Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320-329)

Programkategorien omfatter bevilgninger til allmenne kulturformål, kunst- og kunstner- formål og bibliotek-, arkiv- og kulturvernformål.

Kategoritabell 08.20 Kapittel

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
0320	Allmenne kulturformål	346669	419242	624438	48,9
0321	Kunstnerformål	146168	235136	239766	2,0
0322	Billedkunst, kunsthåndverk og design	216 945	194 170	168 595	-13,2
0323	Musikkformål	398930	415102	347998	-16,2
0324	Teater- og operaformål	706721	749358	711770	-5,0
0326	Språk-, litteratur- og bibliotekformål	282 676	299 419	302 375	1,0
0328	Museums- og andre kulturvernformål	339 704	359 005	379 943	5,8
0329	Arkivformål	145280	145018	149492	3,1
	Sum kategori 08.20	2583093	2816450	2924377	3,8

Kategoritabell 08.20 Postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post- gruppe	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst. endr. 1999/2000
01	Driftsutgifter	609037	671426	690795	2,9
21-23	Spesielle driftsutgifter	31028	26351	24320	-7,7
30-49	Nybygg, anlegg m.v.	36493	34830	35440	1,8
50-59	Overføringer til andre statsregnskap	226 016	221 843	259 971	17,2
60-69	Overføringer til kommuner	199065	188091	202950	7,9
70-89	Overføringer til private	1481454	1673909	1710901	2,2
	Sum kategori 08.20 Kulturformål	2583093	2816450	2924377	3,8

I forhold til 1999 er det foretatt følgende større tekniske endringer:

• 2,7 mill. kroner er overført fra kap. 321 til kap. 320
• 29,6 mill. kroner er overført fra kap. 322 til kap. 320
• 86,4 mill. kroner er overført fra kap. 323 til kap. 320
• 26,0 mill. kroner er overført fra kap. 324 til kap. 320
• 6,4 mill. kroner er overført fra kap. 326 til kap. 320.

Overføringene gjelder midler til tiltak som hittil har vært forvaltet av Kultur- departementet, Rikskonsertene og Riksteatret, og som fra og med 2000 foreslås forvaltet av Norsk kulturråd. For spesifisering av tiltakene, vises det til vedlegg I. Det vises forøvrig til omtale av overføring av forvaltningsansvar til Norsk kulturråd nedenfor.

Mindre tekniske endringer er omtalt under de enkelte budsjettkapitlene.

Departementet foreslår en bevilgning for 2000 på i alt 2 924,4 mill. kroner. Dette er en økning på 108,0 mill. kroner eller 3,8 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 1999. Når en tar hensyn til at budsjettet er avlastet med netto 33,0 mill. kroner som følge av endret ansvarsfordeling mellom Oslo kommune og staten når det gjelder Oslo Nye Teater og Nationaltheatret/Torshovteatret, blir veksten i forhold til 1999 141,0 mill. kroner eller 5,0 pst.

Utfordringer og strategier

De overordnede målsettingene for kulturpolitikken er:

• å gjøre kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig
• å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kulturliv
• samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig materiale som gjør kulturarven synlig og aktuell.

Kulturdepartementet legger til grunn et firedelt perspektiv på prioriteringene i budsjettforslaget for 2000. Budsjettet skal fremme kvalitet. Det skal sikre et godt produkt i kvantitativt tilstrekkelig omfang og bidra til en god geografisk spredning av kulturtilbudene. Budsjettet skal stimulere til kulturell egenaktivitet over hele landet.

Kulturinstitusjonene skal sette høye faglige krav til sin virksomhet. Kvalitet angår ikke bare nivået på etablert virksomhet, men også det å være nyskapende og grensesprengende. Selv om kvalitet ikke kan måles objektivt eller entydig, er kvalitet noe som oppfattes av det vanlige publikum, av barn og voksne. Følelsen av å være med på noe som virkelig er godt, er ikke noe som bare slår ned hos spesialistene, men hos hver enkelt som får dele opplevelsen. Å fremme kvalitet er derfor ikke noe som bare angår de få, men som tar det brede publikum på alvor. Det er viktig for Kulturdepartementet å satse på det ypperste, også fordi det beste er en målestokk og en inspirasjon for andre aktører til å strekke seg lenger.

Kvalitet må vurderes på hele kulturområdet, på kunstfeltet, i kunstnerpolitikken og på kulturvernfeltet. Norsk musikk er et godt eksempel på våre muligheter og utfordringer når det gjelder kvalitet. Gjennom vår systematiske utdannelsespolitikk, fra kommunale musikkskoler opp til høyskolenivå, gir vi muligheter for talenter over hele landet til en skolering som bærer rike frukter i bredde og topp, som en ressurs for det lokale musikkliv og som en ressurs for spydspissene blant institusjonene i det profesjonelle musikkliv. Oslo Filharmoniske Orkester er et orkester som rangerer høyt internasjonalt. Festspillene i Bergen har etablert seg som en internasjonalt spennende og nyskapende festival. Risør Kammermusikkfestival har tatt spranget ut i Europa på en måte som har skapt gjenlyd.

Kulturtilbud må produseres i et så stort omfang at det foreligger et reelt tilbud for folk flest. Dette fordrer at institusjonene på kulturområdet forvalter de offentlige tilskudd som blir stilt til disposisjon på en slik måte at driften er effektiv og rasjonell og at det kommer mest mulig ut av hver krone. Tilbudet skal komme flest mulig til gode. Det er ikke et motsetningsforhold, men en nær sammenheng, mellom kvantitet og kvalitet. Kvalitet er i seg selv fremmende for publikumsinteressen. Den Norske Opera er et eksempel på en institusjon som de senere årene har maktet å skape gode forestillinger og blest om seg selv, samtidig som institusjonen har høstet frukter i form av stigende publikumstall og utsolgte hus.

Ved siden av kvalitet og kvantitet er geografisk fordeling av kulturtilbudene viktig i norsk kulturpolitikk, i et land med spredt bosetting og lange avstander. Det er en målsetting at hele landet skal ha gode kulturtilbud. Kulturtilbudene skal oppsøke menneskene der de bor, og således bidra til å skape gode lokalsamfunn. Festivalene er et eksempel på et felt som har hatt gledelig vekst de senere år, og som både har god geografisk spredning, gjennomgående meget høy kvalitet og der man får et bredt og vidtrekkende produkt ut av ofte små offentlige tilskudd. Museene med sin desentraliserte struktur, spiller en viktig rolle i arbeidet med å bevare og gjøre kulturarven tilgjengelig over hele landet. De mange viktige distrikts- eller regionmuseene er permanente formidlingsarenaer for et mangfold av temaer. Norske museer har alt i alt et årlig besøkstall på omkring 9 mill. mennesker. Museene er med andre ord en hovedarena for kunnskapsopplevelser for store og små.

Hovedprioriteringer i budsjettet for 2000 med utgangspunkt i kriteriene kvalitet, kvantitet, geografisk spredning og fremme av egenaktivitet, er oppstilt nedenfor i noen hovedpunkter. Generelt har det vært et overordnet synspunkt for Kulturdepartementets budsjettmessige prioriteringer at det nå er viktigere å sikre realnivået for de institusjoner som er opprettet og å styrke noen utvalgte ut fra de nevnte kriterier, enn å iverksette nye tiltak.

Realnivået på bevilgninger opprettholdes i 2000 i forhold til 1999

Realnivået på bevilgningene til institusjoner og tiltak opprettholdes i de aller fleste tilfelle i forhold til 1999 ved at pris- og lønnsvekst kompenseres, jf. det overordnede perspektiv nevnt ovenfor. Dette er i samsvar med den prioritering som også ble gjort i budsjettet for 1999, og betyr at tendensen de senere år til en gradvis svekkelse av institusjonenes driftsgrunnlag er brutt.

Videre utbygging av eksisterende institusjoner og tiltak

Det er viktig for Kulturdepartementet at mennesker over hele landet skal ha tilgang til et best mulig kulturtilbud. Det er likeledes viktig å honorere institusjoner og tiltak som utmerker seg ved kvalitet. Eksempler på institusjoner med høy kvalitet er sentrale institusjoner som Oslo-Filharmonien, Den Norske Opera og Festspillene i Bergen, men også institusjoner i distriktene holder meget høyt kvalitetsnivå, som flere av festivalene er eksempler på. Budsjettforslaget for 2000 innebærer at

• museumstilskuddsordningen styrkes med 10,0 mill. kroner. Det samme ble gjort i budsjettet for 1999 og innebærer at tilskuddet, som nominelt sto stille i årene 1994-98, på to år blir økt med 20,0 mill. kroner eller 17,3 pst.
• tilskuddet til festivaler, som i budsjettene for 1998 og 1999 fikk en økning på henholdsvis 3,1 og 2,6 mill. kroner, økes med 3,0 mill. kroner. Rammen er etter dette økt med 8,7 mill. kroner, dvs. 63,0 pst. over en treårsperiode. I dette beløpet må det tas i betraktning at Olavs-festdagene i Trondheim er omgjort til en knutepunktinstitusjon i perioden
• tilskuddet til Oslo-Filharmonien økes med vel 5,8 mill. kroner eller 8,9 pst.
• Festspillene i Bergen økes med 1,2 mill. kroner eller 20,7 pst.
• Den Norske Opera styrkes med 6,3 mill. kroner til drift, med 5,0 mill. kroner til nødvendige sikringstiltak og 2 mill. kroner til prosjektorganisasjonen for nytt operahus, til sammen 13,3 mill. kroner
• bevilgningen til Nasjonalbiblioteket er økt med 8,0 mill. kroner, dvs. 5,9 pst.
• det etableres et sekretariat for språkteknikk under Norsk språkråd, som vil ha i oppgave å sikre norsk som bruksspråk i IT-alderen. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til formålet
• tilskudd til utenlandsturneer for symfoniorkestrene og Den Norske Opera er økt med 0,5 mill. kroner
• det er lagt inn 0,45 mill. kroner til danseensemblet Stellaris i Hammerfest. Midlene vil kanaliseres via Nordnorsk kulturråd
• det er lagt inn midler til Riksmålsordboken og Norsk Ordbok på til sammen 1,0 mill. kroner
• det er lagt inn 1,0 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum i forbindelse med økte vedlikeholdsutgifter
• det er under Norsk kulturfond lagt inn 1,8 mill. kroner til opprettelse av en ensemblestøtteordning
• Nationaltheatrets tilskudd økes med vel 3,2 mill. kroner eller 3,3 pst.
• Det Norske Teatret styrkes med nær 4,4 mill. kroner eller 5,1 pst.
• tilskuddet til Den Nationale Scene økes med 3,7 mill. kroner eller 6,0 pst.
• støtte til lokale og regionale kulturbygg økes med 4,0 mill. kroner eller 11 pst.
• tilskudd til fengselsbibliotek får utvidede rammer med 0,4 mill. kroner
• det opprettes en ny støtteordning for historiske spill på 1,5 mill. kroner
• tilskuddet til Norsk Musikkråd, som er en paraplyorganisasjon for det frivillige musikkliv, økes med over 2,3 mill. kroner
• tilskudd til distriktsopera økes ved at tilskuddet til Ringsakeroperaen økes med 0,2 mill. kroner og at Trønderoperaen kommer inn på budsjettet med 1,0 mill. kroner
• flere institusjoner i distriktene får en styrking godt utover prisstigning. Det gjelder Sørlandets Kunstmuseum, som får en nominell økning på over 1,1 mill. kroner, SKINN vel 0,3 mill. kroner, Beaivvas Sami Teater vel 0,5 mill. kroner, Rogaland Teater 1,5 mill. kroner, Trøndelag Teater vel 2,3 mill. kroner og Hålogaland Teater vel 0,7 mill. kroner. Maihaugen får en økning på vel 2,2 mill. kroner, Nynorsk kultursenter 0,9 mill. kroner, Kvæntunet vel 0,2 mill. kroner og Samisk spesialbibliotek i Karasjok 1,6 mill. kroner.

Bevilgninger til bygg foreslås økt i 2000 i forhold til 1999

• i tillegg til videreføring av igangværende byggeprosjekter legges det inn bevilgninger til tusenårssteder i Aust-Agder og Møre og Romsdal
• det er lagt inn bevilgning til ombyggings- og nybyggingsprosjektet ved Rogaland Teater slik at arbeidet kan starte opp i 2000
• ved Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo vil planleggingen av rehabilitering av eksisterende bygning og bygging av nytt magasin videreføres. Under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett er det lagt inn 5 mill. kroner til prosjektering.

Andre forslag i budsjettet for 2000

• det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder nye kulturbygg. Kulturdepartementet mener det er viktig at de ulike mulige kulturbyggprosjektene ses i sammenheng og underlegges en prioritering. Det vil derfor bli utarbeidet en investeringsplan for kulturbygg. I stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum vil departementet redegjøre nærmere for planer, prosjekter og behov når det gjelder kulturbygg
• departementet legger opp til en mer helhetlig tilskuddsforvaltning ved at tilskudds- ordninger og enkelttiltak på til sammen vel 160 mill. kroner overføres fra Kulturdeparte- mentet, Rikskonsertene og Riksteatret til Norsk kulturråd. På denne måten oppnås blant annet en bedre sammenheng mellom disse tiltakene og beslektede tiltak som allerede er en del av Norsk kulturråds ansvar
• riksinstitusjonene – Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger - skal fortsatt være viktige kulturpolitiske virkemidler for å supplere de lokale kunst- og kulturtilbudene og utjevne uønskede geografiske forskjeller med hensyn til profesjonelt tilbud av musikk, dans, teater og billedkunst. Kulturdepartementet vil drøfte videre med riksinstitusjonene hvordan virksomhetene kan videreutvikles med hensyn til kunstnerisk nivå og kontinuitet i tilbudet, god lokal forankring og hensiktsmessige samarbeidsmønstre. Departementet foreslår at byggeprosjektet for samlokalisering av riksinstitusjonene på Nedre Foss i Oslo ikke gjennomføres
• statsstipendiatordningen for vitenskapelig og kulturelt arbeid er gjennomgått og det blir utformet retningslinjer for praktiseringen av ordningen. Det foreslås at alle stats- stipendiater som i dag mottar et fast kronebeløp får tilbud om å gå over til lønnstrinn i statens regulativ. Det innebærer at disse statsstipendiatene går opp fra et nivå på stipendier som varierer mellom kr 93 100 og kr 124 800, til kr 245 300 og at de får automatisk del i den allmenne lønnsutviklingen.

Riksinstitusjonene - Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger

Bakgrunn

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 1999 ble det uttalt følgende om de tre riksinstitusjonene og samlokaliseringen på Nedre Foss:

"De tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger har sentrale roller i kunstformidlingen i Norge. Riksteatret og Rikskonsertene holder i dag til i lokaler som er lite egnet for institusjonenes oppgaver. Det er under prosjektering et bygg for samlokalisering av de tre riksinstitusjonene på Nedre Foss i Oslo, jf. omtalen i St prp nr 1 Tillegg nr 6 (1995-96). Departementet mener at man trenger tid til å analysere dette prosjektet, særlig om det gir den best mulige løsning på institusjonenes behov for lokaler sett i forhold til kostnader og til en vurdering av institusjonenes utfordringer på lengre sikt. Departementet vil initiere en dialog med riksinstitusjonene om dette. Byggesaken på Nedre Foss stilles derfor i bero ett år. Saken forelegges for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2000."

I samsvar med dette har departementet i 1999 hatt en dialog med de tre riksinstitu- sjonene. I tillegg er det gjennomført møter med representanter fra Kommunenes Sentral- forbund og representanter for fylkeskommunene for bl.a. å drøfte riksinstitusjonenes tilbud i forhold til lokale og regionale behov.

Framtidig virksomhet

For riksinstitusjonene er det viktig å løpende vurdere hvilke omstillinger og justeringer i arbeidsmåte og prioriteringer som må foretas for å tilpasse seg endrede omgivelser og nye behov. De tre riksinstitusjonene skal i dag løse sine oppgaver i et landskap som på mange måter er vesentlig forskjellig fra den gang institusjonene ble etablert, ikke minst ved at det i løpet av de siste tiår har vokst frem nye formidlingsinstitusjoner innen billedkunst-, musikk- og teatersektoren.

I tillegg til sin primæroppgave som er knyttet til produksjon og formidling, har Rikskonsertene og Riksteatret i dag forvaltningsansvar for en rekke tilskudd under Kultur- departementets budsjett på et felt hvor de selv er operativ aktør. I Budsjett-innst.S.nr. 2 (1998-99) uttalte Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Komiteen har merket seg at Rikskonsertene har fått en rekke forvaltnings- oppgaver, og ber departementet vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan, med sikte på en avklaring av de ulike rollene Riks- konsertene skal spille."

Kulturdepartementet mener at selv om begge institusjonene har ivaretatt sine oppgaver som tilskuddsforvaltere på en god måte, har likevel slike oppgaver gitt disse institusjonene en dobbeltrolle innen sine respektive områder som ikke er hensiktsmessig og som dessuten har som konsekvens at likeartede oppgaver blir ivaretatt av flere instanser mens det er sterke argumenter som taler for at oppgavene løses av ett forvaltningsorgan. Departementet har derfor kommet til at Rikskonsertenes og Riksteatrets ansvar som tilskuddsforvalter i sin helhet overføres Norsk kulturråd i sammenheng med opplegget for overføring av faste tiltak til Kulturrådet. Dette medfører at de nærmere 77 mill. kroner og knappe 10 mill. kroner som hhv. Rikskonsertene og Riksteatret i dag forvalter, vil bli tilført Norsk kulturråd, jf. egen omtale.

Kulturdepartementet mener de tre riksinstitusjonenes funksjon, identitet og kompetanse bør konsentreres om primæroppgaven som produsent og formidler av musikk-, teater-, dans- og billedkunst av høy kvalitet. Begrunnelsen er at departementet ser et behov også i årene fremover for å benytte de tre riksinstitusjonene som kulturpolitiske virkemidler. Riksinstitusjonene kan dermed supplere det lokale kunst- og kulturtilbudet rundt i landet og utjevne uønskede geografiske forskjeller m.h.t. tilgangen til et profesjonelt musikk-, dans-, teater- og billedkunsttilbud.

For å fortsatt fungere som et viktig supplement må riksinstitusjonene, i tillegg til å holde et høyt kunstnerisk nivå, være i stadig utvikling m.h.t. å sikre

• tilstrekkelig kontinuitet i tilbudet
• god lokal forankring
• hensiktsmessige samarbeidsmønstre.

Riksteatret har utarbeidet en strategiplan hvor det bl.a. legges opp til å etablere 45-50 faste spillesteder spredt over hele landet. Riksteatret vil med en slik omlegging kunne gi et mer regelmessig tilbud og bli mer synlig for publikum. Et fastere og hyppigere tilbud fra Riksteatret vil også legge bedre til rette for tettere samarbeid med lokale og regionale samarbeidsparter og langsiktig planlegging. Riksteatret vil velge spillesteder i dialog med bl.a. fylkeskommunene og lokalt kulturliv. Departementet ser positivt på Riksteatrets planer.

Gjennom Unge Riks har Riksteatret siden 1994 gitt et eget teatertilbud til videregående skoler i fem fylker. Kulturdepartementet har drøftet grunnlaget for en videre satsing med Riksteatret. For å videreutvikle et kvalitativt godt tilbud og stimulere interessen for teater blant unge i hele landet, er departementet kommet til at Riksteatret bør innarbeide satsingen på ungdom innenfor en samlet repertoarpolitikk. Det betyr at Unge Riks avvikles som eget virksomhetsområde og at Riksteatret framover skal gi et regelmessig teatertilbud til unge over hele landet.

Rikskonsertenes oppgave som tilskuddsforvalter har vært betydelig. Med overføring av dette ansvaret til Norsk kulturråd vil Rikskonsertenes virksomhet framover være fullt ut konsentrert om rollen som produsent og formidler av et bredt musikktilbud som supplement til det som skapes lokalt. Departementet mener Rikskonsertene fortsatt skal spille en viktig rolle når det gjelder skolekonserttilbudet, jf. egen omtale.

Som en del av oppfølgingen av Nasjonal plan for formidling av billedkunst og kunsthåndtverk (1994) ble det etablert en prøveordning med utstillingskoordinator i Troms, Hordaland, Vest-Agder og Trondheim. Riksutstillinger har hatt det overordnede faglige ansvaret for ordningen, mens arbeidsgiveransvaret har ligget til fylkeskommunen. Ordningen er blitt finansiert av Riksutstillinger og de respektive fylkeskommuner med 50 pst. hver. På bakgrunn av den evaluering av ordningen som er foretatt og ut fra en samlet vurdering mener departementet at ordningen med utstillingskoordinator ikke bør videreføres i sin nåværende form. Departementet tilrår derfor at de statlige tilskuddsmidlene til dette tiltaket fordeles med kr 200 000 til hvert av kunstmuseene i Kristiansund, Bergen, Trondheim og Tromsø, jf. kap. 322, post 72.

Kulturdepartementet er klar over at det fra flere hold, ikke minst fra deler av kommunesektoren, er stilt spørsmål ved måten riksinstitusjonene fungerer på i dag. Det er departementets vurdering at riksinstitusjonene selv har arbeidet med disse utfordringene på en konstruktiv måte og gjennom den del av strategiarbeidet som er gjennomført det siste året gitt svar på enkelte av de spørsmål som er reist. Departementet vil følge nøye med på hvordan de omlegginger som gjøres slår ut i forhold til det som er de tre riksinstitusjonenes primære oppgave: Å supplere det lokale kunst- og kulturtilbudet rundt i landet med et profesjonelt musikk-, teater-, dans-, og billedkunsttilbud. Kulturdepartementet vil fortsette dialogen med Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger om deres framtidige utford- ringer. Bl.a. vil det for departementet være viktig å se resultatene av signalprosjektet som ble igangsatt i 1998 og som skal avsluttes i 2000. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom de tre riksinstitusjonene og har som mål å utvikle lokale arrangørledd, ikke minst kulturhusene, for å styrke formidlingen av kunst- og kulturtilbud.

Byggesaken

Bakgrunnen for arbeidet med en samlokalisering av Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger i et felles bygg på Nedre Foss i Oslo var at alle de tre institusjonene hadde lite hensiktsmessige lokaler, jf. omtalen i St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 6 (1995-96). I tillegg var det et vesentlig argument for samlokalisering av riksinstitusjonene på Nedre Foss at dette kunne gi synergieffekter gjennom økt faglig og administrativt samarbeid. I St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 6 (1995-96) uttalte departementet om dette blant annet:

"Samlokalisering vil føre til at driftsressursane vil bli betre utnytta enn i dag. På den administrative sida vil samordning av fellestenester som turnéadministrasjon, verkstader, prøverom, trykkeri, lyd- og lysteknisk avdeling, marknadsavdeling, resepsjon, kantine og liknande gi ei økonomisk innsparing som kan nyttast til kunstnarleg arbeid og auka formidling."

I Innst.S.nr. 127 (1995-96) var et flertall i stortingskomiteen etter en samlet vurdering enig i at institusjonene bør lokaliseres til Oslo og sluttet seg til at institusjonene samlokaliseres på Nedre Foss i Oslo.

Riksutstillinger, som nyopprettet virksomhet, flyttet inn på Nedre Foss i 1996 og har etter departementets vurdering ikke akutte lokalbehov. Rikskonsertene og Riksteatret leier i dag lokaler som ikke gir tilfredsstillende arbeidsforhold eller utviklingsmuligheter.

I forbindelse med behandlingen av St.prp.nr. 1 (1997-98) ble det lagt til grunn en foreløpig kostnadsramme for byggeprosjektet på Nedre Foss på 248,7 mill. kroner per 1. juli 1998, samt 40 mill. kroner til kjøp av tomt. Kostnadsrammen ble i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 utvidet til 267,5 mill. kroner, det vil si 307,5 mill. kroner inklusiv tomt. I tillegg til 40 mill. kroner til tomt er det tidligere bevilget 14,1 mill. kroner til prosjektet, hvorav det i følge Statsbygg er utbetalt 9,6 mill. kroner. Det vises for øvrig til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2000.

I perioden etter at det ble fattet vedtak om byggeprosjektet på Nedre Foss, har departementet og de tre institusjonene fortsatt arbeidet med å vurdere hvordan samlokal- iseringen kan bidra til effektiviseringsgevinster i driften av riksinstitusjonene. Synergieffekter kan omfatte økonomiske gevinster på den ene siden ved at man samordner ulike funksjoner, og kunstnerisk utvikling på den annen side ved at man får til økt samarbeid på tvers av sektorene.

Statsbygg har på oppdrag av Kulturdepartementet og i samarbeid med riksinstitusjonene utarbeidet et detaljert byggeprosjekt. I løpet av det siste året er prosjektet blitt bearbeidet videre. Hensikten med arbeidet med det reviderte programprosjektet har vært, i tillegg til å finne gode løsninger for hver enkelt av institusjonene innenfor fastsatt kostnadsramme, å finne muligheter for sambruk og fellesfunksjoner som vil gi effektivisert drift.

I det programprosjektet som nå foreligger er det lagt inn felles kantine og møterom. I tillegg vil det være en fellessal med publikumsarealer og felles lydavdeling for Rikskon- sertene og Riksteatret. Det er også innarbeidet lokaler til et informasjonssenter. Den overveiende delen av lokalene vil imidlertid være knyttet til den enkelte institusjon. Årsaken til dette er at institusjonene har funksjoner som krever spesialiserte lokaler. Det er begrensede muligheter for fellesbruk av verksteder, lagre, lysavdeling og prøvesaler i tillegg til kontorer for administrasjonene.

Kulturdepartementet er etter en samlet vurdering kommet til at det vil være vanskelig å oppnå flere fellesfunksjoner enn de som er nevnt ovenfor og at dette svekker muligheten for rasjonaliseringsgevinster. Områder hvor samarbeidet mellom riksinstitusjonene kan styrkes er i det vesentligste knyttet

til turnéplanlegging og nettverksbygging. Samarbeid om slike oppgaver kan etter departementets vurdering imidlertid styrkes også uten samlokalisering.

På grunn av at en i liten grad vil oppnå økonomiske besparelser gjennom å samle felles- funksjoner, må en fremtidig husleieøkning dekkes gjennom økte bevilgninger. De tre riks- institusjonene har i dag en årlig samlet husleie i underkant av 10,0 mill. kroner. Fremtidig årlig husleie på Nedre Foss er av Statsbygg anslått til noe under 30,0 mill. kroner. Med de stramme rammer kultursektoren arbeider med mener Kulturdepartementet det ikke ville være riktig ressursbruk å prioritere en husleieøkning på om lag 20,0 mill. kroner.

På bakgrunn av dette har det vært naturlig å på nytt se byggeprosjektet i sammenheng med de mange uløste oppgaver når det gjelder kulturbygg. Knappe ressurser medfører at bare et fåtall av mange interessante byggeprosjekter kan realiseres i overskuelig framtid.

Kulturdepartementet mener på denne bakgrunn at byggesaken på Nedre Foss ikke bør gjennomføres. Departementet vil arbeide videre med å skaffe egnede lokaler for Riks- konsertene et annet sted, og vurdere hvordan Riksteatrets samlede lokalbehov best kan løses.

Nytt operahus

Stortinget fattet 15. juni 1999 følgende vedtak om nytt operahus:

"I. Det bygges et nytt operahus med lokalisering i Bjørvika. Operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan.

II. Det utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset."

Organiseringen av prosjektet

I samsvar med Innst.S.nr. 213 (1998-99), jf. St.prp.nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) er det opprettet en styringsgruppe for å ivareta departementets kulturpolitiske interesser, sikre at prosjektet blir gjennomført innenfor de økonomiske og framdriftsmessige forutsetninger og føre tilsyn med at brukermedvirkningen forvaltes på en måte som ivaretar bygningens funksjonalitet. Styringsgruppen ledes av Kulturdepartementet og har i tillegg representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statsbygg og Den Norske Opera.

Det er under utarbeidelse et styringsdokument som klargjør ansvarsforhold for og relasjoner mellom Kulturdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statsbygg og Den Norske Opera i byggesaken.

Kulturdepartementet er oppdragsgiver for Statsbygg som statens prosjektansvarlige byggherre, og ansvarlig departement for prosjektets brukerinstitusjon, Den Norske Opera.

Statsbygg har ansvaret for å gi styringsgruppen et forsvarlig grunnlag for de saker styringsgruppen skal ta stilling til. Statsbygg skal sikre at styringsgruppens initiativ eller forslag til vedtak ikke vil medføre endringer eller forsinkelser som leder til økte kostnader.

Kulturdepartementet har etablert en egen enhet i departementet for å lede arbeidet med oppfølgingen av operahussaken.

Arkitektkonkurransen

Styringsgruppen arbeider med å forberede arkitektkonkurransen som forventes utlyst i november/desember 1999. I samsvar med komiteens innstilling kan konkurransen gjennom- føres innenfor rammen av ett år.

Det vil bli avholdt en åpen internasjonal arkitektkonkurranse. Det er oppnevnt jury for arkitektkonkurransen. Juryen vil bestemme hvordan rangeringen skal skje og fordeler premiesummen. Konkurransen er avsluttet når juryen har utpekt vinnerne.

Kjøp av tomt

Det er Oslo kommune som eier operatomten. Statsbygg er gitt i oppdrag å igangsette forhandlinger med Oslo kommune om kjøp av tomten. Saken vil bli lagt fram for Stortinget når forhandlingene er gjennomført.

Det er avklart med Oslo kommune at Statsbygg som tiltakshaver for operahuset forbereder forslag til reguleringsplan for operatomten.

Nasjonal operaformidling

Det vises til Stortingets vedtak av 15. juni 1999, romertall II, sitert ovenfor.

Departementet vil vektlegge at den fremtidige modell for operaformidling i Norge skal skje i nært samarbeid med Den Norske Opera og relevante kunstinstitusjoner og miljøer. Også lokale og regionale myndigheter skal inviteres til å delta. Kulturdepartementet tar sikte på å oppnevne en referansegruppe til å bistå i arbeidet. Det er viktig å bygge på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen, jf. Innst.S.nr 213 (1998-99) og St.prp.nr 48 (1998-99) Om nytt operahus (II). Som ledd i dette utviklingsarbeidet vil Kulturdeparte- mentet høsten 1999 initiere og planlegge en konferanse om nasjonal operaformidling, i samarbeid med Den Norske Opera og Norsk kulturråd.

Kulturdepartementet vil vektlegge at det nye operahuset skal være tilrettelagt for en fremtidsrettet strategi for nasjonal formidling av opera og ballett.

I forslaget til budsjett for 2000 er det lagt inn en styrking av tilskudd til to institusjoner på feltet, jf. omtalen under kap. 324 Teater- og operaformål.

Skolekonsertordningen

Skolekonsertordningen gir alle grunnskoleelever i mer enn 360 kommuner i 18 fylker to konsertbesøk hvert år gjennom hele skoletiden. Elevene får gjennom ordningen oppleve musikk av høy kunstnerisk kvalitet innen et bredt spekter av musikksjangre i eget skolemiljø, og utgjør således et helt sentralt kulturpolitisk tiltak for barn og unge innen musikkområdet.

Skolekonsertene er et fast tilbud produsert for og formidlet av Rikskonsertene til elevene fra 1. til 10. klasse i samarbeid med fylkeskommunene og Statens utdannings- kontorer. Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for skolekonsertordningen. For 1999 utgjør de direkte kostnadene til skolekonsertordningen over Kulturdepartementets budsjett vel 42 mill. kroner. Rikskonsertene har det formelle ansvar både musikkfaglig og økonomisk for gjennomføringen av ordningen, mens fylkeskommunene i varierende grad har ansvar for konsertplanlegging og produksjon innen eget fylke.

I 1997 ønsket fylkeskommunene at Kommunenes Sentralforbund skulle forhandle fram en felles rammeavtale med Rikskonsertene for alle fylkeskommunene i stedet for å videre- føre de fylkesvise samarbeidsavtalene. Etter at det våren 1999 ble brudd i forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund og Rikskonsertene om ny, felles avtale om skole- konsertordningen, ble det ført drøftelser mellom Kommunenes Sentralforbund og Kultur- departementet om grunnlaget for og innholdet i en videre desentralisering av skolekonsert- ordningen til fylkeskommunene. Kommunenes Sentralforbund og Kulturdepartementet oppnevnte en arbeidsgruppe med representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Statens utdanningskontorer, Rikskonsertene og Kulturdepartementet som i februar 1999 fremla en utredning der gruppen enstemmig konkluderte med et opplegg som innebar en styrket regional forankring ved at Rikskonsertene og fylkeskommunene hver skulle ha ansvaret for halvparten av de turneene som inngår i skolekonsertordningen på årsbasis. Fylkes- kommunene skulle ut fra dette få et årlig tilskudd til ordningen direkte over Kultur- departementets budsjett.

Kulturdepartementet omtalte saken i tråd med arbeidsgruppens anbefalte opplegg i St.prp.nr. 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 m.v. Stortinget behandlet denne i Innst.S.nr. 220 (1998-99) der det heter:

”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr 2 (1998-99), kap. 323 der en enstem- mig familie-, kultur- og administrasjonskomite uttalte:

"Komiteen har merket seg at Rikskonsertene har fått en rekke forvaltnings- oppgaver, og ber departementet vurdere Rikskonsertenes posisjon som produ- sent og forvaltningsorgan, med sikte på en avklaring av de ulike rollene Rikskonsertene skal spille."

Flertallet viser til at det i dag er ulik organisering av skolekonsertordningen mellom de enkelte fylkeskommunene og Rikskonsertene. Flertallet er opptatt av å sikre den enkelte fylkeskommune mulighet til å organisere dette samarbeidet ut i fra de

forutsetninger de innehar. Det legges også vekt på muligheten for å opprettholde de musikermiljøene som er bygd opp i den enkelte fylkeskom- munen og mener at dette samarbeidet må organiseres slik at dette er mulig. Flertallet vises til at et flertall av fylkeskommunene har gått imot den nye avtalen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med gjennomgangen av Rikskonsertene som Stortinget har bedt om og går derfor i mot forslaget om å omorganisere skolekonsertordningen på dette tidspunkt.

Det forutsettes at nåværende ordning fortsetter inntil Stortinget har behandlet saken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den prosess som har vært mellom fylkeskommunen, Kommunenes Sentralforbund og Rikskonsertene. En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet og Kom- munenes Sentralforbund, med representanter fra Kommunenes Sentralforbund og Rikskonsertene, kom i mars 1999 fram til et omforent forslag til ny avtale.

Disse medlemmer har merket seg at en del fylkeskommuner reserverer seg mot det framlagte avtaleforslaget som nå har vært ute på høring. Dersom fylkeskommunene og Kommunenes Sentralforbund ikke ønsker denne avtalen, bør det forutsettes at nåværende ordning videreføres."

Kulturdepartementet er opptatt av å styrke skolekonsertordningens regionale forankring, samtidig som Rikskonsertene fortsatt må ha en sentral funksjon m.h.t. musikkfaglig kompetanse og kvalitet i skolekonserttilbudet og ha ansvaret for at skolekonsertordningen forblir en helhetlig nasjonal ordning. Kulturdepartementet mener derfor at det samlede ansvaret for skolekonsertordningen ikke kan overføres til fylkeskommunene nå. Departementet er innstilt på å drøfte og avtalefeste ytterligere regionalisering av ordningen, enten i form av en felles rammeavtale eller ved særskilte avtaler med de enkelte fylkeskommuner. Det kulturpolitiske utgangspunktet må imidlertid være at skolekonsert- ordningen skal ha en ansvarsfordeling og organisering som tar vare på følgende over- ordnede hensyn:

• sikre skolekonsertordningen som en helhetlig, nasjonal ordning
• opprettholde høy kunstnerisk kvalitet over hele landet
• sikre regularitet
• utnytte produksjoner fra en del av landet i andre deler av landet
• gi produksjonsmiljøer i hele landet og innen alle sjangre kunstneriske utfordringer
• at tilbudet omfatter samtidsmusikk og utenomeuropeisk musikk
• være en viktig bidragsyter til opprettholdelse av lokale og regionale musikerordninger
• styrke produksjonskompetansen i miljøer som produserer konserter for lokale/regionale mottakere - ikke bare skolekonserter, men også for et allment publikum
• utvikle ordningen i forhold til skolens pedagogiske mål og opplegg.

Departementet forutsetter at nåværende organisering og gjennomføring av skolekonsert- ordningen videreføres inntil ny avtalesituasjon foreligger. På grunn av den lange plan- leggingshorisonten som gjelder for skolekonsertene vil dette si at nåværende ordning uansett må gjelde til sommeren 2001. Dersom en ikke gjennom avtale kommer fram til en ny ordning, bør nåværende opplegg videreføres eller Rikskonsertene må ta det fulle ansvaret for forvaltningen av ordningen.

Mer helhetlig tilskuddsforvaltning - overføring av oppgaver til Norsk kulturråd

Kulturdepartementet ser behov for en mer samlet og helhetlig statlig tilskuddsforvaltning på de områdene hvor forvaltningsoppgavene i dag utøves dels i departementet og dels i flere underliggende instanser og institusjoner.

Når det gjelder forvaltningen av visse tilskuddsoppgaver på kunst- og kulturområdet, der Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, Rikskonsertene og Riksteatret alle yter tilskudd til likeartede formål, mener departementet at en mer helhetlig forvaltning kan oppnås ved i større grad å samle tilskuddsansvar og oppgaver i Norsk kulturråd.

Norsk kulturråd har enstemmig sluttet seg til departementets forslag om overføring av tilskuddsansvar og oppgaver til Kulturrådet.

Formål

En mer samlet statlig tilskuddsforvaltning der ansvaret er lagt til Norsk kulturråd har som formål:

• En mer enhetlig faglig behandling Likeartede tiltak vil bli behandlet utfra felles kriterier og på grunnlag av en sammensatt kompetanse. Dette vil bedre sikre likebehandling ut fra faglige vurderinger
• Bedre sammenheng og helhetsperspektiv i de kulturpolitiske prioriteringene Likeartede tiltak vil bli vurdert i sammenheng ut fra et helhetlig perspektiv. Dette vil styrke det offentliges muligheter til å legge til rette for mangfold og fornyelse som er forutsetning for et levende kulturliv
• Mer samlet formidlingspolitikk Norsk kulturråd vil få et bedre grunnlag når det gjelder oppgaven å formidle kulturgodene til så mange som mulig. Dette vil ikke minst gjelde vurdering av tiltak i sammenheng med nettverks- og kompetanseutvikling innenfor formidlingsarenaer/-institusjoner og i arrangørleddet
• Administrativ forenkling og effektivisering i den statlige kulturforvaltningen En mer samlet tilskuddsforvaltning vil bety en mer rasjonell arbeidsdeling innenfor statlig kulturforvaltning. I tillegg til at Rikskonsertene og Riksteatret får klargjort sine funksjoner, vil overføringen av oppgaver bidra til å gi Kulturdepartementet en mer gjennomgående overordnet rolle i samsvar med den forvaltningspolitiske utvikling generelt

Prinsipper

Departementets forslag om oppgaveoverføring ivaretar både hensynet til Kulturdeparte- mentets overordnede styring og Norsk kulturråds kulturpolitiske rolle. Overføringen av tilskuddsoppgaver innebærer ikke en endring i ansvarsforholdet mellom Norsk kulturråd og dets administrasjon. Kulturrådet vil ha det samlede ansvaret i hht. de fullmakter som departementet fastsetter, mens Kulturrådet bestemmer hvor beslutningsmyndigheten innen Kulturrådet skal ligge.

En større grad av samling av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd foreslås gjennom- ført ved:

1. Økning av avsetningen til Norsk kulturfond, kap. 320, post 50.

Til disposisjon for tiltak med klart kunstnerisk preg, og hvor driftsaspektet har prosjektkarakter/tidsavgrensning.Når tiltak og midler overføres til Norsk kulturfond skal disse forvaltes etter de samme regler som gjelder for fondet ellers. Dette betyr at Kultur- rådet fremmer forslag til fordeling av bevilgningen under kap. 320, post 50 innenfor rammen av de føringer som er lagt i Budsjett-innst.S.nr. 2 og St.prp.nr. 1.

2. Overføring til Norsk kulturråd, kap. 320 post 74.

Post 74 vil være knyttet til formål og tiltak som det ikke vil være naturlig å dekke over Norsk kulturfond. Det gjelder i første rekke tiltak der hensyn til kontinuitet m.h.t. drift går utover hva Norsk kulturråd ordinært tar i betraktning i sin disponering av Norsk kulturfond. Når tiltak og midler legges til post 74, vil Kulturdepartementet kunne angi mer spesielle og detaljerte forutsetninger for bevilgningen. Styringsdialogen vil finne sted gjennom budsjettprosessen. Det vil si at Kulturrådet fremmer budsjettsøknad for tiltak som allerede er lagt til, eller som er aktuelle for, denne posten. Departementets tildelingsbrev vil spesifisere rammer for bevilgningen. Dette vil kunne innebære større eller mindre grad av handlefrihet for rådet, alt fra disponeringen av en pott til tiltak innenfor et visst område til at departementet fastsetter summer og forutsetninger for tilskudd til enkelttiltak. Ordningen vil gi mulighet for stor variasjon i departementets styringsgrad.

Organisatoriske omlegginger

Omorganisering av sekretariatet for Utvalget for stipend og garantiinntekter

Sekretariatet for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter ligger i dag i Norges Kunstnerråd. Utvalget tildeler stipend og garantiinntekter etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Sekretariatet er

ansvarlig for alle sider ved forvaltningen av stipend- og garantiinntektsordningene, som å motta og registrere søknader, oversende søknadene til de respektive stipendkomiteene, utarbeide stipendstatistikker, forberede saker for Utvalgets møter og iverksette Utvalgets vedtak. Det driver også en utstrakt informasjonsvirksomhet overfor kunstnerorganisasjonene og enkeltkunstnere om spørsmål forbundet med stipend og garantiinntekter. Sekretariatet har fire stillinger.

I St.prp.nr. 1 (1998-1999) gjøres det rede for at det nye økonomiregelverket i staten gjør det nødvendig med en endring i sekretariatets status og at det fra og med 2000 bør opprettes som statlig virksomhet.

Av bl.a. kostnadsmessige grunner vil det ikke være rasjonelt å foreslå sekretariatet opp- rettet som egen statlig virksomhet. De arbeidsoppgaver som i dag er tillagt sekretariatet, må imidlertid videreføres. Da det er ønskelig å ta vare på den kompetanse sekretariatets personale innehar og som er nødvendig for at oppgavene skal kunne løses i henhold til gjeldende regler og tidsfrister, er de ansatte tilbudt stillinger som statsansatte. Det foreslås således at sekretariatets ansatte sammen med de arbeidsoppgaver som i dag er tillagt sekretariatet, overføres til Norsk kulturråds administrasjon, direkte underlagt Kulturrådets direktør, fra og med 1. januar 2000.

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere vil bli opprettholdt. Norsk kulturråd vil som kollegialt organ ikke behandle saker under Utvalgets ansvarsområde.

Omorganisering av sekretariatet for Norsk kassettavgiftsfond

Sekretariatet til Norsk kassettavgiftsfond har hatt for liten bemanning til blant annet å gjennomføre kontrollrutiner knyttet til det nye økonomiregelverket. Departementet overførte derfor høsten 1999 Kassettavgiftsfondets sekretariat til Norsk kulturråd. Sekreta- riatet med tre stillinger, hvorav to for tiden er besatt, blir etter overføringen ledet av Kultur- rådets direktør.

Norsk kassettavgiftsfond er forutsatt opprettholdt i 2000 med eget styre, og Kulturrådets direktør rapporterer til styret for Norsk kassettavgiftsfond i alle saker som gjelder fondet. Norsk kulturråd som kollegialt organ vil ikke behandle disse sakene.

Samordning av saksfeltet utsmykking, byggekunst og formgivning

Det vises til omtalen nedenfor av handlingsplanen for arkitektur og design. Det er ønskelig å sikre både stor bredde, høy kvalitet og godt samspill innenfor området offentlig rom/ut- smykking/byggekunst/formgiving, samt legge forholdene til rette for utvikling og nytenk- ning. Området omfatter flere små administrative enheter som hver for seg kan være sårbare administrativt og økonomisk. Økende krav til profesjonalisering, administrasjon og økonomistyring, samt

utvikling av digital kommunikasjon forsterker behovet for å få mer veldrevne og profesjonelle institusjoner. Kulturdepartementet vil derfor legge opp til en prosess med sikte på å samorganisere og integrere eksisterende institusjoner og mindre statsstøttede tiltak med beslektet virksomhet i en ny institusjon. Aktuelle aktører i prosessen vil være Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, Norsk Form, RAM Galleri, Institutt for romkunst og Galleri ROM. Målet vil være å kunne fullføre prosessen i løpet av 2000, for å kunne etablere én ny institusjon fra 1. januar 2001. De involverte partene forutsettes å delta i arbeidet med å forme den nye institusjonen. Den nye institusjonen vil bli tillagt oppgaver i samsvar med handlingsplanen. I 2000 vil driften og driftstilskuddet til de nevnte institusjoner og tiltak bli videreført som hittil.

Gjennomgåelse av scenekunstfeltet

I budsjettforslaget for 2000 er det under kap. 324 Teater- og operaformål ført opp 711,0 mill. kroner til statlige, nasjonale og region-/landsdelsinstitusjoner innen scenekunstfeltet. Dette utgjør 20 pst. av Kulturdepartementets samlede budsjett. I tillegg kommer over- føringer til frie sceniske grupper og andre scenekunstinstitusjoner. Scenekunst er dermed det klart største enkeltområde innenfor Kulturdepartementets budsjett.

I Budsjett-innst.S.nr. 2 (1998-99) peker Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen på viktigheten av at forsøk med nye samarbeidsformer, forestillingstyper m.v. fortsetter og at rammevilkårene brukes aktivt for å stimulere arbeidet med å nå et bredere publikum. Komiteen understreker betydningen av at departementet er aktivt i forhold til de aktuelle institusjoner og tilbyr faglig bistand på dette området, samtidig som det må arbeides videre med å få et bedre grunnlag for og oversikt over kostnadseffektiviteten ved de ulike institusjoner. Departementet bes foreta en gjennomgåelse av sitt forhold til oppnevnte styrerepresentanter i institusjoner som får statstilskudd.

Komiteens flertall påpeker at rapporteringen fra institusjonene avdekker stor variasjon mellom de ulike institusjonene når det gjelder å gjennomføre mål- og resultatstyring av aktiviteten og understreker viktigheten av at alle institusjoner uavhengig av størrelse får tydelige signaler fra eierne om hvilke ambisjoner og visjoner disse har for institusjonene.

Departementet har i 1999 hatt en tett oppfølging av enkeltinstitusjoner som har vist sviktende økonomistyring eller utilstrekkelig kunstnerisk aktivitet i forhold til de offentlige tilskudd. Dette vil bli videreført i 2000, jf. omtalen under kap. 324. Departementet ser imidlertid et klart behov for en mer omfattende gjennomgåelse av scenekunstfeltet, der en i tillegg til å få en mest mulig dekkende analyse av status og utviklingstrekk innenfor området, vil legge særlig vekt på følgende:

• forbedre departementets styring av og kontakt med institusjonene - innenfor de rammebetingelser for statlig styring som er redegjort for i bl.a. St.prp.nr. 1 (1996-97), jf. side 17
• gjennomgå institusjonenes rammebetingelser m.h.t. hva som fremmer og hindrer kvalitet, kostnadseffektivitet og omstilling, og vurdere nødvendige tiltak
• drøfte ulike samarbeidsformer mellom institusjoner/grupper
• arbeide videre med sikte på at et større antall forestillinger fra norske scenekunst- institusjoner overføres i etermedia, jf. omtalen under hovedinnledningen i denne proposisjonen.

Grunnlaget for denne gjennomgåelse er de hovedmål som er formulert for scenekunstområdet: Å sikre at flest mulig skal få tilgang til opplevelse av teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet, fremme kunstnerisk fornyelse og utvikling og utnytte ressursene best mulig.

Departementet ser mange tegn til nytenking og omstillingsvilje innen scenekunstområdet når det gjelder de hovedspørsmål som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at en gjennom dette prosjekt kan fange opp og konkretisere ideer miljøene selv arbeider med. Departe- mentet legger opp til en nær dialog med representanter for institusjonene.

Stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museum

Regjeringen vil høsten 1999 legge fram en stortingsmelding om ovennevnte saksområder. Arkiv, bibliotek og museer har til felles at de skal forvalte materiale fra, og formidle kunnskap om, både fjern og nær fortid. Samlet rår de over et tilfang som gjør det mulig å sette nåtiden inn i et historisk perspektiv; de kan fremme forståelse for at vi som samfunnsborgere bygger på det tidligere generasjoner har etterlatt seg. De tre sektorenes fellesskap er blitt ytterligere forsterket gjennom økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi både i ordning og forvaltning av samlinger og i formidlings- arbeid overfor publikum.

Målet med stortingsmeldingen er å forme rammevilkår som kan gi grobunn for å trekke full nytte av det samarbeids- og samordningspotensialet som foreligger mellom arkiv, bibliotek og museer, samtidig som det legges til rette for å utvikle de sektorspesifikke sidene. Samlet skal de yte bedre tjenester overfor samfunnet. Meldingen skal både skissere organisatoriske grep og redegjøre for fremtidig ressursbehov.

Investeringsplan for kulturbygg

Det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder kulturbygg. Kulturdepartementet mener det er viktig at de ulike kulturbyggprosjektene ses i sammen- heng og underlegges en prioritering. Det vil derfor bli utarbeidet en investeringsplan for kulturbygg.

I stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum vil Kulturdepartementet gi en samlet redegjørelse for planer, prosjekter og behov når det gjelder kulturbygg.

Handlingsplan for arkitektur og design

God kvalitet på den fysiske formgivingen er av betydning for blant annet livskvalitet, trivsel, identitet og konkurranseevne. Det som til enhver tid utformes av nye steder og byrom, bygninger og produkter, bør derfor være tuftet på ambisjoner om god kvalitet der estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn er ivaretatt. Arbeidet med en femårig handlingsplan for arkitektur og design er igangsatt. Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regional- departementet samarbeider om handlingsplanen som legges fram ved årsskiftet 1999-2000. Handlingsplanen skal bidra til god kvalitet på våre fysiske omgivelser, styrke næringslivets konkurranseevne og forsterke Norges internasjonale posisjon innenfor områdene arkitektur og design. Innenfor kulturfeltet er hensikten med planen også å effektivisere og samordne eksisterende tiltak, samt å vurdere ressurs- og virkemiddelbruken.

Uforsikrede pensjonsforpliktelser ved scenekunstinstitusjonene og orkesterselskapene

Etter ny lov om årsregnskap av 17. juli 1998, § 6-2, skal alle regnskapspliktige virksomheter over en viss størrelse eller som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning, fra og med 1999 kapitalisere og føre i regnskapet sine uforsikrede pensjonsforpliktelser. Denne bestemmelsen medfører at virksomhetenes driftsresulteter og egenkapital blir tilsvarende påvirket, og i de fleste tilfeller redusert. Virksomhetene innenfor kulturfeltet har som regel lav egenkapital og flere selskap har negativ egenkapital også før denne bestemmelsen ble gjennomført. I hht. lov om aksjeselskaper av 13.6.97, § 3-4, skal egenkapitalen til enhver tid være forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Kulturdepartementet har i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening gjennomført en kartlegging av de konsekvenser bestemmelsen vil få for scenekunstinstitusjonene og orkestrene som mottar statlig driftstilskudd. Samtlige institusjoner har utarbeidet prognoser for sine beregnede pensjonsforpliktelser utover de som er dekket av gjeldende forsikringer for hvert år i perioden 1998 til og med 2003. De uforsikrede forpliktelsene omfatter utvidet AFP-ordning fra 62 til 64 år og enkelte lokale pensjonsavtaler. Flere institusjoner vil allerede i 1999 få negativ egenkapital som følge av denne beregningsregel, og dette vil forsterke seg i årene som kommer.

Det er departementets oppfatning at gjennomføring av denne endringen i regnskaps- førselen i seg selv ikke medfører at egenkapitalen blir uforsvarlig lav for disse virksom- hetene som får store deler av sine driftsbudsjetter dekket ved offentlig tilskudd. I tillegg kommer at den regnskapsmessige endringen ikke vil belaste institusjonenes likviditet.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen