Kap. 320 Allmenne kulturformål

(jf. kap. 3320)

Kapitlet omfatter Norsk kulturråd, Norsk kulturfond og Norsk kassettavgiftsfond og bevilgning til nasjonale, regionale og lokale kulturbygg. Videre omfatter kapitlet tilskudd til deltakelse i EUs kulturprogram, markering av tusenårsskiftet, samt ymse faste tiltak og engangstiltak av tverrsektoriell karakter.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	21824	21418	31257
50	Norsk kulturfond	176208	179551	222587
51	Norsk kassettavgiftsfond	28686	29719	29907
52	Norges forskningsråd	0	1600	1645
60	Lokale og regionale kulturbygg , kan overføres	35171	36312	40312
73	Nasjonale kulturbygg , kan overføres	15390	35300	52700
74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	0	0	135536
75	Kulturprogram	3802	4322	6243
76	Markering av tusenårsskiftet , kan overføres	10000	55000	68000
77	Bergen som europeisk kulturby	0	12000	12000
78	Ymse faste tiltak	36357	36645	15360
79	Til disposisjon	19231	7375	8891
	Sum kap. 0320	346669	419242	624438

Som følge av forslag om overføring av forvaltningsoppgaver til Norsk kulturråd er kap. 320, post 50 Norsk kulturfond, økt med 34,9 mill. kroner. Under ny post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd, er det ført opp 135,5 mill. kroner, hvorav 127,6 mill. kroner er overført fra andre kapitler og poster. Til postene 50 og 74 er det overført midler på tilsammen 162,5 mill. kroner fra følgende kapitler/poster (alle tall i 1999-priser):

- kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 ymse faste tiltak:	15,2 mill. kroner
- kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 til disposisjon:	0,3 mill. kroner
- kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design, post 78:	29,6 mill. kroner
- kap. 323 Musikkformål, post 01, Rikskonsertene: ¹	8,7 mill. kroner
- kap. 323 Musikkformål, post 78:	76,6 mill. kroner
- kap. 324 Teater- og operaformål, post 78:	25,7 mill. kroner
- kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål:	6,4 mill. kroner

1) Gjelder tilskudd til lokale konsertinitiativ og turné-, transport- og festivalstøtteordningen.

Det vises for øvrig til omtale av forslaget om overføring av forvaltningsoppgaver til Norsk kulturråd under programkategoriinnledningen.

Sekretariatet for Norsk kassettavgiftsfond er fra september 1999 lagt til Norsk kulturråd som følge av at dette sekretariatet hadde for liten bemanning til bl.a. å gjennomføre kontrollrutiner knyttet til økonomiforvaltingen slik nytt økonomiregelverket krever, jf. omtale under programkategoriinnledningen.

I St.prp.nr. 1 (1998-99) ble det opplyst at det nye økonomiregelverket gjør det nødvendig å endre status for sekretariatet for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Sekretariatet som i dag ligger i Norges Kunstnerråd, foreslås lagt til Norsk kulturråds administrasjon fra 1. januar 2000. 2,7 mill. kroner er som følge av dette overført fra kap. 321, post 01 til kap. 320, post 01, jf. omtale under programkategoriinnledningen.

Budsjettforslag 2000

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen for 2000 omfatter lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert utgifter til sekretariatsfunksjoner for Norsk kassettavgiftsfond og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Utgifter til sekretariatsfunksjoner for Norsk kassettavgiftsfond er også tidligere bevilget under kap. 320, post 01.

Økningen fra 1999 til 2000 på post 01 utgjør 9,8 mill. kroner:

• 0,4 mill. kroner til lønns- og priskompensasjon
• 2,2 mill. kroner gjelder utgifter til utvalg, utredningsarbeid og trykking av publikasjoner for Norsk kulturråd som i 1999 og tidligere år ble bevilget på post 50
• 2,7 mill. kroner gjelder sekretariatsfunksjonen for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere som i 1999 og tidligere år ble bevilget på kap. 321, post 01
• 2,0 mill. kroner som følge av overføring av forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene, Riksteatret og Kulturdepartementet ved å redusere kap. 323, post 01 med 1,1 mill. kroner, kap. 324, post 01 med 0,1 mill. kroner og kap. 300, post 01 med 0,8 mill. kroner. Midlene tilsvarer 5 årsverk.

Utover dette foreslår departementet å øke avsetningen til lønns- og driftsmidler til Norsk kulturråd med 2,5 mill. kroner. Oppgavene som er foreslått overført til Kulturrådet, har et så betydelig omfang at administrasjonen må tilføres økte ressurser i tillegg til de bevilgninger som følger med overføringen av de to sekretariatene og midler fra Rikskonsertene, Riksteatret og Kulturdepartementet. Veksten i fagpersonale vil kreve en utvidelse av administrative støtte- og ledelsesfunksjoner. I tillegg vil det komme omkostninger ved etablering av nye arbeidsplasser, økt husleie og andre omstillingskostnader.

Norsk kulturråd har enstemmig sluttet seg til departementets forslag om overføring av tilskuddsansvar og oppgaver til Kulturrådet. Dette gjelder også overføringen av de to sekretariatene. Rådet har forutsatt at det blir avsatt tilstrekkelig med ressurser til personale og økte administrative omkostninger, slik at Norsk kulturråd blir i stand til å ivareta både eksisterende og nye oppgaver på en god måte. Departementet er enig i at dette må være en forutsetning for utvidelse av Kulturrådets oppgavefelt.

I løpet av 2000 skal det foretas en ny gjennomgang av ressursbehovet knyttet til overføring av oppgaver til Kulturrådet.

Fordeling av bevilgningen:

År	Norsk kulturråd	Norsk kassettavgiftsfond
1999	18 672	2 746
2000	31 257

Post 50 Norsk kulturfond

I forhold til 1999 foreslås bevilgningen økt med 43 mill. kroner, hvorav 34,9 mill. kroner (1999-priser) utgjøres av nye forvaltningsoppgaver som overføres til Norsk kulturfond. Oversikt over hvilke tiltak som foreslås overført og hvilke beløp som ble avsatt til disse tiltakene i 1999 følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf vedlegg 1. Det er overført 2,2 mill. kroner fra denne posten til post 01, jf. ovenfor. Avsetningene til ensem- ble- og festivalstøtte foreslås økt med til sammen 4,3 mill. kroner. Økningen for øvrig skyldes priskompensasjon. Innenfor den gitte bevilgningen vil det bli lagt vekt på å ivareta sentrale virksomhetsområder og å videreføre viktige forsøks- og utviklingsprosjekter som er satt i gang. Dette gjelder spesielt de to treårige programsatsingene "Mosaikk" for kunst og det flerkulturelle samfunn og "Kultur, medier og ny teknologi" som begge ble startet opp i 1998 og har 2000 som sitt siste prosjektår.

Det vil bli lagt vekt på videreføring av støtten til musikkensembler, herunder Oslo Sinfonietta. Avsetningen til musikkensembler er styrket i 2000 med 1,8 mill. kroner.

I 1999 iverksatte Kulturrådet et forsøksprosjekt med gjestespillordning for scenekunst, som har som målsetting å omfatte både fri scenekunst og institusjonalisert scenekunst, norske gjestespill i og utenfor Norge og internasjonale gjestespill i Norge. Prosjektet videreføres i 2000.

I 2000 vil Norsk kulturråd iverksette et stort egeninitiert prosjekt til tusenårsmarkeringen innen arbeidsområdet musikk, et dokumentasjonsprosjekt med CD-utgivelse av musikk ved tusenårsskiftet.

Allmennhetens interesse for festivaler rundt om i landet er økende og engasjerer mange mennesker. For å støtte opp om dette, er det for 2000 avsatt 22,9 mill. kroner, en økning på 3,0 mill. kroner i forhold til 1999.

Festivalstøtteordningen er en av ordningene som er foreslått overført fra Rikskonsertene til Norsk kulturråd. Av hensyn til festivalenes behov for rask underretning om tildeling av midler, vil Rikskonsertene fordele midler fra denne tilskuddsordningen også for 2000.

Post 51 Norsk kassettavgiftsfond

Kassettavgiftsfondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Fondet har således en kulturpolitisk målsetting samtidig som det skal gi en rimelig godtgjørelse til rettighetshavere for lovlig kopiering til privat bruk.

Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjon, skal fortsatt vektlegges.

I Budsjett-innst.S.nr. 2 (1998-99) viste flertallet i Familie-, kultur- og administrasjons- komiteen til at digital kopiering i den senere tid har hatt en kraftig økning. Departementet ble bedt om å utrede og vurdere vederlags- og fondsordninger som kompenserer det betydelige inntektstapet som norske utøvere og komponister nå er utsatt for på grunn av nye teknologiske medier.

Det foreligger forslag til et EU-direktiv om opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet. Direktivforslaget omfatter også spørsmål om vederlagsordninger for analog og digital kopiering. Direktivet vil ventelig måtte gjennomføres i norsk rett. Bl.a. på bakgrunn av dette vil departementet komme tilbake til spørsmålet om vederlags- ordninger for slik kopiering.

Regjeringens forslag om å avvikle kassettavgiften fra 1. september 2000 berører ikke Kassettavgiftsfondet, som finansieres med ordinær bevilgning over statsbudsjettet.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2000 gjelder dette oppfølging av bevilgning til program for kulturstudier (1997-2002).

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

En vesentlig del av søknadene gjelder utbedring av eksisterende hus, ombygging og/eller tilbygg til eksisterende kulturbygg eller ombygging til kulturbygg fra andre formål.

Departementet ser videreutvikling av eksisterende kulturbygg, for å legge til rette for økt aktivitet og bedre ressursutnyttelse, som et godt alternativ til å bygge nytt. Det kan være hensiktsmessig å velge en kulturhusmodell der flere bygg med kulturhusfunksjoner rustes opp og inngår i en samordnet helhet.

Stønadssatsene til lokale kulturbygg er inntil 2,0 mill. kroner i Finnmark og Troms fylker, inntil 1,6 mill. kroner i Nordland fylke og Namdalen og inntil 1,0 mill. kroner i resten av landet. Fra 2000 kan det i resten av landet søkes om inntil 1,6 mill. kroner til lokale kulturbygg med et stort omland, og som skal fungere for en kommune eller en del av større kommune. Til regionale kulturbygg er stønadssatsen inntil 5,0 mill. kroner over hele landet.

Presset på ordningen er stort og mange av søknadene som er godkjent av fylkeskommunene, er gjentatt over flere år uten å ha nådd opp til å få midler. Alle søknader, nye og gjentatte, blir imidlertid hvert år vurdert samlet. Fra og med tildelingsåret 2000 er det gjennomført flere endringer i ordningen. Bl.a. kan ikke enkeltorganisasjoner lenger stå som søkere. Som en overgangsordning kan det i 2000 og 2001 søkes om midler til ferdig bygde organisasjonseide hus, når det er søkt tidligere. Videre er det stilt utvidede krav til kommunale kulturbyggplaner, som vilkår for å søke om statlige midler. Fordi lokale og regionale kulturbygg er viktig for kulturlivet i de enkelte lokalsamfunn, er posten økt med 4,0 mill. kroner og utgjør nå en samlet bevilgning på 40,3 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 11 pst.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Det vil bli utarbeidet en investeringsplan for kulturbygg, jf. omtale i programkategori- innledningen.

Departementet foreslår en bevilgning på 52,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 51,7 mill. kroner utover bevilgningen for 2000, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Forslag til fordeling av bevilgningen:

					(i mill. kroner)
	Vedtaksår	Samlet tilskudd	Tidligere bevilget	Forslag til bevilgning 2000	Gjenstår til senere år
Ivar Aasen-tunet	1994	30,7	18,0	12,7
Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter	1995	28,0	5,3		22,7
Sørlandets Kunstmuseum	1996	21,0	16,0	5,0
Rogaland Teater	1996	28,4	5,0	8,4	15,0
Kunstnernes Hus	1998	20,0	12,9	-2,9	10,0
Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum	1998	15,0	5,0	10,0
Nytt operahus	1999		1,0	3,0
Jugendstilsenteret	1999	10,0	1,5	8,5
Nes Verk		7,0		3,0	4,0
Rehabiliteringstiltak ved Den Norske Opera				5,0
Sum			64,7	52,7	51,7

Ivar Aasen-tunet

Prosjektet vil etter planen være ferdig i mai 2000. For 2000 er det ført opp 12,7 mill. kroner, som er den gjenstående delen av tilskuddsrammen på 30,7 mill. kroner.

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter

Tilskuddsrammen for Eidsvoll 1814 ble i statsbudsjettet for 1994 fastsatt til 12 mill. kroner. Den er senere økt, og ble i forbindelse med valg av fylkestusenårssted for Akershus fastsatt til 28,0 mill. kroner. På grunn av vanskelige grunnforhold og behov for avklaringer av byggets arealramme er prosjektet ett år forsinket. Statsbygg har utredet lokaliseringsmuligheter. Styret for Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter har i brev av 5. juli 1999 uttalt at kun to av disse alternativene er aktuelle. Styret ønsker at begge alternativene utredes nærmere. Kulturdepartementet vil drøfte med Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune, Statsbygg og Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter løsninger som sikrer realisering av prosjektet. Kulturdepartementet legger til grunn at den statlige finansierings- andelen i 2000 blir dekket av tidligere bevilgede midler og av statlige minnemyntmidler, der det er til disposisjon 12,0 mill. kroner.

Sørlandets Kunstmuseum

Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i desember 1999. Resttilskuddet på 5,0 mill. kroner foreslås bevilget i 2000.

Rogaland Teater

Den vedtatte tilsagnsrammen for ombygging- og nybyggprosjektet ved Rogaland Teater var ikke tilstrekkelig for finansiering av prosjektet. Det foreligger nå et revidert byggeprogram. Kulturdepartementet tilrår at kostnadsrammen inkludert tomt fastsettes til 52,3 mill. kroner. Rogaland Teater bidrar med 5,0 mill. kroner, slik at det samlede offentlige finansieringstilskuddet blir på 47,3 mill. kroner. Kulturdepartementet foreslår at statens tilskudd skal utgjøre 60 pst. av det samlede offentlige tilskuddet. Dette innebærer et statstilskudd på 28,4 mill. kroner. Den resterende delen av det offentlige tilskuddet, dvs. 18,9 mill. kroner, dekkes av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Etter den foreløpige tidsplanen skal nybygget igangsettes våren/sommeren 2000, og prosjektet ferdigstilles høsten 2001. Det er tidligere bevilget 5,0 mill. kroner i statstilskudd. For 2000 foreslås ytterligere 8,4 mill. kroner.

Kunstnernes Hus

Etter den reviderte tidsplanen skal størstedelen av ombyggingen gjennomføres i 2000 med ferdigstillelse i 2001. Likviditetsbehovet i 2000 vil være lavere enn det som dekkes av tidligere års bevilgninger, og det er derfor overført 2,9 mill. kroner til andre prosjekter.

Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum

Forsvarets bygningstjenestes tidligere kostnadsberegninger er revurdert.

Kulturdepartementets tilskudd er økt med 10,0 mill. kroner til 15,0 mill. kroner. Forsvarsdepartementet har påtatt seg ansvaret for at ombygningen gjennomføres innen 1. september 2000, jf. omtale i St.prp.nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggs- bevilgninger på statsbudsjettet 1999. Resttilskuddet på 10,0 mill. kroner er ført opp under bevilgningen for 2000.

Nytt operahus

Operahusprosjektet er nærmere omtalt i programkategoriinnledningen. Det foreslås en bevilgning på 3,0 mill. kroner til dekning av utgifter Den Norske Opera vil ha til sin brukermedvirkning (2,0 mill. kroner) og til kjøp av konsulenttjenester for å styrke styringen med prosjektet.

Rehabiliteringstiltak ved Den Norske Opera

Den Norske Opera kan først flytte inn i nye lokaler i 2008. Det vil være nødvendig med tiltak for å utbedre dagens lokaler og foreta nødvendige utskiftninger av det tekniske utstyret i perioden fram til innflytting i nytt bygg. Etter sikkerhetskontroll av heisanlegget i august 1999 bemerket Heiskontrollen at heisen bør planlegges ombygget og at feil og mangler må utbedres snarest. Departementet foreslår et tilskudd på 5,0 mill. kroner til reparasjon av heis for transport av kulisser og til nytt lysreguleringsanlegg.

Fylkestusenårssteder

Tusenårsstedene i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylke, jf. St.prp.nr. 55 (1997-98) og Innst.S.nr. 246 (1997-98). Tilskudd til fylkesvise tusenårssteder fordeles etter søknad fra fylkeskommunen og forutsetter at fylkeskommunen deltar i finansieringen. Som redegjort for i budsjettproposisjonen for 1999 vil størrelsen på det statlige tilskuddet variere fra prosjekt til prosjekt og må sees i sammenheng med den finansieringsordning som er etablert under kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Mens det for enkelte prosjekter vil være aktuelt å yte et

tilskudd som innebærer en større statlig andel av prosjektkostnadene enn normalt under ordningen, vil den statlige tilskuddsandelen for andre prosjekter forbli uendret, men slik at realiseringen av prosjektet fremskyves i tid til perioden 2000-2005.

Tusenårsstedene blir valgt ut i dialog mellom de enkelte fylkeskommuner og Kultur- departementet. Stortinget vil gjennom vedtak om tilsagn og tilskudd ta den endelige avgjø- relsen.

Hovedregelen er at gjennomføringsansvaret for tusenårsstedene legges til den fylkes- kommunen der tusenårsstedet er lokalisert. Fylkeskommunene har eventuelt sammen med kommunen ansvaret for at tusenårsstedet blir fullfinansiert og for offentlig tilskudd til drift.

For å kunne realisere et tusenårssted i hvert fylke i årene fram til og med 2005, uten at dette skal gå på bekostning av andre investerings- og driftstiltak på kulturbudsjettet, må det statlige tilskuddet til det enkelte tusenårssted begrenses til maksimalt 10 mill. kroner.

I St.prp.nr. 1 (1998-99) ble det uttalt at en tok sikte på å presentere forslag til fylkesvise tusenårsteder i budsjettproposisjonen for 2000. Departementet har derfor anmodet om en orientering fra fylkeskommunene.

Noen fylkeskommuner har opplyst at de ennå ikke har pekt ut fylkestusenårssted, men at de har igangsatt en utvelgelsesprosess. De andre fylkeskommunene og Oslo kommune har enten gjort vedtak om tusenårssted eller foreslått tusenårssted på administrativt nivå eller i fylkeskommunale underutvalg. Østfold, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Oslo kommune har pekt ut tusenårssted uten at dette er vedtatt i fylkesting/bystyre. Listen under omfatter fylkestusenårssteder som er vedtatt i fylkesting:

Fylkeskommune	Tusenårssted	Formål
Akershus	Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter	Formidlingsbygg
Oppland	Hundorp	Utbygging av kultursenteret og markering av kulturminner
Telemark	Telemarkskanalen
Aust-Agder	Nes Verk	Gjenoppbygging og rehabilitering
Møre og Romsdal	Jugendstilsenteret i Ålesund	Nytt senter for jugendstilarkitektur
Nord-Trøndelag	Norveg	Nytt senter for kystkultur og kystnæring
Nordland	Petter-Dass-senteret	Sikring av eksisterende bygninger og nytt formidlingsbygg
Troms	Hålogaland teater	Ny teaterbygning

Sametinget har valgt etablering av nytt Østsamisk museum i Neiden, Sør-Varanger, som samisk tusenårssted.

Jugendstilsenteret

For 1999 er det bevilget 1,5 mill. kroner i investeringstilskudd til tusenårsstedet for Møre og Romsdal, Jugendstilsenteret i Ålesund. I tillegg er det i perioden 1997-99 bevilget 4,8 mill. kroner til planlegging av senteret. Under forutsetning av at Møre og Romsdal fylkeskommune eller Ålesund kommune tar ansvaret for at prosjektet blir gjennomført og fullfinansiert, foreslår Kulturdepartementet 10,0 mill. kroner i samlet investeringstilskudd. For 2000 gjenstår det dermed et tilskudd på 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget.

Nes Verk

Aust-Agder fylkeskommune har valgt Nes Verk som tusenårssted. Tiltakene omfatter gjenoppbygging av sentrale bygninger og innretninger ved Næs Jernverk og restaurering av park og uteområder. Kulturdepartementet foreslår et samlet tilskudd på 7,0 mill. kroner fra tilskuddsordningen for fylkestusenårssteder. Av dette foreslås 3,0 mill. kroner i 2000 og 4,0 mill. kroner i senere terminer.

Hålogaland Teater

Nybygg for Hålogaland Teater i Tromsø har vært planlagt siden 1990. Det ble i 1997 og 1998 bevilget til sammen 2,0 mill. kroner til prosjektering og arkitektkonkurranse som ble avholdt i 1998. I budsjettproposisjonen for 1999 varslet departementet at en ville komme tilbake til prosjektet i forbindelse med budsjettet for 2000.

Troms fylkeskommune har utpekt nybygg for teatret som fylkestusenårssted i Troms.

Prosjekteringsarbeidet er videreført gjennom 1999. Det foreligger et byggeprogram med et kostnadsanslag på omlag 150,0 mill. kroner eksklusive tomtekostnader. Det foreliggende forslag til byggeprogram er ikke behandlet av finansieringspartene.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til saken i stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og muséum der det vil bli gitt en samlet redegjørelse for planer, prosjekter og behov når det gjelder kulturbygg.

Østsamisk museumsanlegg i Neiden

Prosjektet bearbeides videre og det foreslås derfor ikke noen bevilgning for 2000. Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2001.

Norveg

Prosjektet har i dag en økonomisk ramme på om lag 50 mill. kroner. Fylkeskommunen har sagt seg villig til å bidra med 14 mill. kroner, mens Vikna kommune har fastsatt sitt bidrag til 3,0 mill. kroner. I tillegg er det regnet med privat medfinansiering. Med et statstilskudd på inntil 10,0 mill. kroner er prosjektet således ikke fullfinansiert med sitt nåværende økonomiske omfang.

Departementet forutsetter at fylkeskommunen påtar seg ansvaret for gjennomføringen og for at det blir fullfinansiert og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2001.

Andre fylkestusenårssteder

Departementet vil videreføre dialogen med fylkeskommunene om valg av tusenårssteder og komme tilbake til Stortinget med forslag om tilsagn og bevilgning i de enkelte års statsbudsjetter.

Aja Samisk Senter

Prosjektet Aja Samisk Senter, byggetrinn 2, har tidligere mottatt planleggingstilskudd. Prosjektet krever en høy statlig finansieringsdel. Realiseringen av planene må ses i sammenheng med foreliggende kulturbyggsøknader og bevilgningsnivået på denne bud- sjettposten. Departementet finner ikke å kunne fremme forslag om investeringstilskudd for 2000.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak som foreslås overført til Norsk kulturråd innenfor områdene billedkunst/kunsthåndverk, musikk, scenekunst, litteratur, barne- og ungdomskultur og ymse andre formål. Det vises til nærmere omtale under programkategoriinnledningen. Det foreslås en bevilgning under denne posten på 135,5 mill. kroner.

Rundt om i landet har interessen for historiske spill økt de senere årene. Disse tiltakene har betydning for utvikling av lokal identitet og den kulturhistoriske interessen. Det er derfor avsatt 1,5 mill. kroner for 2000 til lokale historiske spill. Midlene vil bli fordelt av Norsk kulturråd etter nærmere fastsatte retningslinjer.

Bevilgningsforslaget består for øvrig av midler overført fra post 78 under kapitlene 320, 322, 323, 324 og 326, samt midler overført fra kap. 323, post 01 (tilskudd til lokale konsertinitiativ og turné-, transport- og festivalstøtte) og kap. 320, post 79.

Det forutsettes at det ikke gjøres vesentlige endringer i tildeling til tilskuddsmottakere i 2000 i forhold til tilskudd gitt i 1999.

Oversikt over hvilke tiltak som foreslås overført, og hvilke beløp det i 1999 ble avsatt til disse, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 1.

Stortinget ba i Budsjett-innst.S.nr. 2 (1998-99) departementet vurdere om turné-, transport- og festivalstøPPHNohnkniHnOÀMkhLHoÀzør overføres til Norgesnettet for å gi bedre samlet ressursutnyttelse og trygge fortsatt drift og utvikling av spillestedene i Norgesnettet. I Innst.S.nr. 231 (1998-99) ba Stortinget også om at det skulle etableres prinsipper for fordeling av midlene til drift ved overføring til Norgesnettet. Behovet for øvingslokaler er også framhevet i denne sammenhengen. Det har vært kontakt mellom departementet og organisasjonene om disse spørsmålene.

Departementet foreslår at det statlige tilskuddet til utvikling av spillestedene i Norgesnettet videreføres i 2000 på samme nivå som i 1999. Tilskuddet for 2000 gis som et rundsumtilskudd til Organisasjonen Norgesnettet fra Norsk kulturråd, jf. omtalen i programkategoriinnledningen om overføring av oppgaver til Kulturrådet. Tilskuddet skal gå til innkjøp av utstyr, sentrale nettverksfunksjoner og stimuleringstiltak og skal bidra til at eksisterende og nye spillesteder blir profesjonelt drevet med hensyn til bl.a. økonomistyring, administrasjon, teknikk og markedsføring. Nye spillesteder skal gis prioritet ved utplassering av utstyr. Samlokalisering av framførings- og øvingslokaler er ønskelig, men bør ikke være et absolutt krav til spillestedene. Det bør legges til rette for sambruk med andre egnede lokaler, herunder øvingslokaler utstyrt med midler fra Musikkverkstedordningen for jazz, rock og folkemusikk.

Rikskonsertene opplyser at spillestedene i Norgesnettet er svært ulike med hensyn til aktivitet og drift. Flere av spillestedene inngår i driften av studentersamfunn, kulturhus eller rockeklubber. Noen spillesteder har driftstilskudd fra lokale myndigheter. Tilskudd til drift må vurderes på bakgrunn av forhold knyttet til det enkelte spillested. Et eventuelt driftstilskudd til slike spillesteder bør først og fremst være et anliggende for den enkelte kommune eller region. Det foreslås derfor ikke et system for statlig tilskudd til drift av spillestedene i Norgesnettet. Statens bidrag til sikring av driften vil etter dette forslaget være tilskudd til innkjøp av utstyr, drift og utvikling av sentrale nettverksfunksjoner og andre stimuleringstiltak.

Flere og bedre spillesteder kan gi grunnlag for flere konserter over et større geografisk område, økt publikumsoppslutning og dermed økte honorarmuligheter for utøverne. På samme måte vil spillestedene i Norgesnettet og andre arrangører ha fordel av at utøvere kan søke statlig tilskudd for å turnere. Tilskuddsordningen for turné-, transport- og festivalstøtte er en åpen ordning som kommer både profesjonelle og mindre etablerte utøvere og arrangører til gode. Støtteordningen har et bredt geografisk nedslagsfelt. Andre eksiste- rende ordninger kan etter departementets syn ikke erstatte turné-, transport- og festival- støtteordningen, og ordningen bør derfor videreføres under Norsk kulturråd etter de ret- ningslinjer som er angitt i St.prp.nr. 1 (1998-99).

Arbeidet med et treårig prøveprosjekt for etablering av tegnspråkteater i Norge ble startet opp våren 1999. Det er etablert en styringsgruppe med representanter for Norges Døveforbund, Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, Døves Video, Riksteatret og Statens teaterhøgskole, og det er engasjert leder for prosjektet. På bakgrunn av prøvespill er det engasjert døve tegnspråkteaterstudenter med amatørteaterbakgrunn. I forståelse med styringsgruppen blir prøveprosjektet fra høsten 1999 lokalisert til Ål i Hallingdal. For 2000 er det regnet med inntil 6,1 mill. kroner til dette tiltaket i tråd med rapporten som er utgangspunkt for prosjektet, avhengig av progresjonen i prøveprosjektet. Etter endt prøveperiode vil prosjektet bli evaluert med sikte på etablering av et permanent tegnspråkteater. Organisasjonsformen for prosjektet er under vurdering.

Til Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) er det for 2000 lagt inn en økning på kr 200 000.

Norsk kulturråd, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet sam- arbeider om en kartlegging av kulturtiltak for barn og unge i kommunene. Utredningen vil bli sluttført høsten 1999 og vil bli lagt til grunn for departementets oppfølging av saken.

Post 75 Kulturprogram

EUs første rammeprogram for kultur (2000-2004) skal etter planen starte i 2000. Rammeprogrammet vil i hovedtrekk omfatte de samme kunstneriske og kulturelle områdene som de opprinnelige programmene Kaleidoskop, Ariane og Rafael, men vil også prioritere prosjekter som går på tvers av kunstneriske disipliner. Støtten skal i hovedsak gis til nyskapende prosjekter og til flerårige, storskalaprosjekter i europeiske nettverk. Det er foreslått en total ramme på 167,0 mill. Euro fordelt på fem år til det nye integrerte kulturprogrammet.

EUs første rammeprogram for kultur åpner for deltakelse fra EFTA/EØS-landene. EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. For 2000 er den samlede kostnaden for Norges deltakelse i EUs program på kulturområdet 725 000 Euro, beregnet til 6,2 mill. kroner. Forpliktelser i tilknytning til deltakelse i de opprinnelige kulturprogrammene, til prøveprosjekter til det nye rammeprogrammet og til selve rammeprogrammet dekkes innenfor den samlede bevilgningen til kulturprogram. Med forbehold om ratifisering vil EUs første ramme- program for kultur bli innlemmet i EØS-avtalen. Saken vil bli framlagt for Stortinget i en egen proposisjon så snart programmet er formelt vedtatt i EU.

Det er lagt inn midler til dekning av kostnadene knyttet til Norges deltakelse i EUs program på kulturområdet i 2000. Det tas forbehold om Stortingets samtykke om Norges deltakelse i rammeprogrammet, det endelige budsjettvedtaket i EU og justering av utgifter som følge av valutasvingninger.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

Stortinget vedtok 15. desember 1998 at:

"Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet- Norge 2000 AS for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap 320, post 76. "

I samsvar med Stortingets vedtak ble selskapet i brev av 14. januar 1999 gitt tilsagn om statstilskudd på 215,0 mill. kroner for årene 2000-2005.

Regjeringen vil foreslå at tilsagnet til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS innfris med 68,0 mill. kroner i 2000. Etter dette gjenstår å innfri for årene 2001-2005 147,0 mill. kroner. Regjeringen vil videre foreslå at selskapets forslag til innfrielse av statstøttetilsagnet legges til grunn for perioden 2001-2005 med følgende beløp:

					(i mill. kroner)
2001	2002	2003	2004	2005	Totalt
40,0	23,5	23,5	25,0	35,0	147,0

Selskapets aktiviteter vil variere i seksårsperioden. Det er lagt opp til høy aktivitet i 2000 og 2001, deretter en nedtrapping i årene 2002-2003 og en vekst igjen i forbindelse med hundreårsjubileet for unionsoppløsningen.

Arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS

Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har vært operativt siden august 1998. Selskapet har ansvaret for markeringen av nyttårshelgen 1999/2000 (tusenårshelgen) og skal være katalysator og koordinator for tusenårsprosjektene. Selskapet finansierer sin virksomhet gjennom statlig bidrag og egeninntekter, særlig sponsormedvirkning fra næringslivet og lisensbasert salg. Det er tidligere redegjort for selskapets organisering og virksomhet, jf. St.prp.nr. 1 (1997-98), St.prp.nr. 1 (1997-98) Tillegg nr. 3, St.prp.nr. 55 (1997-98) og St.prp.nr. 1 (1998-99).

Det er opprettet et samarbeid med Sametinget og med Kirken (Jubileum 2000). Langt de fleste kommunene har opprettet egne tusenårskomiteer som i samarbeid med Tusenårs- skiftet-Norge 2000 AS skal forberede og gjennomføre tusenårshelgen og andre prosjekter og arrangementer. Selskapet samarbeider også med relevante statsinstitusjoner samt med frivillige organisasjoner. Selskapet legger stor vekt på nettverksbygging som et middel for å spre viten og forståelse om målene for tusenårsmarkeringen.

Tilskuddet til Kirkens markering foreslås som for 1999 fordelt via arrangørselskapet.

Det aktuelle forslaget

I budsjettforslaget av 9. og 19. august 1999 fra Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS søker selskapet om totalt 68,0 mill. kroner for 2000, inkludert 13,0 mill. kroner til kirkens jubileum. Budsjettforslaget følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Selskapet viser til at den store aktiviteten som knytter seg til 2000 bl.a. gir seg utslag i et stort antall søknader om tilskudd til tusenårsprosjekter. Dette innebærer at selskapet har behov for en forholdsvis stor andel av tilsagnsrammen for 2000. Kirken (Jubileum 2000) har all sin aktivitet og markering i 1999 og 2000, og den resterende del av tildelingen på i alt 18,0 mill. kroner foreslås følgelig utløst i 2000.

Selskapets forslag til aktivitet for 1999 og 2000 framgår av følgende oppstilling:

	(i mill. kroner)
Post/år	1999	2000
Lisensinntekter	5,0	7,0
Sponsorinntekter	7,0	16,0
Statstilskudd	54,5	68,0
Sum inntekter	66,5	91,0
Lønn, adm. kostnader	10,9	11,2
Reisekostnader	1,0	1,5
Info/marked	5,5	9,7
Tusenårsprosjekter	20,0	41,6
Kirkens markering	5,0	13,0
Tusenårshelgen	18,7	14,0
Underskudd 1998¹	5,4
Sum kostnader	66,5	91,0

1) Skyldes oppstartingskostnader i 1998

Lisens- og sponsorinntekter

Selskapet har egeninntekter først og fremst fra lisens- og sponsoravtaler. Det er inngått samarbeidsavtaler med næringslivet hvor det inngår levering av tjenester og i noen grad kontante midler. Videre vil selskapet få lisensinntekter på salg av produkter som er produsert og utviklet med grunnlag i selskapets designprogram samt salg av minnemynt i samarbeid med Norges Bank. Myntprogrammet har hatt stor suksess og indikerer stor interesse for markeringen av tusenårsskiftet. Selskapet anslår samlede lisens- og sponsor- inntekter totalt til å utgjøre om lag 23,0 mill. kroner i 2000.

Driftsutgifter

I selskapets administrasjonsutgifter inngår bl.a. delutvikling av prosjekter og administrasjon av lisens- og sponsorinntekter. Selskapet skal ha hele landet som sitt virke- område, noe som krever utstrakt reisevirksomhet bl.a. i forbindelse med prosjektoppfølging samt oppsøkende virksomhet i kommuner og fylker. Selskapet har en målsetting om at hele folket skal kjenne til de visjoner og verdier som er grunnlaget for tusenårsmarkeringen, og derfor er mange aktiviteter knyttet opp til budskapsformidling. Selskapets informasjon, samfunnskontakt og markedsføring antar en rekke ulike former, som nyhetsbrev, møter, seminarer, konferanser, brosjyrer, skolepakker og utstillinger. Selskapet har videre utviklet et eget designprogram, som står sentralt i all eksponering.

Tusenårsprosjektene

Tusenårsprosjektene skal konsentrere seg om de mål som er beskrevet i St.prp.nr. 1 (1998-99), der det ble presentert en foreløpig inndeling i prosjektkategorier. Denne strukturen er forenklet og justert noe. Inndelingen av tusenårsprosjekter i sju prosjekt- kategorier representerer samlet sett de emner som bør dekkes opp i forbindelse med markeringene:

• gi barn og unge rom for skapende utvikling gjennom medvirkning og utfoldelse av egne kulturuttrykk (PULS)
• bidra til å ta vare på viktige historiske og kulturelle minner ved å fokusere på hvordan de i dag kan utvikles til også å gi perspektiver på framtid (SPOR)
• bidra til å gi det flerkulturelle Norge identitet og aksept, og til fellesskap og solidaritet på tvers av landegrenser (GLOBUS)
• fremme ny kunst, arkitektur, design og økt estetisk forståelse (STIL)
• bidra til at teknologien benyttes til å skape et kvalitativt
• bedre samfunn, bl.a. ved at forsknings- og utdanningsinstitusjoners kunnskap om fortid, nåtid og framtid gjøres tilgjengelig for et bredere publikum (LAB)
• bidra til bred folkelig deltakelse i demokratiske prosesser ved å skape debatt om vår tids etiske, religiøse og verdi- og miljømessige utfordringer (DIALOG)
• markere hundreårsjubileet 1905-2005.

Lanseringen av tusenårsprosjektene har skapt stor aktivitet og entusiasme over hele landet. De ulike prosjektene realiseres i samarbeid mellom selskapet, offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og private virksomheter. Det er allerede igangsatt 138 ulike prosjekter med en stor variasjonsbredde både m.h.t. organisering, finansiering og tema. En nærmere oversikt over prosjektene framgår av selskapets budsjettforslag.

Endelig fordeling av midler mellom de sju prosjektkategoriene kan ikke gis før det foreligger en endelig oversikt over søknader om tildeling av midler.

Det tas sikte på en avsluttende invitasjon til å søke om midler for nye prosjekter høsten 2000. Selskapet vil i enkelte tilfelle sammen med andre organisasjoner og institusjoner utvikle kompletterende prosjekter for å belyse særlige elementer av selskapets visjon og målsettinger eller for å kompensere for skjevheter i tematisk eller geografisk fordeling.

Realiseringen av tusenårsprosjektene vil medføre omfattende aktivitet på kulturområdet i årene framover og bidra til at tusenårsskiftet og jubileet for unionsoppløsningen gir nasjonen positive kulturpolitiske impulser.

Kirkens markering

Tilskuddet til Kirkens markering Jubileum 2000 foreslås, som for 1999, fordelt via arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS. Jubileum 2000 er kirkesamfunnenes felles satsing for 2000-års-markeringen i Norge. I brev av 27. juli 1999 har Jubileum 2000 presentert sin søknad om tilskudd for 2000. Brevet følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Jubileum 2000 har all sin aktivitet i 1999 og 2000. Året 2000 har sin bakgrunn i Jesu fødsel og er en kirkelig markering, men også et historisk merkepunkt for alle, uansett livssyn og kulturbakgrunn. Jubileum 2000 skal derfor være et vidtfavnende, åpent og romslig tilbud til alle innbyggere i Norge. Dette kommer til uttrykk gjennom åpne kirker, gatekapell og arrangementer som har dialog og møte med andre livssyn i fokus. Jubileum 2000 planlegger nasjonale markeringer som temakvelder, utstillinger, samfunnsdebatter og skolemateriell for alle klassetrinn, samtidig som Kirkens markering først og fremst skal skje lokalt og regionalt.

Tusenårshelgen

Dagene fra nyttårsaften 1999 til 2. nyttårsdag 2000 har fått navnet ”tusenårshelgen”. Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har etablert samarbeid med ”Oslo by 1000 år” og med de store frivillige organisasjonene Den Norske Turistforening, Røde

Kors, Redd Barna, Norges Idrettsforbund, Norges Speiderforbund og Jubileum 2000 for å feire denne helgen. De fleste kommunene er godt i gang med planleggingen av tusenårshelgen, og selskapet har etablert samarbeid med i alt 425 kommuner som har etablert tusenårskomiteer. Det er videre etablert samarbeid med de fleste fylkeskommuner.

Midlene som selskapet foreslår til tusenårshelgen vil bl.a. bli fordelt til tusenårs- komiteene i kommunene og de nevnte organisasjonene.

Nyttårsaften 1999-2000 er viet nasjonen og innbyggerne. Tusenårskomiteene i alle landets kommuner har tatt initiativ til felles arrangementer der alle inviteres til å delta og bidra til feiring, fellesskap og refleksjon under mottoet ”Ingen skal være alene – noen trenger deg”.

1. nyttårsdag 2000 skal være viet hovedstaden og lokalsamfunnene med lokale marke- ringer eller grunnsteinsnedleggelser i forbindelse med etablering av kommunenes tusenårs- steder.
2. nyttårsdag 2000 er viet internasjonal solidaritet og felles opplevelser. Tusenårsskiftet- Norge 2000 AS planlegger et landsdekkende prosjekt, der ungdom og russen 2000 blir sentrale aktører og der fredsbudskapet vil stå i fokus.

Selskapet foreslår å avsette 14,0 mill. kroner til tusenårshelgen i 2000.

Styret for Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har i sitt budsjettforslag av 9. og 19. august 1999 reflektert, og tatt hensyn til, de føringer som er lagt av departement, regjering og Storting, jf. særlig St.prp.nr. 55 (1997-98), og St.prp.nr. 1 (1998-99), samt Innst.S.nr. 246 (1997-98). Kulturdepartementet vil ikke foreslå endringer i styrets budsjettforslag for 2000.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

På grunnlag av forslag i St.prp.nr. 31 (1994-95) Tilsagn om statstilskudd til Bergen kommune til delfinansiering av driftsutgifter ved gjennomføring av det europeiske kultur- byåret, ga Stortinget i 1995 tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen som europeisk kulturby i 2000. 24 mill. kroner er utbetalt, fordelt på 1998 og 1999. De resterende 12 mill. kroner av tilsagnet foreslås bevilget i 2000.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til Nordnorsk kulturråd, nordisk og europeisk kultursamarbeid og enkelte andre faste tiltak. Enkelte tiltak som fikk bevilget midler under denne posten i 1999 foreslås overført til Norsk kulturråd, og midlene foreslås ført opp under post 50 og ny post 74, jf. omtale under disse postene og i programkategoriinnledningen.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten, og hvilke beløp det ble avsatt til disse tiltakene i 1999, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Tilskuddene til de såkalte signalprosjektene som ble igangsatt i 1998 foreslås videreført i 2000 som siste prosjektår. Prosjektene vil bli evaluert.

Tilskuddene til de øvrige tiltakene under denne posten foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Post 79 Til disposisjon

Midlene på post 79 skal benyttes til tiltak som går ut over de fast budsjetterte, og vil bli disponert til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller av nasjonal betydning. Formål som omfatter ymse kulturtiltak for barn og ungdom vil i 2000 bli vurdert for tilskudd over denne posten.

Det ble i 1999 lagt inn midler til Norsk Musikkpedagogisk Union til gjennomføring av en musikkpedagogisk verdenskongress i Bergen i 2002. Tilskuddet, 0,4 mill. kroner, fore- slås videreført i 2000.

Resultatmål for 2000

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Norsk kulturråd

Hovedmål		Resultatmål
1.	Stimulere til skapende åndsliv innenfor alle kunstområdene og verne om vår kulturarv, og virke for at flest mulig skal få del i kulturgodene.	1.1.	Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter og til utviklingen av et desentralisert kulturtilbud på et høyt kvalitetsnivå.
		1.2.	Bidra til utvikling av en levende barne- og ungdomskultur og videreutvikling av den flerkulturelle dimensjonen.

Norsk kassettavgiftsfond

Hovedmål		Resultatmål
1.	Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde som blir gjort i Norge, og gjennom dette bidra til at rettighetshavere og utøvende kunstnere kompenseres for den lovlige kopieringen fra fonogrammer og videogrammer for privat bruk.	1.1.	Støtte produksjon og formidling av fonogrammer og videogrammer som er innspilt i Norge. Produksjon og formidling med henblikk på barn og unge og på den flerkulturelle dimensjon skal vektlegges.

Lokale og regionale kulturbygg

Hovedmål		Resultatmål	Resultatmål
1.	Bidra til hensiktsmessige lokaler for ulike kulturaktiviteter på lokalt og regionalt nivå, og medvirke til at disse får høy estetisk kvalitet.	1.1. 1.2.	De statlige midlene til lokale og regionale kulturbygg skal ha en god geografisk fordeling, sett på bakgrunn av behov. Behovet for opprusting av eksisterende lokaler vil bli tillagt vekt.
2.	Bidra til samordning av ulike behov i lokalsamfunnet/regionen og god utnytting av eksisterende og nye lokaler.	2.1. 2.2.	Kommunale kulturbyggplaner utarbeides og vedtas i henhold til utvidete plankrav. Kulturbyggplaner blir vedtatt i alle fylkeskommuner, basert på fylkesplanen, evt. en fylkesdelplan for kultur.

Nasjonale kulturbygg

Hovedmål		Resultatmål
1.	Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.	1.1. 1.2.	Bidra til å dekke behovet for et forsvarlig areal, økt funksjonalitet og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Byggene skal ha en høy arkitektonisk kvalitet.

Resultatrapport for 1998

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St.prp.nr. 1 (1997-98).

Norsk kulturråd

Resultatmål 1.1 Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter og til utviklingen av et desentralisert kulturtilbud på høyt nivå

Norsk kulturråd tildelte i 1998 midler i tråd med følgende hovedfordeling, vedtatt ved kongelig resolusjon:

			(i 1 000 kr)
	1997	1998	1999
Litteratur	64 650	65000	67500
Tidsskrift	2300	2300	2400
Musikk	8000	8 800	11100
Billedkunst og kunsthåndverk	8700	9200	9300
Kulturvern	12100	12600	12800
Barne- og ungdomskultur	7650	7600 1)	7600
Kulturbygg	8800	9500	7500
Kultur og næring
Arkitektur og omgivelser	2500	2500	2500
Kultur og media	1000	3 000	3000
Kultur og helse	4000	5000	5000
Kunst og det flerkulturelle samfunnet		5 000 2)	5000
Scenekunst:
- frie sceniske grupper	20100	27100	27 510
- andre tiltak scenekunst	3510	3 300	3350
Andre formål	14140	13100	12 800
Utvalg, utredninger, publikasjoner	2200	2200	2200
Sum	159 650	176200	179 500

1) I tillegg ble det i 1998 avsatt 31,9 mill. kroner til barne- og ungdomskultur over andre arbeidsområder (inkl. innkjøpsordningene for litteratur).

2) I 1997 var 2 mill. kroner til flerkulturelle tiltak lagt inn i avsetningen til andre formål.

Fordeling av fondsmidlene

Fondsmidlene er i hovedsak brukt til tilskudd til tiltak etter søknader utenfra, ved siden av noen egeninitierte prosjekter. I 1998 mottok Kulturrådet ca. 2 300 søknader, av disse fikk ca. 950 prosjekter tilskudd. I tillegg kommer innkjøpsordningene for litteratur og billedkunst. I tildelingen er det lagt særlig vekt på å støtte nyskapende kunst, nye kunstneriske uttrykksformer og å stimulere til nye formidlingsmåter for kunst og kultur.

Litteratur utgjorde som tidligere år det største innsatsområdet. Avsetningen til litteraturformål er i stor grad knyttet til innkjøpsordningene for norsk skjønnlitteratur. Etter reglene skal alle bøker som vurderes som gode nok, kjøpes inn.

Antall titler som blir innkjøpt, og kostnadene ved ordningen, vil derfor variere fra år til år. For 1997-ordningen betød dette en overskridelse på 4,8 mill. kroner. Ved kongelig resolusjon ble det gitt anledning til å dekke denne overskridelsen ved omdisponering av tidligere disponerte, men ikke utbetalte fondsmidler.

I 1998 ble 209 bøker for voksne og 135 barne-/ungdomsbøker kjøpt inn, noe som innebar en overskridelse på 4,9 mill. kroner.

Fra og med 1999 har Kulturrådet iverksatt tiltak slik at innkjøpsordningenes utgifter i sterkere grad kan styres innenfor de bevilgede midler.

Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge ble etablert i 1998 og er evaluert. Evalueringen tilsier at ordningen videreføres.

På området scenekunst har Norsk kulturråd som målsetting å styrke vitaliteten og mangfoldet i norsk scenekunst og å bedre betingelsene for produksjon og distribusjon av fri scenekunst utenfor institusjonene spesielt.

Ny støtteordning for fri scenekunst ble innført i 1998, og avsetningen ble økt med 7,0 mill. kroner til 27,1 mill. kroner. Kulturrådet gir prosjektstøtte til enkeltprosjekter eller til prosjekter for en tidsavgrenset periode på maksimalt fire år. I 1998 mottok Kulturrådet 323 søknader med samlet søknadssum på 148,0 mill. kroner. I alt ble det gitt tilskudd til 89 prosjekter innenfor dans, teater og opera/musikkteater.

I 1998 mottok Kulturrådet i alt 353 søknader til musikkformål med en samlet søknadssum på 42,8 mill. kroner, mens avsetningen var 8,8 mill. kroner. Under avsetningen ble det i 1998 tildelt 2,0 mill. kroner som prosjektstøtte til musikkensembler som har vist et potensial for drift på høyt nivå - på samme vis som ordningen for frie sceniske grupper. 21 ensembler med stor sjangermessig bredde fikk støtte i 1998.

Til innkjøpsordningen for samtidskunst ble det i 1998 tildelt 1,3 mill. kroner. Innkjøps- ordningen for samtidskunst og kunsthåndverk ble i 1998 evaluert med tanke på en omlegging. Rådet nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å fremme forslag til ny organisering og nytt regelverk, samt utrede økonomiske konsekvenser av disse forslagene. Etter forslag framkommet under evalueringen vedtok rådet en omlegging av ordningen fra 2000 for en forsøksperiode på tre år.

Gjennom de siste årene har avsetning til kulturbygg i hovedsak gått til toppfinansiering av lokale og regionale spesialbygg for kunst og kulturvern. Kulturbyggavsetningen utgjør dessuten en finansieringskilde for utbedring og istandsetting av lokaler og hus direkte knyttet til produksjon og formidling av kunst.

På kulturvernområdet ble det fordelt støtte til 136 kulturvernprosjekter, herunder 52 ekstraordinære museumstiltak. Hovedvekten lå på ulike formidlingstiltak som utstillinger, film- og videoprosjekter og fagbøker. Prosjekter relatert til kystkultur, fotobevaring og det flerkulturelle samfunnet er prioritert, i tillegg til prosjekter med vekt på formidling til barn og unge. Rådet mottok i alt 267 søknader som representerte en samlet søknadssum på 71,6 mill. kroner.

Større prosjekter

Prosjektene som har fått tilskudd fra Norsk kulturfond, spenner over et vidt spekter med hensyn til innhold og størrelse. Store pågående prosjekter i 1998 var "Kultur og næring", et samarbeidsprosjekt med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, "Kultur gir helse" i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, "Kunst og ny teknologi", som støtter nye kunstuttrykk og kunstformidling gjennom nye medier, "Kritikerakademiet", som har som formål å bidra til kompetanseheving i kunstkritikken, "Levande skule", som tar for seg utvikling av skolenes uterom, og prøvedriften av "Bergen Byformsenter".

I tillegg til "Mosaikk", som er et treårig program for kunst og det flerkulturelle samfunnet, ble følgende flerårige prosjekter igangsatt med støtte fra Norsk kulturfond i 1998: "Forum for kulturpolitisk kunnskapsformidling", "Ungdom og scenekunst", biennalen "Momentum" og "LilleBox", som er et toårig prosjekt ved Black Box Teater for formidling til barn av innkjøpte produksjoner fra frie grupper og egenproduksjoner.

I 1998 avsluttet Kulturrådet disse prosjektene: "Munin" - treårig prøveprosjekt for formidling av norsk faglitteratur i utlandet, og "Norsk scenekunstbruk" - formidlings- prosjekt for scenekunst gjennomført ved Danse- og teatersentrum i fylkene Aust-Agder, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Begge prosjektene er evaluert med positiv anbefaling og videreført med statlige midler i 1999, "Norsk scenekunstbruk" med utvidelse til 10 fylker. Det tidsavgrensede programmet "Norge langs vegen" er også avsluttet og evaluert. Det var forutsatt ved oppstart av det treårige prosjektet at det ikke ville være aktuelt med statlig videreføring.

Resultatmål 1.2 Bidra til utvikling av en levende barne- og ungdomskultur og videreutvikling av den flerkulturelle dimensjonen

Av de fire flerårige prosjektene som er igangsatt i 1998, er det to som har barn og unge som målgruppe. Til sammen er det gitt støtte til 70 prosjekter som knytter seg til utvikling av barne- og ungdomskultur, mens det er 51 prosjekter som knytter seg til videreutvikling av den flerkulturelle dimensjon, i all hovedsak under programmet for kunst og det flerkulturelle samfunnet, "Mosaikk".

Norsk kassettavgiftsfond

Midlene til Norsk kassettavgiftsfond er de siste tre år fordelt på følgende måte:

			(i 1 000 kr)
	1997	1998	1999
Fonogram/produsenter	5050	4913	5059
Fonogram/kunstnere	3276	3190	3281
Video/film	8450	8132	8477
Musikk	5182	5 024	5196
Tekst	1895	1858	1914
Scene	3411	3316	3418
Til disposisjon for styret	1395	2147	2374
Sum	28659	28580	29719

Kassettavgiftsfondet mottok i 1998 i alt 3 060 søknader med en samlet søknadssum på 378,2 mill. kroner. 511 (16,7 pst.) søknader ble innvilget med 28,6 mill. kroner (7,6 pst.).

Resultatmål 1.1: Støtte produksjon og formidling av fonogrammer og videogrammer som blir innspilt i Norge, helst med utøvende kunstnere og/eller produsenter som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge, hvorav en rimelig del er begrunnet ut fra vederlagstanken. Produksjon og formidling med henblikk på barn og unge skal vektlegges

I underkant av en tredjedel av fondets utbetalinger ble i 1998, i likhet med 1997, tildelt rettighetshavere.

43,9 pst. av fondets tildelinger gikk til å støtte produksjon og formidling av fono- grammer, mens 27,2 pst. gikk til videogrammer. I 1997 gikk 47,1 pst. til fonogrammer og 29,5 pst. til videogrammer.

Når det gjelder andel av samlet støtte til ny produksjon og til formidling, fikk fonogrammer i 1998 27,1 pst. og videogrammer 27,2 pst. I 1997 fikk fonogrammer 29,1 pst. og videogrammer 29,5 pst.

Av i alt 511 tilskuddsmottakere hadde samtlige bostedsadresse i Norge. I 1997 hadde 574 av 577 tilskuddsmottakere bostedsadresse i Norge.

Lokale og regionale kulturbygg

Resultatmål 1.1: De statlige midlene til lokale og regionale kulturbygg skal ha en god geografisk fordeling, sett på bakgrunn av behov

Tabellen viser :

a) fordelingen av bevilgningen i 1998 til den enkelte fylkeskommune

b) fylkeskommunenes fordeling av det tildelte rammebeløpet

		Lokale kulturbygg		Regionale kulturbygg
	Fylke	Tildelt tilskudd (i 1 000 kr)	Antall bygg som fikk tilskudd	Tildelt tilskudd (i 1 000 kr)	Hvilke kulturhus som fikk tilskudd
1.	Østfold	700	2
2.	Akershus	500	3	2930	Lillestrøm Ullensaker
3.	Oslo	700	3
4.	Hedmark	1100	7	1570	Elvarheim
5.	Oppland	700	4
6.	Buskerud	1000	4
7.	Vestfold	1000	3	1870	Nøtterøy
8.	Telemark	750	2	3680	Granvin Rjukanhuset
9.	Aust-Agder	800	2
10.	Vest-Agder	1300	3
11.	Rogaland	1800	4
12.	Hordaland	2370	7
14.	Sogn og Fjordane	1400	7	1000	Førdehuset
15.	Møre og Romsdal	800	5
16.	Sør-Trøndelag	1050	5
17.	Nord-Trøndelag	1850	7
18.	Nordland	2600	3
19.	Troms	2300	3
20.	Finnmark	1280	2
	I alt	24000	76	11050	7 hus

Lokale kulturbygg

Fylkeskommunen behandler søknadene og sender oversikt til departementet over de søknader som oppfyller vilkårene. Denne oversikten med samlet søknadssum ligger til grunn for tildelingen til den enkelte fylkeskommune. Fylkeskommunen fordeler midlene ut fra vurdering av behov, kommunenes egen prioritering, ventetid m.m. Av de 76 lokale kulturbyggene som fikk midler i 1998, var 15 tildelt deler av søknadssummen tidligere, og 61 fikk førstegangstildeling.

Regionale kulturbygg

Av de 7 regionale kulturbyggene som fikk midler i 1998, var 5 tildelt deler av søknadssummen tidligere, og 2 fikk førstegangstildeling (Førdehuset og Ullensaker kulturhus). Den geografiske fordelingen til regionale kulturbygg må sees over noe lengre tid enn ett år.

Resultatmålet må sies å være oppnådd.

Departementet har også i løpet av 1998 foreslått endringer i stønadsordningen, på bakgrunn av en evaluering av ordningen. Endringene går dels på å styrke kommunal og fylkeskommunal styring og prioritering av nye prosjekter, dels på innskrenkning i hvem som kan søke og hvor små beløp det kan søkes om stønad til. I tillegg har Kulturdepartementet hevet øvre ramme for lokale kulturbygg som har et stort omland, ut fra 1,0 mill. kroner til 1,6 mill. kroner.

Bakgrunnen for det siste forslaget er at satsene på lokale kulturbygg ikke har vært regulert siden 1984. Forslagene ble presentert i St.prp.nr. 1 (1998-99). I endringene ligger også en prioritering av ulike behov, og en målsetning om å bidra til reduksjon av den lange ventetiden på midler.

Resultatmål 1.2:Behovet for opprusting av eksisterende lokaler vil bli tillagt vekt

Lokale kulturbygg

Av de 76 søknadene som fikk midler, gjaldt 40 ombygging av tilbygg til eksisterende kulturhus. Dette utgjorde 43 pst. av de disponible midlene. 9 pst. av midlene gikk til ombygging fra andre formål til kulturbygg. 48 pst. av midlene gikk til nybygging av lokale kulturbygg.

Regionale kulturbygg

Fem av søknadene gjaldt tilbygg til ombygging av eksisterende kulturhus. Dette utgjorde 76 pst. av midlene. To av søknadene gjaldt nybygg.

Andelen av midler til ombygging av eksisterende kulturhus hadde en liten økning i forhold til 1997.

Resultatmålet må sies å være godt oppfylt.

Nasjonale kulturbygg

Bevilgningen i 1998 ble avsatt til følgende nasjonale kulturbygg:

	(i 1 000 kr)
Ivar Aasen-tunet	10500
Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter	5000
Sørlandet Kunstmuseum	6 000
Rogaland Teater	6500
Filmparken - Norsk Film AS	10000
AJA Samisk senter	500
Hålogaland Teater	1000
Trondheim Kunstmuseum	2200
Kunstnernes Hus	3600
Den Norske Opera	1000
Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum	5000
Totalt	51 300

Statsbygg er byggherre for åtte av prosjektene, alle unntatt Filmparken, Trondheim Kunstmuseum og Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Forsvarets bygnings- tjeneste er byggherre for prosjektet for Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum.

Resultatmål 1.1: Bidra til å dekke behovet for et forsvarlig areal, økt funksjonalitet og/eller økt sikkerhet gjennom prosjektering, ombygging og/eller nybygg

Gjennom utrednings- og programmeringsprosessene legges grunnlaget for forsvarlig areal, økt funksjonalitet og økt sikkerhet. Disse føringene følges opp i prosjekterings- og byggeprosessen. Kulturinstitusjonene medvirker i dette arbeidet, spesielt i utrednings- og programmeringsprosessene.

Ombyggingsprosjektet ved Trondheim Kunstmuseum ble ferdigstilt i 1998. Det har gitt institusjonen mer hensiktsmessige lokaler for de ulike funksjonene.

For å dekke behovet for større og mer fleksible produksjonslokaler og nødvendige administrasjonslokaler i Filmparken ble byggeprosjektet videreført i 1998, og ferdigstilt i 1999. Areal- og funksjonsbehovet for Ivar Aasen-tunet ble i 1998 videreført gjennom detaljprosjekteringen. Byggeprosjektet ved Sørlandets Kunstmuseum ble bearbeidet. Byggearbeidene ble igangsatt høsten 1998.

For tre av prosjektene hvor de økonomiske rammene er fastsatt er det i planleggings- prosessen oppstått behov for nærmere avklaring av økonomiske rammer eller lokalisering slik at behovet for forsvarlig areal og økt funksjonalitet blir ivaretatt. Tilskuddsrammen for ett av disse prosjektene, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum, ble økt i forbin- delse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer våren 1999, jf. Innst.S.nr. 236 (1998-99). Forslag til avklaring av de andre to prosjektene, Rogaland Teater og Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, omtales under bevilgningsforslaget for 2000. Prosjekteringen av ombyggingen av Kunstnernes Hus, for å bedre sikkerheten, ble ikke igangsatt som antatt. Statsbygg utredet i samarbeid med Kunstnernes Hus ombyggingsbehov ytterligere. Byggeprogrammet forelå i 1999, og prosjekteringen er nå igangsatt. Tilskuddet til AJA samisk senter er disponert til revisjon av byggeprogram og kostnadsoverslag for utvidelse av senteret. Skisseprosjekt ble lagt fram i mai 1999. I forbindelse med planleggingen av nytt bygg for Hålogaland Teater er det avholdt arkitektkonkurranse. Tilskuddet til Den Norske Opera er disponert til utredning av lokaliseringsalternativer.

Resultatmål 1.2: Byggene skal ha høy arkitektonisk kvalitet

Kulturdepartementet har pålagt byggherrene å følge veilederen "Estetikk i statlige bygg og anlegg". Hensynet til høy arkitektonisk kvalitet ivaretas primært i valget av arkitekt- tjenester. De arkitektoniske løsningene tilpasses det enkelte prosjekts egenart.

Kap. 3320 Allmenne kulturformål

(jf. kap. 320)

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	384	0	0
	Sum kap. 3320	384	0	0