Vedlegg III - Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Vedlegg III

Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Innledning

For å nå målsettingen om sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret er det viktig å se de ulike tiltakene under den brede distriktspolitikken i sammenheng. En helhetlig og samordnet innsats i distriktspolitikken står sentralt i regjeringens opplegg for å skape en positiv utvikling i distriktene. For en sterkere synliggjøring av Regjeringens satsing på dette området vil denne rapporteringen fra departementene omfatte hele det distriktspolitiske virkeområdet, ikke bare Nord-Norge.

Hensikten med rapporteringen under er først og fremst å fremheve tiltak/ordninger som bidrar til en ekstrainnsats for distriktene. Hovedtyngden av overføringene til distriktene kanaliseres gjennom sektorpolitikken. Flere departementer har ordninger som spesielt er av betydning for distriktene. Som eksempel kan nevnes at Landbruksdepartementet har hovedansvaret for ordninger som berører landbruket generelt (produksjonstilskudd, driftstilskudd, arealtilskudd m m) og Fiskeridepartementet som har tilsvarende ordninger knyttet til fiskerinæringen. Slike ordninger vil i denne sammenheng ikke karakteriseres som en ekstrainnsats for distriktene. Videre omtales ikke distriktspolitiske ordninger som faller inn under Kommunal- og regionaldepartementets programområde 13.50 Regional- og distriktspolitikk.

Skatter og avgifter

Finnmark og Nord-Troms:

• 0 pst arbeidsgiveravgift. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 1,3 mrd kr i 1999 (inntektstapet blir beregnet mot gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift).
• 0 pst el-avgift på forbruk. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 100 mill kr (generelt fritak for industrien som gjelder hele Norge er ikke medregnet).
• 0 pst investeringsavgift for bygg og anlegg. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 10-20 mill kr i 1999.
• Særskilt fradrag i vanlig inntekt med kr 15 000 i skatteklasse 1 og kr 30 000 i skatteklasse 2. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 240 mill kr i 1999.
• 3,5 prosentenheter lavere fellesskatt for forskuddspliktige skattyterer. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 240 mill kr i 1999.
• Fritak for 2. trinn i toppskatten. Inntektstap for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 40 mill kr i 1999.
• Tillegg i barnetrygda på kr 3 792 pr barn pr år. Kostnaden for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 80 mill kr i 1999.
• 0 pst flyseteavgift ved flygninger. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre omlag 1,2 mill kr i 1999.
• 0 pst konjunkturavgift på nye bygg og anlegg. Inntektstapet for staten av ordningen er vanskelig å beregne.

Distriktene ellers:

• 5,1 pst arbeidsgiveravgift. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 3,2 mrd kr i 1999. (Inntektstapet blir beregnet mot gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift.) Ordningen gjelder resten av virkeområdet.
• 0-sats for merverdiavgift for forbruket til husholdet av elektrisk kraft. Inntektstapet for staten av ordningen vil utgjøre anslagsvis 500 mill kr i 1999. Ordningen gjelder i Nord-Norge.

Fiskeri

Fiskeridepartementet gir i de overordnede fiskeripolitiske retningslinjene til Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND).

Søknader vedrørende fiskeri- og havbruksnæringen, på steder som er særlig fiskeriavhengige, skal gis prioritet innenfor rammen av de distriktsrettede virkemidlene.

Det blir lagt vekt på å utvikle eksisterende miljøer og områder som har et framtidig utviklingspotensiale, og å sikre en balansert regional utvikling av næringen. Det sistnevnte må spesielt ses i sammenheng med behovet for fornying av flåten i Nord-Norge.

For å sikre en regional fordeling i anvendelsen av de økonomiske virkemidlene for flåtefornyelse har det fra Fiskeridepartementets side vært gitt spesifikke føringer om at over halvparten av disse midlene skal tilfalle de tre nordligste fylkene, samt øvrige områder som faller innenfor de 2 høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor de ulike deler av havfiskeflåten skal SND i låne- og tilskuddssammenheng prioritere utskifting av gamle fartøy og prosjekter som sikrer råstofftilgangen til industrien i distriktspolitisk prioriterte områder.

Fiskeridepartementet har ut over de fiskeripolitiske virkemidlene under SND ingen tilskuddsordninger som per definisjon rettes fullt ut mot distriktene, herunder Nord-Norge. Likevel vil store deler av de årlige bevilgningene under departementets øvrige tilskuddsordninger tilfalle distriktene fordi norsk fiskerinæring i vesentlig grad er lokalisert der. Blant de budsjettmessig største ordningene er tilskudd til fiskerihavner og tilskudd til gjennomføring av fiskeriavtalen. Bevilgningen under Fiskeridepartementets post for kvinnerettede- og kompetansehevende tiltak går også i stor grad til tiltak og prosjekter i distriktene.

Landbruk

Over jordbruksavtalen 1998-99 blir det utbetalt 12,2 mrd kr til norsk landbruk. Store deler av budsjettoverføringene går til typiske distriktsproduksjoner, som melk- og sauekjøttproduksjon. I tabellen nedenfor er det satt opp en oversikt over virkemidler over jordbruksavtalen der en har differensiering etter distrikt. Tabellen viser at 7,2 mrd kr av 12,2 mrd kr går til distriktspolitisk differensiering.

Tabell 1: Virkemidler over jordbruksavtalen med differensiering etter distrikt.

Ordning	mill kr
Areal- og kulturlandskapstilskudd	3 384
Driftstilskudd, melk	1 422
Distriktstilskudd, melk	450
Distriktstilskudd, kjøtt	510
Distrikts- og kvalitetstilskott på frukt, bær og grønnsaker	50
Produksjonstilskudd husdyr med distriktsdifferensiering	750
Bygdeutviklingsmidler	652
Sum	7218

I tillegg til ordningene med distriktspolitisk differensiering, kommer generelle tilskuddsordninger som i stor utstrekning går til melkeproduksjon og kjøttproduksjon på sau og storfe. Dette er produksjoner som hovedsakelig er lokalisert i distriktene.

• For distriktstilskudd på melk er landet delt inn i 11 soner. Høyeste sats for distriktstilskottet har en i Finnmark med 1,57 kr pr liter melk.
• For distriktstilskudd på kjøtt er landet delt inn i 5 soner. Høyeste sats for distriktstilskudd på storfekjøtt har en i Finmark og Nord-Troms med 11,10 kr pr kg. For sauekjøtt er høyeste sats 13,00 kr pr kg.
• For areal- og kulturlandskapstilskuddet er landet delt inn i 7 soner. Sonen for laveste sats ligger i det sentrale Østlandsområdet, mens sonen for høyeste sats ligger i Nord-Troms og Finnmark. For de minste brukene med inntil 100 dekar jordbruksareal er forskjellen mellom høyeste og laveste sats 240 kr pr dekar. Differensieringen er noe mindre for større bruk.

Diagrammet nedenfor illustrerer den samlede regionale differensieringen av budsjettstøtten som blir utbetalt til melkebruk og til bruk med sauer. Eksempelet er vist for gårdsbruk med produksjonsomfang på 15 melkekyr og 100 vinterforede sauer. Det er regnet med satser som gjelder for avtaleåret 1998-99.

Figur 1: Støtte pr bruk for bruk med 100 vinterfora sauer eller 15 årskyr i ulike områder.

Regjeringen har som mål å styrke rekrutteringen til landbruket, spesielt i distriktene. Ved jordbruksoppgjøret i vår ble det derfor innført ekstra produksjonstilskudd for gårdbrukere under 35 år. Satsene er kr 4 000 for kvinner og kr 3 000 for menn. Blant annet for å fremme tidligere generasjonsskifte, blir det fra 1. januar 1999 innført en ordning med tidligpensjonering av bønder. Det er også innført et eget tilskudd for samdrifter som også skal være med å legge til rette for at yngre gårdbruker vil gå inn i næringen.

Videre er 40 mill kr av rammen i 1999 for bygdutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk, øremerket til etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Maksimalsatsene er kr 180 000 for kvinner og kr 120 000 for menn. Inntil 10 pst av de fylkesvise BU-midlene til utviklingstiltak bør kunne benyttes til lokale samfunnstiltak for eller med ungdom. Det skal legges vekt på samfinansiering med midler fra andre kilder, slik som kommunen, fylkeskommunen eller SNDs regionkontor.

Ordningen med bygdeutviklingsmidler er også et landbrukspolitisk virkemiddel der distriktsprofilen blir tillagt sterk vekt både ved fordelingen av midlene til ulike fylker og i den fylkesvise forvaltningen. Om lag 2/3 av midlene går til tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Maksimalsatsen for tilskudd er kr 150 000 i Sør-Norge og kr 180 000 i Nord-Norge og Namdalen. Maksimalsatsen for investeringslån (rentefritt) blir fra 1999 hevet kr 500 000 i Sør-Norge og kr 530 000 i Nord-Norge og Namdalen. Rammen for bygdeutviklingsmidler er for 1999 fastsatt til 652 mill kr.

Til reindriftsavtalen som i all hovedsak retter seg mot Nord-Norge, er det for inneværende avtaleperiode en bevilgning på 75 mill kr på statsbudsjettet for 1999.

Andre næringsrettede virkemidler

Pristilskudd

Pristilskuddsordningene under Administrasjons- og arbeidsdepartementets kap 1560 består av frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Hovedmålsettingen med tilskuddsordningene er å bidra til utjevning av prisforskjeller mellom ulike områder for de aktuelle varer. Tilskuddsordningene til bensin og autodiesel utbetales til oljeselskapene slik at disse ved salg til bensinforhandlere maksimalt krever et frakttillegg på 7 øre pr liter inklusive mva. Særtilskuddene til Nord-Norge består i frakttilskudd for fyringsolje nr 1 og nr 2 samt parafin på samme vilkår som den generelle ordningen for bensin og autodiesel. Videre ytes tilskudd til fatlevering av bensin og fyringsprodukter på visse vilkår med 18 øre pr liter. For visse sorter frukt gis pristilskudd. Tilskuddene til frukt er høyest i den nordligste sonen og utgjør 125 øre pr kg i sone I, 95 øre i sone II, 65 øre i sone III og 35 øre i sone VI. I Nord-Troms og Finnmark ytes også pristilskudd til melk med 20 øre per liter. Konkurransetilsynet står for forvaltningen av ordningene og har gitt forskrifter om gjennomføringen.

Avskrivningssats på forretningsbygg

Med hjemmel i skattelovens § 44 A-5 siste ledd ble det 15. mai 1992 gitt forskrift om høyere avskrivningssats på forretningsbygg i distriktene, det vil si det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene som forvaltes av SND og fylkeskommunene.

Omorganisering i Forsvaret

Avhending av bygg og anlegg kan spille en viktig rolle i arbeidet med alternativ næringsutvikling i kommunene og lokalsamfunn som berøres av omstillingen i Forsvaret. Ved nedleggelse eller flytting av avdelinger vil Forsvarsdepartementet (FD) vurdere muligheten for vederlagsfri overdragelse, eller overdragelse til redusert pris, av enkeltstående bygninger eller hele etablissementer for bruk til ny næringsvirksomhet. I perioden 1997-98 har det vært foretatt verderlagsfri overdragelse (anslått verdi i parentes) til Alta kommune (1,7 mill kr), Andøy kommune (1,5 mill kr), Bardu kommune (1,4 mill kr) og Karasjok kommune (3,25 mill kr).

Omstilling i Sør-Varanger

Stortinget vedtok i juni 1996 av Sydvaranger ASA skulle avvikle sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Stortinget sluttet seg samtidig til et opplegg med ytterligere tiltak for å utvikle næringsvirksomheten i Sør-Varanger. I St prp nr 65 for 1997-98 "Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998" er det redegjort nærmere for avviklingen av Sydvaranger ASA og omstillingen i Sør-Varanger. Det fremgår at avviklingen av statens engasjement i selskapet ville ta lengre tid enn tidligere forutsatt. Dette skyldes blant annet avtalen med Australian Bulk Minerals Ltd, og forretningsmessige og skattemessige forhold vedrørende salg av eierandeler. I proposisjonen blir det for øvrig presisert at beslutningen om at statens engasjement i Sydvaranger avvikles så raskt som mulig fortsatt står ved lag, og at Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at tidligere forutsetninger om disponering av en vesentlig del av fristilte midler fra Sydvaranger til omstillingsformål fortsatt skal være retningsgivende for det videre arbeid. Kirkenes Utvikling AS, som eies av SND, SIVA, Sør-Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune forestår det løpende omstillingsarbeidet i Sør-Varanger. Det er hittil stilt til disposisjon 44 mill kr av omstillingsbevilgningen til selskapet for å drive et aktivt næringsutviklingsarbeid.

Kværner Kimek

I mai 1997 ble tiltak for å sikre videre drift ved Kværner Kimek behandlet av forrige regjering. Det ble besluttet av Forsvaret skulle gis i oppdrag å tilføre verftet oppdrag for 10 mill kr årlig over 3 år. Kostnadene skulle dekkes i form av tilleggsbevilgninger til forsvarsbudsjettet. Vedlikeholdsoppdrag på hjelpefartøy KNM "Valkyrien" ble ferdigstilt i januar i år og kom på 30 mill kr, hvorav 11,3 mill kr er tilleggsarbeid utenom spesifikasjonene som i sin helhet dekkes av Sjøforsvaret. Det gjenstår således 11,3 mill kr for å oppfylle rammen for det statlige bidraget til verftet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Sogn- og Fjordane skal være pilotfylke for bruk av IT i næringsutvikling, utdanning, forvaltning og samfunnsinformasjon med sikte på erfaringsoverføring til andre regioner i landet.

Veiledningstjenesten

Gjennom den offentlige veiledningstjenesten tas de sikte på å fremme nyetableringer og bidra til kompetanseheving, vekst og nyskaping i små og mellomstore bedrifter. Veiledningstjenesten for Nord-Norge (VINN) er en privat stiftelse med sete i Narvik. Den har som formål å drive behovsorientert kunnskapsformidling og kompetanseheving innen teknisk og økonomisk/administrative fagområder. Stiftelsen har de tre nordligste fylkene som hovedvirkeområde. For 1999 foreslås det bevilget 27,5 mill kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til VIN, til kjøp av tjenester til målgruppen etablerere og små og mellomstore bedrifter, og til drift av Narviktelefonen. For 1999 foreslås det bevilget 107,3 mill kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Veiledningstjenesten.

Reise fra forhyringssted/mønstringssted

For sjømenn og førstereisende fra de tre nordligste fylkene eksisterer en spesiell ordning innenfor mobilitetsfremmende stønad. Reise fra forhyringssted/mønstringssted til rederisted, norsk havn eller utreisested i Norge, kan for disse dekkes etter regler som for vanlig reisehjelp. Ordningen administreres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Samisk utviklingsfond

Samisk utviklingsfond har som formål å fremme tiltak av kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. Virkeområdet er det samiske kjerneområdet, deler av kommuner i Finnmark, Troms og Nordland, og den samiske befolkningen i det sørsamiske området. Fondet ligger under kap 540, post 50 Sametinget. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i 1998 20,6 mill kr til Samisk utviklingsfond. Fra 1999 har Sametinget fått større budsjettmessig frihet ved at hele bevilgningen gis over én post. Sametinget disponerer bevilgningen til samiske formål etter egne vedtak, og har avgjørende innflytelse over størrelsen på bevilgningen til Samisk utviklingsfond.

Utdanning og forskning

Stortinget har vedtatt en ny virkemiddelordning for skoleverket i Nord-Norge som gjelder for perioden 1. august 1998 - 31. juli 2003. Tilskuddet til ordningen er for 1999 foreslått bevilget med omlag 36 mill kr over Kirke- undervisnings- og forskingsdepartementets kap 221, post 01 og 60.

Ordningen med tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, som gjelder i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning, har eksistert i flere år. For 1999 er det foreslått bevilget 5,8 mill kr over kap 221, post 64 til tiltaket. I den vedtatte opplæringsloven har elever i grunnskolen med kvensk/finsk bakgrunn fått rett til opplæring i finsk. Det vil fra 1999 bli gitt tilskudd til ekstra språkopplæring i finsk også i videregående skole.

For å dekke merutgiftene i grunnskolen på grunn av samisk-norsk tospråklighet og til å styrke det faglige miljøet i det samiske utdanningsområdet, er det foreslått bevilget 25,1 mill kr over kap 221, post 68. Dette beløpet omfatter 3 mill kr til opplæringstiltak i forbindelse med omstillingsprogrammet for reindriftsnæringen. Beløpet vil bli kanalisert via samarbeidsorganet for Finnmark som utdanningsregion (SUFUR). Det er foreslått bevilget 6,9 mill kr til drift av SUFUR for 1999. Midlene bevilges over kap 203, post 21.

Ved utbygging av høgere utdanning har det lenge vært tatt regionale hensyn. Dette gjelder både ved utbygging av utdanningsinstitusjoner og ved fastsettelse av fag- og studietilbud ved disse. Fra 1992 til 1998 har antall studieplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet økt med ca 30 pst. Fordelingen av nye studieplasser i høgere utdanning har høsten 1998 en klar distriktsprofil. Det er opprettet et stort antall nye desentraliserte studieplasser i distriktene innen sykepleie, vernepleie, førskolelærer, allmennlærer, IT-utdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Opprettelsen av slike plasser, som gjør at befolkningen i distriktene kan skaffe seg en utdannelse på eller i nærheten av sine hjemsteder, har vist seg effektiv når det gjelder å skaffe kvalifisert personale til distriktene.

Tiltaksstipend for borteboende elver fra Finnmark og Nord-Troms i videregående skole vil bli videreført på samme nivå som i 1998, dvs. om lag 16 mill kr. Ordningen med å ettergi utdanningslån for låntagere som er bosatt og praktiserer et yrke i Finnmark eller Nord-Troms blir videreført i 1999. Det er budsjettert med om lag 88 mill kr til denne ordningen. Disse ordningene bevilges over kap 2410, postene 70 og 73.

Innenfor voksenopplæring legges det også i 1999 opp til et særskilt tilskudd til utviklingstiltak for Finnmark. Forslaget til tilskudd utgjør om lag 1,2 mill kr over kap 225, post 70, og skal nyttes til utvikling og til å fremme samarbeid mellom utdanningsarrangørene i Finnmark.

De ti regionale forskningsinstituttene mottar basisbevilgninger kanalisert via Norges forskningsråd. Instituttene utfører i betydelig grad forskning som er rettet mot regionale kunnskapsbehov innenfor næringsliv og offentlig forvaltning. Basisbevilgningene til de regionale instituttene utgjorde 17,7 mill kr i 1998.

På bakgrunn av en utredning foretatt av Norges forskningsråd og Sametinget skal Forskningsrådet i løpet av 1998 utarbeide en handlingsplan for samisk forskning. Innenfor Forskningsrådets tiltak for samisk forskning er det etablert et nettverksprosjekt for urfolkforskning. Dette er et femårig samarbeidsprosjekt mellom Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø.

Tiltaket "Lærlinger i statlige etater" kan i Finnmark og Nord-Troms også benyttes i kommunal- og fylkeskommunal virksomhet. Ellers i landet kan tiltaket kun benyttes i statlige virksomheter.

Gjennom bevilgningen til Norsk Romsenter kan det gis investeringsstøtte til utbygging av infrastruktur ved Andøya Rakettskytefelt AS og Tromsø Satellittstasjon AS. Selskapene drives ellers på kommersiell basis. Det gis også støtte til oppbygging av infrastruktur for romvirksomhet på Svalbard.

Samferdsel

Hovedtrekk i vegpolitikken i årene framover er fastlagt gjennom behandlingen av St meld nr 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Det ble her lagt stor vekt på en utjevning av vegstandarden mellom ulike deler av landet og innenfor de enkelte områder. Dette ga seg bl a utslag i en sterk prioritering av det sekundære riksvegnettet. Det er i tillegg særlig lagt vekt på: Strekninger mellom kommunesentra og regionale sentra; Bedret ferjetilbud til isolerte samfunn uten fast vegforbindelse; Utbedring av særlig smale vegstrekninger; Sikring av rasutsatte strekninger; Redusert vinterstenging; Gang- og sykkelveger i distriktene. Også de øremerkede tilskuddene til fylkesvegnettet ble prioritert. Disse går i stor grad til distriktene.

Budsjettet for 1999 tar utgangspunkt i de prioriteringene som er trukket opp i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.

For 1998 er det bevilget vel 250 mill kr over Samferdselsdepartementets budsjett til krengetogtiltak. I budsjettforslaget for 1999 er det foreslått 150 mill kr til videre tiltak". Krengetogrelaterte investeringstiltak vil være et gode for transporten i distriktene mellom de store byene på strekningene Trondheim-Oslo, Bergen- Oslo og Stavanger-Oslo. Reisetiden for persontransport med tog mellom tettstedene og sentra, samt mellom de ulike tettstedene vil bli redusert, samtidig som hyppigheten på togavgangene vil kunne økes. Økt kapasitet på jernbanenettet vil også bedre vilkårene for godstransporten. Krengetogtiltakene vil derfor innebære en betydelig forbedring av både gods- og persontransport- tilbudet på de aktuelle strekningene. Krengetogtiltakene vil legge forholdene til rette for en betydelig økning i toghastigheten på de aktuelle jernbanestrekningene og dermed bidra til Regjeringens mål om å redusere avstandskostnadene for å gjøre næringslivet i distriktene mer konkurransedyktig. Tiltakene vil også være miljømessig gunstige ved at de legger til rette for å overføre mer person- og godstrafikk til jernbane.

Med virkning fra 1. januar 1998 er det for statens landingsplasser i Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag med unntak av Trondheim lufthavn, Værnes, Nordland med unntak av Bodø lufthavn, Troms og Finnmark inntil videre gitt en rabatt på 30 pst. av gjeldende takster for startavgiften. Rabatten er gitt ut fra at den på kort sikt ikke skal gi noen provenymessig virkning på kap 2450 Luftfartsverket. For å unngå provenytap er satsene på de øvrige lufthavnene økt. Over kap 1311 Tilskudd til regionale flyplasser, post 70 Overføring til Luftfartsverket, gis et tilskudd på ca 100 mill kr (99,1 mill kr i 1998 og 102 mill kr i 1999) til Luftfartsverket som kompensasjon for drift og investeringer ved de regionale lufthavnene. Pr 1. februar er prosessen med statens overtakelse av 26 regionale lufthavner, som i all hovedsak ligger i distriktene, fullført.

Forsvarsdepartementet (FD) vil fremme forslag om å bevilge 2 mill kr til vei til Kråkvåg på budsjettet for 1999.

Miljø

Program for utvikling av funksjonelle og attraktive sentra i distriktene koplet til lokal Agenda 21: Den regionale utviklingen framover bør ha sitt utspring i utnytting av stedegne ressurser i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling. Lokal Agenda 21 vil være et viktig virkemiddel i en slik politikk. En lokalsamfunnsutvikling basert på prinsipper nedfelt i lokal Agenda 21 vil kunne bidra til ideskaping og nye arbeidsplasser, fornying av lokaldemokratiet, identitetsutvikling og styrking av det kulturelle mangfoldet.

Helse

Sosial- og helsedepartementets distriktspolitiske tiltak er i hovedsak rettet mot rekrutterings og stabiliseringstiltak for helsepersonell i distrikts-Norge, særlig i Nord-Norge.

Tilskudd til samisk spesialisthelsetjeneste (2,8 mill kr). Staten refunderer 75 pst av driftsutgiftene til samisk spesialistsenter i Karasjok. Formålet med bevilgningen er å sikre driften av spesialistsenteret og derigjennom å utjevne ulikheter i helse.

Tilskudd til medisinsk forskning i Finnmark (1,8 mill kr). Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helsepersonell i Finnmark.

I samarbeid med helsemyndighetene er Arbeidsdirektoratet i gang med et prosjekt for å rekruttere leger fra EØS-land til Norge. Det er imidlertid problemer med å få rekruttert utenlandske leger til ledige stillinger i Nord-Norge, særlig innen kommunehelsetjenesten. Et viktig tiltak i handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell 1998 - 2002 er å stimulere rekrutteringen av utenlandske leger til helseregion 5 (Nordland, Troms og Finmark), samt å stimulere utenlandske leger som allerede arbeider i regionen til å bli værende utover bindingstiden. På bakgrunn av dette foreslås det å styrke beløpet med 3 mill kr i 1999. Midlene vil bl a brukes til kurs i nasjonale fag for EØS-leger som arbeider i Nord-Norge. Det legges opp til en utviklet "fagpakke" som kan anvendes også i andre fylker i Norge. Sosial- og helsedepartementet ønsker dessuten å utvide samarbeidet med legerekrutteringsprosjektet, ved å støtte en markedsføringskampanje for å stimulere leger til å søke til de tre nordligste fylkene.

Som ledd i Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, ga Sosial- og helsedepartementet i 1998 for første gang et tilskudd på 4 mill kr til desentralisert sykepleierutdanning. Midlene ble overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som fordelte dem til aktuelle høgskoler. Tiltaket videreføres i 1999. Tilskuddet skal bidra til å dekke merkostnader høgskolene har ved å tilby utdanningen desentralt fremfor sentralt. Ordningen har som formål å bedre behovsdekningen for sykepleiere i distrikter med særlig stor mangel, og er i første rekke rettet mot erfarne hjelpepleiere og andre med helse- og omsorgsfag fra videregående skole. Utdanninger på deltid prioriteres slik at det gis muligheter for å studere på hjemstedet samtidig som man er i arbeid.

De siste 10-15 årene har det vært store problemer med tannlegebemanningen i Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Norge. I 1998 er det avsatt kr 300 000 til sluttevaluering og aktuell oppfølging av et 3-årsprosjekt som skal bidra til å styrke stabiliteten i tannlegestillinger i Nord-Norge. Det er et mål at tiltaket skal fremskaffe anbefalinger til departementet om videre oppfølging av stimuleringstiltak og innspill til utredning om tannlegeutdanningen i Tromsø. Det er avsatt 1 mill kr i 1998 til utredning av tannlegebehov og evt tannlegeutdanning i Nord-Norge.

Det foreslås at tiltak for å stabilisere og bedre rekrutteringen til tannhelsetjenesten i Nord- Norge styrkes med 1,5 mill kr i 1999. Tiltaket er omtalt i handlingsplan for helse og omsorgspersonell 1998-2002.

Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning (NOU 1995:6) foreslås fulgt opp med 5 mill kr . Midlene vil i hovedsak gå til personrettede tiltak og forsøks- og utviklingsarbeid i samiske områder.

For å bedre rekrutteringen til helsetjenesten i Nord-Norge og øke stabiliteten i helsepersonellstillinger gis et tilskudd til Psykiatrisk forskningssenter i Troms og Finnmark. I 1998 er tilskuddet på 1,5 mill kr.

Som et ledd i Handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell er det i 1998 gitt støtte til Studiesenteret Finnsnes til eksamensforberedende kurs for ufaglærte i ytre Midt-Troms. Formålet er å høste erfaringer med rekruttering, kursinnhold og samarbeid med kommuner, høgskoler og andre.

I regi av Handlingsplanen for funksjonshemmede har det vært drevet et prosjekt for utvikling av en desentralisert IT-enhet for barn og unge med funksjonshemninger i Nord-Norge (nord-norsk IT-enhet, NONITE). Prosjektets sluttrapport konkluderer med at det er mulig å etablere et samhandlingsnettverk som kan bidra til å styrke formidlingen av IT-baserte hjelpemidler. NONITE har ført til et nettverk som alle funksjonshemmede barn og unge vil ha nytte av, ikke bare potensielle brukere av IT-hjelpemidler. Evalueringen viser til diskusjonen om nedlegging av Programmet for Nord-Norge, og mener at NONITE er viktig for å samordne tjenestene mellom PPtjenesten, kommunehelsetjenesten og habiliteringstjenesten. Prosjektet er forlenget til 1999 for nærmere vurdering av eventuelt permanent organisering.

Familie, barn og ungdom

For å bedre førskolelærertilgangen i barnehagene i Nord-Troms og Finnmark, gis det lønnstilskudd på kr 20 000 til førskolelærere med godkjent førskolelærerutdanning i kommunene i denne regionen. Tilskuddet gis i de kommunene hvor over 30 pst av de pedagogiske lederene/styrerene ikke har godkjent førskolelærerutdanning. Førskolelærere som er ansatt i kommunens barnehageadministrasjon mottar også tilskuddet. Antatte utgifter for 1999 er på 2 mill kr.

Kultur

Staten gir tilskudd på inntil 50 pst av godkjente byggekostnader til nybygg, tilbygg, ombygging og rehabilitering av biblioteklokaler i Finnmark, Troms, Nordland samt i Namdalen. Tilsvarende ytes 1/3 av godkjente byggekostnader i landet for øvrig. I 1998 utgjorde tilskuddene 7,7 mill kr.

Tilskudd til drift av mobil bibliotektjeneste ytes til de kommuner som omfattes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds geografiske virkeområde. Det ytes da inntil 50 pst av driftsutgiftene. Det ytes videre inntil 50 pst av kjøpesum ved investering i bokbuss/-båt. Innenfor det samiske kjerneområdet, definert som kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord samt Hattfjelldal, dekker staten 85 pst av driftsutgiftene av bokbussene, og yter 100 pst investeringstilskudd. I 1998 utgjorde tilskuddene 14,1 mill kr.

For knutepunktinstitusjonene innenfor bildende kunst, kulturvern, musikk og film, der det offentlige tilskudd er fordelt mellom stat og region etter en fast fordelingsnøkkel, yter staten en større andel av det offentlige tilskuddet i Nordland, Troms og Finnmark enn ellers i landet.

En viktig distriktspolitisk satsing innenfor kulturfeltet er tilskuddsordningen for museer, som når om lag 350 lokalmuseer landet over. I 1998 utgjorde ordningen 111 mill kr.

Tilskuddsordningen for musikkfestivaler er også en viktig distriktspolitisk satsing. I 1998 utgjorde ordningen 20,4 mill kr, fordelt på om lag 50 festivaler og festspill.

Nord-norsk filmsenter: Produksjonsstøtte og driftstilskudd (kap 334, post 72). I 1998 utgjorde bevilgningen 5,1 mill kr. Forslag 1999: 5,3 mill kr.

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark (kap 335, post 77). I 1998 utgjorde bevilgningen 1,45 mill kr. Forslag 1999: 1,5 mill kr.

Ved fordelingen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene er det lagt opp til et system for graderte stønadssatser. Satsene blir fastsatte i forhold til størrelsen på de statlige tilskuddene pr innbygger til kommunene. Det blir i tillegg gitt en særskilt, høyere stønadssats for kommuner i Nord-Norge og Namdalen.

For statlige investeringstilskudd til lokale og regionale kulturbygg, er det en høyere stønadssats i Nord-Norge og Namdalen (inntil 50 pst av kostnad) enn for resten av landet (inntil 33 pst kostnad). Maksimalstøtten til lokale kulturbygg er også høyere i de nordlige fylkene (2 mill kr i Troms og Finnmark, 1,6 mill kr i Nordland og Namdalen, og 1 mill kr i resten av landet). For regionale kulturbygg er maksimalstøtten lik for hele landet (5 mill kr).

I budsjettet for 1999 vil Forsvarsdepartementet (FD) fremme forslag om å bidra med 18 mill kr til kulturhus på Rena og 2,4 mill kr til å sluttfinansiere Polarbadet i Målselv.

Bolig, boligmiljø og byggesaker

Husbanken gir lånetillegg til boliger i Finnmark og Nord-Troms. For lån til Husbanken av boliger i disse områdene, kan lånet økes med inntil kr 50 000 pr bolig utover de satsene som gjelder. Dette tillegget gjelder også for Svalbard.

Husbanken gir lånetillegg for i spesielt værharde strøk. Disse tiltakene kan deles inn i to grupper:

• For tiltak som gjelder både regulerings- og utbyggingsplaner for et bestemt utbyggingsområde og den enkelte boligen i området, kan Husbanken gi et lånetillegg på inntil kr 60 000 pr bolig.
• For tiltak som bare gjelder for en enkelt bolig, kan Husbanken gi et lånetillegg på inntil kr 30 000 pr bolig.

Politietaten og rettshjelp

Stipendordning for politi- og lensmannsetaten: En to-årig prøveordning med stipend til politihøgskolestudenter ble etablert f o m 1.7.98. Ordningen innebærer at studenter som uteksamineres i 1998 og 1999 tilbys et stipend på kr 70 000 mot at de på nærmere avtalte vilkår tjenestegjør i to år på et sted med vedvarende rekrutteringsproblemer, alternativt ett år med et stipend på kr 30 000. Utgiftene forbundet med ordningen antas å utgjøre ca 1 mill kr i 1998 og ca 3 mill kr i 1999.

Det gis tilskudd til Rettshjelpskontor i Indre Finnmark, som driver egen rettshjelpsvirksomhet. Det er besluttet permanent drift ved Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark. Utgiftene forbundet med ordningen vil utgjøre ca 1,1 mill kr i 1999.

Det gis tilskudd til advokater som etablere seg eller avholder kontordager i utkantstrøk med dårlig advokatdekning. Utgiftene med ordningen vil utgjøre ca 0,3 mill kr i 1999.

Tiltak rettet mot kommunene og fylkeskommunene

I inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er det et eget rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet blir gitt som en fast innsats pr innbygger. Det er ulike satser for kommunene alt etter som de hører til Nordland, Troms eller Finnmark. Den samme forskjellen gjelder også for fylkeskommunene. Tilskuddene blir bevilget over kap 571, post 62 og kap 572, post 62 på Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. For 1999 blir tilskuddet prisjustert og videreført i samme form som tidligere. For nivået på satsene for det enkelte fylke viser vi til omtale under kap 571, post 62 og kap 572, post 62.

I inntektssystemet blir det gitt et særskilt regionaltilskudd til små utkantkommuner. Prinsipp for fordeling av tilskuddet er kommunestørrelse, skattenivå og prioriteringsområde for distriktspolitiske virkemiddel. Ved å gi et fast beløp innenfor denne graderingen, får tilskuddet mest å si for små kommuner, men med en særlig virkning for kommuner og fylkeskommuner i de tre nordligste fylkene. Regionaltilskuddet for 1999 blir foreslått til om lag 285 mill kr. Regjeringen tar sikte på en årlig opptrapping av regionaltilskuddet med om lag 95 mill kr også for årene 2000 og 2001. Regionaltilskuddet vil da utgjøre om lag 475 mill kr.

Omstillingstiltak ved omorganisering i Forsvaret: Ved reduksjon og nedleggelse av Forsvarets virksomhet har Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, satt i gang ulike tiltak for å dempe negative konsekvensene. Det vesentligste bidraget i denne sammenhengen har vært gjennomføring av egne omstillingsprogrammer mot utvalgte kommuner innenfor en økonomisk ramme på 70 mill kr i perioden 1994-98, hvorav 10 mill kr er fordelt i 1998. Målet med omstillingsbevilgningen har vært å medvirke til å etablere varige og lønnsomme arbeidsplasser i disse kommunene. Midlene skulle bidra til å skape en større variasjon i næringsgrunnlaget slik at levedyktige lokalsamfunn fortsatt kan opprettholdes.

Av spesifikke og målrettede enkelttiltak vil Forsvarsdepartementet bidra med 1,8 mill kr over en 3-års periode til et samarbeidsprosjekt i regi av Troms fylkeskommune mellom Forsvaret, fylkeskommunen og forsvarskommunene i Troms. Prosjektet skal bidra til å legge forholdene til rette for at familier til ansatte i Forsvaret flytter samlet til forsvarskommunene i Troms. 1 mill kr av midlene skal brukes i en toårig prøveperiode (årene 1999-2000) mens resterende 0,8 mill kr dekker Forsvarets del av utgiftene over 3-årsperioden. For det inneværende år vil dette dreie seg om ca kr 100 000. For 1999 er det satt av kr 750 000 til prosjektet.

Kommunal- og regionaldepartementet har en egen omstillingsbevilgning under kap 552, post 56. For 1999 er det foreslått bevilget 83 mill kr til omstillingtiltak i distriktene.

Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen