2. Miljøbyene
Dato: 27.01.1998 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Miljøbyene har startet arbeidet med å klargjøre en mer miljøvennlig bystruktur der kollektivtransporten skal få en mer sentral rolle.
Viktige elementer i denne bystrukturen vil være:
- Hovedakser for kollektivtransport med knutepunkter
- Viktige grøntdrag
- Historisk bystruktur og viktige kulturmiljø
- Bysentrum
- Områder for miljøforbedring og fortetting
- Ny utbygging
Hver by har, i samarbeid med miljøbysekretariatet, utviklet en kartskisse som viser “Viktige elementer i en framtidig miljøvennlig bystruktur”. Dette er ikke en vedtatt plan for den videre byutviklingen, men den synliggjør hovedtrekkene i bystrukturen og viktige områder som miljøbyene vil arbeide med de nærmeste årene. Innledningsvis presenteres dette kartet for hver by. Byenes programmer og nøkkelprosjekter beskriver hovedtrekkene i arbeidet fram til nå.
Byenes handlingsplaner for arbeidet fram mot år 2000 og søknad om midler til nøkkelprosjekter for 1997 og 1998 beskriver i stor grad hvilke oppgaver byene prioriterer for resten av miljøbyperioden. For hver by presenteres listen over nøkkelprosjekter i henhold til midler som ble tildelt i 1997. Nøkkelprosjektene skal bygge opp om arbeidet med en miljøvennlig bystruktur og kan “lokaliseres” til den presenterte kartskissen. Prosjektene er gruppert i henhold til utviklingsoppgavene, slik disse er presentert tidligere i midtveisrapporten. Noen av nøkkelprosjektene vil avsluttes i 1997, mens andre vil kunne utvikle seg gjennom helt fram mot år 2000 og miljøbyprogrammets slutt.
Kart: Elementer i en miljøvennlig bystruktur for Fredrikstad. Klikk på bildet for å få et større kart
2.1 Fredrikstad
Fram til utgangen av 1993 besto nåværende Fredrikstad av fem kommuner. Arealbruksstatistikken viser at det i de siste 35 årene har vært en meget stor økning av utbyggingsareal pr. innbygger. Dagens arealbruk preges av stor spredning og er kostbar for den kommunale infrastrukturen. Forslag til kommuneplan 1997-2008 innebærer at perifere utbyggingsområder i de tidligere omegnkommunene stilles i bero til fordel for mer sentrumsnære områder og områder innen gang- og sykkelavstand fra servicesentra og bussholdeplasser.
I bybåndet mellom Fredrikstad sentrum og Sarpsborg tas det sikte på å styrke og tydeliggjøre kollektivaksene som ryggrad i den framtidige byutviklingen. Videre utbygging av bilbaserte kjøpesentre skal stanses.
For å redusere transportbehovet er det lagt opp til en senterstruktur der de viktigste offentlige og private tjenestene skal kunne nås i rimelig gang- og sykkelavstand. Kommunen utarbeider en visjon som viser en mulig utvikling av båndbyen og sentrale knutepunkter fram mot år 2025.
Kollektivtransportandelen er lav i Fredrikstad, bare 5%. Målsettingen er en vekst på 50-100% innen år 2 000. Hittil har det vært vanskelig å snu utviklingen i en slik retning, både på grunn av manglende prioriteringer og tiltak lokalt og de statlige rammebetingelsene. Kommunen har manglende kompetanse på utvikling av kollektivtransport og valgte å prioritere vegbygging ved sine prioriteringer for NVVP 1998- 2001. I arbeidet for mer miljøvennlig transport framhever Fredrikstad kommune at samarbeidet med fylkeskommunale og statlige etater kan bli bedre.
Ny trasé for jernbane gjennom kommunen med lokalisering av ny stasjon mer sentralt i Fredrikstad sentrum, planer for prioritert framføring av busstrafikk i sentrum og omfattende utbygging av hovedsykkelvegnett i nært samarbeid med Statens vegvesen Østfold er viktige elementer i et framtidig miljøvennlig transportsystem.
Sentrum skal vitaliseres og kommunen arbeider for å lede gjennomgangstrafikken til Kråkerøy utenom sentrum ved en ny bro over Vesterelva, alternativt en tunnel under. Thorbjørnsgate skal utvikles til kollektivgate og en rekke gater og torg skal rustes opp. Parkering på Stortorget skal fjernes. En sentral del av sentrumsforbedringen vil være å utvikle og forbedre den nord-sydgående grønnstrukturaksen, “kulturaksen”, med en rekke kulturinstitusjoner. Lokalisering av nytt rådhus trenger fortsatt politisk avklaring. Handelsstanden i sentrum er engstelig for konkurranse fra Østfoldhallen. Kommunen går mot utvidelse av Østfoldhallen og framhever behovet for flere korttids-/handleparkeringsplasser i sentrum. Det vurderes restriksjoner på arbeidsplassparkering for å begrense bilbruken.
Lokalsamfunnsplanlegging prioriteres høyt i Fredrikstad, og kommunen har kommet langt i dette arbeidet. Østsidenprosjektet beskrives nedenfor og i kapittel 3.3 “Byboliger og lokalsamfunn”.
Viktige prosjekter fram til nå har vært/er:
Fredrikstad mot år 2025. Bystruktur og byvisjoner tar for seg utviklingen av byens sentrum og gir innspill til arbeidet med en ny sentrumsplan for Fredrikstad. Samtidig settes fokus på utviklingen i og utnyttelsen av områdene i bybåndet i Nedre Glomma. Prosjektet bygger på materiale fra ATP-arbeidet i Nedre Glommaregionen og viser bl.a. framtidsbilder/ byvisjoner for de sentrale knutepunkter og delområder.
Plan for kollektivtransporten i Sarpsborg og Fredrikstad er utarbeidet for Østfold fylkeskommune som en samordning, utvikling og forbedring av eksisterende bussruter i regionen. Flest mulig ruter skal samordnes for å oppnå høy frekvens og stor kapasitet. Denne legges nå til grunn for handlingsplan for kollektivtransporten (Kollektivpakken) i et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen Østfold, som også støttes av Samferdselsdepartementet.
En sentrumsplan utarbeides i samråd mellom handelstanden, gårdeierne og kommunen. Sammen med prosjektene : “Utvikling av byromsmøbler” og “Utforming av gang- og sykkelveger i sentrum” utvikles en helhetlig sentrumsplan. Sentrumsplanen vil i stor grad knyttes opp mot arbeidet med kollektivplanen. Kollektivtransportårer og gang- og sykkelveger innvirker sterkt på en framtidig sentrumsplan. Ikke minst vil etablering av en ny jernbanestasjon legge viktige premisser for en sentrumsplan. Ved Elvepromenaden (Kølatomta) vil det bli satt i gang et prosjekt for utvikling av gode miljøvennlige byboliger. Sentrumspakken følger opp sentrumsplanarbeidet og planlegging/gjennomføring av tiltak innenfor denne planen.
Østsiden - lokalsamfunnsutvikling og nærmiljøtiltak omfatter et område bestående av gamle tettsteder knyttet til industrivirksomheten langs Glomma, og moderne boligfelt utbygget etter 1960. Stedsanalyse og forslag til lokale planer og tiltak er utarbeidet for områdene Torp, Nabbetorp/Lundheim og Begby. Dette er skjedd i samarbeid med bl.a. befolkningen og skolene. Trafikksikker skoleveg er ett av de viktige temaene. Kommunen har vedtatt å utvikle tilsvarende planer for samtlige av de 22 “lokalsamfunnene”. Disse grupperes i kommunedelplaner som igjen legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Kommunedelplan for Østsiden ventes ferdig utarbeidet i løpet av 1998. Nærmiljøpakken, som vil gå ut over miljøbyperioden, er en oppfølging av Østsidenprosjektet der målsettingen er at dette lokalsamfunnsplanarbeidet skal være ferdig i år 2003.
Glommastien er etablert langs begge sider av Glomma i et nært samarbeid mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold og kommunen. Områdene langs elvebredden er rustet opp, kulturminner er synliggjort og satt i stand og tilgjengeligheten til disse og elvebredden forbedret. Gang- og sykkelvegen forbinder sentrum med boligområdene langs elva. Noen av midlene er tilført via miljøbyprogrammet.
Utarbeidelse av “ Grønn plakat” har stått sentralt i alle miljøbyene. Grønn plakat dokumenterer natur- og landskapsverdier som er knyttet til byområdet. Plakaten er ikke noen formell plan, men en “varseltrekant” som sammenfatter viktige grønne verdier det bør tas hensyn til i den løpende planleggingen i kommunen. De Grønne plakatene for Fredrikstad ble presentert på miljøbykonferansen i Fredrikstad i august 1997, ferdig digitalisert og operasjonalisert som et verktøy til bruk i behandlingen av ulike areal- og byggesaker. Fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense vil spille en stor rolle i arealpolitikken framover. Det vil være en utfordring å utnytte de positive sidene ved en fortetting uten at det går utover de “grønne” områdenes betydning for byen og befolkningen.
Fredrikstad har i tillegg til Grønn plakat utarbeidet rapport om biologisk mangfold som har kartlagt nøkkelbiotoper og som foreslår tiltak for bevaring av artsmangfoldet. På samme måte er rapporten “Viltet i Fredrikstad” bygd opp. Begge rapportene har digitale kart.
Et miljøundervisningsopplegg er gjennomført for skoler og pedagogisk personell i skolene. Sentralt i dette opplegget er en miljødagbok som er utarbeidet med bl.a. tegninger fra elevene og gitt til alle elever i 4. - 10. klasse. Dagboka vil få et varierende innhold fra år til år, og starter med temaet avfall og gjenvinning.
En formingsveileder er utarbeidet til huseiere for rehabilitering og bevaring av bygninger. Håndboken består av et løsbladsystem, hvor aktuelle temaark kan deles ut til aktuelle byggherrer.
Et helhetlig handlingsprogram for kulturminner er utarbeidet med hovedhensikt å sikre vern gjennom aktiv bruk og lokal bevisstgjøring.
Miljøinformasjonssenteret i Noahs Park ble etablert av Fredrikstad kommune 1996 Dette samarbeider med miljøorganisasjonene og andre miljøinteresser. Egne lokaler sentralt i Fredrikstad er utviklet til et publikumsrettet senter der elementer som miljø og kretsløpskunnskap, kommunikasjon og samarbeid, kultur og samfunn står i fokus. Miljøinformasjonssenteret vil ha en sentral rolle i arbeidet med Lokal Agenda 21, og være en møteplass for nettverket i dette arbeidet.
I handlingsplanen fram mot år 2000 og søknad om midler til nøkkelprosjekter for 1997/98 har Fredrikstad formulert følgende prosjekter:
A1. Miljøvennlig bystruktur
- Kommunedelplan Østsiden (del av nærmiljøpakken)
- Glommastien, Råbekken
- Grønn plakat
A2. Kollektivtransport fram mot år 2000
- Kollektivpakke
B1. Sentrumsutvikling
- Sentrumspakke
B2. Lokalsamfunnsutvikling
- Nærmiljøpakke (eks. kommunedelplan Østsiden)
B3. Gode byboliger
- Vesterelva og Kølatomta
C1. Miljøvennlig praksis og Lokale Agenda 21
- Noahs Park
- Miljødagbok for skolene
Kart: Elementer i en miljøvennlig bystruktur for Kristiansand. Klikk på bildet for å få et større kart
2.2 Kristiansand
Kvadraturen i Kristiansand, anlagt av Kristian IV i 1641, danner sentrum i byområdet og er Sørlandets viktigste møteplass. Etter krigen har Kristiansand kommune fått en bystruktur som i hovedsak strekker seg langs fjorden i en halvsirkel fra Voie og Flekkerøya i sydvest, til Søm og Korsvik i nordøst. I forhold til tidligere planer tar revidert kommuneplan for 1995-2006 sikte på en mer konsentrert byutvikling. Utbygging i ulike deler av byens ytterområder er dempet til fordel for fortetting i utbygde områder i og rundt sentrum og bydelssentrene og en samlet byvekst i øst (Randesund). Det skal føres en mer restriktiv arealpolitikk når det gjelder å ta i bruk nye areal og når det gjelder vern av strandareal og turområder.
Fortetting har likevel i for stor grad skjedd på grønne arealer i strid med grønnsoneplanen. Nye retningslinjer for fortetting er vedtatt, og man forventer at dette vil dreie fortettingen mot andre arealer.
Kristiansand søker å bevare og utvikle de sammenhengende grøntområdene mellom heiene og byfjorden og sikre offentlig tilgjengelighet til friarealene langs fjorden, bl.a. gjennom oppkjøp av arealer. Den omfattende rensingen av Otra følges opp med å bedre tilgjengeligheten og brukbarheten av arealene langs elva og sjøen. Kystsoneplanen gir gode retningslinjer for arealutviklingen i strandsonen, men mange dispensasjoner gjør at allmennhetens interesser blir skadelidende. Dette er spesielt alvorlig i Randesund der en framtidig bydel er i ferd med å miste kontakten med sjøen.
Ved hjelp av trafikantbetaling og statlige midler vil E-18 bli bygget i ny tunnel forbi Kvadraturen og sentrale boligområder. Dette vil gi lokale miljøforbedringer, men trafikkveksten og bruk av privatbil vil øke. Konjunkturoppgang og videre utbygging av eksterne kjøpesentre vil forsterke denne uheldige utviklingen.
I den viste visjonen for en miljøvennlig byutvikling prioriteres en fortetting og urbanisering i bybåndet. Dette ses i sammenheng med ønsket om å styrke busstilbudet i en sterk sentral kollektivakse. Kollektivtransporten økte med 30% i perioden fra 1992-94 ved hjelp av ekstra innsats lokalt og forsøksmidler fra Samferdselsdepartementet. Forsøksperioden er over og kollektivtransporten har etter dette stagnert.
Kristiansand framhever at de statlige rammebetingelsene på samferdselssektoren nå ikke er gode nok til å utvikle en tilfredsstillende kollektivtransport.
Kommunen satser på opprusting av sentrum/ Kvadraturen, men omsetningen i Sørlandssentret øker stadig på bekostning av Kvadraturen og lokalsentre i og utenfor kommunen.
Kristiansand prioriterer lokalsamfunnsplanlegging høyt. Miljøbyprogrammet på Tinnheia vurderes som meget vellykket, selv om det er relativt ressurskrevende. Det er nå igang lokalsamfunnsarbeid i flere andre lokalsamfunn, og det er etablert bydelsgrupper i kommunens 4 bydeler som skal samordne kommunesektorens innsats på bydels- og lokalsamfunnsnivå, og stimulere til økt medvirkning fra befolkningen.
Omfattende kildesortering er gjennomført i alle husstander og fungerer bra. Gjenvinningsgraden på forbruksavfall er ca. 60%.
Kommunen har i miljøbyprogrammet et mål om å redusere CO2-utslippene med 10% fra 1990 til år 2000 og vil utarbeide en klimahandlingsplan med sikte på dette.
En Lokal Agenda 21-prosess med lokale og kommunedekkende Agenda 21-fora er under etablering.
Viktige prosjekter fram til nå har vært/er:
Byfortettingsprosjektet som tar sikte på å bedre beslutningsgrunnlaget og beslutningsprosessen knyttet til utvelgelse og lokalisering av fortettingsprosjekter gjennom utvikling av tre tiltak:
- Retningslinjer for vurdering og saksbehandling av fortettingsprosjekter
- Områdevis tilstandsbeskrivelse og vurdering av behov for opprusting som vilkår for fortetting
- Egnethetsvurdering for fortetting basert på forenklet stedsanalyse
Bystrukturprosjektet skal klargjøre prinsippene for den framtidige byutviklingen mht. både fortettingspotensiale, arealbruk og transport. Kollektivtransporten skal styrkes gjennom både å definere en hovedakse med knutepunkter og å se på de overordnete rammebetingelsene i samarbeid med aktuelle myndigheter, videreutvikle en helhetlig kollektivplan og søke finansiering/gjennomføring av enkelttiltak.
En kollektivtrafikkoordinator skal ansettes i kommunen. For sentrale bydeler som Lund, Vågsbygd og Grim skal det utarbeides områdeplaner (kommunedelplaner) for bl.a. å se nærmere på fortettingspotensialet.
Kommunedelplan for Kvadraturen skal utarbeides. Denne skal fungere som et styringsredskap for den videre utviklingen av sentrum. Planarbeidet griper fatt i alt fra gjennomgripende strukturelle endringer, via målrettet strøksutvikling til innpassing av nye bygninger og anlegg i eksisterende strøk. Verneverdig bebyggelse fra 1910-1950 og Murbyen skal ivaretas ved utarbeiding av en bevaringsplan og ved veiledningstjeneste for huseiere. Mulighetene for fortetting/videreutvikling av bydelen inngår i dette arbeidet.
Tinnheia ble bygget ut i 1960-årene og har ca. 4 000 beboere. Det utarbeides en områdeplan (både arealplan og handlingsprogram) i samarbeid mellom kommunen, næringslivet og befolkningen som ventes ferdig i løpet av 1997. Det skal lages en egen utviklingsplan for lokalsenteret. Et eget områdeutvalg er etablert. Trafikksanering og opparbeidelse av lekeplasser gjennomføres. Husbanken har bevilget vel 4 mill. kr. til bolig- og miljøfornyelsestiltak på Tinnheia. En revisjon av kommuneplanen vil basere seg på dette prinsippet, evt med bydelsvise plangrupper. Bolig- og miljøfornyelse av høyblokkbebyggelsen på Tinnheia står også på dagsorden. Lokal boligbehovsanalyse bør utarbeides.
Grønn plakat utarbeides på samme måte som i de andre miljøbyene (se omtale under Fredrikstad). Forslag er utarbeidet, men det er ikke digitalisert. Det er også utført registreringer av biologisk mangfold.
Otra har fått en helt ny verdi som rekreasjons- og opplevelsesområde etter omfattende rensetiltak med betydelige kommunale og statlige midler. Flere prosjekter er gjennomført for å gjøre elveparken mer tilgjengelig og brukervennlig, samt å synliggjøre kultur- og naturverdier.
Randesund - oppfølging av kystsoneplanen er et prosjekt som retter seg mot sikring av spesielt viktige sjønære områder og som i plansammenheng har fått arealkategorien friområde eller spesialområde friluftslivsområde mm. Det er aktuelt å sikre enkelte av disse områdene ved oppkjøp for å sikre lokalbefolkningen adkomst til strandsonen.
Holdningsskapende arbeid i de 30 skolene i Kristiansand har pågått i flere år m h t miljøsatsing. Formålet med prosjektet er å få barna til å bli glad i naturen og være jevnlig ute. Utfordringen er å bruke nærområdene på ulike måter. Å registrere biologisk mangfold, friluftsliv og skjøtsel skal øke interessen for bærekraftig utvikling. Miljøengasjement i skolene videreutvikles.
Lokal Agenda 21 skal gjennomføres med utstrakt medvirkning fra befolkning, organisasjoner og næringsliv. Arbeidet gjennomføres dels lokalt i byområdene i forbindelse med utvikling av bydelsvise handlingsplaner, dels gjennomføres arbeidet på kommunedekkende nivå. Det er åpnet et informasjonssenter i byen der de ulike miljøorganisasjonene kan drive sin virksomhet.
En klimahandlingsplan gir oversikt over lokale klimagassutslipp og tekniske, økonomiske og holdningsmessige muligheter for å endre disse. Denne skal bygge videre på målsettingen i miljøbyprogrammet, men har et tidsperspektiv fram til år 2010.
I tillegg arbeider Kristiansand med utnyttelse av spillvarme/energi fra Elkem og vannbåren varme til Høgskole i Agder samt forurenset grunn i Kongsgårdbukta og Byfjorden.
I handlingsplanen fram mot år 2 000 og søknad om midler til nøkkelprosjekter har Kristiansand formulert prosjekter som følgende:
A1. Miljøvennlig bystruktur
- Bystruktur
- Fortetting, analyse og eksempler
- Hovedgrønnstrukturen
- Fjernvarme fra Elkem, Fiskaa
- Sammenhengende sykkelveinett
A2. Kollektivtransport fram mot år 2000
- Bussmetro
- Kollektivtransport
B1. Sentrumsutvikling
- Kommunedelplan for Kvadraturen
- Miljøsone Kirkegaten, byroms-/estetikktiltak
B2. Lokalsamfunnsutvikling
- Kulturvern og kulturvernformidling på Lund og Grim.
- Bolig- og bomiljøutvikling
- Miljøbyprosjekt Tinnheia
B3. Gode byboliger
- Ikke avklart
B4. Virkemidler for fortetting og byutvikling.
- Bystruktur
- Fortetting, analyse og eksempler
C1. Miljøvennlig praksis og Lokale Agenda 21
- LA 21 i skolen
- LA 21 - befolkning og næringsliv
- Sykkelrute nr. 1
- Grønn turisme
Annet:
- Miljøstatus/miljøindikatorer
- Fjordrestaurering
- Randesund, sikring av friområder
- Informasjon og prosjektledelse
Kart: Elementer i en miljøvennlig bystruktur for Bergen. Klikk på bildet for å få et større kart
2.3 Bergen
Viktige prosjekter fram til nå har vært/er:
Bergensprogrammet
Arbeidet med Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø blir et stort og viktig arbeid i den resterende del av miljøbyperioden. I Bergensprogrammet skal det totale transportsystemet sees i sammenheng.
Lyntrikk Sentrum-Mannsverk
Med utgangspunkt i en utredning av hvordan Bergen Sporvei sitt busslinjenett kan legges om til trikk/banedrift, har Bergen Sporveier gjort en detaljert vurdering av strekningen Sentrum-Haukeland sykehus- Mannsverk. Dette kan inngå som en delstrekning i et eventuelt bybanenett eller kan være en alternativ trasé i sørkorridoren. Det videre arbeid med finansiering av en eventuell bybane inngår som en del av Bergensprogrammet.
Byvisjon 2020
Som et forsøk på å illustrere intensjonene i kommuneplanen, ble et lokalt arkitektteam gitt i oppdrag å utarbeide et forslag til visjoner om hvordan 5 handels- og servicesentra langs en kollektivtransportakse nord/syd kunne miljøforbedres og fortettes.
Nesttun 2020
I arbeidet med kommunedelplan for Nesttun er det lagt stor vekt på medvirkning fra næringsliv, organisasjoner og lag, og ideen fra byvisjonen med å visualisere ideer og forslag for å skape bedre kommunikasjon mellom partene er videreført.
Makrobetraktninger om CO2-reduksjon
Bergen bystyre har vedtatt en målsetting om at CO2-utslippene i Bergen skal reduseres med 20% fra 1991 til 2005. Vedtaket ble gjort ved behandling av Miljøbyprogrammet for Bergen og inngår i kommuneplanen som ett av kommunens overordnete mål.
Med utgangspunkt i foreliggende statistikk og prognoser er det utarbeidet en rapport på kommunenivå, med vurderinger av hvilke utviklingstrekk og virkemidler som må til for å oppnå CO2-målsettingen. Formålet er å gi grunnlag for videre utforming av miljøpolitikken i Bergen med innspill til transport- og energiplanleggingen.
Strakstiltak for å redusere luftforurensingen i sentrum
Det er laget en plan for tiltak som skal iverksettes fra vintersesongen 1998. Tiltakene blir sett i sammenheng med mer langsiktig planlegging for å få redusert luftforurensningen.
Tiltaksplan for Vågsbunnen
Kommunen ønsker i samarbeid med Hordaland fylkeskommune å bidra til koordinert innsats for utbedring og revitalisering av det sentrale middelalderområdet. Et tiltakskontor har hatt ansvar for kontakt mot næringsliv og interessegrupper, rådgiving, service og ulike informasjonstiltak. Ny organisering av utviklings- og gjennomføringsarbeidet er under drøfting.
Kontaktplanlegger i Ytrebygda/ Sandsli
På Sandsli i Ytrebygda bydel har det vært gjennomført et forsøksprosjekt, der en kontaktplanlegger har bidratt til å danne et områdeutvalg. I samarbeid med områdeutvalget, andre lokale aktører og bydelsadministrasjonen er det utarbeidet forslag til en tiltaksplan for området. Bydelsutvalget har vært styringsgruppe for prosjektet. Kontaktplanleggerordningen skal evalueres.
Kulturminneplan for Sandviken og det historiske sentrum er under utarbeidelse.
Bergen arbeider med en kulturminneplan som skal klargjøre det kulturminnegrunnlaget og de verneprioriteringene som vil være viktige elementer ved utforming av reguleringsplaner og andre planoppgaver i byutviklingssammenheng.
Parkområde med gang- og sykkelveg ved Store Lungegårdsvann
Som ett av prosjektene i “Friluftspakken” er det planlagt og opparbeidet et nytt parkområde med gang- og sykkelveg ved Store Lungegårdsvann østre bredd, i overgangssonen mellom Bergen sentrum og bydelene i sør. Prosjektet har bidratt til betydelig standardheving i dette byområdet.
Grønn plakat
utarbeides på linje med de andre miljøbyene. Forslag er utarbeidet, men er ikke ferdigstilt og digitalisert.
Levekårsundersøkelse
Levekårsundersøkelsen som er utført i Bergen i 1996/97, skal bl.a. danne grunnlag for prioritering av tiltak i lokalområdene.
Kildesortering, kompostering og hagebruk i skoler og barnehager er utviklet som et undervisningsopplegg for å få barna til å se helheten i forbruksmønsteret.
Forum 21
Etter initiativ fra Framtiden i våre hender, har en bredt sammensatt gruppe arbeidet for å etablere Forum 21 - et møtested for Lokal Agenda 21 arbeidet i Bergen. Bergen kommune/Miljøby har finansiert bemanning av Forum 21-sekretariatet med prosjektkoordinator og sekretær. Forumet ble etablert i august 1997.
I handlingsplanen fram mot år 2 000 og søknad om midler til nøkkelprosjekter har Bergen formulert prosjekter som følgende:
A1. Miljøvennlig bystruktur
- Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø.
- Grønn plakat/Grønnstrukturplan for Bergen byggesone.
- Tiltaksplan for biologisk mangfold
- Oppfølging av grønnstrukturregistrering
A2. Kollektivtransport fram mot år 2000
- Kampanje/informasjonstiltak for å stimulere bruken av kollektivtransport.
- Framkommelighetstiltak for kollektivtransport.
- Parkeringspolitikk for Bergen
B1. Sentrumsutvikling
- Tiltaksplan for Vågsbunnen
- Kildesortering i sentrum
- Stenging av Bryggen
- Strakstiltak sykkelnett sentrum
- Strakstiltak for reduksjon av forurensing
- Plan for utfasing av oljefyring
- Plan for bruk av varmepumper
B2. Lokalsamfunnsutvikling
- Nesttun mot år 2000
- Kulturminneplan for Nesttunområdet
- Nærmiljø og utvikling
- Levekår og nærmiljø
B4. Virkemidler for fortetting og byutv.
- Fortettingsstrategi-virkemidler
C1. Miljøvennlig praksis og Lokale Agenda 21
- Forum 21
- Bildeleordning i Bergen
- Miljøbyens barn
- Kulturvernformidling
- Kildesortering, kompostering i skolen
Kart: Elementer i en miljøvennlig bystruktur for Tromsø. Klikk på bildet for å få et større kart
2.4 Tromsø
Tromsø er den av miljøbyene som har det største utbyggingspresset, med opp til 2% årlig befolkningsvekst. I kommuneplanens arealdel (vedtatt 1991) er det lagt vekt på konsentrasjon av utbygginga, og i de siste 5 år er 76% av alle nye boliger bygd på Tromsøya. Framover planlegger kommunen for et behov på inntil 650 nye boliger pr år. Det arbeides med en strategi for å konsentrere ny utbygging langs kollektivaksene på begge sider av Tromsøysundet. Kommunen ønsker å motvirke geografisk spredning av bebyggelsen ved å utnytte de sentrale næringsarealene bedre, spesielt mellom sentrum og Breivika, og å omdanne næringsarealer sør for sentrum til tett boligbebyggelse.
Dette vil også dempe utbyggingspresset mot - og dermed sikre - et stort, sammenhengende grøntareal langs ryggen av Tromsøya. I “Spillet om Tromsø”, et analyseverktøy i arealplanlegginga, er gamle næringsarealer, sjøfyllinger og annet restareal gjort synlige som utviklingsområder. Områdene studeres i nært samarbeide med interessegrupper og næringsliv, med tanke på både boligbygging, næringsutvikling og havnebasert virksomhet. Samtidig avklares områdenes betydning og rolle i en bystruktur som bygges opp omkring de viktigste kollektivaksene med knutepunkter, evt i form av kommunedelplaner.
Hovedvegnettet er sterkt utbygd etter 1989 ved hjelp av lokal drivstoffavgift. Kommunestyrets vedtak om samordna transportplan i 1995 signaliserte et trendbrudd med sterkere satsing på kollektivtransport, gang/sykkelveger og miljøtiltak. Finansiering av dette er imidlertid ikke løst, fordi samordna transportplan ble holdt utenom reforhandlingen av Tromsøavtalen høsten 1995. Transportpolitikken i Tromsø ligger nær opp til det som ble beskrevet i “Bilby-scenariet” i TP-10 med utbygging av vegkapasiteten og minimal satsing på miljøvennlig transport.
For å rette opp dette har Tromsø ansatt en egen koordinator for miljøvennlig transport, som arbeider for forbedring av busstilbud og samordning i forhold til Statens vegvesen og fylkeskommunens samferdselsetat. Tiltakspakka omfatter bl.a. nye terminaler i 3 viktige knutepunkter (Sentrum, Langnes og Breivika), forbedring av informasjon og holdeplasser og utvikling av ny rutestruktur. Kollektivtransporten i Tromsø har de siste årene kontinuerlig tapt terreng i forhold til bilen, bl.a. etter åpningen av den nye tunnelen under Tromsøsundet. Tiltak på enkeltruter med bl.a. pendeldrift opprustede holdeplasser og god informasjon har imidlertid ført til betydelig passasjertilvekst på disse. Forholdene for fotgjengere og syklister må sies å være dårlige, med svakt utbygd nett av fortau og gang/sykkelveger og vanskelig klima. Forslag til kommunedelplan for et overordnet gang- og sykkelvegnett er utarbeidet, men få tiltak er finansiert.
Sentrum er styrket bl.a. ved gateopprusting. Men sentrum møter nå konkurranse fra kjøpesentrene på Hungeren og Langnes. Sentralt bygges det et kjøpesenter ved Strandtorget i Tromsø sentrum.
Det skal lages en medvirkningsbasert kommunedelplan for Kvaløysletta og en miljøforbedringsplan for boligområdet Stakkevollan. Kommunen er derimot ikke kommet videre i sin analyse av bydelenes eller lokalsamfunnenes betydning og plass i den ordinære kommunale virksomheten.
Arbeidet med Grønn plakat og grønnstrukturplan for Tromsøya bidrar positivt til å sikre de viktige grønne områder mot det harde utbyggingspresset. Sortering av avfall har økt betydelig, men det er ikke fattet klare vedtak om sluttbehandling av avfallet.
Kommunestyret har gjort vedtak om å opprette en byantikvar funksjon, men arbeidet er ikke kommet igang (sept. 1997).
Etablering av Grønt Arbeidsliv (GRIP) i Tromsø og storsatsing på miljøundervisning i skolen er de beste eksemplene på holdningsskapende og mobiliserende tiltak overfor befolkningen.
Viktige prosjekter fram til nå har vært/er:
Spillet om Tromsø analyserer områder hvor omdannings- og utbyggingspotensialet er stort, først og fremst på begge sider av Tromsøsundet. For hver av “spillebrikkene” arbeides det i nært samarbeid med interessegrupper og grunneiere i området. Spillet om Tromsø er primært et arbeid med områdeanalyser hvor både historie og alternativ framtidig bruk analyseres. Arbeidet gir innspill til revisjonen av kommuneplanens arealdel og arbeidet med framstilling av en overordnet bystruktur.
Koordinator for miljøvennlig transport arbeider for å få en bedre samordning av de ulike forvaltningsnivåene og buss-selskapene, slik at Tromsø kan få en bedre og mer effektiv kollektivtransport. Det viktigste arbeidet har vært konkrete prosjekter som f.eks. forbedring av de tre bussterminalene (sentrum, Breivika og Langnes) og å øke transportkvaliteten på enkelte ruter m h t holdeplasser, vegbane, standard, informasjon og service. Foruten de konkrete tiltakene har man også arbeidet med å se nærmere på finansieringsordninger og organisering. Tiltakspakke for kollektivtransporten skal gjennomføres innen år 2000 gjennom bl.a. ruteforbedringer, terminaler, bussveier, prøve ut parkeringsrestriksjoner og et aktivt informasjonsarbeid, mm.
Utvikling av et større utbyggingsområde med nye byboliger langs Strandveien vil være ett viktig prosjekt der KAD/Husbanken bidrar med midler og faglig veiledning.
Kvalitetskriterier for utbyggings- og fortettingsområder av boliger er utviklet og setter krav til gode bomiljøer, spesielt utearealer. De stiller minimumskrav til kvalitet ved nye utbyggings- og fortettingsprosjekter.
Utvikling av levende lokalsamfunn har konsentrert arbeidet om å revitalisere den lokale organiseringen på Kvaløysletta. Målsettingen er å opprette et nytt bydelsorgan i minst en bydel og å lage minst en bydelsplan/kommunedelplan. Dette skal gjøres på Kvaløysletta, i tillegg til at det i samarbeid med beboerne på Stakkevollan skal utarbeides en plan for miljøforbedringer.
Grønn plakat utarbeides på linje med de andre miljøbyene. Forslag er utarbeidet, men er ikke ferdigstilt og digitalisert.
Forprosjekt for friluftspakke har bestått i nødvendig planlegging og prosjektering i forkant av at Tromsø kommune har fått 4 mill. kr til friluftstiltak i løpet av en 3-års periode fra Direktoratet for naturforvaltning.
Oversikt over behovet for offentlig grunnerverv av fri-/ friluftsområder har resultert i en kartfestet oversikt over viktige private grøntområder som bør sikres gjennom regulering og/ eller erverves til offentlig fri-/ friluftsområde. Det første større tiltaket har vært opprusting av Telegrafbukta / Folkeparken.
Avfallsreduksjon og økt kildesortering innen skoler og offentlig virksomhet har ført til at Tromsø kommune har opprettet prosjektgrupper ved Regionsykehuset, Universitet og skolene i Tromsø. Sammen med prosjektmedarbeider fra kommunen har disse arbeidet for å redusere avfallsmengden ved institusjonen og øke graden av kildesortering.
Miljøundervisning i grunnskolen har gitt alle skolene en systematisk skolering av sitt personale og utarbeidet planer for sin miljøundervisning basert på den vedtatte kommunale rammeplan i miljølære.
Byantikvarstilling Kommunestyret har gjort vedtak om å opprette en byantikvarfunksjon. Riksantikvaren har bevilget midler til stillingen for 1998.
Miljøbysenter skal etableres på Skansen etter modell av bl.a. Noahs Park i Fredrikstad.
I handlingsplanen fram mot år 2 000 og søknad om midler til nøkkelprosjekter har Tromsø formulert prosjekter som følgende:
A1. Miljøvennlig bystruktur
- Spillet om Tromsø, Nordøya øst
- Strandveien, bystruktur
- Grønn plakat/Grønnstrukturplan
- Snarveger
A2. Kollektivtransport fram mot år 2000
- Buss år 2000
B1. Sentrumsutvikling
- Sentrumsanalyse
B2. Lokalsamfunnsutvikling
- Bydelsutvikling på Kvaløysletta og Stakkevollan
B3. Gode byboliger
- Strandveien, byboliger og bomiljø
C1. Miljøvennlig praksis og Lokale Agenda 21
- Miljøbysenter på Skansen
- Avfallsreduksjon og gjenvinning på skoler, offentlig sektor og ved borettslagene
- Vår natur og kulturarv
"Nytt liv i Gamle Oslo", utsnitt av framtidsvisjon for år 2020 utarbeidet av Miljøbyen Gamle Oslo. Klikk på bildet for å få et større kart.
2.5 Miljøbyen Gamle Oslo
Miljøbyen Gamle Oslo (MGO) skiller seg ut fra de andre miljøbyene. Forbedring av levekårene er det sentrale, mens “globale” miljøutfordringer kommer i annen rekke. Arbeidet er todelt: For det første å trekke opp visjoner og langsiktige mål til inspirasjon og diskusjon og som innspill til etatenes arbeid med store tiltak som infrastruktur og byfornyelse.
Visjonen for en utvikling mot år 2020 er en viktig drivkraft i arbeidet. Denne innbefatter bl.a. utvikling av et miljøvennlig transportsystem, “middelalderbyen”, byfornyelse, gode skoletilbud, opprusting av utearealer og sterke lokalsamfunn. Utfordringen er å sette de enkelte tiltakene inn i en helhetlig og samlet plan for bydelen.
For det andre skal MGO være pådriver og gjennomføre miljøforbedringer, kulturaktiviteter og sosiale tiltak som bedrer levekårene for befolkningen. Dette skjer i samarbeid med etatene, bydelsutvalget og beboerorganisasjoner. Arbeidet ledes av en politisk styrings-gruppe med deltakere fra byrådet i Oslo, bydelsutvalget og fem departementer (KAD, KD, SHD, SD, MD). Politisk styringsgruppe utarbeider en årlig melding til regjering og byråd der erfaringer fra arbeidet blir rapportert og videre arbeid blir prioritert. Et eget sekretariat med kontor i bydelen sorterer direkte under byrådsavdeling for næring og byutvikling.
Den store omleggingen av trafikksystemet i Gamle Oslo er nå i ferd med å avlaste bydelen for problemene med gjennomgangstrafikken. Vålerenga- og Ekebergtunnelen fører en stor del av biltrafikken utenom bydelen. Beboerne merker dette først og fremst ved mindre støy og forurensing og ved at det er opparbeidet plasser og flere miljøgater, hvor gata snevres inn og fortauet gjøres bredere, med trær og sykkelveier. Schweigaardsgate og Grønland er opparbeidet på denne måten. Hvis Bjørvikatunnelen realiseres, åpner det for nye og spennende utviklingsmuligheter og sjøkontakt både for Oslo sentrum og Gamle Oslo. Miljøbyen har kommet med flere innspill og visjoner for et overordnet miljøvennlig trafikksystem for bydelen som til dels er fulgt opp gjennom Statens vegvesens planlegging av de store riksveganleggene.
Arbeidet for å utvikle Oslo Middelalderpark og Museum ivaretas fram til våren 1998 av et interimsstyre. MGO er sekretariat for interimsstyret. Det er en oppgave for MGO å få fram synlige forbedringstiltak i Middelalderparken fram mot år 2000, i påvente av de mer langsiktige planer og avklaringer.
Aktiviteten har måttet tilpasse seg de økonomiske rammene som er endret fra ca. 45 mill. kr. i 1994 til ca. 12 mill. kr. i 1997. Gjennom handlingsplan for Oslo indre øst fikk imidlertid bydelen vel 8 mill. kr. til investeringstiltak i 1997. Prosjektet disponerer ikke lengre egne investeringsmidler, tiltak gjennomføres og finansieres nå av det “ordinære” apparatet i kommunen. Prosjektets rolle er derfor endret til i sterkere grad å få andre til å ta ansvar for gjennomføring og tiltak.
Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) har nylig gjennomført en midtveisevaluering av arbeidet i MGO som framhever verdien av en slik prosjektorganisering som både kan være pådriver og stå for helheten i miljøarbeidet i en bydel. Gjennom bred organisering og egne midler i prosjektet kan det etableres et tverrsektorielt samarbeid med en rekke etater og organisasjoner. Erfaringer fra miljøbyarbeidet vil således kunne komme til nytte i arbeidet med Handlingsplan for Oslo indre øst. Handlingsplan for Oslo indre øst vil etter hvert avløse MGO, men MGO skal fortsette i sin nåværende organisasjonsform fram til år 2000. Handlingsprogram for Oslo indre øst vil bli plassert “i linjen”. Bydelsforvaltningen vil få hovedansvaret for LA21-arbeidet. NBI evaluering er noe fyldigere presentert til slutt i dette kapitlet om MGO.
Satsingsområdene for MGO står fast, men hovedvekten framover legges på areal og transport, byfornyelse og nærmiljø, skole samt drift og vedlikehold. Mye av innsatsen framover vil foregå gjennom tverrfaglig områderettet innsats - delvis ved at det prioriteres en samlet innsats fra Miljøbyen overfor enkelte områder. Å utvikle et handlingsprogram for Grønland-Nedre Tøyen vil være slik oppgave. Helhetlig utvikling av områder vil i større grad bli premissgivende for prioritering av planer og tiltak og bidra til å styrke deltakelse fra befolkningen.
Viktige prosjekter fram til nå har vært/er:
Visjonsarbeidet har vært en drivkraft i å fremme prosjekter i Miljøbyens regi og å gi gjennomslag i de enkelte etater. Målsettingen har vært å få fram et framtidsbilde som enkelttiltakene i bydelen kan forholde seg til, og sikre at det er en helhetlig overbygning på prosjektet.
Oslo Middelalderpark og Museum
Middelalderområdet har vært et sentralt satsingsområde for MGO helt fra starten av. Prosjektet tar sikte på å videreutvikle middelalderområdet ved fortsatt istandsetting av ruinene, etablere museet i lokomotivverkstedet og å utvikle “Middelalderbyen” konseptet i en tett og levende bystruktur. Prosjektet har satset sterkt på informasjon, vandreturer, middelalderfestivaler. mv. og det er sterkt økende interesse for bydelens historie.
Grønn plakat utarbeides på linje med de andre miljøbyene. Forslag er utarbeidet, men er ikke ferdigstilt og digitalisert.
Gjenerobre tilgjengelighet til grønt og vann.
Turveier som sikrer lett adkomst til friområder og marka etableres. Klosterenga er opparbeidet og det er etablert en gangforbindelse fra Kretsfengslet til Galgeberg. Det arbeides for å skape sammenhengende grøntdrag, bl.a. gjennom arbeidet med Grønn plakat. Nederste del av Akerselva er mudret og det er installert lys i kulverten under jernbanesporene, noe som muliggjør småbåttrafikk.
Miljøgater
Miljøbyen Gamle Oslo arbeider gjennom flere prosjekter med forbedring av trafikkmiljøet i Gamle Oslo. Viktige kryss og gater rustes opp for gående og syklende, b.l.a. Grønland, Grønlandsleiret og Oslogate og alternativer for gjennomgangstrafikken utredes samtidig som man lager en trafikkplan for Gamle Oslo.
Opparbeidelse av Rudolf Nilsens plass
Prosjektet skal fysisk tilrettelegge utearealene ved Hersleb og Vahl skoler og Rudolf Nilsens plass for bruk av organiserte / uorganiserte beboere til fritid og rekreasjon. Prosjektet skal bidra til høy funksjonell standard og en estetisk utforming av anlegget.
Byfornyelse og nærmiljøtiltak
Miljøbyen bidrar til byfornyelsen gjennom områdeplanlegging og koordinering av miljøforbedringstiltak. MGO har hatt en egen ordning med utbedringstilskudd til byfornyelse som har utløst forbedringer som ellers ikke ville kommet i gang.
Satsing på skole
Gjennom opprusting av bydelen satses det på å gjøre den attraktiv også for barnefamilier slik at bosettingen stabiliseres og skolene får et balansert elevgrunnlag. Elevtallet i bydelen stiger raskt. To grunnskoler, bl.a. Gamlebyen skole, er gjenåpnet. Skolegårdene og fellesrom er rustet opp og åpnes for bruk også etter skoletid. Samarbeid skole/hjem forsterkes, det satses på bruk av IT i skolen og styrking av skolens faglige og pedagogiske tiltak. Tiltak i tilknytning til skolen, som leksehjelp, bygges ut.
Lokale handlingsplaner
Grønland og Tøyen som områdesentre med boliger, handel, tjenesteyting og kontorarbeidsplasser m v er områder hvor problemer og muligheter griper i hverandre. Det er mange aktører og interessehavere i områdene. Utviklingen av områdene må ta utgangspunkt i dagens virksomheter og rettes inn mot en bedre framtid hvor de ønskede kvalitetene sikres. Utfordringene er å finne i de komplekse relasjonene mellom fysiske omgivelser, økonomiske forutsetninger og sosiale forhold.
Beboerforeninger og bydelshus
MGO har bl.a. som hovedmålsetting å forbedre miljø, boforhold og helse for befolkningen i bydelen. Arbeidet i Miljøbyen skal kjennetegnes ved at det skjer i nært samarbeid med bydelenes befolkning. Befolkningen er representert i 6 beboerforeninger som dekker bydelen. Disse er, sammen med bydelsutvalget, meget viktige samarbeidspartnere for miljøbyprogrammet. For foreningene betyr det høye ambisjonsnivået at store ressurser blir satt inn på medvirkning og informasjon. MGO har bidratt med midler til støtte for driften av foreningene for at de skal greie å drive et så aktivt opplegg.
Flerkulturforum / DELTA
Prosjektet er opprettet på bakgrunn av problemer med innvandreres integrering i det norske samfunnet, flerkulturell sameksistens i boligområder og problemer med språk og kommunikasjon. I løpet av prosjektperioden vil det:
- etableres kontakt mellom bydelens innvandrerbefolkning og Bydelen / MGO
- etableres en ordning med innflyttingsvert, som et bomiljøtiltak
- drives opplysningsvirksomhet rettet mot innvandrere
- initieres ulike tiltak ut i fra innvandrergruppers behov, med særlig fokus på oppvekst
Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM)
Befolkningen i bydelen Gamle Oslo har en meget høy andel innvandrere og flyktninger. Denne høye innvandrerandelen representerer en utfordring i forhold til integrasjon i det norske samfunnet og i forhold til kunnskap, forståelse og gjensidighet mellom ulike kulturer. IKM er opprettet for å bygge ned kommunikasjonsbarrierer, redusere fremmedfrykt og unngå negativ utvikling av subkulturer. Gjennom formidling av kultur og historie kan IKM virke både konfliktforebyggende og utviklende.
Primærmedisinsk verksted
Prosjektet skal beskrive de spesielle utfordringene som helsetjenesten i Gamle Oslo står ovenfor, samt utvikle og gjennomføre prosjekter som kan bringe dagens helsetjenester mer i samsvar med befolkningens behov, med vekt på å forebygge helsesvikt. Prosjektet skal gi mulighet for faglig fordypning og utvikling for de ansatte i hjelpeapparatet. Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle utfordringene helsetjenesten i Gamle Oslo står ovenfor ut fra befolkningens demografiske profil med høy andel innvandrere fra fjerne strøk.
Sikre drift og vedlikehold
Et utviklingsprosjekt for drift og vedlikehold skal søke å få offentlige driftsetater til å koordinere og forbedre sin innsats i bydelen for deretter å involvere beboere og næringslivet. Samtidig tas det fatt i spesielle problemområder som preges av forfall og forsøpling. Arbeidet vil også bli koblet sammen med den områderettede innsatsen.
Evaluering av MGO foretatt av Norges byggforskningsinstitutt (NBI)Fra Årsberetning 1996 til MGO heter det bl.a.:Ved behandling av Melding 1995, 31.8.95, ba politisk styringsgruppe om at det ble lagt opp til en bred evaluering av prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Evalueringens hovedformål skulle være å vurdere måloppnåelse og samarbeidsformer mellom stat og kommune og mellom prosjektet og de enkelte etater/instanser, med sikte på å klargjøre erfaringene og gi anbefalinger om organisering og samarbeidsformer for andre innsatsområder i dette prosjektet og i tilsvarende byområder. Evalueringen skal bidra med erfaringer til det videre arbeid i prosjektet og legges opp på en slik måte at det kan foretas en ny evaluering ved avslutning av prosjektet i år 2000. I avslutningskapitlet i evalueringsrapporten (kommentarutgave, desember 1996) oppsummeres resultatene av evalueringen slik: “Denne evalueringen av Miljøbyen er gjennomgående positiv, hvilket også reflekterer de intervjuedes positive oppfatninger både av innholdet i virksomheten og samarbeidet omkring dette. Det særskilte ved Miljøbyen Gamle Oslo er ikke enkeltresultatene av virksomheten og de enkelte aktiviteter, men Miljøbyens særskilte arbeidsform, som kan oppsummeres i to stikkord: Samarbeid på den ene side og en bred, helhetlig og tverrsektoriell arbeidsform på den andre. Det er dette helt særskilte man må søke å videreføre og som neppe vil kunne la seg realisere helt ut på samme måte gjennom det vanlige etatsapparatet. Dette innebærer at den særskilte kompetanse som er utviklet gjennom Miljøbyen Gamle Oslo først og fremst vil måtte videreføres innenfor en organisatorisk ramme med en tilsvarende bred samarbeidsorganisering og et like bredt helhetlig og tverrsektorielt mandat.” Det kan også nevnes at en entydig tilbakemelding fra intervjuede toppledere i samarbeidende etater er at resultatene som er oppnådd i miljøbyprosjektet ikke på samme måte kunne blitt oppnådd dersom satsingen kun hadde skjedd gjennom etatene. Evalueringsrapporten gir følgende anbefalinger for det videre arbeidet i miljøbyprosjektet:
Evalueringsrapporten gir et godt grunnlag for diskusjon av videre prioriteringer, arbeidsmåte og organisering. Dette vil bli fulgt opp. |