I følge Husbanken er «helhetlig boligplanlegging» nøkkelen til gode boliger, gode bomiljøer og god byutvikling. Men hvordan er boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn ivaretatt i planlegging av nye boliger og boområder i norske kommuner? Nå har NIBR, på oppdrag for Husbanken, gjennomgått og analysert plandokumenter i ni kommuner. Prosjektet ser på begrepet helhetlig boligplanlegging og drøfter hvilke elementer som bør inngå i et slikt begrep. Prosjektet ser også på hvordan boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn er ivaretatt.

Hva er helhetlig boligplanlegging? (By- og regionforskningsinstituttet NIBR/HIOA)

Folketråkk for bedre by- og stedsutvikling

Prosjektet «Folketråkk» har som mål å utvikle et attraktivt, meningsfullt og brukervennlig verktøy, som stimulerer til økt medvirkning i by- og stedsutvikling. Alle lag av befolkningen skal med, uansett alder, funksjonsevne eller kulturell bakgrunn. Verktøyet blir digitalt og kombineres med andre modeller og metoder for å dekke forskjellige behov og interessegrupper. Det er Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) som står bak prosjektet. En referansegruppe på 20–25 personer fra kommune, stat, interesseorganisasjoner, utdanning og forskningsmiljø skal bidra i prosjektet.

Folketråkk er neste steg på veien fra Barnetråkk – et verktøy DOGA har utviklet for å inkludere barn og unge i by- og stedsutvikling. Med Barnetråkk kan barn og unge registrere sine opplevelser av egne nærmiljøer på en måte som gjør at kommuneplanleggerne kan benytte kunnskapen i sitt utviklingsarbeid. På samme måte skal Folketråkk bli et verktøy der innbyggere i alle aldre kan bidra inn i kommuneplanleggingen på en ny måte.

Prosjektet Folketråkk (Norsk design- og arkitektursenter)

Kontaktperson i DOGA: Ingvil Aarholt Hegna, telefon 98839775

Folk i gate
Folketråkk skal registrere bevegelsesmønster i nærmiljøer til bruk i kommunens utviklingsarbeid. Foto: Jan Hausken, KMD.

Ungdomstråkk for bedre by- og stedsutvikling

«Ungdomstråkk» er en studie av ungdommer og unge voksnes bruk av uterom, parker og plasser. Prosjektet utføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen og Oslo og Akershus, på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oppdraget går ut på å utrede hvordan ungdom og unge voksne bruker uterom, parker og plasser. Formålet er å få mer informasjon om hvordan målgruppen bruker uteområder generelt, og på Tøyen spesielt. Prosjektet søker også å avdekke hva som kan stimulere til økt bruk av uteområder og hvilke virkemidler som er godt egnet til dette.

Prosjektet omfatter også en vurdering av hvilke metoder som egner seg til kartlegging av ungdom og unge voksne, blant annet «Barnetråkkmetodikken». Metodikken er utviklet av Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) for kartlegging av barns bruk av sitt nærmiljø, basert på et digitalt verktøy.

Rapport fra forprosjektet om ungdomstråkk (regjeringen.no)

Hvem fortjener kulturminneprisen i 2016?

Kjenner du noen som gjør en stor innsats for kulturminner? Nå kan du foreslå dem som kandidater til Riksantikvarens kulturminnepris 2016.
Prisen deles ut til personer, organisasjoner eller miljøer som har gjort en særlig innsats for:

bevaring og/eller restaurering av kulturminner
formidling av kulturminner, nasjonalt eller regionalt
bruk/gjenbruk og vedlikehold av kulturminner

Prisen består av et kunstverk, diplom og 25 000 kroner.

Nominasjonsfristen er 30. juni 2016.

Mer informasjon og nominasjonsskjema (riksantikvaren.no)

40 millioner til statlig sikring av friluftslivsområder

Miljødirektoratet har nær 40 millioner kroner til rådighet for å sikre og tilrettelegge friluftslivsområder for allmennheten i 2016. Sentrale og lokale myndigheter går sammen om å skaffe råderett over nøkkelområder og tilrettelegge for friluftsliv, slik at flest mulig får tilgang til naturopplevelser. Nærmiljøområder og turveier som er lette å nå for mange, er prioritert.

Miljødirektoratet har i år mottatt 42 søknader om støtte, men ønsker seg flere. Fortsatt er det 120 kommuner som ikke har statlig sikrede områder. Brosjyren «Friluftsliv for alltid» - om sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder skal inspirere og opplyse flere kommuner om de unike mulighetene som finnes i sikringsordningen.

40 millioner til statlig sikring av friluftslivsområder (miljødirektoratet.no)

Friluftsområde badeplass Regjeringen vil satse på friluftsliv i nærmiljøet og barn og unge er prioriterte målgrupper. Foto: Jan Hausken, KMD.

Ny Stortingsmelding om friluftsliv vedtatt før påske

Regjeringen vil bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Det er bakgrunnen for den nye stortingsmeldingen Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet (Meld. St.18, 2015–2016).

Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper.

Kjører mindre når hverdagens reisemål ligger nær boligen

I Oslo, Bergen og Trondheim er andelen som kjører bil til arbeid betydelig lavere i områder med dagligvarebutikk, barnehage og arbeidsplasser i nærheten av boligen enn den er i områder som mangler dette. I omegnskommunene derimot, finner en ikke disse sammenhengene.

Det viser en ny rapport fra TØI der forskere har vurdert ulike områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser i de tre største byområdene. Reduksjon i bilbruk på arbeidsreiser i storbyene skjer lettere dersom bostedsområdene har ressurser og tilbud knyttet til hverdagslivet som kan nås til fots eller på sykkel.

Kjører mindre når hverdagens reisemål ligger nær boligen (toi.no)

Syklist Reduksjon i bilbruk på arbeidsreiser i storbyene skjer lettere dersom bostedsområdene har ressurser og tilbud knyttet til hverdagslivet som kan nås til fots eller på sykkel. Foto: Jan Hausken, KMD.

Riksantikvaren utarbeider bystrategi for kulturminneforvaltningen

5. april ble et utkast til bystrategi for kulturminneforvaltningen presentert og diskutert under et seminar i regi av Riksantikvaren. Klima- og miljøministeren innledet seminaret og statssekretæren i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom med sine kommentarer. Lokalpolitikere fra de største byene og et bredt spekter av ulike aktører og fagfolk drøftet deretter forslaget. I det videre arbeidet med strategien vil Riksantikvaren også trekke inn mellomstore og mindre byer. Blant annet vil strategien bli diskutert i byantikvarnettverket og i nettverk for kulturminneforvaltningsledere (fylkeskommunene) i løpet av forsommeren.

Forslag til strategi skal leveres Klima- og miljødepartementet 1. september i år.

Kontaktperson hos Riksantikvaren: Ingun.Bruskeland.Amundsen@ra.no

4 millioner til å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk lokalt

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil i løpet av april lyse ut 4 millioner i tilskudd med formål å styrke den lokale kompetansen innen planlegging og universell utforming.Det skal skje gjennom å utvikle kompetanse, verktøy og eksempler på god praksis, både hva gjelder kvalitet og effektivitet. Ordningen retter seg mot søkere i privat og frivillig sektor. Tiltaket kan gjerne skje i samarbeid med en offentlig aktør.En nærmere omtale av ordningen vil bli lagt ut på KMDs hjemmesider med det første.

Årets søknadsfrist er 1. juni.

Kontaktperson: Espen Koksvik, KMD – Planavdelingen.

Pilotprosjekter for klimavennlige bygg og områder på engelsk

Rapporten om pilotprosjekter for klimavennlige bygg og områder er nå kommet i engelsk versjon. Rapporten viser pilotprosjekter fra de 13 byene som var med i Framtidens byer (2008-2014).

Rapport buildings of the future Rapporten "Buildings of the future" viser pilotprosjekter for klimavennlige bygg og områder.

Boligprosjekters betydning for byliv

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har engasjert Samfunnsøkonomisk Analyse og Dark arkitekter til å gjennomføre studier av seks boligprosjekter i sentrale byområder. Hensikten er å undersøke hvilke kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjektene som er viktige for å generere byliv.

Les om prosjektene og konklusjonene fra studiene i rapporten Boligprosjekters betydning for byliv (Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 27-2016)

Levende lokaler – nytt pilotprosjekt for å skape byliv

I april lanserer Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) det nasjonale prosjektet «Levende lokaler - Nye tanker i tomme bygg". Hensikten er å fylle tomme lokaler i norske kommuner med aktivitet slik at fremtidens nabolag, steder og sentrum fylles med liv.

Mer konkret skal prosjektet skape verktøy og metoder for hvordan norske kommuner kan aktivere tomme lokaler. Arendal, Lærdal og Tromsø er utpekt som pilotkommuner etter en søknadsprosess med 25 søkere. Kommunene skal jobbe strategisk med å aktivere tomme lokaler i et avgrenset område fra april 2016 til april 2018. DOGA vil bistå pilotkommunene med rådgivning og kompetanseheving underveis og koble dem sammen slik at de kan dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring.

En referansegruppe bestående av rådgivere, organisasjoner, følgeforskere, KORO, Frivillighet Norge, Norsk Sentrumsutvikling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet m.fl. skal bistå prosjektet med faglige råd og innspill.

Les mer om prosjektet levende lokaler på DOGAs hjemmeside
Nettverk der andre kommuner kan søke om å bli med (doga.no)
En kunnskapsrapport for prosjektet lanseres 20. april kl. 10.30-11.30 på DOGA. Lanseringen er åpen for alle, men krever påmelding. Mer info om lanseringen.

Ledig butikklokale
Tomme butikklokaler i sentrum er en stor utfordring i mange byer og steder. Foto: Kristin Omholt-Jensen, KMD.

100 millioner til klimatiltak i kommunene

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner i 2016 til en tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til tildelingskriterier for ordningen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Det tas sikte på at det blir to utlysninger av midler i året. Lanseringen av ordningen og åpning for søknader vil annonseres om kort tid.

TØI-rapport om bilfrie bysentre i Europa

Rapporten beskriver bilfrie sentrum i 15 europeiske byer og gir en vurdering av hvilke tre byer som har størst kompetanseoverføringsverdi for Oslo. Utvalget av byer er basert på et sett med forhåndsdefinerte kriterier av hvilke byer som er mest relevante for hovedstaden. Totalt ble 32 europeiske byer vurdert for beskrivelse i rapporten. Rapporten deler byene i tre grupper: større byer, mellomstore byer og byer med planer om bilfritt sentrum. Selv om rapporten er utarbeidet spesifikt for Oslo på oppdrag fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten i kommunen, inneholder rapporten mye interessant stoff også for andre som er interessert i temaet.

Rapport: «Europeiske byer med bilfrie sentrum» (TØI, 1476/2016) (pdf)

Telemark satser på sentrumsnære turveier

Fylkesmannen i Telemark har nylig ferdigstilt en rapport om fylkets turveiprosjekt. Her kan det være tips å hente for andre som vil i gang med liknende tiltak. Siden 2012 har alle kommunene i Telemark samarbeidet om å utvikle gode, tilgjengelige og sentrumsnære turveier.

Prosjektet ble ledet av fylkesmannen, fylkeskommunen og vegvesenet i fellesskap. Selve prosjektet er nå avsluttet, men innsatsen for å tilrettelegge gode turveier der folk flest ferdes til daglig, vil fortsette.

Sentrumsnære turveier fremmer både folkehelse og miljø. Samtidig åpner de for gode opplevelser av nærnatur og kulturminner, samt fremmer likestilling gjennom å gjøre det mulig for alle å være fysisk aktive i eget nærmiljø.

Rapport om sentrumsnære turvegar (bufdir.no/FMTK)

Bilen, boligen og biffen 2.0 – FutureBuiltkonferanse 8.juni

Nå er programmet klart for FutureBuilt2016, en konferanse for klimavennlig arkitektur og byutvikling. Hovedspørsmålet som reises i år er om vi kan reise, bo og spise oss ut av klimakrisen? På FutureBuilt2016 presenteres fremtiden: Den bilfrie byen, den selvbygde byen og den spiselige byen. Konferansen går av stabelen onsdag 8. juni i Det Norske Teatret i Oslo. Program og påmelding.

Transportetatenes grunnlag for NTP 2018-2029

Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen la frem grunnlaget for planfasen 29. februar 2016. Arbeidet er gjort ut fra retningslinjer gitt av Samferdselsdepartementet. Grunnlaget bygger på analyse- og strategifasen av Nasjonal transportplan 2018-2027. Det overordnede målet for transportpolitikken er å utvikle "et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet". Dokumentet sendes på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som ønsker det, med frist 1. juli 2016. Regjeringen planlegger å legge frem stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan våren 2017.

Se transportetatenes innspill til NTP i grunnlagsdokumentet Nasjonal transportplan 2018-2029 (pdf)

_________________________________________________________________

Lenker til andre nettsider

_________________________________________________________________

Om nyhetsbrev om stedsutvikling

Utgis av Forum for stedsutvikling v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Planavdelingen.

Redaksjon: Kristin Omholt-Jensen og Jan Hausken

E-post: stedsutvikling@kmd.dep.no