Programkategori 13.40 Samiske formål

Budsjettforslag 1999 - prioriteringer

Bevilgningen til samiske formål over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med totalt 13,8 mill kr.

Regjeringens forslag innebærer en økning på 12,8 mill kr på Sametingets budsjett. Dette omfatter 5 mill kr til inventar til sametingsbygget og 7,8 mill kr som rammeøkning til Sametinget. Regjeringen foreslår at bevilgningen stilles til Sametingets disposisjon under én 50-post. Dette skjer som ledd i en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget.

I kostnadsrammen til Sametingsbygget er det ikke budsjettert med midler til inventar. Bygget skal etter framdriftsplanen tas i bruk i begynnelsen av år 2000. Den foreslåtte bevilgningen til inventar settes av på egen post 45 under kap 540 Sametinget.

Av den foreslåtte rammeøkningen på post 50, forutsettes 3 mill kr avsatt til samiske kulturformål, deriblant til Varanger samiske museum. 0,6 mill kr forutsettes avsatt til en ny stilling i Samisk kulturminneråd i forbindelse med opprettelsen av et eget kontor i Nordland for Samisk kulturminneråd. Disse midlene er overført fra Miljøverndepartementets kap 1429 Riksantikvaren post 21.

Regjeringen foreslår at kap 541 Tilskudd til samiske formål økes med 1 mill kr til kvinne- og familierettede tiltak i reindriftsnæringen i 1999.

En helhetlig norsk samepolitikk - departementets samordningsansvar

Kommunal- og regionalministeren har det overordnede samordningsansvar for samiske saker. For å utvikle en helhetlig samepolitikk er det av avgjørende betydning med god samordning mellom fagdepartementene. Statssekretærutvalget for samiske spørsmål, som ledes av statssekretæren for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet, er sentral i denne samordningen. En hovedoppgave for utvalget er å arbeide for å skape et mest mulig helhetlig rammeverk for samepolitikken.

Fagdepartementene har ansvar for oppfølging av samiske saker innenfor sine sektorområder. Dette gjelder også de ordninger som Sametinget forvalter.

Regjeringen legger stor vekt på samordning av samiske saker også i budsjettsammenheng, og har etablert nye prosedyrer for behandling av samiske saker. Samiske saker fremmes samlet til Regjeringens budsjettkonferanser, og Regjeringens samepolitikk og bevilgninger til samiske formål gis - foruten i denne proposisjon - en samlet omtale i publikasjonen "Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 1999".

Andre departementers budsjettforslag til samiske formål

I den økte bevilgningen til Sametinget inngår det statlige tilskuddet til byggetrinn fire for basisutstillingen ved Varanger samiske museum fra Kulturdepartementet. Med dette tilskuddet vil de fire første byggetrinnene for basisutstillingen være fullfinansiert. I tillegg har museet planlagt et femte byggetrinn som forutsettes finansiert lokalt. Videre foreslår Kulturdepartementet en økning på 0,4 mill kr til Samisk spesialbibliotek i Karasjok over kap 326, post 70. Samisk spesialbibliotek forutsettes å skulle overføres til Sametinget og vil bli samlokalisert med Sametinget i det nye sametingsbygget. Biblioteket vil være et viktig ledd i Sametingets informasjonstjeneste, og det skal også være Sametingets forvaltningsbibliotek. For øvrig på Kulturdepartementets budsjett foreslås bevilgningene til samiske museumsformål, Beaivvás´ sámi teáhter og Samisk arkiv videreført på samme nivå som i 1998. Tilskuddet til samiske aviser foreslås også videreført på samme nivå som i 1998.

Barne- og familiedepartementet gir et særskilt tilskudd til drift av samiske barnehager. Tilskuddet foreslås økt fra 6 mill kr til 7 mill kr i 1999. Intensjonen med tilskuddet er å legge forholdene til rette slik at kommuner og private barnehageeiere skal kunne tilby et samisk barnehagetilbud. Fylkesmennene administrerer og utbetaler tilskuddet. Tilskuddsordningen skal evalueres. Dette arbeidet starter høsten 1998 og avsluttes våren 1999.

Miljøverndepartementet overførte med virkning fra 1. september 1994 ansvaret for samisk kulturminnevern til Samisk kulturminneråd. Riksantikvaren har det overordnede fagansvaret, mens den politiske styringen og arbeidsgiveransvaret ligger hos Sametinget. Kulturminnerådet er fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organ i samiske kulturminnevernspørsmål. Under Riksantikvarens budsjettkapittel 1429 gis det tilskudd til samisk kulturminnevern. Tilskuddsordningen skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer. Samisk kulturminneråd forvalter midlene. Det er avsatt 0,6 mill kr til formålet i 1998. Dette foreslås videreført.

Sosial- og helsedepartementet vil i 1999 videreføre 5 mill kr til oppfølgingstiltak i forbindelse med NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning. Det er behov for et omfattende oppfølgingsarbeid for å sikre at helse- og sosialtjenestene ytes på en slik måte at resultatet oppfattes som likeverdig med tilbudet til befolkningen for øvrig. Oppfølgingsarbeidet gjennomføres i dialog med Sametinget. For å styrke den samiske medvirkningen i arbeidet er det fra høsten 1998 tilsatt en saksbehandler ved Sametinget.

Ved siden av reindriftsavtalen på 75 mill kr, foreslår Landbruksdepartementet at det bevilges 12 mill kr til oppfølging av Omstillingsprogrammet for indre Finnmark, 6 mill kr mindre enn i 1998. Over Landbruksdepartementets budsjett for øvrig får Samisk utviklingsfond 2 mill kr til styrking av næringskombinasjoner via jordbruksavtalen, og 2 mill kr fra Reindriftens utviklingsfond via reindriftsavtalen.

Under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde ligger det mange ulike ordninger som er av stor betydning også for det samiske samfunn. Få er spesielt øremerket samiske formål. Blant de bevilgninger som går særskilt til samiske formål, er bevilgning til Samisk utdanningsråd, Samisk høyskole, samiske videregående skoler og midler til dekning av kommunenes utgifter til tospråklighet i grunnskolen.

For mer detaljert omtale av bevilgninger til samiske formål, vises det til Kommunal- og regionaldepartementets publikasjon "Samiske tiltak i statsbudsjettet 1999".

Overordnet mål for Regjeringens samepolitikk

Regjeringens overordnede mål er gjennom lovgivning og på annen måte å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen vil føre en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen vil gradvis overføre myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkning.

Prinsippene i myndighetenes samepolitikk kommer til uttrykk i Grunnlovens § 110 a som pålegger staten ansvar for at den samiske kultur opprettholdes og videreutvikles. Hovedmålene i norsk samepolitikk er videre trukket opp i Ot prp nr 33 (1986-87), Ot prp nr 60 (1989-90), Stortingets behandling av Sametingets årsmeldinger, St meld nr 18 (1997-98), tillegg til St meld nr 41 (1996-97) og Stortingets behandling av disse.

Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i avsnitt 1 og 2 nedenfor.

1. Økt innflytelse for Sametinget

Sametinget gir innhold til lovens målsetting om å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk, kultur og samfunnsliv. For at Norges forpliktelser både i forhold til intern og internasjonal rett skal kunne gjennomføres, er det viktig å styrke Sametingets rolle som premissleverandør overfor regjeringen, og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet.

Regjeringen har derfor som målsetting å gi Sametinget større politisk innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen, slik som skolepolitikk, næringsutvikling, språk og kultur. Sametinget er et folkevalgt organ som bør ha friere adgang til disponering og prioritering av ressursene innenfor en fastsatt budsjettramme, og regjeringen vil på bakgrunn av dette gi Sametinget økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng.

Tilstandsvurdering

Siden Sametinget ble etablert i 1989, har det pågått et kontinuerlig arbeid med å tilpasse Sametingets status og funksjon i forhold til statlig styringsverk og den sentrale forvaltning.

Sametinget som samepolitisk organ

er ikke et underordnet organ i forhold til departementet, og er heller ikke underlagt statsrådens instruksjons- og kontrollmyndighet. Det er reist spørsmål om hvorvidt og i hvilken utstrekning regjeringen har adgang til å delegere myndighet til Sametinget uten særskilt grunnlag i lov eller plenarvedtak. I den revisjon av sameloven som ble foretatt i 1997, er det derfor innarbeidet et nytt tredje ledd i § 2-1 som gir hjemmel for fagdepartementene å delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte bevilgninger som Stortinget bevilger til samiske formål.

Som forvaltningsorgan

har Sametinget siden etableringen fordelt tilskudd til samiske organisasjoner og til duodji (husflid), og fra Samisk utviklingsfond. Kommunal- og arbeidsdepartementet overførte fra 1. januar 1993 disponeringen av kap 540 (tidligere kap 503) til Sametinget. Alle tilskuddsordningene som er delegert til Sametinget er "av særlig betydning for den samiske kulturs stilling". Etter at sameloven ble vedtatt, har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en vesentlig grad av selvråderett og innflytelse i disse spørsmålene. Sametinget er delegert fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer for de særskilte tiltakene og tilskuddsordningene som er overført til Sametinget.

Strategier og tiltak

Regjeringen foreslår at bevilgningen til Sametinget fra 1999 stilles til Sametingets disposisjon under én 50-post. Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponeringen. En overgang til friere budsjettmessig stilling for Sametinget vil ikke innebære noen prinsipiell endring i statsrådens konstitusjonelle ansvar for Sametingets bruk av bevilgningene. Når det gjelder Sametingets personale og deres status ved denne overgangen, er det ved lovendring i 1997 i Sameloven § 2-12 gitt et nytt annet ledd som uttrykkelig slår fast at Sametingets ansatte er underlagt den samme arbeidsrettslige lovgivning som statstjenestemenn. Loven fastsetter et unntak fra tjenestemannsloven § 5, idet tilsettingsmyndigheten er lagt til Sametinget.

Regjeringen er i ferd med å bygge opp en tettere og mer organisert dialog med Sametinget. Det er i budsjettsammenheng etablert årlige faste møter mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og fagdepartementene på politisk nivå.

For å styrke den samiske medvirkningen i arbeidet med oppfølging av helse- og sosialplanen for den samiske befolkning, er det fra høsten 1998 tilsatt en saksbehandler ved Sametinget. Fra 1999 er det aktuelt å overføre midler fra Sosial- og helsedepartementet som Sametinget vil fordele til formålet. Det er også foreslått at Sametinget skal delegeres forvaltningen av flere tilskuddsordninger, bl a tilskudd til samiske barnehager. Det er foreslått at sekretariatet til Samisk utdanningsråd overføres til Sametinget. Dette kan skje fra budsjettåret 2000.

2. Opprettholde og utvikle samisk kultur i sammenheng med distrikts- og næringspolitikk

Regjeringen vil sikre og utvikle samisk bosetting og næringsliv. Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant annet ved at det legges til rette for nye og gamle kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner innenfor områder preget av samisk bosetting. Regjeringen vil spesielt legge vekt på å øke kvinners muligheter til etablering av egen virksomhet også i disse områdene. Videre vil regjeringen bidra til å legge til rette for Sametingets oppfølging av handlingsplan for kyst og fjordstrøk med samisk bosetting. En utfordring i fremtiden vil være å skape samiske lokalsamfunn med et levende og aktivt næringsliv. Samene har i betydelig grad sitt kulturgrunnlag i tradisjonell bruk av naturressursene. Det er viktig at natur-, ressurs- og miljøgrunnlaget fortsatt får spille en sentral rolle i bevaringen og utviklingen av samiske næringer. Det er på det rene at det har vært mange og omfattende omstillinger i næringslivet i samiske områder. Med de økologiske begrensninger som vi ser i dag, særlig med hensyn til beitegrunnlaget i reindriften, er det også viktig at alternative næringer og arbeidsplasser utvikles. Det samiske samfunnet står overfor mange utfordringer for å bygge ut bærekraftige næringer.

Strategier og tiltak

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark avsluttes i sin nåværende form ved årsskiftet 1998-99. Midlene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs 27 mill kr over kap 551 post 51 (se dette kapitlet). I en overgangsperiode på to år vil Finnmark fylkeskommunene ha det overordnede ansvaret for omstillingsarbeidet. For at Sametinget skal kunne delta aktivt i utarbeidelsen og oppfølgingen av arbeidet med næringsutvikling i Indre Finnmark, er det nødvendig å tilføre nye ressurser i organisasjonen. Det vil bli øremerket midler til styrking av ressurser i administrasjonen.

Familien har en sterk rolle i det samiske samfunnet. Særlig i reindriften har kvinner og menn tradisjonelt hatt komplementære roller som har sikret begge ektefeller et godt inntektsgrunnlag. De siste tiårs utvikling i reindriften har gjort kvinnen mer avhengig av ektefellen. Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill kr til kvinne- og familierettede tiltak i reindriftsnæringen i 1999 for å øke kvinners deltakelse og engasjement i reindriftsnæringen, og for å bidra til rekruttering av ungdom. Det vil bli opprettet en prosjektlederstilling ved Reindriftsforvaltningen i Alta. En hovedoppgave vil være å utvikle ny inntektsbringende aktivitet i reindriftsnæringen.

Oppfølging av økonomireglementet for staten

De generelle bestemmelser for offentlig forvaltning og statens økonomireglement gjelder for Sametinget så langt annet ikke er fastsatt. Det er foreløpig ikke gjort noen unntak for Sametinget når det gjelder økonomireglementet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil utarbeide hovedinstruks fra departementet til Sametinget. Sametinget har utarbeidet en intern instruks for økonomiforvaltningen i Sametinget. Sametinget har tilpasset retningslinjene for de tilskuddsordninger tinget forvalter til kravene i økonomireglementet. Departementet har vært involvert i dette arbeidet. Sametinget vil utvikle en egen økonomihåndbok der også administrative retningslinjer for hver enkelt tilskuddsordning og saksbehandling innarbeides. Sametingets interne instruks og endrede retningslinjer for tilskuddsforvaltningen vil etter planen bli behandlet i Sametingets plenumsmøte i november 1998.

Sametinget vil bruke Skattefogden i Finnmark som regnskapssentral. Forutsetningen er at det nye økonomisystemet skal være i drift fra 1. januar 1999.

 

KAP 540 SAMETINGET (JF KAP 3540)

Endringer i forhold til 1998:

• Post 1, 51, 52, 53 og 70 slått sammen til én post 50.
• Post 45 opprettes fra 1999.

Sametingets rapportering til Regjeringen og Stortinget

I samsvar med samelovens § 1-3 blir Sametingets årsmelding oversendt Kongen. I samsvar med Stortingets eget ønske, blir årsmeldingen lagt fram for Stortinget som en årlig stortingsmelding. Sametinget rapporterer der om sin virksomhet og om bruk av de bevilgede midler. I disse årlige stortingsmeldingene tar Regjeringen sikte på å gi en tilbakemelding på de saker Sametinget tar opp i sin årsmelding og de saker Sametinget har behandlet det aktuelle år. Når det gjelder nærmere rapportering om Sametingets virksomhet i 1997 ved siden av den rapportering som skjer i denne proposisjon, vises det til St meld nr 52 (1997-98) Om Sametingets virksomhet i 1997.

Post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Regjeringen foreslår en bevilgning på 5 mill kr til inventar til Sametingets nye bygg. I kostnadsrammen til sametingsbygget er det ikke budsjettert med midler til inventar. I følge framdriftsplanen ferdigstilles bygget i slutten av 1999, og innflytting skjer tidlig år 2000.

Post 50 Sametinget

Regjeringen foreslår at det i 1999 bevilges 93,6 mill kr over post 50. I forhold til 1998 er dette en økning på 7,8 mill kr, eller 9,1 pst. I denne bevilgningen inngår midler til byggetrinn fire for basisutstillingen ved Varanger samiske museum. Regjeringen forutsetter videre at Samisk kulturfond styrkes i 1999. I rammebevilgningen til Sametinget er det i 1999 rom for 1 mill kr til videreføring av tiltakene i Musken i Tysfjord som departementet iverksatte fra 1997.

Sametinget fordeler bevilgningen innenfor post 50 i sitt plenumsmøte i november, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Foruten de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak og tildelingsbrevet fra departementet, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer. Sametinget stilles med dette mer fritt til å prioritere tiltak innenfor det samiske kulturområdet.

Driftsutgifter

(tidligere post 1)

Posten omfatter lønns- og driftsutgifter for Sametinget, Sametingets administrasjon, Samisk næringsråd, Samisk kulturråd, Samisk språkråd og for Samisk kulturminneråd. Sametinget hadde pr. 30. juni 1998 40,7 årsverk. Stillingen som president i Sametinget ble med virkning fra 1.1.1998 fjernet fra Hovedtariffavtalen med den begrunnelse at politiske ombud besatt etter valg ikke hører hjemme i Hovedtariffavtalen. Sametinget fastsetter lønn og godtgjørelser for de politisk valgte ombud.

Sametinget er stadig under oppbygging og utvikling. Sametinget har i de siste årene hatt en meget sterk økning i saksmengden. Sametinget er en sentral høringsinstans, og har en betydelig oppgave i å være talerør for den samiske folkemening og behandle høringssaker på det samiske folks vegne. Sametinget merker stadig større pågang når det gjelder spørsmål av politisk karakter og generell informasjon om samiske formål.

Sametingsbygget

(tidligere post 30)

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 at det skal bygges et eget bygg for Sametinget. Intensjonen bak et sametingsbygg er at det skal forankres i samiske kulturtradisjoner og ha et særpreg som er Sametinget verdig. Sametinget vil stå som eier av bygget, som forventes å være ferdigstilt i begynnelsen av år 2000.

Bevilgningen til Sametingsbygget ble fra 1998 flyttet til Statsbyggs budsjett under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kostnadsrammen er i 1998 utvidet med 16 mill kroner som følge av økt kostnadsutvikling. Grunnarbeidene startet i august 1998. Se for øvrig omtale under Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap 1580 Bygg utenfor leieordningen post 31 Videreføring av byggeprosjekter.

Samisk næringsråd

(tidligere post 51)

Bevilgningen under post 51 omfatter midler til Samisk utviklingsfond, herunder tilskudd til næringskombinasjoner og bidrag til omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

Ved kongelig resolusjon av 7. februar 1992 fikk Sametinget overført utvidede fullmakter vedrørende Samisk utviklingsfond. Samisk næringsråd er Samisk utviklingsfonds styre.

Målsetting og virkeområde

Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser, vil fondet også ha funksjon som et kulturpolitisk og likestillingspolitisk virkemiddel.

Målsettingen med tilskudd til næringskombinasjoner er å sikre sysselsetting og inntektsgrunnlag for dem som driver med næringskombinasjoner. En slik tilpasning gir en fleksibel utnytting av naturressursene. De marginale ressurser i de samiske områdene gir oftest ikke tilstrekkelig økonomisk grunnlag for eneyrketilpasning.

Virkeområdet for Samisk utviklingsfond er kommunene Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok, Kvalsund, Porsanger, Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby og deler av kommunene Lebesby, Gamvik og Måsøy i Finnmark. Videre Kvænangen kommune og deler av kommunene Gáivuotna-Kåfjord, Lavangen og Skånland i Troms og deler av kommunene Evenes og Tysfjord i Nordland, og den samiske befolkningen i sørsameområdet. Sametinget vedtok i februar 1997 en utvidelse av virkeområdet.

Rapport 1997

Andelen samiske næringsutøvere innen primærnæringen er stor i de samiske bosettingsområdene. I 1997 tilfalt 45 pst av midlene fra Samisk utviklingsfond jordbruk og fiske. 5,7 mill kr gikk til fiskerinæringen, og i forhold til i 1996 er det en økning på 2,1 mill kr.

I 1997 ble det totalt fordelt 19,7 mill kr innen Samisk utviklingsfond og tilskudd til næringskombinasjoner. Når det gjelder næringskombinasjoner, er retningslinjene for tildeling endret. Dette førte til at det i 1997 ble gitt bare 1,8 mill kr til dette formålet. I alt 85 pst av midlene gikk til prosjekter der husflid er en av komponentene.

Kvinnelige støttemottakere mottok 30,7 pst av fondsmidlene i 1997. Når det gjelder tilskudd til næringskombinasjoner, er kvinneandelen 45 pst - en nedgang fra året før.

Departementet bevilget i 1997 og 1998 1 mill kr for å iverksette tiltak for bevaring av det samiske bosettingsområdet Musken i Tysfjord. En referansegruppe er oppnevnt for dette prosjektet. Samisk næringsråd tar endelig avgjørelse for tildeling av Musken-midlene. Midler er bevilget til blant annet fiskefartøyer og til planlegging av turistvirksomhet.

I 1997 ble det avsatt 3 mill kr til tiltak i de 4 kommunene som er med i omstillingsprogrammet for Indre Finnmark - Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Midlene er brukt i omstillingsprosessen i disse kommunene i samsvar med forskriftene for Samisk utviklingsfond. Det er i 1997 innvilget støtte fra Samisk utviklingsfond og næringskombinasjonsordningen for til sammen 8,7 mill kr til omstillingskommunene. Se for øvrig omtale av omstillingsprogrammet under kap 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling.

Samisk kulturråd

(tidligere post 52)

Samisk kulturråd ble opprettet ved Sametingets vedtak av 2. juni 1992, og er i samsvar med Sametingets beslutning også styre for Samisk kulturfond. Ved siden av Samisk kulturfond, forvalter Kulturrådet flere tilskuddsordninger - til samiske kultursentra/institusjoner, samiske kulturorganisasjoner og samisk forlagsdrift. Sametinget har i samsvar med Kommunal- og arbeidsdepartementets delegasjon vedtatt forskrifter og retningslinjer for fondet og de øvrige tilskuddsordningene.

Kulturrådet har som formål å fremme utviklingen av samisk kultur. Formålet med støtte til samiske forlag er å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur. Samisk kulturfond har til formål å fremme tiltak for samisk kultur og stimulere til samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen. Fondet gir tilskudd etter søknad i det samiske bosettingsområdet.

Rapport 1997

Også i 1997 har søknadsmengden vært stor i forhold til den bevilgning som er satt av til samiske kulturformål. Dette gjelder alle ordninger under post 52, men spesielt når det gjelder litteratur og musikk. Størstedelen av litteraturtilskuddet er bevilget utgivelser av bøker på nordsamisk. Billedkunst er tilgodesett bl a ved støtte til utstillinger, samt et treårig prøveprosjekt for ivaretakelse og formidling av samisk kunstsamling. Når det gjelder musikk har tilskudd i hovedsak gått til utgivelser av CD-er, og til samiske artister ved forskjellige arrangementer. Teatertilskuddet er stort sett bevilget til produksjon av samisk teater og til turnevirksomhet. Av andre tiltak er det blant annet gitt støtte til informasjons- og museumsvirksomhet, urfolksfestivaler og oppbygging av østsamisk museumskompetanse. Samisk kulturråd har også bevilget midler til det samiske kvinnemagasinet Gába.

Tabell 3: Tildelinger fra Samisk kulturråd (i 1000 kr).

Samisk språkråd

(tidligere post 53)

Samisk språkråd er opprettet i medhold av samelovens § 3-12. Nærmere regler om språkrådet er fastsatt av Kulturdepartementet i forskrifter til samelovens språkregler.

Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organer i spørsmål om samisk språk, og har ansvar for å bevare, utvikle og styrke samisk språk i Norge. Rådet skal blant annet verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer, utvikle samisk terminologi og fastsette skrivemåten for samiske ord og uttrykk innenfor de fastsatte nordiske rettskrivningene.

Kommunal- og arbeidsdepartementet overførte med virkning fra 1. januar 1993 forvaltningen av tilskudd til samisk tolketjeneste og tospråklighetstilskudd til kommuner til Sametinget. Samisk språkråd fordeler tilskuddet. Tilskuddsordningen omfatter forvaltningsområdet for samisk språk, dvs kommunene Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok, Porsanger, Deatnu-Tana og Unjárga-Nesseby i Finnmark fylke og Gáivuotna-Kåfjord i Troms fylke. I tillegg dekkes merutgifter Finnmark og Troms fylkeskommune har som en direkte følge av samelovens språkregler.

Målsetningen med tilskuddsordningen er å fremme bruk av samisk språk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Den overordnede målsetning er at forvaltningen skal bli fullt ut tospråklig.

Regjeringen legger vekt på å sikre samisk- og norsktalende en likeverdig tjenesteyting i samfunnet og mener at bruken av samisk i forvaltningsområdet for samisk språk må styrkes. Det er et mål for Regjeringen at kommunal og statlig forvaltning i forvaltningsområdet blir tospråklig.

Rapport 1997

Bevilgningen over post 53 Samisk språkråd har fram til og med 1995 i sin helhet gått til tospråklighetstiltak i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 1996 er det årlig bevilget om lag 1 mill kr til styrking av samisk språk i det sørsamiske og lulesamiske området, samt i Ofoten og Sør-Troms. Det har vært stor interesse for å arbeide med dette i disse områdene.

Samisk språkråd arbeider med å utvikle fagterminologi i de tre samiske språkene, samt med å utvikle en samisk orddatabank - en database hvor samiske ord og samisk terminologi gjøres tilgjengelig for flest mulig brukere.

Samisk språkråd disponerte i 1997 16,65 mill kr til tospråklighetstiltak. Søknadene fra kommunene og fylkeskommunene beløp seg til nesten det dobbelte.

Som tidligere gjennomførte språkrådet i 1997 en undersøkelse av bruken av samisk i forvaltningsområdet for samisk språk. Undersøkelsen viser igjen en positiv utvikling i alle kommunene, mens resultatet for fylkeskommunene ikke er oppløftende. Bare 6 pst av de ansatte i 43 fylkeskommunale etater i Finnmark kan yte tjenester på samisk. Undersøkelsen som ble gjennomført året før, i 1996, viste at det i statlige etater bare var 4,6 pst av de ansatte som snakker og skriver samisk. Det er dermed fortsatt store behov for konkrete tiltak for å bedre den samiskspråklige service i det samiskspråklige forvaltningsområdet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 1999 få gjennomført en undersøkelse av tospråklig service i etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Tilskudd til andre samiske formål

(tidligere post 70)

Posten består av tilskudd til ulike samiske formål. Disse ordningene er overført fra departementene, de fleste ble overført til Sametinget i 1993. Sametinget vil etter planen i sitt plenumsmøte i november fastsette nytt regelverk i samsvar med økonomireglementet for alle tilskuddsordningene under post 70.

Fra budsjettåret 1996 ble det på Kommunal- og arbeidsdepartementets kap 541 etablert en tilskuddsordning til politiske grupperinger i Sametinget. Formålet med tilskuddet er å styrke arbeidsvilkårene for gruppene. Tilskuddet kan ellers sammenlignes med de tilskudd som blir gitt til de politiske partiene som er representert på Stortinget. Tilskuddet fordeles til lister som er representert på Sametinget, og skjer forholdsmessig etter listenes representasjon. Forvaltningen av tilskuddet ble overført til Sametinget i 1998. Det var i 1997 avsatt kr 450 000 til ordningen. I 1997 ble det også avsatt kr 850 000 til gruppesekretærer i Sametinget. Sametingsrådet fordelte tilskuddet etter tidligere vedtatte retningslinjer.

Samisk kunsthåndverk og husflid (duodji) er viktig for å fremme bredden i samisk kulturliv og næringsliv. Utviklingen av duodji som næring er også viktig i et likestillingsperspektiv, da dette gir særlige muligheter for kvinnearbeidsplasser. Det var i 1997 avsatt 3,6 mill kr som Samisk næringsråd fordeler etter søknad.

Tilskuddsordningen "Tiltak for samiske barns oppvekstvilkår" er etablert av Barne- og familiedepartementet og ble overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og forvaltet av Sametinget fra 1993. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur. I 1997 fordelte Samisk kulturråd 1,25 mill kr til dette formålet. De siste årene er det særlig satset på utgivelser av barne- og ungdomsmagasiner på samisk.

Stipendordningen til samisk ungdom ble overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1993. Samisk språkråd forvalter ordningen. Stipendet er et språkvirkemiddel som skal stimulere samisk ungdom til å velge samisk som fag under utdanningen. Det øvre støttebeløp er satt til kr 10 000 pr. skoleår. Det var i 1997 avsatt kr 850 000 til stipendier. Av 500 søkere mottok 366 skoleelever og 25 duodjelærlinger stipend.

Samiske organisasjoner har en viktig funksjon både i forhold til Sametinget og som aktører for opprettholdelse av samepolitiske miljøer og virksomheter, samt fremme av samisk identitet, språk og samfunnsliv. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke samepolitisk virksomhet gjennom landsomfattende organisasjoner som har som formål å fremme samisk identitet, språk, kultur og samfunnsliv. Sametingsrådet fordeler tilskuddet.

Tabell 5: Sametingets fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner (i 1 000 kr).

For ytterligere rapportering vedrørende tilskuddsordningene under post 70, vises det til St meld nr 52 (1997-98) Om Sametingets virksomhet i 1997.

 

KAP 3540 SAMETINGET (JF KAP 540)

Sametinget fikk i 1997 refundert en del utgifter bl a fra Utenriksdepartementet (utenlandsreiser), Riksantikvaren (prosjekter og konferanser utført av Samisk kulturminneråd), Nordisk ministerråd (til Samisk parlamentarisk råd) og flere mindre refusjoner som gjelder seminarutgifter, prosjektutgifter og utgifter til samiske læreplaner og samisk læremateriell.

Post 2 Oppdrag ble opprettet i 1995 og er inntekter i form av refusjon av utgifter forbundet med Samisk kulturminneråds granskinger og utredninger.

 

KAP 541 TILSKUDD TILSAMISKE FORMÅL

I samsvar med økonomireglementet er det fastsatt nye retningslinjer for dette tilskuddet. Målsetningen med tilskuddsordningen er å framskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet. Primært vil det ikke bli gitt tilskudd til tiltak som faller inn under andre statlige støtteordninger, med unntak for enkelttilfeller der det kan være hensiktsmessig med samfinansiering. Det kan gis midler til evaluering av departementets egne pågående aktiviteter og tiltak, så vel som aktiviteter i regi av andre, i den grad dette er forenlig med postens mål.

Rapport 1997

I 1997 ble det bevilget midler til gjennomføring av kurs for samer som mistet skolegang på grunn av andre verdenskrig, seminarer om Lappekodisillen, samiske rettigheter og samisk kulturforståelse i helse- og sosialsektoren. Det ble også bevilget midler til Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø til samarbeid med Fakultetet for nordlige folkeslag i St Petersburg. Videre ble det gitt støtte til det samiske kvinnebladet Gábas temanummer om FNs internasjonale tiår for verdens urfolk. Sametinget ble også tilgodesett i sammenheng med urfolkstiåret. Det var i tillegg nødvendig å sette av midler i forbindelse med sametingsvalget høsten 1997.

Det ble fra budsjettåret 1996 etablert en tilskuddsordning på kr 450 000 til politiske grupperinger i Sametinget. Formålet med tilskuddet er å styrke arbeidsvilkårene for gruppene. Midlene fordeles til lister som er representert på Sametinget. Tilskuddet ble overført til Sametinget i 1998.

Budsjettforslag for 1999

Posten foreslås økt med 1 mill kr til kvinne- og familierettede tiltak i reindriftsnæringen i 1999. Det er et mål å øke kvinners deltakelse og engasjement i reindriftsnæringen, og å bidra til rekruttering av ungdom. Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet bidrar begge til at det kan etableres en stilling i ledergruppen i Reindriftsforvaltningen i Alta. Arbeidet med utvikling av ny inntektsbringende aktivitet i næringen vil bli en hovedoppgave.

Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen