Programområde 14 Bolig...

Under programområde 14 blir regjeringens politikk for boliger, bomiljø og bygningssaker presentert. Programkategori 14.10 Bolig og bomiljø er i hovedsak knyttet til virksomheten i Den Norske Stats Husbank. Programkategori 14.20 Bygningssaker omtaler virksomheten til Statens bygningstekniske etat.

Det overordnede målet for regjeringens boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Innenfor bygningspolitikken vektlegger regjeringen at det er god kvalitet på bygninger og anlegg, samt at det er en god og effektiv saksbehandling i kommunene. Økonomiske og juridiske virkemidler, samt veiledning og informasjon, benyttes i arbeidet med å oppfylle disse målsettingene. De økonomiske virkemidlene, som er de ulike låne- og tilskuddsordninger og en statlige bostøtteordning, blir i all hovedsak forvaltet av Husbanken. Statens bygningstekniske etat er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket.

I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:

• For kap 581, post 70 (ny post 71) Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet og post 74 (ny post 75) Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, foreslås det at budsjetteringssystemet legges om. Fra et system der bevilgningen tilsvarer antall tilsagn gitt det enkelte budsjettår, legges det om til et system der bevilgningen tilsvarer tilsagn som anslås blir utbetalt i 1999.
• Kap 581, post 72 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m m er innlemmet i kap 581, post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljøer, boligforvaltning og boligpolitikk.

Boligpolitikken er et sentralt politikkområde for regjeringen når det gjelder fordeling, bedre levekår og sikring av velferden. I budsjettet for 1999 har regjeringen lagt følgende hovedprioriteringer til grunn utover videreføring av tiltakene i budsjettet for 1998:

• støtte til utarbeidelse av lokale boligsosiale handlingsplaner for kommunene, jf St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte
• utvidelse og forbedring av bostøtteordningen
• styrking av Husbankens låneramme

Regjeringen har lagt fram to odelstingsproposisjoner og to stortingsmeldinger i perioden 1997-98. Ot prp nr 82 (1997-98) Om lov om husleieavtaler (husleieloven) skal sikre de som leier ett godt oppsigelses- og leieprisvern, samtidig som den skal ivareta utleierenes interesse for å leie ut. Videre har regjeringen lagt fram Ot prp nr 69 (1997-98) Om lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr 2 om borettslag m m, som bl a foreslår at stat og kommune kan kjøpe inntil 10 pst av andelene i borettslag for å sikre flere utleieboliger til vanskeligstilte. I St meld nr 28 (1998-99) Oppfølging av HABITAT II – Om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren, gis det for første gang en helhetlig vurdering av bolig- og byggepolitikken i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling. I denne meldingen varslet regjeringen at det vil bli utarbeidet en egen miljøhandlingsplan for sektoren der bl a Husbankens virkemidler og bygningslovgivning vil bli vurdert i et bærekraftperspektiv. Når det gjelder St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordrer regjeringen bl a kommunene til å lage lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger i samarbeid med Husbanken, boligbyggelag, studentsamskipnader og de mest kompetente og villige lokale private aktører.

Stortingsmeldingen for øvrig gir en tilstandsvurdering av boligmarkedet. Det konkluderes med at det generelt er gode muligheter for boligetablering for unge, men at det er betydelige boligetableringsproblemer for unge vanskeligstilte og andre utsatte grupper. Det konkluderes også med at det er regionale ulikheter.

Et eget kvalitetstilskudd ble innført fra 1996 for å stimulere til god kvalitet i nye boliger, og som et nytt satsingsområde innen fornyelse og fortetting av bymessige bomiljøer. Gjennom ordningen med boligkvalitet skal det også innhentes flere erfaringer gjennom forsøksprosjekter og miljøvennlige løsninger. Husbankens lånesystem er utformet med en minstestandard og med tilleggslån og tilskudd for viktige boligkvaliteter. Husbanken har i tråd med regjeringens satsing på byfornyelse, utjevning av levekår og forbedrede boforhold, fått et økt ansvar for bolig- og miljøkvaliteter og fornyelse av boligmassen.

Regelverket for ordningen med bostøtte har vilkår rettet mot både husstanden og boligen. Bostøtten medvirker til at eldre, trygdede og barnefamilier skal kunne bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. Bostøtten og botilskuddsordningen fra Sosial- og helsedepartementet ble samordnet til en statlig bostøtteordning i 1997.

Renten i Husbanken er knyttet til henholdsvis 3 måneders statssertifikater (flytende rente) og 5 års statsobligasjoner (fast rente). Endringer i markedsrenten vil derfor med et etterslep påvirke husbankrentene. Som følge av renteoppgangen i 1998 forventes derfor et høyere rentenivå i Husbanken i 1999. Tabellen på neste side viser utviklingen i Husbankens rentesatser i 1997 og 1998.

Det overordnede målet for regjeringens boligpolitikk, er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.

De boligpolitiske målene er:

• botrygghet
• gode boliger, god byggekvalitet og godt bomiljø
• god boligfordeling
• god boligdekning og godt fungerende bolig- og byggemarked
• en funksjonell og rettferdig organisering av eie- og leieforhold

De boligpolitiske målene søkes nådd gjennom bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, samt gjennom veiledning.

Regjeringen slår fast at Husbanken skal være en generell boligbank og det sentrale boligpolitiske gjennomføringsorganet. Husbanken skal fremme bygging av boliger med en nøktern standard og god kvalitet, slik at hensynet til god økologisk og økonomisk ressursbruk blir ivaretatt gjennom påvirkning av nybyggingen.

Husbanken gir lån og tilskudd til boligbygging, boligfornyelse, boligetablering, omsorgsboliger, sykehjem, barnehager m v. Deler av Husbankens låne- og tilskuddsordninger, som etablering, refinansiering og utbedring på sosialt grunnlag, er behovsprøvde. Disse midlene rettes inn mot husstander som har vansker med å skaffe seg gode og nøkterne boliger til akseptable bokostnader. De behovsprøvde ordningene er gitt økt betydning gjennom flere år.

Husbanken har viktige virkemidler som skal stimulere bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser for pleie- og omsorgstrengende eldre og for funksjonshemmede. I tillegg har Husbanken virkemidler som skal øke bolig- og bomiljøkvaliteten i eksisterende boligområder, særlig i byer og tettbygde strøk.

Husbanken forvalter alle virkemidlene som omtales i programkategorien, bortsett fra kap 581, post 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst og post 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m m. Disse postene forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet.

Som et ledd i arbeidet med bedret målstyring og resultatrapportering i staten, fortsetter arbeidet med utvikling av et helhetlig system for resultatmåling. I dette budsjettforslaget legges det fram forslag til resultatmål og oppfølgingskriterier for samtlige tilskuddsordninger innen programkategorien, med unntak av kap 581, post 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst. Arbeidet med innføringen av nytt økonomisystem og innføring av statens konsernkontoordning har pågått i 1997 og 1998.

Husbankens overordnede mål er å være en effektiv og god virksomhet for gjennomføringen av regjeringens boligpolitikk. Husbankens hovedoppgaver er å:

• forvalte statens midler effektivt og målrettet
• utvikle og forvalte effektive og målrettede virkemidler
• yte god service, informasjon og veiledning
• utvikle en effektiv, rasjonell og endringsdyktig organisasjon

Boligmarkedet var i 1997 preget av sterk oppgang, både målt i ny boligbygging og i pris- og kostnadsnivå. Denne oppgangen har fortsatt videre inn i 1998. Husbanken har opplevd stor etterspørsel etter lån. Det ble gitt tilsagn for hele tilskuddsrammen i 1997.

Tabellene gir en kort oppsummering av Husbankens aktivitet på boligmarkedet i 1996, 1997 og 1. halvår 1998. De fleste låne- og tilskuddsordningene viste en økning i innvilgningene både målt i kroner og antall boliger i 1997 i forhold til 1996. Denne tendensen har fortsatt videre inn i 1998. For flere av ordningene har aktiviteten vært høy første halvår 1998.

Kjøpslånet ble i 1997 åpnet for unge førstegangsetablerende som hadde problemer med å oppnå lån i det private markedet. Målt i antall boliger økte gitte tilsagn med 80 pst fra 1996 til 1997. Det har også vært en markert økning i etterspørselen etter oppføringslån, og antall boliger som er omfattet av tilsagn om lån økte med 12 pst fra 1996 til 1997. Videre har søknadene fra kommunene om etableringslån for videretildeling til personlige lånsøkere økt fra 1,2 mrd kr i 1997 til ca 1,5 mrd kr i 1998.

For å effektivisere Husbankens virksomhet, ble ny organisasjonsstruktur implementert i april 1998. Det ble bl a opprettet nye avdelingskontorer for øst- og sørlandet. I tillegg til dette har avdelingskontoret i Trondheim opprettet et eget kundesenter.

Husbanken har gjennomført evalueringer av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, boligtilskudd og kvalitetstilskuddet. I tillegg har Husbanken vurdert bomiljøtjenesten og gjennomført en analyse av boligetableringsproblemene for ulike grupper, jf kapittelomtalen.

Husbanken er sekretariat for Statens byggeskikkutvalg. Endringene i plan- og bygningsloven med et større fokus på estetikk og miljømessige kvaliteter har gitt større etterspørsel etter informasjon og opplæring om god byggeskikk.

Husbankens tap for 1997 utgjorde til sammen 87,8 mill kr, mot 143,8 mill kr året før. Over 70 pst av tapene eller 63,1 mill kr er tap på personlige låntakere. Lavere rente, prisoppgang i boligmarkedet og tettere oppfølging av misligholdsporteføljen bidro til å redusere tapene. I tillegg ble 2 mill kr regnskapsført som tap på overtatte SIFBO-engasjement.

Medregnet bevilgningen for 1998 på 106,6 mill kr, utgjorde Husbankens risikofond ved inngangen av 1998 i overkant av 177 mill kr. Ved utgangen av 1. halvår 1998 var det i alt bokført 15,1 mill kr i bruttotap på utlån, hvorav 13 mill kr er tap på lån til personlige låntakere. Samtidig utgjør tilbakeføringer på tidligere tap 11,7 mill kr, slik at risikofondet bare ble redusert med 3,4 mill kr i løpet av halvåret.

I 1998 forventer Husbanken et tap på 60 mill kr. Dette fordeler seg med 35 mill kr på personlige låntakere, 25 mill kr på ikke-personlige låntakere og 5 mill kr på tidligere SIFBO-engasjementer. I forhold til 1997 gir dette en reduksjon i tapene med i underkant av 30 mill kr. I tillegg forventes det betydelige tilbakeføringer av tidligere tapsføringer som følge av en bedret økonomisk situasjon for Husbankens utlånskunder. Dette er anslått til om lag 30 mill kr. Ved utgangen av 1. halvår 1998 var det 174 mill kr til disposisjon på risikofondet.

Husbanken fullfinansierte fra 1988 til 1994 utleieprosjekter med utlånsmidler. Anslagsvis 2/3 av lånemassen ble gitt til stiftelser som ble opprettet av kommunene kun med formål å administrere utleieboligene. Finansieringen var basert på 70 pst oppføringslån og 30 pst utleielån. Utleielånene var ment å gjøre prosjektene selvfinansierende og skulle løpe rente- og avdragsfritt i en periode på 10 år fra utbetaling. Det ble i utgangspunktet ikke stilt annen sikkerhet for lånene enn pant i boligene. Fra 1. halvår 1992 ble det stilt krav om tilleggssikkerhet i form av simpel garanti fra kommunene og fra 1.1.94 ble utleielånene erstattet med en tilskuddsordning.

Husbanken har i lengre tid vært oppmerksom på de økonomiske problemene som kunne ramme stiftelsene. Husbanken har foreløpig beregnet tapsanslagene til 250 mill kr for perioden 1999-2003, hvorav 50 mill kr forventes å bli belastet Husbankens risikofond i 1999.

Tapsføring aktualiseres når utleielånene skal rentebetjenes 10 år etter utbetaling. Det vil bli iverksatt en gjennomgang av samtlige stiftelser med utleielån for å få kartlagt behovet for gjeldssanering.

Utbetalingen av nye lån for 1997 ble 5,9 mrd kr. Søknadsinngangen og tilsagnsgivningen økte markert i siste halvdel av 1997, og denne utviklingen har fortsatt inn i 1998. Første halvår 1998 var det utbetalt 3 947 mill kr.

Rentestøtten går i hovedsak til å dekke rentefrie utleielån gitt i perioden 1988-94 og til lån gitt med særvilkår til funksjonshemmede og andre i tiden før 1996. I 1997 utgjorde rentestøtten 76 mill kr. Pr 1. halvår 1998 var det postert 38,8 mill kr på posten.

I 1999 vil arbeidet med evalueringer av Husbankens tilskudds- og låneordninger være en prioritert oppgave. Som et ledd i implementeringen av nytt økonomireglement for staten legges det opp til en videreutvikling og forbedring av statistikkmaterialet og arbeidet med rapportering på de ulike tilskudds- og låneordningene som Husbanken forvalter. For å gjennomføre dette vil Husbanken arbeide med å forbedre og utvikle bankens utredningskapasitet. Husbanken vil også prioritere arbeidet med å følge opp og eventuelt videreutvikle resultatmål- og oppfølgingskriterier for tilskuddsordningene.

Arbeidet med å forebygge tap vil bli videreført. I denne forbindelse er det viktig å gi lånekundene god informasjon, veiledning og oppfølging. Videre legges det vekt på å styrke samarbeidet med kommuner og utbyggere for å nå de målene som er fastsatt for gjennomføringen av regjeringens boligpolitikk, jf St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte.

Departementet vil i samarbeid med Husbanken vurdere hvordan Husbankens virkemidler kan medvirke til miljøvennlige løsninger i boliger og boligområder.

Husbanken skal forvalte statens lån effektivt og sikkert. Husbanken bokfører som hovedregel tap etter kontantprinsippet. Husbanken vurderer kontinuerlig låneporteføljen med hensyn til de tapsutsatte engasjementene.

Regjeringen foreslår å øke Husbankens utlånsramme med 1 mrd kr til 9 mrd kr i 1999, jf Stortingets behandling av St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT-II - Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren (Innst S nr 223 (1997-98)), og den framlagte St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. I begge disse stortingsmeldingene omtales bruken av lån gjennom Husbanken som gode og effektive virkemidler for å nå bolig-, miljø- og sosialpolitiske målsettinger.

Kommunal- og regionaldepartementet vurderer også å foreslå en økning av lånerammen i omgrupperingsproposisjonen for 1998, slik at inntil 500 mill kr av lånerammen allerede kan benyttes i 1998. Dette forutsetter at eventuell udisponert låneramme i 1998 skal overføres til 1999.

Disse postene gjelder for Husbankens drift og til kjøp av utstyr i 1999. Det foreslås 202,6 mill kr på post 1 Driftsutgifter og 4,1 mill kr på post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold på budsjettet for 1999.

Lave tap i de to første kvartalene av 1998 og fortsatt synkende mislighold, tilsier lave tap på personlige låntakere også i 1999. Høyere rentenivå vil imidlertid isolert sett kunne medføre større tap. Tapene i 1999 anslås til 115 mill kr, fordelt med henholdsvis 35 mill kr og 70 mill kr til tap på personlige og ikke-personlige låntakere, og 10 mill kr på tidligere SIFBO-engasjementer. Økningen på 50 mill kr i tap på ikke-personlige låntakere skyldes forventet tap på utleielån til stiftelser. Det forventes også i 1999 en viss tilbakeføring av tidligere tapsføringer og Husbankens risikofond anslås ved utgangen av budsjettåret til å være på om lag 60 mill kr.

Det foreslås 19,6 mill kr til tilskudd til Husbankens risikofond på statsbudsjettet for 1999.

Etter omlegging av Husbankens rentesystem i 1996, med overgang fra rentesubsidierte lån til et tilskuddsbasert system, er nå rentestøtten kun knyttet til eldre lån på overgangsordninger. Rentestøtten omfatter lån gitt med 10 års rente- og avdragsfrihet til utleieformål gitt i perioden 1988-93, og eldre særvilkårslån som har en rentesats 1 prosentpoeng under gjeldende rente. Forsinkelsesrenter kommer til fratrekk på rentestøtten. Rentestøtten er budsjettert til 97 mill kr for 1999. Økningen fra 1998 til 1999 skyldes økt rentenivå.

I statsbudsjettet for 1998 ble det vedtatt å samle alle Husbankens gebyrposter på post 1 Gebyrer. Forvaltningsgebyret ble samtidig hevet til kr 144 pr år. Posten omfatter gebyr ved oppdeling av lån, termingebyr for gjeldsforsikring og varslingsgebyr på misligholdte lån. Ved utgangen av andre kvartal 1998 var det innbetalt 14,4 mill kr på denne posten.

De ekstraordinære innbetalingene, som inngår i posten for avdrag, beløp seg til 6,2 mrd kr totalt i 1997. I siste halvdel av 1997 ble disse betydelig redusert, slik at det totalt for året ble lavere innbetalinger enn årene før. Hittil i 1998 synes denne tendensen å fortsette. Det er kun innbetalt 1 535 mill kr i ekstraordinære innbetalinger 1. halvår 1998, mot 3 950 mill kr på samme tidspunkt i 1997.

Ved utgangen av 1. halvår 1998 er det innbetalt kr 53 000 på posten tilkjente saksomkostninger.

Posten salg av datatjenester ble opprettet i 1997 etter at den felles driftsavdelingen for edb ble lagt inn under Husbanken. Ved utgangen av andre kvartal er det inntektsført om lag kr 200 000 på posten.

Ved utgangen av 1. halvår 1998 er det inntektsført kr 28 000 i husleieinntekter for tjenesteboligen i Hammerfest.

Det er budsjettert med en samlet gebyrinntekt på 27,8 mill kr i 1999. Det legges ikke opp til vesentlige gebyrendringer i 1999.

Posten dekker de saksomkostningene som Husbanken eventuelt blir tilkjent ved inkasso.

På posten føres inntekter som Husbanken har ved salg av datatjenester til Landbruksbanken. I 1999 foreslås det et inntektskrav på 1,5 mill kr. Dette innebærer at inntektsposten til salg av datatjenester til Landbruksbanken reduseres med kr 500 000 i forhold til 1998. Dette skyldes at Landbruksbankens andel av utgiftene er lavere enn tidligere anslått.

På denne posten blir husleieinntekter fra tjenesteboligen i Hammerfest inntektsført.

Posten er sammensatt av Husbankens mottatte avdrag på lån, tap på utlån og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 4 904 mill kr for 1999. Ordinære innbetalinger er anslått til 1 904 mill kr for 1999. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 3 000 mill kr.

Bevilgningen oppjusteres som følge av høyere forventet rentenivå i 1999.

Posten omfatter mottatte renteinntekter fra Husbankens utestående lånemasse. Rentestøtte inngår også i denne posten som følge av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten er budsjettert til 5 176 mill kr i 1999.

Bostøtten skal medvirke til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister og barnefamilier med svak økonomi, skal kunne anskaffe en god, hensiktsmessig og nøktern leie- eller eierbolig og ha mulighet til å bli boende i denne. Videre skal bostøtten utjevne forskjeller i levekår for pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgifter.

Regelverket er, i tråd med målsettingen, utformet slik at husstandene med de laveste inntektene og de største boutgiftene får mest i støtte. Det er et regelverk for barnefamiliene og et regelverk for alders-, uføre- og etterlattepensjonister, jf romertallsvedtak nr VIII.

For å motta bostøtte må vilkårene rettet mot både boligen og husstanden være oppfylt. Deretter vil forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter avgjøre om det blir innvilget bostøtte og eventuelt hvor mye bostøtte som blir tildelt. For å kunne motta bostøtte må det i husstanden være barn under 18 år, personer over 65 år eller personer som mottar trygd eller pensjon gjennom folketrygden. I tillegg vil personer som mottar enkelte trygder, nærmere spesifisert i regelverket, kvalifisere til at husstanden har rett til bostøtte.

For alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst er det imidlertid ingen krav rettet mot boligen. Denne gruppen får også dekket utgifter til lys og varme etter en sjablon. For alle andre grupper må boligen ha kjøkken, bad og oppholdsrom og være over 40 kvm. I tillegg må boligen ha påhvilende lån fra Husbanken eller Landbruksbanken, eller uavhengig av finansiering være en bolig i borettslag eller en bolig der kommunen eller en kommunal stiftelse står som utleier. Det tildeles ikke bostøtte til personer som bor i institusjon.

Bostøtten utgjør 70 pst av forskjellen mellom godkjente boutgifter og det som til enhver tid er rimelig boutgift (egenandel) for husstanden. Utgifter som inngår i beregningen er husleie, renter og avdrag på boliglån, driftsutgifter, festeavgift, eiendomsskatt og kommunale avgifter. For alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst dekkes utgifter til lys og varme etter sjablon.

Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter satsene i bostøtteregelverket.

Det ble totalt utbetalt om lag 1,3 mrd kr i bostøtte i 1997. Fordelt på mottaksgrupper mottok eldre/uføre om lag 930 mill kr, mens barnefamilier m fl mottok om lag 370 mill kr. I tabellen under framgår noen hovedtall for bostøtteutbetalinger i første termin 1996-98.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding høsten 1998 om Husbankens virksomhet i 1996 og 1997. Bostøtten vil bli omtalt særskilt i denne stortingsmeldingen.

I forbindelse med St prp nr 76 (1997-98) Om trygdeoppgjøret 1998 varslet regjeringen endringer i regelverket til bostøtten til de husstander som ble berørt av den ekstraordinære økningen i minstepensjonen med kr 12 000. Bevilgningen til bostøtte skulle ikke reduseres som følge av denne ekstraordinære økningen i minstepensjonen. Det ble derfor gjort tilpasninger av regelverket med sikte på å opprettholde støttenivået til den enkelte minstepensjonist. Regelverket ble endret, slik at inntektsgrunnlaget som benyttes i beregningen av bostøtte blir fratrukket et beløp som tilsvarer den ekstraordinære økningen i pensjonen.

I 1997 ble det foretatt en samordning av Sosial- og helsedepartementets ordning med tilskudd til reduksjon av boutgifter til eldre og uføre og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtte. Stortinget vedtok 19. juni 1997 en overgangsordning for husstandene som ville få vesentlig redusert støtte som følge av samordningen. Stortingets vedtak av 19. juni 1997 om en overgangsordning for bostøtte er som følger; "Stortinget ber regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som har fått redusert bostøtte i 1997 etter nytt system i forhold til hva de hadde grunn til å kunne påregne utregnet etter gammelt system, skal gis kompensasjon fullt ut for sitt tap i 1997. I 1998 gis kompensasjon med 90 pst, i 1999 med 80 pst, i år 2000 med 70 pst, og i år 2001 med 60 pst som også blir gjeldende for senere år", jf Innst S nr 291 (1996-97). Utbetaling iht overgangsordningen ble første gang foretatt i september 1997. Det var i underkant av 30 000 søkere som var berettiget til kompensasjon iht vedtatt overgangsordning. Overgangsordningen skal videreføres med en gradvis nedtrapping.

I tråd med Voksenåsenerklæringen foreslår regjeringen forbedringer i regelverket for bostøtten. Bostøtteregelverket er til dels forskjellig for målgruppene barnefamilier og alders-, uføre- og etterlattepensjonister. På denne bakgrunn vil departementet tilpasse bostøtteregelverket ved å målrette bostøtten enda bedre mot barnefamilier. Regjeringen foreslår derfor at boutgiftstakene for barnefamiliene økes. Dette innebærer bl a at boutgiftstaket for en enslig forsørger med et barn økes fra kr 45 000 i året til kr 50 000. Dette gir en merutbetaling av bostøtte med om lag 30 mill kr på budsjettet for 1999.

Dagens boligavgrensning i bostøtten for barnefamilier innebærer at mange faller utenfor ordningen pga finansieringskilden for boligen. Dette gjelder særlig barnefamilier med lave inntekter som bor i utleieboliger som er privatfinansierte. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve boligavgrensningen for barnefamilier med hensyn til utleieboliger, men at Husbanken fortsatt skal stille krav til at boligen har en nøktern og god standard, samt at leieprisen er i tråd med disse forutsetningene, jf romertallsvedtak VIII. Dette gir en merutbetaling av bostøtte med om lag 90 mill kr på budsjettet for 1999. Som følge av inntektsutviklingen, nominell økning i bevilgningen, reduksjon i overgangsordningen i tråd med stortingsvedtaket og en mindre utbetaling av bostøtte i 1998 enn forventet, er det rom for disse forbedringene i bostøtten rettet mot barnefamiliene i 1999.

Regjeringen gjennomfører for tiden handlingsplanen for eldreomsorgen, jf St meld nr 50 (1996-97) og omtale under kap 586. Regjeringen vil at det også skal kunne gis bostøtte til husstander som bor i omsorgsboliger som er lånefinansiert utenfor Husbanken, og foreslår derfor at alle omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd skal berettige til bostøtte, jf romertallsvedtak VIII. Dette vil gi en merutbetaling av bostøtte med om lag kr 150 000.

Bevilgningsforslaget skal videre dekke et bostøttebehov til beboere i nye omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006, jf St prp nr 63 (1997-98).

Bostøtteforskrift § 5 Alminnelige bestemmelser er som følger: Leieboliger som er underlagt leieregulering i kap 2 i midlertidig lov av 7. juli 1967 nr 13, jf Stortingets vedtak av 12. juni 1972 om en ordning for bostøtte med senere endringer, kommer først inn under ordningen etter nærmere bestemmelse av departementet. Innenfor bevilgningsforslaget er det for 1999 rom for at departementet gjør § 5 i bostøtteforskriften gjeldende. Dette er i samsvar med regjeringens forslag om opphevelse av husleiereguleringsloven, jf Ot prp nr 82 (1997-98) Om lov om husleieavtaler.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1998 at kommunale avgifter skulle inngå med faktiske utgifter når bostøtten skal beregnes. Departementet la derfor opp til at faktiske utgifter skulle benyttes for 1998. På bakgrunn av at de faktiske kommunale avgiftene for 1998 ikke forelå i tide for 1. termin utbetalingen av bostøtte, ble det lagt opp til en avregning av dette i siste termin. Departementet ba Husbanken om å undersøke hvordan dagens ordning med en sjablon for kommunale avgifter treffer. Hovedkonklusjonen i undersøkelsen var at dagens sjablon treffer svært godt. På denne bakgrunn er det etter departementets syn ikke nødvendig at de faktiske kommunale avgiftene inngår i beregningsgrunnlaget. Regjeringen legger derfor opp til at dagens sjablon for kommunale avgifter i bostøtteregelverket videreføres.

Overgangsordningen for bostøtteutbetalingene vil i 1999 utgjøre en kompensasjon på 80 pst.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen en bevilgning på 1 597,2 mill kr til bostøtte i 1999.

I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:

• For kap 581, post 70 (ny post 71) Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet og post 74 (ny post 75) Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, foreslås det at budsjetteringssystemet legges om. Fra et system der bevilgningen tilsvarer antall tilsagn gitt det enkelte budsjettår, legges det om til et system der bevilgningen tilsvarer tilsagn som antas blir utbetalt i 1999.
• Kap 581, post 72 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m m er innlemmet i kap 581, post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljøer, boligforvaltning og boligpolitikk.

Det foretas jevnlig evalueringer av ordningen med tilskudd til byfornyelse. Byggforsk gjennomførte den siste evalueringen i 1996. Den gjaldt bruken av byfornyelsestilskuddet i perioden 1994-95, jf omtale under kap 581, post 70 i St prp nr 1 (1997-98) for Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det vil bli foretatt en ny evaluering i 1999. Husbanken har jevnlige oppfølgingsmøter med Oslo, Bergen og Trondheim kommune og det er arbeidet med å etablere bedre statistikkgrunnlag for å kunne måle resultatet av byfornyelsesarbeidet.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) evaluerte høsten 1997 Husbankens tilskudd til boligkvalitet. NIBRs undersøkelse viser at tilskuddet, i tråd med målet for ordningen, stimulerer til høyere kvalitet enn markedet alene ville lagt opp til. Evalueringen viser at tilskuddsordningen kan være lønnsom for samfunnet, bl a ved at ordningen bidrar til lavere kostnader knyttet til terrengbehandling og vegetasjon, veistandard og trafikksikkerhetstiltak, vedlikehold og boligbasert omsorg. Evalueringen gir videre indikasjoner på at det er behov for forenklinger i forskrift og retningslinjer for tilskuddsordningen. Dette vil departementet og Husbanken arbeide videre med.

Innenfor ordningen med tilskudd til boligkvalitet kan det fra 1999 gis tilskudd til tilstandsvurdering. Dette formålet er flyttet fra kap 581, post 78 Tilskudd til utvikling av bolmiljø, boligforvaltning og boligpolitikk til kap 581, post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Gjennom tilskudd til tilstandsvurdering skal ordningen stimulere til gode planprosesser og dermed en bedre kvalitet i bolig- og miljøfornyelsesvirksomheten.

Som oppfølging av St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, vil det i 1999 etableres en ordning innenfor tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for tiltak mot radon i eksisterende privatboliger. Ordningen vil administreres av Husbanken etter egne retningslinjer. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er 5 mill kr satt av til dette formålet.

Regjeringen foreslår å endre budsjetteringsmåten på post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Omleggingen innebærer at bevilgningen knyttes opp til faktisk utbetaling i budsjettåret, i motsetning til tidligere praksis hvor bevilgningen tilsvarte gitte tilsagn i budsjettåret. Det foreslås en bevilgning og en tilsagnsfullmakt for det enkelte budsjettår. Omleggingen foreslås for å imøtekomme den generelle kritikken fra Riksrevisjonen om at for store beløp overføres fra et år til et annet.

Med utgangspunkt i bevilgningsforslag og tilsagnsfullmakt, dvs samlet aktivitetsnivå, utarbeides det en utbetalingsprofil som er et anslag over fordelingen av tilsagnsutbetalingene over de tre kommende budsjettår.

Bevilgningen for 1999 foreslås satt til 98,2 mill kr. I tillegg kan det gis tilsagn for ytterligere 76,8 mill kr, jf romertallsvedtak nr VII. Det samlede aktivitetsnivå i 1999 vil dermed bli 175 mill kr. I årene framover vil det bli rapportert og utbetalt midler på tilsagn som er blitt gitt fram til og med 1998 på post 70. Av praktiske årsaker i forbindelse med budsjettomleggingen foreslås det opprettet en ny post 71 hvor nye tilsagn utbetales fra.

Bevilgningen i 1997 var på 8,4 mill kr. Det ble gitt 3,8 mill kr til driftsmidler til funksjonshemmedes organisasjoner og Norsk byggforskningsinstitutt (NBI). Til sammen 10 enkeltprosjekter har fått i alt 1,6 mill kr. Markedsføring av prosjektet "Boligpolitikk mot år 2010", informasjon, utvikling av boliger og opplæring av fagmiljø har vært hovedsatsingsområder. I tillegg ble det bevilget 2,2 mill kr til forvaltning og drift av gjennomgangsboliger for funksjonshemmede.

Ved utgangen av 1. halvår 1998 var det gitt tilsagn for 89 pst av rammen som var satt av til funksjonshemmedes organisasjoner, dvs om lag 5 mill kr.

Et omfattende prosjekt om "Universell utforming - et utdanningsprosjekt" ble igangsatt i 1997. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de funksjonshemmedes organisasjoner, flere departementer og med Husbanken som prosjektleder. Formålet er å lage et undervisningsopplegg for ulike utdanningsinstitusjoner som arkitekt- og ingeniørhøgskolene, ergoterapiutdanningen, yrkesutdanning mv. Målet er at de spesielle boligbehov som funksjonshemmede har i utdanning, skal bli bedre ivaretatt av alle faggrupper innen bolig- og byggemarkedet.

Ordningen med tilskudd til gjennomgangsboliger for funksjonshemmede under attføring foreslås avviklet, og tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner foreslås innlemmet under kap 581, post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk.

Når tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner foreslås flyttet til post 78, er det fordi de to postene i hovedsak har felles formål. Bevilgningene til organisasjonene forutsettes videreført på samme nivå som i 1998.

Forslaget om å avvikle tilskuddet til gjennomgangsboliger er basert på en evaluering av ordningen som Husbanken har foretatt. Ordningen er evaluert mht effektivitet i forhold til generelle boligpolitiske mål, Husbankens administrative innsats og bankens mulighet til å vurdere bruken av tilskuddsmidlene. Avviklingen foreslås gjennomført ved at Husbanken innfrir restgjelden for de resterende egenkapitallånene pr 1. januar 1999, samt at tilskudd til delvis dekning av driftsutgifter og lønn til sosialkurator for 1998 utbetales i 1999 og dekkes over administrasjonsbudsjettet i Husbanken. Driftsutgifter som påløper etter 1. januar 1999 blir ikke dekket over denne posten. Midlene som frigjøres ved avviklingen foreslås å tilfalle målgruppen, jf post 78. Eksempelvis vil midlene kunne brukes til det nevnte utdanningsprosjektet som Husbanken satte i gang i 1997.

Tilskuddsordningen skal nyttes til informasjons- og opplysningstiltak som bidrar til at de politiske målene for bolig- og bygningssektoren kan nås. Posten skal videre bidra til at viktig informasjon og kunnskap formidles til aktørene i sektoren.

Aktivitetene i 1997 omfattet informasjons- og opplysningstiltak i forbindelse med iverksetting av nye regler i plan- og bygningsloven med forskrifter, utvikling av byggesaksbehandling, byggteknisk svartjeneste og til informasjon knyttet til unge og vanskeligstiltes boligsituasjon. Viktige aktiviteter i 1998 har vært opplæring i forbindelse med de nye reglene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og oppfølging av HABITAT II - Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. På miljøområde har den største satsingen vært innenfor formidlingsprogrammet "ØKOBYGG". Sentrale samarbeidspartnere er forskningsmiljøer, kommuner, fylker, fylkesmannsembetene og ulike organisasjoner.

Departementet iverksetter egne tiltak, samarbeider med andre og gir støtte til tiltak som andre interessenter på området igangsetter. Ulike typer av utviklingsprosjekter inngår også i opplysningsarbeidet.

Departementet har ansvaret for å følge opp flere større oppgaver. Dette gjelder St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II - Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren, St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, og Ot prp nr 80 (1997-98) Om lov om husleieavtaler (husleieloven). Disse stortingsmeldingene vil kreve ressurser til informasjon og annet oppfølgingsarbeid. Opplæring og informasjon i tilknytning til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, vil også kreve ressurser i 1999.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill kr på post 73 Tilskudd til opplysning og informasjon m m for 1999.

Tilskuddet skal medvirke til at husstander med vedvarende svak økonomi skal kunne disponere egnede boliger.

I 1997 gav Husbanken tilsagn om tilskudd til etablering til 1 350 boliger, hvorav 823 utleieboliger. Kommunene har gitt tilsagn om tilskudd til etablering til 1 958 boliger. Videre ble det gitt tilsagn om tilskudd til tilpassing i 6 432 saker av kommunene. I tillegg satte kommunene av i underkant av 8 mill kr til avsetning til tap på etableringslån.

For 1998 er den totale rammen for boligtilskuddet på 434 mill kr, i alt 239 mill kr (55 pst) er fordelt til kommuner for videretildeling til personlige søkere. Restrammen på 195 mill kr er beholdt i Husbanken for tildeling til personer i kommuner der kommunen ikke selv har påtatt seg tildelingsansvaret, samt til alle utleieprosjekter.

Søknadsinngangen til Husbanken om boligtilskudd 1. halvår 1998 var 56 pst større enn for tilsvarende periode i 1997. Av Husbankens ramme på 195 mill kr var 158 mill kr (81 pst) tildelt pr 30.6.98. Beløpet på 158 mill kr tilsvarer 711 boliger, hvor 345 boliger har gått til brukergruppen vanskeligstilte og 173 boliger til funksjonshemmede. Av de 711 boligene er 553 utleieboliger.

En vesentlig del av Husbankens virksomhet er rettet mot å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en egnet bolig. Et av de virkemidlene som er til rådighet for å bidra til dette er boligtilskuddet. Boligtilskudd gis til etablering i egen bolig, til tilpassing av bolig for eldre, funksjonshemmede og til utleieboliger. Tilskuddet er behovsprøvd. Kommunene kan avsette inntil 20 pst av tildelte midler til avsetning til tap på etableringslån.

Regjeringen la våren 1998 fram St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Der ble det pekt på økt behov for boliger for vanskeligstilte, særlig i kommuner som opplever press i boligmarkedet. Det ble også i stortingsmeldingen varslet behov for at kommunene utarbeider lokale handlingsplaner for boliger til vanskeligstilte basert på boligsosiale meldinger. Departementet legger opp til at midlene i større grad enn i dag vil bli fordelt til kommuner som kan dokumentere et behov for midler for å gjennomføre den lokale handlingsplanen.

Regjeringen foreslår å endre budsjetteringsmåten for denne. Det foreslås at bevilgningen knyttes opp til faktisk utbetaling i budsjettåret. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt for tilsagn som kommer til utbetaling i senere år, jf omtale under post 70/71. Bevilgningen for 1999 foreslås satt til 300 mill kr. I tillegg kan det gis tilsagn for ytterligere 119,1 mill kr, jf romertallsvedtak VII. Det samlede aktivitetsnivå i 1999 vil dermed bli 419,1 mill kr. Av praktiske årsaker vil det rapporteres på utbetalingene av tilsagn gitt fram til og med 1998 på "den gamle" post 74. Nye tilsagn som blir gitt i 1999 og i senere år utbetales fra ny post 75.

Tilskuddet skal stimulere til utvikling og spredning av kompetanse og kunnskap om boforhold, boligpolitikk og bomiljøspørsmål.

Tilskuddsmidlene skal også stimulere til utvikling av kommunal boligpolitikk og lokale handlingsplaner for boligetablering, jf St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Tilskudd skal gå til forskning og utvikling, informasjon om fysiske miljøtiltak og utviklingsarbeid for en miljøvennlig boligsektor, jf St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II - Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. Utviklingstilskuddet skal i tillegg bidra til arbeidet i organisasjoner m v for å sikre funksjonshemmede gode boforhold, jf tidligere kap 581, post 72. Videre skal utviklingstilskuddet støtte samarbeid mellom ulike sektorer og nivåer for å bedre bomiljø og jevne ut levekår.

Til sammen 5 mill kr ble disponert til det nye forskingsprogrammet under Norges Forskningsråd "Bolig og levekår" i 1997. I alt 16,6 mill kr ble disponert av Husbanken som tilskudd til 59 prosjekter. Husbanken har utarbeidet en prosjektkatalog som omfatter alle tilsagn og gjennomførte prosjekter i perioden 1993-96 og en prosjektkatalog for 1997 og 1998 blir laget. Ved årsskiftet 1997-98 lå en rekke søknader i kø. I 1998 ligger det også an til at bevilgningen vil bli nyttet fullt ut. Til sammen 3 mill kr er gitt i tilskudd til Hageselskapet og Bomiljøtjenesten ved Byggforsk. Bomiljøtjenesten er evaluert av ECON, som foreslår visse endringer. Husbanken vil følge opp denne evalueringen. Byggeskikkutvalgets prosjekter om "Bærekraftig byggeskikk" og "Regional organisering", er støttet med i alt 1 mill kr. Boligsamvirket vil få støtte til fond for forsøk og utvikling (byggskader, effektiv forvaltning mv) og oppbygging av et kompetansesenter for samvirkeorganiserte tjenester.

I 1997 ble det gitt tilskudd til tilstandsvurdering av 25 000 boliger i 235 borettslag for ca 7 mill kr. Tilskuddet ble benyttet til detaljerte undersøkelser av spesielle forhold som våtrom, utomhusanlegg, heis, branntekniske forhold, betongskader m m.

I 1997 ble bomiljøtjenesten evaluert. Tilsvarende evalueringer av andre større tiltak vil bli gjennomført. Tema- og evalueringsseminar og systematiske rapporteringer om gjennomførte prosjekter skal foretas – både for informasjonsformål og for etterprøving.

I tråd med St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, vil departementet legge stor vekt på å stimulere til utvikling av kommunale boligstrategier og lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken skal samarbeide med kommunene for å legge til rette for en god lokal boligpolitikk, slik at vanskeligstiltes levekår og boforhold kan bedres. Regional boligplanlegging i integrerte bolig- og arbeidsmarkedsregioner er viktig som ledd i utviklingen av kommunale boligstrategier. Støtte til områdeplanlegging som legger til rette for koordinert innsats av private og offentlige aktører vil bli prioritert. Samarbeid mellom ulike lokale aktører for å løse de boligsosiale oppgavene er en viktig oppgave innen utviklingstilskuddets ramme. I tillegg er det utfordringer knyttet til bomiljø med dårlige boforhold og levekårsforskjeller. Tilskudd til forsøk og utviklingsprosjekter for en miljøvennlig boligsektor, arbeidet med grønne bomiljø, miljøbyer, byggeskikk, boligforvaltning og samvirkeløsninger er også prioriterte oppgaver. Dette må ses i sammenheng med oppfølging av St meld nr 28 (1997-98) HABITAT II Om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren.

Inntil 5 mill kr vil bli disponert av Norges forskningsråds forskningsprogram "Bolig og levekår".

Det skal videre legges vekt på informasjon om utvikling av gode metoder og modeller for planlegging, bygging, fornyelse og forvaltning. Tilskudd til tilstandsvurdering i borettslag m v skal fra og med 1999 gis over kap 581, post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet.

Det foreslås en bevilgning på 35,4 mill kr på post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk i 1999. Departementet foreslår at kap 581, post 72 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m v og kap 581, post 78 slås sammen, fordi tilskuddsordningene i hovedsak har like formål. Det vil fortsatt bli prioritert midler til funksjonshemmedes organisasjoner, utredningsinstitusjoner og spesielle utdanningstiltak for å bedre boforholdene for funksjonshemmede.

Målsetting

Tilskuddet skal benyttes til å gjennomføre en tilleggs gjelds- og tilskuddsordning til de egentlige byfornyelsesofre, jf St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) og Budsjett-innst S nr 5 (1997-98).

Tilskuddet er en utvidelse av den tidligere ordningen med individuell gjeldssanering etter byfornyelse, som ble avsluttet i 1997. Gjenværende midler på posten, i alt 13,8 mill kr ble stilt til disposisjon til formålet. Husbanken gjennomførte i all hovedsak ordningen i første halvår 1998. Medio august 1998 var det innvilget 22 tilskudd på i alt 4,6 mill kr. Gjennomsnittlig utgjør dette i overkant av kr 200 000 pr sak, men det var store variasjoner i tilskuddsbeløpet. Til sammen 20 av gjeldsofrene var fra Oslo og 2 var fra Bergen.

Det foreslås ingen bevilgning på posten i statsbudsjettet for 1999.

Det var budsjettert med 220 mill kr på denne posten i 1998. I begynnelsen av 1998 ble det overført om lag 259 mill kr for å avslutte fondet. Dette er 39 mill kr mer enn budsjettert, jf St prp nr 63 (1997-98) Omprioritering og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1998.

Fremtidige tap på de overtatte SIFBO-engasjementene dekkes over Husbankens ordinære risikofond, jf kap 2412, post 70.

Tilskuddene skal stimulere kommunene til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og boliger tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg (omsorgsboliger). Tilskuddene skal sette kommunene i stand til å bygge, kjøpe eller utbedre sykehjem og omsorgsboliger ut fra lokale behov til de som på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller sykdom har behov for det.

Posten ble opprettet i forbindelse med omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1998 som følge av at budsjetteringssystemet for post 62 ble lagt om, jf St prp nr 5 (1997-98) og Innst S nr 252 (1997-98). Alle omsorgsboliger og sykehjemsplasser som har fått tilsagn om oppstartingstilskudd etter 1. januar 1998 vil bli budsjettert over denne posten. Alle omsorgsboliger og sykehjemsplasser med tilsagn om tilskudd før 1. januar 1998 vil bli regnskapsført over post 62.

Tilskuddet gis på grunnlag av investeringer knyttet til bygging, kjøp og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tilskuddet går til kommunene uavhengig av om det er kommunen selv eller andre aktører som skal eie og forvalte boligene/plassene. Kommunene kan videretildele tilskudd til andre aktører som kommunene samarbeider med. Tilskuddssatsene er kr 175 000 pr omsorgsbolig og kr 375 000 pr sykehjemsplass ved nybygging, jf Innst S nr 294 (1996-97). Ved utbedring varierer tilskuddet fra kr 60 000 og opp til satsen for nybygging, avhengig av utbedringsbehovet. Det er en forutsetning for å få tilskuddet at kommunen har organisert et heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Prosjektene skal være innarbeidet i kommunenes årsbudsjett og i den fireårige økonomiplanen. Kommunene skal ha disposisjonsrett over boligene i 20 år.

Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen for eldreomsorgen, foreslår regjeringen å utvide planperioden fra 4 til 6 år. Dette innebærer at de nasjonale målsettingene skal nås innen år 2003. Antall enheter/måltallet reduseres dermed fra 5 800 til 3 700 årlig.

Det vises for øvrig til omtale under programkategori 09.70 i Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon.

I 1998 har det vært en kraftig økning i aktiviteten, og ved utgangen av 1. halvår 1998 ser det ut som at handlingsplanens måltall på 5 800 boenheter skal bli oppfylt. Det ble i 1. halvår 1998 gitt tilsagnsfullmakter til 1557 omsorgsboliger, 627 sykehjemsplasser og 317 prosjekter med både omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målt i antall boenheter er dette en økning på 164 pst i forhold til 1997.

Målet for regjeringen er å oppnå måltallene i Handlingsprogram for eldreomsorgen, jf St meld nr 50 (1996-97), dvs at det blir bygget 3700 boenheter pr år fram til år 2003.

Det foreslås at det over post 60 bevilges 870,8 mill kr til dekning av tilsagn gitt i 1998 og 1999 som kommer til utbetaling i 1999. Av bevilgningen antas 859 mill kr gå til utbetaling av tilsagn gitt i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen, jf St meld nr 50 (1996-97), og 11,8 mill kr til tilsagn gitt i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006, jf St prp nr 63 (1997-98).

Videre foreslås det at det kan gis tilsagn i 1999 for totalt 1 024 mill kr. Den foreslåtte tilsagnsrammen vil medføre en noe lavere aktivitet enn forutsatt i St meld nr 50 (1996-97), og følger av at planperioden for handlingsplanen for eldreomsorgen foreslås forlenget med to år, fra 4 til 6 år. De årlige måltallene for utbygging er dermed redusert fra 5 800 boenheter til 3 700 boenheter pr år i de gjenværende årene av planperioden. I alt 977 mill kr av tilsagnsrammen er knyttet til bygging av 3 700 boenheter (2 050 omsorgsboliger og 1 650 sykehjemsplasser) i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen, og 47 mill kr er knyttet til bygging av 270 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006.

Utbetalingsprofilen til disse gitt tilsagnene, som budsjettposten skal avspeile, er anslått til 25 pst samme år som tilsagnet gis, 40 pst året etter, 30 pst to år etter og 5 pst 3 år etter at tilsagnet er gitt.

I tillegg til bevilgningen på 870,8 mill, foreslås det en tilsagnsfullmakt til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger på 769,5 mill kr i 1999, jf romertallsvedtak VII.

Etter at post 60 ble opprettet i forbindelse med omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1998, vil post 62 kun bestå av utbetalinger av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser som fikk tilsagn om tilskudd før 1. januar 1998. Dette innebærer at midlene på posten vil være overførte midler fra tidligere budsjettår. Fra 1997 til 1998 ble det overført 707 mill kr på denne posten.

Bevilgningen i 1997 var på 607 mill kr. På grunn av lavere aktivitet enn forventet ble posten redusert med 50 mill kr, jf Innst S nr 252 (1996-97). Det ble gitt tilsagn til i underkant av 2 500 boenheter for til sammen 406 mill kr. Av dette var 1 547 omsorgsboliger, 733 sykehjemsplasser og 202 kombinerte prosjekter som inneholdt både omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Dette er en reduksjon av antallet enheter som har fått tilsagn med om lag 500 i forhold til 1996.

Det ble tidlig på året i 1997 varslet at tilskuddssatsene skulle økes, men ikke med hvor mye. Dette medførte sannsynligvis en avventende holdning blant kommuner og utbyggere frem til de nye satsene forelå i forbindelse med Stortingets behandling av St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Da de nye satsene ble vedtatt, økte aktiviteten. Etterbetalingen som følge av de økte satsene beløp seg til 221 mill kr. Tilskudd til omgjøring til ensengsrom ble avviklet i 1997.

I første halvår 1998 ble det utbetalt totalt 305 mill kr til prosjekter med tilsagn før 1998.

Det foreslås ingen bevilgning på denne posten i 1999, jf kap 586, post 60.

Tilskuddsordningen er ny fra og med 1998. Ordningen omfatter alle sykehjemsplasser og omsorgsboliger med tilsagn om tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser etter 1. januar 1997. Tilskuddet gis som kompensasjon for utgifter til renter og avdrag som påløper f o m 1. januar 1998. Samtlige som søker om og får oppstartingstilskudd vil også få tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

Beregningsgrunnlaget for tilskuddet er kostnadene ved bygging/utbedring begrenset oppad til hhv kr 740 000 pr omsorgsbolig og kr 830 000 pr sykehjemsplass. Oppstartingstilskuddet kommer til fratrekk, slik at maksimalt beregningsgrunnlag for dette tilskuddet blir hhv kr 565 000 pr omsorgsbolig og kr 455 000 pr sykehjemsplass.

Det årlige tilskuddet beregnes utfra et serielån over 30 år, uten avdragsfri periode og med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. Tilskuddet er ikke avhengig av de faktiske lånebetingelser til det enkelte prosjekt, slik at prosjekt med like anleggskostnader vil motta det samme tilskuddet. På samme måte som for oppstartingstilskuddet kan kompensasjonstilskuddet bare gis til kommuner. Det er ikke nødvendig å ha lån i Husbanken for å få tilskuddet.

Bevilgningen for 1998 på 210 mill kr ble redusert med 130 mill kr pga nye anslag for bevilgningsbehovet, jf St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger for statsbudsjettet 1998 og tilhørende Innst S nr 252 (1997-98). Utbetalingene av tilskuddet for 1998 vil bli foretatt mot slutten av året, når husbankrenten som danner grunnlaget for tilskuddet er kjent med sikkerhet.

Det foreslås en bevilgning på 262,2 mill kr på denne posten for 1999. Av bevilgningen er 259 mill kr knyttet til handlingsplanen for eldreomsorgen. Det er lagt til grunn at det blir gitt tilsagn til 3 700 boenheter (2050 omsorgsboliger og 1 650 sykehjemsplasser), hvorav 25 pst kommer til utbetaling i 1999, samt at 40 pst av tilsagnene gitt i 1998 kommer til utbetaling. I alt 3,2 mill kr av bevilgningen er knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Det er forutsatt at 25 pst av tilsagnene til 270 omsorgsboliger kommer til utbetaling i 1999. Det er lagt til grunn en rentesats for flytende rente på 7,2 pst.

Viktige arbeidsoppgaver innenfor bygningspolitikken i 1999 vil være:

• evaluering av endringene i plan- og bygningsloven og i byggeforskriftene
• koordinering av byggesaker mot andre myndigheter
• utvikling av bedre virkemidler for fortetting og bedre arealutnyttelse
• oppfølging av St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II - Om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren
• kvalitetsutvikling i offentlig byggesaksbehandling
• vurdering av kravene til bestående byggverk

De overordnede mål for regjeringens bygningspolitikk i 1999 vil være:

• god kvalitet på bygninger og anlegg
• god og effektiv saksbehandling i kommunene
• økt hensyn til bærekraftig ressursbruk, byggeskikk og estetikk i bygninger og anlegg

Bygningspolitikken har som mål å sikre kvalitet på bygninger og anlegg som blir omfattet av plan- og bygningsloven. En omfattende revisjon av plan- og bygningsloven og nye forskrifter om saksbehandling, kontroll og godkjenning av foretak er nå i ferd med å bli innarbeidet i kommuner og i næringen.

Kvalitetskravet er også offentlige krav, nedfelt i teknisk byggeforskrift, bl a krav til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, innemiljø, energiøkonomisering og god tilgjengelighet i boliger og bygninger. Reviderte tekniske byggeforskrifter ble også satt ikraft 1. juli 1997.

Bygningspolitikken skal også sikre hensynet til god og effektiv saksbehandling i kommunene. Regelverket sikrer dialog mellom kommunene, tiltakshavere og de utøvende. I tillegg skal det ligge til rette for en god kontroll i byggesakene, bl a gjennom en sentral godkjenningsordning for ansvarsrett. Andre viktige mål er en bærekraftig ressursbruk og ivaretakelse av estetiske hensyn i utformingen av bygninger og anlegg.

Statens bygningstekniske etat (BE) er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket. Etaten skal innenfor regjeringens bygningspolitikk medvirke til at byggverk blir utformet og utført, slik at de kan utnyttes på en måte som er gagnlig for den enkelte og for samfunnet. Etaten skal ha god kjennskap til byggevirksomheten og være et bindeledd til departementet.

Sentrale oppgaver for etaten er:

• å være sekretariat for den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggenæringen
• å informere og veilede om regelverket
• å føre tilsyn med praktiseringen av det bygningstekniske regelverket
• å arbeide for utvikling av det bygningstekniske regelverket som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet, samt nødvendige krav til byggesaker og til aktørenes faglige kvalifikasjoner
• å bistå lokale bygningsmyndigheter til å medvirke til at nye bygninger tilfredsstiller offentlige krav

Store deler av etatens kapasitet er knyttet til saksbehandling, overvåking og drift av godkjenningsordninger, samt kontroll med det bygningstekniske regelverket for å bidra til at dette virker etter sin hensikt. Etter revisjonen av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger som trådte i kraft 1. juli 1997, har oppbygging av sentral godkjenningsordning for foretak lagt beslag på en vesentlig del av etatens ressurser i 1998. Statens bygningstekniske etat har i løpet av 1997-98 bygget opp et sekretariat for den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggebransjen som driver prosjektering, utførelse og kontroll. Ordningen følger av endring i plan- og bygningsloven § 98a og er selvfinansierende. Godkjenningsordningen har til formål å sikre at foretak som opptrer som ansvarlige etter plan- og bygningsloven, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å utføre arbeidet sitt. Pr 30.6.98 hadde 600 foretak fått godkjenning. I begynnelsen av september 1998 var det om lag 1 000 foretak som hadde fått godkjenning.

Etaten har utført oppgaver knyttet til implementering og komplettering av nytt regelverk med veiledningsstoff og meldinger, samt koordinering med andre instanser som bidrar til at faglig utfyllende materiale finnes tilgjengelig for regelverksbrukerne. Videre er det som resultat av dette gitt bistand til innføring av bedre systemer i kommunene, bl a gjennom tilrettelegging for lokal kompetanseoppbygging.

Informasjonsvirksomheten har på grunn av ikrafttreden av nytt regelverk vært særlig omfattende når det gjelder direkte henvendelser og undervisningstiltak for forvaltning og bransje. Andre informasjonstiltak er utgivelse av meldinger, eget tidsskrift og en landsdekkende årskonferanse for lokale bygningsmyndigheter. Det nye regelverket og informasjon knyttet til dette er også gjort tilgjengelig via Internett, sammen med daglig oppdaterte data fra den sentrale godkjenningsordningen. Det har vært sterk vekst i publikums bruk av etatens tjenester på Internett fra 1997 til 1998.

I forbindelse med ikrafttreden av det nye regelverket, ble det i et samarbeid mellom departementet og etaten gjennomført et informasjonsprosjekt for forvaltningen med adgang for byggebransjen til å delta. Hensikten var å skape en felles forståelse for reglenes innhold, samt å legge til rette for kommunikasjon mellom aktørene i byggeprosessen. Om lag 30 000 personer har nå deltatt på forskjellige informasjons- og opplæringstiltak.

Tilsynsordningen for tivoliinnretninger er videreført og sikrer et høyt sikkerhetsnivå.

Arbeidet med utvikling og europeisk tilpasning av systemer for sertifisering, godkjenning og kontroll er videreført. Etatens ansvar for og arbeid med markedskontroll med byggevarer iht EØS-avtalen er ivaretatt. Oppfølging av internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til byggevareprodusentenes plikt til å dokumentere produktenes egenskaper, er videreført.

Sekretariatsfunksjonen for den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggebransjen videreføres. Den sentrale godkjenningsnemnda for ansvarsrett skal fungere effektivt og ha en raskest mulig saksbehandlingstid. Det skal etableres ny klagenemnd for ordningen. Det er et mål at flest mulig foretak søker sentral godkjenning for å bidra til enklere og raskere lokal byggesaksbehandling både for foretakene og de lokale bygningsmyndighetene.

Etaten må løpende følge hvordan det nye regelverket fungerer. Der det er behov for justeringer, herunder forenklinger, skal etaten bidra med forslag til endringer fortløpende. Etaten skal fortsette arbeidet med å utvikle veiledningsmaterialet for å bidra til å sikre etterlevelse av regelverket.

Det skal fremskaffes grunnlag for standarder, godkjenninger og harmoniserte tekniske krav etter de felles europeiske reglene innen byggområdet.

Brukernes tilgang til informasjon om det nye regelverket må være god for å få reglene til å fungere effektivt. Informasjonsvirksomhet overfor brukerne vil derfor være en sentral oppgave.

Etaten er tilsynsmyndighet for reglene om at produsenter skal dokumentere sine byggevarers og produkters egenskaper. Særlig innsats er påkrevet inntil CE-merking av byggeprodukter i følge byggevaredirektivet fungerer. Den etablerte tilsynsordningen for tivoliinnretninger videreføres.

Det foreslås en bevilgning på 22,2 mill kr, hvorav 6,6 mill kr er knyttet til drift av sentral godkjenningsordning. Den sentrale godkjenningsordningen skal være selvfinansierende, jf kap 3587, post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak.

I 1999 er det budsjettert med om lag 6,8 mill kr i gebyrinntekter for saksbehandlingen innenfor ordningen etaten administrere.

For den sentrale godkjenningsordningen er det budsjettert med en inntekt på 6,6 mill kr i 1999. Dette tilsvarer det totale kostnadsnivået for ordningen, som forutsettes dekket i sin helhet gjennom gebyrinntektene. Det vises for øvrig til omtale under kap 587, post 1.

Gebyr for saksbehandling innenfor de godkjennings- og klassifiseringsordninger som etaten administrerte faller helt bort fra 1999. Dette er en følge av regelendringene som er gjennomført.

Statens bygningstekniske etat har leieinntekter av kontorlokaler som etaten disponerer.

Som følge av opprettelse av sentral godkjenningsordning for foretak, ble det fra 1997 opprettet en egen inntektspost for gebyrene som kreves inn. Gebyrene skal dekke utgifter til sekretariatet, sentral godkjenningsnemnd for ansvarsrett og klagenemnd.