Kap. 334 Film- og medieformål

(jf. kap. 3334)

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Norsk filminstitutt, Audiovisuelt produk- sjonsfond, Statens filmtilsyn, Statens studiesenter for film, Statens medieforvaltning og Eierskapstilsynet. Kapitlet omfatter også driftstilskudd til Norsk Film AS, Nordnorsk filmsenter AS, tilskudd til spillefilmproduksjon, kortfilmproduksjon og film for kino og fjernsyn i regi av Audiovisuelt produksjonsfond, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på film- og medieområdet.

Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	74790	78700	87900
21	Spesielle driftsutgifter	11504	7300	7504
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres	1 624	0	0
50	Audiovisuelt produksjonsfond , kan nyttes under post 71	49 600	48 100	49 600
71	Filmproduksjon m.m. , kan overføres, kan nyttes under post 50	116 257	112 300	115 850
72	Knutepunktinstitusjoner	5100	5300	5300
73	Norsk Film AS	21600	19600	20000
74	Kortfilmproduksjon m.m. , kan overføres, kan nyttes under post 50 og 71	22 855	0	0
75	Medieprogrammet	7710	7900	9200
78	Ymse faste tiltak	12432	21500	19250
79	Til disposisjon	913	1029	1205
	Sum kap. 0334	324385	301729	315809

Budsjettforslag 2000

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder lønns- og driftsmidler til Statens filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens studiesenter for film, Statens medieforvaltning, Audiovisuelt produksjonsfond og Eierskapstilsynet. Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner sammenliknet med 1999. Beløpet skal dekke økte utgifter ved iverksetting av ny lov om film og videogram, økte lønns- og driftsutgifter og styrking av økonomifunksjonen i flere av virksomhetene. I tillegg foreslås det bevilget 3,8 mill. kroner til restaurering av eldre norsk film under denne posten. Disse midlene ble i 1999 bevilget under post 78.

Når det gjelder nærmere omtale av iverksetting av ny lov om film og videogram vises det til omtale under kap. 3334.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt, samt utgifter til den norske mediedesken i MEDIA II-programmet, jf. omtale under post 75. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Det er også en forutsetning at posten kan overskrides med det samme beløpet som Norsk filminstitutt får i merinntekter under kap. 3334, post 02 fra oppdragsvirksomhet og refusjoner i forbindelse med MEDIA II-programmet, jf. forslag til vedtak IV.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71

Fondet skal nyttes til samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene og støtte til visse lokalkringkastingsformål. I tillegg til bevilgningen under denne posten gir TV 2 et årlig tilskudd på 10 mill. kroner til fondet i samsvar med avtale mellom staten og TV 2. Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i 1999.

Post 71 Filmproduksjon mm, kan nyttes under post 50

Bevilgningsforslaget under denne posten omfatter:

• tilskudd til prosjektutvikling og produksjon av norske spillefilmer. Bevilgningen dekker dels tilskudd til produksjoner i regi av Norsk Film AS, og dels produksjoner i regi av private produsenter. Midlene som gis til private produsenter blir forvaltet av Norsk filminstitutt
• billettstøtte til norske spillefilmer. Alle norske spillefilmer har rett til billettstøtte på 55 pst. av brutto billettinntekter inntil den godkjente egenfinansiering er nedbetalt. Barnefilm kan etter vedtak av Norsk filminstitutt få 100 pst. billettstøtte. Novellefilmer og kortfilmer som blir vist på kino, kan også få billettstøtte
• tilskudd til kortfilmproduksjon. Tilskuddet forvaltes av Norsk filminstitutt og Vestnorsk filmsenter AS. I forbindelse med tilskudd til kortfilmproduksjonen fremmes det også forslag om at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil 1,8 mill. kroner ut over bevilgningen under denne posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3
• tilskudd til manuskriptutvikling. Tilskuddet forvaltes av Statens studiesenter for film
• tilskudd til novellefilmproduksjoner. Tilskuddet forvaltes av Statens studiesenter for film i forbindelse med undervisningsvirksomhet.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. til 115,8 mill. kroner for å styrke produksjon av norsk film.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Nordnorsk filmsenter AS. Målsettingen med tilskuddet er å opprettholde og utvikle den nordnorske kortfilm- og videoproduksjonen.

Bevilgningen gjelder både tilskudd til drift av senteret og produksjon av kortfilm. Staten dekker 70 pst. og regionen 30 pst. av driftstilskuddet. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin del av tilskuddet, jf. forslag til vedtak V, nr. 3. Det er videre en forutsetning for bevilgningen at midlene til produksjon av film blir viderefordelt. Nordnorsk filmsenter AS avgjør fordelingen av midlene, med tilhørende ansvar for regnskap og rapport. Nordnorsk filmsenter AS rapporterer årlig til Kulturdepartementet om bruken av midlene og fordeling av midlene til kortfilmproduksjon.

Som en prøveordning over 3 år har det vært forutsatt at det skal produseres minst en samisk film med støtte fra Nordnorsk filmsenter AS. Erfaringene med ordningen har vært positive. Kulturdepartementet foreslår derfor at ordningen gjøres permanent, og at det settes som et vilkår for bevilgningen i 2000. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Post 73 Norsk Film AS

Bevilgningen gjelder driftstilskudd til Norsk Film AS. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Post 75 Medieprogrammet

Bevilgningen dekker kontingenten til norsk deltakelse i EU-programmet MEDIA II. Kontingenten for 2000 forventes å bli om lag 9,2 mill. kroner. Det tas forbehold om det endelige budsjettvedtaket i EUs organer og at utgiftene endres som følge av valutasving- ninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike tiltak innen film- og medieområdet. Tilskuddet til restaurering av eldre norsk film foreslås overført kap. 334, post 01. Tilskuddene til de øvrige tiltakene under denne posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 1999.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 1999 følger som trykt vedlegg til proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Post 79 Ymse tiltak

Under denne posten er det satt av om lag 1,2 mill. kroner som departementet kan nytte til ulike tiltak innenfor film- og medieområdet.

Resultatmål for 2000

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Norsk kvalitetsfilm skal fremmes.	1.1.	Det skal produseres flest mulig filmer.
		1.2.	Samproduksjonen mellom film- og fjernsynsmiljøene skal styrkes.
		1.3.	Det skal produseres kvalitetsfilm.
2.	Norske filmproduksjoner skal nå et størst mulig publikum.	2.1.	Kinobesøket på norske spillefilmer skal økes.
		2.2.	Norske filmer skal sees av flest mulig.
3.	Det skal satses på barne- og ungdomsfilm.	3.1.	Tallet på norske barne- og ungdomsfilmer skal økes.
		3.2	Tallet på importerte barne- og ungdomsfilmer skal økes.
4.	Kostnadseffektivitet og kontinuitet i de norske produksjonsmiljøene skal styrkes.	4.1.	Mest mulig kostnadseffektive filmer.
		4.2.	Mest mulig kontinuitet.
5.	Den norske filmarven skal tas vare på.	5.1.	Det skal restaureres mer historisk film- materiale.
		5.2.	Det skal restaureres flere norske spillefilmer.

Resultatrapport for 1998

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St.prp.nr. 1 (1997-98).

Resultatmål 1.1: Det skal produseres flest mulig filmer

Utviklingen i antall filmproduksjoner de siste fem årene:

	1994	1995	1996	1997	1998
Spillefimer	13	18	13	13	13
Kortfilmer	41	77	53	60	57

I 1998 hadde 13 langfilmer premiere, hvorav fire var dokumentarfilmer. I tillegg hadde fem produksjoner i samarbeid med andre nordiske land premiere. Det ble gitt tilskudd til 18 spillefilmer i 1998, hvorav 13 produksjoner som startet i 1998.

I 1998 ble det gitt tilskudd til 57 nye kortfilmer. Enkelte kortfilmproduksjoner har mottatt støtte fra flere institusjoner. Som følge av at det før 1995 har vært tilfeller av dobbelrapporteringer, kan statistikken for disse årene ikke direkte sammenliknes med statistikken for perioden 1996 til 1998.

Resultatmål 1.2: Samproduksjonen mellom film- og fjernsynsmiljøene skal styrkes

10 av de13 spillefilmene som hadde premiere i 1998, var samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene.

Resultatmål 1.3: Det skal produseres kvalitetsfilm

Antall priser til norske filmproduksjoner ved norske og internasjonale filmfestivaler:

	1994	1995	1996	1997	1998
Kortfilm	11	17	26	27	17
Spillefilm	17	32	17	28	24

Antall norske filmer som er med på internasjonale filmfestivaler:

	1994	1995	1996	1997	1998
Kortfilm	67	77	101	102	134
Spillefilm	27	29	26	29	27

Til sammen fem spillefilmer mottok priser på internasjonale og norske festivaler. Filmen "Bare skyer beveger stjernene" mottok alene seks priser.

Resultatmål 2.1: Kinobesøket på norske spillefilmer skal økes

Resultatmål 2.2: Norske filmer skal sees av flest mulig:

Utviklingen i totalt kinobesøk og besøk på norske filmer de siste fem årene:

	1994	1995	1996	1997	1998
Norske filmer ²	667000	1256000	778000	550000	997 000¹
Totalt ²	11606000	10938000	11487000	10948000	11 500 000
Norske filmer - prosentandel	5,7	11,5	6,8	5,0	9,0

Antall norske filmer vist i fjernsyn:

	1996	1997	1998 1)2)
Kortfilm	19	30	40
Spillefilm	70	22	77

1) Oversikten omfatter NRK 1, NRK TO, TV2, TV3 og TVNorge. Tidligere omfattet oversikten bare filmer vist i NRK og TV2. Tallene for 1998 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for 1996 og 1997.

2) TVNorge viste ikke norske filmer i 1998

Sammenliknet med 1997 viser publikumsoppslutningen i 1998 en klar oppgang. Dette skyldes i hovedsak filmen "Gurin med reverompa" som alene hadde et besøk på 615 000. Ut over denne var det bare en film som hadde et besøk på over 100 000. Dette viser at de fleste norske filmer fortsatt har problemer med å nå et tilfredsstillende publikumsbesøk på kino.

For øvrig viser tallene at norske filmer i 1998 nådde et stort publikum gjennom visning i fjernsyn og gjennom utleie og salg av videoer. Dette gjelder visning av både eldre og nyere norske filmer. Seeroppslutningen om norske filmer i 1998 er beregnet til ca. 13,3 mill. seere, hvorav 37 av de viste filmene er beregnet til å ha mer enn 100 000 seere. I tillegg kom det ut totalt 15 norske filmer på video. Oppslutningen om filmene på leiemarkedet på video er beregnet til ca. 1,5 mill. seere.

Resultatmål 3.1: Tallet på norske barne- og ungdomsfilmer skal økes

Resultatmål 3.2: Tallet på importerte barne- og ungdomsfilmer skal økes

	1994	1995	1996	1997	1998
Norsk barne- og ungdomsfilmer	2	3	5	2	2
Importert barne- og undomsfilm	26	25	26	32	30

I 1998 hadde to norske spillefilmer for barn- og ungdom premiere. Produksjonen av norske spillefilmer for barn- og unge har i de senere år være relativt stabil. Det er imidlertid fortsatt mangel på kvalitetsfilm for de aller yngste.

Resultatmål 4.1: Mest mulig kostnadseffektive filmer

					(i mill. kr)
	1994	1995	1996	1997	1998
Gjennomsnittlige kostnader pr produsert film	8,7	12,2	14,3	16,3	12,9

Gjennomsnittskostnad per film vil i stor grad avhenge av hvilke type filmer som produseres. Ordinære spillefilmer har normalt en kostnadsramme på 10 - 25 mill. kroner.

Resultatmål 4.2: Mest mulig kontinuitet

I 1998 var det 19 filmproduksjonsselskaper i Norge mot 17 i 1997. 12 av selskapene har vært i drift i mer enn tre år.

Resultatmål 5.1: Det skal restaureres mer historisk filmmateriale

Resultatmål 5.2: Det skal restaureres flere norske spillefilmer

	1995	1996	1997	1998
Antall meter restaurert historisk filmmateriale	14 323	13703	43680	27739
Antall meter restaurerte norske spillefilmer	0	18631	34057	14446

Nedgangen fra 1997 til 1998 skyldes at det er benyttet ny metode for beregning av restaurert materiale. Reduksjonen innebærer derfor ingen nedprioritering av restaurerings- arbeidet. I tillegg til restaurering foretas det en systematisk kopiering av eksisterende arkivmateriale for å sikre materiale som på sikt vil bli restaurert.

Resultatmål 5.3: Det skal besørges større tilgjengelighet for historisk filmmateriale

Gjennom det nyetablerte filmmuseet gjøres restaurert historisk materiale tilgjengelig for publikum.

Driftsresultat for Norsk Film AS i 1998:

						(i 1000 kr)
	Drifts- utgifter	Stats- tilskudd	Egen- inntekt	Drifts- resultat	Egenkapital pr. 31.12.98	Endring i egenkapital fra 1997-98
Norsk film AS	25635	21600	11644	7609	50 490	7417

Regnskapet for Norsk Film AS viser et overskudd på 7,4 mill. kroner i 1998 mot 5,0 mill. kroner i 1997. Konsernet Norsk Film oppnådde et overskudd på 6,1 mill kroner i 1998. Egenkapitalen i konsernet er økt fra 46,5 mill. kroner til 51,0 mill. kroner.

Evaluering av statlig støtte til filmsektoren

Kulturdepartementet tok i 1998 initiativ til en evaluering av støtteordningene for spille- filmproduksjon og organiseringen av filminstitusjonene. Stortinget ble ved kulturminis- terens mediepolitiske redegjørelse 28. mai 1999 orientert om at spørsmålet ville bli omtalt i St.prp.nr. 1 (1999-2000).

Bakgrunnen for evalueringen var at støtteordningene etter departementets syn ikke hadde gitt de forventede resultater, bl.a. når det gjelder publikums oppslutning om norske filmer. I forbindelse med fastsettelsen av nytt økonomiregelverk for statlige virksomheter ble regel- verket for støtte til filmproduksjon gjennomgått, og det ble avdekket et behov for en mer omfattende vurdering av regelverket og forvaltningen av støtteordningene.

På oppdrag fra departementet leverte Ernst & Young Management Consulting i januar 1999 en utredning om støtteordningene for norsk spillefilm. Mandatet for utredningen var, ut fra de overordnede filmpolitiske mål, å vurdere dagens ordninger og å foreslå prinsipper for et nytt incentivriktig støttestystem og en hensiktsmessig organisering av tilskuddsfor- valtningen. Ernst & Young foreslo en omorganisering av institusjonene og en rekke endringer i regelverket for filmstøtten.

Utredningen har vært til høring hos og dannet utgangspunkt for en bred drøfting i form av seminarer og møter med organisasjonene, institusjonene og større aktører i bransjen.

De statlige virkemidlene - institusjonene og tilskuddsordningene - på filmområdet er mange, og virker i et komplekst samspill med private og andre offentlige aktører i film-, fjernsyns-, video- og kinomarkedet. Disse markedene er og vil bli påvirket av teknologiske og markedsmessige endringer, både nasjonalt og internasjonalt. Endringer i virkemidlene kan få omfattende konsekvenser. Det er derfor viktig å analysere konsekvensene av ulike endringer i tilskuddsordningene. Arbeidet med disse analysene, så vel som utforming av de nærmere detaljene i den framtidige organiseringen av de statlige filmvirksomhetene vil ta noe mer tid. Enkelte foreløpige konklusjoner kan imidlertid skisseres allerede nå.

Den overordnede målsettingen; å sikre et norsk filmtilbud som fremmer norske kulturytringer, herunder språk, samfunn og fortellertradisjon, vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens filmpolitikk. Med dette som utgangspunkt, legger Kulturdepartementet i arbeidet med forbedring av filmstøtten vekt på tiltak som vil fremme:

• kostnadseffektiv produksjon av filmer med høy kvalitet og som når et størst mulig publikum
• profesjonalitet og kontinuitet i filmbransjen, bl.a. ved å styrke tilgangen på risikovillig kapital i norske filmproduksjoner
• en vektlegging av alle ledd i verdikjeden fra ide-/manusutvikling til markedsføring og distribusjon
• utvikling og ivaretakelse av nye talenter
• effektiv og formålstjenlig forvaltning av støtteordningene.

Ernst & Young foreslår i sin utredning at de statlige filminstitusjonene og forvaltningen av samtlige støtteordninger samles i en virksomhet. For konsernet Norsk Film AS foreslås at staten fortsatt skal ha et ansvar for infrastrukturen i form av studio m.m., mens produksjonsselskapet bør søke om støtte på linje med private produsenter.

Med utgangspunkt i målet om å skape en effektiv og formålstjenlig forvaltning, legger Kulturdepartementet til grunn at tilskuddsordningene til filmproduksjon bør samles i én enhet. Virksomheten vil få som hovedoppgave å forvalte statlig støtte til produksjon av spillefilm, novellefilm/kortfilm samt ordningen med billettstøtte. En institusjon som samler all tilskuddsforvaltning vil kunne konsentrere seg om ett enhetlig mål og effektivisere og profesjonalisere tilskuddsforvaltningen. Dette vil kunne bidra til mer kostnadseffektiv og bedre koordinert forvaltning av tilskuddene, klarere og mer entydige signaler til produsentene og en mer effektiv forvaltnings- og styringskultur. Virksomheten bør organiseres som et forvaltningsorgan og ledes av et styre. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til den organisatoriske plasseringen av enheten.

Midlene til filmproduksjon bør bevilges i en rundsum over statsbudsjettet i form av ett fond (50-post). Dette vil muliggjøre en tilskuddsforvaltning som er mer fleksibel og tilpasset økonomien i en filmproduksjon, som gjerne strekker seg ut over ett enkelt år. En fondsordning vil dessuten gjøre det enklere å sikre den nødvendige balanse mellom produksjonstilskudd og billettstøtte. Dette vil gjøre det mulig å sette av en reserve til svingninger i utbetalingene av billettstøtte. En slik organisering vil sikre den overordnede politiske styringen, samtidig som virksomheten får selvstendig ansvar og nødvendig frihet med hensyn til faglige vurderinger, økonomiforvaltning, ressursdisponering og intern orga- nisering.

Drøftingene med bransjen og institusjonene viser at et flertall er positive til å samle tilskuddsforvaltningen i en enhet. Flere mener imidlertid at flere innganger til støtteordnin- gene bør bevares. Dette vil eksempelvis kunne ivaretas ved at to eller flere konsulenter vurderer søknader om støtte.

Regjeringen opprettholder målsettingen om å stimulere til samarbeid mellom kring- kastere og filmprodusenter og forutsetter at NRK og TV2 fortsatt skal bidra med midler til finansiering av filmproduksjon.

Den framtidige funksjonen til Norsk Film AS i den statlige filmpolitikken og i film- bransjen må vurderes i sammenheng med endringene av tilskuddsordningene. Regjeringen legger til grunn at Statens studiesenter for film videreføres som selvstendig institusjon.

Kulturdepartementet vil også i det videre arbeidet rådføre seg med bransjen og institusjonene.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i til- skuddsforvaltningen på filmområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Ikke-statlige tilskuddsforvaltere

Vestnorsk filmsenter AS og Nordnorsk filmsenter AS er fylkeskommunalt og kommunalt eide aksjeselskap som bl.a. tildeler midler til kortfilmproduksjon på vegne av staten. Tildelingen foretas etter det gjeldende regelverk for tildeling av midler til kortfilm- produksjon.

I følge økonomiregelverket skal det kun unntaksvis legges reel avgjørelsesmyndighet til ikke-statlige instanser når det gjelder tildeling av statlige tilskudd. På denne bakgrunn tar Kulturdepartementet sikte på å endre tilskuddsordningen slik at det statlige bidraget gis som tilskudd til hhv. Vestnorsk filmsenter AS og Nordnorsk filmsenter AS, som så får ansvaret for å administrere og videreutvikle ordningen. Dette vil innebære at Kulturdepartementet ikke lenger vil godkjenne regelverket for tildeling av tilskudd fra disse to institusjonene, eller vil være klageinstans. Departementet vil imidlertid i de årlige tilsagnsbrev sette vilkår for tilskuddet, bl.a. stille krav om at tilskuddet skal viderefordeles.

Saken vil bli drøftet nærmere med de berørte eierne.

Kap. 3334 Film- og medieformål

(jf. kap. 334)

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Ymse inntekter	5406	5630	5788
02	Inntekter ved oppdrag	11831	7300	7504
15	Refusjon arbeidsmarkedstiltak	121	0	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	651	0	0
70	Gebyr	8786	6808	8908
	Sum kap. 3334	26795	19738	22200

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og lysbilder, samt diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Inntektene gjelder oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Posten gjelder inntekter fra merking og registrering av videogram og kontroll av film og videogram, samt eventuelle overtredelsesgebyr, jf. forskrift om kringkasting.

Stortinget vedtok 7. mai 1998 en lov om endringer i film- og videogramloven og straffe- loven, jf. Innst.O.nr. 40 (1997-98). Endringene i straffeloven trådte i kraft 28. mai 1998. Ikrafttredelsen av endringene i lov om film og videogram ble utsatt i påvente av nye for- skrifter, som etter planen skulle tre i kraft fra 1. juli 1999. På bakgrunn av merknader fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) er imidlertid iverksettelsen av lov- og forskriftsendringer utsatt.

Kulturdepartementet tar nå sikte på at lov- og forskriftsendringer trer i kraft fra og med 1. januar 2000. På bakgrunn av merknadene fra ESA har Kulturdepartementet funnet det nødvendig inntil videre å opprettholde adgangen til å gi distributører tillatelse til å forhånds- trykke merker på videogrammets omslag. Dette vil redusere Statens filmtilsyns utgifter til administrasjon av registrerings- og merkeordningen for videogram i forhold til den tidligere foreslåtte modellen, jf. St.prp.nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggs- bevilgninger på statsbudsjettet for 1999.

De samlede merutgiftene til forvaltning av ordningen med merking, registrering og kontroll av videogram forventes etter dette å bli om lag 2,1 mill. kroner i 2000, hvorav kr 100 000 gjelder drift av en klagenemnd for film og videogram, jf. lovens § 6. Ut fra tidligere års omsetning legger departementet til grunn en omsetning av videogram i næring på ca. 5 mill. eksemplarer i 2000. Dette tilsier en økning av gebyret med kr 0,40 per videogram.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Kulturdepartementet at gebyret for registrering og merking av videogram, jf. lovens § 10, settes til kr 1,40 for 2000, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Avgift til Norsk kino- og filmfond

Etter nåværende lov om film og videogram skal det betales en avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 pst. av brutto omsetning av videogram i næring. For å lette innkrevingen av avgiften ble det i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 40 (1997-98) vedtatt at avgiften for omsetning av videogram skal innkreves som et kronebeløp per videogram. Det ble i denne forbindelse lagt til grunn at fondet ikke skal ha vesentlige inntektstap som følge av omleggingen. Som nevnt under omtalen av inntektspost 70 ovenfor, tar Kulturdeparte- mentet sikte på å sette de vedtatte lovendringene i kraft fra og med 1. januar 2000.

Norsk kino- og filmfonds regnskap viser at det i 1998 ble krevet inn 17,5 mill. kroner i avgift fra videobransjen. Dersom det legges til grunn en årlig omsetning på om lag 5 mill. videogram, kan avgiften per videogram beregnes til kr. 3,50 jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen