Kap. 335 Pressestøtte

Kapitlet omfatter produksjonstilskudd til dagsaviser, midler til medieforskning og etterut- danning, støtte til samiske aviser, støtte til særskilte publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
71	Produksjonstilskudd	187944	159700	164170
72	Tilskudd til pressekontorer 1)	2900	0	0
73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13342	12300	12700
75	Tilskudd til samiske aviser	8000	8000	8000
76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35712	35400	35100
77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1450	1500	1500
	Sum kap. 0335	249348	216900	221470

1) Støtten til Nynorsk pressesenter bevilges f.o.m. 1999 under kap. 326.

Budsjettforslag 2000

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet foreslås økt med 4,5 mill. i forhold til 1999. Fordelingen av produksjonstilskudd foretas i henhold til gjeldende forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. I forskriften er det fastsatt kriterier for fordeling av støtte til nr. 2-aviser med opplag under 80 000, og nr. 1-aviser og aleneaviser med opplag under 6 000. Riksdekkende meningsbærende aviser som er berettiget til tilskudd får et særskilt tillegg.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen går til anvendt medieforskning og redaksjonell etterutdanning i pressen i regi av presseorganisasjonene. Tilskuddet til anvendt medieforskning fordeles av Statens medieforvaltning etter innstilling fra Rådet for anvendt medieforskning. Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av økte utgifter til drift av databasen MedieNorge og Statistisk sentralbyrås årlige mediebruksundersøkelser.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Fordelingen av tilskuddet foretas i henhold til gjeldende forskrift om tilskudd til samiske aviser. Tilskuddet ytes i form av et grunntilskudd som er like stort for alle avisene i ordningen, og et variabelt tilskudd som beregnes i forhold til antall sider produsert på henholdsvis norsk og samisk. I tillegg får publikasjonen Nuorttanaste støtte over denne posten. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Bevilgningen dekker tilskudd til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjons- virksomhet i politiske partier og til distribusjon av politiske spesialpublikasjoner, samt tilskudd til ymse enkeltpublikasjoner.

• tilskuddet til innvandrerpublikasjoner fordeles i henhold til forskrift om tilskudd til innvandrerpublikasjoner. Støtten foreslås begrenset oppad til 1,05 mill. kroner. Flere av publikasjonene tilfredsstiller ikke de generelle krav til regnskapsføring m.v. Færre aviser har derfor fått støtte i 1998 og 1999 sammenliknet med tidligere år.
• støtten til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner fordeles etter gjeldende forskrift om tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier. Støtten foreslås satt til 16,8 mill. kroner. Departementet foreslår at tilskudds- beløpet fordeles med 80 pst. til informasjonsvirksomhet i politiske partier, og 20 pst. til distribusjon av politiske partiers publikasjoner
• på bakgrunn av at det er vedtatt en ny forskrift om tilskudd til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner er det nå bare Morgenbladet, Folket, Ny Tid, Nytt fra Norge og Dag og Tid som mottar tilskudd etter Retningslinjer for tilskudd til visse publikasjoner. Kulturdepartementet foreslår at støtten til disse videreføres på om lag samme nivå som i 1999, men i form av øremerkede tilskudd. Dette vil gi 2,1 mill. kroner til Morgenbladet,1,7 mill. kroner til Folket, 1,7 mill. kroner til Nytt fra Norge, 2,4 mill. kroner til Dag og Tid og 1,8 mill. kroner til Ny Tid
• støtten til publikasjoner som mottar støtte etter særskilt omtale i St.prp.nr.1 foreslås videreført på samme nivå som i 1999. Dette innebærer et tilskudd på 0,8 mill. kroner til Blikk, 0,3 mill. kroner til Samora, 0,6 mill. kroner til Friheten, 5,6 mill. kroner til Klar Tale og 0,25 mill. kroner til Ruijan Kaiku.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Resultatmål for 2000

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av aviser.	1.1	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av dagsaviser.
		1.2	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av samiske aviser.
		1.3	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av innvandrer publikasjoner.
2.	Opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene lokalt og nasjonalt.	2.1	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av lokale nr 2-aviser.
		2.2	Opprettholde grunnlaget for utgivelse av riksspredte nr 2-aviser.
3.	Bidra til anvendt medieforskning og etterutdanningsvirksomhet for redaksjo- nelle medarbeidere.	3.1	Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive utdanningstiltak.
		3.2	Det skal gjennomføres kvalitativt gode og kostnadseffektive forsknings- og utviklingsprosjekt.

Det er ikke utarbeidet kvantitative resultatmål for hovedmål 1 og 2. Dette har sammen- heng med den særskilte karakteren pressestøtten har, som bl.a. innebærer at staten av hensyn til pressens redaksjonelle frihet i minst mulig grad bør gripe aktivt inn i presse- mønsteret.

