Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø...
Underside | | Kommunal- og distriktsdepartementet
Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og sikkerhet Tabell 1: Samlede utgifter under programkategori 13.30.
Tabell 2: Samlede inntekter under programkategori 13.30.
Kommunal- og regionaldepartementet er i tillegg ansvarlig for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Oljedirektoratet fører tilsyn med dette området, og rapporterer til Kommunal- og regionaldepartementet. Utgifts- og inntektsbevilgningen til direktoratet stilles til disposisjon over Olje- og energidepartementets budsjettsproposisjon. Vi viser til denne for nærmere omtale. Tilstandsvurdering Store deler av vårt arbeidsliv har en høy standard når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Stadig flere virksomheter erkjenner sitt ansvar og gjør en god innsats for bedre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. De positive resultatene av en slik innsats har ikke bare vist seg gjennom et bedre arbeidsmiljø og en bedre sikkerhetsstandard, men også gjennom økt produktivitet og verdiskaping. Samtidig er det store forskjeller, både bransjer i mellom og innenfor hver enkelt bransje. Små virksomheter har kommet betydelig kortere i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet enn store virksomheter. Ennå er det mye å vinne gjennom arbeidsmiljøforbedringer, både i bedre helse, reduserte materielle tap og styrket konkurranseevne. Ulykker og helseskader utgjør fremdeles en vesentlig belastning, både for virksomhetene og samfunnet. Den alvorligste belastningen ligger likevel på de arbeidstakerne som rammes, i form av lidelser, redusert livskvalitet og tap av inntekt. For samfunnet som helhet innebærer ulykker og helseskader en belastning i forhold til allmenn trygghet og velferd, livsstandard og -kvalitet samt for økonomi. Mens de fleste yrkesskader tidligere ble registrert innenfor industri og landbruk, ser vi i dag en utvikling der stadig flere skader blir meldt innenfor privat og offentlig tjenesteyting. Belastningssykdommer, psykiske lidelser og stress dominerer etterhvert mer av sykdomsbildet relatert til arbeidslivet. Endringer i næringslivet og offentlig forvaltning, demografiske trender, utdanningseksplosjonen og den generelle internasjonaliseringen vil stille flere arbeidsplasser overfor et sterkt omstillingspress. Fast tilsetting er og skal fremdeles være den dominerende tilsettingsform, men det er tendenser til at løsere tilsettingsformer opptrer i enkelte næringer og yrker. Dette vil i sin tur kunne påvirke formene for samhandling, medbestemmelse etc. Det er grunn til å vente en økende konflikt mellom arbeidsgiveres behov for fleksibilitet og ansattes behov for ansettelsestrygghet. Vi kan også komme til å stå overfor en utvikling hvor ansvarsrelasjonene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet kompliseres, med en tilsvarende mer komplisert oppgave for tilsynsmyndighetene. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står overfor nye utfordringer i olje- og gassvirksomheten. Det har vært en rivende utvikling med hensyn til nye måter å organisere virksomheten i oljeselskapene, med utstrakt bruk av prosjektorganisering og innleie av arbeidskraft. Videre er det utviklet nye samarbeidsformer mellom operatørselskapene og leverandørindustrien, såkalte allianser, med tanke på kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at den måten virksomhetene velger å organisere seg på kan ha betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er således en utfordring for såvel selskapene selv som for myndighetene å sørge for at den høye arbeidsmiljø- og sikkerhetsstandarden i denne sektoren blir videreført, gjennom å sikre nødvendig kontinuitet i helse-, miljø- og sikkerhets-arbeidet også under andre organisasjonsformer enn de tradisjonelle. Det har de siste årene skjedd en uheldig utvikling i boligbranner. Særlige utfordringer knytter seg til hjemmeboende omsorgstrengende. Fortsatt satsing på forebyggende tiltak og holdningsskapende arbeid antas å være nødvendig. Langsiktige målsettinger om reduksjon i antall døde i brann og antall branner er imidlertid langtfra nådd. Myndighetene evaluerer tiltakene for å se hvorfor de ikke har hatt forventet effekt samt for å finne årsakene til de omfattende brannproblemer Norge har. Mål, strategier og virkemidler For Regjeringen er det et overordnet mål for arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken at det i arbeidslivet er trygge og gode arbeidsforhold, forsvarlig sikkerhet for mennesker, miljø og materielle verdier samt demokrati. Gjennom virkemidlene regelverk, tilsyn, økonomisk motivasjon, forskning og informasjon vil arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene arbeide for å oppnå målet. En rekke andre aktører påvirker arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet på ulike nivå med ulike virkemiddel: partene/organisasjonene i arbeidslivet, bransjeorganisasjonene, forskningsmiljø, forsikringsbransjen, media, konsulentbransjen m m. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsforvaltningens ansvar er, gjennom en mest mulig effektiv bruk av ressurser, å påvirke og se til at virksomhetene tar ansvaret sitt alvorlig. Innst S nr 55 (1996-97) fra Kommunalkomiteen omfatter dels synspunkter på det løpende arbeidet på forvaltningsområdet og i tilsynsetatene, dels bl a vurderinger som forutsetter et bredere og mer omfattende arbeid med regelverket og forvaltningsstrukturen. Som det er redegjort for i St prp nr 1 (1997-98) og under punktene nedenfor, er det langt på vei søkt å tatt hensyn til disse synspunkter ved igangsetting av omfattende regelverksprosjekt, samordning og effektivisering mellom tilsynsetatene. Regjeringen ser likevel behov for en ytterligere klargjøring av om tilsynsstruktur og regelverk er organisert på en måte som fremmer effektivitet i forvaltningen og som gjør det mulig for virksomhetene å forholde seg til myndighetenes krav på en hensiktsmessig måte. Som utgangspunkt for en slik vurdering arbeides det med en kartlegging av lov- og forvaltningsstrukturen på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Kartleggingsprosjektet skal være avsluttet innen utgangen av 1998. Resultatene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet lar seg ikke måle fra ett år til et annet. Departementet legger derfor vekt på at målbare og varige resultater krever et langsiktig perspektiv og systematisk innsats over tid. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsproblemenes sammensatte karakter gjør også at flere typer kriterier må benyttes for å beskrive tilstanden på området. De tradisjonelle kriteriene ulykker, yrkesbetingede skader og sykdommer kan imidlertid fremdeles gjenspeile viktige sider ved risiko og tilstand, men de vil ikke være de eneste faktorene som bestemmer om myndighetene når sine mål innenfor arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. I de senere år er evaluering av områder eller etater brukt for å vurdere graden av måloppnåelse. Utvikle et hensiktsmessig ramme- og regelverk Det er et mål for departementet at regelverket innenfor arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal være moderne og tilpasset såvel behovet for å ivareta arbeidstakerens rettigheter og behov for vern, som den teknologiske og internasjonale utvikling. Regelverket skal være utformet med funksjonsbaserte regler, der de tekniske spesifikasjonene fremgår av veiledninger eller ved henvisninger til nasjonale eller internasjonale standarder. Denne regelverksteknikken forutsetter involvering av partene i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom direkte involvering i regelverksarbeidene gjennom referansegrupper, offentlige høringer og gjennom andre samarbeidsfora. Brukervennlighet og brukertilpasning skal være retningsgivende ved utforming av arbeidsmiljø- og sikkerhetsregelverket. Ved å avklare grenseflater til andre etater som regulerer arbeidsmiljø og sikkerhet, skal det i størst mulig grad unngås dobbeltreguleringer i regelverket. For å oppnå de ovennevnte målsettinger har departementet satt igang et omfattende regelverksarbeid innenfor arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Både Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Oljedirektoratet holder på med store regelverksrevisjoner. Departementet deltar i noen av disse prosjektene gjennom deltakelse i styringsgrupper, direkte i prosjektene eller i referansegrupper der også partene i arbeidslivet er representert. For nærmere omtale av disse prosjektene vises til de respektive kapittelomtalene. I forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen skal det innføres regler om rett til permisjon. Det er høsten 1998 oppnevnt et partssammensatt utvalg som skal foreslå regler på området. I samarbeid med partene i arbeidslivet skal departementet gjennomgå arbeidsmiljølovgivingen knyttet til arbeid i eget hjem. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt en avklaring av myndighetsansvaret for flyttbare innretninger. Dette innebærer bl a at det ryddes opp i den eksisterende dobbeltreguleringen med hensyn til de petroleumstekniske og operasjonelle forholdene som gjelder for flyttbare innretninger. Den nye ordningen skal ikke rokke ved fordelingen av tilsynsoppgaver mellom Sjøfartsdirektoratet og Oljedirektoratet. Departementet tar sikte på å ta stilling til både Arbeidsrettsrådets sammensetning og oppfølging av innstillingen vedrørende prinsippene for ny arbeidstvistlov i forbindelse med oppnevning av nytt utvalg pr 1. mars 1999. Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen for øvrig gjør at det er behov for å vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, bl a arbeidstidsbestemmelsene. Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan tilsi behov for større fleksibilitet. På denne bakgrunn vil regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. At det nå er mangel på arbeidskraft i mange bransjer, kan tilsi at det gis en oppmyking av arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr uke og pr fire uker. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en rask delinnstilling om dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om slik oppmyking innenfor de fastsatte årsrammer kan fremmes raskt. Videreutvikle et effektivt tilsynsapparat Myndighetene har valgt internkontroll som sin hovedstrategi for tilsyn. Kravene om at virksomhetene skal arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet er nedfelt i en egen forskrift. Gjennom effektiv bruk av tilsyn vil arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene påse at virksomhetene ivaretar sitt ansvar på en riktig måte. Tilsynsoppgavene og omfanget av tilsyn baseres på risikovurdering ut fra erfaringene til tilsynsmyndighetene på området, samt fra andre informasjonskilder. Det er et mål for departementet at tilsynsetatene og det faktiske tilsynsarbeidet blir mest mulig samordnet og enhetlig utført. Samtidig vil målsettingene med tilsynsarbeidet variere fra etat til etat ut fra hvilke områder/bransjer det føres tilsyn med. Etatene har derfor i samråd med departementet utviklet tilsynsstrategier basert på risikovurderinger. Direktørene for tilsynsetatene skal i 1999 videreføre prosjektet for samordning av tilsyn og håndheving av regelverket. Det har vært opprettet seks arbeidsgrupper som har vurdert felles utvikling av tilsynsetatene innenfor følgende områder: Regelverk for gjennomføring av tilsyn, prosedyrer for verifikasjoner, opplæring, risiko, kontrollgebyr og elektronisk infosystem. Direktørgruppen skal også videreføre et felles arbeid med å bedre tilgjengeligheten av lover og forskrifter. Det omfattende samarbeidsprosjektet mellom 17 berørte departementer, tilsynsetater og organisasjoner for videreføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene vil bli avsluttet i 1998. Hovedmålet er å igangsette og samordne aktiviteter mellom de sentrale aktørene på feltet. Resultatene av prosjektet er under evaluering i regi av SINTEF IFIM. Det kan imidlertid allerede nå konstateres at samarbeidet vedrørende internkontroll og helse-, miljø- og sikkerhet har resultert i et betydelig bedre samarbeid og informasjonsutveksling, også når det gjelder andre forhold som er felles for etatene. Målrettet informasjons- og veiledningsvirksomhet Informasjons- og veiledningsvirksomhet vil bli brukt aktivt overfor såvel allmennheten som overfor de enkelte tilsynsobjektene, bransjer o l. For eksempel gjennomføres en omfattende kampanje for å redusere boligbranner og dermed dødsbranner i 1998. Videre vil veiledning og informasjon om nytt regelverk, databaser, samt erfaringsoverføring fra tilsynsetatene til tilsynsobjektene være et satsingsområde i 1999. Nye informasjonsmedier som Internett, CD-rom og andre IT-baserte løsninger er utviklet av etatene i 1998. Denne type informasjon vil i 1999 bli videreutviklet og benyttet i større grad for å nå de målgrupper arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene ønsker å rette sine tiltak inn mot. Effektiv utnyttelse og bruk av forskning og utvikling Det er viktig å klarlegge årsakene, omfanget og virkningene av faktorer som fører til dårlig arbeidsmiljø og redusert sikkerhetsnivå. Kunnskap og informasjon er også viktig for å kunne iverksette formålstjenlige forebyggende tiltak mot ulykker, skader og sykdommer. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene vil benytte forskning og utvikling til bl a å innhente kunnskap om sikkerhets- og arbeidmiljøtilstanden i arbeidslivet. Dette kan siden brukes til å sette inn de nødvendige virkemidler for å endre en tilstand eller adferd, eller for i ettertid å evaluere de virkemidlene som er satt inn. Evaluering av myndighetenes tiltak mot brann for å finne ut om tiltakene har hatt forventet effekt er ett eksempel på praktisk anvendelse av FoU. For omtale av de enkelte forskningsprosjektene vises til kapittelomtalen. Tilrettelegging og utvikling av økonomiske incentiver Myndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet deltar i utviklingen og tilretteleggingen av økonomiske incentiver for å øke virksomhetenes motivasjon til å forebygge helseskader. Gjennom omfordeling av samfunnskostnadene ved ulykker og helseskader etter "forurenseren skal betale"-prinsippet, blir det mer lønnsomt for virksomhetene og/eller eierne å ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten. Som en oppfølging av den omfattende evalueringen av yrkesskadeforsikringsordningen, gjennomføres det i perioden 1997-2000 et prosjekt som skal gi informasjon, opplæring m m til små bedrifter i verkstedindustrien. Kvaliteten på sikkerhetsarbeidet i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen illustrerer verdien av økonomisk motivasjon. Risiko for omfattende økonomiske konsekvenser, både i form av tap av menneskeliv og materielle verdier, stimulerer til ansvar og kvalitet i sikkerhetsarbeidet. Produktsikkerhet - resultatansvar Barne- og familiedepartementet Tilstandsvurdering Årlig blir om lag 360 000 mennesker skadet i ulykker i hjem, skole, barnehage eller fritid. En stor del av skadene (ca 40 pst) har sammenheng med mangelfulle sikkerhetsegenskaper ved produkter og/eller risikofylt bruk. Utgangspunktet for arbeidet med produktsikkerhet er lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Utviklingen av et felles europeisk marked krever nasjonal oppfølging når det gjelder implementering av regelverk, informasjon og tilsyn. Produktkontrollovens virkeområde er omfattende, og antallet henvendelser til Produkt- og Elektrisitetstilsynet har vært økende de senere år. Dette tilsier behov for en streng prioritering og effektivisering av innsatsen på de utvalgte områdene. Arbeidet med sikkerheten ved produkter og forbrukertjenester til barn og unge vil fortsatt stå sentralt, sett på bakgrunn av at denne gruppen er særskilt utsatt. Høsten 1998 avslutter Produkt- og Elektrisitetstilsynet det to-årige utredningsprosjektet om et desentralisert tilsynsapparat. Prosjektet skal resultere i en rapport hvor det fremmes forslag til hvordan tilsyn på lokalt nivå kan organiseres. Mål, strategier og virkemidler Hovedvirkemidlene i produktsikkerhetsarbeidet er regelverk, tilsyn, kunnskapsutvikling, informasjon og veiledning. Et stadig større spekter av produkter og tjenester på markedet krever oppfølging fra myndighetene for å ivareta forbrukernes sikkerhet. Det er en utfordring å fange opp nye problemstillinger og risikoprodukter på et tidlig tidspunkt. Det er derfor et mål å utvikle gode prioriteringsverktøy, bidra til å fremskaffe ny viten på området og å ha et godt organisert tilsynsapparat. Oppfølging av nytt økonomireglement for staten Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsforskningsinstituttet, Produktregisteret, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og Elektrisitetstilsynet har alle valgt skattefogden som regnskapssentral. I denne forbindelse viser vi til St prp nr 65 (1997-98) pkt 1.4 om nytt økonomireglement for staten, hvor Finansdepartementet uttaler at tilpasningen til det nye økonomiregelverket for de virksomheter som har valgt bruk av regnskapssentral, knyttes opp til regnskapssentralens gjennomføringsplaner for den enkelte virksomhet. Den 1. juni 1998 ble Kommunal- og regionaldepartementet regnskapssentral for Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Tariffnemnda og Rikslønnsnemnda. KAP 530 ARBEIDSTILSYNET (JF KAP 3530)
Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med landets virksomheter for å medvirke til at disse etterlever lover og regler og har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder omfattende oppgaver når det gjelder rettledning ift virksomheter og enkeltpersoner. Etaten består av Direktoratet for arbeidstilsynet og 13 distriktskontor. Distriktene er ansvarlig for det utøvende tilsynet med virksomhetene. Direktoratet skal gi retningslinjer og støtte til distriktenes arbeid. Funksjonen som ankeinstans for distriktenes avgjørelser ivaretar brukernes rettssikkerhet, samtidig som det gir en viktig kvalitetssikring av etatens arbeid. Langsiktige mål og strategier Arbeidstilsynets overordnede mål er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Arbeidstilsynets strategiske valg bygger på politiske mål- og retningslinjer, formelle rammebetingelser som det lovverk etaten forvalter, departementets instruks for etaten og kunnskap om arbeidsmiljøsituasjonen. Det er arbeidsgiverne, og dermed virksomhetene selv, som har ansvaret for å etterleve kravene til, og nå målene for arbeidsmiljøet i Norge. Dette skal skje med kontroll og veiledning fra offentlig myndighet. Arbeidstilsynets overordnede strategi er derfor å medvirke aktivt til at virksomhetene tar ansvaret på alvor, og arbeider systematisk og målrettet med dette for øye. Prioriterte områder 1999 Arbeidstilsynet vil i 1999 arbeide ut fra målene i etatens strategiske plan:
Utvikle et effektivt og målrettet tilsyn Etaten skal i 1999 arbeide med å styrke kvaliteten på tilsynsarbeidet, både med hensyn til planlegging, gjennomføring, rapportering og dokumentasjon samt en generell heving av tilsynskompetansen. Etaten ønsker å holde tilsynsvolumet på samme nivå som i 1998. Arbeidstilsynet vil øke satsingen på risikobasert tilsyn og legge stor vekt på situasjonen i de mest utsatte bransjer. Tilsynet skal gjennomføres med høy kvalitet og på en enhetlig måte. I dette vil etaten samarbeide nært med andre tilsynsmyndigheter. I 1999 vil etaten gjennomføre følgende landsdekkende kampanjer:
Regionale kampanjer/aksjoner skal utvikles og gjennomføres i samarbeid mellom direktoratet og flere distrikter. Det skal som tidligere år gjennomføres en sentral aksjonsdag i 1999. Arbeide for hensiktsmessige og effektive lover, regler og andre rammevilkår Modernisering og forenkling av regelverket er en høyt prioritert oppgave for Arbeidstilsynet for å oppnå en forbedring av arbeidsmiljøet og dermed den generelle helsetilstanden i samfunnet. Arbeidet for hensiktsmessige forskrifter vil fortsette i 1999, og vil bygge på de anbefalinger og beslutninger som følger av forprosjektet for regelverksutvikling som blir avsluttet i 1998. Standardiseringsarbeidet skal tilpasses regelverksutviklingen. Kontinuerlig utvikle etaten som forvaltningsorgan og dens informasjon- og veiledningstjeneste Etatens informasjonsvirksomhet skal bidra til å spre kunnskap og skape økt oppmerksomhet om viktige arbeidsmiljøspørsmål. Informasjonsarbeidet skal bidra til at etaten når frem til flere virksomheter enn det som er mulig ved direkte tilsyn. Informasjon og veiledning er oppgaver nært knyttet til tilsynsarbeidet, og pålagt etaten i lov, forskrift og instruks. Arbeidstilsynet vil opprettholde og videreutvikle den faglige kompetansen i forhold til utviklingstendenser i arbeidslivet, samt Arbeidstilsynets prioriteringer. Prøveprosjektet Infobank/Svartjeneste skal bidra til å øke kvaliteten på den informasjon som blir gitt og samtidig frigjøre ressurser til tilsynsarbeidet. Etter evaluering av prøveprosjektet, vil det komme retningslinjer for videre arbeid med den sentrale datastøttede svartjenesten. Samarbeide med andre som bidrar til å fremme et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynet vil videreutvikle samarbeidet med organisasjonene, institutter og offentlige etater som kan ha innflytelse på viljen og evne til å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene. Rapport fra de siste årene Tilsyn med enkeltvirksomheter er etatens viktigste oppgave, og for 1997-98 ble følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:
I de siste årene har Arbeidstilsynet tatt sikte på å øke tilsynsvolumet, primært ved å øke antallet verifikasjoner. I 1997 gjennomførte etaten ca 19 000 tilsyn. Antallet tilsynsbesøk i 1998 skal holdes på samme nivå som i 1997. Kampanjer og aksjoner I 1997 avsluttet etaten kampanjen innen verkstedindustrien. Kampanjen hadde som hovedmål å medvirke til at virksomhetene innfører et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Resultater fra kampanjen viser at virksomheter som har innført eller er godt i gang med innføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid har økt fra 7 til 41 pst i virksomheter med færre enn 10 ansatte og fra 36 til 85 pst i virksomheter med flere enn 10 ansatte. Virksomheter som er tilknyttet verne- og helsepersonale har økt fra 13 til 40 pst i virksomheter med færre enn 10 ansatte og fra 56 til 84 pst i virksomheter med flere enn 10 ansatte. I alt 92 pst av arbeidstakerne i verkstedindustrien arbeider i virksomheter med flere enn 10 ansatte. I 1998 arbeider Arbeidstilsynet med landsdekkende kampanjer innen transport/lager og politi- og lensmannsetaten (starter opp høsten 1998). Transportkampanjen har bidratt til økt egenaktivitet i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Den årlige kontrollaksjonen over en dag gjennomføres høsten 1998, og hensikten er å sette fokus på et viktig arbeidsmiljøproblem. Tema blir ikke gjort kjent før aksjonsdagen. I 1997 undersøkte Arbeidstilsynet unges arbeidsforhold i ca 800 virksomheter. Resultatene fra aksjonen gir klare indikasjoner på at unge arbeidstakere ikke mottar tilstrekkelig informasjon og opplæring på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet av arbeidsgiver.Distriktene gjennomfører lokale kampanjer innen en rekke bransjer og/eller temaområder. Som i all tilsynsvirksomhet vil oppfølgingen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og tilknytningen til verne- og helsepersonell også inngå i de lokale kampanjene. Sykefraværskampanjen 1994-96 Som et ledd i myndighetens oppfølging av partenes arbeid for å redusere sykefraværet, fikk Arbeidstilsynet i 1994 tildelt 12 mill kroner for gjennomføring av et særskilt prosjekt for å bidra til varig reduksjon i arbeidsrelatert sykefravær, spesielt i mindre og uorganiserte virksomheter. Prosjektet ble gjennomført i perioden 1994-96. Strategien var forsterket tilsyn for innføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og tiltak for bedre utnyttelse av ressursene til verne- og helsepersonalet. Prosjektet ble utformet i samarbeid med arbeidslivets parter. Kampanjen ble gjennomført med hovedelementene informasjons/annonsekampanje (3,5 mill kr), forsterket tilsyn (7 mill kr) og tiltak for styrking av verne- og helsepersonalet (1,5 mill kr). Følgende er de viktigste resultatene fra kampanjen:
Sykefraværskampanjen ble formelt avsluttet i 1996, men oppfølging med tanke på å øke effekten av kampanjen og videre vurdering av langtidseffekter vil fortsette i 1998 og 1999. Yrkesskadeforsikringsprosjektet Arbeidstilsynet deltar aktivt i oppfølgingen etter myndighetenes evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen. Det fire-årige prosjektet som ble igangsatt i 1997, retter seg mot små og risikoutsatte virksomheter i verkstedindustrien. Informasjon og opplæring om forebyggende tiltak, systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og forsikringsordningen vil bidra til at virksomhetene får en bedret helse-, miljø- og sikkerhetsstandard, som igjen bør medføre lavere forsikringspremie. Forsterket innsats "Forsterket innsats" er et samarbeidsprosjekt mellom partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet. Prosjektet består av to hovedelementer: Tilsyn i utsatte virksomheter og samarbeidstiltak mellom partene i arbeidslivet. Prosjektet har vært basert på en tre-årig handlingsplan og vil bli avsluttet i 1998. Verne- og helsepersonale I forskriften om hvilke virksomheter som skal ha verne- og helsepersonale (bransjeforskriften) er det slått fast at det foreligger en klar plikt for virksomheter innenfor 22 utsatte bransjer til å knytte til seg slikt personale. Arbeidstilsynet har siden 1994 gjennomført en offensiv for å få virksomhetene til å gjennomføre bestemmelsene i denne forskriften. Målet har vært at alle virksomheter som omfattes av bransjeforskriften skal knytte til seg verne- og helsepersonale, og senest innen utgangen av 1998. Denne målsettingen viser seg nå å ikke være realistisk. Særlig er det mange små virksomheter med plikt etter bransjeforskriften som ikke har knyttet til seg verne- og helsepersonale. En av forklaringene kan være at kurativt helsearbeid prioriteres fremfor forebygging. I tillegg er det en mangel på kompetent verne- og helsepersonale, slik at små virksomheter har problemer med å knytte seg til eller etablere verne- og helsepersonellordninger. Den videre oppfølgingen av denne saken vil bli vurdert av arbeidsmiljømyndighetene, når den pågående nytteevalueringen av verne- og helsepersonale er fullført tidlig i 1999. Regelverk og internasjonalt arbeid Etter en periode der etatens regelverksutvikling i hovedsak har vært knyttet til implementering av EU-direktiver, vil en viktig side ved forskriftsarbeidet fremover være at forskriftene skal struktureres og samlet legges til rette på en måte som gjør dem til et bedre verktøy enn i dag for virksomhetene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Etaten startet i 1997 et forprosjekt for regelverksutvikling. Prosjektet vil bli avsluttet i 1998. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 229,7 mill kr under denne posten for 1999, en økning på ca 13,4 mill kr i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har i hovedsak sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. I tillegg er det foretatt en parallell oppjustering av inntekter og utgifter knyttet til arbeidervern, jf kap 3530, post 1. I forbindelse med gebyrfinansiering av byggesaksbehandling, er posten økt med 1 mill kr til dekning av de administrative merutgifter som ordningen medfører, jf kap 3530, post 7. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Det foreslås en bevilgning på kr 3 606 000 til utstyrsanskaffelser i budsjettet for 1999. Nyanskaffelsene omfatter i hovedsak investeringer i IT-utstyr. KAP 3530 ARBEIDSTILSYNET (JF KAP 530)
I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:
Post 1 Arbeidervern Posten omfatter abonnements- og annonseinntekter knyttet til avisen Arbeidervern. Postbetegnelsen er foreslått endret fra abonnementsinntekter til Arbeidervern. Det budsjetteres med kr 2 354 000 i inntekter for 1999. Post 2 Bibliotektjeneste Inntektene fra Arbeidstilsynets bibliotektjeneste er anslått til kr 30 000 for 1999. Post 3 Inntekter av laboratorievirksomhet Det budsjetteres ikke med inntekter under denne posten i 1999. Arbeidstilsynets landsdelslaboratorier nedlegges fra årsskiftet 1998/1999. Post 4 Kjemikaliekontroll, gebyr Det budsjetteres med kr 3 670 000 i inntekter fra gebyr ifm kjemikaliekontroll i 1998. Post 5 Tvangsmulkt Inntektene under denne posten omfatter innkrevet tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt p g a manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet. Post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer (ny) Det foreslås å gebyrfinansiere de konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene gjennom byggesaksbehandling etter arbeidsmiljøloven § 19. Byggesaksgebyrene antydes å være i størrelsesorden kr 500-3 000. Arbeidet skal baseres på lik timesats og gebyrene forutsettes å ikke overstige selvkost ved tjenesten. Inntektene er anslått til 10 mill kr. KAP 531 STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (JF KAP 3531)
I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endring:
Vedrørende 1998: Langsiktige mål og strategier Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) overordnede mål er via sin virksomhet å gjøre norsk arbeidsliv i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse Statens arbeidsmiljøinstitutt skal gjennom forskning, service, utredning og informasjon: Generelt er det et mål å bidra til å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for forståelse av arbeidslivets betydning for helse og sykdom. De viktigste målgruppene for instituttet er arbeidsmiljømyndighetene, verne- og helsetjenestene i virksomhetene og arbeidslivets organisasjoner. Som et tverrfaglig sektorinstitutt må instituttet løse sine oppgaver i en vekselvirkning mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og service- og informasjonsvirksomhet. Det er en utfordring for instituttet å utnytte sin spesialkompetanse og tverrfaglighet til nytte for norsk arbeidsliv gjennom forskningsprosjekter, metodeutvikling, arbeidsplassutredninger og bransjeundersøkelser. Instituttet tar fortsatt sikte på å etablere arbeidsplassrelaterte prosjekter i samarbeid med bedrifter, bransjeorganisasjoner og fagforeninger med større vekt på feltundersøkelser. Det legges vekt på å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid. Oppfølging av anbefalingene fra evalueringen i 1996 om en bedre samfunns- og forskningsmessig profilering og oppfølging av pågående program med økt vekt på samarbeid mellom instituttets seksjoner, er viktige utfordringer for instituttet i årene fremover. Prioriterte områder for 1999 Instituttets sentrale forskningssatsing er prioritert ut fra antall eksponerte/plager i befolkningen (muskel-skjelettlidelser, inneklima), alvorlighetsgrad (f eks kreft, lungesykdommer), muligheter for forebygging, politiske prioriteringer, tilgjengelige ressurser og vitenskapelig nyhetsverdi. Med dette utgangspunktet har instituttet følgende satsingsområder for 1999: Helsevirkninger i forbindelse med inneklima/innemiljøfaktorer Instituttet vil bygge videre på erfaringene fra tidligere intervensjonsstudier om støv og elektriske felt rundt dataskjerm, samt effekt av rengjøring på støv og slimhinneplager. I 1999 vil instituttet analysere støv i kontormiljø, spesielt mikrobiologiske faktorer og allergener. Arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til luftveiene, kreft, reproduksjon og nervesystem Innenfor disse områdene vil instituttet fortsatt satse på arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til kjemiske arbeidsmiljøfaktorer i prosess-, oljebasert og i mekanisk industri, i bygg- og anleggsvirksomhet og i jord- og skogbruksvirksomhet. Kjemiske miljøfaktorer har også betydning i servicenæringene (inneklima), i transportsektoren (dieseleksos, veistøv) og når det gjelder renhold og renovasjon. Instituttet vil spesielt satse på kunnskap om bioaerosoler (støv av biologiske partikler) for utvikling av sykdommer i luftveiene. Eksponering for bioaerosoler øker som en følge av satsing på resirkulasjon av avfall i inneklimasammenheng (midd og sopp), og har alltid vært en viktig faktor for utvikling av luftveislidelser hos landbruksbefolkningen. Utvikling av muskel-skjelettplager (smerter) Kroniske muskel-skjelettplager er alltid preget av smerter, ofte uten objektive tegn på sykdom. Det er smertene som fører til funksjonsnedsettelse. Derfor er forståelse av smertemekanismer sentralt for forebygging og behandling av slike plager. Noen av risikofaktorene til kroniske muskelsmerter er kjente, men vi vet lite om årsaksmekanismer. Utfordringen er å utvikle metoder for å undersøke årsaker til muskel-skjelettsmerter og hvorfor disse blir kroniske. Det psykofysiologiske fagområdet er sentralt i denne sammenheng. Forskningen må omfatte både psykologiske og organisatoriske forhold på arbeidsplasser og utprøving av tiltak, men er også avhengig av metodeutvikling på grunnlag av grunnforskning. Samspill mellom arv og miljø ved utvikling av arbeidsrelaterte sykdommer, særlig yrkesbetinget kreft Innenfor fagområdet molekylærbiologi skjer det en voldsom utvikling der informasjon om molekylære biologiske funksjoner, gener og arveanlegg etter hvert blir tilgjengelige for studier av helse- og sykdomsutvikling. Fagområdet har i liten grad blitt brukt innenfor forskningen om årsakssammenhengen mellom yrke og helseforhold. Instituttet satser på å videreutvikle molekylærbiologisk kunnskap ved å anvende denne i kartlegging av eksponering og effekter i forbindelse med yrkesmessig eksponering. Ved analyse av stoffer (biologiske markører), som finnes i menneskeorganismen under normale og sykelige forhold kan eksponering og helsetilstand kartlegges. Instituttet vil særlig satse på utvikling av markører for å kartlegge kreft og allergiske lidelser på et tidlig stadium og kartlegge risikofaktorer som kan benyttes i det forebyggende arbeidet. Instituttet har også planer om å følge opp undersøkelsen om overhyppighet av krefttilfeller hos barn av bønder for å finne ut hvilke stoffer som fører til overrisikoen. Serviceanalyser, informasjon og undervisning, samarbeid Instituttet tar fortsatt sikte på å spille enn sentral nasjonal rolle i utvikling av interlaboratoriekontroller, referansemateriale og et sentralt eksponeringsregister. Informasjons- og undervisningsvirksomheten fortsetter i samme omfang som tidligere. Kontakten med universitetene vil bli opprettholdt ved forskningssamarbeid og ved at flere av instituttets ansatte er knyttet til universitetene i bistillinger. I forbindelse med tilnærmingen mellom arbeids- og miljømedisin må instituttet også utvikle en klarere profil i forhold til de yrkes- og miljømedisinske avdelinger på regionsykehusene og helsevesenet generelt. Instituttet fungerer som en viktig utdanningsinstitusjon for spesialitet i arbeidsmedisin. Instituttet vil legge vekt på å videreutvikle kontakten med Arbeidstilsynet slik at instituttet klarere framstår som et faglig referanse- og støtteorgan for arbeidsmiljømyndighetene. Rapport fra de siste år Hovedmål: Instituttet skal gjøre kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge. Hovedmål: Instituttet skal kartlegge miljø og helseforhold, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak. Hovedmål: Instituttet skal skape kunnskap om sammenheng mellom arbeid, sykdom og helse. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 53,3 mill kr under denne posten for 1999, en økning på ca 4,3 mill kr i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har bl a sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. Post 21Oppdrag Det foreslås en bevilgning på 4 mill kr for 1999, en økning på kr 213 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. Posten omfatter utgifter til gjennomføring av eksterne oppdrag. Oppdragsvirksomheten finansieres i sin helhet av oppdragsinntekter, jf kap 3531, post 3 Oppdrag. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten omfatter i hovedsak utgifter til kjøp og vedlikehold av laboratorie- og datautstyr. KAP 3531 STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (JF KAP 531)
Post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet Posten omfatter inntekter fra betalte laboratorieanalyser av arbeidsmiljøprøver fra virksomheter. Post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting Hovedinntektene under posten er fra kursvirksomhet. Post 3 Oppdrag Posten er motpost til post 21Oppdrag på utgiftskapittel 531. KAP 532 PRODUKTREGISTERET
Vedrørende 1998:
Langsiktige mål og strategier Produktregisteret er statens sentrale register over kjemiske stoffer og produkter til bruk i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Hovedmålene til Produktregisteret er å: Produktregisteret er i første rekke et serviceorgan for Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Statens forurensningstilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i deres forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det representerer en rasjonalisering av innsamling av data om kjemiske produkter. Produktregisteret kan dessuten bidra med åpen informasjon til andre som har oppgaver innen helse-, miljø- og sikkerhetssektoren. Grunnlaget for alle Produktregisterets oppgaver og ytelser er databasen som inneholder fullstendig sammensetning og andre viktige opplysninger om kjemiske produkter. Basen må oppdateres kontinuerlig og være av høy kvalitet for at Produktregisteret skal kunne gi sine brukere de data, rapporter og utredninger de behøver. Kvalitetssikring av de registrerte opplysningene prioriteres, og det gjennomføres årlige oppdateringer. Konfidensielle opplysninger fra registeret er forbeholdt definerte myndighetsbrukere. Prioriterte områder for 1999 Produktregisteret gir høyeste prioritet til nødvendig oppgradering av utstyr og programmer i 1998-99, slik at registeret ikke får alvorlige problemer med overgangen til år 2000. Dette er sammen med den kontinuerlige oppdateringen av registeret den aller viktigste oppgaven i 1999. Produktregisterets nett for strengt fortrolige data har tre eksterne brukere. To av disse, Giftinformasjonssentralen og Direktoratet for arbeidstilsynet, har gammelt krypteringsutstyr. Det kan ikke gis noen garanti for at det kan benyttes etter år 2000. Kombinasjonen av brukernytte og sikkerhet ivaretas best ved at Produktregisteret har kontroll med valg av teknisk utstyr og programmer. Produktregisteret vil derfor i 1999 prioritere å overta eierskap og drift av de eksisterende eksterne linjer. Revidert merkeforskrift, "forskrift om klassifisering, merking m v av farlige kjemikalier", trådte i kraft 1. januar 1998. "Forskrift om deklarering og merking av mikrobiologiske produkter som ved bruk vil kunne tilføres det ytre miljøet" kom i 1998. Produktregisteret arbeider med å optimalisere sin arbeidsmåte i forhold til endringene, slik at effekten av forandringene blir positivt følbare for brukere og deklaranter. Muligheter for tiltak som kan gjøre det enklere og mer effektivt for næringslivet å gjennomføre deklarasjonsplikten, vurderes løpende. Rapport for de siste år Produktregisteret sørger for løpende saksbehandling og vedlikehold av nye og gamle deklarasjoner som omfatter alle deklarasjonspliktige produkter iht §21 i faremerkeforskriften. Etter årsoppdateringen for 1997 var det registrert 12 153 aktive deklarasjoner for 22 411 merkepliktige produkter som produseres eller importeres i mengder på 100 kg eller mer. Data fra Produktregisteret danner grunnlag for gebyrinnkreving av Statens forurensningstilsyn. Den reviderte merkeforskriften ble vedtatt 23. desember 1997. Det har i 1997-98 vært en betydelig innsats for å utvikle ny veiledning og tilrettelegge datasystemet og interne rutiner. Det er tatt i bruk nytt kodesystem for bransjer (NACE) og for produkttyper (felles med det danske Produktregisteret). Takket være godt samarbeid med etatene som forvalter merkeforskriften har dette arbeidet blitt utført i tide og med tilfredsstillende resultat for Produktregisteret. Den nye merkeforskriften medfører at Produktregisteret må bruke mer ressurser til saksbehandling enn tidligere. Forskriftene om nye og eksisterende stoffer administreres av Statens forurensningstilsyn, og Produktregisteret utfører deler av oppgavene i forbindelse med datahåndtering, registrering, saksbehandling og distribusjon, slik at nye data blir raskt tilgjengelige for definerte brukere. Produktregisteret deltar i prosjekter, gjør utredninger og lager datauttrekk/sammenstillinger for sine brukere. Brukerne trenger materialet i forbindelse med kontroller, planlegging, regelverksarbeid og internasjonalt samarbeid (EU/EØS). Eksempler er: Produktregisteret legger vekt på å delta i nordisk og annet internasjonalt samarbeid innenfor sitt arbeidsområde. Produktregisteret har et godt samarbeid med produktregistrene i de øvrige nordiske land med årlige møter for løsning av felles problemer. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på kr 9 900 000 under denne posten for 1999, en økning på kr 1 087 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998 samt at Produktregisteret overtar eierskap og drift av eksisterende eksterne linjer fullt ut for å kunne optimalisere tekniske løsninger og økonomi, herunder tilpasse seg overgangen til år 2000. På bakgrunn av at noen av Produktregisterets oppgaver ligger innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, bidrar Miljøverndepartementet til registerets utgiftsramme med kr 643 000 i 1999. KAP 3532 PRODUKTREGISTERET (JF KAP 532)
KAP 533 DIREKTORATET FOR BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN (JF KAP 3533)
Vedrørende 1998:
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er nasjonal fagmyndighet, som skal påse at både enkeltindividets og samfunnets sikkerhetsbehov blir ivaretatt. Ansvarsområdet omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk. DBE forvalter lov om brannvern m v, lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk og lov om eksplosive varer. Direktoratet arbeider for effektiv utnyttelse av de ressurser samfunnet investerer i forebyggende tiltak og beredskap. Langsiktige mål og strategier Det er en nasjonal målsetting å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot skader forårsaket av brann, eksplosjon og farlige stoffer. Det er fastsatt mål om å redusere tap av liv og materielle skader som følge av branner og eksplosjoner med 30 pst og storbrannskader med 50 pst innen år 2000 i forhold til gjennomsnittstall for perioden 1985-89. Målene er nøkterne og satt slik at de vil bringe Norge ned på gjennomsnittet for de øvrige europeiske land. DBE har lagt følgende strategier til grunn i arbeidet med å nå de nasjonale mål: De viktigste strategiske virkemidlene som direktoratet legger til grunn for arbeidet er regelverksutvikling, tilsyn, samarbeid og samordning, kompetanse og informasjon. Prioriterte områder for 1999 Effektiv forvaltning basert på et funksjonelt regelverk Et offentlig utvalg har de to siste årene arbeidet med revisjon av de tre lovene som forvaltes av DBE. Forslaget skal på en omfattende høring og det forventes at en lovproposisjon kan fremlegges for Stortinget i år 2000. En eventuell ny lov vil nødvendiggjøre både justeringer i eksisterende regelverk og utarbeidelse av flere nye forskrifter. DBE vil derfor i 1999 utarbeide en fremdriftsplan for forskriftsarbeidet og igangsette dette parallelt med utarbeidelsen av en eventuell lovproposisjon. Det forventes at EU vil utarbeide et nytt direktiv om rørledninger for olje og gass. Direktoratet vil følge opp dette arbeidet på regelverksiden så langt det gis rom for det. Det internasjonale regelverket for transport av farlig gods på vei og jernbane (ADR og RID) skal omstruktureres og utgis i en mer brukervennlig utgave i år 2000. Dette innebærer et omfattende regelverksarbeid som vil få høy prioritet i 1999. EUs direktiver som omhandler sikkerhetsmedarbeidere for farlig gods og direktiv om transportable trykkbeholdere skal innarbeides som norske forskrifter. Dette vil kreve oppfølging i form av forskriftsarbeid, informasjon og opplæring. Arbeidet med å videreutvikle og modernisere kontroll- og tilsynsfilosofien med tanker og tankcontainere for transport av farlig gods fortsetter. Dette innebærer større fokus på kompetanse og uavhengighet hos de kontrollerende og verifiserende parter, noe som vil øke sikkerheten til farlige godstransporter og skape forståelse for gjeldende regelverk. Videreføre tiltak mot dødsbranner og boligbranner For å iverksette tiltak som skal redusere antall omkomne og materielle tap ved boligbranner, ble direktoratet tildelt 5 mill kr i 1998 som en særskilt satsing. Mange av tiltakene har i stor grad vært preget av investeringer for å få til en kvalitetsmessig bedre og varig lokal innsats mot boligbrannproblemet. I 1999 vil det derfor være viktig å følge opp denne satsingen. Særlig er det viktig å sikre en fortsatt praktisering av ny og forbedret arbeidsmetodikk i kommunene. Det er for 1999 foreslått bevilget 1 mill kr til særskilte tiltak som har til hensikt å sikre en forsvarlig oppfølging og en best mulig langsiktig effekt av den samlede innsats mot dødsbranner og boligbranner. Satsing overfor næringsvirksomhet og store virksomheter med nasjonal betydning Overfor privat og offentlig virksomhet ligger utfordringene i å føre tilsyn med at direktoratets regelverk blir etterlevet. Sentralt i denne forbindelse er virksomhetenes oppfølging av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. DBE ønsker å se på virkemiddelbruken i tilsynsarbeidet og vurderer å gå bort fra bruk av tillatelse for virksomheter der man anser risikoen for å være liten. Dermed vil man kunne sette inn ressurser på områder som kan gi mer skadereduksjon. Dette betyr at DBE fortsatt må bruke betydelige ressurser på oppfølging av virksomheter og prosjekter med stor nasjonal betydning for å sikre at disse både etableres og drives på en sikkerhetsmessig god måte. DBE vil i denne forbindelse også ivareta en koordineringsrolle i forhold til andre myndigheter på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Oppfølging av omstillingen i de kommunale brannvesen Direktoratet skal som nasjonal fagmyndighet opprettholde og styrke forholdet til de kommunale brann- og feiervesen. De kommunale brannvesen skal videreutvikles som landets viktigste ressurs innenfor forebyggende brannvernarbeid og redningsinnsats ved branner og andre akutte ulykker. Stimulering til samarbeid kommunene imellom er nødvendig for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene både kvalitets- og kostnadsmessig. Det er en utfordring for direktoratet å få kommunene til å følge opp de nye forskriftene om organisering og dimensjonering av brannvesen, og feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Forskriftene legger opp til en omfattende styrking av brann- og feiervesenets brannforebyggende innsats, samt økte kompetansekrav til personellet. Med bakgrunn i at kommunene nå har fastsatt nye brannordninger vil direktoratet gjenoppta tilsynet med kommunale brannvesen. Det skal drives systemrettet tilsyn med utgangspunkt i den enkelte kommunes egen dokumentasjon og verifikasjoner, for derigjennom å sikre at gjeldende lovgivning blir etterlevd. Direktoratet vil videreføre arbeidet med å følge opp kommuner som ikke har fastsatt ny brannordning, og vil i løpet av året ta i bruk de virkemidler lovgivningen gir anledning til for å påvirke uvillige kommuner til å etablere en tilfredsstillende brannordning. Videreføre ordningen med redning til sjøs I 1997 ble det gjennomført en evaluering av prøveordningen med særskilt beredskap til sjøs i kommunene Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Konklusjonen var at ordningen fungerer godt. De kommuner som er pålagt denne ordningen vil imidlertid ha merkostnader til opplæring av nye mannskaper, vedlikehold av utstyr, regionale øvelser samt midler knyttet til aksjoner. Det foreslås en bevilgning på kr 500 000 til opprettholdelse av "Redningsberedskap til sjøs". Ny kunnskap, forskning og informasjonsvirksomhet Direktoratet vil i 1999 følge opp forslaget til utdanning av deltidsbrannfolk. Det vil være aktuelt for direktoratet å bistå i utviklingen av læreplaner og læremidler for denne utdanningen. Parallellpublisering av trykt informasjonsmateriell og elektroniske informasjonstjenester (CD-rom/internett) skal videreutvikles. De elektroniske informasjonstjenestene har vist seg å være et meget godt verktøy for de kommunale brannvesen i arbeidet med å styrke det forebyggende arbeidets kvalitet. Innføring av opplegget for brannvernundervisningen i den videregående skolen som ble presentert høsten 1998, og som er et nytt område for DBE, vil bli høyt prioritert i 1999. Man vil i denne sammenheng invitere de fylkeskommunale skolemyndigheter til et samarbeid. Det forventes at en over en periode på to til tre år skal kunne oppnå tilsvarende bruk av undervisningsmateriellet som en har i grunnskolen med ca 65-70 pst av elevene. Økt informasjonsinnsats skal bidra til kunnskapsformidling og påvirkning av holdninger med det mål at alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot ulykker forårsaket av brann, eksplosjon og farlige stoffer. Oppfølging av profilundersøkelsen i henhold til ny kommunikasjonsstrategi vil være en sentral oppgave i 1999 med henblikk på å øke gjennomslagskraften for etatens strategiske målsettinger. Rapport for de siste år Utviklingen sett i forhold til de nasjonale mål Etter en liten nedgang i antall branndøde i begynnelsen av 1990-tallet, steg så antall døde fra 56 til 69 pr år i løpet av perioden 1994-96, mens tallet var 67 i 1997. Man er følgelig fortsatt langt fra å nå det nasjonale mål som tilsvarer 48 branndøde pr år. Andelen eldre som omkommer i brann øker. Etter en tydelig nedgang i de samlede materielle tap etter 1988 var tallene fram til og med 1994 relativt stabile. I 1995 økte de materielle tapene med i overkant av 15 pst. Økningen fortsatte i de to neste årene og var i 1997 på 2,8 mrd kr. Dette er ca 600 mill kr over gjennomsnittet for de siste fem år. Gjennomsnittstallene ligger nå på nivå med målsettingen for år 2000 mens de for de fem foregående år lå under dette. Når det gjelder storbranntapene, så ligger disse fortsatt på nivå under målsettingen for år 2000. I 1997 var det en nedgang i antall bolig- og bygningsbranner på hhv åtte og seks pst i forhold til 1996. Selv om det er en nedgang i antall bygningsbranner, ser den positive utviklingen fra begynnelsen av 1990-tallet ut til å være brutt. Brannskadetapene utvikler seg i en uheldig retning ved at de økonomiske konsekvensene av hver enkelt brann er større enn tidligere. Det er registrert en del alvorlige ulykker med eksplosiv vare de seneste årene, herunder ulykken i Barentsburg der 23 gruvearbeidere omkom. De andre ulykkene har hovedsakelig medført materielle skader. Tiltak mot dødsbranner og boligbranner Den særskilte satsingen var nødvendig etter en negativ tapsutvikling over flere år når det gjelder boligbranner. Av statistikken fremgår også at andelen av eldre som omkommer i brann øker. Tiltakene har i hovedsak vært rettet mot boliger generelt, men det er i tillegg gjennomført en særskilt satsing overfor hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende hvor eldre utgjør en stor andel. Ettersom pleie- og omsorgstrengende nå i større grad bor hjemme eller i omsorgsboliger og ikke i fast betjente helseinstitusjoner, har behovet for særskilte tiltak rettet mot denne gruppen blitt fremtredende. Tiltakene har hatt hovedvekt på opplæring, motivasjon og bevisstgjøring. Både brann- og feiervesenet og omsorgstjenesten i kommunene har vært sterkt engasjert i arbeidet. Det forventes at satsingen på sikt vil påvirke tapsutviklingen når det gjelder dødsbranner og boligbranner i positiv retning. Regelverksutvikling Lovutvalget som har revidert DBEs lover ventes å avgi innstilling i løpet av 1998. Utvalget arbeider med et forslag som innebærer at de tre eksisterende lover avløses av en ny rammepreget lov som i nødvendig grad skal utfylles av forskrifter. Utvalget arbeider også med å få til større fleksibilitet i gjennomføringen av forvaltningen på brannvernområdet og en vektlegging av risikobasert tilsyn i større grad enn dagens lovgivning. I de siste årene er det fastsatt nytt regelverk om klassifisering, merking m v av farlige kjemikalier med fem underliggende forskrifter. Det nye regelverket håndheves av DBE i samarbeid med Arbeidstilsynet og Statens forurensningstilsyn. I 1998 ble også den nye forskriften om feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsatt. Forskriften legger opp til en feievirksomhet som i større grad er tilpasset det reelle behovet for feiing, og vektlegger ellers forebyggende tilsyn med fyringsanlegg. I påvente av at lovutvalget legger frem sin innstilling er det behov for enkelte justeringer i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk for å kunne forenkle saksbehandlingen i forbindelse med oppbevaring av mindre kvanta brannfarlig vare. DBE har i 1998 arbeidet med disse endringene. DBE har også deltatt i arbeidet med harmonisering av de bestemmelser i helse-, miljø- og sikkerhetslovene som er til hinder for samordnet tilsyn. DBE har arbeidet med å gjennomføre flere nye EU-direktiver i norsk rett. Dette gjelder bl a det nye storulykkedirektivet (Seveso II), direktivet om trykkpåkjent utstyr, direktivene om sikkerhetsrådgiver, direktivet om transportable trykkbeholdere og direktivet om bensindamp. Transport av farlig gods Regelverket for transport av farlig gods på jernbane, ble for første gang utgitt i sin helhet på norsk i 1997. Informasjon og opplæring på området har vært prioritert. Det internasjonale regelverksarbeidet for transport av farlig gods både på vei og jernbane står sentralt, og revisjon av regelverket er en kontinuerlig prosess. Det er lagt vekt på å ivareta de nasjonale særinteressene i dette arbeidet. Tilsyn med transport av farlig gods på vei og jernbane, i samarbeid med Statens Vegvesen og NSB, har vært en prioritert oppgave for DBE i 1997. Store virksomheter med nasjonal betydning og næringsvirksomhet Det er for tiden svært stor aktivitet i norsk næringsliv. Dette gjenspeiler seg i mange utbyggingsprosjekter som krever oppfølging og tillatelser fra DBE. Samtidig betyr det at all produksjonskapasitet blir utnyttet. Oppfølging av virksomhetenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid har stått i fokus. Det er lagt ned betydelig arbeid i regelverksutvikling og informasjon. Erfaringer fra tilsynet viser at de virksomheter der DBE har tilsynsansvar arbeider godt og målrettet. DBE har satt spesiell fokus på utbyggingsprosjekter med stor nasjonal betydning. Det tenkes her spesielt på utbyggingsprosjekter tilknyttet ilandføring av olje og gass fra Nordsjøen (Øygarden/Mongstad og Kårstø-området) og Haltenbanken (Tjeldbergodden). Det skjer også store utbyggingsprosjekter rundt eksisterende prosessindustri andre steder, særlig i Grenland-regionen. Prosjektene følges opp med jevnlige møter og konsultasjoner. Arbeidet ender opp i tillatelser med de vilkår som måtte være nødvendige. Avsluttede prosjekter er blitt fullført innen de planlagte tidsrammer med tilfredsstillende sikkerhet. Samordning av tilsyn med andre tilsynsmyndigheter og kommunale brannvesen Samordnet oppfølging av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene har vært prioritert av tilsynsmyndighetene. DBE har deltatt aktivt i et felles prosjekt om videreføring av internkontroll i virksomhetene sammen med de andre tilsynsmyndighetene og partene i arbeidslivet både i privat og offentlig sektor. En undersøkelse gjennomført innen DBEs målgrupper (profilundersøkelse i samarbeid med Statens informasjonstjeneste) viser at så og si alle har innført internkontroll, og at internkontroll er til stor nytte i disse virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er gjennomført et prøveprosjekt for å se nærmere på sammenhengen mellom brannvesenets brannsyn og direktoratets tilsynsaktiviteter i de virksomhetene hvor begge fører tilsyn. Erfaringen viser at det gjennom en økt informasjons- og veiledningsvirksomhet bør være en mulighet for å tillegge en større del av dette tilsynet til brannvesenet, slik at DBEs ressurser i større grad kan konsentreres om de virksomheter som representerer den høyeste risiko. Gjennom en sterkere veiledningsvirksomhet fra DBEs side kan det være hensiktsmessig å utvikle brannsynene i en slik retning. Omstilling i de kommunale brannvesen Fastsettelse av nye brannordninger i kommunene er avgjørende for den omstrukturering som skal gjennomføres for å få større effekt ut av den samlede innsatsen på brannvern-området. De nye brannordningene vil danne grunnlaget for en omfattende styrking av det brannforebyggende arbeidet i hver enkelt kommune, samt innebære en effektivisering av beredskapen, blant annet gjennom utvidet samarbeid over kommunegrensene. Bare åtte kommuner hadde vedtatt ny brannordning innen den forskriftsfestede fristen 1. september 1997, selv om kravet ble fastsatt mer enn to år tidligere. Mange kommuner søkte om utsettelse, de fleste med den begrunnelse at man hadde behov for mer tid til å drøfte ulike samarbeidsordninger med nabokommunene. Fra et lite antall kommuner fikk direktoratet ikke noen reaksjon i det hele tatt, til tross for påminnelser og purring. Disse har fått et formelt pålegg. Nødalarmering De regionale 110-sentraler for mottak av brann- og ulykkesmeldinger er nå etablert. Det er gitt mulighet for inntil 48 alarmsentraler. Sentralene har til oppgave å motta nødmeldinger og varsle de innsatsstyrker som det vil være mest hensiktsmessig å sette inn i det enkelte tilfelle. Forretningsvirksomhet Direktoratets distriktskontorer har mot betaling, utført kontroll av trykkpåkjent utstyr overfor næringslivet i omtrent samme omfang som tidligere år. Næringslivet etterspør tjenestene og markedsandelene er opprettholdt. Ny kunnskap, forskning og informasjonsvirksomhet Et samarbeid med Universitetet i Oslo og andre har resultert i en omfattende rapport om skogbrann og miljøforvaltning som ble lagt frem våren 1998. Rapporten kan få betydning for hvordan skogbranner slokkes og om noen skogbranner bør få dø ut av seg selv. Allerede i dag driver enkelte skogeiere forsøk med kontrollert brenning av skog for å opprettholde økologisk mangfold i naturen. Brannvernopplæring i grunnskolen er et viktig forebyggende tiltak, der omlag 65-70 pst av skoleelevene i sjette og niende klassetrinn gjennomgår brannvernopplæring etter et opplegg som bygger på undervisningsmateriell utarbeidet både for elever og lærere. En kvalifikasjonsundersøkelse avdekket et forholdsvis stort behov for utdanning av heltidspersonell i brannvesenet. Undersøkelsen har resultert i et samarbeid med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet om et forslag til hvordan etterslepet i utdanningen kan dekkes inn over en periode på tre til fem år, med en begrenset utvidelse av kapasiteten ved Norges brannskole i Tjeldsund, samt ved at man i denne perioden benytter høgskolene i Borre og Haugesund og enkelte større brannvesen. Innstillingen om utdanning for deltidsbrannvesen ble avgitt i 1997, med forslag til struktur og innhold i et opplæringstilbud. Informasjonsvirksomheten er for en stor del utøvet gjennom direktoratet og eksterne samarbeidspartnere. Særlig gjelder dette informasjon til allmennheten med bl a satsingen mot boligbranner og dødsbranner, der kommunale brannvesen og Norsk Brannvern Forening har vært viktige støttespillere. Tilgjengeligheten til aktuell informasjon fra DBE er økt gjennom etablering av en internettjeneste. I løpet av 1997-98 har direktoratet utviklet et brannteknisk oppslagsverk på CD-rom til bruk for brannvesen og andre som arbeider med forebyggende brannvern. Hensikten har vært å bidra til forbedring av kvaliteten av det brannforebyggende arbeidet. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 61,9 mill kr under posten for 1999. Det forutsettes at 1 mill kr benyttes til videreføring/avslutning av den ekstraordinære satsingen på tiltak mot brann. Driftsbevilgningen, inkl lønnskompensasjon, er derfor totalt sett noe redusert på budsjettet for 1999. Post 21 Spesielle driftsutgifter Posten dekker de variable kostnader knyttet opp til flytimer i forbindelse med skogbrannhelikopterberedskapen. Midler til den faste beredskapen er innarbeidet i forslaget under posten driftsutgifter med kr 700 000. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten dekker utskifting og oppgradering av etatens edb-anlegg og dataprogrammer, samt fornying av kontorutstyr og innredninger. Det foreslås en bevilgning på kr 750 000 for 1999. Post 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening Norsk Brannvern Forening (NBF) er en ideell organisasjon med forebyggende brannvern som sin viktigste arbeidsoppgave. NBF er delvis selvfinansiert, men får i tillegg tilskudd fra andre. Formål med tilskuddet Informasjons- og kunnskapsformidling står sentralt i direktoratets virksomhet med å hindre at liv og verdier går tapt i brann. I dette arbeidet er NBF en viktig samarbeidspartner. Det tilskudd som ytes skal gå inn i større informasjons- og kunnskapsprosjekter rettet mot barn og unge i skoleverket, slik at de får økt viten om forebyggende brannvernarbeid. I tillegg har det kommunale støtteapparatet for eldre pleietrengende behov for kunnskaper som kan bidra til bedre sikringstiltak for denne gruppen eldre. Budsjettforslag for 1999 Det foreslås en bevilgning på kr 500 000 til Norsk Brannvern Forening på budsjettet for 1999. KAP 3533 DIREKTORATET FOR BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN (JF KAP 533)
Post 2 Gebyrer Med hjemmel i lovene om brannfarlige varer, samt væsker og gasser under trykk og eksplosive varer, kan DBE kreve avgift til dekning av etatens utgifter i forbindelse med de virksomheter som er underlagt tilsyn etter lovene. Forskrift til ovennevnte lover, hjemler avgiftsinnkreving for tilvirkning og omsetning, samt for utstrakt kontroll med bedrifter i anleggsfase. I tillegg ilegges avgift for ilandføring av petroleumsprodukter i rørledning fra sjøområdene. Avgiftenes størrelse er avhengig av foregående års omsetnings- og/eller produksjonsnivå. Post 3 Sertifiseringsinntekter Direktoratets virksomhet skal også omfatte tilbud til næringslivet om servicetjenester i tilknytning til konstruksjon og kontroll med trykkbeholdere og sertifisering av sveisere. Det er lagt til grunn at tjenesten skal være selvfinansiert. Inntekten på posten er avhengig av etterspørselen i næringslivet. Post 4 Refusjon av kontrollutgifter Etatens utgifter for eventuell tilleggskontroll som utføres av andre, vil i sin helhet bli refundert. KAP 534 ARBEIDSRETTEN, MEKLINGSINSTITUSJONEN M M
Kapitlet omfatter driftsutgifter til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Arbeidsretten Arbeidsretten er opprettet med hjemmel i lov 5. mai 1927 om arbeidstvister, § 7, og er dessuten tillagt oppgaver etter lov 18. juni 1958 om offentlige tjenestetvister. Rettens saksområde er fastlagt gjennom disse to lover. Arbeidsretten behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvist- og tjenestetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd. Målsettinger Arbeidsrettens primære oppgave er å ivareta de konfliktløsende oppgaver domstolen er tillagt gjennom lovgivningen. I dette ligger også at domstolen har en rettsutviklende funksjon. Retten må være i stand til å behandle de tvister som bringes inn for den, hurtig og effektivt. Det stilles særlige krav til rask behandling av saker som kommer inn til Arbeidsretten, og til høy kompetanse i domstolen. Omfanget av rettens virksomhet beror på i hvilken utstrekning partene i arbeidslivet bringer rettstvister inn for Arbeidsretten. Behandlingen av de saker som bringes inn, er underlagt de krav som følger av lovgivningen om Arbeidsretten og de tvister som er lagt til den. Svingninger i rettens arbeidsmengde er påregnelige, slik det gjennomgående har vært pekt på i tidligere rapporter for de siste år. Det er vesentlig at Arbeidsretten til enhver tid er i stand til å løse de oppgaver som er lagt til domstolen. Rapport for de siste år Arbeidsretten hadde 68 saker til behandling i 1997, hvorav 46 nye og 22 fra 1996. Av innkomne saker var 42 ordinære stevninger til Arbeidsretten som første instans. Retten mottok videre to stevninger med søknad i hht arbeidstvistlovens § 7 nr 5 om innbringelse av saker direkte for Arbeidsretten og to ankesaker. I løpet av 1997 ble i alt 40 saker avgjort. Til sammen 28 saker ble overført til behandling i 1998. Arbeidsrettens arbeidsbelastning i 1997 lå omtrent på samme nivå som i de nærmest foregående år. I 1997 holdt Arbeidsretten 82 møter til behandling av saker. Inngangen av nye saker i 1997 svarte til det gjennomsnittlige nivå for årene fra 1993 - et nivå som ligger markert høyere enn i årene forut for 1993. Det er grunn til å regne med at arbeidsbelastningen vil holde seg på et høyt nivå. Tendensen til at flere saker krever mer omfattende behandling har holdt seg de seneste år. Meklingsinstitusjonen m m Meklingsinstitusjonen er opprettet med hjemmel i lov 5. mai 1927 nr 1 om arbeidstvister § 27. Oppgaven til institusjonen er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet. Målsettinger Målsettingen for meklingsinstitusjonen er å søke å få de enkelte partene forlikt, og til enhver tid sørge for at partene kommer til mekling under ventetid. På grunn av et sterkt varierende arbeidspress har meklingsinstitusjonen behov for fleksible ordninger med hensyn til bemanning. For å kunne øke kapasiteten i travle tider er det oppnevnt et permanent meglerkorps knyttet til meklingsinstitusjonen. Disse særskilte meklingsmennene blir tilkalt etter behov. Rapport for de siste år De aller fleste tariffavtaler er av to års varighet. Arbeidsmengden ved Riksmeklingsmannens kontor varier, med hardt arbeidspress i de årene partene i arbeidslivet reviderer hele tariffavtalen, som i 1994, 1996 og 1998, og med færre arbeidsoppgaver i mellomårene når det bare forhandles om lønnsjusteringer. For å illustrere dette kan nevnes at det i 1996 var 92 meklinger, mot 45 i 1997. Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda Rikslønnsnemnda er opprettet med hjemmel i lov 19. desember 1952 nr 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister. Nemnda behandler interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse, og tvister som de lovgivende myndigheter vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Tariffnemnda er opprettet med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m m. Nemnda behandler krav fra partene i arbeidslivet om at de lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale, skal gjøres gjeldende overfor utenlandske arbeidstakere. Målsettinger Rikslønnsnemnda står i beredskap for det tilfelle hvor interessetvister skal løses ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Omfanget av Rikslønnsnemndas virksomhet avhenger dermed av hvordan tariffrevisjonene gjennomføres i de enkelte år. Tariffnemnda står i beredskap for det tilfelle hvor en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon krever at de lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjøres gjeldende overfor utenlandske arbeidstakere. Tariffnemndas virksomhet er derfor avhengig av hvor mange krav som fremmes. Rapport for de siste år Rikslønnsnemnda hadde en sak til behandling i 1997. Tariffnemnda behandlet ingen saker i 1997. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på kr 9 060 000 på posten for 1999, dvs en økning på kr 230 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har i hovedsak sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. Driftsutgiftene fordeler seg med kr 4 850 000 på Arbeidsretten, kr 3 350 000 på meklingsinstitusjonen, kr 460 000 på Rikslønnsnemnda og kr 400 000 på Tariffnemnda. KAP 535 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET (JF KAP 3535)
Vedrørende 1998:
Langsiktige mål og strategier Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Forskningen ved instituttet skal medvirke til verdiskapning, god tjenesteyting og bedre arbeidsmiljø gjennom utvikling av organisasjons- og ledelsesformer som styrker evnen til læring, medvirkning og omstilling. Instituttet skal utvikle prosesser og metoder som kan nyttes i utviklingstiltak både i offentlig og privat virksomhet. Kunnskapen skal formidles gjennom vitenskapelige rapporter, populariserte håndbøker og gjennom undervisning og foredragsvirksomhet. Gjennom kvalifisert forskning skal instituttet videreføre sin posisjon som viktig støttespiller for enkeltbedrifter, institusjoner og partene i arbeidslivet i en tid med stort behov for omstillinger, tilpasninger og kreativitet. Instituttet driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning på et samfunnsvitenskapelig og organisasjonsteoretisk grunnlag. Det blir lagt vekt på utdyping og videreutvikling av denne samfunnsvitenskapelige tilnærmingen. Forskningen ved instituttet skal være forankret i behovet i norsk arbeidsliv. Instituttet tar på seg oppdrag fra organisasjoner, bedrifter og offentlige etater/institusjoner. Med hjelp av basisbevilgningen og langsiktige oppdrag skal instituttet yte forskning av høy kvalitet. Forskningsvirksomheten har hovedsakelig aksjonsforskning som metodisk og teoretisk utgangspunkt. Gjennom forskningsaktiviteten skal forskerne skaffe data og delta i tilrettelegging og gjennomføring av utviklingsprosesser i virksomheter. Forskningsaktiviteten skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap som både er anvendbar hos den enkelte bruker og som gir grunnlag for utvikling av mer allmenne teorier, metoder og erfaringskunnskap. Innen enkelte tema skal instituttet være blant de ledende i Norge når det gjelder publisering på internasjonalt nivå. Prioriterte områder i 1999 I 1999 vil instituttet satse på følgende temaområder: Det vil bli gitt støtte til doktorgradsutdanning, og minst en medarbeider skal fullføre doktorgraden i 1999. Instituttet skal fortsatt arbeide for at hovedtyngden av prosjektene skal være av langsiktig karakter. Kortsiktige prosjekter skal samles i prosjektknipper med publiseringsforpliktelse ut over rapporteringsforpliktelsen til den enkelte oppdragsgiver. Denne aktiviteten vil gå over flere år og skal søkes finansiert av instituttets grunnbevilgning og Norges forskningsråd. Både nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal videreføres på samme nivå, blant annet gjennom at noen tilsatte ved instituttet har professor II-stillinger ved universitetene og deltakelse i samarbeidsprosjekt gjennom EU. Forskningsrådets og departementets evaluering av instituttet avsluttes i løpet av 1998. Evalueringen vil kunne få betydning for valg av fremtidig strategi, blant annet når det gjelder tilknytningsform, organisering og rammer for virksomheten. Rapport fra de siste år Forskningen ved AFI har gitt viktige bidrag til politikkutforming på ulike områder innenfor arbeidslivet, både gjennom utprøving av nye tilnærmingsmåter ved utforming og gjennomføring av nye tiltak fra stat og kommune, og gjennom evaluering av forsøk. Forskningen har bidratt til økt kunnskap om norsk arbeidsliv. Det gjelder særlig generell kunnskap om arbeidsmiljø, metoder for utviklingsarbeid, medvirkning og konflikthåndtering, innsikt om ledelse og ledelsesformer og kunnskap om god forvaltning. Etter en intern omorganiseringsprosess i 1996-97 er forskningsvirksomheten organisert rundt de temaområdene som fremgår av satsingsområdene for 1999. Instituttet har også fokusert på utviklingen av et bedre prosjektstyringsverktøy som i 1999 vil gi bedre grunnlag for økonomistyring og oppfølging av prosjekter. Med bistand fra forskningskoordinatorer og seniorforskere utpekes veiledere/kvalitetssikrere som støtte for prosjektene. Publisering og annen virksomhet Publiseringsvirksomheten i 1997 var noe lavere enn foregående år. Det skyldes lav bemanning i en nyrekrutteringsfase og noe høyt sykefravær. Virksomheten 1. halvår 1998 ligger derimot over gjennomsnittet når det gjelder rapporter og notater, og det er flere rapporter under arbeid. Instituttets medarbeidere har også vært aktive i forbindelse med å starte et nytt internasjonalt tidsskrift innen aksjonsforskning. Instituttet har hatt et tilfredsstillende driftsresultat i 1997. Av totalutgiftene ble 56,9 pst dekket av oppdragsinntekter. Inntektene fra oppdragsvirksomheten fordeler seg med 52 pst fra offentlig sektor, 29 pst fra privat sektor og 19 pst fra Norges forskningsråd. Dette er noe lavere forskningsrådsfinansiering enn ønskelig. Det skyldes svakere prosjektfremdrift pga sykdom og ikke manglende tilsagn fra forskningsrådet. Den langsiktige forskningsrådsfinansieringen er fortsatt økende. I tillegg til egne prosjekter samarbeider instituttet også blant annet med universitetene i Oslo og Trondheim om forskningsrådsfinansierte prosjekter der personalet har arbeidsplass på AFI. Instituttet har fått innvilget tre søknader om EU-prosjekter og er ansvarlig koordinator for et større prosjekt under EUs Leonardo-program. Forskere ved instituttet er aktive i et nordisk nettverk om aksjonsforskning og har vært faglig ansvarlig for en nordisk konferanse på dette feltet i 1997. Samarbeidet med en rekke norske og internasjonale forskningsmiljøer er videreført, bl a med universitetene i Oslo og Trondheim der instituttet har forskere i professor II-stilling og samarbeider om doktorgradsprogram. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 22,3 mill kr under denne posten for 1999, en økning på kr 1 173 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. Forslag omfatter også utgifter knyttet til oppdragsforskning, jf kap 3535, post 3 Oppdragsforskning. KAP 3535 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET (JF KAP 535)
Post 1 Tilfeldige inntekter På posten føres inntekter fra rapportsalg, kursvirksomhet og andre tilfeldige inntekter. Inntektene er anslått til kr 300 000 for 1999. Post 3 Oppdragsforskning Her blir inntekter fra oppdragsprosjektene ført. Av de totale driftsutgiftene på post 1 dekkes ca 60 pst av oppdragsinntekter som føres under post 3. Det forventes oppdragsinntekter på kr 12 966 000 for 1999. KAP 536 ARBEIDSMILJØTILTAK
Vedrørende 1998:
Tiltakene under dette kapitlet har som formål å etablere og spre kunnskap på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Post 21 Forsknings- og utredningsoppdrag m m, kan overføres Formålet med midlene er bl a å få gjennomført forsknings- og utredningsoppdrag som kan føre til økt kunnskap og dokumentasjon på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Dette er sentralt både i forhold til sektoren generelt, i forhold til myndighetenes politikkutforming og prioriteringene til tilsynsetatene. Aktuelle prosjekt kan være evaluering av virkemiddelbruken (regelverk, tilsynspolitikken), deltakelse i EU-prosjekter og støtte til prosjekter som kan gi et godt kunnskapsgrunnlag for saksbehandlingen på enkeltområder. I 1997-98 ble midlene bl a benyttet til følgende prosjekter: Noen av de nevnte prosjektene avsluttes ved utgangen av 1998 eller videreføres i 1999. Det er derfor for tidlig å rapportere prosjektresultater. Den endelige fordelingen av midlene på prosjekter i 1999 er ikke avklart ennå, men deler av prosjektporteføljen fra 1998 videreføres, og en evaluering av Produkt- og Elektristitetstilsynet vil bli igangsatt. For 1999 foreslås det avsatt kr 9 653 000 på post 21 Forsknings- og utredningsoppdrag. Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd Formålet med tilskuddet er å bidra til å redusere ulykker, yrkesskader og yrkesrelaterte sykdommer i arbeidslivet gjennom forskning og kunnskapsutvikling. Helse i arbeidslivet (1994-98) Programmet avsluttes i 1998 og har i hovedsak vært finansiert av Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Et sentralt mål med programmet har vært opparbeiding av kunnskap om årsakene til, og praktiske løsninger på arbeidsmiljøproblem som ofte har både fysiske, kjemiske, teknologiske, organisatoriske og sosiale komponenter. En viktig utfordring for programmet er derfor samarbeid mellom ulike fagmiljø. Programmet konsentrerer seg om muskel- og skjelettlidelser og stress/psykososiale problem. Det blir gjennomført individ- og organisasjonsorienterte forsøk med spesiell vekt på kvinnearbeidsplasser. De fleste prosjektene i programmet avsluttes i 1998-99. Resultater fra prosjektene blir derfor rapportert i neste års budsjettproposisjon. Programmet har i stor utstrekning lykkes i å etablere tverrfaglig samarbeid og integrere ulike forskningstradisjoner. Programmet har bidratt til kompetansevekst på området arbeid og helse, og har vekket interesse i grunnforskningsmiljøene. Programmet har tatt initiativ til utarbeiding av kunnskapsstatus om arbeid og helse, "kunnskapshull" og hvilke problemstillinger innenfor dette området det bør forskes videre på. Det er av stor betydning at den tverrfaglige satsingen innenfor arbeid og helse som programmet igangsatte videreføres, slik at den kompetansen som er bygget opp opprettholdes. Det foreslås avsatt midler også i 1999, dels til avslutning av prosjekter, og dels til videreføring av satsingen på tverrfaglige forskningsprosjekter innenfor arbeid og helse. Det er ennå ikke avklart om satsingen vil ta form av et eget program, eller om den integreres i eksisterende program i forskningsrådet. Sikkerhetsforskning Risiko- og sårbarhetsprogrammet ble avsluttet i 1997. I 1998 ble det satt av midler til koordinering av helse-, miljø- og sikkerhetsforskning i forskningsrådet, og til en gjennomgang av status, "kunnskapshull" og behov for videre forskning innenfor sikkerhetsområdet. For 1999 tilrår departementet at det settes av midler til Norges forskningsråd (NFR) for ivaretaking av en koordineringsfunksjon av helse-, miljø- og sikkerhetsforskning i NFR samt til videre utredning av fremtidig behov for sikkerhetsforskning. Budsjettforslag 1999 På bakgrunn av ovennevnte foreslås en bevilgning på totalt 5 mill kr for 1999 til satsing på arbeidsmiljø- og sikkerhetsrelatert forskning under Norges forskningsråd. Post 70 Tilskudd til forskning og informasjon Tabell 3: Fordeling av kap 536, post 70 (i 1 000 kr).
Formålet med tilskuddet er å sikre kunnskapsoppbygging og spredning av informasjon på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Det er utarbeidet utkast til retningslinjer for saksbehandling og kontroll av tilskuddene over post 70. Tilskudd til Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret er en ideell organisasjon som har som formål å fremme arbeid og samarbeid om helse, miljø og sikkerhet. Sentrale virkemidler er informasjon, opplæring og faglig veiledning, og å hjelpe arbeidstakere og arbeidsgivere og organisasjonene deres i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Små og mellomstore virksomheter er fremdeles en prioritert målgruppe for opplæring og rådgiving fra Arbeidsmiljøsenteret. Tilskuddet nyttes spesielt til kompetanse- og produktutvikling. 1997 har vært preget av at partenes og myndighetenes satsing på informasjon og motiverende tiltak for å få på plass systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene, har økt behovet for opplæring i systemrevisjon. Det har blitt arrangert bedriftsinterne og åpne kurs innen systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø. På høsten 1998 arrangeres en større arbeidsmiljøkongress. I strategisk plan for senteret 1998-2001 har institusjonen en visjon om å være det sentrale kompetansesenteret innen opplæring, informasjon og faglig veiledning på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet og innen verne- og varselsskilt. Arbeidsmiljøsenteret skal foretrekkes fordi senteret tilbyr konkurransedyktige kvalitetsprodukter innen systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplæringen skal være behovsstyrt, slik at brukerne får påvirkningsmulighet. Senteret skal være et synlig, partsnøytralt og viktig verktøy for å fremme best mulig helse-, miljø- og sikkerhetsutvikling i virksomhetene. De typer kurs som ble arrangert i 1997/98 videreføres i det alt vesentligste i 1999. For 1999 foreslås det avsatt kr 700 000 til Arbeidsmiljøsenteret. Tilskudd til SINTEF IFIM SINTEF IFIM er et sentralt forskningsinstitutt innenfor arbeidsmiljøområdet. Det er derfor viktig for departementet at denne kompetansen blir holdt ved like. Grunnbevilgningen fra departementet skal benyttes til å styrke den faglig/vitenskapelige kompetansen gjennom videreutvikling av forskernes kompetanse, lønn til gjesteforskere og et internasjonalt vitenskapelig råd, samt formidling og strategisk satsing. SINTEF IFIM driver handlingsrettet forskning for å styrke arbeidsmiljø, likestilling, medvirkning og verdiskaping i private og offentlige virksomheter. Instituttet arbeider innenfor fire hovedområder: Arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser, bedriftsutvikling, partsrelasjoner og globalisering, innvandring, arbeid og integrasjon samt kjønnskultur og arbeidsliv i endring. Tabell 4: Finansieringen av SINTEF IFIM (i 1 000 kr).
Grunnbevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet utgjorde i 1998 11,5 pst av brutto omsetning ved instituttet. For 1999 foreslås det avsatt 3 mill kr til SINTEF IFIM. Tilskudd til informasjonstiltak For 1998 ble det satt av midler til videreføring av informasjonskampanjen om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Kampanjen er et samarbeid mellom berørte tilsynsetater, departementer og partene i arbeidslivet. En evalueringsrapport om prosjektet vil foreligge første halvår 1999. Prosjektet avsluttes i 1999. KAP 537 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET (JF KAP 3537)
Vedrørende 1998:
Grunnlaget for Produkt- og Elektrisitetstilsynets (PE) virksomhet er lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) og lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Hovedoppgavene til PE er å føre tilsyn med el-sikkerheten ved bl a landets elektrisitetsforsyning, med elektriske installasjoner i virksomheter, skoler, hoteller, forsamlingshus, sykehus og helseinstitusjoner, installasjoner i private hus/hjem (ca 2,5 mill abonnenter) og maritime installasjoner etc, samt å føre tilsyn med sikkerheten ved produkter og tjenester som tilbys til forbrukere. PE rapporterer til Barne- og familiedepartementet på produktsikkerhetsområdet. Pr 30.6.98 er størrelsesforholdet mellom el-sikkerhetsområdet og produktområdet henholdsvis ca 90 pst og ca 10 pst. Dette gjelder både arbeidsomfang, bemanning og ressursbruk. Langsiktige mål og strategier PEs overordnede mål er å bidra til sikker anvendelse av elektrisiteten og til sikre produkter og tjenester. Tilsynet overfor virksomheter utføres hovedsakelig etter internkontrollprinsippet. Tilsynet overfor hus og hjem utføres av det lokale elektrisitetstilsyn på grunnlag av føringer fra PE. Hovedvirkemidlene i arbeidet for å sikre el-sikkerhet og sikre produkter og tjenester er regelverk, tilsyn, kunnskapsutvikling, informasjon og veiledning. Etatens strategiske valg er basert på kunnskap om årsakene til ulykker og branner, samt politiske mål og retningslinjer for å sikre trygghet for mennesker, miljø og materielle verdier. De største utfordringene fremover er: Prioriterte områder og resultatmål for 1999 Boks 1: Hovedmål Produkt- og Elektrisitetstilsynet.
Videreføre regelverksprosjektet i 1999 Videreføring av prosjektet innebærer revisjon av forskrifter for forsyningsanlegg og forskrifter for maritime installasjoner, samt videreføring av arbeidet med autorisasjonsreglene for elektroentreprenører. Videreføre arbeidet med å lage et enhetlig og tilfredsstillende system for risikoanalyse (fagansvar Kommunal- og regionaldepartementet) Data som skal danne grunnlaget for risikoanalyser på el-sikkerhetsområdet skal hentes fra ulykker, nestenulykker, markedskontroll samt feil og mangler ved elektriske installasjoner og utstyr. Ytterligere utvikling av regelverket innen produktsikkerhetsområdet I 1999 vil Produkt-og Elektrisitetstilsynet vurdere behovet for utvikling av regelverket innen produktsikkerhetsområdet. Arbeidet vil være basert på en regelverksplan, og sikter mot revidering og modernisering av eksisterende forskrifter. Videreføre arbeidet med opprettelse av samarbeidsavtaler med andre etater PE skal opprette/videreføre samarbeidsavtaler med andre etater for å ivareta el- og produktsikkerhet i grenseflater mot andre regelverk og tilsynsområder. Videreføre det internasjonale arbeidet Deltakelse i internasjonale fora skal bidra til å sikre norske sikkerhetsinteresser og synliggjøre PE som tilsynsetat på områder hvor Norge skal ivareta forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og innen standardisering. PE skal prioritere deltakelse i komiteer som har direkte innvirkning på EØS-regelverket eller praktiseringen av regelverket. På nordisk plan skal PE videreføre arbeidet innenfor Nordisk komite for samordning av sikkerhetsspørsmål (NSS) hvor etaten har sekretariatsfunksjonen og i Nordisk koordineringsgruppe for Elektromagnetisk kompabilitet (EMC). Videreføre arbeidet med å utarbeide plan for forskning og utvikling i etaten PE skal i 1999 kartlegge og identifisere behovet for forskning og utredning på etatens fagområder. Boks 2: Hovedmål Produkt- og Elektrisitetstilsynet.
Utføre tilsyn på el-sikkerhetssiden basert på internkontroll i virksomheten El-verkstrukturen er i endring som følge av den nye energiloven. Dette gir utfordringer for PE med hensyn til å motvirke en eventuell utilsiktet nedbygging av det lokale elektrisitetstilsyn. Reguleringene av el-verkenes nettvirksomhet (monopoldelen) stiller skjerpede krav til el-verkene (netteiernes) økonomi. I tilsynsarbeidet vil PE derfor legge vekt på el-verkenes vedlikeholdsrutiner for å motvirke at vedlikeholdet reduseres i et omfang som medfører økt sikkerhetsrisiko. Omleggingen til internkontrollbasert tilsyn har tatt lenger tid enn antatt. Dette må følges opp også i 1999. Forbrukernes el-sikkerhet vil også være en prioritert oppgave for tilsynsvirksomheten i 1999. Markedskontroll som et ledd i den ordinære internkontrollbaserte tilsynsvirksomhet vil stå sentralt. Utbredelse og bruk av elektromedisinsk utstyr er økende i og utenfor sykehusene, og behovet for tilsyn på dette området øker derfor tilsvarende. Utføre tilsyn på produktsikkerhetsområdet basert på internkontroll i virksomhetene (fagansvar Barne- og familiedepartementet) I 1999 vil tilsynet særlig være rettet mot produkter og forbrukertjenester for barn og unge. Mange av disse forbrukertjenestene har et stort ulykkespotensiale. Mange av tjenestetilbyderne synes å være for dårlig kjent med regelverket og de forpliktelser de har, bl a til systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr ble vedtatt i 1996 og det ble gitt en overgangsperiode for eksisterende utstyr som utløper sommeren 1999. Tilsynet med lekeplassutstyr skal videreføres i 1999. Det er videre behov for å følge opp forskriften om antennelighet av madrasser og stoppede møbler som er under revisjon. Etaten skal drive aktiv informasjonsvirksomhet overfor brukerne PE skal drive målrettet informasjon, veiledning og kommunikasjon overfor nærmere definerte målgrupper. PE vil fortsette å legge vekt på samarbeid med andre etater og ulike bransjeorganisasjoner om forskjellige informasjonstiltak. PEs økende profilering i media stiller større krav til profesjonell mediahåndtering og er en nyttig kanal for å nå ut med relevant sikkerhetsinformasjon til målgruppen forbrukere. Internett vil også være et nyttig verktøy for å gjøre informasjon tilgjengelig for både forbrukeren og de forskjellige bransjene. Boks 3: Hovedmål Produkt- og Elektrisitetstilsynet.
Effektiv forvaltning av etaten (fagansvar Kommunal- og regionaldepartementet) PE skal i 1999 videreføre arbeidet med etatens opplæringsplan for å sikre nødvendig kompetanse, samt videreføre arbeidet med en bemanningsplan som vil kartlegge kompetansen hos dagens bemanning, samt se på hvilken kompetanse etaten trenger for å løse sine oppgaver og utfordringer i tiden fremover. Videreføring av IT-planen PE skal i 1999 videreføre og ferdigstille arbeidet med å utvikle databaser som er nødvendige for måloppnåelse innen tilsyn og samarbeid både på el-sikkerhets- og produktsiden. Databasene vil være et viktig verktøy i arbeidet med å risikobasere tilsynsvirksomheten. Rapport for de siste år Regelverksutvikling - el-området I 1995 startet PE et metodisk regelverksprosjekt for hele el-sikkerhetsområdet. De reviderte forskriftene vil bli funksjonelle og mindre omfattende og detaljerte enn de gjeldende. Prinsippet om henvisning til standarder er lagt til grunn. Dette forutsetter at Norsk Elektroteknisk Komite, parallelt med revisjonen av forskriftene, utarbeider norske standarder for tekniske løsninger som en preferert måte å oppfylle forskriftene på. Utkast til revidert forskrift for elektriske lavspenningsanlegg og utkastene til reviderte forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av hhv lav- og høyspenningsanlegg, ble sendt på høring i 1998. Utkast til revidert autorisasjonsforskrift er behandlet i PEs referansegruppe, hvor de sentrale organisasjonene innen elektrobransjen er representert. Det er senere nedsatt en arbeidsgruppe med Statens bygningstekniske etat for å finne frem til et mulig samarbeid vedrørende autorisasjon av elektroentreprenører. Regelverksutvikling - produktområdet Det har vært arbeidet med systematisk gjennomgang av regelverket på produktsikkerhetsområdet. Det er et mål er at regelverket skal være tilpasset internkontrollprinsippet og internasjonale forpliktelser. PE har det siste året gjort tilpasninger i forskrift om sportsdykking, og har forberedt revisjon av forskrift om brennbarhet ved stoppede møbler og madrasser med sikte på høring i løpet av 1998. Internasjonalt samarbeid PE har i 1998 prioritert deltakelse i komitèer som har direkte innvirkning på EØS-regelverket eller praktiseringen av regelverket. På nordisk plan har PE deltatt i møter med lederne av de nordiske el-sikkerhetsmyndigheter i Nordisk komitè for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS), der etaten har sekretariatsfunksjonen. Det internasjonale engasjementet innen produktsikkerhetsområdet er blitt videreført gjennom bl a deltakelse på EUs ekspertgruppemøter knyttet til aktuelle direktiver/regelverk, i EFTAs ekspertgruppe for produktsikkerhet, i PROSAFE (frivillig samarbeidsorganisasjon blant tilsynsmyndighetene i Europa på produktsikkerhetsområdet) og i det nordiske samarbeidet. Tilsyn - el-området PE har i 1997 evaluert hvor langt de virksomhetene etaten har direkte tilsyn med, er kommet med innføring av internkontroll med hensyn til el-sikkerhet. Evalueringen baseres på tilsynspersonellets vurderinger over tid og nedfelles på en skala fra 0–10, hvor 10 er best. Arbeidet med å få virksomhetene til å ta i bruk internkontroll har ført til en viss fremgang. Det er likevel usikkert om den store satsingen på internkontroll i 1997 hittil har gitt nødvendig effekt. Målet for året var bl a å få alle el-verk opp på internkontrollstatus 8. Gjennomsnittet for de el-verkene som det er ført tilsyn med i året er imidlertid 7. Sammenlignet med andre bransjer har imidlertid el-verkene kommet relativt langt med internkontrollarbeidet på el-sikkerhetsområdet. Innen helsesektoren har PE ført tilsyn med sykehus, private klinikker og hjelpemiddelsentraler samt fylkeskommuner, som eier og ansvarlig for virksomheten. I 1997 lå hoveddelen av sykehusene fra fem til sju på skalaen, mens hoveddelen i 1995 lå fra fire til seks. Det lokale elektrisitetstilsyn ved el-verk arbeider og rapporterer ut fra et årlig rammebrev som utarbeides av PE. Antall inspektører og de samlede kostnadene for det lokale elektrisitetstilsyn er gått ned, men omfanget av tilsyn med boliger, enkle helseinstitusjoner og detaljhandlere er økt. PE har stor tro på at dette på sikt vil føre til et økt el-sikkerhetsnivå for forbrukerne. Som et ledd i markedskontrollen av elektrisk utstyr har PE satt som mål for det lokale elektrisitetstilsyn at de skal gjennomføre tilsyn overfor 1/3 av virksomhetene som omsetter elektrisk utstyr innenfor el-verkets forsyningsområde. Antallet virksomheter utenom den tradisjonelle elektrobransjen som også omsetter elektriske artikler har økt kraftig. Dette har ført til at omfanget av dette arbeidet har blitt vesentlig større enn opprinnelig antatt. Tilsyn - produktområdet PE har gjennomført systemrevisjoner i virksomheter innenfor områdene leketøy og gaveartikler, lekeplassutstyr, personlig verneutstyr, rafting og juvvandring. Erfaringene fra systemrevisjonene viser varierende grad av kjennskap til helse-, miljø- og sikkerhets-regelverket, at enkelte av produktene som omsettes ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene og at helse, miljø, og sikkerhetsarbeidet ikke styres i virksomhetene. Innen enkelte virksomheter som tilbyr rafting synes kompetansen og forståelsen for sikkerhet og internkontroll å ha økt betraktelig. Likevel er det mangel på overføring av erfaring til andre aktiviteter som tilbys og manglende erkjennelse av at internkontroll skal omfatte alle aktiviteter som tilbys som f eks juvvandring. PE mottar daglig en rekke henvendelser fra forbrukere, media, organisasjoner, andre myndigheter og via det europeiske meldesystemet (RAPEX). Informasjon - el-området I samarbeid med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Norges Brannvernforening arrangerte PE brannvernukene 98. Temaet var branner i boliger og det ble utarbeidet en egen brosjyre og plakatserie som ble distribuert gjennom brannvesenet og det lokale elektrisitetstilsyn. I 1997 gjorde etaten en satsing for å bli mer synlig i mediabildet også på elektrosiden. Effekten av denne satsingen er en markant økning i antall henvendelser fra ulike media. Erfaringene så langt er svært positive. Den største informasjonssatsingen i løpet av høsten 1997 og våren 1998 var informasjon og opplæring om innholdet i forslagene til de nye elektroforskriftene. Stor etterspørsel etter informasjon fra forskjellige målgrupper har resultert i at PE i løpet av våren 1998 har startet to nye skriftlige kommunikasjonstiltak. Et nyhetsbrev til det lokale elektrisitetstilsyn med målrettet og relevant el-informasjon har kommet ut med ett nummer og tre nye utgivelser er planlagt. Et tilsvarende tiltak er satt i gang overfor helsevesenet hvor nyhetsbrev om elektromedisinsk utstyr blir sendt til sykehus og hjelpemiddelsentralene, med målgruppen sykepleiere og medisinsk/teknisk personell. Informasjon - produktområdet Lanseringskampanjen for internkontrollforskriften avslørte at produktkontrolloven og produktkontrollmyndigheten er lite kjent. Dette gjelder både blant andre myndigheter, organisasjoner og ikke minst virksomhetene. Gjennom deltakelse i kampanjen har etaten i noen grad oppnådd å sette fokus på produktkontrolloven og produktsikkerhet. Erfaringene fra kampanjen har blant annet dannet grunnlaget for prioritering av målrettede informasjonstiltak om produktkontrolloven og PE overfor små- og mellomstore virksomheter i 1998. I 1997 utarbeidet og distribuerte etaten fire nye brosjyrer i sikkerhetsfaktaserien om leketøy, sped- og småbarnsprodukter, lekeplassutstyr og dykking. I tillegg er en rekke andre brosjyrer og forskrifter distribuert. FoU-arbeid - produktområdet Det to-årige utredningsprosjektet med vurdering av behov og mulige løsninger for et desentralisert/lokalt tilsynsapparat for produktsikkerhet nærmer seg avslutning. Rapporten legges fram for Barne- og familiedepartementet høsten 1998. Budsjettforslag 1999 Post 1 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 49,2 mill kr under denne posten for 1999, en økning på ca 2,6 mill kr i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har i hovedsak sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998 samt overføring av kr 500 000 fra Barne- og familiedepartementet til dekning av en stilling. Post 21 Forbrukersikkerhet, særlige driftsutgifter Posten skal dekke kostnader i forbindelse med tiltak for å forebygge helseskader forårsaket av farlige egenskaper ved produkter eller forbrukertjenester eller mangel på kunnskap hos forbruker. I 1997 ble midlene hovedsakelig benyttet til kjøp av sakkyndig hjelp for å ivareta enkeltoppgavene knyttet til standardisering på området barneprodukter, og prosjekter henholdsvis på området personlig verneutstyr, informasjon og data. For 1999 vil midlene over post 21 bli benyttet til kjøp av tjenester innenfor de prioriterte satsingsområdene. Det foreslås 1,2 mill kr på post 21 Forbrukersikkerhet, særlige driftsutgifter på budsjettet for 1999. KAP 3537 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET (JF KAP 537)
Post 1 Gebyrer m v for tilsyn med elektriske anlegg Det foreslås et inntektsanslag på kr 43 606 000 under denne posten for 1999, en reduksjon på ca 3,3 mill kr i forhold til vedtatt budsjett 1998. Inntektsanslaget er redusert for å ta hensyn til at kun el-sikkerhetsområdet skal fullfinansieres ved innkreving av avgifter. Avgiftene kreves inn med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Hjemmelen i loven er utdypet i to regulativ som fastsetter satsene for bl a elektriske anlegg og elektrisk medisinsk utstyr. PEs virksomhet rettet mot produktsikkerhet er ikke avgiftsbelagt. KAP 538 TILSKUDD TIL NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITÉ
Post 70 Grunnbevilgning Tilskuddet er en grunnbevilgning til Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). NEK er den norske medlemsorganisasjonen i International Electrotechnical Commission (IEC) og Comité Europeen de Normalisation Electrotechnique (CENELEC). NEK har ansvaret for å organisere, administrere og koordinere den norske deltakelsen i de internasjonale standardiserings-programmene på elektroteknisk område. NEK vedtar og iverksetter norske elektrotekniske normer på grunnlag av forslag fra Normkomiteene og på grunnlag av Europanormer (EN) og globale IEC-normer. Målsetting NEKs overordnede mål er å sikre at norske elektrotekniske normer fullt ut dekker næringslivets, el-forsyningens, forbrukernes og forvaltningens behov og krav til økt standardisering, sikkerhet og miljøbevissthet. Det går fram av dette at det er nødvendig å utvikle og befeste den norske posisjon innenfor internasjonal elektroteknisk standardisering på et nivå som kan ivareta norske interesser der det er behov. Rapport for 1997-98 I 1997 hadde NEK et aktivt år med jevn tilgang på nye komitémedlemmer, bred internasjonal deltagelse og positivt økonomisk driftsresultat. I tråd med Produkt- og Elektrisitetstilsynets regelverksprosjekt, har NEK i 1998 arbeidet med gjennomføringen av normprosjekt NEK 400:1998 Norske normer for elektriske lavspenningsanlegg - Installasjoner. Dette er det største prosjektet NEK har gjennomført. Ved årskiftet 1997-98 startet NEK forberedelsen til et omfattende normprosjekt med normkomié NK 18 Skipsinstallasjoner, som faglig ansvarlig komite. Prosjektet gjelder NEK 410 Norske normer for maritime elektriske anlegg - Installasjoner og utstyr om bord i skip. Prioriterte områder for 1999 NEK skal videreføre sin policy med konsentrasjon om prioriterte innsatsområder og stor ressursinnsats i forskriftsrelaterte normprosjekter. Markedsrettet teknisk bistand og veiledning vil videreutvikles parallelt med oppbyggingen av den faglige kompetanse i NEKs sekretariat. Bransjerettede seminarer for elektrofagfolk vil få høy prioritet i det kommende år, og NEK vil bygge videre på det gode samarbeidet med interessepartene og Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Budsjettforslag 1999 For 1999 foreslås en bevilgning på kr 2 506 000. Tabell 5: Finansieringen av Norsk Elektroteknisk Komité (i 1 000 kr).
Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen |