Nyhetsbrev nr.1/2015 fra stedsutvikling.no

Dato: 01.12.2015 | Kommunal- og distriktsdepartementet

Statens vegvesen vil bidra til bedre bylogistikk
Storbyene gav innspill om bypolitikk til kommunal- og moderniseringsministeren
Ti råd for den klimavennlige bygdebyen
Vet vi nok om byer i Norge?
Hva svarte departementene på NALs etterlysing av en helhetlig arkitekturpolitikk?
Fylkeskommunene og staten møttes til nettverkssamling om by- og tettstedsutvikling i Norheimsund
Nær to av tre voksne oppfyller ikke minimumsanbefalingene til fysisk aktivitet
Skal skape mer levedyktige sentra i Oppland
Lokalsamfunnsutvikling som virker – danskene lærer av Norge og Sverige
Hva betyr gateparkering for handelen?
Bedre tilgjengelighet på jernbanestasjonene
Resultater og erfaringer fra Bolystprogrammet
Byutviklingskonferansen om bymessighet
Sentrumskonferansen

Statens vegvesen vil bidra til bedre bylogistikk

Statens vegvesen har besluttet å etablere et FoU-program om bylogistikk, med en ramme på 30 mill kroner over seks år. Det blir en forsiktig oppstart fra 2016.

Programmets mål er å bidra til kunnskapsbygging om tilrettelegging for effektiv og miljøvennlig varetransport i byer. Programmet skal bidra til å utvikle datagrunnlag, metodikk for bylogistikkplaner, samt å utvikle og evaluere pilotforsøk. Bykommuner vil bli invitert til referansegruppe for programmet og til samarbeid om prosjekter.

Nærmere informasjon om satsningen vil bli offentliggjort på Statens vegvesens hjemmesider på nyåret.

Kontaktperson: Toril Presttun

Storbyene gav innspill om bypolitikk til kommunal- og moderniseringsministeren

Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø deltok på dialogmøte med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Litteraturhuset mandag 16. november. Hensikten var å gi innspill til regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter, som etter planen skal legges frem til behandling i 2017.

I forbindelse med dialogmøtet ble det arrangert bykonferanse.

Foredrag fra bykonferansen og film fra dialogmøtet på Litteraturhuset i Oslo 16. november

Dialogmøtet på Litteraturhuset
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ledet dialogmøtet Foto: Jan Hausken, KMD

Ti råd for den klimavennlige bygdebyen

Ti utvalgte småkommuner har siden 2012 deltatt i det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens bygder i regi av Norske arkitekters landsforbund, ZERO og TreFokus. Et av målene med programmet har vært å endre praksis for hvordan norske småkommuner driver by- og stedsutvikling. På årets Zerokonferanse overrakte ordførerne fra Framtidens bygder sine råd og erfaringer til stortingspolitikerne.

De nye klimavennlige bygdebyene har flere fellestrekk. Politikerne har klare visjoner, og arbeidet med stedsutvikling skjer i aktivt samspill mellom kommune, næringsliv og innbyggere. Det satses tungt på utviklingen i sentrum, og det er også her befolkningsveksten skjer. Når flere folk bor tett på både skole, jobb og det de trenger i hverdagen, får også bilen en mindre sentral rolle. Brekstad, Fosnavåg og Iveland er tre av de gode eksemplene på de klimavennlige bygdebyene som nå vokser frem.

Ti råd for den klimavennlige bygdebyen (Norske Arkitekters Landsforbund (NAL))

Vet vi nok om byer i Norge?

For at samfunnet bedre kan møte fremtidens behov skal NIBR gjøre opp status for norsk byforskning på vegne av Forskningsrådet. Kartleggingen skal gjennomføres i forkant av rådets planlagte bykonferanse i 2016. Prosjektet vil trekke på en bred forståelse av bærekraftig utvikling, som i tillegg til klima og miljø inkluderer sosiale, kulturelle, økonomiske og institusjonelle aspekter.

Forskningsrådet vil bruke kartleggingen til å rede grunnen for å intensivere og styre forskning på utvikling av byer og tettsteder i årene som kommer. Fremtidsrettet byplanlegging må sikre at fremtidens byer er kompakte og energi- og transporteffektive. Forskningsrådet planlegger å utlyse midler til byrelatert forskning i 2016.

Kartlegging av norsk byforskning (NIBR)

Hva svarte departementene på NALs etterlysing av en helhetlig arkitekturpolitikk?

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) har fått svar fra departementene på sitt brev der de etterlyser en helhetlig arkitekturpolitikk. Brevet som ble sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet før sommeren. Ifølge svarene fra departementene gjøres det alt fra mindre enkelttiltak, til hvordan plan- og bygningsloven bidrar til kvalitet i det bygde miljø.

Les om brevet fra NAL og hva departementene svarte på arkitektur.no

Fylkeskommunene og staten møttes til nettverkssamling om by- og tettstedsutvikling i Norheimsund 28.-29. oktober

Årets nettverkssamling for fylkeskommunene og de statlige deltakerne i Forum for stedsutvikling, fant sted i Norheimsund - vinneren av Statens pris for attraktiv stad i 2013. Hva kommunen har gjort for å vinne prisen, var ett av temaene på samlingen.

Det stod også mange andre spennende ting på programmet, som blant annet; fortetting og byspredning, bystruktur og byrom som premiss for sentrumsutvikling, tverrfaglig stedsutvikling i et folkehelseperspektiv og riktig bruk av regionale utviklingsmidler. Det var også satt av tid til byvandring og et åpent folkemøte om temaet "Er norske
tettsteder attraktive?".

Program og innlegg fra nettverkssamling om by- og tettstedsutvikling i Norheimsund 28.-29. oktober (stedsutvikling.no)

Nær to av tre voksne oppfyller ikke anbefalingene til fysisk aktivitet

Helsedirektoratets rapport "Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge 2014-2015", oppsummerer resultatene fra en ny, nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet hos voksne og eldre. Undersøkelsen inneholder unike norske data basert på at rundt 5 000 voksne og eldre er registrert med aktivitetsmåler og spørreskjema. Både nye deltakere og deltakere fra forrige undersøkelse i 2008 og 2009, har vært med.

Resultatene viser en svak positiv trend i total aktivitet og andelen som oppfyller gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, sammenlignet med forrige undersøkelse. Men fortsatt er det nær to av tre som ikke oppfyller anbefalingene. Undersøkelsen viser også at flere kvinner enn menn oppfyller minimumsanbefalingene. Det er sosiale forskjeller i aktivitetsnivå og det totale aktivitetsnivået i befolkningen er lavt. Drøyt 60 % av dagen brukes i ro. I rapporten finnes mye interessant informasjon om aktivitetsnivået til voksne og eldre.

Knytter joggesko

Skal skape mer levedyktige sentra i Oppland

Oppland fylkeskommune har lagt sin regionale plan for attraktive byer og tettsteder ut til offentlig ettersyn. Planen skal erstatte gjeldende fylkesdelplan fra 2004 for lokalisering av varehandel. Bakgrunnen for revisjonen er viktige endringer i samfunnet, blant annet utviklingen innenfor handelsnæringen og endrede trender i bosetting og handelsmønstre.

Underveis i arbeidet med planen, har styringsgruppen utvidet mandatet til også å vektlegge attraktivitet, boligbygging og kompakte sentre. Hensikten er å gjøre planen enda viktigere og mer relevant for kommunene og regionale myndigheter. Fylkeskommunne og kommunene har en felles ambisjon om å utvikle attraktive byer og tettsteder for å tiltrekke seg folk som vil besøke og bosette seg i Oppland. Dersom kommunene er bostedattraktive nok, kommer også arbeidsplassene. Planen skal sluttbehandles i Fylkestinget på nyåret.

Lokalsamfunnsutvikling som virker – danskene lærer av Norge og Sverige

Den danske Tænketanken Urban har gått gjennom den nordiske forskningen om lokalsamfunnsutvikling som virker, snakket med forskerne bak, og samlet den kunnskapen som er relevant for danske kommuner i tre kortfilmer og en minirapport. Hensikten er å lære av de norske og svenske erfaringene. I følge danskene, har Norge og Sverige arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn i distriktene over en mye lengre periode enn Danmark har. Gjennom pilotprosjekter og systematisk innsats, har man funnet ut hvilke tiltak og strategier som virker - og hvilke som ikke gjør det.

I en av filmene oppsøker filmteamet de tre distriktskommunene Sogndal, Sykkylven,og Ulstein, som alle opplever tilflytting og positiv utvikling etter flere år med målrettet og strategisk arbeid.

Hva betyr gateparkering for handelen?

I byen er det kamp om arealene, og i byens trange gater opptar gateparkeringsplasser mye areal. Er derfor tilrettelegging for gateparkering riktig bruk av verdifulle arealer? Og vil fjerning av gateparkering ha negativ virkning på handelen? Dette er blant spørsmålene som tas opp i rapporten "Hva betyr gateparkering for handelen? Oppsummering av norske og internasjonale studier" fra Statens vegvesen.

Rapporten gir et overblikk over forskningen på sammenhengen mellom gateparkering og handel i sentrumsområdene. Mangel på litteratur om emnet gjør det vanskelig å gi en generell vurdering av den direkte sammenhengen mellom gateparkering og handel, men en presentasjon av casestudier fra Oslo kan belyse forholdet mellom butikkenes økonomiske grunnlag og behovet for parkeringsplasser i en norsk kontekst.

Butikkeiere antar ofte at bilistene er de beste kundene, at kundene stort sett ankommer med bil og at tilgangen på parkeringsplasser påvirker kundenes valg av handlested. Denne rapporten viser et mer nyansert bilde av betydningen gateparkering har for omsetning i bysentrum. Når bilister blir regnet som de beste kundene, er det gjerne fordi de legger igjen større beløp per handletur. Samtidig viser en rekke undersøkelser at bilistene kommer sjeldnere tilbake. Syklister og fotgjengere handler for mindre per tur, men handler til gjengjeld oftere enn bilistene. Bilistene legger dermed igjen mindre penger i butikkene per uke eller år, sammenlignet med gående, syklende og kollektivreisende.

Hva betyr gateparkering for handelen? Oppsummering av norske og internasjonale studier (vegvesen.no)

Varelevering Foto: Toril Presttun, Statens vegvesen

Bedre tilgjengelighet på jernbanestasjonene

De siste årene har Jernbaneverket jobbet intensivt for bedre tilgjengelighet på stasjonene. I 2012 utførte Jernbaneverket en kartlegging av tilgjengelighet på alle stasjonene. 97 stasjoner fikk status tilgjengelig, to fikk status universelt utformet. Til nå har åtte nye stasjoner blitt universelt utformet i 2015. I tillegg er flere stasjoner i prosjekteringsfasen og vil fremstå som universelt utformet når de gjenåpnes.

Et rekordår for tilgjengelighet på stasjonene (universell-utforming.miljo.no)

Resultater og erfaringer fra Bolystprogrammet

Nå foreligger rapporten som sammenstiller og vurderer resultater og erfaringer fra Bolystprogrammet. Programmet har vært rettet mot økt stedstilhørighet gjennom prosjektbasert, lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret har kartlagt bolystprosjekter for å finne ut hvilke aktiviteter som er gjennomført, hvilke produkter og tjenester som er utviklet og hva dette har betydd for brukerne.

Rapporten gir nyttige tips og råd til kommuner som ønsker at nye innbyggere blir boende over tid og ikke flytter videre til andre kommuner. Fylkeskommuner får nyttig kunnskap om stedstilhørighet, som kan være grunnlag for prioritering av fylkeskommunal innsats rettet mot tilflytting.

Bolyst – innsats for økt stedstilhørighet gjennom prosjektbasert lokal samfunnsutvikling (Distriktssenteret)

Byutviklingskonferansen om bymessighet - se presentasjonene

«Bymessighet» er et begrep som blir brukt til å karakterisere byenes særpreg. Men hva innebærer det egentlig? Dette var ett av spørsmålene som ble tatt opp på Byutviklingskonferansen 2015 på DogA den 5. november, der blant annet politikere, planmyndigheter og næringsliv ble utfordret til debatt. Den årlige byutviklingskonferansen arrangeres i samarbeid mellom Byutviklingskomiteen (BUK) i Oslo kommune og Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB).

Presentasjoner fra Byutviklingskonferansen 2015 (DogA)

Sentrumskonferansen

Mellom bevaring og innovasjon var tema for sentrumskonferansen 2015 i Stavanger 13.-14. oktober. Arrangør var Norsk sentrumsutvikling. Statssekretær Per-Willy Trudvang Amundsen holdt tale.

______________________________________________________________

Lenker til andre nettsider

___________________________________________________________________________________________________________

Om nyhetsbrev om stedsutvikling

Utgis av forum for stedsutvikling v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Planavdelingen.

Redaksjon: Kristin Omholt-Jensen og Jan Hausken

E-post: stedsutvikling@kmd.dep.no