Resultatrapport for 1998

Målene for pressestøtten ble endret i statsbudsjettet for 1999. Resultatrapporten for 1998 tar utgangspunkt i de mål for pressepolitikken som ble presentert i St. prp. nr. 1 (1997-98).

Mål: Opprettholde et høyt aviskonsum

Opplag for NAL-avisene (hverdager):

1994	1995	1996	1997	1998
3 114 662	3 090 547	3 096 790	3 129 750	3 149 861

Kilde: Norske avisers landsforening

Totalopplaget økte med 0,6 pst. fra 1997 til 1998 Aviskonsumet per hushold er fortsatt det høyeste i verden.

Mål: Legge grunnlag for at det kan komme ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det

	1994	1995	1996	1997	1998
Antall utgivelsessteder hvor aviser mottok støtte	81	86	93	96	95
Antall utgivelsessteder	162	166	167	168	169
Utgivelsessteder hvor aviser mottar støtte - prosentandel	50,0	51,5	55,7	57,1	56,2

Fra 1971 til 1998 er til sammen 75 aviser kommet inn i tilskuddsordningen, mens 54 aviser er lagt ned i samme periode. Sammenliknet med 1997 var det en liten nedgang i antall utgivelsesteder hvor aviser mottar pressestøtte. I perioden 1993 til 1998 sett under ett har andelen utgivelsesteder hvor avisene mottar pressestøtte økt, samtidig som det samlede antall utgivelsessteder har økt.

Mål: Legge grunnlag for at det kan gis ut riksspredte meningsbærende aviser

Antall riksspredte meningsbærende aviser som mottar støtte:

	1994	1995	1996	1997	1998
Antall riksspredte meningsbærende aviser som mottar støtte	6	6	6	5	5

Avisene i denne gruppen mottok en samlet støtte på 75,8 mill. kroner og hadde et overskudd etter støtte på 6,8 mill. kroner i 1998, mot et overskudd på 3,7 mill. kroner i 1997. Avisene hadde før støtte et underskudd på 69,0 mill. kroner.

Mål: Medvirke til lokal aviskonkurranse på flest mulig steder

Antall steder med to dagsaviser eller mer:

	1993	1994	1995	1996	1997	1998
Antall steder med to dagsaviser eller mer	13	13	13	12	11	10

Tallet på steder med to aviser gikk ned fra 11 til 10 i 1998. Fire nr. 2-aviser som fikk støtte ble lagt ned i 1998, mens en støtteberettiget nr. 2-avis fusjonerte med nr. 1-avisen på utgivelsesstedet. Fra 1971 til 1998 er til sammen 41 nr. 2-aviser i tilskuddsordningen lagt ned. 21 nr. 2-aviser har i samme periode kommet inn i ordningen.

For de nr. 2 avisene som mottok støtte gikk resultatet etter støtte ned fra et overskudd på 15,0 mill. kroner i 1997 til 3,0 mill. kroner i 1998. Før støtte utgjorde underskuddet 152,0 mill. kroner, mot 149,0 mill. kroner i 1997.

Mål: Bidra til anvendt medieforskning, samt å vektlegge etterutdanningsvirksomheten for redaksjonelle medarbeidere

Det ble tildelt om lag tre mill. kroner til 28 forskningsprosjekt innenfor områdene presse, film og kringkasting. I tillegg ble det gitt stipend til 11 hovedfagsstudenter. For øvrig arrangerte rådet for anvendt medieforskning en etikk-konferanse i 1998. Nærmere 70 personer fra ulike miljø deltok på konferansen.

I 1998 ble det gitt støtte til 215 kurs for tilsatte i norsk presse, en økning på 25 fra 1997. Kursene hadde nærmere 1400 deltakere. 93 pst. av kursene ble arrangert av Institutt for journalistikk.

Pressestøtteutvalget

Under behandlingen av statsbudsjettet for 1999 ba Stortinget regjeringen om å sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå pressestøtten.

I samsvar med Stortingets ønske oppnevnte Kongen 16. april 1999 et utvalg som skal foreta en samlet vurdering av faktorer med betydning for pressens rammevilkår. Utvalget skal legge fram sin innstilling våren 2000.

Kringkasting

Budsjettforslag 2000

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med kr 50 fra kr 1 590 til kr 1 640. Dette innebærer en økning på ca. 3 pst., jf. forslag til vedtak VI, nr. 3a. Økningen er hovedsakelig begrunnet med kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning, jf. omtale i St. prp. nr. 1 (1997-98).

Det vil også i 2000 og i de kommende år påløpe utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi. I 2000 vil dette først og fremst gjelde videre utbygging av digitalt radionett, samt digitalisering av analogt programmateriale. Departementet viser også til forslagene i St. meld.

nr. 46 (1998-99) Om digitalt fjernsyn, hvor det - som for digital radio - er forutsatt at kringkastere som leier kapasitet i digitale nett, selv må dekke leieutgiftene. Dette tilsier samlet sett at kringkastingsavgiften i 2000 økes noe ut over kompensasjon som følge av lønns- og prisstigning.

Det foreslås videre at tilleggsavgiften ved for sen betaling av kringkastingsavgiften skal være 15 pst., jf. forslag til vedtak VI, nr. 3b.

I Ot. prp. nr. 63 (1998-99) om sponsing i kringkasting er det foreslått å oppheve dagens begrensning om at maksimalt en pst. av NRKs årsinntekt skal komme fra sponsormidler. Det samme gjelder begrensningen om at maksimalt 50 pst. av sponsormidlene skal komme fra næringslivet. Inntil ovennevnte forslag er behandlet og eventuelt vedtatt, må gjeldende begrensning videreføres. Kulturdepartementet legger derfor til grunn at sponsorinntektene begrenses til 1,0 pst. av de samlede inntektene i selskapet også i 2000, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3c.

På bakgrunn av ovennevnte forventes følgende inntekter til NRK i 2000:

	(i mill kr)
Lisensinntekter	2860
Finansinntekter	50
Sponsorinntekter	25
Andre inntekter	180
Til sammen	3115

Til grunn for de budsjetterte lisensinntektene ligger et anslag på 1 745 000 lisens- betalere, og at samtlige av disse lar seg innkreve.

Resultatrapport for 1998

Lokalkringkasting

Ved utgangen av 1998 var det tildelt 297 konsesjoner til drift av lokalradio. For lokal- fjernsyn var antallet konsesjonærer 29.

Statens medieforvaltning har i løpet av 1998 intensivert kontrollen med at regelverket for lokalkringkasting overholdes. Det er avdekket flere brudd på regelverket om sponsing og reklame. Det ble bl.a. registrert brudd på regelverket i 16 av 20 kontrollerte sendinger i lokalfjernsyn. Lokalradiobransjens omsetning var i 1998 på om lag 178,0 mill. kroner. Reklame og sponsing utgjorde 53 pst. av inntektene. Om lag 30 pst. var bingoinntekter. Utgiftene for bransjen var 242,0 mill. kroner. Samlet underskudd for bransjen var ca. 21,0 mill. kroner.

Lokalfjernsynsbransjen samlede omsetning var på om lag 178,0 mill. kroner. Reklame og sponsing utgjorde henholdsvis 39 og sju pst. av inntektene. Som i 1997 kom om lag halvparten av bransjens inntekter fra TVNorge. Bransjens totale utgifter var på 211,0 mill. kroner. Samlet underskudd var ca. 33,0 mill. kroner.

Audiovisuelt produksjonsfond fordelte i 1998 10,5 mill. kroner til lokalkringkastings- formål. Det har vært prioritert å gi støtte til programproduksjoner og kompetansehevende tiltak. Det ytes også tilskudd til drift av organisasjonene på lokalkringkastingsområdet.

Norsk rikskringkasting

Morselskapet NRK hadde i 1998 til sammen 2 905,2 mill. kroner i inntekter, fordelt slik:

		(i mill. kr)
	NRK	Konsern
Inntekter fra kringkastingsavgiften	2 607,4	2 607,4
Netto finansinntekter	41,9	42,1
Andre inntekter	255,9	269,5
Til sammen	2 905,2	2 919

Antallet fjernsynslisenser var ved utgangen av 1998 økt med 49 500 til 1 719 500 lisenser.

Regnskapet for morselskapet NRK AS viser et underskudd på i underkant av 20,0 mill. kroner i 1998, mot 141,7 mill. kroner i 1997. Selv om dette er en klar resultatforbedring sammenliknet med 1997, har generalforsamlingen gjort det klart at driften i NRK i 1999 skal gå i balanse. NRKs samlede sponsorinntekter for 1998 utgjorde 26,0 mill. kroner eller om lag 1 pst av brutto inntekter.

NRKs driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og tap på fordringer økte med i overkant av 87,0 mill. kroner.

Distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland

Stortingets vedtak om kringkastingsavgiften i statsbudsjettene for 1996 og 1997 var til dels knyttet opp mot NRKs planer om å opprette nye distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland, jf. flertallsmerknader i Budsjett-Innst. S. nr. 2. (1995-96) og Budsjett-Innst. S. nr. 2 (1996-97). Planene om etablering av distriktskontorer er imidlertid blitt utsatt inntil videre, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt spørsmål om NRK dermed har handlet i strid med Stortingets forutsetninger for budsjettvedtakene. Komitéen har bedt regjeringen redegjøre nærmere for NRKs planer for distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland.

Når det gjelder situasjonen i Østfold viser NRK i brev av 13. august 1999 til regjeringens forslag om opprettelse av et jordbundet nett for digital kringkasting, jf. St. meld. nr. 46 (1998-99) Digitalt fjernsyn, og til at NRKs opprinnelige forslag om fylkessending for Østfold var basert på en fortsatt analog distribusjon. Ifølge NRK vil utbygging av et digitalt nett ha som konsekvens at kun 77 pst. av husstandene i Østfold vil få inn sendingen, mens resten må anskaffe ny antenne og innstille fjernsynsapparatet på nytt. I Vestfold vil om lag 70 pst. få inn sin regionsending, mens 30 pst. må anskaffe ny antenne og innstille TV-apparatet på nytt. NRK uttaler på denne bakgrunn at:

”Den nye situasjonen fører altså på dette området til en lite tilfredsstillende situasjon, men som omtalt i brevet av 12. april d.å. er det likevel NRKs håp å kunne etablere egne fjernsynssendinger for Østfold i løpet av år 2000 dersom budsjettsituasjonen gjør det mulig.”

Videre uttaler NRK følgende om planene for distriktssendinger i de tre nordligste fylkene:

”I den vurdering NRK vil gjøre om hele ressursbruken på fjernsynssiden i Nord-Norge, vil både spørsmålet om regioninndeling og kontorenes medvirkning i våre to nasjonale kanaler stå sentralt. Det grunnleggende hensyn vil være hva som gir seerne i de tre nord-norske fylker det best mulige programtilbud, samtidig som publikum utenfor landsdelen gis innsikt og får opplevelser basert på et mest mulig variert grunnlag. .....

..... NRK har som tidligere påpekt, behov for å bruke tiden frem til sommeren neste år til en bred gjennomgang av hva som vil være den mest hensiktsmessige regioninndelingen i Nord-Norge. I dette arbeidet vil selvsagt det som gir det best mulige programmessige resultat være det mest sentrale, men det er også nødvendig å legge vekt på de økonomiske realiteter.

Alle de tre distriktskontorene i Nord-Norge er viktige bidragsytere til NRKs nasjonale sendinger, men innsatsen avspeiles naturligvis av at det er meget ulike ressurser i form av bemanning og produksjonsutstyr som er stilt til disposisjon for de tre kontorer.

Den klart største enheten er distriktskontoret i Tromsø. Det er etter hvert blitt et stort produksjons- og sendested, bl.a. innenfor områdene dokumentar og underholdning. Det foreløpig siste løftet var gjennomføringen av programmet ”Sommeråpent” sommeren 1999.

Distriktskontoret for Finnmark i Vadsø vil på permanent grunnlag være naturlig tillagt spesielle oppgaver når det gjelder NRKs dekning av forholdene på Kola, ved siden av å ha ansvaret for den løpende dekning av et meget stort fylke. Det gir seg bl.a. utslag i at det er plassert etter forholdene store produksjonsressurser i Alta og noe i Hammerfest.

Distriktskontoret i Nordland i Bodø skal ha en sentral rolle i NRKs nye satsing på morgentid, Morgennytt, fra midten av august. Det vil nødvendigvis ta noe tid før man har funnet den endelige formen for hvordan de tre nord-norske kontorene skal fungere i denne tre timer lange sendingen. Frem til sommeren 2000 er det forutsatt at redaksjonen i Bodø skal være en aktiv leverandør av nyheter fra landsdelen til Morgennytt. Et av de forslag som vil bli vurdert er om det senere vil være hensiktsmessig med et fast sendested i Nord-Norge for innslag i Morgennytt. I denne sammenheng vil Bodø være et meget aktuelt sted.

En endelig vurdering av disse spørsmål vil NRK ha klar innen 1. juli 2000.”

Norsk rikskringkasting AS er i de senere år omorganisert fra forvaltningsbedrift til stiftelse, og deretter til aksjeselskap. Valget av organisasjonsform har gitt NRK vide fullmakter i forhold til driften av selskapet. I denne saken mener derfor Kulturdepartementet at NRK selv må avgjøre hvordan og på hvilke tidspunkter de enkelte etapper av distriktssendinger i fjernsyn skal realiseres. Kulturdepartementet viser til ovennevnte rede- gjørelse fra NRK som i sin helhet følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Transmisjoner

Det er en viktig målsetting å sikre allmennheten størst mulig tilgang til forstillinger på de enkelte teaterscener og Den Norske Opera. I denne forbindelse er visninger i fjernsyn viktig, og for Norsk rikskringkasting AS som allmennkringkaster er dette en viktig oppgave. Det vises for øvrig til omtale under hovedinnledningen.

NRK er bedt om å rapportere om sitt arbeid for å øke antallet transmisjoner i års- meldingen for 1999 og 2000.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen