Hovedinnledning

Kulturpolitikkens betydning og utfordringer i dagens samfunn

Tusenårsskiftet gir oss en enestående anledning til refleksjon, ettertanke, nyskaping og et varig kulturløft for hele landet. Det å gå inn i et nytt tusenår vil være en begivenhet helt utenom det vanlige. Dette årsskiftet gir oss et referansepunkt med nye dimensjoner.

Regjeringens målsetting er å skape vilkår for at hele samfunnet i alle deler av landet skal kunne ta del i et levende og mangfoldig kulturliv. Dette er basert på en overbevisning om at kunst og kultur er en vesentlig del av et moderne velferdssamfunn. Jo rikere anledning befolkningen i et samfunn har til å møte og oppleve kultur innenfor et bredt spekter, desto bedre grunnlag vil innbyggerne ha for å skape en tilværelse hvor kunst og kulturopplevelser utgjør viktige elementer for livskvaliteten. I et slikt perspektiv vil de statlige ramme- vilkårene være virkemidler som skal sikre enkeltindividet og samfunnet kunst på en måte som skaper engasjement og respons.

I erkjennelsen av at markedet ikke er tilstrekkelig for å sikre vitalitet, kvalitet, nyskaping og mangfold, må det offentlige inn med tiltak slik at kunsten og kulturen gis anledning til å spille sin viktige samfunnsrolle. I dette ansvaret ligger også forpliktelsen til kontinuerlig å vurdere om de ulike virkemidlene har den effekt som er tenkt.

Kunsten og kulturen inneholder alle de ytringsformer som skal til for å øke vår innlevelse i andre menneskers situasjon. Kunsten og kulturen er derfor en viktig drivkraft og retningsviser i samfunnsutviklingen. Utvikling omfatter mer enn økonomisk vekst og teknologiske forbedringer. Samfunnets utviklingsbegrep må derfor romme perspektiver knyttet til menneskets evne til refleksjon og verdivalg, evne til å ta ansvar og evne til å vise solidaritet. Videre vil utviklingen innen økonomi og teknologi alltid være basert på menneskets skaperevne. Kulturens og kulturpolitikkens grunnleggende og sektorover- gripende betydning må derfor understrekes. Det er en økende erkjennelse for dette også i det internasjonale samfunn, ikke minst innenfor UNESCOs arbeid. Norge kandiderer til en plass i UNESCOs styre for perioden 1999-2003.

Kulturopplevelser og kulturdeltakelse i et fellesskap gir tilhørighet og skaper forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Kulturell egentrygghet og refleksjoner rundt eget ståsted er grunnleggende for å kunne være en bevisst og handlende samfunnsdeltaker. Samtidig utvikler kunsten og kulturen vår evne til å utfordre det bestående, takle nye situasjoner, presentere nye visjoner og stille kritiske spørsmål som en avgjørende kilde til utvikling og vekst. Norge er et flerkulturelt samfunn. Erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken. Mangfoldet av innfallsvinkler gir et rikere kulturliv og et vidt spekter av utviklingsmuligheter.

Utvikling av kulturell egentrygghet og forståelsen av kulturelt mangfold utvikler vår respekt for hverandre og bidrar til å hindre ensretting og fremmedfrykt.

Retten til ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er grunnleggende forutsetninger for all kulturell og kunstnerisk aktivitet. Mangfold og motsetninger er et sunnhetstegn for et levende demokrati og for et levende kultursamfunn. Små språksamfunn og kulturer er spesielt utsatt i en tid der globaliseringsprosesser og internasjonal kommersiell kulturindustri bidrar til et sterkt press i retning av standardisering. Og kulturell ensretting. Dette legger et spesielt ansvar på kulturpolitikken. Kulturpolitikken må også vise vilje til å stå opp mot en samfunnsutvikling der markedets makt blir det eneste avgjørende. Det er en sentral kulturpolitisk oppgave å verne om verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Mediepolitikkens hovedmålsetting er å sikre ytringsfriheten og mediemangfoldet. Et stadig bedre utbygd medietilbud river ned kulturelle grenser og skaper grunnlag for bedre gjensidig forståelse og muligheter for kulturell utvikling. Samtidig kan det sterke medietrykket fortrenge lokal kulturell egenaktivitet og føre til passivisering. En bevisst og synlig oppvurdering av egenaktivitet er derfor viktig. Det bidrar til at folk blir i stand til å se seg selv som aktive skapere av sin egen hverdag og historie, ikke bare som passive mottakere av kulturtilbud. Denne målsettingen ligger til grunn for regjeringens arbeid innen idrett-, medie- og kulturpolitikk.

Kulturvernsektoren representerer en viktig del av kulturpolitikken. Institusjoner innenfor bibliotek-, arkiv-, museum- og språkfeltet har et sentralt ansvar for å ta vare på kulturarven og videreformidle og videreutvikle denne. Det å ta vare på tradisjoner har nær sammenheng med stimulering av nyskapning og kreativitet. Kulturarvens verdi ligger bl.a. i en økt forståelse for samtida. Kulturvernarbeidet må legge vekt på mangfoldet av tradisjoner. Erkjennelsen av dette innebærer at bl.a. samisk kultur, innvandrerkultur og andre minori- tetskulturer har sin rettmessige plass i kulturvernarbeidet.

Regjeringens kulturpolitikk legger til rette for nyskaping og formidling av profesjonell kunst innen ulike kunstformer. Også her er det avgjørende å gi rom for et mangfold av innfallsvinkler.

Ved siden av den profesjonelle kunsten har de frivillige kulturaktivitetene en sentral plass. Amatørvirksomhet og engasjement i frivillige organisasjoner er av stor betydning både for den enkelte og for lokalsamfunnet.

Målet for idrettspolitikken er idrett for alle. Dette innebærer en sterk satsing på bredde- idretten og tiltak for grupper som har spesielle behov for tilrettelegging. Samfunnsutvik- lingen er slik at idrettens betydning vil være økende framover.

Forslag til utgiftsramme for 2000

					(i 1 000 kr)
Kat.	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
05.20	Sivil beredskap	2500	2590	2540	-1,9
08.10	Administrasjon	79827	85048	89 720	5,5
08.20	Kulturformål	2583093	2816450	2924377	3,8
08.30	Film- og medieformål	573733	518629	537 279	3,6
08.40	Idrettsformål	9240	0	0	-
	Sum under Kulturdepartementet	3248393	3422717	3553916	3,8

Korrigert for rammeoverføring fra Kulturdepartementet til Kommunal- og regional- departementet i 1999 på 33 mill. kroner i forbindelse med endret funksjonsdeling mellom staten og Oslo kommune når det gjelder Nationaltheatret og Oslo Nye Teater viser kultur- budsjettet en nominell økning fra 1999 til 2000 på 4,8 pst.

Regjeringens økonomiske opplegg for 2000

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid for alle og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å opprettholde en spredt bosetting og vil gjennom den økonomiske politikken søke å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene.

Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra til trygghet for familier og enkelt- mennesker og til muligheter til utfoldelse i de ulike fasene av livet. Det skal bl.a. sikre gode utdanningstilbud, behandling, omsorg og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter en omfattende offentlig sektor der tjenestetilbudet videreutvikles og effektiviseres.

En sterk økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken nå er å få pris- og kostnadsveksten ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Statsbudsjettet for 2000 må derfor bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk. Dette er nødvendig for å opprettholde høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, samt unngå en særnorsk høy rente i årene framover.

Forslaget til kulturbudsjett

Programkategori 08.10 Administrasjon

Programkategorien omfatter administrasjonsutgifter for departementet og utgifter til deltakelse i internasjonalt samarbeid. Departementet foreslår en bevilgningsøkning for 2000 på i alt 4,7 mill. kroner. Dette er en økning på 5,5 pst. sammenliknet med 1999.

Økningen skyldes i hovedsak høyere lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1999, prisomregning og økte utgifter til husleie og til departementets arbeid med operaprosjektet.

Programkategori 08.20 Kulturformål

Departementet foreslår en bevilgning for 2000 på i alt 2 924,4 mill. kroner. Dette er en økning på 108,0 mill. kroner eller 3,8 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 1999. Korrigert for rammeoverføring fra Kulturdepartementet til Kommunal- og regional- departementet i forbindelse med endret funksjonsdeling mellom Oslo kommune og staten når det gjelder Oslo Nye Teater og Nationaltheatret/Torshovteatret, blir veksten i forhold til 1999 141 mill. kroner eller 5,0 pst.

Bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg foreslås styrket.

Driftstilskuddene til sentrale institusjoner og tiltak er økt, bl.a. gjelder dette Oslo Filharmonien, Den Norske Opera, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Maihaugen, Festspillene i Bergen, Nationaltheatret, Trøndelag Teater, Rogaland Teater og Henie-Onstad Kunstsenter. Videre er prosjekttilskudd under Norsk Musikkråd og ensemblestøtte- ordningen under Norsk kulturråd foreslått økt. Fengselsbibliotektjenesten og Samisk spesialbibliotek er foreslått styrket.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen er det foreslått 68 mill. kroner til arrangørselskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS. Videre er det foreslått midler til bygge- prosjektene Jugendstilsenteret i Ålesund og Nes Verk som vil være tusenårssteder i hen- holdsvis Møre og Romsdal og Aust-Agder. Det er videre lagt inn midler til rehabilitering av Den Norske Operas nåværende lokaler.

I forbindelse med distriktspolitiske tiltak, er tilskuddsordningen for musikkfestivaler og tilskuddsordningen for museer foreslått utvidet. Det er videre foreslått en styrking av dis- triktsoperavirksomheten.

Programkategori 08.30 Film og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål med støtte til produksjon av spillefilm og kortfilm, samt filmer som egner seg for visning både på kino og i fjernsyn.

Videre omfatter kategorien den statlige støtten til pressen, hvor tilskuddet til produksjon av aviser utgjør den dominerende andelen med 164,2 mill. kroner.

Med unntak av støtte til nærkringkastingsformål ytes det ikke støtte til kringkastings- sektoren over statsbudsjettet. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås økt med kr 50 fra kr 1 590 til kr 1 640 bl.a. for å justere for økte programkostnader. I tillegg skal økningen dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi i NRK AS og digitalisering av sendernettet for radio.

Samlet foreslås det bevilget i alt 537,3 mill. kroner under programkategori 08.30 i 2000. Dette er en økning på ca. 3,6 pst. sammenliknet med 1999.

Regjeringens politikk på kultur,- medie- og idrettsområdet

Hovedmål for kulturpolitikken

Hovedsatsingsområder for regjeringens kulturpolitikk i 2000 er:

• sikring av kulturpolitiske rammebetingelser gjennom institusjoner og tiltak
• møteplasser for kunstnerisk utvikling og kulturell utveksling
• økt kulturaktivitet i lokalsamfunnet
• tusenårsskiftet som kulturelt løft.

Kulturbruksundersøkelsene viser at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud er tilgjengelighet. Det er derfor et sentralt mål for regjeringen å gjøre kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer en satsing på formidling og tilgjengeliggjøring for ulike grupper og i alle deler av landet. I dag er kulturtilbudet i byene langt større enn tilbudet i distriktene, og å skape møteplasser i lokalmiljøet er en viktig faktor for å endre dette forholdet. Kommunene og fylkeskommunene må stå ansvarlig for oppføring og drift av lokale og regionale kulturbygg, men staten må bidra økonomisk til oppføring av slike bygg. Det vil bli utarbeidet en investeringsplan for kulturbygg. I stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museer vil Kulturdepartementet gi en samlet redegjørelse for planer, prosjekter og behov når det gjelder kulturbygg.

En offensiv kulturpolitikk er et nødvendig korrektiv og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, bl.a. for å sikre kvalitet og tilgjengelighet.

Det er de senere år lagt vekt på å profesjonalisere formidlingen av kunst- og kultur- tilbudene. Det er svært viktig å opprettholde denne positive utviklingen, spesielt med tanke å på å søke å nå de gruppene som i dag benytter få eller ingen tilbud. Videre er det viktig å bidra til en fortsatt og økende satsing på spesielt tilrettelagte tilbud til barn og unge, slik at disse gis utfoldelsesmuligheter og rom for skapende utvikling.

Utformingen av det offentlige rom og formgivningen for øvrig er viktig. Regjeringen utarbeider derfor en handlingsplan for arkitektur og design, med den hensikt å styrke den samlede innsatsen på disse feltene.

Det norske språk er svært lite sett i forhold til de fleste andre språk, og er som følge av den raske teknologiske utviklingen truet i større grad enn tidligere. Norsk er f.eks. fortsatt svært lite benyttet på internett og i informasjonsteknologisk sammenheng for øvrig. Etableringen av et sekretariat for språkteknikk er et av tiltakene for å bøte på dette.

Vi går et nytt årtusen i møte. Tusenårsskiftet må være en inspirasjon til nytenkning og nyutvikling, samtidig som vi tar vare på det beste i våre tradisjoner. Mulighetene ligger i spennet fra å utvikle og utruste de tunge og sentrale institusjonene til å møte en ny tid, til å satse på mindre kostnadskrevende tiltak med stort formidlingspotensiale.

Markeringen av tusenårsskiftet er derfor en enestående anledning til refleksjon, og skal løfte opp det kulturelt verdifulle ved et flerkulturelt samfunn. Markeringen skal bidra til at vi tar vare på viktige historiske og kulturelle minner fra fortida og være en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige og miljømessige utfordringene vi står overfor.

Hovedmål for mediepolitikken

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Dette forutsetter at mediene er åpne kanaler for kulturelle impulser, informasjon, meningsbryting og samfunnsdebatt. Ut fra demokratiske og kulturelle inter- esser er det nødvendig å sikre mangfold og kvalitet i medienes formidling av nyheter, kunnskap og kultur. Den beste garantien for ytringsfrihet er derfor et mangfold av uav- hengige medier med god geografisk spredning som kan sikre et bredt spekter av informasjon og meninger. Som følge av dette er det viktig å motarbeide ensretting og eierkonsentrasjoner innen massemedia, samtidig som pressen og kringkasterne gis ramme- vilkår som gjør at de er i stand til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.

Mediene har en viktig kulturpolitisk rolle. Det er derfor nødvendig med en aktiv innsats for å sikre et norskspråklig tilbud samtidig som det kulturelle mangfoldet kan opprett- holdes og utvikles. Allmennkringkastingen spiller en viktig rolle i dette arbeidet i tillegg til at det støttes opp om film- og fjernsynsproduksjoner.

Mediepolitikken må utformes slik at en er varsom med å gripe inn direkte eller indirekte i medienes innhold. Samtidig er det viktig å motvirke den negative effekten som vold i bildemediene kan ha på voldsutviklingen og annen kriminalitet i samfunnet. Utviklingen av nye medier som internett gjør at dette arbeidet må føres både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedmål for idrettspolitikken

Hovedmålet ”idrett for alle” er fundamentet for idrettspolitikken. Dette innebærer at den statlige idrettspolitikken søker å legge til rette for fysisk aktivitet i hele befolkningen, til- passet ulike interesser, behov og forutsetninger. I ”Politisk grunnlag for en

Sentrums- regjering” slås det fast at den offentlige innsatsen i første rekke skal rettes inn mot bredde- idretten og tilbud som kan aktivisere barn og unge på deres egne premisser. Idrett og friluftsliv er sentrale kilder for økt livskvalitet, trivsel og god helse. Slike aktiviteter har også et særlig godt potensiale for å engasjere store deler av befolkningen. Regjeringen legger vekt på å støtte opp om dette.

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet mot målet om idrett for alle. Innen denne sektoren blir nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre idrettsanlegg spesielt prioritert i perioden 1999-2002. Videre legges det stor vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innen anleggssektoren. Kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv er en forutsetning for å kunne søke om spillemidler til idrettsanlegg.

Kulturdepartementet vil arbeide videre med nasjonalanlegg for enkelte utvalgte idrettsgrener. Foreløpig er det etablert nasjonalanlegg for idrettene fotball (Ullevaal Stadion) og skiflyging (Vikesund skiflygingsbakke), mens avtale om alpine fartsdisipliner (Kvitfjell) vil bli inngått i løpet av høsten. For ski nordiske grener ble det inngått en avtale som innebærer at Norges kandidat til det neste verdensmesterskap som avvikles i Norge, vil fungere som nasjonalanlegg fram til dette mesterskapet er avviklet.

Samarbeidet med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) er viktig for å nå målet om idrett for alle.

Kulturdepartementet vil f.o.m tildelingen av spillemidler for 2000 foreta visse endringer i systemet for overføring av midler til NIF. Endringene innebærer i hovedsak at ram- metilskuddet inndeles i tilskuddsposter som i større grad tydeliggjør statlige idrettspoli- tiske målsettinger. Det er også forutsatt at omleggingen skal føre til at en større del av midlene kommer det lokale idrettsliv til gode.

Kulturdepartementet vil i løpet av høsten 1999 legge fram en stortingsmelding om idrett og fysisk aktivitet. Stortingsmeldingen vil beskrive utviklingen på idrettsområdet siste tiår, samt gi et bilde av aktuell status på området. På denne bakgrunn vil meldingen drøfte statens forhold til idrett og utøvelse av fysisk aktivitet i befolkningen, herunder bruken av statlige virkemidler.

Markeringen av tusenårsskiftet

I St.prp.nr. 55 (1997-98), St.prp.nr. 1 (1998-99) og St.prp.nr. 67 (1998-99) er det redegjort nærmere for regjeringens planer for tusenårsmarkeringen.

Den statlige innsatsen i tusenårsmarkeringen inneholder tre hovedelementer; tusenårs- steder i fylkene, tusenårssteder i kommunene og markering med et omfattende antall kulturprosjekter og arrangementer som arrangørselskapet for markeringen, Tusenårs- skiftet-Norge 2000 AS, har fått ansvaret for, inkludert Kirkens markering.

Tusenårssteder i fylkene

Tusenårsstedene i fylkene skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte. Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke.

Statlig tilskudd til fylkesvise tusenårssteder fordeles etter søknad fra fylkeskommunene. Det er en forutsetning at fylkeskommunene bidrar til finansieringen. Statstilskuddet vil variere fra prosjekt til prosjekt. Departementet understreket i St.prp.nr. 1 (1998-99) at det samlet sett vil være begrensede midler til disposisjon for formålet. Det statlige tilskuddet til det enkelte tusenårsstedet vil makismalt utgjøre 10 mill. kroner.

Stedene blir valgt ut i dialog mellom de enkelte fylkeskommuner og Kultur- departementet. Stortinget vil gjennom sitt bevilgningsvedtak ta den endelige avgjørelsen. Under kap. 320, post 73 er det redegjort for status for utvelgelse av tusenårssteder i fylkene. Det er hovedregelen at gjennomføringsansvaret for tusenårsstedene legges til den fylkeskommune hvor tusenårsstedet er lokalisert. Fylkeskommunene har, eventuelt sammen med kommunen, ansvaret for at tusenårsstedet blir fullfinansiert og for offentlig tilskudd til drift.

På bakgrunn av de foreliggende utredninger og prosjektplaner foreslår Kultur- departementet at det i 2000 gis tilskudd til to fylkesvise tusenårssteder. Under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg foreslås det tilskudd til tusenårssted for Møre og Romsdal (Jugendstilsenteret) og Aust-Agder (Nes Verk). Arbeidet med realisering av et rikspolitisk senter på Eidsvoll som også er utpekt til tusenårssted, fortsetter.

Tusenårssteder i kommunen

Det er tidligere redegjort for det statlige tilskuddet, jf. St.prp.nr. 67 (1998-99). Tusenårsstedet skal være en møteplass knyttet til nytt eller eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturminne, kulturmiljø, naturområde m.v. Det statlige tilskuddet skal understreke den betydning sentrale myndigheter tillegger behovet for å oppgradere det offentlige rom. Midlene skal fortrinnsvis brukes til å etablere et nytt ”sted”, eventuelt å oppgradere et eksisterende sted utover vanlig vedlikehold. For de kommuner som av ulike grunner ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, kan tilskuddet benyttes til å oppgradere det offentlige rom.

Det er den enkelte kommune selv som i samråd med sine innbyggere velger tusenårssted. De fleste kommunene har opprettet egne tusenårskomiteer, og mange kommuner har allerede valgt sitt tusenårssted. Kommunene har i dette arbeidet vist stor kreativitet og initiativ. Mange kommuner forbereder markering og nedlegging av grunnstein for eget tusenårssted 1. nyttårsdag 2000.

Stortinget vedtok 18. juni d.å. å bevilge 52 mill. kroner i samlet tilskudd til tusenårssteder i kommunene. Fordelt på 435 kommuner utgjorde tilskuddet kr 119 500 til hver kommune. Tilskuddet ble utbetalt som et engangstilskudd sommeren 1999 og slik at ordningen ikke vil bli videreført i budsjettforslaget for 2000.

Arrangørselskapet, Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS

Arrangørselskapet har fått ansvaret for markeringen av tusenårshelgen og være koordinator for tusenårsprosjektene.

Det foreslås å bevilge 68 mill. kroner til selskapets ansvarsområde i 2000, inklusive Kirkens markering.

Hovedtyngden av selskapets aktivitet er knyttet til realiseringen av et stort antall kulturprosjekter i perioden 1999-2005. 138 tusenårsprosjekter over hele landet er igangsatt etter første søknadsomgang i 1999. Prosjektene er gruppert rundt 7 hovedtemaer: PULS (barn og unge), GLOBUS (flerkulturelt fellesskap og internasjonalisering), SPOR (historiske og kulturelle minner), STIL (ny kunst, musikk, scenekunst, arkitektur, design og estetikk), DIALOG (verdi- og holdningsendring – miljøbevissthet), LAB (teknologi, forskning og utdanning) og Hundreårsjubileet 1905-2005.

Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene (statstilskudd og kommersielle inntekter) har selskapet iverksatt og gjennomført prosjekter og aktiviteter som reflekterer selskapets visjon, verdier og målsetting, og som ivaretar en god tematisk og geografisk fordeling.

For nærmere redegjørelse for budsjettforslaget vises det til kap. 320, post 76.

Transmisjon av scenekunst gjennom etermedier

Scenekunst er det kulturområdet som mottar høyest tilskudd over Kulturdepartementets budsjett - ca. 20 pst. av det samlede kulturbudsjettet. Mange institusjoner og tiltak på feltet mottar dessuten betydelige beløp fra fylkeskommuner og kommuner. For Riksteatret, de nasjonale institusjonene og region-/landsdelsinstitusjonene var antall oppsetninger 278 i 1998, antall forestillinger ca. 6000, og publikumsbesøket var i underkant av 1,3 mill.

Selv om publikumsoppslutningen om scenekunstforestillinger ikke er liten, burde det høye budsjettvolumet tilsi at tilbudet kom langt flere til gode. På grunn av de lange avstan- dene i Norge, er forestillinger ved våre scenekunstinstitusjoner vanskelig tilgjengelige for mange mennesker. Det er derfor nødvendig at det oppnås høyere antall og større regularitet i transmisjoner og adapsjoner av forestillinger over de riksdekkende fjernsynskanalene.

Kulturdepartementet forutsetter at scenekunstinstitusjonene, som i meget stor grad er finansiert gjennom offentlige tilskudd, medvirker fullt ut for bl.a. å realisere departementets målsetting om å øke antallet transmisjoner og adapsjoner. Som lisensfinansiert allmenn- kringkaster påhviler det NRK et særlig ansvar for å bringe transmisjoner og adapsjoner av opera-, ballett- og teaterforestillinger ut til hele befolkningen.

Kulturdepartementet forutsetter på denne bakgrunn at det innledes en prosess mellom de involverte parter for å oppnå en bedre tilrettelagt og avtalefestet ordning for transmisjon og adapsjon av scenekunstforestillinger enn tilfellet er i dag, i første omgang i forbindelse med hovedtariffoppgjøret per 1. mai 2000. Departementet vil følge opp saken i forhold til scene- kunstinstitusjonene, bl.a. gjennom generalforsamlingene. NRK forutsettes å rapportere om saken i årsmeldingene for 1999 og 2000.

Kulturdepartementet vil rapportere om sakens oppfølging til Stortinget.

Informasjonsteknologi (IT)

Plandokumentet Skape Bevare Formidle - Handlingsplan for IT på kulturområdet 1998-2001 er retningsgivende for Kulturdepartementets prioriteringer på dette feltet. Den daglige bruken av IT innenfor de ulike fagsektorene står sentralt, og det er i utgangspunktet faginstitusjonenes eget ansvar å foreta budsjettprioriteringer, sette i verk kompetanse- fremmende tiltak, initiere faglig og organisatorisk omstilling og utvikle nye samarbeids- former innenfor og mellom fagsektorene ut fra hvilke utfordringer de står overfor på IT-området. Departementet ser det imidlertid som viktig å inneha en aktiv rolle i forhold til sektorovergripende initiativ og å sette i verk strategiske virkemidler som kan heve det generelle kompetansenivået, virke faglig aktivitetsutløsende, øke formidlingsvirksomheten og stimulere til omstilling og samarbeid innenfor og mellom kultursektorene.

Kulturnett Norge er en felles nettbasert inngang til norsk kulturliv som består av egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst (www.kulturnett.no). Alle sektornettene er i dag tilgjengelige på internett. Kulturnett Norge er en nasjonal overbygning over de enkelte sektorbaserte kulturnett og skal gi en faglig ramme for de mange institusjoner som presenterer kultur- og informasjonstilbud gjennom elektroniske nettverk. Tilgjengelighet, mangfold, kvalitet og bredde er sentrale faktorer i videreutviklingen av Kulturnett Norge. Nasjonalbiblioteket har tillagt et samordningsansvar for prosjektet, som ledes av en egen styringsgruppe.

Norsk språk er under press bl.a. på grunn av økende internasjonalisering. Det skal etableres et eget sekretariat for norsk språkteknikk knyttet til Norsk språkråd. Sekretariatet skal være et administrativt knutepunkt for norsk språk og IT, og samarbeide med relevante kultur- og forskningsmiljøer, samt IT-næringen. Senteret skal være et nasjonalt knutepunkt for samarbeid på europeisk basis, bl.a. gjennom EUs programmer.

Økonomiregelverket

I budsjettproposisjonen for 1997 gjorde Kulturdepartementet rede for innføringen av det nye økonomiregelverket, herunder forslag til et differensiert styringsopplegg for tilskuddsbevilgninger. Departementet har i budsjettproposisjonene for 1998 og 1999 redegjort for opplegg for styring, oppfølging og kontroll for de ulike tilskudd og tilskuddsordninger.

I Budsjett-innst.S.nr. 2 (1998-99) heter det:

”Komiteen har registrert at det i den senere tiden er fremkommet en rekke klager fra kunstnere og arrangører over byråkrati og skjemavelde i forbindelse med de forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt formål og hensynet til en smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber departementet gjennomgå støtteordningene med dette for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra til at en større del av kulturmidlene går til kulturaktiviteter og mindre til administrasjon.”

På bakgrunn av komiteens merknad har departementet vurdert ytterligere forenklinger. Det er innført nye rutiner for rapportering fra funksjonsdelingsinstitusjonene, slik at alle nå rapporterer to ganger i året, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999.

Etter det nye økonomiregelverket skal det kun unntaksvis legges reell avgjørelsesmyndighet til ikke-statlige instanser når det gjelder tildeling av tilskudd. Departementet har i 1998 og 1999 arbeidet med å tilpasse tilskuddsforvaltningen under Kulturdepartementet til dette kravet i regelverket, i dialog med de berørte institusjoner og organisasjoner. I flere tilfelle har dette betydd en forenkling av de krav staten stiller til oppfølging og kontroll, og dermed til rapportering fra tilskuddsmottakeren.

Kulturdepartementet vil i årene framover legge vekt på å innhente erfaringer fra bruken av de nye tilskuddsregelverkene og å evaluere tilskuddsforvaltningen. I den sammenheng vil departementet både være opptatt av tilskuddenes formålseffektivitet og av hensikts- messige forvaltningsordninger.

Oppfølging av St.meld.nr. 27 (1996-97) og nr. 44 (1997-98) Om statens forhold til frivillige organisasjoner

I forbindelse med behandlingen av St.meld.nr. 27 (1996-97) og nr. 44 (1997-98), jf. Innst.S.nr. 101 (1998-99) fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en tildelingsmodell for den nye tilskudds- ordningen hvor midlene kanaliseres gjennom organisasjonenes sentralledd. Det forutsettes at det legges nødvendige føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet i samsvar med målsettingene for ordningen."

Norsk Tipping AS overtok Det norske Pengelotteri (Flax) ved årsskiftet 1998-99. Idrettsformål får en provenyøkning av sammenslåing av spillene tilsvarende 1/3 av Pengelotteriets (Flax) overskudd, mens sammenslåingen ble gjennomført budsjettnøytralt for kulturformål og forskningsformål.

Departementet tar sikte på å iverksette den nye tilskuddsordningen for frivillig lokalt virke på idrettssiden (utenom statsbudsjettet) allerede fra og med hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål i 2000. Kulturdepartementet vil utarbeide nærmere regler og tildelingskriterier i samsvar med Stortingets forutsetninger, og i dialog med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.

Når det gjelder ny tilskuddsordning til frivillig virke på kultursiden er det lagt til grunn at igangsetting av spillet ”spill på spillerkort” vil gi et økonomisk grunnlag for en slik ny tilskuddsordning, jf. Innst.O.nr.19 (1998-99). Oppstarten av spillet er forsinket (opprinnelig planlagt 1.9.99) og lanseringen av spillet vil ifølge Norsk Tipping kunne skje i februar/mars 2000. Provenyet fra ”spill på spillekortet” vil, i likhet med overskuddet fra selskapets øvrige spill i 2000, komme til fordeling i statsbudsjettet for 2001. Etablering og oppbygging av den nye tilskuddsordningen må derfor skje gradvis over noen år. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av ”frivillighetsmeldingene” på kultursiden i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2001.

Departementet har videre merket seg at et flertall i komiteen uttaler at…:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at St.meld.nr.27 (1996-97) pekte på behovet for en bedre samordning av departementenes tildelingspraksis. Det ble også vist til behovet for å finne fram til generelle tildelingsprinsipper som har gyldighet for hele statsforvaltningen, på tvers av departements- og sektorgrenser. Flertallet finner grunn til å understreke at dette arbeidet må gjennomføres snarest. ...”

”... Herunder bør også behovet for et tverrdepartementalt koordineringsorgan vurderes.”

Regjeringen har besluttet å nedsette et interdepartementalt koordineringsorgan ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet som bl.a. skal vurdere departementenes til- delingspraksis når det gjelder tilskudd til frivillig virke. Det legges videre opp til at spørsmålet om forenkling av regelverk for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner vurderes av koordineringsorganet, jf. komiteens uttalelser i Innst.S.nr. 101 (1998-99). Regjeringen vil avvente arbeidet i den interdepartementale koordineringsgruppen og gi en rapportering til Stortinget i løpet av 2000.

Oppfølging av handlingsplanen for funksjonshemmede

Arbeidet for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede på kulturområdet skjer dels i form av utvikling av de ordinære kulturinstitusjonenes tilbud, dels i form av etablering og utvikling av virksomheter spesielt innrettet for å ivareta enkelte grupper funksjonshem- medes særlige behov og dels i form av stimuleringstiltak/tilskuddsordninger.

Sektornettene Arkivnett, Museumsnett, Biblioteknett og Kunstnett tilbyr kulturopple- velser og tjenester via nettet, og gjør dem tilgjengelige for grupper som tidligere ikke har kunnet nyte godt av dem i like stor grad.

Det er i 1999 igangsatt et treårig forsøksprosjekt med tegnspråkteater. Samtidig er ordningen med tilskudd til tegnspråktolking av teaterforestillinger videreført.

Arbeidsforskningsinstituttet har på oppdrag fra departementet utredet behovet for studielitteratur for syns- og lesehemmede.

Kulturdepartementet støtter gjennom tildeling av spillemidler et treårig prosjekt i perioden 1998-2000 som er igangsatt av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité for å integrere funksjonshemmede i norsk idrett ved at særforbundene tar ansvar for å gi et tilbud gjennom sine lag. Det er i 1999 tildelt midler til særforbund og idrettskretser, som grunnlag for arbeid med planer, kompetansespredning og aktiviteter innenfor rammen av dette prosjektet.

Norsk rikskringkasting AS avsluttet i mars i år en prøveperiode hvor det ble sendt simultan tegnspråktolking parallelt med de ordinære programmene på NRK1. Erfaringene fra prøveprosjektet er gode, og tilbudet med simultan døvetolking ble godt mottatt blant de hørselshemmede.

Det er også igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom de hørselshemmedes organisasjoner, NRK og SINTEF med sikte på å gjøre det mulig for døve og hørselshemmede å få teksting av direktesendte program via tekstfjernsyn. Fjernsynsprogrammene blir tekstet direkte ved hjelp av en taleregistrator. Arbeidet fortsetter i 2000.

I lys av erfaringene vil det bli vurdert om teksting for hørselshemmede skal gjøres til en pålagt oppgave for allmennkringkasterne.

Enkelte kommuner og fylkeskommuner utsteder ledsagerbevis som gir fri entre eller betydelig rabatt for funksjonshemmedes ledsagere ved kulturarrangementer. Departementet ser svært positivt på slike tiltak.

Organisasjons- og strukturendringer

For nærmere omtale av organisasjons- og strukturendringer viser vi til omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

				(i 1 000 kr)
Kap	Post	Benevnelse	Overf. per 01.01.99	Forslag 2000
320	60	Lokale og regionale kulturbygg	531	40312
320	73	Nasjonale kulturbygg	59996	52700
320	76	Markering av tusenårsskiftet		68000
321	73	Kunstnerstipend m.m.	5993	79003
328	73	Skoleskipfond for utbedring	3500
334	71	Filmproduksjon m.m.		115850
334	74	Kortfilmproduksjon m.m¹	1543

1) Midler til kortfilmproduksjon m.m. er fra 1999 ført opp under kap. 334, post 771.

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, kan bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 bli redusert i en budsjett-termin, og behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kultur- og miljøpolitikken er i mange tilfeller sammenfallende. Økende bevisstgjøring om det menneskeskapte miljøets betydning for livskvalitet, identitet og trivsel avdekker behov for styrket offentlig innsats og engasjement knyttet til både kulturvern og kvaliteten på våre fysiske omgivelser. Kulturdepartementets arbeid og virkemidler omfatter følgende felter innen det menneskeskapte miljøet:

• museene og kulturvern
• kulturbygg
• arkitektur og design.

Museene og kulturvern

Kulturarven skapes og er under kontinuerlig forandring, og museene har til oppgave å bidra til forståelse av både fortiden og nåtiden. Museene samler, bevarer, forsker i og formidler kunnskap om gjenstander og annet materiale. Målet for denne virksomheten er å skape kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur og kultur slik at kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller blir ivaretatt.

Det er registrert om lag 800 museer og samlinger fordelt på om lag 700 administrative enheter. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og enkelte kulturminner er organisert som museer. Derfor er samarbeid og samordning mellom kultur- og miljømyndigheter nødvendig på alle forvaltningsnivåer.

Om lag 300 kunst- og kulturhistoriske museer får direkte eller indirekte tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kulturbygg

Kulturbygg omfatter nybygg og tilrettelegging av verneverdige bygninger. Tilskudd til kulturbygg kan dermed kombinere verne- og miljøhensyn med kulturlivets behov for lokaler til ulike formål og virksomheter. Veilederen ”Estetikk i statlige bygg og anlegg”, utarbeidet av Kulturdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Samferd- selsdepartementet i 1996 er veiledende for statlig byggevirkomhet. Kulturdepartementet gir investeringstilskudd til hel- og delfinanisering av nasjonale kulturbygg, samt investerings- tilskudd til idrettsanlegg og til lokale og regionale

kulturbygg. Norsk kulturråds fagutvalg for arkitektur og kulturbygg gir tilskudd til delfinansiering av kulturbygg. Det stilles krav om god fysisk formgiving som ivaretar estetiske hensyn i omgivelsene.

Arkitektur og design

God kvalitet på den fysiske formgivingen er av betydning for blant annet livskvalitet og inngår som en del av det samlede miljøarbeidet. Arbeidet med god estetisk kvalitet i våre omgivelser er viktig for offentlige myndigheter og berører mange departementer, underliggende institusjoner og andre aktører. Kulturdepartementet koordinerer det interdepartementale samarbeidet som har som formål å samordne statens innsats og ressursbruk innenfor feltet arkitektur og design. Arbeidet med en femårig handlingsplan for arkitektur og design er igangsatt i samarbeid mellom Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Planen skal legges fram ved årsskiftet 1999-2000.

Norsk Form – senter for design, arkitektur og bygningsmiljø mottar tilskudd til drift og til prosjekter. Virksomheten skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om estetisk kvalitet i omgivelsene og er rettet mot publikum, fagfolk, myndigheter og næringsliv. Norsk kulturråds fagutvalg for arkitektur og kulturbygg gir tilskudd til enkeltprosjekter og tiltak som ivaretar estetiske hensyn.

Rapport for 1998

Tiltak knyttet til sikring, registrering og katalogisering av gjenstander er videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge prioriteres. Norsk kulturråd har gitt støtte til museums- og kulturverntiltak.

Kulturdepartementet har i 1998 trappet opp arbeidet med kvalitetssikring av egne byggesaker for å ivareta intensjonene i veilederen ”Estetikk i statlige bygg og anlegg”. Kulturdepartementet har gitt tilskudd til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg, samt til idrettsanlegg.

Den interdepartementale kontaktgruppen for estetikk videreførte innsatsen i 1998. Kulturdepartementet har i 1998 igangsatt arbeidet med en gjennomgang av hele arkitektur- og designfeltet i samarbeid med berørte departementer. Arbeidet er omtalt under Programkategori 08.20.

Norsk Form avsluttet det tre-årige programmet ”Norge langs veien” og videreførte programmet ”Skole og omgivelser”, samt arrangerte designernes høstutstilling ”Form 98”. Samarbeidet med handelsnæringen resulterte i retningslinjer for utendørs reklame. Utvikling av kurstilbud til kommunene om estetikk og byggeskikk er videreført i samarbeid med Statens byggeskikkutvalg og Kommunenes sentralforbund. Norsk kulturråd har gitt støtte til enkeltprosjekter og tiltak som representerer nytenkning innenfor arkitektur og kulturbygg.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen