Programkategori 13.50 Regional- ...

Makt, kapital og arbeidsplasser må desentraliseres. Dette er nødvendig for å nå regjeringens mål om å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.

Vi har i de senere årene i Norge hatt en høykonjunktur som har ført til press i økonomien. Den raske veksten har i stor grad funnet sted i sentrale strøk av landet og som ledd i regjeringens distriktspolitiske satsing, foreslår derfor regjeringen en betydelig økning i ressursene som tilføres distriktspolitikken.

De prioriteringer som er gjort innenfor de økte rammene til distriktspolitiske formål på statsbudsjettet for 1999 er utarbeidet i tråd med regjeringens tiltredelseserklæring og den distriktspolitiske redegjørelsen Kommunal- og regionalministeren holdt i Stortinget 30.4.98.

I redegjørelsen ble det særlig lagt vekt på utvikling av attraktive arbeidsplasser i distriktene. Dette er fulgt opp med økte bevilgninger på kap 2425 SND og fylkeskommunene på 164 mill kr og en ny bevilgning på 30 mill kr til kap 552, post 57 Næringshager. Ungdom, kvinner tilbakeflyttere og tilflyttere er grupper vi særlig ønsker å nå. I redegjørelsen ble det lagt vekt på styrket samordning og sammenheng i regjeringens politikk i forhold til distriktene. Dette ble fulgt opp med administrative tiltak, og styrkes nå ytterligere gjennom et nytt virkemiddel kap 551, post 58 regional samordningstiltak på 154 mil kr. For å synliggjøre og skape bevissthet om distriktenes gode kvaliteter som bosted, og for å styrke denne ytterligere, vil det bli satt i gang egen profilering av distriktene. Dette er fulgt opp med 9 mill kr på kap 552, post 58 profilering av distriktene.

For nærmere omtale av grunnlaget for prioriteringene i budsjettet vises det til omtalen av strategier i distrikts- og regionalpolitikken.

For budsjettåret 1999 foreslås en operasjonsramme på 1 898 mill kr og en bevilgningsramme på 2 226 mill kr, inkludert 208 mill kr i lån til SIVA. Operasjonsrammen er i 1998 på 1 510 mill kr, mens bevilgningsrammen som reflekterer samlede bevilgninger er på 1 778 mill kr, inkludert 180 mill kr i lån til SIVA.

Operasjonsrammen for programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk er økt med 25,6 pst fra 1998 til 1999. Bevilgningsrammen er økt med 25,2 pst. I tillegg til økningen i operasjonsrammen skyldes dette økningen i lån til SIVA. Rammen for den distriktsrettede risikolåneordningen er i 1998 på 310,2 mill kr. Det foreslås en låneramme på 480 mill kr i 1999. Tapsprosenten foreslås opprettholdt på 25 pst.

Operasjonsrammen som fremgår av tabellen nedenfor gir, sammen med størrelsen på lånerammen, best uttrykk for aktivitetsnivået innenfor regional- og distriktspolitikken.

Målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Den enkelte kommune bør derfor, som en målsetting for den langsiktige planlegging, kunne legge til grunn at folketallet skal opprettholdes. Selv om enkelte kommuner ikke klarer å oppfylle denne målsettingen, vil det dreie seg om kommuner med liten andel av befolkningen, og slik ikke ha noen betydning for en overordnet planlegging. Det distriktspolitiske målet er først og fremst begrunnet med opprettholdelse av regional og nasjonal identitet og ressursutnyttelse, opprettholdelse av regionalt mangfold, og i omkostninger ved sentralisering.

Sentraliseringen har sin pris. I storbyene får vi store miljøproblemer, sosiale problemer og høye boligpriser. I distriktene blir verken naturressurser eller de betydelige investeringene i veier, boliger og annen infrastruktur fullt utnyttet. For de aller fleste har et levende distrikts-Norge en stor egenverdi, og kulturen i distriktene representerer verdier som det er verdt å ta vare på. Det regionale mangfoldet i bosetting og levemåter representerer svært mye av det som er vår kulturelle og sosiale arv. Når presset fra internasjonale impulser er sterkt, er det spesielt viktig å ta vare på og videreutvikle de regionale og nasjonale særtrekk som gir Norge sin egenart. Mye av det mest unike i Norge finnes utenfor de mest urbaniserte områdene.

I de senere årene har mer enn halvparten av våre 435 kommuner hatt nedgang i folketallet. Ca 160 kommuner ville hatt befolkningsnedgang de siste par årene også uten netto utflytting. Dette skyldes omfattende "forgubbing" og at barnekullene ikke er store nok til at folketallet opprettholdes. Befolkningsstrukturen er mange steder slik at om 10 år kan hele 260 kommuner få nedgang i folketallet, selv om de ikke har netto utflytting. Andelen kvinner er lavere i distriktene enn i byregioner og en større andel av dem som blir født i dag blir født i byene.

Nettoutflyttingen fra distriktene har også økt de siste årene og er nå omtrent like stor som den var i siste halvdel av 1980-årene. Det er de store byregionene og de øvrige byer og tettsteder på Østlandet som har netto innflytting. Stort sett alle andre regioner har større fraflytting enn innflytting. For året 1997 er det ikke bare periferien i Nord-Norge som hadde svake tall, men også Tromsø-regionen og de øvrige byer og tettsteder i Nord-Norge hadde netto utflytting. Til og med Trondheims-regionen har hatt netto utflytting de siste tre årene.

De store barnekullene i distriktene fram til tidlig i 1970-årene er nå i ferd med å avslutte sin utdanning og å etablere seg med familie. Disse ungdommene tilhører de siste store årskullene hjemmehørende i distriktene. Mulighetene for tilbakeflytting kan være redusert hvis disse ungdommene velger familieetablering i sentrale strøk. De neste årskullene vil da i økende grad vokse opp i sentrale strøk, og deres terskel for å flytte til distriktene kan bli høyere enn for dagens ungdom.

Sysselsettingstatistikken (16-74 år) viser i 5-års perioden fra 1991 til 1996 vekst i sysselsettingen i alle landets fylker. Unntaket er Hedmark som hadde en liten nedgang på 0,2 pst. Størst var veksten i Aust-Agder og Rogaland med hhv 11,3 pst og 10,0 pst. Ser vi på endringen i sysselsettingen, målt etter sentralitet, har alle områder både perifere og sentrale områder hatt vekst i sysselsettingen. Generelt har byregionene hatt den største veksten, og de perifere områdene den laveste. Det var Tromsø-regionen som hadde den største veksten med 13,1 pst. Sørlandet som landsdel kom godt ut med god sysselsettingsvekst uansett sentralitet. Periferien på Østlandet hadde den laveste veksten med 0,67 pst.

En stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning. Studentantallet økte med nesten 146 pst fra 1980 til 1996, og det var særlig kvinneandelen som økte. Økningen har vært stor over hele landet, men hovedsakelig størst i distriktsfylkene. Omlag 90 pst av ungdomskullene gjennomfører nå videregående skole, og 25,2 pst av 19-21-åringene tar høyere utdanning (1996).

Det er den samlede innsatsen fra mange aktører som er avgjørende for utviklingen i distriktene. Et helhetlig og samordnende hovedgrep om denne innsatsen, eller den brede distriktspolitikken som den ofte er blitt kalt, er det viktigste i regjeringens opplegg for å styrke distriktspolitikken. I et helhetlig og samordnende hovedgrep ligger det at fagdepartementer og andre offentlige myndigheter utformer sin politikk og legger rammebetingelser på en slik måte at bl a statsforetak og andre i større grad kan ta distriktspolitiske hensyn når de tar sine avgjørelser eller legger sine planer. For å få en ønsket utvikling i distriktene må det legges til rette for tverrsektorielt samarbeid på regionalt og lokalt nivå. Dette gjøres gjennom opprettelsen av en ny post på kap 551, Regionale samordningstiltak på 150 mill kr (jf omtale i kap 551, post 58). Den nye posten retter seg mot samarbeidstiltak mellom f eks fylkeskommuner, regionale statsetater, kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner for å bedre betingelsene for sysselsetting og levekår i distriktene. Tiltakene skal være forankret i fylkets utfordringer og være rettet mot områder hvor det er behov for samhandling mellom sektorer for å få til gode løsninger. Eksempler på dette kan være flaskehalser i infrastruktur, videreutvikling av tjenestetilbud, bl a innenfor kultur- og utdanningsområdet, tilrettelegging for mer funksjonelle regioner, brede næringsutviklingstiltak. Forslag fra fylkesnivået fremmes gjennom de regionale utviklingsprogrammene, og prioriterte tiltak vil utløse statlige midler forutsatt regional medfinansiering.

Innenfor den brede distriktspolitikken, men også innenfor den ordinære regional- og distriktspolitikken, er det fire innsatsområder som vil bli prioritert:

• Personorienterte tiltak som påvirker flytting og befolkningsutviklingen generelt.
• Tilrettelegge for nye arbeidsplasser som er attraktive for dagens ungdom.
• Redusere avstandsulemper av betydning for både enkeltpersoner og bedrifter som kan gi attraktive arbeidsplasser.
• Iverksette et arbeid med profilering og lokalsamfunnsutvikling som synliggjør distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ.

Kvinner, ungdom og mulige tilbakeflyttere eller innflyttere vil være den viktigste målgruppen for disse tiltakene.

Med personorienterte tiltak ønsker man å påvirke personers valg av bosted direkte. I første omgang vil det settes fokus på tiltak som gjør det attraktivt for personer med høyere utdannelse å flytte til distriktene og en videreutvikling av det desentraliserte studietilbudet vi har i Norge i dag.

I en målrettet innsats for å styrke bosettingen i distriktene, vil det være en nøkkeloppgave å få fram flere attraktive jobber for folk med høyere utdanning. Problemet for distriktene er at bedrifter med slike arbeidsplasser i all hovedsak etableres i sentrale strøk. Næringslivet i distriktene er ofte råvarebasert med liten etterspørsel etter høyt utdannende personer. En viktig utfordring for næringslivet i distriktene vil derfor være å få det tradisjonelle næringslivet til å i større grad etterspørre arbeidskraft med høyere utdanning. En annen utfordring er at det etableres nye kompetansebaserte bedrifter som bl a konkurrerer på design og teknologi.

Avstandsreduserende tiltak er viktige både for enkeltpersoners handlefrihet og for utviklingen av bedrifter som kan skape mer av de arbeidsplassene som det er behov for. Avstandsulemper må ikke bare forstås rent fysisk, men også i tid og penger. Bedre kommunikasjoner, det være seg veier eller ISDN-linjer eller nye muligheter for avstandsuavhengig undervisning, kan bety mye.

Attraktive jobber og avstandsreduserende tiltak er nødvendig for at flere skal velge å bo i distriktene, men det er behov for noe mer for å tiltrekke de viktigste målgruppene. Særlig kvinner og ungdom ser ut til å mene at fritids- og kulturtilbudet er for lite variert på bygdene. Åpenheten, toleransen, mangfoldet og frodigheten kan bli større mange steder. På den annen side er det mange gode sider ved det å bo i distriktene. Livsstandarden er ofte høy og høyere enn i byene. Dette har ofte kommet i bakgrunnen, og man har konsentrert seg om problemene. Det er derfor et behov for å synliggjøre de positive sidene og gode mulighetene i distriktene, i tillegg til å arbeide for større åpenhet og kulturelt mangfold.

Det er satt i gang en egen politikk for utkantkommuner med stor nedgang i folketallet. Det overordnede målet er å bidra til at disse kommunene blir bedre i stand til å ta ansvar for og påvirke en situasjon med vedvarende nedgang i folketallet. Fylkeskommunen og staten skal, gjennom forbedrede arbeidsmetoder, være aktive medspillere for kommunene. Den primære målgruppen for utkantsatsingen er kommuner med betydelig reduksjon i folketallet de siste årene, men også kommuner hvor bygdesamfunn har sterk reduksjon i folketallet, men hvor kommunen sett under ett er i en bedre situasjon. For å nå det overordnede målet legger utkantsatsingen opp til bred innsats på flere felter:

• Økte økonomiske rammer
: Økt prioritet til utkantkommunene gjennom de ordinære distriktspolitiske ordningene. Fra og med 1998 ble kommuner og fylkeskommuner med sterk nedgang i folketallet prioritert ved tildelingen av distriktspolitiske virkemidler, særlig de kommunale næringsfondene. I tillegg er det også opprettet en egen post for støtte til kommuner med sterk nedgang i folketallet. Se egen rapport for midlene under kap 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner.
• Interdepartementalt samarbeid
: Gjennom denne satsingen tar Kommunal- og regionaldepartementet initiativ overfor andre departementer for å finne nye muligheter for sysselsetting, service og utdanning i utkantkommunene.
• Fylkeskommunenes rolle som medspiller
: Fylkeskommunene er pålagt å utarbeide egne strategier for kommuner med stor nedgang i folketallet i de regionale utviklingsprogrammene.
• Utvikling av ny kunnskap
: Det er utpekt syv pilotkommuner og en pilotregion som tar fatt i uttynningsproblemene på utradisjonelle måter. Det legges også opp til forsøksvirksomhet i andre kommuner der en prøver ut nye metoder hvor overføringsverdien til andre utkantkommuner er stor.
• Formidling av kunnskap
: Omfattende informasjonsarbeid og erfaringsformidling i regi av Kommunal- og regionaldepartementet settes i gang for å stimulere til nye og effektive grep og arbeidsmetoder.

I arbeidet med forsøksvirksomhet og utvikling av ny kunnskap er det etablert tre hovedgrupper av strategier. Disse er lokal samfunnsutvikling (f eks offentlig service, stedsutvikling, boliger), næringsutvikling (f eks utdanning/kompetanseheving, privat tjenesteyting, jobbskaping) samt personorientering (f eks ungdomssatsing, tilbakeflytting, samt forsøk med personrettede virkemidler). Innenfor utkantsatsingen vil satsing mot kvinner og ungdom være høyt prioritert.

SND er sentral i nærings- og distriktspolitikken. SND forvalter store deler av de statlige virkemidlene til finansierings- og utviklingstiltak overfor næringslivet. Distriktspolitikken skal være en prioritert oppgave for hele SNDs administrasjon og ved forvaltning av samtlige virkemidler. SND skal bidra til å utvikle næringsgrunnlaget i distriktene og sikre at dagens bosettingsmønster kan bevares. Viktige satsingsområder innenfor denne rammen er:

• Små- og mellomstore bedrifter (SMB)
: Disse bedriftene utgjør en stor del av næringslivet, og det er viktig å sette i verk tiltak som kan styrke utviklingen i disse bedriftene.
• Tiltak for å fremme nyskapning og omstilling
: Økt omstillingstakt i næringslivet krever at nyskapings- og omstillingsevnen i næringslivet styrkes.
• Økt satsing på kompetanse
: Næringslivet stiller i dag økte krav til kompetanse og ferdigheter. Det er derfor viktig å øke innsatsen på dette feltet.
• Økt satsing på kvinner
: For å sikre næringslivet allsidig kompetanse, er det viktig å øke andelen kvinner i næringslivet.

Etablering av distriktskontorer gjør at SND nå blir representert i alle fylker. SNDs nye regionale organisering vil styrke næringsutvikling i fylkene. For å sikre at SNDs distriktskontorer skal bli kraftsenter i den regionale næringsutviklingen, er det viktig at nye oppgaver og beslutninger legges til SNDs distriktskontorer.

Gjennom de regionale utviklingsprogrammene, jf St meld nr 31 (1996-97) Om distrikts- og regionalpolitikken, ønsker en å få til bedre regional samordning av ressursene som forvaltes på fylkesnivået, og at virkemiddelbruken får en bedre forankring i utfordringene for hver region. I 1998 omfattet de regionale utviklingsprogrammene virkemidler innenfor nærings-, landbruks-, fiskeri-, arbeidsmarkeds- og distriktspolitikken. Det legges stor vekt på at utviklingsprogrammene skal utarbeides i et nært samarbeid med berørte parter som nærings- og arbeidsliv, kommuner og aktuelle statssektorer. Med utgangspunkt i eksisterende planer på fylkesnivået (fylkesplan og strategisk næringsplan) skal en koble ressursbruken opp mot de regionale strategiene slik at det blir størst mulig effekt av ressursene.

Nesten alle fylkeskommuner utarbeidet regionale utviklingsprogrammer for 1998, bortsett fra Oslo, Østfold og Vestfold. Alle regionale instanser har gjennomgående en meget positiv holdning til denne formen for samarbeidsopplegg, hvor fellesnytten for de ulike sektorene står i sentrum. Noen sektorer føler imidlertid at de ikke har ressurser (økonomiske og administrative) til å bli en reell part i samarbeidet. Utviklingsprogrammene er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med øvrige berørte departementer/sentrale organer. Utviklingsprogrammene har gitt grunnlag for å utløse sentrale midler til utkantsatsingen. I den sentrale behandlingen legges det særlig vekt på å vurdere om nasjonale føringer på de ulike sektorområdene har blitt fulgt opp, samt vurdere sammenhengen mellom fylkets problemanalyse, de regionale målene og ressursbruken fra de ulike sektorene.

Kommunal- og regionaldepartementet er opptatt av at kvinners situasjon i fylkene synliggjøres og at det utarbeides aktuelle strategier og tiltak. Kvinners flyttemønster er gjenstand for drøfting i stort sett alle programmene.

For 1999 legges det vekt på å styrke samarbeidsprosessene i fylkene, bl a slik at brukerperspektiver blir bedre innarbeidet i de regionale utviklingsprogrammene. Samarbeidet med næringslivet og kommunesektoren blir derfor særlig viktig. Det legges også vekt på å få til forenkling og integrering av planer og planprosesser, særlig forholdet mellom fylkesplan, strategisk næringsplan og regionale utviklingsprogrammer. I tillegg er det viktig å utvikle kommunikasjon og dialog mellom sentralt og regionalt nivå, bl a slik at det blir en felles forståelse av muligheter og hindringer for regional utvikling. Ved etablering av en ny post "Regionale samordningstiltak" i budsjettet for 1999 tar en sikte på å finansiere regionale utviklingsprosjekter, jf omtale av kap 551, post 58.

I tillegg til regjeringens økte innsats på 300 mill kr til de særskilte distriktspolitiske ordningene på programkategori 13.50, ble ytterligere 300 mill kr fordelt på departementene etter en helhetlig distriktspolitisk vurdering. De siste 300 mill kr er fordelt til tiltak over Barne- og familiedepartementet (5 mill kr), Fiskeridepartementet (25 mill kr), Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet (40 mill kr), Kommunal- og regionaldepartementet (100 mill kr), Kulturdepartementet (10 mill kr), Landbruksdepartementet (15 mill kr), Miljøverndepartementet (20 mill kr), Nærings- og handelsdepartementet (35 mill kr), Sosial- og helsedepartementet (25 mill kr) og Samferdselsdepartementet (25 mill kr) sine budsjetter for 1999. Sammenlignet med foregående år legger regjeringen dermed opp til en markert økning av den distriktspolitiske innsatsen, med en mer helhetlig og samordnet innsats på tvers av departementene. Satsingen er en konkret oppfølging av den distriktspolitiske redegjørelsen som Kommunal- og regionalministeren holdt for Stortinget i vår, hvor ungdom, kvinner og tilbakeflyttere/tilflyttere utgjør sentrale målgrupper.

• Barne- og familiedepartementet
vil etablere tiltak overfor ungdom i distriktene på kultur- og fritidsområdet (5 mill kr).
• Fiskeridepartementet
er tildelt økte rammer for fornying og kapasitetstilpasning i fiskeflåten (10 mill kr) og fiskerihavninvesteringer (15 mill kr).
• Kirke-, utdannings-, og forskingsdepartementet
vil styrke basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene (15 mill kr), satse på utvikling av desentraliserte utdanningstilbud og fleksible studieløsninger (8 mill kr), sette i gang forsøk med nyskapende skoler i distriktene ved bruk av IT (8 mill kr), bygge nye studentboliger i distriktene (5 mill kr) og styrke det kirkelige utdanningssenteret i Tromsø (2 mill kr).
• Kommunal- og regionaldepartementet
foreslår en økning av kvinnerettede tiltak i distriktene med hovedvekt på nettverkskredittordningen for kvinner (20 mill kr), etablererstipend for ungdom (15 mill kr), utvikling av kompetansebaserte næringer i distriktene (14 mill kr), styrking av samarbeidet mellom regionalt næringsliv og de regionale FoU-miljøene, herunder REGINN/SMB-kompetanse (10 mill kr), økte rammer til distriktsrettede risikolån (20 mill kr), økning av distriktsutviklingstilskuddet i Nord-Norge (20 mill kr) og kvinnerettede tiltak innen reindriftsnæringen (1 mill kr).
• Kulturdepartementet
vil styrke rammene for kulturaktivitet i distriktene (10 mill kr).
• Landbruksdepartementet
vil øke verdiskapingen innen skogsektoren (14 mill kr) og bidra til kvinnerettede tiltak innen reindriftsnæringen (1 mill kr).
• Miljøverndepartementet
vil innenfor Lokal Agenda 21 satsingen koblet til arbeidet på feltet by- og tettstedsutvikling, sette igang et forprosjekt for utvikling av funksjonelle og attraktive sentra i distriktene (7 mill kr). Departementet vil dessuten sette av midler til utvikling av fylkesdelplaner for areal- og transportplanlegging (1 mill kr), utvikling av elektroniske sjøkart for norskekysten (8 mill kr), overvåking av radioaktiv forurensning langs norskekysten (2 mill kr) og oppstart av arbeidet med ny luftmålestasjon i Ny Ålesund (2 mill kr).
• Nærings- og handelsdepartementet
vil gjennom prosjekter som skal bidra til økte IT-anvendelser i regionene (10 mill kr), og utbygging av høyhastighetskommunikasjon i distriktene (25 mill kr) ta i bruk informasjonsteknologien offensivt som et nærings- og distriktspolitisk virkemiddel.
• Samferdselsdepartementet
vil få overført 25 mill kr på sitt budsjett for samferdselsinvesteringer innen veisektoren.
• Sosial- og helsedepartementet
vil innføre stimlueringsordninger for å bedre stabiliteten i legestillinger i utkantkommuner (15 mill kr). 10 mill kr er i tillegg avsatt til tiltak innen psykiatrien.

Det er ikke avsatt midler til oppstart av nybygg ved universitetet i Tromsø. Prosjektet har høyeste prioritet, og vil bli vurdert igangsatt så raskt forholdene tilsier det.

Bakgrunnen for fokus på ungdom er de demografiske forhold som gjør at vi vil få nedgang i folketallet i mange distriktskommuner selv uten nettoutflytting, og at de siste store ungdomskullene med tilknytning til distriktene er i ferd med å avslutte sin utdannelse og etablere seg. Dersom det ikke settes inn tilstrekkelige, treffsikre tiltak nå, er det fare for at viktige deler av vårt bosettingsmønster blir varig endret i løpet av få år. Ungdom er derfor viktige som potensielle tilbakeflyttere/innflyttere til distriktene.

Kommunal- og regionaldepartementets strategi overfor denne gruppen må ta utgangspunkt i at dagens ungdom har høyere utdanning og stiller andre krav til innhold i arbeidet, utdannelse og kulturelle og sosiale tilbud enn tidligere generasjoner. I den distriktspolitiske redegjørelsen som ble lagt fram våren 1998, ble fire innsatsområder prioritert: Personorienterte tiltak, attraktive arbeidsplasser, redusere avstandsulemper og profilering og lokalsamfunnsutvikling. Ungdom er en prioritert gruppe innenfor disse innsatsområdene. Det er også viktig at ungdom profileres som en viktig ressurs for distriktene.

For å få ungdom til å bli eller flytte til(bake) til distriktene, vil departementet arbeide for at flere med høy utdanning skal kunne bruke sin kompetanse i distriktene. Dette vil bli fulgt opp ved at REGINN-satsingen (Regional innovasjon) utvides til flere områder og at SMB-kompetansesatsingen styrkes. REGINN skal generelt styrke samarbeidet mellom regionalt næringsliv og de regionale FoU-miljøene. SMB-kompetanse er en ordning for utplassering av høyt utdannede personer i distriktsbedrifter.

Tilrettelegging for nye arbeidsplasser som er attraktive for ungdom, er den viktigste utfordringen. Det vil bli satt i verk forsøk med ca 20 næringshager i distriktene. Næringshagene er ment å være et tilbud til personer med høy kompetanse. Næringshagene vil bli utviklet av SIVA, og de skal fungere som lokale sentra for fjernundervisning, kompetanseutvikling, nettverksbygging og nyetablering. Det legges også opp til at Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds arbeid med å utvikle flere kompetansebedrifter i distriktene styrkes. 15 mill kr på etablererstipendet øremerkes ungdom i alderen 18-29 år.

Avstandsreduserende tiltak er spesielt viktig for ungdom. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor arbeide bl a for å styrke mulighetene for avstandsuavhengig undervisning og videreutvikle det desentraliserte utdanningstilbudet vi har i Norge.

For å synliggjøre og skape bevissthet om distriktenes gode kvaliteter som bosted, og for å styrke disse ytterligere vil det bli satt i gang egen profilering av distriktene.

I Vestfold er 28 gårdsbruk involvert i "Grønn omsorg" prosjekter. "Grønn omsorg" er en utplasseringsordning for ungdom med lærings- og tilpasningsproblemer. Erfaringene fra Vestfold viser at brukerne har hatt stor uttelling av prosjektene, men også at det har høy sysselsettingseffekt og kan være med på å skape nye arbeidsplasser i distriktene. "Grønn omsorg" er i hovedsak satt i gang ved hjelp av bygdeutviklingsmidler. Det blir nå satt ned en arbeidsgruppe for å spre erfaringen fra Vestfold til andre fylker.

Det er fremdeles flere kvinner enn menn som flytter fra distrikts-Norge. Årsakene er i første rekke ønsket om utdanning og utdanningsrelevant arbeid, men også kulturelle og sosiale forhold er av betydning.

Kvinner i distriktene er i stor grad sysselsatt i offentlig sektor, og det er stor underrepresentasjon av kvinner i privat næringsliv. Det er behov for et mer variert arbeidsplass- og tjenestetilbud for kvinner i distriktene, og det er særlig et behov for flere arbeidsplasser i privat næringsliv.

Kvinner er en viktig ressurs i verdiskapingen i et næringsliv som i fremtiden er avhengig av et mangfold av kompetanse og erfaringer for å være konkurransedyktig. Tradisjonell tenking om kompetanse og fortsatt sterkt kjønnsdelt utdanningsmønster, begrenser rekrutteringen av kvinner til privat næringsliv, og spesielt til ledelse. De næringsrettede virkemidlene som eksisterer i dag er antatt kjønnsnøytrale, men menn har tradisjonelt vært de aktive aktørene i markedet, og følgelig er det en fare for at virkemidlene ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners behov. Det er derfor nødvendig å videreføre en særegen kvinnesatsing innenfor distrikts- og regionalpolitikken, og kvinner vil fremdeles bli prioritert innenfor flere virkemidler. Alle de nye tiltakene som er foreslått har kvinner, ungdom og innflyttere som målgruppe. Tiltakene er primært basert på at stadig flere i disse målgruppene har høyere utdanning, og stiller krav til det sted hvor de skal bo, arbeide og leve.

Det er satt igang en evaluering av de virkemidler hvor kvinner blir prioritert. En slik helhetlig evaluering av kvinnesatsingen har ikke vært gjennomført tidligere. Evalueringen vil vise effekter av kvinnesatsingen og eventuelle behov for politikkendringer. Evalueringen er planlagt ferdigstilt høsten 1999. Som et ledd i kvinnesatsingen har Kommunal- og regionaldepartementet gått inn og støttet stiftelsen Kvinner Viser Vei. Kvinner Viser Vei er en ideell stiftelse som har som formål å synliggjøre kvinners kompetanse og ressurser. Kommunal- og regionaldepartementet vil være hovedsamarbeidspartner for stiftelsen frem til og med en messe som vil bli holdt på Hamar i august 1999. Tema for messen er kunnskap og kompetanse. I samarbeid med andre departementer og Kvinner Viser Vei arbeides det med tiltak for å markere 1999 som Distriktskvinnens år.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiftsordningen er et sentralt distriktspolitisk virkemiddel. EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) reiste i 1997 spørsmål om den geografiske differensierte arbeidsgiveravgiften var i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen. ESA fattet 2. juli 1998 endelig vedtak om saken. ESA opprettholdt i vedtaket sitt tidligere syn, om at hovedtrekkene i ordningen kan videreføres, men at Norge må iverksette visse endringer for at ordningen ikke skal være ulovlig i forhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Fra norsk side er det hevdet at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skattesystemet og derfor ikke omfattes av EØS-avtalen. Norge har nå fremmet saken inn for EFTA-domstolen for å få prøvd gyldigheten av ESA sitt vedtak. Det er forventet at en avgjørelse fra EFTA-domstolen vil komme i løpet av 1999. Endringene i virkeområdet vil senest tre i kraft fra og med 1.1.2000.

Avsetning til fond

50-postene under programkategori 13.50 setter rammer for de tilsagn som kan gis i 1999. Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører departementet midlene til fond i Norges Bank. Utbetalinger av tilsagn skjer fra disse fondene i det året tilsagn blir gitt og i påfølgende år. Tilsagn gis av Kommunal- og regionaldepartementet eller av dem som har fått slik fullmakt av departementet. Et tilsagn gjelder i det året det blir gitt pluss to år. Etter søknad kan et tilsagn bli forlenget med et tredje år. Ubenyttede midler blir tilbakeført statskassen. Utbetalinger skjer etter dokumenterte utgifter fra støttemottaker. Prosjekter lar seg ofte ikke realisere innen et budsjettår, slik at det er nødvendig å foreta utbetalinger over flere år. For å kunne gjennomføre dette ble det opprettet offentlige fond i Norges bank.

Avsetning til offentlige fond er ikke ansett å være i strid med §§ 4 og 14 i bevilgningsreglementet. De postene hvor midler overføres til fond i Norges Bank, har tilføyelsen "fond".

Overføringene til 1998 er omtrent på 1997-nivå.

Det er i forslaget til statsbudsjett for 1999 opprettet følgende nye poster: Kap 551, post 58 Regionale samordningstiltak, fond, kap 552, post 57 Næringshager, fond og kap 552, post 58 profilering av distriktene, fond. Kap 551, post 51 Regionale programmer for næringsutvikling, fond har endret navn til Tilrettelegging for næringsutvikling, fond. Kap 552, post 53 Nasjonale programmer for regional utvikling, fond er endret til Programmer for kompetanseutvikling, fond.

De distriktspolitiske tilskuddsordningene berøres primært av de delene i økonomireglementet som omhandler tilskuddsforvaltning. Et spesielt trekk ved disse ordningene er at SND, SIVA og fylkeskommunene som forvalter mesteparten av de distriktspolitiske virkemidlene, ikke er underlagte statlige etater.

I forbindelse med innføring av økonomireglementet er tilskuddsregelverk gjennomgått. Det er utarbeidet retningslinjer for økonomiforvaltning både internt i departementet og for fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet en egen økonomiinstruks for SND. SND skal tilknyttes statens konsernkontoordning for de tilskuddsordningene de forvalter. Denne tilknytningen vil bli foretatt i løpet av 1999.

I arbeidet med den videre oppfølgingen av økonomireglementet overfor forvalterne av de distriktspolitiske virkemidlene vil departementet legge vekt på å stille mer konkrete resultatmål ved bruken av våre midler. Eksempel på et slike konkrete resultatmål er kravet om at 40 pst av etablererstipendet skal gå til kvinner og kravet om at 4 pst av distriktsutviklingstilskuddet skal gis som betingede tilskudd.

Ordningen over kap 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner ble første gang opprettet i 1998. Ordningen er opprettet som ledd i arbeidet overfor kommuner med sterk nedgang i folketallet. Det er redegjort for utkantsatsingen i programkategoriomtalen.

Midlene over kap 550, post 60 har som mål å bidra til at fylkeskommuner og kommuner, gjennom konkrete prosjekter kan ta ansvar for og påvirke en situasjon med vedvarende nedgang i folketallet. Midlene skal kunne nyttes både til utviklingsprosjekter i enkeltkommuner og regioner, og til sektorovergripende fellestiltak som kan bidra til å påvirke og endre en negativ utviklingssituasjon i utkantkommunene. Eksempler på sistnevnte tiltak kan f eks være spesialsatsinger og tilpasninger innenfor samferdselssektoren, forsøk med fjernundervisningsløsninger, forsøk med fagopplæring tilrettelagt for utkantområder, forsøk med fjernarbeid, ungdomsrettede prosjekter, etc.

Midlene over kap 550, post 60 skal kunne forvaltes etter de samme retningslinjer som midlene over kap 551, post 51, med unntak av tyngre fysiske investeringer.

Fordelingen av midler over kap 550, post 60 til utkantkommuner/regioner skal foretas gjennom fylkeskommunene. For å få til en mest mulig effektiv bruk og forvaltning av disse midlene, stilles det krav til de berørte fylkeskommunene om at det skal utarbeides en strategi for hvordan disse midlene skal nyttes i forhold til utfordringene som de mest utsatte kommunene i fylket står overfor. Dette arbeidet skal foretas gjennom de regionale utviklingsprogrammene som fylkeskommunene forutsettes å utarbeide.

Støtteordningen vil være underlagt samme oppfølging og kontroll som kap 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling.

For 1998 er det totalt bevilget 23 mill kr over kap 550, post 60. I alt 17 mill kr av dette er fordelt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av hvor store problemene er i fylkene med hensyn til befolkningsnedgang. Alle fylkeskommunene har utarbeidet strategier for hvordan midlene over kap 550, post 60 skal brukes for å ta tak i uttynningsproblemene i eget fylke/kommuner - i tillegg til bruken av de øvrige distriktspolitiske virkemidlene som er tildelt fylkeskommunene. I og med at 1998 er det første operative år for utkantsatsingen, inkludert bruken av midlene over kap 550, post 60, vil det først mot slutten av 1998 bli klarere hvilke konkrete utviklingsprosjekter som er satt i gang i de enkelte fylkene. Strategiene som er trukket opp for bruken av disse midlene, spenner over et vidt spekter. Eksempler på strategier: Utvikling av samspillet mellom sentrum og periferi i en kommune/region, årsaksanalyse av flyttestrømmer, ungdoms- og tilbakeflyttingsstrategier, tettstedsutvikling, etc.

Regjeringen foreslår at det for 1999 bevilges 23 mill kr til kap 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner. En del av midlene vil bli fordelt mellom fylkeskommunene, mens en del av rammen skal øremerkes til Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med utkantsatsingen. De fylkene som har de største utkantproblemene, vil også for 1999 bli prioriterte ved fordelingen av midlene.

Målet med bevilgningen er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklings- arbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. Kommunenes medvirkning og aktive engasjement er en sentral forutsetning for utviklingen av næringslivet, og den bør fortrinnsvis skje i nært samarbeid med private aktører.

Kommuner innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene kan få tildelt midler til kommunalt næringsfond. Kommuner med store kraftfond får ikke påfylling av kommunalt næringsfond. Kommunene skal ha et tiltaksapparat og en strategisk næringsplan der det blant annet er lagt en strategi for det kvinnerettede arbeidet i kommunen. For at arbeidet med den lokale næringsutviklingen skal bli god, forpliktende og fulgt opp, er det en fordel at næringslivet tar aktivt del i arbeidet.

Prosjekter som bedrer sysselsettingen for kvinner skal prioriteres. Næringsfondet skal nyttes til mindre prosjekter der hensikten er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. I tillegg til at fondet kan nyttes til å støtte mindre bedriftsprosjekter, kan det nyttes til de minste prosjektene knyttet til kommunale infrastrukturtiltak, som for eksempel tilrettelegging av kommunale næringsområder, sentrumsopprusting, vannforsyning og ulike samarbeids- og tiltaksprosjekter. Større saker skal fylkeskommunene eller Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) behandle.

Regjeringen vil, som et ledd i satsingen mot kommuner med stor nedgang i folketallet, prioritere tildelingen av næringsfond til slike kommuner. Dette er tatt hensyn til ved fordeling av rammen til fylkeskommunene.

Ved kommunenes forvaltning av fondet, skal retningslinjene for kap 551, post 51 og kap 2425 legges til grunn. Departementet fastsetter årlig en øvre kapitalgrense på prosjekter som kan støttes fra næringsfondet. I løpet av høsten 1998 vil departementet sette igang et arbeid med å revidere retningslinjene for ordningen.

Fylkeskommunene skal påse at minstekravene, nevnt under "Tildelingskriterier" er oppfylt ved fordelingen av fondet. Kommunene rapporterer om bruken av fondet via et edb-basert rapporteringssystem. Rapportene sendes fylkeskommunen og departementet. Departementet foretar stikkprøvekontroll med bruken av fondene.

Ordningen med kommunale næringsfond ble etablert i 1987. Ca 220 kommuner som er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, har fått midler til kommunale næringsfond en eller flere ganger. Alle kommuner som er tildelt midler har utarbeidet strategisk næringsplan, og flere er i gang med å revidere denne. Erfaringene med Kommunale næringsfond så langt, er særlig betydningen av den kommunikasjon og kunnskapsformidling som skjer mellom kommunene og næringslivet. Bevilgningen til kommunale næringsfond var i 1997 på 94,1 mill kr.

Kommuner som har fått påfylling av kommunale næringsfond over kap 550, post 61 i 1997, har sendt inn årsrapport. Den samlede sum tilsagn fra kommunene var i 1997 ca 222 mill kr for de kommunene som har rapportert. Summen av tilsagn er større enn tildelingen fra kap 550, post 61, fordi kommunene tilfører egne midler til det kommunale næringsfondet, f eks egne kraftinntekter og overføringer fra kommunenes driftsbudsjetter. I alle prosjekter settes det krav til ekstern (ofte privat) medfinansiering. Kommunene har rapportert medfinansierte prosjekter til en samlet verdi av 1 003 mill kr i 1997, mot 1 086 mill kr i 1996. Den totale innsatsen for lokal næringsutvikling er altså fem ganger så stor som den kommunale finansieringsbistanden.

I alt 186 av 207 kommuner som får tildelt næringsfond har en eller annen form for interkommunalt samarbeid. De fleste inngår i organisasjoner som samarbeider fra sak til sak eller samfinansierer enkeltprosjekter. Totalt 39 av 207 kommuner har felles beslutningssystem eller har delegert hele eller deler av næringsfondet til interkommunalt samarbeid.

Figur 3 viser at det ikke er store forskjeller i prioriteringer i 1996 og 1997. Samlet sett er den direkte støtten til enkeltbedrifter høyest prioritet fra kommunenes side. Av bedriftsrettet støtte går 40,6 pst til nyetableringer og 59,4 pst til utvikling av eksisterende bedrifter. Dette indikerer at kommunale næringsfond har stor betydning, både når det gjelder å bidra til mindre bedriftsetableringer, og når eksisterende bedrifter skal omstilles. Rapportene for 1997 viser at det ble etablert ca 1 010 bedrifter med støtte fra det kommunale næringsfondet. I tillegg til at støtte fra fondet har sikret eksisterende arbeidsplasser, ble det skapt ca 2 000 nye arbeidsplasser i de bedriftene som fikk støtte fra kommunale næringsfond.

I 1997 utgjorde tilsagn til kvinnerettede prosjekter ca 25 pst av alle tilsagnene. De kvinnerettede prosjektene fikk i gjennomsnitt tilsagn på kr 27 600.

Av støtten som går til kommunal tilrettelegging, gikk tidligere en stor del av midlene til tilrettelegging av arealer for næringsvirksomhet. Årsrapportene viser at det skjer en dreining av grunnlagsinvesteringene over mot stedsutvikling og tilrettelegging for reiseliv.

I 1998 er det bevilget 130 mill kr som er en økning på 35,9 mill kr. Kommuner med stor nedgang i folketallet er prioritert ved fordeling av midlene. I tillegg til at fylkeskommunene har fått et generelt tillegg til rammen på grunn av mange kommuner med stor nedgang i folketallet, ble 54 kommuner gitt en tilleggstildeling på kr 300 000. Tabellen viser hvordan rammen er fordelt på fylkeskommunene.

For 1999 foreslår departementet at det blir bevilget 130 mill kr til kommunale næringsfond. Ved tildelingen av næringsfond vil kommunene med sterk nedgang i folketallet bli prioritert.

KAP 551 REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING I FYLKER OG KOMMUNER

Hovedmålet for virkemidlene under kap 551 er å bidra til at fylkeskommunale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal oppnås ved tilrettelegging gjennom programmer, satsing mot etablerere og det grenseregionale samarbeidsprogrammet INTERREG.

Det er i hovedsak fylkeskommunene som forvalter midlene under kap 551. I de tilfeller nasjonale og/eller kommunale myndigheter utformer og iverksetter programmer eller tiltak finansiert med midler fra kap 551, skal det skje ut fra regionale betraktninger og i tråd med fylkesplaner eller fylkesvise næringsplaner/fylkesdelplaner eller ut fra forsøkshensyn.

Midlene over kap 551, post 51 skal bidra til å realisere kommunal og fylkeskommunal tilrettelegging for næringsutvikling i distriktene tilpasset de særegne forutsetningene i regionene. Målet med disse midlene er å forbedre næringslivets lokale rammebetingelser gjennom å legge til rette for næringsutvikling ved investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter. Ordningen har også som formål å gi en tilfredsstillende vannforsyning til en forsvarlig pris til befolkningen og det lokale næringsliv.

Midler fra kap 551, post 51 skal i hovedsak gå til prosjekter som er i samsvar med prioriterte mål og tiltak i fylkeskommunenes regionale utviklingsprogram. Midlene skal nyttes til delfinansiering av tiltak/prosjekter for tilrettelegging for næringsutvikling som det er naturlig at kommunen og/eller fylkeskommunen har et ansvar for å gjennomføre. Særskilt satsing i enkeltområder kan også støttes over denne posten. Et eksempel på dette er Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark som har bakgrunn i de helt spesielle problemene i reindriftsnæringen. Post 51 kan også nyttes til finansiering av regionale samarbeidsprosjekt i de fire nordligste fylkene i regi av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU).

Bruken av kap 551, post 51 vil også være et sentralt virkemiddel for å skape attraktive arbeidsplasser i distriktene. I denne sammenheng vil fysisk infrastruktur langs kysten være en prioritert oppgave. Effektive havner som ikke minst tilfredsstiller fiskerinæringens behov vil bli prioritert.

Også i 1999 vil midlene over kap 551, post 51 benyttes overfor den særskilte satsingen overfor utkantkommuner. Se egen omtale av denne satsingen under kap 550, post 60.

For at midlene over kap 551, post 51 skal imøtekomme de behov som til enhver tid er tilstede for en effektiv tilrettelegging for næringsutvikling samt utvikling av lokalsamfunn, har Kommunal- og regionaldepartementet revidert retningslinjene for denne bevilgningen. De nye retningslinjene tar større hensyn til at ulike regioner har ulike forutsetninger for nærings-og lokalsamfunnsutvikling ved at det, innenfor gitte prinsipper, er lagt opp til en mer fleksibel bruk av bevilgningen. Samtidig er det satt større krav til målformuleringer og resultatkrav. De foretatte endringene er også tilpasset de spesielle utfordringene man på sentralt, regionalt og lokalt nivå står overfor i kommuner med sterk nedgang i folketallet.

Forvaltningen av midlene under kap 551, post 51 er i hovedsak delegert til fylkeskommunene og Landsdelsutvalget. For søknader som sendes til sentral behandling er fylkeskommunen forberedende saksbehandlingsinstans. De tilretteleggende virkemidlene over kap 551, post 51 inngår i de regionale utviklingsprogrammene som hvert år blir utarbeidet av fylkeskommunene. Landsdelsutvalget utarbeider også slike programmer.

Det kan bli gitt støtte til tre hovedkategorier av tiltak og prosjekter:

• støtte til investeringer i fysisk infrastruktur
• støtte til bruk av kunnskapsrettet infrastruktur som f eks å fremme samarbeid mellom skole og næringsliv
• støtte til tiltaks- og samarbeidsprosjekt som f eks stedsutvikling

Fylkeskommunene kan overføre inntil 20 pst mellom de to postene kap 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling og kap 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd. Omdisponeringen skal være begrunnet i de regionale utviklingsprogrammene. På denne måten kan virkemiddelbruken i større grad tilpasses de ulike utfordringene i hver enkelt region.

Fylkeskommunen har oppfølgingsansvar for forvaltningen av midlene, også i de tilfeller der departementet avgjør en søknad. Landsdelsutvalget har oppfølgingsansvaret for egen delegert ramme.

Et edb-basert system gir opplysninger om mål og strategi for det enkelte prosjekt, og hva som er forventet effekt ved siden av resultatrapportering. De tilretteleggende virkemidlene over kap 551, post 51 inngår i de regionale utviklingsprogrammene som hvert år blir utarbeidet av fylkeskommunene. Gjennom disse programmene blir det stilt krav til den enkelte fylkeskommune om jevnlig evaluering av innsatsen på programnivå.

Som en konsekvens av at retningslinjene for bruken av midlene under post 51 er revidert, vil departementet gjennomgå rutinene for oppfølging og kontroll.

Rammen for 1997 for kap 551, post 51 var på totalt 231,255 mill kr. Den ble fordelt til følgende formål:

• Tilrettelegging for næringsvirksomhet gjennom fylkeskommuner og kommuner.
• Tildeling til Landsdelsutvalget for Nord-Norge for gjennomføring av programmer for tilrettelegging av næringsvirksomhet.
• Gjennomføring av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.
• Tiltak for å bevare det lulesamiske samfunnet Musken i Tysfjord kommune (overføring til Samisk næringsråd kap 540, post 51). Rapporteringen på dette prosjektet er foretatt under kap 540, post 51 Samisk næringsråd .

En del av midlene over kap 551, post 51 er disponert sentralt, og nyttet til de største grunnlagsinvesteringsprosjektene og til tiltak departementet har initiert. Rapporteringen om bruken av den totale rammen er inndelt etter ovennevnte kategorier.

Under dette formålet er det gitt støtte til tiltak som næringsutvikling gjennom investeringer i fysisk infrastruktur, gjennom kunnskapsspredning og gjennom større regionale samarbeids- og tiltaksprosjekter. I tillegg er bevilgningen nyttet til ulike utredningsprosjekt og utviklingsprosjekter satt i gang av departementet.

Til fysisk infrastruktur for næringsutvikling er det i 1997 gitt støtte på totalt 105,7 mill kr, mot 116,4 mill kr i 1996. Disse prosjektene omfatter utbedringer/utvidelser av kaianlegg for å kunne møte utviklingen på fartøysiden, og investeringer i vannforsyning og avløpsanlegg i tilknytning til næringsarealer. Det er i 1997 tilrettelagt ca 480 dekar næringsareal med ca 50 mill kr i støtte fra kap 551, post 51, mot ca 660 da i 1996 med 72 mill kr i tilskudd.

Tilgangen på service og et attraktivt fysisk sentrumsmiljø er viktig for lokalisering av næringsvirksomhet og valg av bosted for enkeltpersoner. Fylkeskommunene prioriterer opprusting av kommunesentra. Dette kan være en indikasjon på at stedsutvikling etter hvert spiller en viktigere rolle for næringsutviklingen. I 1997 ble det brukt ca 12,6 mill kr fordelt på 25 prosjekter.

Fysisk tilrettelegging for reiselivsaktiviteter er i 1997 støttet med 4,6 mill kr. I hovedsak gjelder dette framføring av veg, vann og avløp. 1997 ble det i tillegg åpnet adgang til å gi støtte til fellestiltak i reiselivet (infrastrukturprogrammet for reiseliv) som stedlig infrastruktur som skiløyper eller stier og reiselivsmessig infrastruktur som skilting eller turistinformasjon. Dette er tiltak som kan være viktig for det lokale reiselivet, men som det er lite eller ingen inntjening på. Totalt er det i 1997 gitt støtte på ca 12,9 mill kr. I hovedsak er det i fylkene Oppland og Sogn og Fjordane at dette infrastrukturprogrammet er iverksatt. Infrastrukturprogrammet vil bli evaluert med tanke på å se om det er behov for å gjennomføre endringer blant annet i retningslinjene.

I 1997 har totalt 190 abonnenter (dvs ca 600 personer) blitt tilknyttet vannverk som er bygd med støtte med til sammen 4,6 mill kr fra post 51. I 1996 var tallene 300 abonnenter (dvs 900 personer) med total støtte på 9,7 mill kr. For øvrig vises det til kap 552, post 54 Program for vannforsyning, et femårig program med formål å bedre vannkvaliteten i tråd med drikkevannsforskriften.

Gjennom delegerte rammer kan fylkeskommunen støtte kunnskapsbasert infrastruktur i fylket som et ledd i arbeidet med næringsutvikling. Gjennom denne satsingen er det blant annet støttet samarbeidsprosjekter mellom næringslivet og høgskoler, videregående skole og forskningsinstitusjoner. Det er bevilget 21,1 mill kr til 123 slike samarbeidsprosjekter i 1997, mot 12,8 mill kr til 75 prosjekter i 1996.

I 1993 ble det satt i gang et femårig omstillingsprogram for Indre Finnmark. Disse fire kommunene er omfattet av programmet: Kautokeino, Karasjok, Tana og Porsanger. Bakgrunnen for programmet er den pågående omleggingen innenfor reindriften som fører til et økende behov for å skape alternative arbeidsplasser i området.

Målet med programmet er å legge forholdene til rette for utvikling av alternativ næringsvirksomhet i kommunene. Programmet er konsentrert om tiltak for utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet, utdannings- og kompetanseheving, samt tiltak for å bedre levekårene for de gruppene som er direkte berørt av omleggingen av reindriftsnæringen. Tiltak som blir gjennomført skjer i regi av eksisterende statlige, fylkeskommunale og kommunale organ.

Over kap 551, post 51 var det i 1997 øremerket totalt 27 mill kr til disposisjon for programmet. Dette er midler som er øremerket næringsutviklingsdelen i programmet. Midlene ble fordelt til lokale omstillingsfond og styrking av plan- og næringsetaten i de fire kommunene, økning av rammene til SND/fylkeskommunen til ekstraordinært tiltaksarbeid, bedriftstilskudd og etablererstipend, samt drift av sekretariat og programstyre. I tillegg er det bevilget 3 mill kr over kap 540, post 51 til styrking av Samisk utviklingsfond. Over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ble det bevilget 3 mill kr til utdanning og kompetanseheving, mens det over Landbruksdepartementets budsjett er bevilget ca 18 mill kr til gjennomføring av omstillingslønnsordningen samt styrking av arbeidsmarkedsetaten.

Av de øremerkede midlene gjennom SND/fylkeskommunen er det gitt støtte til i alt 147 prosjekter, hvorav 141 er bedriftsutviklingsprosjekter. Bruken av de lokale omstillingsfondene har bidratt til etablering av 56 nye arbeidsplasser. I tillegg er det satt i gang en rekke prosjekter rettet mot de spesielle forutsetninger og problemstillinger som næringslivet i regionen har. Blant annet ble det i Kautokeino satt i gang et eget opplæringsprogram i næringskombinasjoner for personer som skal omstilles fra reindriften. Satsing overfor ungdom har også vært et prioritert område innenfor kommunenes næringsutviklingsarbeid.

Styret for programmet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene for etablering av offentlige arbeidsplasser i Indre Finnmark. I den sammenheng kan nevnes etableringen av UNI-REG-prosjektet (dokumentasjonsprosjekt knyttet til Universitetets registreringssentral). Det er nå etablert i alt 40 opplæringsplasser i de fire kommunene.

For øvrig vises til omtalen under budsjettet 1999 (kap551, post 51) når det gjelder forankringen av omstillingsarbeidet i det ordinære virkemiddelapparatet etter at programmet i sin nåværende form avsluttes ved årsskiftet.

For 1998 er det over kap 551, post 51 stilt til disposisjon 27 mill kr for omstillingsprogrammet. I tillegg er det bevilget 3 mill kr over kap 540, post 51 til styrking av Samisk utviklingsfond. Til gjennomføringen av omstillingslønnsordningen samt styrking av arbeidsmarkedsetaten, er det over Landbruksdepartementets budsjett avsatt 18 mill kr i 1998.

Landsdelsutvalget (LU) er det regionale fellesorgan for fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.

Nord-Norge bevilgningen har siden 1993 vært disponert i sin helhet av LU. For budsjettåret 1997 ble LU tildelt en ramme på totalt 31 mill kr. Midlene ble utløst først etter at departementet hadde godkjent årsplanene til LU. Midlene er øremerket "til utviklingstiltak i Nord-Norge som særlig tar utgangspunkt i landsdelens behov og forutsetninger. Bevilgningen skal brukes til å finansiere utviklingstiltak som sikter mot nyskaping og omstilling i landsdelens næringsliv".

Følgende sentrale kriterier for forvaltningen av Nord-Norge midlene blir lagt til grunn for å vurdere støtte til et prosjekt: Landsdelsnytte, nyskaping, at prosjektet er i en så tidlig fase at finansiering gjennom det ordinære virkemiddelapparatet ikke er klart, stort potensiale, kompetanseutvikling og ny næringsutvikling. Gjennom Nord-Norge midlene kan en arbeide på områder som i liten grad blir ivaretatt av de andre aktørene innenfor det distriktspolitiske virkemiddelapparatet.

Midlene har i 1997 i hovedsak gått til prosjekter innenfor følgende tre programmer:

• Fiskeri- og havbruksprogrammet
(12,9 mill kr) har støttet prosjekter innenfor satsingsområder som produkt- og markedsutvikling i foredlingsindustrien, kompetanseheving i konvensjonelle bedrifter, utvikling av marin bioteknologi, teknologiutvikling og utstyrsleveranser, kommersialisering av nye oppdrettsarter og utvikling av semi-intensiv oppdrett og levendelagring.
• Industriprogrammet
(5,1 mill kr) har støttet prosjekter innenfor delprogrammene petroleumsvirksomhet og østhandel, mineralressurser/naturstein, rom- og miljørelatert næringsvirkomhet og næringsmiddelindustrien.
• Reiselivsprogrammet
(6,3 mill kr) har støttet prosjekter innenfor delprogrammene markedsorientert produktutvikling, og kompetanseheving/kompetanseformidling.
• I tillegg til programmene
er midler fra bevilgningen benyttet til arenaskaping og nettverksbygging, evaluering og informasjon om LU-programmene samt arbeid med rammebetingelser for næringsvirksomhet.

LU har i 1997 videreført arbeidet med å videreutvikle metodikken knyttet til arbeidet med Nord-Norge bevilgningen med sikte på å skape bedre grunnlag/system for å måle resultater, klarere mål og resultatkrav på prosjektnivå og større forståelse av Nord-Norge- bevilgningens funksjon

I 1998 er det satt av 30 mill kr til utviklingstiltak i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. 24,1 mill kr av det totale beløpet vil bli disponert til prosjekter innenfor fiskeri- og havbruksprogrammet, reiselivsprogrammet og industriprogrammet herunder også areanskaping og nettverksbygging. De resterende midlene er satt av til næringsutviklingstiltak innenfor andre områder og arbeidet med næringspolitikk og rammebetingelser.

Til post 51 foreslås for 1999 en bevilgning på 240 mill kr. Bevilgningen kan nyttes til tilretteleggingstiltak og utrednings- og evalueringsprosjekter som samsvarer med budsjettpostens formål.

For 1999 reserveres inntil 30 mill kr til Landsdelsutvalgets næringsrettede programvirksomhet. Midlene vil først bli utløst etter drøftinger mellom departementet og LU om den strategiske innretning og de forventede resultater av programvirksomheten.

Det foreslås satt av 27 mill kr i 1999 til omstillingsarbeidet i Indre Finnmark. Midlene vil kunne benyttes både til ekstraordinær bedriftsstøtte/etablererstøtte gjennom SND/fylkeskommunene, kommunale næringsfond, tilretteleggende tiltak for næringsutvikling, samt midlertidige stillinger til gjenomføring og oppfølging av omstillingsarbeidet.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark avsluttes i sin nåværende form ved årsskiftet 1998-99. Det er i en overgangsperiode fortsatt behov for å drive et ekstraordinært omstillingsarbeid før det overføres til det ordinære virkemiddelapparatet. Blant annet vil en stor del av omstillerne fra reindriften ikke være ferdige med sin omstillingsperiode før ved utgangen av år 2000. Omstillingsarbeidet vil bli videreført i en overgangsperiode i årene 1999 og 2000. Arbeidet vil bli videreført på følgende måte:

• Finnmark fylkeskommunene vil ha det overordnede ansvaret for det videre omstillingsarbeidet fra og med 1.1.99. Det skal utvikles et eget regionalt utviklingsprogram for Indre Finnmark der både levekår, næringsutvikling og kompetanseheving i Indre Finnmark inngår. Det vil bli opprettet et utviklingsforum der både fylkeskommunen, de fire kommunene samt Sametinget er representert. Forumet vil ha et overordnet ansvar for samordning og overvåking av utviklingen i Indre Finnmark. Den etablerte ordningen, med en egen samordningsgruppe der de mest sentrale virkemiddelaktørene deltar, vil bli videreført.
• På kommunenivå vil samarbeidet gjennom en egen interkommunal gruppe fortsette. Arbeidet i denne gruppa vil kobles tett opp mot utviklingsforumet.
• Det vil bli lagt opp til en følgeevaluering i de to siste årene slik at en i denne overgangsperioden skal få et best mulig grunnlag for å forankre og videreføre arbeidet innenfor det ordinære virkemiddelapparatet. Det er også satt i gang en utredning for å vurdere hvordan rollefordelingen mellom bl a Sametinget og SND bør være når det gjelder næringsutviklingen i Indre Finnmark. Det er bl a nødvendig at man i større grad enn tidligere utnytter den kompetanse som Samisk næringsråd har i forhold til næringsutvikling i samiske områder.
• For at Sametinget skal kunne delta aktivt i utarbeidelsen og oppfølgingen av det regionale utviklingsprogrammet samt arbeidet med næringsutvikling i Indre Finnmark, er det nødvendig å tilføre nye ressurser i organisasjonen. Det vil være nødvendig at det arbeides mer aktivt med å utarbeide mål og strategier for de virkemidlene som Samisk næringsråd forvalter. Over kap 551 post 51 vil det derfor for en to-års periode bli øremerket midler til styrking og kjøp av ressurser i administrasjonen. En eventuell videreføring av stillinger etter denne to-års perioden må finansieres innenfor Sametingets ordinære budsjett.

Det foreslås satt av totalt 20 mill kr i 1999 over kap 551, post 51 til departementets arbeid med utvikling og gjennomføring av den spesielle innsatsen overfor kommuner med sterk nedgang i folketallet. Midlene over kap 551, post 51 vil brukes som et ledd i gjennomføringen av de valgte strategiene for utkantsatsingen, jf eget avsnitt om dette i programkategoriomtalen. Av disse midlene vil 8 mill kr bli reservert til gjennomføring av MERKUR-programmet (merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkene i regionene). Programmet ble i 1995 startet opp som et 3-årig program av Nærings- og handelsdepartementet, og videreført i regi av Kommunal- og regionaldepartementet fra 1.1.98. Fra og med 1999 vil det bli lagt inn en del endringer i programmet ved at det ses i sammenheng med øvrige aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet. Kommunene vil bl a bli involvert i gjennomføringen av programmet.

Departementet vil stille 1 mill kr til disposisjon for kap 540 Sametinget, post 51 Samisk næringsråd i 1999. Midlene skal gå til videreføring av det arbeidet som ble startet opp i 1997 der formålet er å bevare det lulesamiske samfunnet Musken i Tysfjord kommune.

Etablererstipendet er en ordning for småbedriftsetablerere i alle deler av landet, men med en særlig vekt på etablerere i distrikts-Norge. Etablererstipendet gjelder etableringer i alle næringer, med unntak av landbruksnæringen. Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme og varige arbeidsplasser. Midler fra ordningen kan også nyttes som fondskapital i nettverkskreditt-prosjekter. Det kan innvilges inntil kr 200 000 i etablererstipend. Innenfor de prosjektene som har forutsetning for å lykkes, skal næringssvake områder, kvinner, arbeidsledige og yrkeshemmede prioriteres. Fra 1998 er det et krav at minimum 40 pst av stipendiene skal gå til kvinner. Forvaltningen legges til fylkeskommunen eller SNDs distriktskontor, etter vedtak fattet i fylkeskommunen. Departementet behandler ikke søknader om etablererstipend til enkeltpersoner.

Stipendet skal gis etter en samlet vurdering av hver enkelt søknad. Det stilles ikke formelle krav til søkeren for å få etablererstipend. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende gjennom tidligere utdannelse, praksis eller personlige egenskaper kan sannsynliggjøre at hun/han vil være i stand til å utvikle forretningsideen og drive virksomheten. Ved tildeling av stipend er det viktig å legge vekt på tilskuddsbrukens effekter for å sikre bosettingen.

Stipendmottakerne plikter å rapportere på oppfølgingskriteriene fastlagt i tilsagnsbrevet. Etablererstipend utbetales i to omganger. Stipendiatene må sende skriftlig rapport om prosjektets framdrift og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører før siste delutbetaling kan foretas. Det er fylkeskomunnene/SNDs distriktskontorer som har ansvaret for oppfølgingen/kontrollen av den enkelte stipendmottaker. SND, Kommunal- og regionaldepartementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Rapportene fra fylkene viser at det ble gitt 1 141 stipend i 1997. Dette utgjør 28 pst av søknadsmassen. Utnyttingsgraden av etablererstipendmidlene er nærmere 100 pst. For 1997 er tilsagnene fordelt som følgende på målgruppene: 27 pst til arbeidsledige, 6 pst til yrkeshemmede og 28 pst til kvinner. I alt 44 pst av stipendiene gikk til etableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 65 pst av stipendene har gått til tradisjonelle nyetableringer.

Departementet foreslår at rammen for etablererstipendet blir satt til 132 mill kr. Av dette kan inntil 12 mill kr settes av til nettverkskreditt-prosjekter og 15 mill kr øremerkes til etablererstipend for ungdom i alderen 18-29 år. Det er viktig at fylkeskommunene/SNDs distriktskontor følger opp prioriteringen av vanskeligstilte områder ved tildeling av etablererstipend og/eller midler til nettverkskreditt-prosjekter. Departementet legger også vekt på at fylkene i sine regionale utviklingsprogram har egne strategier for hvordan de vil fremme etablering av nye bedrifter.

Formålet med post 57 er å gi norske regioner anledning til å delta i EUs grenseregionale samarbeidsprogram INTERREG. Målet for norsk deltakelse i dette programmet er å bedre vilkårene for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionene. Norge deltar i seks grenseoverskridende INTERREG IIA-programmer (1996-1999) og to transnasjonale INTERREG IIC-programmer: Nordsjøprogrammet og Østersjøprogrammet samt et såkalt Artikkel 10 pilotprogram som heter "Nordlig periferi". Hvert program har egne målstrukturer samt egne sekretariater og beslutningsstrukturer. Det er opp til de enkelte regionene

innenfor hvert programområde å prioritere prosjekter som er tilpasset lokale forhold innenfor rammen av de overordnede målsettinger.

Post 57 finansierer i tillegg utredninger og evalueringer i tilknytning til INTERREG samt nødvendige informasjons- og opplysningstiltak om grenseregionalt samarbeid initiert av departementet. Midlene kan brukes til drift av programmene, inkludert kostnader ved deltakelse i ulike styringsorgan.

Deltakelse i INTERREG og pilotprosjekter er viktig for norsk regionalpolitikk. En slik deltagelse bidrar til å skape nye vilkår for regional utvikling i Norge. Den gir oss også anledning til å få førstehånds kunnskap til EUs regionalpolitikk og hvordan den implementeres i våre naboland. Utviklingen av regionalpolitikken i EU er viktig for norsk regionalpolitikk av flere grunner:

• Regionalpolitikken er et viktig politikkområde i EU. Måten denne politikken utvikler seg på har stor innvirkning på den regionalpolitiske tenkningen både blant forskere, byråkrater og politikere i hele Europa. Den regionalpolitiske tenkningen i Norge blir også i høy grad influert. Klare eksempler på dette er interessen for å se ulike utviklingsinnsatser innen ulike sektorer i sammenheng i større programmer, utviklet og drevet i partnerskap mellom sentrale og lokale myndigheter og med deltakelse fra partene i arbeidslivet. De regionale utviklingsprogrammene er en variant av denne modellen.
• Norge er som EØS-land underlagt de samme statsstøtteregler som i EU. Disse reglene har betydning for utformingen av vår nasjonale regionalpolitikk. I EU er det klare koblinger mellom utviklingen av den felles regionalpolitikken gjennom strukturfondene og utviklingen av statsstøttereglene på det regionalpolitiske området.
• Norge har en del spesielle, felles utfordringer i regionalpolitikken med Sverige og Finland. Det er av stor betydning for legitimiteten omkring vår innsats i forhold til disse utfordringene om Sverige og Finland får aksept for tilpassede løsninger innenfor EU.
• Norge deltar aktivt i EU sitt grenseregionale program INTERREG. En diskusjon i EU om regionalpolitikkens framtid omfatter også INTERREGs framtid. Dette berører oss direkte.

EU-landene diskuterer nå unionens felles regionalpolitikk for perioden 2000-2006.

Den felles regionalpolitikken i EU utøves gjennom de såkalte strukturfondene. Fondene finansierer store flerårige programmer. Vi er nå i sluttfasen av en programperiode. Dagens programmer, regelverk, utpekte regioner osv varer til og med 1999. Neste periode vil få nye spilleregler, og disse diskuteres nå. Utgangspunktet for diskusjonen er EU-kommisjonens forslag Agenda 2000, som blant annet omhandler strukturfondene i perioden 2000-2006. Kommisjonen foreslår at satsingen økes noe i neste periode. Nye medlemsland i sentraleuropa vil i slutten av perioden være kvalifisert for omfattende støtte fra strukturfondene. Dette vil få innvirkning på hvilke ressurser som kan tildeles de eksisterende medlemsland fra fondene.

Forutsetningen for å delta i programmet er at medvirkningen fra norsk side finansieres fullt ut av norske statlige og regionale midler. Staten har av den grunn bevilget midler til dette samarbeidet siden 1996. Gjennom årsrapporter, kvartalsoversikter, evalueringer og deltagelse i Styrings- og Overvåkingskomiteene for samtlige programmer, følges programarbeidet nøye. Hvert program har egne tildelingskriterier samt rutiner for oppfølging og kontroll.

Norge er med i seks ulike INTERREG IIA-program:

• INTERREG "Barents" omfatter de tre nordligste fylkene i Norge, Norrlands län i Sverige, Lapplands län i Finland og oblastene Murmansk og Arkhangelsk i Russland.
• INTERREG "Nordkalotten" omfatter det samme området som INTERREG "Barents", bortsett fra Russland.
• INTERREG "Mittskandia-Kvarken" omfatter Helgelandsregionen i Nordland fylke sammen med Västerbotten län i Sverige og Vasa län i Finland.
• INTERREG "Det grønne beltet" omfatter Nord- og Sør-Trøndelag samt Jämtlands län.
• INTERREG "Det indre av Skandinavia" omfatter Hedemark fylke, indre deler av Østfold fylke (elleve kommuner), Aurskog-Høland kommune i Akershus fylke og Värmland län i Sverige.
• INTERREG "Et Grenseløst Samarbeid" omfatter byene i Østfold fylke med nabokommuner samt Vãstra Götalands län i Sverige.

Samtlige programmer er gjenstand for evalueringer. Disse har bl a bidratt til å forbedre de ulike programmenes styringsredskap og målekriterier gjennom å utarbeide operasjonaliserbare indikatorer som nå anvendes for prosjektene. De gjennomgående indikatorene er grad av grenseoverskridende effekt, addisjonalitet (i hvilken grad prosjektene utløses gjennom programmets finansiering) og sysselsettingseffekter. De foreløpige resultatene fra programmene vurderes som positive. En utfordring for INTERREG IIA- programmene er å få næringslivet enda mer aktivt inn i prosjektene. Flere programmer har utarbeidet strategier for å motivere bedrifter til grenseoverskridende samarbeid.

Det er ennå tidlig å vurdere samlede effekter av programmene. Midtveisevalueringene blir først ferdigstilt i oktober 1998. En viktig foreløpig konklusjon er at samtlige programmer bidrar til å etablere nye og videreutvikle eksisterende nettverk over grensene. Evalueringene danner også et viktig grunnlag for INTERREG III.

Norge deltar også i to INTERREG II C-programmer i Østersjø- og Nordsjøregionen. Interreg II C er et nytt program vedtatt av EU-Kommisjonen høsten 1995. Videre deltar Norge i et Artikkel 10 program som kalles "Nordlig periferi" sammen med Storbritannia (Skottland), Sverige og Finland. Programmene er en kombinasjon av fysisk planlegging og regional utvikling (spatial planning) og vil geografisk omfatte sammenhengende regioner fra minst 3 land.

INTERREG IIC-Østersjøen er et samarbeid mellom Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen og Norge. I INTERREG IIC-Nordsjøen deltar Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Norge. Sentrale temaer i begge programmene er:

• Transport og kommunikasjonsnettverk (fremme og bedre transportsystema for å redusere virkninger av perifer lokalisering, herunder informasjonssystem og nettverk) (ikke store infrastrukturprosjekt).
• By- og bysystem (utvikling av nettverk mellom byer innenfor ulike tema, utvikling av relasjoner mellom by og omland, osv).
• Naturressurser og kulturarv (kystsoneplanlegging, kulturarv, reiseliv o a).

Når det gjelder de såkalte pilotprosjektene, har Norge gått inn i et samarbeid mellom Skottland, Sverige og Finland. Det geografiske området for programmet er Skottland og de fire nordligste fylkene i Norge, samt nordlige deler av Sverige og Finland. Målet for dette samarbeidet er bl a gjennom ulike forsøksprosjekter å utvikle og dokumentere gode eksempler og modeller på hvordan en kan opprettholde samt styrke og effektivisere den lokale servicen, både innen offentlig og privat sektor. Utveksling av kunnskap mellom de fire landene er et viktig element i programmet.

I løpet av første halvår 1998 er det iverksatt en rekke enkeltprosjekter innenfor alle nevnte programmer hvor norske regionale aktører deltar.

Departementet foreslår at det bevilges 64 mill kr over kap 551, post 57 til INTERREG-programmene.

For å nå de distriktspolitiske målene er det nødvendig med en bredere samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser og forvaltningsområder. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å fremme en bedre forvaltningsmessig samordning mellom statlige sektorer. Et eksempel er styrking av Kommunal- og regionaldepartementets samordningsrolle i distriktspolitikken. Som en annen konkret oppfølging av samordningsambisjonen foreslår departementet å avsette 150 mill kr til en ny post: Regionale samordningstiltak.

Posten kan benyttes til større regionale utviklingsprosjekter i samarbeid mellom fylkeskommunene, statsetatene på fylkesnivå, SND, næringslivet eller frivillige organisasjoner. Minst to av disse aktørgruppene må delta i samarbeidet for at støtte kan utløses. Tiltakene kan rette seg mot hele den brede distriktspolitikken, f eks flaskehalser i infrastruktur, videreutvikling av det offentlige tjenestetilbudet særlig på kultur- og utdanningsområdet, tilrettelegging for mer funksjonelle regioner og brede næringsutviklingstiltak. Det inviteres også til forsøk om nye samarbeidsformer på fylkesnivå. Slike tiltak vil gi økt samlet distriktsutbyggingseffekt ved at de regionale aktørene i fellesskap kan utforme utviklingstiltak og programmer rettet mot både sysselsettings- og levekårsmålene i distriktspolitikken. Departementet mener også at et tverrsektorielt samarbeid vil gi økt tyngde og fleksibilitet i utviklingsarbeidet samt at det bedrer sektorpolitikkens tilpasning til lokale forhold. Midler fra posten kan også brukes til distriktspolitiske fellestiltak mellom departementene.

Forslag til tiltak skal være tydelig forankret i regionale strategiske plandokumenter. Forslag skal fremmes gjennom de regionale utviklingsprogrammene, og være tett koblet til viktige innsatsområder i det regionale utviklingsarbeidet. Innkomne forslag behandles i forbindelse med den sentrale behandlingen av regionale utviklingsprogram. I håndteringen av forslagene sentralt, vil dokumentert regional effekt og kobling til nasjonale føringer være sentralt i vurderingen. Prioriterte forslag vil utløse midler fra statsbudsjettet og forutsetter medfinansiering fra regionale aktører for å sikre eierskap og forpliktelse mellom samarbeidende aktører regionalt. Opplegget for den nye posten vil innebære en viss form for konkurranse mellom fylkene, og samtidig være en samarbeidsstimulans regionalt.

Løpende driftsutgifter til ordinære oppgaver kan ikke støttes. Forslag som etter en forsøks- eller initeringsfase kan innebære løpende drifts- eller vedlikeholdskostnader ved ordinær drift, må ha en forpliktende avtale om innpassing på ordinære budsjetter. Det geografiske virkeområdet for ordningen er i hovedsak det distriktspolitiske virkeområdet.

Utredninger og evalueringer innenfor postens formål kan også finansieres over denne posten.

Det vil bli utarbeidet særskilte retningslinjer for posten. Tiltakene vil bli rapportert i tråd med øvrige rapporteringsrutiner innenfor kap 551, men vil også bli særskilt fulgt opp og evaluert i kontroll- og læringsøyemed.

Departementet foreslår at det blir bevilget 154 mill kr over kap 551, post 58 Regionale samordningstiltak.

Målet med innsatsen er å bidra til økt kompetanseheving, omstilling og nyskaping i næringslivet i distriktene gjennom særskilte nasjonale program. De konkrete tiltakene skal være forankret i den enkelte region, basert på strategier som bedrifter, kunnskapsmiljø og nasjonale og regionale myndigheter har samarbeidet om.

Målet med bevilgningen er i hovedsak å øke kompetansemiljøenes nytte for små og mellomstore bedrifter og samtidig øke etterspørselen fra små og mellomstore bedrifter etter tjenester fra FoU-miljøene. Andre viktige nasjonale utviklingsoppgaver av stor regionalpolitisk betydning kan også bli prioritert.

Ordningen skal særlig møte de vekslende kompetansebehovene i bedriftene. Programmene i regi av Norges forskningsråd (NFR) og SND er derfor sammensatt til et sett virkemidler utfra kompetansebehovene i bedriftene. Ordningen skal styrke lokalt basert næringsutvikling og regionale verdiskapingsmiljøer gjennom å skape miljøer for samarbeid og etablere regionale møteplasser. For å oppnå best mulig effekt av satsingen er det viktig at tiltakene tar utgangspunkt i særtrekk og næringsstruktur i hver enkelt region. En sentral del av innsatsen for kompetanseheving og kunnskapsspredning er å skape større næringsrettet engasjement, særlig i de regionale FoU-miljøene, slik at de kan bidra positivt til nyskapingsevnen i det regionale næringslivet. Framover vil en særlig prioritere tiltak overfor områder med stor nedgang i folketallet. Det er også et mål å styrke kontakten mellom nasjonale FoU-miljøer og regionalt næringsliv. Satsing på kunnskap og kompetansespredning skal også være en av hovedpilarene i fylkeskommunene sitt arbeid med regionale utviklingsprogram.

Departementet fordeler midler til de enkelte programmer med utgangspunkt i de mål og prioriteringer som er nedfelt i meldinger, redegjørelser, rundskriv og budsjettet. NFR og SND tildeler midler på bakgrunn av programbeskrivelser for det enkelte program. I NFR er det et eget programstyre som står for tildelingen. NT-programmet har et eget styre.

NFR og SND har det overordnede ansvar for styring og gjennomføring av programmene. NFR og SND utarbeider skriftlige årlige rapporter om aktivitet og resultater av programmene. Det gjennomføres også regelmessige strategiske analyse- og evalueringer for å vurdere effekt og måloppnåelse av innsatsen. Utbetalinger skjer på bakgrunn av regnskaper over medgåtte utgifter.

Tilsagnsrammen i 1997 var på kr 89 979 000. Programmene er ofte samfinansierte med andre nasjonale aktører. Midler fra post 53 sikrer et regionalt nedslagsfelt og at det blir tatt regionale hensyn. 821 bedrifter deltok i de ulike kunnskapsrettede programmene i 1997. Av disse var 348 innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og av disse igjen 139 nordnorske bedrifter. Ordningen ble i stor grad nyttet av små og mellomstore bedrifter (SMB). Hele 68 pst av bedriftene haddeunder 20 ansatte, og innsatsen var bredt fordelt på ulike bransjer.

SMB-kompetanse startet opp i 1997 og er et program for rekruttering av personer med høyere utdanning til SMB. Programmet er kommet godt igang, og 107 nyutdannede personer er blitt utplassert i bedrifter. SMB-kompetanse skal også bidra til at det etableres et mer varig, formalisert og gjensidig samarbeid mellom SMB og de involverte utdanningsinstitusjonene. SMB-kompetanse er planlagt for fire år. Departementet vurderer å utvide ordningen.

Programmet FRAM er et grunnleggende kompetansehevingsprogram som hjelper til med strategi og lederskapsutvikling i SMB i hele landet. FRAM-programmet ble evaluert i 1997 og de sentrale funn fra undersøkelsen er:

• bedriftene gir en gjennomgående positiv vurdering av deltagelsen og nytteverdien av programmet
• basert på interne resultatmål har 76,4 pst av de siste FRAM-bedriftene oppnådd lønnsomhetsforbedring tilsvarende 5 pst av fjorårets omsetning.

FRAM videreføres i en ny programperiode på 4 år fra 1998. Programmet retter seg nå også mot de minste bedriftene (1-7 ansatte). I tillegg er det nå et tilbud om oppfølging av bedriftene i ett år etter ordinært prosjekt.

Programmet for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB - TEFT - er rettet inn mot å gjøre de nasjonale forskningsmiljøene mer SMB-orienterte, samtidig med at bedrifter øker konkurranseevnen ved å bedre sin evne til å ta initiativ og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter i egen bedrift. Til sammen ti attacheer dekker alle fylker og fungerer som mellomledd og kopler bedriftene og forskningsmiljøene. I 1997 besøkte TEFT 463 nye bedrifter. 58 pst av bedriftene lå innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. TEFT utførte 201 teknologiprosjekter i 1997. Totalt sett har TEFT i perioden 1994-97 besøkt 1734 bedrifter og det er igangsatt 718 teknologiprosjekter. Foreløpige resultater viser at TEFT har oppnådd effektmålet ("gjenkjøpsmålet") ved at 27 pst av bedriftene har foretatt gjenkjøp hos instituttene. I 1997 ble TEFT Nord-Norge skilt ut og et samarbeid med NT-programmet ble etablert. Prosjektene kalles TEFT-fadderprosjekter. Det ble etter samordningen igangsatt ca 30 slike fadderprosjekter i 1997. TEFT avsluttes i sin nåværende form i 1998. Det utvikles et nytt program som skal etterfølge dagens TEFT fra 1999.

Programmet for nyskaping og teknologioverføring i Nord-Norge (NT-programmet) finansierer nyskapingsprosjekter og fadderstipend i nord-norske teknologibedrifter. Programmet ble evaluert i 1996. Evalueringen var positiv og la grunnlaget for en ny programperiode på fire år fra 1997. NT-programmet har kontakt med og støtter SMB. Det er stor etterspørsel etter NT-programmets tjenester.

Program for forskningsbasert nyskaping, FORNY (1995-98), skal få gode forskningsbaserte ideer videreutviklet til lønnsomme produkter. FORNY er organisert som fire regionale programmer i Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Østlandet. I 1997 ble det behandlet 340 ideer og gjennomført 55 kommersialiseringer. Disse ble fordelt på 23 etableringer og 32 lisensieringer. Kommersialiseringene fordelte seg grovt sett med ca 35 pst på IT, 15 pst bioteknologi og 50 pst på andre sektorer. Evalueringen av FORNY som ble foretatt i 1997, styrker programmets berettigelse og vektlegger spesielt behovet for mer langsiktig og tålmodig offentlig innsats når det gjelder slik forskningsbasert nyskaping. Det arbeides med en videreutvikling av FORNY basert på evalueringen. Evalueringen vil bli satt i verk i 1999.

Programmet REGINN (Regional innovasjon) starter opp i 1998 og har som oppgave å styrke relasjonene og øke samarbeidet mellom regionalt næringsliv, de regionale FoU-miljøene og andre regionale aktører. Det er gjennomført forprosjekter (Identifiseringsfasen) i 10 fylker og i 7 fylker settes det nå i gang REGINN-prosjekter (Gjennomføringfasen). REGINN skal utvides til flere fylker i 1999 og programmet blir vurdert styrket.

Program for regional utvikling SMB Høyskoler, RUSH, (1995-98) har til oppgave å få etablert næringsrettet oppdragsvirksomhet ved høyskolene i Agder, Telemark, Vestfold og Østfold som et virkemiddel for kompetanseoverføring til SMB. Midtveis-vurderingen av RUSH som ble lagt fram i 1997 viser at det er bygget opp viktig næringsrettet infrastruktur ved de involverte skolene. RUSH avsluttes i henhold til planen i 1998. Spesielt i de regionene hvor det blir iverksatt REGINN-prosjekter er det viktig å dra nytte av erfaringene fra RUSH-programmet.

Departementet har finansiert driften av Barentssekretariatet med 2 mill kr pr år i fem år. Barentssekretariatet vil i løpet av høsten 1998 bli overdratt de tre nordligste fylkeskommunenes eie. Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet skal imidlertid fortsatt bidra med drifts- og prosjektmidler som tidligere. Bevilgningen vil også bli brukt til kompetansegivende tiltak særlig rettet mot kvinner.

For 1999 foreslås en bevilgning på 101 mill kr på post 53 Programmer for kompetanseutvikling. I 1999 vil det bli bevilget midler til program som er i gang og nye tiltak som faller inn under ordningens målsetting. For å oppnå størst mulig effekt av midlene vil det bli lagt vekt på kopling og koordinering mellom ulike programmer på nasjonalt og regionalt nivå. Midlene kan også nyttes til statistikk og analysearbeid, utrednings- og evalueringsprosjekter som er i tråd med ordningens formål.

Vannverk skal kunne levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften og internasjonale avtaler som blant annet EØS-avtalen. I en årrekke har mange vannverk ikke fulgt de bestemmelser som er gitt i tidligere nasjonale forskrifter og normkrav. Dette er særlig et problem for deler av næringslivet, som næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter. Vannkvaliteten er mange steder så dårlig at utbedringer av vannverk er nødvendig. En majoritet av slike vannverk ligger i mindre sentrale strøk.

I 1995 ble det startet opp et program for vannforsyning med varighet i 5 år, og med mulighet for forlengelse inntil 10 år, hvor det blant annet tas sikte på forbedring av vannkvaliteten gjennom utbedringer av eksisterende anlegg og ledningsnett. Programmet, som har hele landet som nedslagsfelt, inneholder følgende elementer:

• Informasjon og veiledning til kommuner og andre vannverkseiere om deres plikter i forhold til drikkevannsforskriften og til internasjonale forpliktelser.
• Tilskudd til kommuner hvor vannforsyningssituasjonen er kritisk, for å sikre at viktige utbyggingstiltak blir gjennomført. Det tas hensyn til nivået på vanngebyrene før støtte gis.
• Koordinere og yte økonomisk støtte til videre forskning, med henblikk på å komme fram til nye og rimeligere vannbehandlingsmetoder.
• Gjennomføre oppfølgende undersøkelser av grunnvannskilder.

Sosial- og helsedepartementet har det overordnede ansvar for programmet, og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) er sekretariat. I 1998 er rammen på 74 mill kr, hvorav 65 mill kr tilskuddsmidler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Nødvendige utbedringstiltak må likevel i stor grad bli finansiert av kommunene/vannverkene selv.

For mer informasjon viser vi til budsjettproposisjonen til Sosial- og helsedepartementet, kap 719, post 21.

Det kan gis støtte til både kommunale og private vannverk som inngår i kommunenes hovedplan for vannforsyning, kommuneplan eller kommunedelplan. Nødvendige utbedringsbehov må være av en slik størrelsesorden at det er urimelig på pålegge samtlige kostnader på den enkelte abonnent. Vannverk med næringsbedrifter innenfor sitt forsyningsområde prioriteres.

Fylkeskommunen og Folkehelsa er forberedende saksbehandlingsinstans for søknader fra kommuner/vannverk, før de endelig avgjøres i Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunen har ansvaret for oppfølging av prosjektene.

Program for vannforsyning har i 1997 gitt 70 mill kr i støtte til vannforsyningsanlegg i forbindelse med nødvendige kvalitetsforbedrende tiltak. Det er lagt vekt på å fremme utbedring av vannforsyningsanlegg som gir en god helhetsløsning, først og fremst i de områdene som av kvalitetsmessige og næringspolitiske hensyn har det største behovet.

I 1997 fikk i alt 35 prosjekter tilsagn om støtte, mens 16 fikk avslag fordi de falt utenfor retningslinjene som gjelder for støtte fra programmet. I 1996 var tallene henholdsvis 49 og 25. Avslag ble gitt til anlegg som allerede hadde tilfredsstillende vannkvalitet eller der investeringene ikke i særlig grad ville påvirke det årlige vanngebyret.

I 1997 ble det gitt støtte til tiltak til utbedring av vannverk som forsyner ca 63 500 personer. Tilsvarende tall for 1996 var ca 161 000. I tillegg har disse vannverkene en rekke nærings- og reiselivsbedrifter innenfor sitt forsyningsområde. Den store forskjellen fra 1996 til 1997 skyldes at et flertall av vannverkene som har fått støtte i 1997 gjennomsnittlig er mindre når det gjelder abonnenttall enn de som fikk støtte i 1996. I hovedsak er det vannverk i distriktene som er gitt støtte i 1997.

Programmet har 65 mill kr til disposisjon til konkrete utbyggingstiltak i 1998. Pr 1. halvår 1998 er det gitt tilskudd på til sammen 43,76 mill kr fordelt på 19 prosjekter. 15 søknader er avslått av samme grunn som er anført i rapporten for 1997. Prosjektene som er støttet har gitt bedret vannforsyning til ca 19 000 personer i tillegg til en rekke nærings- og reiselivsbedrifter.

Departementet foreslår at det blir bevilget 66 mill kr over kap 552, post 54 Program for vannforsyning.

Fra programmet ble startet opp har det vært følgende bevilgninger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett: 1995: 90 mill kr, 1996: 90 mill kr, 1997: 70 mill kr og i 1998: 65 mill kr. Reduksjon av bevilgningen sammen med en økende søknadsmasse tilsier at målet som var satt for prosjektet ikke blir nådd ved programperiodens utløp i 1999. Ved årsskiftet 1997-98 var det registrert et behov for utbedringer ved ca 800 vannverk som til sammen forsyner ca 700 000 personer.

På grunn av at behovet for utbedringer ikke vil være dekket ved utgangen av 1999, vil regjeringen gå inn for å forlenge programmet med ytterligere fem år i tråd med det som ble signalisert ved programmets start. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i neste års budsjett, bl a med bevilgningsbehov.

Selskapet for industrivekst (SIVA) er organisert som statsforetak. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. SIVAs hovedinnsats er knyttet til utvikling og utleie av næringslokaler i områder der det ellers ville være vanskelig å oppnå industrietableringer i ønsket omfang. Selskapet har siden 1988-89 utvidet innsatsen overfor leietakerbedrifter til også å omfatte blant annet kompetansetilførsel, nettverksarbeid og deltakelse (minoritetsposisjon) i regionale utviklings- og investeringsselskap. Formålet med bevilgningen er å finansiere slike utviklingsaktiviteter som i neste omgang bidrar til å styrke SIVAs inntektsgrunnlag ved å opprettholde høy utleiegrad og forebygge tap på investeringer.

Sysselsettingen i leietakerbedrifter ved SIVAs eiendommer viste en positiv utvikling i 1997. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall sysselsatte i virksomheter som er leietakere i bygg og anlegg eid av SIVA, og prosentvis endring fra året før. I tillegg kommer drøyt 1100 elever/studenter i bygg der SIVA medvirker.

SIVA har i 1997 nyttet 5,4 mill kr til prosjektutvikling, 1,2 mill kr til analyser og kompetanseoppbygging og om lag 5,3 mill kr til arbeid med nettverksbygging og regionalutviklingstiltak. SIVA har siden 1989 investert totalt ca 80 mill kr i regionale investerings- og utviklingsselskap, der selskapet har styreposisjon. For 1997 var beløpet 8,2 mill kr.

SIVA har i 1997 hatt en utleiegrad på 92 pst, det samme som året før. Selskapet har totalt investert 60 mill kr i bygg og eiendommer i 1997. Tilsvarende sum for 1996 var 181 mill kr. Av den totale bygningsmassen ligger over 75 pst innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde.

I forbindelse med iverksetting av nytt økonomireglement for staten er det under utarbeiding retningslinjer for utøvelse av statens eierskap overfor SIVA. Videre arbeides det med videreutvikling og tilpasning av systemer for resultatmåling, rapportering og oppfølging av SIVAs virksomhet i henhold til kravene i økonomireglementet. Det vises for øvrig til omtale under kap 2426, post 90.

For 1999 foreslås en bevilgning for post 55 SIVA på 17 mill kr.

Omstillingsbevilgningen er et ekstraordinært virkemiddel som kan nyttes i kommuner/regioner med ensidig næringsgrunnlag, og som står overfor særskilt store omstillingsoppgaver. Målet er å bidra til å styrke næringsgrunnlaget ved økt verdiskaping gjennom nyetablering og videreutvikling av lønnsomme arbeidsplasser slik at området får en mer robust og variert næringsstruktur. I tillegg skal arbeidet med omstilling bidra til å styrke næringsutviklingsevnen i området i løpet av omstillingsperioden gjennom bl a økt profesjonalisering, større ledelseskapasitet og økt samhandling mellom private og offentlige aktører. Det skal legges vekt på et helhetlig perspektiv, både bedrift og samfunn, i arbeidet med omstilling. Midler til utrednings- og evalueringsprosjekt er initiert av departementet, informasjons- og opplæringstiltak i regi av SND eller departement, og kostnader ved utarbeiding av analyser o l kan dekkes fra denne bevilgningen.

For å kunne få støtte er hovedkravet at et område (kommune/region), som hovedregel, må ha en reduksjon i den direkte sysselsettingen ved hjørnesteinsbedrift /-næring på minimum 10 pst av total sysselsetting i området. Unntaksvis kan områder med særskilte og langsiktige problemer knyttet til omstrukturering innen næringslivet få støtte fra denne bevilgningen.

SND har utbetalingsansvar for bevilgningen og har på vegne av departementet ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av bruken av midlene. Arbeidet i kommunene blir regelmessig evaluert. Kommunene rapporterer årlig på bruken av midlene.

I 1997 mottok åtte større regioner og ni enkeltkommuner omstillingsmidler. Kommunal- og regionaldepartementets evaluering av omstillingsarbeidet ble avsluttet i 1998 med siste delrapport; Følgeevaluering av fire kommuner. Delrapporten viser at omstillingsarbeidet er blitt mer "føre var" orientert med bakgrunn i langvarig negativ utvikling i et område. Gjennomføring av omstilling i slike situasjoner er trolig mer krevende enn i krisebaserte omstillinger, med tanke på å oppnå felles problemforståelse, legitimitet og medvirkning. Den mer krevende arbeidsformen øker behovet for profesjonalisering i de ulike fasene av omstillingsarbeidet. Bruk av lokal kompetanse bør prioriteres, da dette gir bedre langsiktige resultater. Satsing på å tiltrekke seg bedriftsetableringer fra områder utenfor omstillingsområdet, såkalt akvisisjon, har gitt dårlige resultater. Omstillingsarbeidet bør balanseres mellom bedriftsrettede og regionale prosjekter, mellom kortsiktighet og langsiktighet. Omstillingsarbeidet må forankres i lokalt næringsliv, ikke bare i tilknytning til bedriftsrettet støtte, men også i organiseringen av omstillingsarbeidet. For å oppnå resultater pekes det på viktigheten av å utnytte en kommunes totale virkemidler for næringsutvikling og at en ikke isolerer omstillingsarbeidet til bare bedrifter og næringsutviklingsselskap. Næringsutviklingsarbeidet må forankres sterkere i kommuneadministrasjonen. Ledelsesdimensjonen løftes frem som en viktig dimensjon i omstillingsarbeidet. De lokale næringsutviklerne er godt fornøyd med SNDs rolle som rådgiver i omstillingsarbeidet. Det er fortsatt behov for rådgivingsbistand fra overlokale instanser som kan fungere som en kanal for løsninger. Fem kommuner/regioner har fått tildelt omstillingsmidler første halvår 1998. I tillegg er en bevilging på 10 mill kr, over Forsvarsdepartementets budsjett, fordelt til totalt 20 kommuner som har vært spesielt berørt av reduksjoner i Forsvarets aktivitet.

Departementet foreslår en bevilgning for 1999 på post 56 på 83 mill kr. Departementet vil bl a føre videre de regionale omstillingssatsingene i nordre-Nordland og Sør-Troms, Østfoldbyene, Grenland, Aust-Agder/Telemark og Glåmdalen. I tillegg ønsker departementet økt oppmerksomhet knyttet til omstillingsutfordringer i Oppland og Hedmark i 1999. Foruten tildeling direkte til omstillingsområdene kan midlene nyttes til prosjekt videreføre satt igang av departementet og SND.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med utvikling og etablering av såkalte "næringshager" eller innovative bygg i enkelte mindre regionsentra i 1999. Formålet med tiltaket er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene gjennom å etablere infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter med høy kompetanse. Gjennom å legge til rette for samlokalisering og synergivirkninger er målet å skape utviklingsmuligheter i distriktene for personer og næringsvirksomhet som i dag opplever marginale miljøer og liten stabilitet. Som lokaliseringssteder for næringshagene vil lokalsamfunn med sterke lokale initiativ og potensiale for utvikling bli valgt.

Utvikling og etablering av næringshager skal skje i regi av SIVA, i nært samarbeid med lokale offentlige og private aktører. Etter planen vil hver næringshage få 30-50 arbeidsplasser. Målet for 1999 vil være arbeid med 10-15 mulige etableringer.

Infrastrukturen som tilbys i næringshagene vil omfatte både lokaler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selve bygget tenkes eid av et eiendomsselskap, som etableres og drives på forretningsmessige vilkår, og med SIVA som hel- eller deleier. Eiendomsinvesteringene vil bli søkt finansiert gjennom mobilisering av lokal kapital og investeringstilskudd fra SND, i tillegg til kapital fra SIVA. Det vil videre bli etablert et eget drifts- og utviklingsselskap, med eierinteresser fra både kommuner, fylkeskommuner og privat næringsliv. Det forutsettes økonomisk medvirkning fra kommuner og fylkeskommuner også i driften av næringshagene.

Formålet med bevilgningen vil være å:

• Kompensere for tap av leieinntekter i en overgangsperiode. For å kunne fungere hensiktsmessig som "veksthus" for ny næringsvirksomhet må hvert bygg ha en del frie utviklingsarealer i startfasen. Det er nødvendig med noe ledig kapasitet de første fire-fem årene for å ivareta muligheter for etablering og tilflytting av ny virksomhet i lokalene. Dette innebærer at det i en periode må påregnes reduserte leieinntekter for driftsselskapet. Dette foreslås løst ved at SIVA leier ledige arealer tilbake fra driftsselskapet i en overgangsperiode. Videre vil ulike elementer og virksomheter i næringshagen gi begrensete muligheter for leieinntekter i en utviklingsfase. Tilpasset leie i etableringsfasen kan være avgjørende for å kunne legge til rette for nye typer næringsvirksomhet lokalt, slik at deler av lokalene i en overgangsperiode ikke vil kunne leies ut på vanlige kommersielle vilkår. Det vil være nødvendig å kompensere for disse utgiftene.
• Finansiere særskilte interne utviklings- og administrasjonskostnader for SIVA i forbindelse med næringshagesatsingen. Dette gjelder blant annet konseptutvikling, engasjement av nye medarbeidere, innleie av ekstern kompetanse til utvikling av nye tjenestetilbud knyttet til bl a fjernundervisning og telependling, utvikling og drift av tjenester knyttet til nettverks- og erfaringsformidling, så som arrangement av konferanser og seminarer, utvikling og drift av elektroniske møteplasser, kontakt med leverandører av teknisk utstyr m v.
• Medfinansiere drifts- og utviklingskostnader knyttet til den enkelte næringshage. Eksempler på dette kan være medfinansiering av lokale utviklingsprosjekter og -prosesser i ulike faser, drift av prosjektgrupper o l, både før og etter eventuelle fysiske investeringer. Siktemålet er å utvikle næringsmiljøer gjennom bl a bedriftsutvikling, etablering og tilflytting. Det vil bli stilt krav om medfinansiering fra kommune/fylkeskommune.

Det antas å være behov for slike bevilgninger i en periode på fem år fra etablering av den enkelte næringshage. I tillegg til de formål som er nevnt ovenfor kan denne posten nyttes til informasjons- og opplysningstiltak knyttet til næringshager, samt utvikling og evaluering av tiltaket. Fysiske investeringer forutsettes ikke finansiert over denne bevilgningen.

Ved beslutning om hvor næringshager skal lokaliseres vil det bl a bli lagt vekt på at det eksisterer sterke lokale initiativ og et potensiale for utvikling av den art som er beskrevet ovenfor. Normalt vil ikke større byer eller steder med regionale forskningsstiftelser o l komme i betraktning. Etableringer skal i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. SIVA vil ha ansvaret for vurdering av lokaliseringer og beslutninger om investering m v.

De midler som bevilges over posten vil bli disponert av SIVA. Kontroll og oppfølging av bruken av midlene vil derfor foregå i henhold til de generelle retningslinjer og rutiner for departementets oppfølging av SIVAs virksomhet. Krav til rapportering om bruk av midlene vil bli utformet i forbindelse med det årlige tildelingsbrevet. Det vises for øvrig til omtale under kap 552, post 55.

Arbeidet med utvikling og etablering av næringshager vil kreve betydelig kapasitet og ressurser i oppstartingsfasen.

For 1999 foreslås bevilget 30 mill kr til SIVAs arbeid med næringshager.

Fraflytting fra distriktene er et økende problem. Det er derfor viktig både å skape en bevissthet om distriktenes kvaliteter som bosted og å gjøre dem mer attraktive. Profilering av lokalsamfunn var en av de fire innsatsområdene som ble prioritert i Kommunal- og regionalministerens distriktspolitiske redegjørelsen som ble lagt fram og debattert i Stortinget i vår. Det er nødvendig å sette i verk tiltak både for å få ungdom til å bosette seg i distriktene etter endt utdanning, samt tiltak for å redusere fraflyttingen fra distriktene.

Post 58 Profilering av distriktene er en nyopprettet post som skal nyttes til nye og utradisjonelle tiltak for å få ungdom mer oppmerksom på mulighetene som finnes i distriktene. Bruken av posten må sees i sammenheng med øvrige satsingsområder i departementet.

Formålet med posten er:

• synliggjøring av distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ
• tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive for ungdom og unge kvinner
• holdningsskapende arbeid i lokalsamfunnene

Målgruppen for profilering innenfor denne posten vil primært være ungdom i aldersgruppen 14-30 år. Supplerende tiltak som etableres må innrettet både mot distriktsungdom og byungdom, deriblant ungdom med høyere utdanning. Spesielt viktig er det å profilere distriktene positivt overfor kvinner. Fordi ulike grupper har ulike preferanser og behov, vil innsatsen bli differensiert og rette seg mot aldersgruppene 14-19 år og 20-30 år.

Ulike kategorier tiltak som vil kunne finansieres over denne posten er:

• mobilisering/identitetsskaping
• personrettede tiltak
• holdningsskapende arbeid i lokalsamfunnene
• utvekslingsordning mellom by- og bygdeungdom

Midlene skal benyttes til gjennomføring av ulike profileringstiltak i henhold til ovenstående. Når det gjelder disponering av midlene, vil vi konsentrere oss om forholdsvis få operatører. En vil derfor samarbeide med frivillige organisasjoner, samt søke bistand fra profesjonelle miljøer.

Gjeldende saksbehandlings- og økonomirutiner i departementet vil bli fulgt. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for posten.

Det foreslås en bevilgning på 9 mill kr på post 58 for 1999.

I henhold til § 12 i Lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill kr i 1997 og 10 mill kr i 1998 etter budsjettvedtak i Stortinget, og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst S nr 242 (1997-98) den 18. juni 1998 at 100 mill kr av SIVAs lån i statskassen skal konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 234,5 mill kr. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i 1999. Det foreslås bevilget 10 mill kr i 1999.

Post 63 Tilskudd til dekning av tap under frikommuneforsøk, kan overføres

I perioden 1988-92 ble det gjennomført et frikommuneforsøk i Nord-Trøndelag og Finnmark. Målet var å effektivisere ressursbruken innen distriktsutbyggingssektoren. Som en del av forsøket fikk de to fylkeskommunene ansvar for tap på lån og garantier i forsøksperioden. Etter at forsøket ble avviklet 31.12.92, fortsatte Nord-Trøndelag og Finnmark med å ha tapsansvar for lån og garantier gitt i forsøksperioden. Fylkeskommunene har blitt kompensert for tapet over post 63. Tapskompensasjonen for Nord-Trøndelag er blitt beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig tap i SND og i fylkeskommune for tilsagnsårgangene 1988-92. Finnmarks tapskompensasjon beregnes på tilsvarende måte men multipliseres med 1,5. Årsaken til dette er at tapene i Finnmark var vesentlig høyere enn gjennomsnittet i de øvrige fylkene i årene før forsøksperioden. Det beregnes i tillegg for begge fylker en rentekompensasjon som følge av at fylkeskommunene får utbetalt midlene etterskuddsvis.

I 1997 ble det bevilget kompensasjon til Nord-Trøndelag fylkeskommune for bokførte tap for lån og garantier gitt i perioden 1989-92 på 12,1 mill kr. Finnmark fylkeskommune ble bevilget kompensasjon for bokførte tap for samme perioden på 22,3 mill kr. Årgangene 1988-92 er nå oppgjort i begge fylkene, og bevilgningene gitt i 1997 inkluderer også forventede framtidige tap på tilsagn gitt i frifylkeperioden. Det er derfor ikke nødvendige med ytterligere bevilgninger over denne posten.

De bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene skal fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Det skal skje ved å stimulere til nyetableringer, til videre utvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i slike bedrifter.

Bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler omfatter distriktsutviklingstilskudd og risikolån. Virkemidlene forvaltes av SND og fylkeskommunene. De fleste fylkeskommunene har overlatt behandlingen av midlene til SNDs distriktskontorer. Distriktsutviklingstilskudd og risikolån kan benyttes innenfor område A, B og C av det distriktspolitiske virkeområdet. Område A er høyest prioritert, og i sone A kan det gis høyest maksimalsats for investeringstilskudd. Departementet har utarbeidet nytt rundskriv for distriktsutviklingstilskuddet og distriktsrettede risikolån.

De bedriftsrettede virkemidlene skal bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som er viktige for de distriktspolitiske målsettingene realiseres. Bruk av lån og tilskudd skal bidra til at prosjekter som ikke ville ha blitt iverksatt, eller ikke ville blitt iverksatt i samme grad uten offentlig lån eller tilskudd, blir realisert.

Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for varige arbeidsplasser. Det er derfor et krav at prosjekter som får lån eller tilskudd skal være bedriftsøkonomisk lønnsomme etter tildeling av lån eller tilskudd. Små bedrifter skal prioriteres.

Ved tildeling av midler skal det legges særlig vekt på å utvikle bedrifter og arbeidsplasser som sikrer et variert arbeidsplasstilbud og et tilfredsstillende tjenestetilbud. Tiltak rettet mot kvinner og ungdom skal prioriteres. SND og fylkeskommunene vil foreta de nødvendige prioriteringer i lys av situasjonen i det enkelt fylke.

Virksomheter i kommuner med stor nedgang i folketallet skal prioriteres. I de best utbygde delene av det geografiske virkeområdet skal det kun gis støtte til tiltak av større regional betydning eller tiltak som bidrar til å redusere en ensidig næringsstruktur. Parallelt med avtakende sentralitet kan det vises økende åpenhet for støtte til mere lokalmarkedsbaserte tiltak som er av betydning for bosetting og sysselsetting på stedet.

For å få best mulig distriktspolitisk effekt av hver krone anvendt, er det viktig at bruken av virkemidlene differensieres utfra behovet i hver enkelt sak. Støtteelementet ved bruk av tilskudd er vesentlig høyere enn ved bruk av risikolån. I den grad prosjekter kan realiseres med tilfredsstillende lønnsomhet ved bruk av risikolån, bør risikolån benyttes i stedet for tilskudd. Departementet har åpnet opp for at det kan gis betingede lån fra risikolånerammen. Betingede lån kan delvis avskrives hvis prosjektet mislykkes, i motsetning til de ordinære risikolånene som bare kan avskrives hvis bedriften mangler betalingsevne. Etter departementets vurdering bør betingede lån og betingede tilskudd (tilskudd med tilbakebetalingsvilkår) i større grad benyttes til prosjekter som har høy risiko, og høy forventet avkastning. I og med at det først ble åpnet opp å gi betingede lån fra og med 1998, vil ikke departementet stille noen resultatkrav for anvendelse av betingede lån i 1999, men vil komme tilbake til dette i budsjett for år 2000. Når det gjelder betingede tilskudd forventer departementet at SND i 1999 vil anvende 4 pst av distriktsutviklingstilskuddsrammen til denne tilskuddsformen.

Ansvar for oppfølging av enkeltsaker tilligger det organ som har gjort siste positive vedtak om støtte til bedriften. Fylkeskommunene og SND har gjensidig informasjonsplikt om forhold som kan være av betydning i oppfølgingsarbeidet. Vurdering av om resultatkravet er oppfylt, og eventuelt endring av tilsagnet som følge av vurderingen, gjøres av det organet som har fattet vedtaket. For å sikre en tilfredsstillende internkontroll skal kontroll, attestasjon og anvisning i forbindelse med utbetalingen av lån og tilskudd, utføres av andre enn de som har behandlet støttesakene. Før sluttutbetaling kan foretas, må det foreligge regnskap attestert av revisor. I selskap som ikke er revisjonspliktige, kan autorisert regnskapsfører attestere regnskapet. Støttemottaker plikter å rapportere på de oppfølgingskriterier som fastsettes.

Mål- og resultatrapporteringssystemet for de bedriftsrettede virkemidlene har fram til i dag vært forskjellig for fylkeskommunens del av rammen og SND sentralt sin del av rammen. I systemet som fylkeskommunene er blitt målt etter, har 15 pst av midlene blitt fordelt etter grad av måloppnåelse i lønnsomhet, omsetning og sysselsetting, samt etter prioritering av formål. Styringssystemet for SND omfatter både de landsdekkende og distriktsrettede ordningene. SND blir målt både etter effektivitet i formål, aktivitet og intern produktivitet i institusjonen. Som omtalt i St meld nr 51 (1996-97) Om SND, er det opprettet en arbeidsgruppe som skal videreutvikle dagens styringssystem. Gruppen vil ha ferdigstilt en rapport innen utgangen av november 1998, og endringene vil gjelde fra 1999.

Distriktspolitikken skal være en prioritert oppgave for hele SNDs administrasjon og i forvaltningen av alle SNDs virkemidler. Alle fylkeskommuner med unntak av Vest-Agder har nå inngått avtale, eller er i forhandlinger med SND om opprettelse av distriktskontorer for SND. Gjennom fylkesplanene og regionale utviklingsprogrammer skal fylkeskommunene legge føringer på bruken av alle virkemidlene som SNDs distriktskontor forvalter. I en evaluering fra Nord-Trøndelagsforskning og Stiftelsen for samfunns- og næringsforskning (SNF) i Bergen er en av konklusjonene at næringslivet i Nord-Trøndelag gjennomgående er fornøyd med SND-kontoret i fylket. SNDs nye regionale organisering bidrar til at en større del av SNDs virkemidler nå blir behandlet lokalt. For at distriktskontorene skal bli kraftsentra i den regionale næringsutviklingen ser departementet det som viktig at nye oppgaver og beslutninger legges til distriktskontorene.

Fylkeskommunene kan overføre inntil 20 pst mellom kap 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling og kap 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd. Omdisponeringen skal være begrunnet i de regionale utviklingsprogrammene. På denne måten kan virkemiddelbruken i større grad tilpasses de ulike utfordringen i hver enkelt region.

Distriktsutviklingstilskuddet kan nyttes til følgende formål:

• fysiske investeringer
• konsulentbistand, opplæring og kunnskapsformidling
• produktutvikling
• flytting av bedrifter
• rentenedsettelse/rentefritak

Distriktsutviklingstilskuddet kan gis som vanlig tilskudd, betingede tilskudd, eller tilskudd til rentenedsettelse eller rentefritak. I tillegg til finansiering av enkeltprosjekter kan distriktsutviklingstilskuddet nyttes til å finansiere programsatsinger, utrednings- og evalueringsprosjekter initiert av departementet, og informasjons- og opplæringstiltak for fylkeskommunene eller SNDs distriktskontorer i regi av SND, fylkeskommunene eller departementet. Nærings- og handelsdepartementet har, i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeridepartementet, bedt SND utarbeide en strategi for hvordan SND kan bidra til lønnsom utvikling av skjellnæringen.

Det kan gis investeringsstøtte til investeringer av varig karakter i forbindelse med nyetableringer eller til investeringer som bidrar til vesentlige endringer i produksjonsprosessen i eksisterende bedrifter. I tillegg kan utgifter i små og mellomstore bedrifter i forbindelse med kjøp av patentrettigheter, edb-utstyr og lignende, støttes. I forbindelse med at et nytt geografisk virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene ble vedtatt fra og med 1.5.98, ble de maksimale støttesatsene for Finnmark og Nord-Troms (sone A) noe redusert.

Tilskuddet kan gå til kjøp av konsulent/rådgivningstjenester, opplæring, kunnskaps- og informasjonsoverføring som bidrar til at nye bedrifter og nyetablerere får et godt grunnlag for å starte virksomheter og til at eksisterende bedrifter kan videreutvikles gjennom kompetanseheving, omstilling og nyskapning. Bedriftens ordinære kjøp av slike tjenester kan ikke støttes. Kun eksterne kostnader kan støttes. Kostnader i forbindelse med etablering av samarbeid/nettverk mellom SMB kan støttes, men ikke rutinemessige oppgaver som samarbeidet/nettverket utfører for bedriftene. Kompetanseprogram rettet mot næringslivet finansieres også over kap 552.

Det kan gis støtte til utvikling av prototyper, pilotprosjekter eller demonstrasjonsprosjekter. Det er fra og med 1998 åpnet opp for at også bedrifters utgifter til industriell forskning kan støttes.

Støtte kan gis til de faktiske kostnadene i forbindelse med flytting av foretak til en støtteberettiget region, og ved flytting til et høyere prioritert virkeområde. Eksempel på støtteberettigede kostnader er utgifter til demontering/montering av produksjonsutstyr og transportutgifter i forbindelse med flytting.

Det foreslås en bevilgning på 839 mill kr på post 51 for 1999. Det er viktig å bidra til at distriktene får en økt andel av veksten i kompetansebaserte og tjenesteytende næringer og bransjer. Dette vil gi distriktene en type arbeidsplasser som ungdommen utdanner seg for. Departementet ønsker derfor at distriktsutviklingstilskuddet skal brukes aktivt for å stimulere utviklingen av disse næringene i distriktene, og inntil 14 mill kr øremerkes tiltak for å fremme bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting i distriktene. Innlemming av Statens Fiskarbank i SND har ført til økt press på SND midler i Nord-Norge, der fiskerinæringen er mest utbredt. Departementet foreslår derfor å øke rammene til Nord-Norge.

Den totale rammen for distriktsutviklingstilskuddet var i 1997 på 781 mill kr. Av dette disponerte SND 310,8 mill kr, det vil si omlag 40 pst av totalrammen. Fylkeskommunene disponerte 465,5 mill kr, det vil si omlag 60 pst av totalrammen. Departementet disponerte 5 mill kr. Det ble i 1997 gitt tilsagn om distriktsrettede risikolån for 488 mill kr. Både rammen for distriktsutviklingstilskudd og risikolån er tilnærmet fullt utnyttet. Bruken av risikolån varierer fra fylke til fylke. I Aust-Agder og Buskerud er under halvparten av rammen for 1997 brukt. I de fleste andre fylkene er rammen tilnærmet fullt utnyttet. I 1997 ga SND og fylkeskommunene totalt 22 mill kr i betingede tilskudd fordelt på 32 tilsagn. Sammenlignet med 1996 har bruken av betingede tilskudd økt.

Som figur 5 viser har størsteparten av tilsagnene gått til område B og C som også har det høyeste folketallet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Sett i forhold til folketallet innenfor de tre virkemiddelsonene er det i 1997 bevilget omlag kr 2 220 i lån og tilskudd pr innbygger i sone A, omlag kr 1 180 pr innbygger i sone B og omlag kr 860 pr innbygger i sone C. Tilsagn registrert utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er gått til bedrifter som har hovedkontor utenfor virkeområdet men med avdelinger innenfor.

Tabell 9 viser fordelingen av risikolån og distriktsutviklingstilskudd på fylkene. Fylkeskommunenes rammer er fastsatt dels etter objektive kriterier og dels etter kriteriene i mål- og resultatstyringssystemet. SNDs ramme blir ikke fordelt etter geografisk område. Det geografiske nedslagsfeltet av den totale rammen vil derfor variere en del fra år til år. De nordligste fylkene har hatt høyest prioritet, og Nordland fylke har hatt den største rammen. Ser man på bruken av tilskudd og risikolån i forhold til folketallet har den største andelen av midler gått til Finnmark fylke.

1) Eksakt folketall ikke tilgjengelig.

Møreforskning har på oppdrag fra SND gjennomført en kundeundersøkelse for å finne ut hvordan SNDs finansielle og faglige engasjement virker inn på kundebedriftenes økonomiske og strategiske utvikling. Undersøkelsen er delt i en før- og etterundersøkelse av bedrifter som har mottatt lån og tilskudd fra SND. Rapporten viser at SND har stor betydning for næringslivets utvikling og lønnsomhet, og da særlig for små og mellomstore bedrifter og bedrifter i distriktene. Hele 72 pst av bedriftene oppgir at tilskuddene var viktigste begrunnelse for å søke SND. 41 pst av bedriftene oppgir i etterundersøkelsen at støtten fra SND har vært av avgjørende betydning for at prosjektet kunne realiseres. Møreforskning har også undersøkt SND-støttede prosjekters betydning for bedriftenes strategiske utvikling. Mellom 34 og 45 pst av industribedriftene sier at kompetanseheving ikke har vært relevant i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Kompetanseeffekten var svakest i de minste bedriftene. Kompetanseeffekten var og større i bedrifter utenfor virkemiddelsonene enn innenfor. Undersøkelsen viser at 1/5 av bedriftene mener at det støttede prosjektet har hatt stor betydning for nyskapning og omstilling i bedriften.

Tabellen viser at det er en økning i antall forventet nye arbeidsplasser som følge av de bedriftsrettede virkemidlene i 1997. Det er imidlertid en del usikkerhet knyttet til tall for forventet effekt av virkemidlene. Tallene omfatter heller ikke sysselsettingseffekten av prosjekter som bidrar til å opprettholde eksisterende arbeidsplasser og som uten gjennomføring av prosjektet ville gått tapt. I Møreforskning sin undersøkelse er SNDs kostnader pr arbeidsplass i distriktene beregnet til å ligge mellom kr 105 000 og kr 132 000. Det må understrekes at det er knyttet stor usikkerhet til beregning av slike tall.

De bedriftsrettede virkemidlene brukes i dag i liten grad til kvinnerettede tiltak. I underkant av 13,4 mill kr ble i 1997 gitt til kvinnerettede tiltak fra distriktsutviklingstilskuddet og risikolån. Midlene har i stor grad blitt nyttet til finansiere nyetableringer og til opplæringstiltak i bedrifter som satser på kvinner. I tillegg til disse prosjektene vil mange av prosjektene som hører inn under andre kategorier kunne inneholde kvinnerettede tiltak.

Ved utgangen av første halvår var 61,8 pst av SND sin ramme for distriktsutviklingstilskudd brukt, mens fylkeskommunene hadde brukt 42,7 pst av rammen. Tilsvarende tall for risikolånene var for SND 83,2 pst av rammen, og for fylkeskommunene 55,8 pst.

I forbindelse med at SND og fylkene hvert år får bevilget risikolån, blir det satt av et tapsfond som skal dekke alle framtidige tap på den tildelte rammen. For 1998 er tapsprosenten satt til 25 pst av gitte tilsagn om risikolån. I den grad fylkeskommunene oppnår lavere tap på 1998-årgangen kan de fritt disponere overskuddet på tapsfondet. Blir tapet større enn 25 pst , må de dekke tapet over egne budsjett. SND skal også tilpasse seg et tapsnivå på 25 pst. I de fylkene der SND og fylkeskommunene har inngått avtale om oppretting av distriktskontor har SND tatt over forvaltningen og oppfølgings- og tapsansvar for fylkeskommunene sin engasjementsmasse. I den grad SND oppnår et lavere tap enn 25 pst kan SND beholde inntil 10 pst av det overskytende beløpet. Hvis tapet derimot er større enn 25 pst må SND selv dekke inntil 10 pst av underskuddet.

Departementet vil foreslå at tapsavsetningen for 1999 settes til 25 pst av tilsagnsrammen. Bevilgningsrammen foreslås satt til 120 mill kr. Den tilhørende lånerammen blir da 480 mill kr.

Post 75 skal dekke tap på lån og garantier for lån gitt av Distriktenes utbyggingsfond og fylkeskommunene før 1.1.91. Midler til å dekke disse tapene er blitt bevilget over statsbudsjettet to år etter at tapene har oppstått. Alle årganger med lån og garantier gitt før 1991 er nå avsluttet og tapene er dekket. Det er følgelig ikke nødvendig med bevilgning over denne posten for 1999. Bevilgningsbehovet i 1997 som dekker tap i 1995 var 24,7 mill kr.

Som følge av at budsjettansvaret for Selskapet for industrivekst SF (SIVA) sine innlån i staten ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997 ble bevilgningen til lån til SIVA flyttet fra kap 2430, post 94 i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1997.

I forbindelse med St prp nr 1, Tillegg nr 10 (1995-96) ble det vedtatt at SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta alle opplån i statskassen og betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har med dette i all hovedsak samme innlånssytem som SND, og kan selv velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter en øvre ramme for SIVAs lån i statskassen. Den er for tiden på 870 mill kr. SIVA vil ventelig nå dette taket i 1999.

Selskapet har totalt investert 60 mill kr i bygg og eiendommer i 1997. Tilsvarende sum for 1996 var 181 mill kr. Av den totale bygningsmassen ligger over 75 pst innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde. SIVA har i 1997 hatt en utleiegrad på 92 pst, det samme som året før.

For 1999 blir det foreslått å sette rammen for brutto innlån til 208 mill kr. Inkludert i dette er 168 mill kr til refinansiering av tidligere opptatte lån.

For nærmere omtale av SIVA viser vi til kap 552, post 55.

Som følge av at ansvaret for budsjettering av SIVA sine innlån fra staten ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997, er bevilgningene til låneprovisjon og avdrag flyttet fra kap 4625, post 74 og kap 5341, post 92 fra og med 1998.

Innenfor det nye innlånssystemet skal SIVA ta opp alle sine lån i statskassen. SIVA får muligheten til gjøre innlån fra statskassen med utgangspunktet i eksisterende statspapir. Dette gjør at SIVA kan ta opp nye lån fra staten til rente lik løpende effektiv rente på statspapir.

SIVA skal betale en årlig provisjon til staten på 0,4 prosentenheter av innlånsporteføljen regnet til parikurs.

Beløpene på postene er overslag, og kan endre seg blant annet fordi lån blir innfridd før forfall.

Som følge av at ansvaret for budsjetteringen av SIVA sine innlån fra staten blir overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997, er bevilgningen for renter fra SIVA flyttet fra kap 5601, post 78 fra og med 1998. Vi viser til omtalen under kap 5326 SIVA.

Bevilgninger til tilskudd og tapsfond innenfor det distriktspolitiske område blir overført i budsjetterminen til egne fondskonti i Norges Bank og blir samtidig utgiftsført i statsregnskapet.

De midlene som blir ført tilbake i 1999, stammer fra tilsagn som ble gitt i 1995 og som ikke har eller bare delvis har kommet til utbetaling, eller 1998-midler det ikke er gitt tilsagn for. For posten for tilbakeføring av tapsfond foreslår vi 20 mill kr, og for posten for tilbakeføring av tilskudd foreslår vi 50 mill kr. Det er vanskelig å vurdere hvor mye som vil bli tilbakeført, og det vil variere fra år til år.