Programkategori 08.30 Film- og medieformål (kap. 334 og 335)

Kategoritabell 08.30 Kapittel

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
0334	Film- og medieformål	324385	301729	315809	4,7
0335	Pressestøtte	249348	216900	221470	2,1
	Sum kategori 08.30	573733	518629	537279	3,6

Kategoritabell 08.30 Postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post-gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01	Driftsutgifter	74790	78700	87900	11,7
21-23	Spesielle driftsutgifter	11504	7300	7504	2,8
30-49	Nybygg, anlegg m.v.	1624	0	0	-
50-59	Overføringer til andre statsregnskap	49 600	48 100	49 600	3,1
70-89	Overføringer til private	436215	384529	392275	2,0
	Sum område 08 Film- og medieformål	573 733	518 629	537 279	3,6

Programkategorien omfatter statlige virksomheter og tilskuddsordninger m.m. på film- og medieområdet.

Utfordringer og strategier

Innledning

Utviklingen på medieområdet er i stor grad preget av den teknologiske utviklingen, internasjonalisering og kommersialisering. Digitalisering av produksjon og distribusjon av ulikt medieinnhold bidrar til denne utviklingstendensen som gjerne kalles konvergens, dvs. at grensene mellom de tidligere adskilte sektorene tele, media og informasjonsteknologi (IT) gradvis viskes ut.

Konvergens har lagt grunnlag for en omfattende internasjonal utvikling med etablering av allianser og konsentrasjon av eierskap ved oppkjøp og spredning av virksomheten til flere kanaler. Alle de dominerende norske virksomhetene på medie- og telesektoren er involvert i forsøk og samarbeid om ulike medierelaterte tjenester bygd på digital teknologi.

Konvergens vil imidlertid ikke fjerne tradisjonelle utfordringer i forbindelse med regulering og forvaltning av mediesektoren. Reguleringen på medieområdet må tilpasses utviklingen slik at viktige medie- og samfunnspolitiske hensyn ivaretas. Konvergens- utvalget har i sin utredning bl.a. anbefalt en mer horisontal tilnærming til regulering av tele,- kringkastings- og IT-sektoren og anbefaler bl.a. at de aktuelle departementer etablerer et felles kontaktutvalg for tele-, kringkasting, og IT-spørsmål der Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet, Næringsdepartementet, informasjons- og kommunikasjons- teknologinæringene og sentrale brukergrupper skal være representert. Utvalgets utredning er nå på høring.

Det vil fremdeles være en utfordring å verne om allmenkringkastingen og en differensiert presse i en framtid preget av sammensmelting av medier, økt nisjetilpasning og kommer- sialisering. I St.meld.nr. 46 (1998-99) Om digitalt fjernsyn går regjeringen inn for utbygging av et digitalt jordbundet fjernsynsnett. Utbyggingen av et riksdekkende nett for digital radio fortsetter, og ventes i løpet av 1999 å nå en dekningsgrad på ca. 45 pst. av befolkningen.

Publikums medievaner har ikke endret seg vesentlig fra 1991 til 1998 utover at bruken av hjemme-PC, dvs. bruken av nye medier har økt. Bruken av fjernsyn, radio og aviser har vært relativt stabil over hele perioden. I figur 1 vises andelen av befolkningen som benyttet ulike massemedier i 1997 og 1998. I figur 2 vises antall minutter brukt til ulike masse- medier en gjennomsnittsdag i perioden 1991 til 1998.

Figur 1: Andel av befolkningen som benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag i 1997 og 1998

Figur 2: Antall minutter brukt til ulike massemedier en gjennomsnittsdag, 1991-1998:

Den raske utviklingen på medieområdet medfører kultur- og mediepolitiske utfordringer på flere områder. Det er et viktig mål for regjeringen å sikre mest mulig lik tilgang til nye former for elektronisk kommunikasjon og medier. Det er vesentlig at utviklingen på mediefeltet så langt det er mulig ikke bidrar til å skape nye sosiale skiller, eller forskjeller mellom kjønn og generasjoner.

Utgangspunktet for regjeringens mediepolitikk er å sikre ytringsfrihet som en forutset- ning for et levende folkestyre. De overordnede målsettingene er å sikre:

• en differensiert dagspresse
• et godt riksdekkende allmennkringkastingstilbud, legge forholdene til rette for lokalkringkasting, samt å sikre tilgang til kringkastingssendinger fra andre land
• et norsk filmtilbud som fremmer norske kulturytringer, herunder språk, natur,
• samfunn og fortellertradisjon.

Profilen i budsjettet for 2000 kan sammenfattes i følgende hovedpunkter:

Film og audiovisuelle produksjoner

Kulturdepartementet har tatt initiativ til en bred evaluering av støtteordningene for produksjon av film og organiseringen av filminstitusjonene. De første konklusjonene av dette arbeidet presenteres i denne proposisjonen, jf. omtale under kap. 334 Film- og medieformål. Det er imidlertid behov for ytterligere analyser og konsekvensvurderinger av forslagene til endringer, særlig mht. tilskuddsordningene. For 2000 foreslås derfor hoved- trekkene i politikken på filmområdet videreført. Det foreslås videre en styrking av innsatsen for restaurering av film med 1,0 mill. kroner.

Presse

På bakgrunn av de senere års endringer i rammevilkårene for norsk presse er det oppnevnt et utvalg som skal foreta en samlet vurdering av faktorer med betydning for pressens rammevilkår. Utvalget skal avgi sin innstilling våren 2000.

Inntil videre foreslås derfor at hovedtrekkene i pressestøtten videreføres. Dette inne- bærer bl.a. at:

• produksjonstilskuddet til dagspressen fordeles mellom aleneaviser, nr 1-aviser og nr. 2-aviser med hovedvekt på nr. 2-avisene i samsvar med gjeldende regelverk.Tilskuddet videreføres på et noe høyere nivå enn i 1999
• tilskuddet til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner videreføres på samme nivå
• distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark videreføres med om lag samme beløp
• tilskuddet til forskning og etterutdanning videreføres på et noe høyere nivå
• ordningen med tilskudd til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner videreføres på om lag samme nivå.

Kringkasting

Den overordnede politikken på kringkastingsområdet er å sikre et godt, riksdekkende allmennkringkastingstilbud, legge forholdene til rette for lokalkringkasting, samt å sikre tilgang til kringkastingssendinger fra andre land. Regjeringen vil i denne forbindelse under- streke viktigheten av at:

• riksdekkende kanaler har et programtilbud som tilfredsstiller prinsippene om allmennkringkasting, herunder norsk kultur og tradisjon, samt at sendingene også inneholder tilbud til minoriteter
• NRK sender program som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunktet i distriktene. Det bør også legges vekt på lokale sendinger. NRK må videre legge vekt på å produsere nyheter og aktualitetsprogram, norske under- holdningsprogram og kvalitetsprogram for barn og unge både i radio og fjernsyn
• lokalkringkastingstilbudet holder et høyt kvalitetsnivå og når et bredest mulig publikum
• NRK legger vekt på å sikre tilgang til teater- og musikkopplevelser gjennom transmisjoner fra sceneteatrene.

Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås økt med kr 50 fra kr 1 590 til kr 1 640 for å sikre NRK forsvarlige økonomiske rammer, samt dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi.

Andre mediepolitiske spørsmål

Den raske utviklingen nasjonalt og internasjonalt krever kontinuerlig revisjon av lov- verket på medieområdet. Departementet viser i denne forbindelse til at:

• departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres presentasjoner m.v. Det legges vekt på at de kollektive vederlags- og fondsordningene kan opprettholdes så langt som mulig
• NOU 1999:26 Konvergens (sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene) ble avgitt til Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet 18. juni 1999. Utredningen er sendt på høring. Departementet vil avvente høringssvarene før det tas stilling til den videre oppfølgingen
• det er oppnevnt et offentlig utvalg som med utgangspunkt i målet om å sikre et godt kinotilbud til hele befolkningen
• skal foreta en samlet vurdering av offentlig politikk med betydning for kinodrift. Utvalget skal avgi sin utredning i løpet av høsten 2000.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen