Vedlegg IV - Miljøprofilen i budsjettforslaget

VEDLEGG IV

Miljøprofilen i budsjettforslaget

Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og sikkerhet

DIREKTORATET FOR BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN (DBE)

Direktoratets ansvarsområde omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk.

Utfordringer knyttet til miljø på DBE ansvarsområde

• Branner med påfølgende slokking kan medføre miljøbelastninger ved at det avgis gasser til luft, og ved avrenning av slokkevann og brannhemmende stoffer til jord.
• Akutte olje- og kjemikalieutslipp påfører miljøet skade.
• Fjellsprengning avgir reststoffer til naturen, som ved store mengder forurenser miljøet.

Rapport om resultater for 1997

Vern og bruk av biologisk mangfold (1)

Skogbrannberedskap

DBE har i en årrekke på sommerstid leid inn et eget skogbrannhelikopter, som kan stilles til rådighet i den enkelte kommune ved større skogbranner, primært for slokking i uveisomt terreng.

Sommeren 1997 var uvanlig tørr og varm over store deler av Sør-Norge, noe som også medførte flere branner enn normalt. Potensialet for virkelige storbranner var klart til stede i flere tilfelle. Lite vind sammen med rask effektiv innsats både fra bakkemannskaper og helikopter gjorde imidlertid at ingen av brannene ble spesielt store og langvarige. Til sammen var helikopteret i innsats i mer enn 40 branner hvor det ble fløyet totalt 150 timer.

Kulturminner og kulturmiljøer (3)

Verneverdige bygninger

DBE har over flere år hatt et samarbeid med Riksantikvaren vedrørende brannsikring av fredede og verneverdige bygninger, for å komme frem til tiltak som ivaretar både de estetiske- og brannsikringsmessige sider.

Som et ledd i markeringen av kulturminneåret 1997, utarbeidet direktoratet i samarbeid med Riksantikvaren en særskilt veiledning og sjekkliste for brannsyn i verneverdige objekter. Hensikten med veiledningen er å bidra til gode løsninger for brannsikkerheten som samtidig ivaretar de estetiske og bevaringsmessige sider.

Som en videre oppfølging ble alle landets brannvesen tilskrevet og henstilt om å gjennomføre brannsyn i minst ett verneverdig objekt. Etter de tilbakemeldinger direktoratet har mottatt, har oppfølgingen vært god.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier (5)

Helse- og miljøfarlige kjemikalier har ofte brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og kommer dermed inn under DBEs tilsynsområde. Direktoratets lovverk stiller krav til bl a merking, emballasje, håndtering og oppbevaring. Ved oppbevaring og behandling av større mengder skal det innhentes tillatelse fra enten DBE eller brannvesenet, som vil følge opp gjennom tilsyn. Det er registrert få uhell med helse- og miljøfarlige kjemikalier med brannfarlige- og eksplosjonsfarlige egenskaper.

Brannfarlige varer

Når det blir gitt oppbevarings- og behandlingstillatelse for brannfarlige varer stilles det krav til beskyttelse mot og håndtering av akutte utslipp. Dette er fulgt opp gjennom tilsyn, og antall utslipp er små.

Anlegg for klor, svoveldioksyd og ammoniakk

DBE har i løpet av de siste år gjennomført tilsyn på noe over 400 virksomheter som benytter ammoniakk som kuldemedium, vel halvparten av samtlige anlegg i landet.

Hovedinntrykket fra disse tilsynene er at systematisk planlegging, gjennomføring og rapportering av regelverkets tekniske bestemmelser (internkontroll) ikke er tilfredsstillende for de fleste virksomheter. Imidlertid viser tilbakemeldinger fra virksomhetene etter utført tilsyn at det er økende vilje og evne til systematisk sikkerhetsarbeid. Tilsynet har således ført til større bevissthet om regelverkets bestemmelser samt til større gjennomføringsevne i sikkerhetsrelaterte problemstillinger. Dette blir også fulgt opp gjennom diverse informasjonstiltak.

Nedgravde tanker til oppbevaring av drivstoff

Det er registrert få uhell med lekkasjer fra nedgravde tanker. Oljeselskapene har som resultat av regler for periodisk tilstandskontroll av nedgravde tanker, gjennomgått alle eldre tanker tilknyttet bensinstasjoner, og gjennomført omfattende rehabiliterings-/utskiftingsprogram som helt klart også gir miljøeffekter i form av redusert lekkasjehyppighet.

Tankanlegg

Gjennom tilsyn blir det bekreftet at standarden på oljeselskapenes tankanlegg gjennomgående er meget bra.

Beredskap mot akutt forurensning

DBE og Statens forurensningstilsyn (SFT) har i samarbeid bygget opp en landsdekkende beredskap mot akutt forurensning, med 34 utvalgte brannvesen som innsatsstyrke. Dette har gitt innsatspersonellet ny kunnskap og nye hjelpemidler i det skadereduserende arbeid ved ulykker av denne type.

Som ledd i oppbygging av beredskapen gjennomfører SFT og DBE opplæring, og har i de senere år gjennomført en rekke kurs for ledere og innsatspersonell.

DBE har sammen med SFT og Norsk Brannvern Forening (NBF) utgitt to håndbøker til bruk for innsatspersonell ved kjemikalieulykker.

Avfall og gjenvinning (6)

Gassanlegg på fyllplasser

Ved de fleste anleggene benyttes ikke energien fra anleggene til energiformål. Dette er i ferd med å endres nå, og flere steder arbeides det med å utnytte energien fra gassen bl a ved å legge rørledning fra fyllplassen til egnet brukersted. DBE har fulgt opp nyetablerte gassanlegg gjennom å gi tillatelser og ved tilsyn før oppstart. Veiledning for gassanlegg på fyllplasser, som ble utarbeidet i 1993, har medvirket til at den sikkerhetsmessige standard på disse anleggene er tilfredsstillende.

Avfall

DBE har startet arbeidet med å etablere et regelverk for håndtering av avfall med eksplosive egenskaper som følge av nye EØS-direktiver. Byggingen av nytt behandlingsanlegg for farlig avfall i Brevik er startet opp og vil stå ferdig i 1998.

Klimaendringer, luftforurensing og støy (7)

Overgang til nye energibærere

DBE har fulgt opp etablering av LNG-fabrikk på Tjeldbergodden og bruk av LNG i en bredere sammenheng. Gasnors ledningsnett på Karmøy er videreført mot Haugesund og LNG erstatter her andre energikilder. DBE er også forelagt planer om ledningsnett både i Bergensregionen og fra Kårstø mot Stavanger-området. Arbeidet med å benytte LNG/CNG som drivstoff i bilferjer fortsetter.

Tiltak

Vern og bruk av biologisk mangfold (1)

Skadevirkninger ved skogbrann

DBE har i samarbeid med Direktoratet for sivilt beredskap, Universitetet i Oslo og forsikringsselskapet Skogbrann gjennomført et forskningsprosjekt med gjennomgang av nasjonal- og internasjonal litteratur om skogbranners miljøpåvirkning. Det skal utarbeides en håndbok for bruk i undervisning, og til praktisk bruk ved forebyggende- og beredskapsinnsats mot skogbrann. Miljøhensyn vil stå sentral i begge sammenhenger.

Kulturminner og kulturmiljøer (3)

Sikring av verneverdige bygg

Sikring av verneverdige bygg er et viktig tema som tas opp i ulike sammenhenger. I tilsynet med de kommunale brannvesen er direktoratet pådriver overfor brannsjefene, slik at en oppnår nødvendig oppmerksomhet i lokalmiljøene vedrørende sikring av verneverdig bebyggelse. Direktoratet har jevnlig kontakt med Riksantikvaren for å bistå i det arbeid som utføres for å sikre denne type bebyggelse.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier (5)

Transport av farlig gods

Arbeidet med å lage stofflister for å bedre sikkerheten med transport av farlige kjemikalier i tanker er avsluttet. Innføringen og oppfølging av kravet om stoffliste vil imidlertid fortsette i 1999, da alle eldre tanker etterhvert skal møte de nye kriteriene.

Hensikten med stofflistene er å få en bedre oversikt over hvilke kjemikalier som kan transporteres med bakgrunn i materialkvalitetene i de respektive transport-tanker. I 1999-utgaven av ADR-forskriften (landtransportforskriften), vil det være et krav til generell ADR-opplæring av alle impliserte i transporten. Dette vil heve sikkerhetsnivået ved transport av farlig gods, noe som igjen vil bidra til å redusere antall uhell.

Nye kuldemedier

Overgangen fra ozonreduserende kuldemedier, herunder klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK) til kuldemedier som ikke reduserer ozonlaget forsetter. Hydrofluorkarboner (HFK) er et vanlig valgt erstatningsstoff. Enkelte brukere kan imidlertid ha valgt brennbare hydrokarboner, ettersom HFK er en sterk klimagass som reguleres under Kyotoprotokollen, og som det politisk har blitt varslet mulige fremtidige regelendringer for.

DBE registrerer en stor usikkerhet i denne bransjen når det gjelder hvordan man skal forholde seg til slike brannfarlige kuldemedier. For å gjøre det lettere for bransjen og brukerne er det under utarbeidelse en veiledning om brannfarlige kuldemedier. I den grad det er nødvendig vil slike anlegg bli fulgt opp gjennom tillatelser og tilsyn fra DBE eller brannvesenet, avhengig av de mengder brannfarlig vare som skal oppbevares.

Beredskap mot akutt forurensning

Den regionale beredskap mot akutt forurensning som nå er etablert i utvalgte brannvesen var en viktig milepæl i det skadereduserende arbeid ved ulykker av denne type. Opplæring av innsatspersonell fra brannvesenet vil bli videreført med samme omfang som tidligere.

Avfall og gjenvinning (6)

Gassanlegg på fyllplasser

I 1998 vil veiledningen om biogass fra kloakkanlegg og fyllplasser bli ferdig. Veiledningen vil danne grunnlag for tilsynet med disse anleggene i årene fremover.

Klimaendringer, luftforurensning og støy (7)

Skogbrannberedskap med helikopter

DBE vil videreføre beredskapsordningen med helikopter for bekjempelse av skogbrann. Ordningen gir god støtte for de lokale brannvesen. Skogbrannbekjempelse reduserer for-urensningen til luft og jorderosjon på de brente områdene som en følge av raskere slokking med bistand fra helikopter.

Miljøvennlige energibærere

Et bidrag til miljøvennlige byer og tettsteder er overgang til mer miljøvennlige energibærere, først og fremst i transportsammenheng. Dette betyr nye utfordringer bl a vedrørende oppbevaring og omtapping av brannfarlig gass i tett befolkede områder.

Økt bruk av gass (LPG og LNG) til oppvarming i industrien, bl a ved skipsverft og ved aluminiumsverk, erstatter ofte fyringsolje, og miljøforurensningene blir dermed mindre ved overgang til gass som energibærer. DBE har gjennom tillatelser og tilsyn fulgt opp nye gassanlegg, og vil fortsette denne virksomheten i de kommende årene.

Gjenvinning av flyktige komponenter (VOC)

I henhold til EØS-avtalen er Norge i ferd med å implementere et direktiv om reduserte utslipp av VOC fra lagring av bensin og distribusjon av bensin fra terminaler til bensinstasjoner. Direktivet gjelder kun distribusjon på land (vei og jernbane) og innenlands vannveier. Direktivet omfatter ikke distribusjon av bensin fra bensinstasjon til biler. Norsk implementering av direktivet innebærer at det i nær framtid vil fastsettes en forskrift som transportører av farlig gods må forholde seg til. Forskriften vil hjemles i både lov om brannfarlige varer mv og forurensingsloven. DBE har kontrollansvar for slik virksomhet og vil følge opp at kravene følges.

Programkategori 13.40 Samiske formål

Kulturminner og kulturmiljøer (3)

Samisk kulturminnevern

Samiske kulturminner fikk et særskilt vern i kulturminneloven av 1978. I følge loven er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Samisk kulturminneråd skal organisere forvaltningen av samiske kulturminner ut fra lov om kulturminner med tilhørende forskrifter. Rådet ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren har det overordnede fagansvar for Samisk kulturminneråd, mens den politiske styringen og arbeidsgiveransvaret ligger hos Sametinget. Kulturminnerådet skal være fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organ i samiske kulturminnevernspørsmål.

Samisk kulturminneråds formål er å verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Rådets oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte.

Samisk kulturminneråd hadde i 1997 et driftsbudsjett på 4,6 mill kr. Kulturminnerådet disponerte kr 300 000 på Riksantikvarens kap 1429, post 72.7. Det ble behandlet 1462 saker i henhold til gjeldende lovverk, og det ble foretatt 264 befaringer og nyregistrering av 641 enkeltobjekter. For 1998 er bevilget 4,9 mill kr til drift av Samisk kulturminneråd og kulturminnerådet disponerer kr 600 000 på kap 1429, post 72.7.

Kulturminnerådet fremmet i 1997 fredningsforslag etter kulturminnelovens § 20 for Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune. Fredningsarbeidet har betydning for styrking av østsamisk kultur. Det er for øvrig foretatt registrering av samiske kulturminner i områder som er foreslått opprettet eller utvidet som nasjonalparker. Videre har kulturminneråd igangsatt arbeid med verneplan for samiske bygninger. Sammen med Universitetet i Oslo er det startet et arbeid med retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk Institutt. Samisk kulturminneråd har arrangert tre større konferanser i 1997, blant annet et historisk seminar i Alta om Kautokeino-opprøret i 1852 sett i et sosialt, religiøst og forskningshistorisk perspektiv.

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Det overordnede målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret. Raske endringer i bosetningsmønsteret kan innebære store samfunnsøkonomiske kostnader, blant annet i form av økte forurensingsproblemer og kapasitetsproblemer innen samferdselssektoren i sentrale strøk og dårlig utnytting av ressursene i distriktene. På denne måten er distriktspolitikken et viktig bidrag til å bevare miljøet. Innenfor budsjettrammene for de distriktspolitiske tiltakene er det ikke øremerket spesielle midler til miljøtiltak.

Hav og vannforurensing (4)

Program for vannforsyning

Formålet med programmet er å få vannforsyningen opp på et nivå som tilfredsstiller de kravene Norge har forpliktet seg til i henhold til EØS-avtalen. I 1997 ble det bevilget 70 mill kr til programmet over departementets budsjett. 33 vannverk over hele landet fikk tilsagn om tilskudd i 1997. I 1998 er det bevilget 65 mill kr til program for vannforsyning over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. For 1999 vil bevilgningen bli foreslått videreført på om lag samme nivå.

 

Internasjonalt miljøvernsamarbeid

INTERREG

Målet med norsk medvirkning i EU-programmet INTERREG er å bedre vilkårene for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionene. Det er opp til den enkelte regionen å prioritere satsingsområde som er tilpasset lokale regionale forhold innefor de overordnede målsettingene. Norske grensefylker deltar i 6 INTERREG-program. I et av disse programmene "Et grenseløst samarbeid" mellom Østfold og Bohuslen/Dalsland er et av satsingsområdene delvis rettet mot miljøvern. Satsingsområdet miljø og helse har bl a som mål å fremme et godt miljø i kyst- og innsjøområder og i vareta det biologiske mangfoldet. Planer som blir laget for miljøvernsamarbeid for Nordsjøen får støtte av Interreg IIC-programmet.

Regional planlegging (9)

Regionale program for næringsutvikling

Over kap 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner, post 51 Regionale program for næringsutvikling, blir det gitt støtte til fysisk infrastruktur, kunnskapsspredning og tiltaksprosjekt. Et eksempel er støtte til avløpsanlegg for å legge til rette for nye nærings- og serviceområder. Det er vanskelig å vurdere hvor mye av dette som vil gå til miljøformål.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) miljøkriterium

SNDs overordnede mål er å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i landet. SND innarbeidet i 1994 miljøkriterium som en integrert del av søknadsbehandlingen. Bakgrunnen er en erkjennelse av at bedriftenes miljøsituasjon har betydning for bedriftens lønnsomhet. Det videre arbeidet vil bli konsentrert om utviklings- og oppfølgingstiltak som å tilby opplæring i miljøvurderinger til de lokale SND-kontorene og oppfølging og videreutvikling av rutinene for miljøvurderinger.

Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker

Problemer og utfordringer knyttet til miljø og ressurser

Bolig - og bygningssektoren er en tung sektor i miljøsammenheng. Nærmere 40 pst av alle materialer som settes inn i økonomien går til bygninger. Bygg- og anleggssektoren står for ca 40 pst av energibruken i landet og sektoren genererer anslagsvis 15,4 mill tonn avfall, hvorav 13 mill tonn er anleggsavfall, 1,2 mill tonn er byggavfall og 1,2 mill tonn er husholdningsavfall.

Gjenvinnings- og gjenbrukspotensialet for byggematerialer er stort og dårlig utnyttet. Mange av materialene som brukes i bygg inneholder stoffer som kan være til skade for helse og miljø.

Sammenlignet med andre land har Norge et høyt gjennomsnittlig boligforbruk. De siste 30 årene har gjennomsnittsareal pr person økt fra 28 kvm til 49 kvm pr person (1995). Gjennomsnittlig boligstørrelse var 88 kvm i 1973 og 132 kvm i 1997. Boligforbruket medfører et omfattende ressursforbruk i form av energi, materialer og areal.

Mål for departementets/sektorens arbeid med utfordringene

Regjeringens boligpolitiske mål er at alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø. Målet for bygningspolitikken er at det bygde miljø har god kvalitet og ivaretar helse-, miljø- og sikkerhetshensyn. I samsvar med overordnete mål for miljøpolitikken har bolig- og bygningssektoren et ansvar for å bidra til at ressurs- og energiforbruket og forurensningsproblemer i sektoren reduseres.

I St meld nr 29 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II - om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren beskrives de strategiske målene for en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor slik; "Det langsiktige målet for bolig- og bygningspolitikken er at miljø- og ressurseffektiviteten for hele bygningsmassen bedres. Det legges opp til at både nybygging og utbedring i økende grad skal ta hensyn til at byggevirksomheten i alle faser skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø. Husbanken har et særlig ansvar for å bidra til utvikling av miljøvennlige løsninger for bebyggelse som finansieres med lån og tilskudd gjennom banken."

Rapport om resultater fra 1997

I 1997 har Kommunal- og regionaldepartementet arbeidet med følgende områder og tiltak med sikte på å bidra til en mer miljøvennlig bolig- og bygningspolitikk:

• Ny teknisk forskrift med veiledning trådte i kraft 1. juli 1997. Det stilles nå eksplisitt krav om at det ferdige byggverket med bygningstekniske installasjoner tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.
• Norges byggforskningsinstitutt har fått i oppdrag å utrede grunnlag for utvikling av forskrifter til plan- og bygningslovens § 89 om nye krav til bestående bebyggelse.
• Husbanken har gitt støtte til en rekke FoU-prosjekter om en mer miljøvennlig nybyggings- og utbedringsvirksomhet i boligsektoren og til god kvalitet ved fortetting.
• Husbankens låne- og tilskuddsordninger til utbedring av boliger og bomiljø og til byfornyelse i storbyene har resultert i at det er gjennomført omfattende tiltak med miljøprofil i den eksisterende boligmassen, bl a etterisolering, omlegging av tak, utskifting av miljøfarlige materialer, beplantning og fornyelse av uteområder. Tilskudd er også gitt til forsøksbygging for å redusere den økonomiske risikoen ved utprøving av nye løsninger.
• Kommunaldepartementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat har bidratt med økonomiske midler til forsknings- og utviklingsarbeid om miljøvennlig bolig- og byggevirksomhet. Viktige prosjekter er bl a Økoprofil for bygg og bolig, Miljøeffektiv byggebransje og Bærerkaftig byggeskikk, samt gitt støtte til virksomheten til Norske arkitekter for bærekraftig utvikling (NABU).
• Departementet har deltatt og bidratt i internasjonalt arbeid for mer miljøvennlig bolig- og byggevirksomhet, bl a europeisk boligministermøte om bærekraftig boligpolitikk i Amsterdam, internasjonalt byggstandardiseringsarbeid, arbeid med direktiver med relevans for byggevirksomhet i EU-sammenheng og nordiske samarbeidsprosjekter med støtte fra Nordisk Ministerråd.

Tiltak

Følgende tiltak vil arbeides med i forhold til bolig- og byggsektoren:

• Vurdere endringer i plan- og bygningsloven, og forskrifter som følger av denne, med sikte på strengere krav til bærekraftige løsninger.
• Utrede grunnlag for forskrifter til den nye lovhjemmelen i plan- og bygningsloven om utbedring av eksisterende bygg, bl a med sikte på økt vektlegging av miljøhensyn.
• Videreføre bruken av Husbankens økonomiske virkemidler med vekt på nøkterne og gode løsninger og vurdere hvordan Husbankens virkemidler i økende grad kan medvirke til miljøvennlige løsninger.
• Bidra til økt bruk av økologisk bærekraftige løsninger og igangsetting av flere forsøksprosjekter ved formidling av tilskudd til boligkvalitet gjennom Husbanken.
• Stimulere til utbedring og planmessig vedlikehold i den eksisterende bygningsmassen gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger.
• Gi tilskudd til formidling av informasjon og oppbygging av ny kunnskap om miljøvennlige bolig- og bygningsløsninger.
• Vurdere hvordan informasjons- og kunnskapsformidling om en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor bør organiseres for at viktige erfaringer kan spres mest mulig effektivt.
• Gi støtte til og følge opp FoU-programmet Økobygg.
• Oppfølging av arbeidet med Økoprofil for bolig og bygg.

Kostnadsoverslag for de foreslåtte tiltak

Tabell 1: Miljøkategori I – Rene miljøtiltak (i mill kr).

Kap	Betegnelse	Resultat- område	Budsjett 1998	Forslag 1999
533	Skadevirkninger ved skogbrann	1	0,1	0,1
	Transport av farlig gods	5	0,2	0,2
	Nye kuldemedier	5	0,1	0,1
	Beredskap mot akutt forurensing	5	0,1	0,1
	Gassanlegg på fyllplasser	6	0,1	0,1
	Gjenvinning av flyktige komponenter (VOC)	7	0,1	0,1
581	Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet	3,5,6,7	20,0	20,0
581	Forskning og utredning	3,4,6,7	4,0	4,0
587	Natur- og miljøvennlig bygging	3,5,6,7	1,0	1,0
	Sum kategori I		25,7	25,7

Kap	Betegnelse	Budsjett 1998	Forslag 1999
533	Skogbrannberedskap med helikopter	3,2	3,2
	Sikring av verneverdige bygg	0,1	0,1
	Anlegg for klor, svoveldioksyd og ammoniakk	0,2
	Avfall	0,1
	Miljøvennlige energibærere	0,1	0,1
550	Program for vannforsyning	65,0	66,0
581	Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet	90,0	90,0
581	Boligtilskudd til utbedring	56,0	56,0
581	Forskning og utredning	8,0	8,0
587	Natur- og miljøvennlig bygging	0,6	0,6
	Sum kategori II	223,3	224,0