3. Nærmere om budsjettforslaget...

Posten omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor departementets ansvarsområder. Departementets forsknings- og utredningsvirksomhet skal bidra til å innhente kunnskap som gir et best mulig beslutningsgrunnlag innenfor departementets politikkområder. Forskningen skal videre fremme kunnskap om problemløsning, utvikling og evaluering av virkemidler for å nå hovedmålsettingene innenfor departementets ansvarsområder.

Budsjettrammen på kap 500, post 21 ble fra 1997 til 1998 redusert med 4,7 mill kr som følge av at programområde 19 Arbeidsmarked ble overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Departementets fordeling av midlene foretas ut fra en helhetlig samordning av forsknings- og utredningsvirksomheten. Hoveddelen av midlene rettes mot større programmer. Oppbygging og spredning av kompetanse er lagt inn som deler av programvirksomheten. Departementet har opprettholdt tidligere inngåtte instituttavtaler. Avtalene legger grunnlag for å spre kunnskap om resultater som prosjektene/programmene kommer fram til. Departementet er blant annet med på å finansiere tidsskriftene "Regionale trender" og "Søkelys på arbeidsmarkedet".

Det foreslås en bevilgning på 21,1 mill kr for 1999. Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre igangsatte programmer og prosjekter. En stor del av bevilgningen vil gå til forskningsprogrammer via Norges forskningsråd, samt til videreføring av instituttavtalene. De resterende midlene vil bli brukt til mer kortsiktige prosjekter knyttet til utredninger og virkemiddelevalueringer på departementets ansvarsområder.

Det ble i 1997 besluttet å utvikle et enhetlig nasjonalt informasjonssystem for kommunal økonomi og tjenesteproduksjon. Systemet innebærer en videreutvikling og samordning av rapporteringsordninger om kommunale tjenester, tjenestenes brukere og kommuners bruk av ressurser. Et mål med utviklingsarbeidet er å strukturere innholdet i dagens rapporteringsordninger slik at relevante indikatorer som blant annet produktivitet og dekningsgrad innenfor de ulike kommunale tjenesteområder kan stilles til disposisjon for kommuner og staten få måneder etter utløpet av rapporteringsåret. Indikatorene vil dermed kunne komme direkte til nytte i arbeidet med påfølgende års statsbudsjett og kommunebudsjetter. Gjennom tilrettelegging av sammenlignbare data om kommunal ressursbruk, gir man kommunene grunnlag for å identifisere tjenesteområder der det er mulig å effektivisere virksomheten.

For å nå målet i utviklingsarbeidet om aktuell og relevant informasjon er det nødvendig å erstatte dagens system hvor rapportskjema i hovedsak utfylles manuelt i kommunene og også bearbeides manuelt sentralt, med et system hvor utfylling, bearbeiding og tilbakeføring av data i størst mulig grad skjer elektronisk. På lengre sikt vil et slikt system forenkle rapporteringsarbeidet både i den enkelte kommune og i Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor kommunenes rapporter blir mottatt.

Departementet tar sikte på at et system for elektronisk innrapportering og bearbeiding av data om kommunal økonomi og tjenesteproduksjon skal være klart til bruk ved årsskiftet 2000-2001 for alle kommuner. Det skjer en gradvis utvikling av systemet hvor et økende antall kommuner fram mot tidspunktet for full innføring vil teste ut det elektroniske rapporteringssystemet. For rapportåret 1998 vil til sammen 27 kommuner delta i forsøket, mens en for 1999 regner med at rundt 140 kommuner vil delta.

Utviklingsarbeidet krever en betydelig opprusting og videreutvikling av den informasjonsteknologiske infrastruktur i SSB. For 1998 er det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett bevilget 8,1 mill kr til arbeidet med utvikling av det nasjonale informasjonssystemet. Av bevilgningen går 5,7 mill kr til SSB hvor hoveddelen av bevilgningen nyttes til å utvikle byråets informasjonsteknologiske infrastruktur. De resterende 2,4 mill kr av bevilgningen brukes til utviklingsarbeidet i regi av departementet, og til å støtte opp under kommuner som deltar i uttesting av systemet i utviklingsfasen.

For å sette SSB i stand til å motta og bearbeide elektroniske data fra et økende antall kommuner (for 1999 ca 140) og på lengre sikt fra samtlige kommuner er det nødvendig med en opptrapping av den del av bevilgningen som skal dekke anskaffelser og utvikling av informasjonsteknologisk infrastruktur i SSB. Det foreslås en bevilgning på 14,3 mill kr til utvikling av det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA over budsjettet for 1999.

Departementet viser for øvrig til at det under kap 571 og 572 foreslås at 10 mill kr av skjønnstilskuddet for 1999 øremerkes til et utviklingsarbeid rettet mot kommunene og fylkeskommunene om utvikling og bruk av data som styringsinformasjon i egen planlegging og styring. Det betydelige gevinstpotensiale i form av økt velferd som ligger i et enhetlig og aktuelt nasjonalt informasjonssystem, vil først kunne realiseres når kommunene tar styringsinformasjonen aktivt i bruk. For å kunne realisere dette potensialet foreslås en særskilt satsing rettet mot kommunesektoren. Det legges opp til at den regionale statsforvaltning vil spille en aktiv rolle i dette utviklingsarbeidet som veiledere overfor kommunene.

Med nasjonale minoriteter forstås grupper med langvarig tilknytning til Norge, som kvener, skogfinner, romanifolket (tatere/de reisende), rom (sigøynere) og jøder. Kommunal- og regionaldepartementet er på bakgrunn av forslaget om norsk ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (St prp nr 80 (1997-98)) tillagt et samordningsansvar for statlig politikk som særlig berører de aktuelle minoritetsgruppene i Norge. Dette er i tråd med tilråding fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe som har utredet behovet for samordning av statlig politikk på området. Samtidig skal prinsippet om sektoransvar fortsatt gjelde på alle fagområder, f eks kultur, utdanning, helse. Det er foreslått satt av 1 mill kr til samordningen på kap 500, post 1 Driftsutgifter for 1999.

Det har i en årrekke blitt bevilget grunnstøtte til Norske kveners forbund over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. For 1998 var bevilgningen kr 264 000, jf St prp nr 1 (1997-98), kap 500, post 71. For 1999 foreslås ordningen med grunnstøtte utvidet slik at frivillige organisasjoner med basis i alle de ulike nasjonale minoritetene kan søke om tilskudd til drift.

For 1998 ble det bevilget midler til holdningsskapende opplysningsarbeid og prosjekter som motvirker diskriminering av etablerte minoriteter, heretter kalt nasjonale minoriteter, jf St prp nr 1 (1997-98), kap 521, post 73. Ordningen med prosjektstøtte foreslås utvidet i 1999.

Grunnstøtten og prosjektstøtten foreslås samlet på én budsjettpost.

Å støtte frivillige organisasjoner med basis i nasjonale minoriteter som gjennom sin virksomhet:

• ivaretar interessene til nasjonale minoriteter
• fremmer dialog og samarbeid mellom nasjonale minoriteter, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter

For å få tilskudd må organisasjonen dokumentere gjennom årsrapport og regnskap at den har eksistert i ett år, og at den har vedtekter og et styre. Det vil bli laget et eget rundskriv med nærmere omtale av tilskuddsordningen.

Organisasjoner som mottar støtte, skal sende inn resultatrapport og regnskapsrapport etter en fastsatt mal. Som en del av oppfølgingen vil Kommunal- og regionaldepartementet legge opp til et årlig møte med de organisasjonene som mottar støtte.

Norske kveners forbund har i 1998 mottatt kr 264 000 i driftsstøtte. Norske kveners forbund ble etablert i 1987, og har mottatt støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet siden 1990. Forbundets vedtekter sier at Norske kveners forbund er en landsomfattende minoritetsorganisasjon, og at forbundets mål blant annet er å bedre de kvensk- og finskættedes stilling sosialt, kulturelt og økonomisk.

Gjennom prosjektstøtte ønsker departementet å bidra til:

• formidling av kunnskap om minoritetenes situasjon
• dokumentasjon av diskriminering
• holdningsskapende arbeid
• selvhjelpsvirksomhet
• kontakt og samarbeid mellom nasjonale minoriteter på tvers av landegrenser

Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som faller inn under ordningens formål, fremmet av organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner eller andre. Det vil bli laget et eget rundskriv med nærmere omtale av tilskuddsordningen.

Mottaker av tilskudd er ansvarlig for rapportering ved prosjektets avslutning. Det kreves regnskapsrapport og resultatrapport.

Resultatrapporten skal inneholde en beskrivelse av hvordan prosjektet er gjennomført, hva som er gjort og hvilke grupper som er nådd, samt vedlegg av eventuelt skriftlig materiell som er produsert ved hjelp av tilskuddsmidler. Videre skal rapporten ha en skjønnsmessig vurdering av nytten/resultatene av prosjektet sett i lys av målene for prosjektet.

Kommunal- og regionaldepartementet skal på bakgrunn av de innkomne rapportene og informasjonen innhentet gjennom kontakt med de ulike tilskuddsmottakerne, utarbeide en samlet resultatrapport for tilskuddsordningen. Resultatvurderingen skal redegjøre for hvordan summen av enkeltprosjekter bidrar til å nå målene for tilskuddsordningen.

I 1998 er det bevilget midler til ulike informasjonsprosjekter som seminar for presse og forlag, rapporter om minoriteters historie og situasjon i dag sett fra gruppenes ståsted, samt undervisningshefte og temadager i skolen. Det er også tildelt midler til organisasjonsutvikling. Siden tilskuddsordningen først ble innført i 1998, er det for tidlig å gi en vurdering av i hvilken grad ordningen har fungert etter intensjonene.

Det foreslås en samlet bevilgning på 2,5 mill kr til grunnstøtten og prosjektstøtten.

Det blir ikke budsjettert med inntekter under dette kapitlet.

Kap 502 omfatter utgifter til gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999. Å øke interessen for lokaldemokratiet og deltakelsen ved lokalvalg er et prioritert mål for regjeringen. Ved dette valget er det aktuelt å videreføre to tiltak som budsjettmessig er nye i forbindelse med lokalvalg og som kan fremme interessen for lokalvalg og høyne valgdeltakelsen. Departementet utvikler et nytt system for formidling av valgresultater som blir tatt i bruk ved dette valget. Gjennom utvikling og drift av dette systemet har staten tatt på seg et utvidet ansvar for formidling av valgresultater ved lokalvalg. Systemet vil samle inn, prognostisere og formidle data om de foreløpige valgresultatene til media. Systemet gjør det mulig for media å formidle de foreløpige resultatene til velgerne allerede valgnatten og kan dermed bidra til å stimulere velgernes interesse for lokalvalg. Departementet har inngått en avtale om drift av dette systemet med IBM. Finansiering av avtalen inngår i budsjettforslaget under post 1 Driftsutgifter.

Ved stortingsvalget i 1997 ble den innenriks forhåndsstemmegivningen for første gang gjennomført som poststemmegivning. Poststemmegivning gjør det enklere for velgerne å bruke stemmeretten og kan bidra til å øke interessen for lokalpolitiske spørsmål og dermed for lokaldemokratiet. Ved valget i 1999 blir det for første gang mulig å avgi forhåndsstemme til statens postselskap ved et kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette medfører et større behov for informasjonstiltak i forbindelse med forberedelsene til valget i 1999 enn vanlig ved lokalvalg. Utgiftene til informasjon inngår i budsjettforslaget under post 1 Driftsutgifter.

Til kommunestyre- og fylkestingsvalg pålegger valgloven staten å dekke utgifter til:

• Skyss- og kostgodtgjørelse for utsendinger fra de registrerte partiene til nominasjonsmøter ved fylkestingsvalget.
• Gjennomføring av forhåndsstemmegivningen utenriks og innenriks. Utgiftene påløper til produksjon av valgmateriell, som stemmesedler med partinavn, stemmeseddelkonvolutter, omslagskonvolutter, valgurner og valgkort, distribusjon av valgmateriellet til stemmemottakerne, godtgjørelse til Posten for avvikling av forhåndsstemmegivningen innenriks og forsendelse av mottatte stemmer til de respektive valgstyrer i kommunene.
• Stemmeseddelkonvolutter til valglokalene på valgdagen.
• Godkjenning av elektronisk valgoppgjørssystem.

Til kommunestyre- og fylkestingsvalg dekker staten dessuten utgifter til:

• Sentrale informasjons- og opplæringstiltak overfor valgmedarbeiderne og velgerne.
• Avtalefestede utgifter til drift av departementets elektroniske system for innsamling, prognostisering og publisering av foreløpige valgresultater.
• Trykking og distribusjon av departementets rundskriv, informasjonsmateriell ol.

Valgloven bestemmer at utgiftene for øvrig dekkes av kommunene og fylkeskommunene. De må bl a selv dekke utgiftene til trykking og distribusjon av stemmesedler med kandidatnavn til bruk ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene på valgdagen. Statskassen gir heller ikke refusjon etter satser for kommunenes utgifter ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Begrunnelsen for å innføre poststemmegivning ved valget i 1997 var å gjøre det lettere for velgerne å avgi stemme og dermed øke deltakelsen ved valget. Fremmøtet økte med ca to prosent fra forrige stortingsvalg. En del av denne økningen kan antakelig tilskrives poststemmereformen.

På grunn av mangel på erfaringstall, ble budsjettforslaget for 1997 basert på anslag når det gjelder de kostnadene som refererte seg til poststemmegivningen. De totale utgiftene til gjennomføringen av valget ble vesentlig lavere enn budsjettert. En viktig årsak var at utgiftene til poststemmegivningen ble lavere enn forventet.

Antallet avgitte forhåndsstemmer ble fordoblet ved innføringen av poststemmegivning. En velgerundersøkelse som departementet gjennomførte etter valget i 1997, viser at antallet stemmer avgitt som forhåndsstemmer kan forventes å øke ytterligere ved fremtidige valg.

Ved utgiftsberegningen er det tatt hensyn til at utgiftene til poststemmegivningen i 1997 ble lavere enn forventet og at en del av utgiftene ved å gjennomføre poststemmegivning første gang var investeringspregede utgifter som ikke vil påløpe ved valget i 1999. Det er også tatt hensyn til at utgiftene til valgmateriell og andre velgeravhengige utgifter til forhåndsstemmegivningen vil øke på grunn den forventede økingen i antall forhåndsstemmer. Det foreslås bevilget 90,124 mill kr på denne posten i 1999.

Kommunene får ikke refusjon fra staten for sine utgifter til gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det foreslås derfor ingen bevilgning i 1999.

Norges Kommunalbanks hovedvirksomhet er å formidle lån til ulike investeringsformål til kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper. Det blir også gitt lån til kraftverk, private helseinstitusjoner, andelsvannverk og andre selskaper som utfører kommunal tjenesteyting.

Det administrative ansvaret for Norges Kommunalbank ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1. januar 1997.

Kommunalbanken finansierer sin virksomhet ved innlån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. I henhold til lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949 nr 1 §10 garanterer staten for de lån som Kommunalbanken tar opp. Ved utgangen av 1997 var statens garantiansvar på 30 mrd kr.

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Satsen på garantiprovisjonen ble etter vedtak i Stortinget i juni i år nedsatt fra 0,15 pst til 0,1 pst for 1998. Provisjonen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig opplåning i løpet av året med visse fradrag. Med en sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst i 1998, er det anslått at det vil bli innbetalt 25 mill kr i garantiprovisjon i 1999.

Regjeringen foreslår samme sats for garantiprovisjonen i 1999 som i 1998, jf forslag til romertallsvedtak.

I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie grunnfondsobligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet, dvs banken betaler bare renter til staten av den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, dvs av 20 mill kr. Den renten som Kommunalbanken skal betale i 1999, er etter en sats på 5,2 pst som tilsvarer anslag på gjennomsnittlig rente i 1998 på 5 års statsobligasjoner.

Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten, blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital på om lag 220 mill kr og et avkastningskrav på 4 pst over risikofri rente. Kommunalbanken hadde i 1997 en avkastning på 7,8 pst, som var 4,1 pst over risikofri rente.

I henhold til Stortingsvedtak 7. juni 1985 vil Kommunal- og regionaldepartementet i høst legge frem stortingsmelding om virksomheten i Norges Kommunalbank i 1996 og 1997.
I denne proposisjonen presenteres melding om virksomheten i første halvår i 1998.

Kommunalbanken hadde et resultat etter første halvår i år på 10,5 mill kr. Med utgangspunkt i en egenkapital på 224 mill kr innebærer dette en avkastning på årsbasis på ca 9,4 pst. På samme tidspunkt i fjor hadde banken et halvårsresultat på 33,3 mill kr, men det høyere fjorårsresultatet hadde i hovedsak direkte sammenheng med renteinntekter fra midler i reservefondet som banken overførte til statskassen ved utløpet av første halvår i fjor.

Til tross for tidvis press på rentemarginene, har bankens konkurransemessige stilling i forhold til andre aktører i det innenlandske kapitalmarkedet utviklet seg i Kommunalbankens favør i første halvår. Deler av denne fordelen har banken, til tross for at banken også har måttet øke sine utlånsrenter, kunnet overføre til sine låntakere.

Kommunalbankens innlån er garantert av staten. For statsgarantien betaler banken en garantiprovisjon. I forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett 1998 i vår, vedtok Stortinget, med virkning fra 1. januar i år, å redusere garantiprovisjonen fra 0,15 pst til 0,10 pst. Hoveddelen av bankens finansiering skjer i det kortsiktige sertifikatmarkedet hvor fordelene av statsgarantien er mindre enn ved for eksempel obligasjonslån med langsiktig rentebinding.

Driftskostnadene har vært holdt på samme nivå som tilsvarende periode i fjor. Det legges til grunn at bankens driftskostnader for hele inneværende år ikke vil vise en økning i forhold til fjoråret.

I august i år undertegnet Kommunalbanken avtale med KLP Forsikring om salg av samtlige aksjer i datterselskapet Norges Kommunalbank Fondsforvaltning AS. Salget av fondsforvaltningselskapet vil gi Kommunalbanken en ekstraordinær inntekt i 1998.

Kommunalbanken har for 1998 en netto utlånsramme på 700 mill kr. Dette innebærer at banken kan låne ut midler tilsvarende avdragsinngangen med tillegg av 700 mill kr. Kommunalbankens samlede utlån var 26 465 mill kr pr 30.6.98.

Etterspørselen etter lån fra kommunesektoren har vært god. Pr 1. halvår 1998 har banken innvilget lån for til sammen 1 793 mill kr. Over 700 mill kr er innvilget til prosjekter knyttet til grunnskolereformen og investeringer i omsorgsboliger og sykehjem.

Første halvår 1998 har ikke medført større endringer i bankens innlånstruktur. Kommunalbanken er fortsatt henvist til å benytte seg av det innenlandske kapitalmarkedet.

Banken finansierer en vesentlig del av sine utlån ved innlån i sertifikatmarkedet, dvs innlån med inntil ett års løpetid. Sertifikatene handles i markedet stort sett til samme rente som sammenlignbare statssertifikater.

Banken har registrert økt etterspørsel etter fastrentelån etterhvert som rentekurven er blitt flatere gjennom året. I første halvår er det lagt ut to nye obligasjonslån med henholdsvis 5 og 10 års løpetid. Dette er gjort for å supplere bankens tilbud til kommunene om nye, lengre fastrenteperioder. For å opprettholde posisjonen i kapitalmarkedet, vil banken fortsatt bedrive aktiv markedspleie i sine obligasjonslån.

Generelt har bankens innlånskostnader økt i forhold til stat gjennom første halvår 1998, men er samtidig redusert i forhold til konkurrerende institusjoner og gir derfor mulighet til ytterligere normalisering av rentemarginene i tiden fremover.

Banken forventer at resultatet for 2. halvår 1998 vil vise en viss bedring i forhold til 1. halvår.

Regjeringen utreder ulike alternativer for Kommunalbankens fremtidige organisering, bl a om dagens organisering og eierskap er det mest hensiktsmessige for Kommunalbanken dersom bankens funksjon som finansieringskilde for kommunene skal videreføres. Regjeringen vil eventuelt på bakgrunn av en slik vurdering komme tilbake med forslag om omorganisering av Kommunalbanken. Vi viser for øvrig til tilsvarende omtale i Gul bok.

Regjeringen legger opp til at Kommunalbanken får en ramme på 800 mill kr i netto utlånsøkning i 1999. I samsvar med dette foreslår regjeringen at Kommunalbankens garantiramme økes med 800 mill kr til 33 500 mill kr for 1999, jf forslag til romertallsvedtak.

Etter §10 i kommunalbankloven hefter staten også for det garantiansvar Kommunalbanken har for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utløpet av 1997 var dette garantiansvaret på 24,6 mill kr. Regjeringen foreslår uendret garantiramme for 1999, dvs 200 mill kr, jf forslag til romertallsvedtak.

Etter (tidligere) lov om Den Norske Industribank AS skulle staten garantere for riktig betaling av bankens innlån. Ved utløpet av 1997 hadde Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) brutto utestående obligasjonsgjeld på 542 mill kr. SND har kjøpt tilbake store deler av disse obligasjonene. SNDs netto utestående obligasjonsgjeld som staten har garantert for, var pr 31.12.97 på 123,4 mill kr. Staten garanterer for netto utestående lån. Fra SND ble opprettet i 1993 blir nye utlån til grunnfinansiering av låneopptak finansiert fra staten. Statens garantiansvar overfor Industribankens tidligere innlån vil bli ytterligere redusert i løpet av 1998, og for 1999 vil en garantiramme på 105 mill kr være tilstrekkelig.