KAP 322 BILLEDKUNST,...

KAP 322 BILLEDKUNST, KUNSTHÅNDVERK OG DESIGN

(jf kap 3322)

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger, Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, åtte knutepunktinstitusjoner innenfor billedkunst og kunsthåndverk og støtte til landsomfattende og regional formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Kapitlet omfatter også utstillingsvederlag og tiltak innenfor design, arkitektur og bygningsmiljø.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1997	Vedtatt budsjett 1998 (des97)	Forslag 1999
01	Driftsutgifter	0	87334	91566
01	Lønn og godtgjørelser	28140	0	0
11	Varer og tjenester	53136	0	0
21	Store utstillinger	686	1000	1036
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres	8376	11216	11440
50	Utsmykking av offentlige bygg	20199	18422	10973
61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	8738	8889	9209
72	Knutepunktinstitusjoner	19173	20602	22366
73	Utstillinger	20685	20228	0
74	Visningsvederlag	16283	16990	0
75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	11156	12910	12925
76	Utstillingsstipend	2984	4000	0
78	Ymse faste tiltak	0	11971	34155
79	Ymse tiltak	12286	0	0
	Sum kap 0322	201842	213562	193670

I forhold til 1998 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• 21,0 mill kroner er overført fra kap 322 til kap 321. Overføringen gjelder visnings- vederlag og utstillingsstipend
• 1,3 mill kroner er overført fra kap 320 til kap 322. Overføringen gjelder tilskuddene til Galleri Bomuldsfabriken og Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen
• 20,2 mill kroner er overført fra post 73 til post 78.

Budsjettforslag 1999

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder lønns- og driftsutgifter til Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Det er lagt inn midler til økte husleieutgifter.

Midlene til administrasjon av styringsgruppen for norsk deltakelse på større inter- nasjonale billedkunstmønstringer er flyttet fra post 78 til Museet for samtidskunst under post 01.

Bevilgningen til Riksutstillinger får en nominell reduksjon som skyldes følgende to forhold:

Riksutstillinger ga i 1998 tilskudd til Trondheim Kunstmuseum til videreføring av Pilotgalleriprosjektet. I 1999 er midlene lagt inn i tilskuddet til Trondheim Kunstmuseum, jf post 72. Videre er Riksutstillingers inntektskrav redusert, og utgiftene reduseres til- svarende, jf kap 3322, post 01 Ymse inntekter. Når en tar hensyn til dette er bevilgningen til Riksutstillinger reelt økt med 3,8 pst sammenlignet med 1998.

Det vises til omtale av de tre riksinstitusjonene Riksutstillinger, Rikskonsertene og Riks- teateret under programkategoriomtalen.

Fordeling av bevilgningen:

				(i 1 000 kr)
År	Nasjonal- galleriet	Museet for samtidskunst	Riksutstillinger	Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
1998	35012	27222	19324	5776
1999	36907	29377	19240	6042

Post 21 Store utstillinger

Store utstillinger ved Nasjonalgalleriet blir finansiert ved egne inntekter fra disse utstillingene. Bevilgningen under denne posten kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes utstillingsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Nasjonalgalleriet får som merinntekter under kap 3322, post 02 Inntekter fra store utstil- linger, jf forslag til vedtak IV.

Lønnsutgifter til utstillingskonsulenter dekkes av utstillingsinntektene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til innkjøp av kunst og til investerings- og engangsinnkjøp ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Inntil 9,5 mill kroner av bevilgningen kan benyttes til innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg. 1,5 mill kroner skal disponeres til innkjøpsordningen til utsmykking av statlige etater som er leietakere i private bygg eller i gamle statlige bygg.

Fra og med 1998 er ordningen for finansiering av utsmykking i statlige bygg lagt om. Omleggingen innebærer at midler til utsmykking av statlige bygg heretter skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt og ikke over utsmykkingsfondets budsjett. Utsmykkingen av enkeltprosjekter går over flere år. Den delen av bevilgningen under denne posten, som i dag går til utsmykking av statlige bygg, vil derfor gradvis reduseres etter som fondets forpliktelser fra tidligere år innfris. Reduksjonen er i 1999 på 5,5 mill kroner. Av samme grunn blir også behovet for tilsagnsfullmakt også redusert.

Bevilgningen til kunstnerisk utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg er i 1999 redusert med 2 mill kroner. Det må sees i sammenheng med den generelle prioritering og innretning som er foreslått, der en i et generelt stramt budsjettopplegg utsetter investeringer på en del områder for å kunne sikre driftsgrunnlaget for viktige kulturinstitusjoner, jf programkategoriomtalen.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking i 1999 utover bevilgningen med inntil 6,3 mill kroner, jf forslag til vedtak II nr 3.

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

Målsettingen med tilskuddet er å styrke formidling av billedkunst og kunsthåndverk i regionene.

Under denne posten er det regnet med tilskudd til de fem landsdelsutstillingene, de regionale kunstnersentrene utenom Nordnorsk Kunstnersentrum, og tilskudd til Sommer- utstillingen i Seljord. Tilskuddene til kunstnersentrene bygger på at sentrene skal ta seg av visse basisfunksjoner. Funksjonsdelingen fra 1995 innebærer at tilskuddene til landsdels- utstillingene og kunstnersentrene er delegert til fylkeskommunene.

Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionale myndigheter bevilger sin andel av det offentlige tilskuddet, og at det fremdeles blir utbetalt utstillingsvederlag etter gjeldende regler og satser.

Fylkeskommunen rapporterer om bruken av midlene i henhold til vilkårene i tilsagns- brevet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Fordeling av bevilgningen:

		(i 1 000 kr)
	1998	1999
Nordnorsk Kunstmuseum	4531	4736
Nordnorsk Kunstnersentrum	973	1417
Trondheim Kunstmuseum	2112	2639
Bergen Kunstmuseum 1)>	2148	2245
Lillehammer Kunstmuseum	3458	3614
Rogaland Kunstmuseum	2429	2539
Sørlandets Kunstmuseum	2843	2971
Galleri F15	2108	2205
Sum	20602	22366

1) Tilskuddet til Bergen Kunstmuseum går til den delen av virksomheten som gjelder knutepunktoppgaver. Bergen kommunes kunstsamlinger har i 1998 endret navn til Bergen Kunstmuseum.

Nordnorsk Kunstmuseum må ut av sine nåværende lokaler. Det arbeides med sikte på en løsning som innebærer innflytting i nye lokaler fra årskiftet 1999/2000.

Trondheim Kunstmuseum fikk i 1998 tilskudd fra Riksutstillinger til videreføring av Pilotgalleriprosjektet. I 1999 er midlene lagt inn i museets ordinære driftsbudsjett.

Det er lagt inn økninger i driftstilskuddene til Trondheim Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstnersentrum.

Se omtale av byggesaken til Sørlandets Kunstmuseum under kap 320, post 73.

Når staten går inn som tilskuddspart, må knutepunktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med de avtalene staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjett- rammen til å utvikle nettverk i samsvar med intensjonene med knutepunktfunksjonen.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Departementet foreslår et tilskudd på 11,8 mill kroner til Norsk Form. Midlene skal gå til driften av Norsk Form og til en rekke prosjekt Norsk Form skal ha ansvaret for. Tilskuddet inkluderer 2 mill kroner til det treårige programmet Skole og omgivelser.

Bevilgningen omfatter også tilskudd til ymse andre prosjekt innenfor området design, arkitektur og bygningsmiljø.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike tiltak som i 1998 fikk tilskudd under post 73 Utstillinger. Videre er tilskuddet til Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen i Fjaler og Galleri Bomuldsfabriken i Arendal flyttet til denne posten fra kap 320, post 78.

Midlene til administrasjon av styringsgruppen for norsk deltakelse på større inter- nasjonale billedkunstmønstringer er flyttet fra post 78 til Museet for samtidskunst under post 01.

Det er lagt inn en økning til økte husleieutgifter for Atelier Nord i forbindelse med flytting. Se for øvrig omtale av rehabiliteringen av Kunstnernes Hus under kap 320, post 73.

Under kap 328 post 70 er det ført opp tilskudd til Norske Kunsthåndverkeres Fond for innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum forvalter ordningen.

Resultatmål for 1999

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.	1.1.	Styrke det samlede formidlingstilbudet med sikte på å nå flest mulig, og særlig barn og unge.
		1.2.	Forbedre samordningen av den statlige innsatsen på området arkitektur, bygningsmiljø og design, og øke kunnskapen om hva estetisk kvalitet i omgivelsene har å si.
		1.3.	Bidra til utsmykkinger som aktivt formidles til brukere.
2.	Gjennom forskning, innsamling og bevaring skal kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.	2.1.	Sikre at institusjonene utvikler samlinger og dokumentasjon etter en helhetlig plan.
		2.2.	Bedre sikrings- og bevaringsforhold ved kunstmuseene.

Resultatrapport for 1997

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97).

Resultatmål 1.1: Styrke det nasjonale formidlingstilbudet og starte oppbyggingen av et landsdekkende og koordinert nettverk av formidlingsinstitusjoner i tråd med den nasjonale planen for formidling av billedkunst og kunsthåndverk

Riksutstillinger hadde i sitt første hele driftsår i alt 21 vandreutstillinger, som var innom 202 ulike steder i Norge. Tilsvarende tall for 1996 var hhv 16 og 133. Riksutstillinger startet opp tilbud som kompetansesenter for utstillingsteknikk og inngikk en samarbeids- avtale med tre fylkeskommuner (Troms, Hordaland og Vest-Agder) og en kommune (Trondheim) om en prøveordning med utstillingskoordinator. Koordinatoren skal bl a være et viktig bindeledd mellom Riksutstillinger, fylkeskommunene og regionale institusjoner, og ordningen inngår i Riksutstillingers program for nettverk av kunstfor- midlere i regionene. Riksutstillinger foretok i 1997 en omfattende kartlegging av region- enes utstillingsvirksomhet, kommunale og fylkeskommunale formidlingsplaner mv.

Datateknologi har stått sentralt for kunstinstitusjonene i 1997. Som viktige eksempler kan nevnes at Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst arbeidet med standardisering av EDB-katalogisering for billedkunst, noe som kommer samtlige kunstmuseer i Norge til gode. Videre utarbeidet Nasjonalgalleriet hjemmeside og er tilgjengelig på Museumsnett Norge.

Resultatmål 1.2: Det samlede formidlingstilbudet skal nå ut til et stadig bredere publikum, og barn og unge er i den forbindelse en særlig viktig målgruppe

	Antall besøkende
Institusjon	1995	1996	1997
Nasjonalgalleriet	264000	374 000	272000
Museet for samtidskunst	73000	75000	68000
Riksutstillinger	70000	97000	129000
Nordnorsk Kunstmuseum	12000	15000	12000
Nordnorsk Kunstnersentrum	12000	11000	10000
Trondheim Kunstmuseum	22000	21000	23000
Lillehammer Kunstmuseum	26000	21000	21000
Rogaland Kunstmuseum	42000	33000	37000
Sørlandets Kunstmuseum		4000	29000
Galleri F15	25000	37000	25000
Totalt	546000	688000	626000

Når en tar hensyn til Nasjonalgalleriets Goya-utstilling i 1996, som hadde et besøkstall på 105 000, viser besøkstallet ved kunstmuseene en økning i perioden. I hovedsak skyldes dette at Riksutstillinger og Sørlandets Kunstmuseum hadde sine første hele driftsår i 1997.

Reduksjonen i besøkstallet ved Museet for samtidskunst skyldes delvis stengning som følge av brannsikringstiltak.

Bergen kommunes kunstsamlinger får bare tilskudd til den delen av virksomheten som gjelder knutepunktoppgaver. Kunstsamlingenes samlede besøkstall er derfor ikke ført opp her.

Handlingsplanen Broen og den blå hesten og Reform'97 har ført til økende interesse fra skoler og læreinstitusjoner. Bl a rapporterer Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger at antall skolebarn i alle aldre er stigende.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg representerer Norges største samling av arkitekturrelatert samtidskunst. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg tildelte i 1997 midler til utsmykking til 46 fylkeskommunale og kommunale bygg og åtte statlige bygg. Utsmykkingsfondet hadde totalt 27 utsmykkingssaker for statlige bygg under arbeid og avsluttet 20 slike saker i 1997. Bygg som benyttes av barn og ungdom, spesielt skoler, har vært et viktig satsingsområde det siste året. 27 pst av tilsagnene til statlige og 78 pst av tilsagnene til fylkeskommunale og kommunale bygg gikk i 1997 til bygg som benyttes av barn og ungdom.

Resultatmål 1.3: Øke kunnskapen om hvor mye den estetiske kvaliteten i omgivelsene har å si

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har som overordnet mål å sikre at kunstnerisk utsmykking av høy kvalitet blir et vesentlig element i offentlige bygg og deres nærmeste omgivelser. For å bedre tilgjengeligheten har Utsmykkingsfondet opprettet en database slik at informasjon lettere kan nyttes både av fondet og av eksterne brukere.

Stiftelsen Norsk Form har arbeidet med å spre faglig kunnskap, sette spørsmål knyttet til estetikk på dagsorden i ulike fora, samt å tilrettelegge for kompetansehevende tiltak. Videre har stiftelsen drevet arbeid/samarbeid rettet mot kommunene, reiselivet, Handelens og servicenæringens hovedorganisasjon, Statens byggeskikkutvalg, samt utviklet faglige veiledere og egne utstillinger.

Flere av Riksutstsillingers utstillingsprosjekt har relevans for målsetningen om å øke bevisstheten om den estetiske kvaliteten i våre omgivelser. Dette gjelder bl a utstillingen Norsk Samtidsarkitektur, som er et samarbeid med Norsk Arkitektmuseum.

Resultatmål 1.4: Øke standarden på utsmykkingene samtidig som utsmykkingene skal nå de målgruppene de er rettet mot ved at brukerne blir tatt med på råd i planleggingsfasen. Etter ferdigstillelse er det viktig at kunstens innhold formidles til brukerne

Utsmykkingsfondet bidro i arbeidet med å tilrettelegge nyordningen for finansiering av utsmykking i statlige bygg.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har arbeidet med revidering av vedtekter og retningslinjer, samt kvalitetssikring av kontrakter og avtaleverk.

Resultatmål 2.1: Det skal stimuleres til utviklingsprosjekt som fremmer kompetanseheving i formidlingsarbeidet, samordning og samarbeid mellom institusjonene og på tvers av faggrenser

Målet med nasjonal plan for formidling av billedkunst og kunsthåndverk er å legge til rette for et landsdekkende, faglig sterkere og bedre koordinert formidlingstilbud på området. Mens det tidligere Riksgalleriet formidlet egenproduserte vandreutstillinger, satser dagens Riksutstillinger på å utvikle utstillinger i aktivt samarbeid med produksjons- miljøer og arrangører spredt over hele landet.

Det rapporteres om økt samarbeid mellom kunst- og kulturformidlere, nasjonalt og regionalt, og om mer samarbeid om utstillinger.

Resultatmål 2.2: Forbedre samordningen av den statlige innsatsen på området design, arkitektur og bygningsmiljø og øke kunnskapen om hvor mye den estetiske kvaliteten i omgivelsene har å si

Det ble arbeidet med å koordinere statlige tiltak innen området, samt arbeidet for å styrke estetikkarbeidet i kommunene. Som følge av endringene i plan- og bygningsloven vedrørende estetikk, er det utarbeidet en statlig veileder til kommunene. Det ble tatt initiativ til et samarbeid mellom Statens byggeskikkutvalg, Norsk Form og Kommunenes Sentralforbund om kurstilbud til kommunene. Statens designkonkurranse 1997 ble gjennomført etter initiativ fra kontaktgruppen med tema grunnskolereformen 1997 Ny skole - nye behov og fokus på skolens inventar.

Resultatmål 2.3: Flest mulig av institusjonene skal ha laget strategiske planer av kortsiktig og langsiktig karakter

75 pst av de statlige og 90 pst av knutepunktinstitusjonene på dette kapitlet har laget strategiske planer for driften. Bl a ble hovedutfordringene for Museet for samtidskunst sammenfattet i dokumentet: 10 viktige utfordringer for 1997-2000. Disse dannet utgangs- punkt for styrets gjennomgang av institusjonens drift i 1997.

Resultatmål 3.1: Nyinnsamling av gjenstandsmateriale ved kunstmuseene skal i størst mulig grad være basert på utarbeidede innsamlings- og/eller forskningsplaner

Et flertall av institusjonene og virksomhetene har ikke utarbeidet innsamlings- og/eller forskningsplaner.

Resultatmål 3.2: Det skal arbeides målrettet for å få bedre sikrings- og bevaringsforhold i kunstmuseene

Både ved Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst ble det arbeidet videre med brannsikringstiltak. Ved Museet for samtidskunst førte dette til delvis lukking. Det er på- begynt et arbeid med å sette glass på de viktigste kunstverkene i Nasjonalgalleriet.

Resultatmål 3.3: Kunstmuseene skal legge forholdene til rette for forskning i tilknytning til samlingene

Kunstmuseene rapporterer om fortløpende forskning. Forskningen er oftest knyttet til produksjon av utstillinger og resulterer også i kataloger mm. Nasjonalgalleriet rapporterer om utgivelse av sju publikasjoner og Museet for samtidskunst rapporterer om arbeid med to forskningsprosjekt i 1997.

Oppfølging av nytt økonomireglement

Formål, oppfølging og kontroll med tilskudd til utsmykking i fylkeskommunale og kommunale bygg , post 50

Beskrivelse og målgruppe

Ordningen forvaltes av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i tråd med retningslinjer utarbeidet av fondet. Kommuner og fylkeskommuner kan søke Utsmykkingsfondet om tilskudd til kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg. Tilskudd fra Utsmykkingsfondet kan utgjøre inntil en tredjedel av den totale utsmykkingssummen.

Formål

Formålet med utsmykkingsordningen er å bidra til at kunstnerisk utsmykking blir et vesentlig element i offentlige bygg og deres nærmeste omgivelser.

Rapportering

Tilskuddet utbetales i sin helhet når Utsmykkingsfondet mottar kopi av inngått kontrakt mellom tilskuddsmottakeren og kunstneren. En særskilt oppnevnt kunstnerisk konsulent skal sende inn rapport om framdriften i utsmykkingsprosjektet til Utsmykkingsfondet hvert halvår. Videre skal konsulenten sende inn sluttrapport med dokumentasjon av ut- smykkingsarbeidet.

Oppfølging og kontroll

Utsmykkingsfondet kontrollerer at tiltaket er gjennomført.

KAP 3322 BILLEDKUNST, KUNSTHÅNDVERK OG DESIGN

(jf kap 322)

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1997	Vedtatt budsjett 1998 (des97)	Forslag 1999
01	Ymse inntekter	5462	3900	3400
02	Inntekter fra store utstillinger	679	1000	1036
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	155	0	0
	Sum kap 3322	6296	4900	4436

Post 01 Ymse inntekter

Inntektene under post 01 skriver seg bl a fra salg av kataloger og småskrifter ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Riksutstillingers inntekts- krav er redusert som følge av for høyt anslag ved etableringen av institusjonen. Institu- sjonens utgiftsbudsjett er redusert tilsvarende, jf omtale under kap 322, post 01.

Post 02 Inntekter fra store utstillinger

Forslaget gjelder inntekter i forbindelse med store utstillinger ved Nasjonalgalleriet, jf omtale under kap 322 post 21.

Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen