KAP 335 PRESSESTØTTE

KAP 335 PRESSESTØTTE

Kapitlet omfatter produksjonstilskudd til dagsaviser, midler til medieforskning, støtte til samiske aviser, støtte til særskilte publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1997	Vedtatt budsjett 1998 (des97)	Forslag 1999
71	Produksjonstilskudd	202604	188250	194700
72	Tilskudd til pressekontorer	10195	2900	0
73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13012	13100	12300
75	Tilskudd til samiske aviser	7417	8000	8000
76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35187	35850	35200
77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1439	1450	1500
	Sum kap 0335	269854	249550	251700

Budsjettforslag 1999

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet foreslås økt med 6,45 mill kroner i forhold til 1998. Fordelingen av produksjonstilskudd foretas i henhold til gjeldende forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. I forskriften er det fastsatt kriterier for fordeling av støtte til nr 2-aviser med opplag under 80 000 og nr 1-aviser og aleneaviser med opplag under 6 000. Riksdekkende aviser som er berettiget til tilskudd får et særskilt tillegg.

Post 72 Tilskudd til pressekontor

Ordningen har i 1998 kun omfattet Nynorsk pressekontor. I og med at støtten til Nynorsk pressekontor i større grad enn de øvrige tilskuddsordningene for pressen er begrunnet i språklige og kulturelle hensyn, foreslås støtten til Nynorsk pressekontor fom 1999 overført til kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78.

I likhet med tidligere år har Norsk Avisbyrå AS og Kristelig pressekontor søkt om opp- tak i støtteordningen. Departementet mener at ordningen ikke bør utvides, og viser bla til at Nynorsk pressekontor i sin tid ble innlemmet i støtteordningen som en særordning etter initiativ fra Stortinget.

Post 73 Anvendt medieforsking og etterutdanning

Bevilgningen går også til anvendt medieforskning og redaksjonell etterutdanning i pressen i regi av presseorganisasjonene. Tilskuddet til anvendt medieforskning fordeles av Statens medieforvaltning etter innstilling fra Rådet for anvendt medieforskning. Bevilg- ningen foreslås videreført på et noe lavere nivå.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Fordelingen av tilskuddet foretas i henhold til gjeldende forskrift om tilskudd til samiske aviser. Tilskuddet ytes i form av et grunntilskudd som er like stort for alle avisene i ordningen, og et variabelt tilskudd som beregnes i forhold til antall sider produsert på henholdsvis norsk og samisk. I tillegg får publikasjonen Nuorttanaste støtte over denne posten. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1998.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Bevilgningen dekker tilskudd til innvandrerpublikasjoner, spesialpublikasjoner for de partiene som er representert på Stortinget, samt ymse enkeltpublikasjoner.

• tilskuddet til innvandrerpublikasjoner fordeles i henhold til gjeldende forskrift om til- skudd til innvandrerpublikasjoner. Denne støtten foreslås satt til ca 1,5 mill kroner.
  
• støtten til spesialpublikasjoner for de partiene som er representert på Stortinget fordeles i henhold til gjeldende retningslinjer for tilskudd til visse publikasjoner. Denne støtten foreslås redusert med 1 mill kroner til ca 18 mill kroner.
  
• Morgenbladet, Folket, Nytt fra Norge og Dag og tid motar tilskudd i henhold til Retningslinjer for tilskudd til visse publikasjoner. Dette tilskuddet foreslås videreført om lag på samme nivå som i 1998, dvs med ca 8 mill kroner.
  
• publikasjonene Blikk, Samora, Friheten og Klar tale er støtteberettiget i henhold til sær- skilt vedtak i Stortinget. Av disse mottar Blikk kr 800 000, Samora kr 300 000, Friheten kr 600 000 og Klar tale kr 5 300 000. Som et ekstraordinært engangstiltak foreslås til- skuddet til Blikk økt med kr 300 000 for å dekke underskudd slik at avisens drift kan opprettholdes.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå.

Resultatmål for 1999

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av aviser.	1.1	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av dagsaviser.
		1.2	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av samiske aviser.
		1.3	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av innvandrer publikasjoner.
2.	Opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene lokalt og nasjonalt.	2.1	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av lokale nr 2-aviser.
		2.2	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av rikspredte nr 2-aviser.
3.	Bidra til anvendt medieforskning og etterutdanningsvirksomhet for redaksjo- nelle medarbeidere.	3.1	Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive utdanningstiltak.
		3.2	Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive forsknings- og utviklingsprosjekt.

Det er ikke utarbeidet kvantitative resultatmål for hovedmål 1 og 2. Dette har sammen- heng med den særskilte karakteren pressestøtten har, som bl a innebærer at staten av hensyn til avisenes redaksjonelle frihet i minst mulig grad bør gripe aktivt inn i avismønsteret.

Resultatrapport for 1997

Resultatrapporten for postene 71, 72 og 75-77 tar utgangspunkt i de overordnede målene for pressestøtten som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97).

Mål: Opprettholde et høyt aviskonsum

Opplag for NAL-avisene (hverdager)

1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997
2 884 374	2 957 932	2 963 840	2 990 312	2 953 190	2 944 958	2962022

Kilde: Norske avisers landsforening

Etter to år med opplagsnedgang økte opplaget til norsk dagspresse i 1997. Økningen var på omlag 17 000 eksemplarer eller 0,6 pst. Totalopplaget i 1997 for NAL-avisene var 2 962 022 eksemplarer. Aviskonsumet pr hushold er fortsatt det høyeste i verden.

Mål: Legge grunnlag for at det kan komme ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det

I 1997 kom det ut aviser på 168 steder. Aviser på 96 utgivelsessteder mottok produk- sjonstilskudd. Fra 1971 til 1997 er til sammen 72 aviser kommet inn i tilskuddsordningen, mens 54 aviser er lagt ned i samme periode.

Mål: Legge grunnlag for at det kan gis ut riksdekkende meningsbærende aviser

Avisene i denne gruppen hadde et overskudd etter støtte på 3,7 mill kroner i 1997, mot et overskudd på 7,7 mill kroner i 1996. Avisene gikk før støtte med et underskudd på 78 mill kroner.

Mål: Medvirke til lokal aviskonkurranse på flest mulig steder

Tallet på steder med to aviser gikk ned fra 12 til 11 i 1997. En støtteberettiget nr 2-avis fusjonerte med en nr 1 avis i 1997. Fra 1971 til og med 1997 er til sammen 36 nr 2-aviser i tilskuddsordningen lagt ned. I samme periode har 19 nr 2-aviser kommet inn i ordningen.

Nr 2 avisene kan vise til resultatforbedring i 1997. For de nr 2-avisene som mottok støtte, økte resultatet etter støtte fra et overskudd på 2 mill kroner i 1996 til et overskudd på 15 mill kroner i 1997. Før støtte utgjorde underskuddet 149 mill kroner, mot 160 mill kroner i 1996.

Anvendt medieforskning og etterutdanning

Rapporteringen for anvendt medieforskning og etterutdanning tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97).

Resultatmål 1.1: Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive utdannings- tiltak

I 1997 ble det gitt støtte til 190 kurs i regi av diverse organisasjoner på presseområdet mot 200 i 1996.

Resultatmål 1.2: Kurs- og utviklingsvirksomhet som kommer konkurranseutsatte aviser med svak økonomi til gode, skal prioriteres

Nærmere 25 pst av de som deltok i kursene ved Institutt for Journalistikk og Landslaget for lokalaviser kom fra mindre aviser eller nr 2-aviser, mot 20 pst i 1996.

Resultatmål 1.3: Kvinner skal prioriteres i kursvirksomheten

Halvparten av de omlag 1300 deltakerene på kursene til Institutt for Journalistikk og Landslaget for lokalaviser var kvinner. Dette er omlag samme andel som i 1996.

Resultatmål 2.1: Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive forsknings- og utviklingsprosjekt

Det ble i 1997 gitt 3,15 mill kroner i støtte til 25 forskningsprosjekter innen områdene presse, kringkasting og film. I tillegg ble det gitt stipend til 8 hovedfagstudenter. Arbeidet med å gjøre kunnskapsbasen MedieNorge søkbar på Internett fortsatte i 1997.

Resultatmål 2.2: Forsking om medieetikk skal prioriteres

Innenfor medieforskning ble forskningsprosjekt om medieetikk prioritert. Det ble tildelt til sammen 1,3 mill kroner til 13 prosjekt om medieetikk.

Forskriftsendringer

Med virkning fra 1998 har Kulturdepartementet i Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser innført en grense for hvor stort overskudd en avis kan ha og fremdeles motta produksjonstilskudd. Bestemmelsen innebærer at det ikke skal ytes tilskudd til aviser som hadde et overskudd på mer enn to mill kroner siste regnskapsår, eller seks mill kroner fordelt over de siste tre regnskapsår. Endringen er begrunnet i målsetningen om at tilskudd i størst mulig grad bør rettes inn mot de aviser som har et reelt behov for støtte.

I Budsjett-innst S nr 2 (1996-97) ble det bedt om tilbakemelding om erfaringene med den nye forskriften om produksjonstilskudd til dagsaviser. Den viktigste endringen hadde til hensikt å sikre mot at pressestøtten går til avisens eiere, gjennom utbytte eller konsernbidrag eller gjennom kryssubsidiering i konsern. Statens medieforvaltning har ikke avdekket brudd på denne bestemmelsen. På bakgrunn av Statskonsults rapport om pressestøtten og statens annonseregelverk er det imidlertid satt i gang en utredning av bestemmelsene i § 4 for å redusere eventuelle uheldige incentivvirkninger og muligheter for omgåelse av reglene. I lys av denne gjennomgangen og ytterligere erfaring med forskriften vil Kulturdepartementet komme tilbake med en nærmere rapport i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2000.

Statskonsults rapport om pressestøtten og statens annonseregelverk

Som et ledd i en generell vurdering av de statlige tilskuddsordningene har Statskonsult foretatt en gjennomgang av pressestøtten og statens annonseregelverk. Gjennomgangen har vært ledet av en styringsgruppe med representanter fra Finans- og tolldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kulturdepartementet.

I rapporten, som ble framlagt i januar 1998 konkluderer Statskonsult bl a med at pressestøtten i dag er treffsikker i den forstand at den treffer svært presist i forhold til aviser som ellers neppe ville oppnådd lønnsomhet.

Statskonsult anser likevel at det er en del dilemmaer og uklarheter som hemmer mulighetene for å lykkes med ordningen. Dette skyldes først og fremst uklarheter i forhold til betydningen av og det innbyrdes rangforholdet mellom de forskjellige målene for presse- politikken, uklare definisjoner av støtteberettigede aviser og et uavklart forhold til avisenes økonomi. På bakgrunn av dette anbefaler Statskonsult endringer i pressestøttens innretning og utforming under post 71 Produksjonstilskudd og post 76 Tilskudd til ymse publika- sjoner.

Rapporten har vært på høring. Status for Kulturdepartementets oppfølging av de for- slagene som gjelder pressestøtten er følgende:

• de overordnede målene for pressepolitikken er gjennomgått og Kulturdepartementet fremmer forslag til ny målformulering, jf omtale ovenfor
• på bakgrunn av en presisert målformulering vil departementet utarbeide klarere defini- sjoner av støtteberettigede aviser, særlig riksspredte meningsbærende aviser, gjeldende fra 1999
• for å begrense eventuelle uheldige incentivvirkninger og muligheter for å omgå regel- verket, er det satt i gang særskilte utredninger
• Statskonsults øvrige forslag til endringer vil bli vurdert på bakgrunn av presiserte mål for pressepolitikken.

Tilskudd til de politiske partienes publikasjoner

I Budsjett-innst S nr 2 (1997-98) ble Kulturdepartementet bedt om å legge fram et forslag der midlene som i dag bevilges til de politiske partienes publikasjoner over kap 335, post 76 mer ubundet kunne gå til partienes informasjonsvirksomhet i form av støtte fordelt etter mønster av den ordinære partistøtten.

Formålet med pressestøtten er bl a er å sikre et fungerende folkestyre gjennom politisk meningsbryting i mediene. I hovedsak bør det være partienes prioritering og ansvar hvilke kanaler de ønsker å bruke for å formidle sitt budskap. Det må også tas i betraktning at de publikasjonene som omfattes av dagens ordning generelt viser svak økonomi, samtidig som de har svært ulik grad av partitilknytning.

Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunn at dagens støtteordning erstattes av en todelt ordning med støtte til informasjonsvirksomhet i de politiske partiene og støtte til distribusjon av politiske partiers publikasjoner. Departementet legger til grunn at tilskuddet, i likhet med de øvrige støtteordningene på presseområdet, bør bestå av rammebevilgninger som fordeles mellom tilskuddssøkere etter objektive kriterier og uten at beløpet er direkte knyttet opp mot utførelse av enkelttiltak eller målbare utgifter. Kulturdepartementet legger til grunn at størstedelen av rammen bør gå til informasjons- støtte i de politiske partiene, men foreslår at den nærmere fordelingen av rammen mellom de to ordningene fastsettes i statsbudsjettet for hvert enkelt år. Utkast til støtteordning vil bli sendt på høring, slik at omleggingen kan tre i kraft fra og med tilskuddsåret 1999.

Oppfølging av nytt økonomireglement

Målene for pressestøtten er foreslått revidert på bakgrunn av Statskonsults rapport om pressestøtten, jf omtale ovenfor under innledningen til programkategorien og Resultatmål for 1999.

Tilskudd til aviser/publikasjoner

Tilskudd til aviser/publikasjoner forvaltes av Statens medieforvaltning og omfatter følgende tilskuddsordninger:

• produksjonstilskudd til dagsaviser (jf post 71)
• tilskudd til samiske aviser (jf post 75)
• tilskudd til innvandreraviser (jf post 76)
• tilskudd til visse publikasjoner, herunder publikasjoner som får tilskuddet utregnet etter særskilte retningslinjer og publikasjoner som får faste tilskudd (jf post 76)

Tilskuddsordningene er rammebevilgninger som tildeles i henhold til gjeldende for- skrifter og retningslinjer for tilskuddsordningene, jf omtale ovenfor under Budsjettforslag 1999.

Tilskudd tildeles etter søknad og beregnes ut fra opplag, utgivelseshyppighet og avisenes konkurranseposisjon. Noen publikasjoner som mottar tilskudd over post 76, samt Nuort- tanaste som får tilskudd over post 75, får øremerkede beløp fastsatt av Stortinget. Tilskudd gis som driftsstøtte med krav om at avisen/publikasjonen kommer ut i tilskuddsåret.

For å få tilskudd må avisene/publikasjonene dessuten tilfredsstille vilkår knyttet til bl a redaktørstatus, pris, salgsmåte, annonseandel, organisering, samt størrelse på og disponer- ing av overskudd.

Avisene/publikasjonene oppgir på søknadsskjema de opplysninger som er nødvendige for å fastslå om vilkårene for støtte er oppfylt. Videre må støttemottakerne levere revisor- bekreftet regnskap.

Statens medieforvaltning kontrollerer at støttemottakerne fyller de krav som er fastsatt i gjeldende forskrifter og retningslinjer. Utbetalingene skjer kvartalsvis på grunnlag av opplagstall fra året før tilskuddsåret. Opplagstall bekreftes for hvert enkelt år av en revisor oppnevnt av Kulturdepartementet. Videre foretar denne revisor stikkprøvekontroller for å undersøke om de opplysningene som støttemottakerne oppgir er riktige. Kontrollen er rullerende slik at alle støttemottakerne blir kontrollert med jevne mellomrom. Revisor kan kreve innsyn i andre forhold som er nødvendige for oppfølging og kontroll av tilskudds- ordningene.

Norsk Redaktørforening bekrefter om avisene har redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten. Dette gjelder ikke for de politiske partienes publika- sjoner eller aviser som får øremerkede tilskudd.

Fra aviser som er organisert i konsern innhentes i tillegg opplysninger om vesentlige transaksjoner med andre selskaper i konsernet, samt en bekreftelse på at ingen transaksjoner mellom støttemottakende aksjeselskap og dettes mor- eller søsterselskaper har avveket fra markedsvilkår til skade for støttemottakeren. Søknadsskjemaet og øvrig dokumentasjon bekreftes av avisenes ledelse og revisor.

Ut over dette vil Statens medieforvaltning ikke gjennomføre ytterligere kontrolltiltak, jf pressens særskilte stilling.

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark, post 77

Ordningen forvaltes av Statens medieforvaltning og omfatter de avisene som kommer ut i Finnmark.

Distribusjonstilskuddet tildeles etter søknad og beregnes ut fra antall eksemplarer distri- buert via Posten.

Statens medieforvaltning innhenter bekreftelse fra Posten på antall distribuerte eksemplarer. I tillegg leverer avisene revisorbekreftet regnskap. Ut over dette vil Statens medieforvaltning ikke gjennomføre ytterligere kontrolltiltak, jf pressens særskilte stilling.

Anvendt medieforskning og etterutdanning

Støtteordningen forvaltes av Statens medieforvaltning. Målgruppen for tilskuddet til anvendt medieforskning er forsknings- og utredningsmiljøer. Målgruppen for tilskudd til etterutdanning er redaksjonelle medarbeidere i pressen. I tillegg gis det støtte til et ledelses- og utviklingsprogram for kvinner, og til databasen MedieNorge .

Tilskuddet til anvendt medieforskning går til prosjekter, herunder forskning som gjelder redaksjonelle, økonomiske og tekniske forhold og utviklingsarbeid som kan komme praktisk medieforskning til gode. Midlene fordeles av Statens medieforvaltning etter innstilling fra Rådet for anvendt medieforskning. Tilskuddet størrelse fastsettes etter en vurdering av hva som vil være et rimelig bidrag fra statens side basert på prosjekt- og fremdriftsplaner.

Tilskudd til etterutdanning tildeles presseorganisasjoner m v som driver etterutdanning av redaksjonelle medarbeidere i pressen. Midlene fordeles av Statens medieforvaltning etter søknad. Mindre beløp utbetales forskuddsvis, mens større beløp utbetales i rater.

Oppfølging og kontroll skjer ved at tilskuddsmottaker leverer rapport og revisorgodkjent regnskap. For tilskudd over kr 100 000 skal regnskapet godkjennes av statsautorisert eller registrert revisor. Mottakere av etterutdanningsmidler må samtidig levere budsjett for neste år, mens mottakere av forskningsmidler må oversende den endelige forsknings-/utred- ningsrapporten. Ut over dette vil Statens medieforvaltning ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

Publikasjoner med tilknytning til de politiske partiene representert på Stortinget

Som det framgår av omtalen ovenfor er tilskuddsordningen for publikasjoner med tilknytning til de partier som er representert på Stortinget foreslått lagt om. Departementet vil som følge av dette komme nærmere tilbake til kontroll og oppfølgingskriterier for denne ordningen.

KRINGKASTING

Budsjettforslag 1999

Kulturdepartementet foreslår å øke kringkastingsavgiften med 60 kroner fra kr 1 530 til kr 1 590. Dette innebærer en økning ca 4 pst jf forslag til vedtak VII nr 2 a. Økningen er hovedsakelig begrunnet med NRKs behov for å kompensere for forventet prisstigning, jf omtale i St prp nr 1 (1997-98). I tillegg vil det påløpe utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi. Dette vil i første omgang gjelde utbygging av digital radio (DAB). NRK vil i 1999 starte digitale radiosendinger. De digitale radiosendingene vil måtte sendes parallelt med dagens analoge sendinger inntil utbredelsen av digitale mottakere er så om- fattende at det analoge nettet kan stenges av. I denne perioden vil dette gi økte driftsutgifter for NRK. Med et fullt utbygget digitalt nett er merutgiftene anslått til ca 85 mill kroner årlig. Overgangen til digital teknologi er nødvendig, og kan ikke gjennomføres uten at NRK gis særskilte lisensøkninger. Dette tilsier at kringkastings- avgiften i 1999 økes noe ut over kompensasjon som følge av lønns- og prisstigning.

Det foreslås videre at tilleggsavgiften ved for sen betaling av kringkastingsavgiften skal være 15 pst, jf forslag til vedtak VI nr 2 b.

Departementet forutsetter at NRK gir detaljerte opplysninger om nivået på sponsor- inntekter i samsvar med de prinsippene som er skissert i St meld nr 42 (1993-94). Sponsor- inntektene foreslås begrenset til 1,0 pst av de samlede driftsinntektene i selskapet, jf forslag til vedtak VI nr 2 c.

På bakgrunn av ovennevnte forventes følgende inntekter i 1999:

	(i mill kr)
Lisensinntekter	2798
Finansinntekter	45
Sponsorinntekter	25
Andre inntekter	130
Til sammen	2998

Til grunn for de budsjetterte lisensinntektene ligger et anslag på 1 760 000 lisens- betalere ved utgangen av året, og at samtlige av disse lar seg innkreve.

Resultatrapport for 1997

Lokalkringkasting

Ved utgangen av 1997 var det tildelt 312 konsesjoner til drift av lokalradio. For lokal- fjernsyn var antallet konsesjonærer 26.

Statens medieforvaltning har i løpet av 1997 intensivert kontrollen med at regelverket for lokalkringkasting overholdes. Det er avdekket flere brudd på regelverket om sponsing og reklame. Av de 26 konsesjonærene som er gitt konsesjon for lokalfjernsyn er det registrert brudd på ovennevnte regelverk hos 20 av dem.

I 1997 ble det gitt 115 nye senderkonsesjoner som følge av at konsesjonsområdene er endret.

Lokalradiobransjen omsatte for nærmere 202 mill kroner i 1997. Nærmere 60 pst av inntektene kom fra reklame og sponsing. Ca 30 pst var relatert til bingoinntekter. Utgiftene for bransjen var på noe over 225 mill kroner. Samlet underskudd var på 23 mill kroner.

For lokalfjernsynsbransjen var samlet omsetning på noe over 152 mill kroner. Reklamen stod for 41 pst av inntektene, mens sponsing stod for seks pst. Rundt 70 mill kroner av bransjens inntekter kommer fra TV Norge. Dette er i all hovedsak vederlag for å distribuere TV Norges sendinger, samt vederlag for programproduksjoner til kanalen.

Audiovisuelt produksjonsfond fordelte i 1997 11,6 mill kroner til lokalkringkastings- formål. Det har vært prioritert å gi støtte til programproduksjoner og kompetansehevende tiltak. Pga en noe svak økonomi i nærkringkastingsbransjen ytes det også tilskudd til drift av organisasjonene på nærkringkastingsområdet.

Allmennkringkasterne

Allmennkringkastingsrådets andre rapport om programvirksomheten i NRK, TV2 og P4 for 1997 ble framlagt sommeren 1998.

Det er avdekket enkelte brudd på regelverket om sponsing og reklame. Påtale for omfattende sponsorpresentasjon er gitt NRK, TV2 og TV Norge. TV2 har fått varsel om sanksjon etter brudd på forbudet om salgsfremmende omtale i sponset program. Forbruker- rådet har i tillegg konkludert med at et av TV2s program inneholdt salgsfremmende omtale i strid med regelverket. TV Norge er gitt påtale for å ha sendt mer reklame enn tillatt.

Norsk rikskringkasting

NRK hadde i 1997 til sammen 2 681,3 mill kroner i inntekter, fordelt slik:

		(i mill kr)
	NRK	Konsern
Inntekter fra kringkastingsavgiften	2 457,4	2 457,4
Netto finansinntekter	51,2	51,4
Andre inntekter	172,7	178,4
Til sammen	2 681,3	2 687,2

Antallet fjernsynslisenser var ved utgangen av 1997 økt med 40 60 til 1,67 mill lisenser. Utestående lisenskrav beløper seg til 173,5 mill kroner, en økning på 1,5 mill kroner fra 1996.

Regnskapet for morselskapet NRK AS viser et underskudd på 141,7 mill kroner i 1997, mot 73,6 kroner i overskudd i 1996. Kulturministeren har som generalforsamling forutsatt at driften i NRK skal gå i balanse fra og med 1998. Årene 1996-97 har redusert NRKs likvider i størrelsesorden 70 mill kroner. Konsernregnskapet viser et underskudd på 145,9 mill kroner. NRKs samlede sponsorinntekter for 1997 var 26,6 mill kroner eller om lag 1 pst av brutto inntekter.

NRKs driftsutgifter økte med 104 mill kroner til 2 603,5 mill kroner.

Regelendringer

Innkreving av forfalt kringkastingsavgift er fra 1. juli 1998 overført til Statens inn- krevingssentral. Bestemmelsen om slik innkreving er inntatt i lov av 4. desember 1992 nr 127 om kringkasting, jf Ot prp nr 9 (1997-98) og Innst O nr 25 (1997-98).

I tillegg:

• vurderes endringene i Europarådets fjernsynskonvensjon gjennomført i norsk rett
• vurderes endringssdirektivet (97/36/EF) til EØS-avtalens TV-direktiv (89/552/EØF), innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett
• vil departementet foreslå at sponsorreglene i regelverket for kringkasting blir endret.

Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen