidet for å fremme utviklingskapasitet i kommunene er blant annet å
- Styrke kontakten mellom kommuner og fylkeskommuner
- Mer stabil finansiering av utviklingsarbeid, gjennom inntektssystemet og avtaler
- Modernisere folkevalgtprogrammet
Positiv evaluering
Evalueringen av Verkstedet var svært positiv. Den viser blant annet følgende, regnet slik at skår 4-6 er regnet som nyttig/fornøyd og 1-3 som mindre nyttig/mindre fornøyd.
- 90 % av deltagerne var samlet sett fornøyd med verkstedet
- 68 % mente foredraget til Peter Berkowitz om videre arbeid med Smart spesialisering i EU var nyttig
- 80 % mente gruppearbeidet dag 1 var nyttig
- 93 % mente foredraget til Ann Karin Holmen om partnerskap og samstyring var nyttig
- 86 % mente gruppearbeidet dag 2 var nyttig
- 97 % mente arbeidsmodellen med forskernotat og forskerdeltagelse var nyttig
Blant forslagene til forbedringer er:
- Mobilisere flere ledere fra fylkeskommunene
- Mindre grupper som kan bli enda mer konkrete
- Involvere KD og KS mer i utviklingen av verkstedet
- Invitere fylkesrådmennene
Søker norske partnere til sirkulærprosjekt
Midtjyske aktører søker svenske og norske partnere til Interreg-prosjekt innen sirkulærøkonomi.
Med økt bevissthet rundt klima- og miljøutfordringer har sirkulærøkonomien for alvor blitt satt på dagsorden i EU og Norge. Utfordringen er å utnytte vekst- og innovasjonsmulighetene som ligger i avfallet som produseres av offentlige og private virksomheter.
Nye rapporter
- NIVI Analyse AS har ferdigstilt en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet som kartlegger status for regionrådene i Norge. Av rapporten fremgår det at vi har 66 regionråd i Norge. Regionrådene har særlig oppmerksomhet mot samfunnsutvikling og mulighetene som ligger i grenseoverskridende perspektiver. Rapporten er bestilt som ledd i arbeidet med stortingsmelding om distriktspolitikken som etter planen legges fram sommeren 2019.
- Suksessrike distriktskommuner anno 2018. Det skapes ofte et svart-hvitt bilde av den regionale utviklingen i Norge, der sentrale områder av landet er i vekst og framgang, mens Distrikts-Norge er preget av stagnasjon eller tilbakegang. Virkeligheten er langt mer nyansert. Denne rapporten dokumenterer hvordan det har gått med de 15 kommunene som i 2012 var med i studien. Telemarksforskning har skrevet rapporten på oppdrag fra Distriktssenteret.
- Artikkel: Eldres levekår og livskvalitet i bygd og by. Eldre som bor på bygda er mer fornøyde med de offentlige helse- og omsorgstjenestene enn de som bor i byene, viser en artikkel fra Ruralis og NTNU.
- Notat: Hvordan rigge seg for å bli best på næringsutvikling? I dette notatet har Distriktssenteret sammenstilt kunnskap fra ulike studier om den kommunale næringsutviklingsrollen. De har også oppsummert erfaringer fra flere nasjonale programmer og prosjekter for å videreutvikle den såkalte «førstelinja for næringsutvikling», samt Distriktssenterets egne kartlegginger av hvordan kommuner har jobbet med næringsutvikling.
- Notat: Fugleperspektiv på tre tiår med stedsutvikling. Guri Mette Vestby, seniorforsker hos NIBR/OsloMet, oppsummerer stedsutvikling de siste 30 årene. I anledning Distriktssenterets 10 årsjubileum ble hun bedt om å se på lange linjer i stedsutviklingsfeltet.
Hva skjer?
Resultatformidling av Interreg-samarbeid, 11. desember, webinar.
Hver eneste dag legger aktører i hele Europa ned en innsats for smartere samfunn, innovasjon, vekst, bærekraft og sosial inkludering. Nå intensiverer Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak arbeidet med å fortelle historien om samarbeidet og formidlingen av resultatene fra de ulike samarbeidsprosjektene. Kampanjen heter Gå over grensen, og starter med et lanseringswebinar. I webinaret får du vite mer om kampanjen og tilgang til nyttige verktøy i kommunikasjonsarbeidet.
Livskraftige lokalsamfunn gjennom samskaping, 9. januar, Kongsberg.
Kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har deltatt i utviklingsprosjektet «nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Samskaping har vært arbeidsmetoden for å skape utvikling. Lars Ueland Kobro, SESAM, Ingvil Hegna, DOGA, og Randi Bergem, Høgskolen i Volda vil fortelle mer om disse metodene. I tillegg vil Buskerud Fylkeskommune og Distriktssenteret delta med kunnskap og praktiske eksempler.
Østfoldkonferansen, 17. januar, Sarpsborg.
Vekst og muligheter er tema på konferansen. De stiller som spørsmål om hvordan Østfold kan skape vekst, hvilke fortrinn de har med sin beliggenhet og nærhet til Europa, deres kompetanse og tradisjon og hvordan regjeringens strategi kan bidra til næringsutvikling i Østfold. Konferansen arrangeres av Østfold fylkeskommune.
Nord i Sør, 8. januar, Oslo.
Nord i Sør er møteplassen for nordnorsk næringsliv, organisasjoner og politikere – der Nord-Norges framtid blir debattert. NHO, Norsk olje og gass og Sjømat Norge står bak arrangementet.
Årskonferanse, 29.-30. januar, Vasa/Finland.
Konferansens tema er næringslivets deltagelse, resultatformidling og veien videre mot neste programperiode. Konferansen retter seg særlig mot deltagere i pågående prosjekter, samt nye aktører som ønsker å bygge nettverk med potensielle samarbeidspartnere og tilegne seg kunnskap om programmets rammer gjennom kommende utlysningsrunder. Interreg Botnia-Atlantica er arrangør.
Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:
- Regional- og distriktspolitikk på regjeringen.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Merkurprogrammet
- Interreg.no
- Innovasjon Norge
- Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
- Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
- KMD på Facebook
- KMD på Twitter
- KMD på Instagram
- KMD på LinkedIn
- KMD på Flickr
- Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk
- Andre nyhetsbrev fra KMD
Om Regionalnytt
Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling. Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Anne Karin Hamre. Redaktør: Beate Solem.