6 Taushetsplikt for folkevalgte etter sikkerhetsloven18) og sikkerhetsinstruksen19)

6.1 Gjeldende rett

Mange opplysninger ville, om de ble allment kjent, kunne skade landets sikkerhet og forholdet til fremmede stater. Straffeloven §§ 90 og 91 gjør det straffbart å bringe videre enkelte slike opplysninger, men disse reglene gjelder bare enkelte svært sensitive opplysninger. I andre tilfeller må vern av slike opplysninger sikres gjennom instruksbasert taushetsplikt. Det er offentlighetslovens § 6 nr. 1 som åpner for at enkelte opplysninger av denne typen kan unntas fra offentlighet, og det er denne lovlige skjermingen som overfor underordnede ansatte - men altså ikke de folkevalgte - kan effektiviseres gjennom instrukser.

Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1972 ble det gitt en "sikkerhetsinstruks" med regler om gradering av dokumenter. I 1998 ble det vedtatt en ny Sikkerhetslov. Frem til denne loven trer i kraft vil Sikkerhetsinstruksen gjelde. De ulike beskyttelsesgradene etter Sikkerhetsinstruksen er: STRENGT HEMMELIG, HEMMELIG, KONFIDENSIELT og BEGRENSET.

Når et dokument blir påført lovlig beskyttelsesgrad, vil mottakeren av dokumentet være underlagt en konkret instruks om taushetsplikt. Man kan si at sikkerhetsinstruksen er en generell instruks om konkrete instrukser. Sikkerhetsinstruksen har ingen annen hjemmel enn Kongens alminnelige instruksjonsmyndighet over forvaltningen etter Grunnloven § 3. Sikkerhetsinstruksen gjelder derfor bare overfor dem som er underlagt Kongens instruksjonsmyndighet. Det gjelder den sentrale statsforvaltning, men ikke kommuner og fylkeskommuner. For å pålegge disse plikter kreves lovhjemmel. Det innebærer at kommunene ikke kan pålegges å gradere dokumenter etter instruksen, med virkning for sine tjenestemenn. I tillegg vil et nasjonalt gradert dokument ikke ha virkning for den enkelte kommunalt ansatte, eller folkevalgte, da disse ikke er underlagt statsforvaltningens instruksjonsmyndighet.

Disse problemene er løst ved at også kommunene omfattes av virkeområdet til den nye sikkerhetsloven. Instrukser gitt i medhold av denne vil være bindende for ansatte og folkevalgte i kommunal sektor.

6.2 Den vedtatte, men ikke ikrafttrådte, sikkerhetsloven

6.2.1 Kommunenes plikt til å gradere

Nytt i forhold til sikkerhetsinstruksen er det at kommunene nå er omfattet av loven. Den enkelte kommunale tjenestemann som behandler skjermingsverdig informasjon plikter å gradere dokumentene slik loven hjemler. Det heter i lovens § 11:

"Den som utsteder eller på annen måte tilvirker skjermingsverdig informasjon skal sørge for at informasjonen merkes med aktuell sikkerhetsgrad."

6.2.2 De folkevalgte vil være pliktsubjekter etter loven

I den grad en folkevalgt i forbindelse med sitt verv får tilgang til dokumenter som er påført lovlig sikkerhetsgrad vil han eller hun ha taushetsplikt. Det følger av sikkerhetsloven § 12:

"Enhver som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i sitt arbeid, oppdrag eller verv for en virksomhet, plikter å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen."

Overtredelse av taushetsplikten straffes etter lovens § 31 med bøter eller fengsel inntil ett år.