1 Innledning

Av flere grunner er reglene om taushetsplikt temmelig kompliserte. For det første er de spredt i flere lover. Særlig er det grunn til å merke seg at taushetsplikt for helsepersonell er hjemlet i særlige bestemmelser i egne lover for disse yrkesgruppene. I forvaltningsloven1) er det imidlertid gitt generelle regler om taushetsplikt som gjelder for alle som er tilsatt i offentlig tjeneste, eller har offentlige tillitsverv i statlige eller kommunale organ. Også de folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner omfattes her. Disse reglene er imidlertid supplert av særregler i andre lover. For det andre kan taushetsplikt ha grunnlag i annet enn lovbestemmelser. De kan følge av forskrift gitt med hjemmel i lov, eller være gitt som forvaltningsintern instruks. Det kan være en krevende jobb å skaffe seg oversikt over alt dette.

Å finne frem til de relevante bestemmelsene er likevel bare halve jobben. De må i tillegg tolkes. De er sjelden krystallklare i sine formuleringer, og tvilsspørsmål kan ofte oppstå: Hva innebærer det egentlig å ha "taushetsplikt"? Hvilke personer er underlagt taushetsplikten? Hvilke opplysninger har man taushetsplikt i forhold til? Finnes det tilfeller hvor man lovlig kan bringe taushetsbelagte opplysninger videre til andre?

Siktemålet i denne veiledningen er å gi en fremstilling av hovedlinjene i våre regler om taushetsplikt, med hovedvekt på spørsmål som har med de lokalt folkevalgte å gjøre. I den senere tid har enkelte spørsmål omkring taushetsplikt for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner skapt usikkerhet. En sentral problemstilling har vært om de folkevalgte, på samme måte som de kommunalt ansatte, kan pålegges taushetsplikt gjennom lokale instrukser.2) Dette, og andre spørsmål om taushetsplikt for folkevalgte, vil bli behandlet i det følgende.