3 SAMANSETTING AV STYRE,...
Underside | | Kommunal- og distriktsdepartementet
3 SAMANSETTING AV STYRE, RÅD OG UTVAL I 1998
Tabell 3.1 syner korleis dei ymse styre, råd og utval er fordelte mellom dei ulike departementa i 1998.
Faste | Mellombels | I alt | |
---|---|---|---|
Statsministerens kontor | 1 | 1 | 2 |
Utanriksdepartementet | 14 | 0 | 14 |
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet | 50 | 4 | 54 |
Kulturdepartementet | 36 | 1 | 37 |
Justisdepartementet | 77 | 9 | 86 |
Kommunal- og regionaldepartementet | 29 | 3 | 32 |
Sosial- og helsedepartementet | 102 | 10 | 112 |
Barne- og familiedepartementet | 8 | 2 | 10 |
Nærings- og handelsdepartementet | 30 | 3 | 33 |
Fiskeridepartementet | 16 | 1 | 17 |
Landbruksdepartementet | 36 | 2 | 38 |
Samferdselsdepartementet | 4 | 1 | 5 |
Miljøverndepartementet | 4 | 0 | 4 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet | 16 | 2 | 18 |
Finansdepartementet | 24 | 4 | 28 |
Forsvarsdepartementet | 18 | 0 | 18 |
Olje- og energidepartementet | 17 | 0 | 17 |
Til saman | 482 | 43 | 525 |
Utvalsmedlemmene
Ved årsskiftet var det i alt 5936 verv fordelte på i alt 5478 personar. Som ein ser av tabell 4, er dei aller fleste med berre i eitt styre, råd eller utval. Dette gjeld både for kvinner og menn.
Kvinner | Menn | I alt | |
---|---|---|---|
1 verv | 1945 | 2881 | 4826 |
2 verv | 213 | 291 | 504 |
3 verv | 38 | 62 | 100 |
4 verv | 14 | 14 | 28 |
5 verv | 7 | 6 | 13 |
6 verv | 2 | 4 | 6 |
7 verv eller meir | 0 | 1 | 1 |
Til saman | 2219 | 3259 | 5478 |
Talet på verv | Prosentdel |
---|---|
1 verv | 88 |
2 verv | 9 |
3 verv eller fleire | 3 |
Kjønnsfordeling
Kvinnedelen er stabil på omlag 40% både i 1997 og 1998. Det er likevel verd å merke seg at skilnaden enno er stor mellom dei ulike departementa. Under ein femtedel kvinner finn ein i Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet og i Samferdselsdepartementet. Delen av kvinner er jamvel låg for Statsministerens kontor, Utanriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet sin del. Barne- og familiedepartementet skil seg framleis ut som departementet med den høgste kvinnedelen.
Kvinner | Menn | |
---|---|---|
Statsministerens kontor | 25 | 75 |
Utanriksdepartementet | 34 | 66 |
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet | 47 | 53 |
Kulturdepartementet | 46 | 54 |
Justisdepartementet | 39 | 61 |
Kommunal- og regionaldepartementet | 46 | 54 |
Sosial- og helsedepartementet | 47 | 53 |
Barne- og familiedepartementet | 53 | 47 |
Nærings- og handelsdepartementet | 32 | 68 |
Fiskeridepartementet | 33 | 67 |
Landbruksdepartementet | 38 | 62 |
Samferdselsdepartementet | 20 | 80 |
Miljøverndepartementet | 43 | 57 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet | 40 | 60 |
Finansdepartementet | 45 | 55 |
Forsvarsdepartementet | 15 | 85 |
Olje- og energidepartementet | 19 | 81 |
Gjennomsnitt TOTALT | 41 | 59 |
Funksjon | Kvinner | Menn |
---|---|---|
Leiar | 22 | 78 |
Nestleiar | 50 | 50 |
Sekretær/medlem | 33 | 67 |
Medlem | 42 | 58 |
Varamedlem/nestleiar | 31 | 69 |
Varamedlem | 44 | 56 |
Gjennomsnitt | 41 | 59 |
Ein finn ein klår skilnad mellom menn og kvinner når ein ser på kva for verv dei har i styre, råd og utval. Medan nestleiarfunksjonen er jamt delt mellom menn og kvinner, er det enno berre vel ein femdel av dei som vart leia av kvinner.
Alderssamansetting
Prosentdel av styre, råds- og utvalsmedlemmene | Prosentdel av folkemengda 01.01. 1997 | |
---|---|---|
16-29 år | 3 | 19 |
30-49 år | 40 | 27 |
50-64 år | 42 | 14 |
65 år el. Eldre | 6 | 14 |
ukjent | 11 | |
Dei eldste, men særleg dei yngste årsklassene er framleis sterkt underrepresenterte i statlege styre, råd og utval.
Geografisk fordeling
Det er enno store skilnader mellom landsdelane når det gjeld deltaking i styre, råd og utval. Framleis er dei sentrale områda på Austlandet godt overrepresenterte, medan Sør- og Vestlandet har lågare deltaking enn kva som høver for folkemengda (jfr. også tab. 2.1).
Om ein bryt tala ned på dei einskilde fylka, ser ein endå klårare korleis Oslo og Akershus dominerer dei kollegiale organa. Overrepresentasjonen frå Oslo, og i ein viss mon frå Akershus, skuldast truleg at mange av organisasjonsrepresentantane er busette i det sentrale Austlandsområdet.
Fylke | Medlemmer | Varamedlemmer | Totalt | Prosentdel av folkemengda 1.1.1997 |
---|---|---|---|---|
Østfold | 1,5 | 1,2 | 2,7 | 5,5 |
Akershus | 10 | 5,2 | 15,2 | 10,3 |
Oslo | 21 | 10,2 | 31 | 11,3 |
Hedmark | 1,6 | 1,4 | 3 | 4,2 |
Oppland | 1,6 | 1 | 2,6 | 4,1 |
Buskerud | 1,9 | 1,3 | 3,2 | 5,3 |
Vestfold | 1,5 | 1,1 | 2,6 | 4,7 |
Telemark | 1,3 | 0,8 | 2,1 | 3,7 |
Aust-Agder | 0,5 | 0,4 | 0,9 | 2,3 |
Vest-Agder | 0,8 | 0,5 | 1,3 | 3,5 |
Rogaland | 2,4 | 1,7 | 3,1 | 8,3 |
Hordaland | 3,9 | 2,5 | 6,4 | 9,7 |
Sogn og Fjordane | 0,7 | 0,7 | 1,4 | 2,4 |
Møre og Romsdal | 1,7 | 1,2 | 2,9 | 5,5 |
Sør-Trøndelag | 2,4 | 1,5 | 3,9 | 5,9 |
Nord-Trøndelag | 1 | 0,9 | 1,9 | 2,9 |
Nordland | 2,5 | 1,9 | 4,4 | 5,4 |
Troms | 2,3 | 1,6 | 3.9 | 3,4 |
Finnmark | 2 | 1,6 | 3,6 | 1,7 |
Svalbard | 0,2 | 0,1 | 0,3 | |
Fylke ikkje kjent | 1,3 | 1,7 | 3 | |
Faste | Mellombels | Totalt | |
---|---|---|---|
Internasjonalt | 25 | 0 | 25 |
Nordisk | 5 | 2 | 7 |
Nasjonalt | 288 | 37 | 325 |
Regionalt | 78 | 2 | 80 |
Lokalt | 72 | 0 | 72 |
EU/EØS | 1 | 0 | 1 |
Ukjent | 13 | 2 | 15 |
Totalt | 482 | 43 | 525 |
Tabellen syner kva for virkeområde dei ulike organa har. Som naturleg er for statlege styre, råd og utval opererer langt dei fleste kollegiale organa på nasjonalt nivå. Regionale organ er dei kollegiale organa som opererer minst innafor eitt fylke. Regionale og lokale organ omfattar for det meste skular.